MØTEPROTOKOLL. FORMANNSKAPET Offentlig versjon

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Offentlig versjon Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:00-14:00 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall /Møtt for Leder Olav Skinnes Inhabil i sak 56/14 Nestleder Per Kristensen Medlem Gustav Kalager Varamedlem Asle Bøe Solveig Sæta Varamedlem Linda Aaskjær Wenche Bjertnes Fra administrasjon (evt andre) Rådmann: Anita Larsen Kontorleder: Helge Skjeggerud (møtesekretær) Noresund, Olav Skinnes Ordfører

2 Saksliste 55/14 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA /14 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM TILTAK - GARASJE/VEDSKJUL GNR.206/ /14 SAKSPROTOKOLL - REVIDERT SØKNAD OM RAMMETILLATELSE - OMBYGGING AV BOLIG PÅ GNR. 208, BNR /14 SAKSPROTOKOLL - FORENKLING OG PRESISERING AV GEBYRREGULATIV OPPMÅLING /14 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN, AREALPLAN FOR SPRENGSTOFFLAGER HAMREMOEN VEDTAK OM OPPSTART OG UTLEGGING AV PLANPROGRAM /14 SAKSPROTOKOLL - KJØP AV UNDERLAGSDOKUMENTER FOR REGULERINGSPLAN LEILIGHETER I NORESUND SENTRUM /14 SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV VANNMÅLER /14 SAKSPROTOKOLL - DRBV - ENDRING I SELSKAPSAVTALE /14 SAKSPROTOKOLL - RESSURSGJENNOMGANGEN I SEKTOR HELSE OG OMSORG /14 SAKSPROTOKOLL - TERTIALRAPPORT PR /14 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT REGULERINGER/JUSTERINGER /14 SAKSPROTOKOLL - FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PR /14 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STARTLÅN /14 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STARTLÅN

3 55/14 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/469 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen merknader til utsendt protokoll fra møtet Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Protokollen fra godkjennes. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 55/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen fra godkjennes. 3

4 56/14 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM TILTAK - GARASJE/VEDSKJUL GNR.206/40 Saksbehandler: Britt Randi Råen Arkiv: GNR 206/40 Arkivsaksnr.: 12/291 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Søknad med tegninger og situasjonsplan Byggetillatelse av Klage av fra Bettina Banoun/Anders Chr. Stray Ryssdal Kommentarer til klagen, datert , fra tiltakshaver Gunhild Sønsteby Skinnes Mail av fra Bettina Banoun tillegg til klagen Saksopplysninger: Klager: Bettina Banoun/Anders Chr. Stray Ryssdal, Abbedikollen 26, 0280 Oslo Tiltakshaver: Gunhild Sønsteby Skinnes, 3535 Krøderen Tiltak: Oppføring uthus/låve/garasje Eiendom: Gnr. 206, bnr. 40, Bøseter Planstatus: Reg.plan Bøseter Fjellandsby. Vedtatt Beskrivelse: Byggetillatelse til oppføring uthus/låve/garasje med grunnflate 57 m2 i to etasjer på eiendommen gnr. 206/40 ble gitt Se vedlegg. Kopi av byggetillatelsen ble sendt Banoun/Ryssdal og grunneierne Marianne Skjetne Bøe og Knut Sønsteby med adgang til å klage. Vedtaket ble påklaget av Banoun/Ryssdal innen klagefristen. Klager mener vedtaket må oppheves av to alternative grunner: 1. Saksbehandlingsfeil. 2. Tiltakets karakter og plassering. Klagerens ankepunkt. Alt 1: Pkt 2.1 i klagerens brev. Kommentarer: Byggesaken ble første gang tatt opp i 2012 hvor nabovarsel ble sendt, men den ble aldri realitetsbehandlet bl.a grunnet mangelfull søknad og naboens misnøye med plasseringen. Av de aktuelle naboene som ble varslet, var det kun Banoun/Ryssdal som hadde skriftlige merknader til tiltaket. Klager har henvist til samtaler/mail mellom Marianne Bøe, Knut Sønsteby og klager, men det kom aldri noen formell, skriftlig merknad tilbake til tiltakshaver. 4

5 Tiltakshaver fremmet søknaden på nytt i Søknaden var den samme som ble nabovarslet i Nytt nabovarsel ble sendt rekommandert til Banoun/Ryssdal siden de var de eneste som hadde kommentarer til nabovarslingen i Sendingen ble returnert av posten da den ikke var hentet. Klager har i ettertid fått oversendt de dokumentene den rekommanderte sendingen inneholdt. Siden omsøkte tiltak var det samme som ble nabovarslet i 2012 og ingen øvrige, berørte naboer hadde merknader i første omgang anså saksbehandler det ikke var nødvendig at disse ble varslet på nytt. I etterkant har tiltakshaver vært i muntlig kontakt med de andre naboene som ikke har innvendinger mot tiltaket. Det foreligger mail av 5.mai 2014 og 7.mai 2014 fra de to tidligere, nevnte grunneierne. Pkt. 2.2 og 2.3 i klagerens brev: Kommentarer: Klager har i hele behandlingsprosessen fått all den dokumentasjon hun har etterspurt. Da saksbehandler anså søknaden som komplett for å kunne fatte vedtak, ble byggetillatelse gitt I fbm nabovarslingen har naboen krav på å få all den dokumentasjon de anser nødvendig for å kunne vurdere tiltaket, og evnt komme med merknader. Det er ikke naboens rolle å avgjøre hvilke dokumenter som skal foreligge før vedtak fattes. Plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften sier klart noe om dette, men det er ikke alltid alle disse dokumentene er nødvendige for å kunne fatte vedtak. Pkt i klagerens brev: Kommentarer: Omsøkte tiltak er i henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser for området når det gjelder grad av utnytting og høyder. Reg.bestemmelsene angir ikke noen begrensning på størrelse for eventuelle sekundærbygg på tomta, heller ikke antall bygg. Eksisterende hytte på gnr. 206/40 ble oppført i 1995/96 i laftet tømmer med svalgang. Omsøkte tiltak skal oppføres i samme stil og utførelse som eks hytte, og plasseres vertikalt på tomta i forhold til eks bygg, slik at bebyggelsen danner et tun. Dette er en byggeskikk som området tidligere besto av, gamle setre. En parallell plassering av uthuset ville estetisk virket uharmonisk og lite tiltalende for omgivelsene. Selv om bygget har inntegnet låvebru, skal det ikke inneholde funksjoner som tidligere ble forbundet med låve og gårdsdrift. Tiltakshaver har ikke planer om slik drift. Låvebrua kunne like gjerne vært kalt gangbru/adkomstbru, særlig i fht universell utforming, et forhold som samfunnsmessig har stor aktualitet. Byggenes utforming og stil kan selvfølgelig diskuteres, da hver og en av oss har ulike oppfatninger om dette, men så lenge tiltaket reguleringsmessig overholdes, er det vanskelig å kunne nekte et tiltak ut fra byggets karakter og plassering. 5

6 Saksbehandler har vurdert plasseringen og kan ikke se tiltaket vil medføre store, skjemmende inngrep i terrenget. Noe utgraving vil det måtte bli siden terrenget er skrånende, men det forutsettes at alle skråninger og skjæringer planeres og tilsås slik at terrenget blir presentabelt igjen når tiltaket er ferdig. Terrenginngrepet ville blitt det samme om bygget ble plassert på ene eller andre sida av eks hytte. I et regulert hyttefelt kan man ikke forvente å ha utsikt 360 grader. Estetisk er det bedre tiltak blir bygget inn i terrenget enn oppe på høyder. Omsøkte tiltak vil bli liggende på kotehøyde 850 mens klagers hytte ligger på 849. Klager hevder bygget vil virke som en mur i forhold til deres utsikt mot vest. Et laftet bygg som ligger min 8 m fra naboens hytte kan neppe virke som en mur og hindre all utsikt mot vest. Iflg tiltakshaver er det pr i dag trær/busker langs denne nabogrensa. Flere av disse vekstene er høyere enn omsøkte tiltak vil bli. Klager konkluderer med at vedtaket må oppheves grunnet tiltakets karakter og plassering. Klagebrevet ble oversendt tiltakshaver for evnt kommentarer i hht forvaltningsloven. Tiltakshavers svarbrev av I brev av har tiltakshaver kommentert følgende: Mulig ikke tilstrekkelig dokumentasjon i første omgang, men mener å ha i møtekommet klagers ønsker om mer informasjon. Har vært i kontakt med de andre, berørte naboene som ikke har noen innvendinger til tiltaket. Hevder omsøkte tiltak er i henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser, i henhold til gammel byggeskikk i området, og mener bygget vil bli liggende fint i terrenget og harmonere med eksisterende bygg på tomta. Kommentarer: Tiltakshavers svarbrev tas til orientering. Det er ingen nye momenter i brevet som får betydning for klagebehandlingen. Når det gjelder kontakt med andre naboer, vises til tidligere kommentarer i saken. Konklusjon: Ut fra ovennevnte kommentarer til klagers ankepunkter og vurderinger foretatt i byggetillatelsen, foreslås det at klagen avvises. Omsøkte tiltak er i henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser og saksbehandler er av den oppfatning at vedtaket er fattet ut fra en helhetlig vurdering i forhold til lover, forskrifter, gjeldende reg.bestemmelser, mottatt dokumentasjon, faglige forhold og skjønn. Mottatt tilleggsmail av fra Bettina Banoun etter klagefristens utløp: Det vises til vedlagte mail fra Bettina Banoun. Mottatt etter at klagefristen var utløpt. Hun hevder hun ikke har fått innsyn i alle saksdokumenter, tross purringer. Dette medfører ikke riktighet. Hun har, som tidligere nevnt, fått all dokumentasjon i saken. Hun henviser også til en uttalelse tiltakshaver har referert til fra nabo Erik Knudsen. Private samtaler/uttalelser/mailer er av privatrettslig karakter og vil ikke bli kommentert. 6

7 Det kan ikke ses at nevnte mail inneholder opplysninger som gjør at nedenstående innstilling skal endres. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Klagen avvises under henvisning til ovenstående redegjørelse. I medhold av plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagen Fylkesmannen i Buskerud for avgjørelse. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 56/14 Behandling: Ordfører Olav Skinnes (TPBL) fratrådte som inhabil under behandling av denne saken og forhandlingene ble ledet av varaordfører Per Kristensen. Ingen møtende vara. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Klagen avvises under henvisning til redegjørelse i saksframlegget. I medhold av plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagen Fylkesmannen i Buskerud for avgjørelse. 7

8 57/14 SAKSPROTOKOLL - REVIDERT SØKNAD OM RAMMETILLATELSE - OMBYGGING AV BOLIG PÅ GNR. 208, BNR. 143 Saksbehandler: Britt Randi Råen Arkiv: GNR 208/143 Arkivsaksnr.: 14/355 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Søknad med tegninger og situasjonsplan Saksopplysninger: Tiltakshaver: Ansv.søker: Tiltak: Nore Gård Invest AS v/linda og Ola Nore, 3536 Noresund SJ Arkitekter AS v/gunnar Solheim, Bryggegt. 9, 0250 Oslo Ombygging og bruksendring av bolig til kombinert nærings- og utleiebygg. Eiendom: Gnr. 208, bnr. 143 Planstatus: Reguleringsplan Sunnelykkja. Vedtatt Tiltakets beskrivelse: Prosjektet omfatter følgende tiltak: Ombygging av 1.etasje og kjeller i bygningen, slik at denne kan bruksendres til hyttesenter/gårdsbutikk og kontorarbeidsplasser Boligens 2.etasje videreføres som bolig for utleie. Boligenheten får nytt inngangsparti og ny balkong. Ny avkjørsel. En mindre støttemur etableres i tilknytning til nye parkeringsplasser. Muren har en varierende høyde fra 05, m 1,8 m. Dagens uthus rives. Dagens garasje videreføres som sportsbod inntil videre. Vil senere bli erstattet av ny bod og vedlager. Tiltaket vil bli omsøkt senere. Hyttesenteret skal nyttes som visningssenter for tomter og ferdighytter, servicepunkt for eiere og frtidsboliger på fjellet, kontor og møteromsfasiliteter. I tillegg ønskes det etablert gårdsbutikk. Eiendommen består i dag av en bolig i 2 etasjer med kjeller og loft. Det er to avkjørsler til eiendommen. Den ene av disse skal stenges. Det skal tilrettelegges med 7 parkeringsplasser på eiendommen, 5 tilknyttet hyttesenteret (1 av disse er HC-tilpasset) og 2 boligen. Bygningskroppen skal videreføres som dagens, men med ny kledning, nye endrede vinduer, nytt inngangsparti og ny balkong i 2.etasje. Toalettet skal tilpasses krav til universell utforming. 8

9 Hyttesenteret i 1.etg vil få eget inngangsparti. Hele 1.etg og inngangspartiet vil bli tilpasset kravet til universell utforming. Utbygger mener utformingen av bygget både oppfyller lovens krav om gode visuelle kvaliteter og reguleringsplanens bestemmelser om utforming, samt anbefalinger i estetisk veileder. Det foreligger ingen merknader i fbm ny nabovarsling. Eiendommen er og skal være tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett. Støyfaglig utredning vil bli utarbeidet i fbm igangsettingssøknaden. Det samme gjelder uttalelse fra Arbeidstilsynet Kommentarer i forhold til nabovarsling: Et byggeprosjekt som besto av eksisterende bolig + et næringstilbygg på 96 m2 i to etasjer + underetasje. I den forbindelse kom det inn nabomerknad fra Olaug Holte. I ettertid er dette prosjektet skrinlagt. Siden ingen andre naboer hadde kommentarer til tiltaket, ble det i forhold til det nye, reduserte prosjektet sendt nytt nabovarsel til de to nærmeste naboene, Olaug Holte og Kristin Golberg. Ingen av disse har hatt merknader til det nye tiltaket. Gjeldende regulering: I henhold til gjeldende reguleringsplan for området (Sunnelykkja) er eiendommen regulert til småhusbebyggelse, felt 1, sone 2. Innenfor felt 1 kan det oppføres 4 nye eneboliger. Det er derfor søkt dispensasjon fra reguleringsformålet. Maks prosent bebygd areal er 12 %. Prosjektet har en utnyttelse på 13,95 %. Det søkes dispensasjon fra regulert utnyttelse. Dispensasjon: Deler av bygget er avhengig av dispensasjon fra reguleringsformålet småhusbebyggelse siden det skal inneholde hyttesenter/gårdsbutikk. Søker hevder tiltaket ikke vil virke sjenerende for nærområdet, ei heller naboene, men være et tilbud til både fastboende og besøkende. I tillegg vil prosjektet bygge opp under gårdens næringsvirksomhet. Ut fra ovennevnte mener ansvarlig søker dispensasjon bør kunne gis. Tiltaket har en utnyttelse på 13,95%. Planen sier 12 %. I areal utgjør dette 40 m2. Samlet utnyttelse i dag er 163 m2 bebygd areal. I dette arealet inngår eks bolig, inngangsparti/balkong, uthus og garasje. Ny grad av utnytting vil utgjøre 203 m2 hvor eks bolig med nye innganger, utkraget balkong og 7 parkeringsplasser inngår. Søker har tatt med parkeringsarealet i den nye graden av utnytting. Dette utgjør et areal på 98 m2. De nye inngangspartiene vil ligge nærmere vegmidte enn 15 m som er byggeavstand. Det er derfor søkt dispensasjon fra denne avstanden. Søker anser tiltaket for å være godt tilpasset bebyggelses- og grøntstruktur, og at plasseringen ikke vil medføre problemer for trafikkavviklingen, sikt langs vegen eller andre trafikkale forhold. 9

10 Kommentarer til dispensasjonssøknaden: Endring av reguleringsformålet fra småhusbebyggelse til kombinasjonsbygg forretningsbygg/utleieenhet vil neppe få negative konsekvenser for nærmiljøet. Bygget står der allerede, og vil i denne omgang kun få fasademessige endringer. Omsøkte tiltak er tenkt å være et tilskudd til gårdsdrifta på Nore Nedre. Planbestemmelsene sier ikke noe om parkeringsarealet skal inngå i grad av utnytting. Lovverket sier det skal medtas, men det har vært benyttet ulik praksis her i forhold til planbestemmelsene. Dersom parkeringsarealet i det nye prosjektet ikke skal medregnes, er tiltaket innenfor 12% grad av utnytting. En kan ikke se parkeringsarealet vil utgjøre noen miljømessige konsekvenser. Økt bruk av området kan forventes i fbm driften, men dette vil fortrinnsvis være sesongbetont og i helgene. Når det gjelder byggeavstand til vegen i forhold til nye inngangspartier, er dette minimalt. Bygget ligger der og er allerede delvis plassert innenfor denne grensa. Omsøkte tiltak vil ikke komme nærmere vegmidte enn dagens bebyggelse. Saksbehandler har telefonisk vært i kontakt med Fylkesmannen i Buskerud i forhold til oversendelse av dispensasjonssaken for høring, men fikk tilbakemelding på at tiltaket neppe ville få miljømessige konsekvenser, eller andre forhold Fylkesmannen er opptatt av og derved ikke trengte oversendes. De hadde tillit til kommunens skjønn. Som kjent kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelser blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ut fra ovenstående kommentar og en samlet vurdering kan en ikke se ulempene er større enn fordelene ved omsøkte tiltak. Dispensasjon bør gis. Kommentarer til reguleringsplanen/-formålet: Reguleringsplanen ble utarbeidet for å sikre nødvendig beskyttelse av grunnvannskilden på Sunnelykkja Den skal gi tilstrekkelig områdebeskyttelse både for brønnområdet og dets influensområde. I henhold til reg.bestemmelsene for sone 2 gjelder visse restriksjoner som forbud mot nydyrking, bakkeplanering, uttak av masser nærmere enn 3 m over grunnvannstand, ny bebyggelse utover det som er nødvendig for vannforsyningsanlegget, punktutslipp, infiltrasjonsanlegg, deponeringsplasser for avfall, slam e.l., bruk el lagring av kjemiske midler, lagring av olje/oljeprodukter og kjemikalier større enn 1 m3, bygging av nye veger, bruk av husdyrgjødsel, vanlig hogst, leirslagning/camping, militærøvelser, bruk av motordrevne kjøretøyer utover det som er nødvendig for en forsiktig bruk av området, alle typer jordforbedrende midler og beiting. Omsøkte prosjekt vil ikke være i konflikt med noen av de opplistede forbudene. Forhold til kommuneplanen: 10

11 Ny kommuneplan for Krødsherad kommune ble vedtatt Kommuneplanen klargjør i pkt 3, «Sentrumsfunksjoner» hvor handelsbedrifter skal etableres, fortrinnsvis enten i Noresund eller Krøderen sentrum. Det tillates ikke etablering av detaljhandel eller handel med arealkrevende varer vest for Krøderfjorden. Mindre gårdsbutikker eller annen stedegen næring kan etableres. Dette tilsier at gårdsbutikk, i henhold til kommuneplanen, kan etableres i bygget. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan Sunnelykkja i forhold til reguleringsformål småhusbebyggelse, byggegrense mot veg og grad av utnytting. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 gis det rammetillatelse for ombygging av eksisterende bolig på gnr. 208, bnr. 143 på følgende betingelser: 1. Alt arbeide skal følge gjeldende lover, forskrifter og gjeldende reguleringsbestemmelser for området. 2. Vann og avløp skal tilknyttes kommunalt nett. 3. Ingen byggearbeider må igangsettes før igangsettingstillatelse foreligger. 4. I fbm IG-søknaden skal det redegjøres for deponering av evnt overskuddsmasser. 5. Arbeidstilsynets uttalelse og støyfaglig vurdering skal foreligge i fbm IG-søknaden. 6. Dersom tiltaket ikke er igangsatt innen 3 år, faller tillatelsen bort. Jfr pbl Dispensasjon er gitt med bakgrunn i en helhetlig vurdering av omsøkte tiltak i forhold til fordeler/ulemper ved de bygningsmessige endringene som ikke vil komme nærmere vegmidte enn dagens bebyggelse, tiltaket vil ikke få miljømessige konsekvenser for området og det vil ikke være i konflikt med de opplistede forbudene i reguleringsplanen Sunnelykkja, sone 2, felt 1. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 58/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan Sunnelykkja i forhold til reguleringsformål småhusbebyggelse, byggegrense mot veg og grad av utnytting. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 gis det rammetillatelse for ombygging av eksisterende bolig på gnr. 208, bnr. 143 på følgende betingelser: 1. Alt arbeide skal følge gjeldende lover, forskrifter og gjeldende reguleringsbestemmelser for området. 11

12 2. Vann og avløp skal tilknyttes kommunalt nett. 3. Ingen byggearbeider må igangsettes før igangsettingstillatelse foreligger. 4. I fbm IG-søknaden skal det redegjøres for deponering av evnt overskuddsmasser. 5. Arbeidstilsynets uttalelse og støyfaglig vurdering skal foreligge i fbm IG-søknaden. 6. Dersom tiltaket ikke er igangsatt innen 3 år, faller tillatelsen bort. Jfr pbl Dispensasjon er gitt med bakgrunn i en helhetlig vurdering av omsøkte tiltak i forhold til fordeler/ulemper ved de bygningsmessige endringene som ikke vil komme nærmere vegmidte enn dagens bebyggelse, tiltaket vil ikke få miljømessige konsekvenser for området og det vil ikke være i konflikt med de opplistede forbudene i reguleringsplanen Sunnelykkja, sone 2, felt 1. 12

13 58/14 SAKSPROTOKOLL - FORENKLING OG PRESISERING AV GEBYRREGULATIV OPPMÅLING 2014 Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/468 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Gebyrregulativ er for kart- og oppmålingsarbeider, datert Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven-2014, vedtatt av kommunestyret Saksopplysninger: Etter en gjennomgang av gebyrreglementet for kart- og oppmåling, vedtatt av kommunestyret , har vi funnet noen uklarheter og mangler. Dette er nå rettet opp og det er samtidig gjennomført en opprydding slik at gebyrregulativet, forhåpentligvis, har blitt enklere å finne fram i. Det er ikke gjort endringer i gebyrsatsene. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeider datert vedtas og erstatter tidligere regulativ. Gebyrregulativet trer i kraft straks og kunngjøres på kommunens hjemmeside. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 59/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 13

14 59/14 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN, AREALPLAN FOR SPRENGSTOFFLAGER HAMREMOEN VEDTAK OM OPPSTART OG UTLEGGING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: M78 Arkivsaksnr.: 14/470 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Forslag til planprogram datert Powerpoint som presenterer utbyggingsplanene datert Saksopplysninger: Sprengstoff selskapet Austin Norge ønsker å etablere et nytt hovedlager sentralt på Østlandet. Flere potensielle lokasjoner er vurdert, og selskapet har vurdert to områder spesielt, Hamremoen i Krødsherad og Knivedalen i Øvre Eiker. Selskapet har varslet oppstart av regulering av begge områdene, for å få innspill til hvor en slik etablering helst bør finne sted. På bakgrunn av denne prosessen har selskapet konkludert med at beste lokasjon er i Krødsherad. Vedlagt er en presentasjon av planene som var vedlagt varslingen av nytt sprengstofflager. Dette viser omfanget av etableringen. Gjennom varslet kom det uttalelser fra regionale myndigheter. Fylkesmannen i Buskerud påpekte at en etablering av sprengstofflager må skje gjennom en overordnet vurdering i en kommuneplan. Krødsherad kommune har akkurat vedtatt ny kommuneplan, og da denne ble vedtatt var ikke behovet for ytterligere sprengstofflager kjent. Kommunen har allerede ett sprengstofflager innenfor kommunegrensen, som er avklart på kommuneplan-nivå. Ytterligere lagre er ikke vurdert. Rådmannen mener ytterligere en etablering av sprengstofflager i Krødsherad er fornuftig. Beliggenheten langs aksen mellom Oslo og Bergen, med nær tilknytning til det sentrale Østlandet er gunstig. Videre har kommunen allerede avsatt store sikringssoner for etablert lager, og ett nytt lager vil gi en begrenset utvidelse av en slik sikringssone, siden disse får overlappende soner. Utover at storsamfunnet har behov for sikker lagring av sprengstoff vil en etablering medføre nye arbeidsplasser i Krødsherad. Vedlagt er forslag til planprogram. Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme den for kommunestyret med anbefaling om å legge planprogrammet ut til offentlig ettersyn. 14

15 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune starter arbeidet med å endre deler av vedtatte kommuneplan, arealdelen, og varsler med dette oppstart av kommunedelplan for hensynssoner nytt sprengstofflager på Hamremoen etter plan- og bygningslovens Planprogram hensynssoner nytt planprogram Hamremoen datert legges ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 4-1. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 60/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 15

16 60/14 SAKSPROTOKOLL - KJØP AV UNDERLAGSDOKUMENTER FOR REGULERINGSPLAN LEILIGHETER I NORESUND SENTRUM Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/471 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sak 106/13 Budsjett 2015, at reguleringsplan for Noresund sentrum skulle sluttføres. Anders Olsen AS har i perioden arbeidet med å tilrettelegge kommunal tomt i Noresund sentrum for leilighetsbygging. Etter en helhetsvurdering valgte Olsen høsten 2013 å avslutte arbeidet. Risikoen og omfanget rundt prosjektet ble ansett som for stort for et lite, lokalt firma. Reguleringsarbeidet er ikke ferdigstilt, men mye av arbeidet er ferdigstilt. Per i dag foreligger en uavklart innsigelse fra Fylkesmannen, samt at det må gjennomføres geologiske undersøkelser for å vurdere hvilke sikringstiltak som må gjennomføres for å sikre at ikke skråningen bak de påtenkte leilighetene skal rase ut. Planarbeidet er kommet langt, men av flere grunner ønsker ikke Olsen å ferdigstille planarbeidet. De har henvendt seg til Krødsherad kommune med forespørsel om kommunen ønsker å kjøpe ut det arbeidet de har utført. Olsen oppgir følgende påløpte kostander: Kostnader Beløp inkl mva Plansaksbehandling Arealplanlegging Støyanalyse Fortidsminneregistrering Advokatkostnader Arkitekt Sum I tillegg kommer firmaet egne timer som oppgis å beløpe seg til rundt kr Rådmannens vurdering Rådmannen hadde møte med Anders Olsen, og fikk redegjort for saken. Rådmannens utgangspunkt er at det er prisverdig at private aktører tar risiko for såpass viktige sentrumsutviklingsprosjekt. Spørsmålet er hvilken verdi et slikt prosjekt har for Krødsherad kommune. Reguleringsplanen er bygget opp rundt et konkret byggeprosjekt, hvor det 16

17 foreligger konkrete byggetegninger. Adkomstveger, grøntarealer og byggeområder er beregnet ut fra disse byggene. Dersom kommunen nå skal arbeide videre med disse planene vil vi måtte knytte til oss nye utbyggere. De vil sannsynligvis prosjektere leiligheter som de ønsker å bygge. Det er da ikke sikkert at reguleringsforslaget som er utarbeidet har noen verdi. Videre har ikke Anders Olsen gjennomført grunnundersøkelser i området. Dette må gjennomføres før bebyggelse kan foretas. Egentlig burde dette vært gjennomført tidligere i prosessen, siden det per nå er usikkerhet rundt hvor store støttemurer ol. som må utarbeides for å kunne bygge prosjekterte leiligheter. Muligens må det bygges såpass store murer ol. at hele prosjektet ikke er mulig å gjennomføre. Grunnundersøkelser er dyre, anslått kostnad er kroner. Men arbeidet som er utført har en verdi for Krødsherad kommune. Enkelte av utredningene som er gjennomført har en verdi. Dette gjelder i første rekke støyanalyse og kulturminneregistrering. Videre har man gjennom dette arbeidet gjennomført en omfattende mulighetsstudie, og erfaringene fra Krøderen viser at dette er nødvendig for å fatte interesse fra eksterne utbyggere. Rådmannen anbefaler derfor at Krødsherad kommune kjøper ut prosjektet fra Anders Olsen AS. Inkludert i kjøpet er da i tillegg til reguleringsplanen både prospekt, byggetegninger og arkitekttegninger. Med dette grunnlaget vil kommunen ha et større utgangspunkt for å kunne bygge tomten på en hensiktsmessig måte i fremtiden. Det foreslås at kommunen betaler kr eks mva. Beløpet foreslås dekket fra avsetningen i driftsbudsjettet til planlegging i Totalt er det avsatt kr til arbeidet med kommuneplan og andre planer i budsjettet for Alternativt opprettes det allerede nå et investeringsprosjekt knyttet til sluttføring av reguleringsplan for Noresund sentrum. Saken må da videre til kommunestyret. Rådmannen er usikker på hvorvidt det er hensiktsmessig å ferdigstille reguleringsplanen i nåværende form. Denne problemstillingen ønskes diskutert på formannskapsmøtet. Dersom reguleringsplanen skal ferdigstilles må det uansett først gjennomføres grunnundersøkelser i området. Dette har en kostnad på ca kroner. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet å fatte følgende vedtak: Krødsherad kommune kjøper ut prosjektet leiligheter Noresund Sentrum fra Anders Olsen AS. Inkludert i kjøpet er i tillegg til reguleringsplanen både prospekt, byggetegninger og arkitekttegninger. Kommunen betaler kr eks mva. Beløpet dekkes av avsetningen i driftsbudsjettet til planlegging i

18 Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 61/14 Behandling: Gustav Kalager (AP) framsatte følgende forslag Krødsherad kommune har ingen nytte av å kjøpe dette prosjektet, og forespørselen avslås. Ved avstemming oppnådde rådmannens innstilling 3 stemmer, mens 2 stemmer ble avgitt for Kalagers forslag. Vedtak: Krødsherad kommune kjøper ut prosjektet leiligheter Noresund Sentrum fra Anders Olsen AS. Inkludert i kjøpet er i tillegg til reguleringsplanen både prospekt, byggetegninger og arkitekttegninger. Kommunen betaler kr eks mva. Beløpet dekkes av avsetningen i driftsbudsjettet til planlegging i

19 61/14 SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV VANNMÅLER Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: 667 Arkivsaksnr.: 14/472 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Under kommunestyrets behandling av lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Krødsherad kommune den i sak K 50/13 ble det vedtatt at det skal utredes innføring av vannmålere. Krødsherad kommune/norefjell Vann- og Avløpsselskap AS (heretter KK/NVA) vedtok i samme kommunestyresak lokal forskrift som åpner for innføring av tvungen vannmåler. Forskriften hjemler også fortsatt frivillig installasjon av vannmåler. Det er derfor ikke behov for endring av forskriften for å kunne vedta tvungen installasjon av vannmåler. Det er i dag et begrenset antall bolig- og fritidsboligabonnenter som har installert vannmåler. Utviklingen går i retning av at flere ønsker dette. Ved innføringen av vannmålere må følgende forhold vurderes: - Eierskap til vannmåleren, 2 alternativ: o Abonnenten eier vannmåleren o Kommunen eier vannmåleren Evt pris for leie av vannmåler - Installering/innføring, 2 alternativ: o Frivillig installering/innføring o Tvungen installering/innføring - Frist for innføring, 2 alternativ: o Det fastsettes frist for innføring o Det fastsettes ikke frist for innføring Abonnenten eier vannmåleren Ihht lokal forskrift gjelder følgende: 4-2.Eierforhold Den enkelte abonnent eier selv frivillig installert vannmåler. Kommunen kan videreføre dagens ordning med at abonnenten selv eier vannmåleren. Abonnenten bekoster installering av egenkjøpt vannmåler. I dagens ordning er vannmåleren abonnentens eiendom og ansvar. Vannmåleren skal installeres av godkjent rørlegger. Abonnenten (vannmålereieren) bestemmer selv hvilke type vannmåler vedkommende installerer. Det er eierens ansvar å kalibrere vannmåleren og vedlikeholde den slik at den til enhver tid leser korrekt forbruk. 19

20 Eieren av vannmåleren er ansvarlig for kjøp, installering, vedlikehold samt flytting av vannmåler. Eier er ansvarlig for at installasjon av vannmåler blir innrapportert til Krødsherad kommune, med opplysning om målernummer, målertype, dimensjon og målerstand. Ved bytte av måler, er eier ansvarlig for innrapportering av målerstand på gammel måler. Eier er ansvarlig for at vannmåleren blir avlest en gang pr. år og at målerstanden blir innrapportert til Krødsherad kommune. Dagens ordning kan videreføres. Ved utskifting av vannmåler vil dette, i en slik ordning, være abonnentens ansvar. Kommunen eier vannmåleren I dette alternativet er vannmåleren kommunens eiendom og ansvar. Kommunen anskaffer vannmålere. Ihht lokal forskrift gjelder følgende: 4-2.Eierforhold Fra det tidspunkt Krødsherad kommune/nva krever installert vannmåler, er denne Krødsherad kommunes/nva's eiendom, dersom ikke annen ordning er avtalt med abonnenten. Vannmåleren skal installeres av godkjent rørlegger. Abonnenten er ansvarlig for å installere vannmåleren. Installeringen bekostes i sin helhet av abonnenten. Kommunen bestemmer således hvilken type vannmåler som skal installeres. Det er kommunens ansvar å kalibrere vannmåleren og vedlikeholde den slik at den til enhver tid leser korrekt forbruk. Det er også kommunens ansvar å skifte ut målere. Kommunen er ansvarlig for innkjøp, vedlikehold samt flytting av vannmåler. Ved utskifting av en vannmåler (som er eid av kommunen) er det kommunen som er ansvarlig for registrering av gammel og ny tellerstand. Det kan fastsettes en vannmålerleie som abonnenten faktureres for årlig. Dersom dette er ønskelig, fastsettes gebyret for vannmålerleie som del av gebyrregulativet. Alternativt kan kostnadene for innkjøp, vedlikehold og utskifting av vannmålere tas inn i årsgebyret (uten at det er fastsatt separat pris for vannmålerleie). Dette kan være en løsing hvis alle abonnenter tar i bruk vannmåler. Innkjøp og vedlikehold/utskifting påvirker det kommunale gebyrregulativ og derigjennom selvkostvurderingene. Kostnader tilknyttet installering av vannmåleren bør være den enkelte abonnents ansvar og påvirker således ikke kommunalt gebyrregulativ og selvkost. Administrasjonen har ikke vurdert kostnader ved at kommunen anskaffer og leier ut/deler ut vannmålere til abonnentene. Det er heller ikke vurdert konkret hva evt separat årlig leiepris skal være eller om det skal inngå i årsgebyrene. Administrasjonen har sett på noen kommuner i nærområdet, og de har følgende løsninger: Sigdal kommune Leier ut vannmåler for kr 300,- eks mva pr år. Modum kommune Eier og betaler vannmåleren. Abonnenten betaler via årsgebyret. Ringerike kommune Pris på evt vannmålerleie framgår ikke av regulativet. Flå kommune Pris på evt vannmålerleie framgår ikke av regulativet. 20

21 Drammen kommune Flesberg kommune Gol kommune Nye bygg skal ha vannmåler, valgfritt for gammel bebyggelse. Betaler ikke vannmålerleie, kostnader til innkjøp, utskifting og administrasjon dekkes via årsgebyrene. Leier ut vannmåler for kr 291,- eks mva pr år. Leier ut vannmåler for kr 40,- eks mva pr år. Pris og løsning varierer altså fra kommune til kommune. Frivillig installasjon Krødsherad kommunes gjeldende ordning er frivillig installering av vannmåler. Det samme gjelder for Norefjell Vann- og Avløpsselskap sine abonnenter. Abonnenten står fritt til å søke installering av vannmåler, bekoster vannmåler og eier vannmåleren sin. Tvungen installasjon Administrasjonen har sett på flere andre kommuner, og det ser ut som om kommunen velger at abonnenten bekoster installeringen av vannmåler både ved frivillig innføring og ved tvungen. Det forutsettes at installasjonen gjøres av godkjent rørlegger. Dette vurderes da å være en god løsning for vår kommune også. Fastsatt frist for innføring Kommunen kan fastsette et tidspunkt for innføring av vannmålere for alle som er tilknyttet kommunal vannforsyning. Velges dette alternativet, bør kommunen også vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre leiepris for vannmåler. En annen løsning kan være å beregne kommunens kostnader med innføring, drift, vedlikehold og utskifting av vannmålere som del av kostnader som ligger til grunn for beregning av ordinære gebyrsatser (årsgebyr = fastledd og variabelt ledd, - uten vannmålerleie). Dersom kommunen vedtar innføring innen en fastsatt frist, må kommunen gjennomføre anbudsprosess for anskaffelsen av vannmålere. Installering bør bekostes av den enkelte abonnent. Abonnenten bør ha mulighet til å velge hvilken godkjent rørlegger som gjennomfører installeringen. Kommunen gjennomfører da ingen anbudsprosess på disse rørleggertjenestene. Ikke fastsatt frist for innføring Installering av vannmåler kan også gjøres frivilling, - slik dagens ordning er. Kommunen kan anskaffe vannmålere også i en slik løsning. Men siden denne ordningen er lite forutsigbar, vurderer administrasjonen at dersom det ikke fastsettes en frist for innføring, bør dagens ordning med at den enkelte abonnent anskaffer og installerer vannmåleren videreføres. Ved en slik løsning signalierer kommunen at det er opp til den enkelte abonnent å velge hvilken løsning som vil være best egnet for den enkelte. Kommunen har da en mer passiv holdning til innføring av vannmålere, - det kan evt motiveres via gebyrregulativet og-satsene. Vurdering og forslag til løsning Administrasjonen har vurdert de ulike alternativene og konkluderer med at følgende løsning kan være egnet for bolig- og fritidsboligabonnenter i vår kommune: Tvungen installasjon der kommunen anskaffer og eier vannmåleren, installeringen bekostes i sin helhet av abonnenten, abonnenten betaler en årlig vannmålerleie, og det 21

22 legges en framdriftsplan som gjør at alle bolig- og fritidsboligabonnenter som er tilknyttet kommunal vannforsyning har installert vannmåler innen utgangen av Begrunnelsen for dette er slik: - Ved at kommunen anskaffer vannmålerne kan anskaffelsen gjøres for alle abonnenter samlet da det er fastsatt frist for innføring (vi vet hvor mange vannmålere vi skal ha og kan legge kjent kostnad til grunn for leiepris) - Type vannmåler styres av kommunen o Enklere å administrere, vedlikeholde og ha system for utskifting. o Kommunen opparbeider kunnskap om valgt målertype. - Tvungen innføring gjør at vannmålere installeres innen et fastsatt tidspunkt, en frist som er kjent for alle. Den enkelte abonnent kan, innenfor denne fristen, tilpasse installering slik at det passer best mulig for den enkelte (innen fastsatt frist). o Administrasjonen vurderer at vi bør ha leiepris for vannmålere. Det vil i hvertfall være mest rettferdig fram til alle har installert vannmåler. Når dette er gjort (innen utgangen av 2016), kan evt leieprisen legges inn som del av årsgebyret. - Forutsigbarhet for kommunen og for abonnentene - Gebyrregulativet kan justeres årlig ihht utviklingen av antall abonnenter med vannmåler og målt forbruk, - noe som gir trygghet for økonomien innen tjenesteområdene vann og avløp. Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS oppfordres til å gjøre tilsvarende vurdering og behandle sak om innføring av vannmålere for selskapets abonnenter. Administrasjonen i kommunen bes om å formidle dette til NVA. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Alle bolig- og fritidsboligabonnenter som er tilknyttet og/eller blir tilknyttet kommunal vannforsyning pålegges å installere vannmåler (tvungen ordning) innen utgangen av Kommunen anskaffer og eier vannmåleren. Alle kostnader tilknyttet installering av vannmåler bekostes av abonnenten, abonnenten betaler en årlig vannmålerleie, og administrasjonen legger en framdriftsplan og gjennomfører et opplegg som gjør at alle bolig- og fritidsboligabonnenter som er tilknyttet kommunal vannforsyning har installert vannmåler innen utgangen av Vannmålerleie fastsettes i kommunens gebyrregulativ. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 62/14 Behandling: Ordfører Olav Skinnes (TPBL) fremmet følgende forslag: Saken utsettes til septembermøte for ytterligere utredning. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsatt. 22

23 62/14 SAKSPROTOKOLL - DRBV - ENDRING I SELSKAPSAVTALE Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: M85 &01 Arkivsaksnr.: 14/396 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Oppsummering eierandel og ansvarsfordeling. 2. Rapport fra E&Y, datert : Drammensregionens brannvesen IKS. Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd. 3. Gjeldende selskapsavtale for DRBV. 4. Forslag til ny selskapsavtale for DRBV. Saksopplysninger: 1. Bakgrunn for saken Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) ble etablert i Det ble inngått ny selskapsavtale med virkning fra 1. januar Det har i alle år vært en bestemmelse i selskapsavtalen 5 siste ledd om regelmessig vurdering av eierandel og ansvarsfordeling. Grunnen til at det gjennom årene ikke har vært foretatt noen gjennomgående vurdering av eierandeler og ansvarsfordeling er at ved de tidligere evalueringstidspunktene har selskapet vært inne i prosesser med å implementere nye eierkommuner som deltakere i DRBV. Det har omfattet Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune i 2006, Sigdal kommune i 2010 og Krødsherad kommune i Revisjonsselskapet Ernst & Young har, på vegne av deltakerkommunene i 2014, evaluert den nøkkel for ansvarsfordeling og eierandeler som benyttes til å fordele DRBV s driftstilskudd. Eierkommunene opprettet en styringsgruppe bestående av rådmannsrepresentanter fra kommunene Drammen, Lier og Svelvik. Bakgrunnen for arbeidet er både den siste endring i selskapsavtalen ved Krødsherad kommune som deltaker i selskapet og en kraftig og ulik vekst i innbyggertallet i deltakerkommunene i perioden siden etableringen i I tillegg har nye deltakerkommuner medført at det opprinnelige prinsipp om ansvarsfordeling ikke lenger er dekkende for fordeling av de faktiske kostnader. 2. Vedtak i styret og representantskap Representantskapet behandlet saken i møte og fattet følgende vedtak: a) Representantskapet tar saken til orientering og oversender saksdokumentet til realitetsbehandling i eierkommunene. 23

24 b) Representantskapet anbefaler i tillegg følgende endringer i selskapsavtalen: a) 5 om eierandel og ansvarsfordeling. Siste avsnitt fjernes og erstattes med: Selskapet skal leie sitt behov for bygningsmasse av private og/eller offentlige eiendomsbesittere. Fremforhandlet markedsleie legges til grunn for leiekostnadene. Leievilkår skal fremgå av egen leieavtale. Iverksettelse fra Saksopplysninger b) 8 om Budsjettbehandlingen. Nytt avsnitt, Eierkommunenes rådmenn inviteres av styreleder minimum en gang i året til et gjensidig informasjonsmøte hvor saker som er av betydning for DRBVs drift er tema. 3.1 Generelt Saken behandler følgende forslag: a) Ny eierandel og ansvarsfordeling (kostnadsfordelingsmodell) for DRBV, se 3.2 nedenfor. b) Betalingsmodell for lokaler/brannstasjoner, se 3.3 nedenfor c) Opprettelse av kontaktutvalg, se 3.4 nedenfor. Alle tre sakene krever endring i gjeldende selskapsavtale. Det vises til senere i saksfremlegget. I henhold til lov om interkommunale selskap, krever endringene enstemmighet blant deltakerkommunene. Det blir fremlagt lik saksutredning og forslag til vedtak for kommunestyrene i alle eierkommunene. 3.2 Eier- og ansvarsandel Innledning Selskapsavtalen til DRBV fastslår at eier- og ansvarsfordeling skal evalueres hvert 4. år og første gang i Da DRBV ble etablert i 2002, ble fordelingen fastsatt med utgangspunkt i de anslåtte totalkostnadene ved den enkelte kommunes brannvesen. De resterende av dagens deltakerkommuner i DRBV har blitt tatt inn etter tilsvarende prinsipp. Beregnet totalkostnad for å innfri brannordningen har bestemt relativ eier- og ansvarsandel. En klar fordel med denne løsningen er at den tar direkte hensyn til det anslåtte kostnadsbidraget for de brannvesen som har gått inn i DRBV. Metoden har også vært relativt enkel å vedlikeholde og kommunisere ved innlemmelse av nye deltakerkommuner. Ulempen med modellen er at stordriftsfordeler er tatt ut og at det har skjedd en utvikling i kommunene siden inntreden. Dette medfører at dagens modell ikke stemmer med dagens realiteter. 24

25 3.2.2 Forslag til ny fordelingsmodell I arbeidet med gjennomgangen av eierfordeling ble det sett på hvilke prinsipper andre brannvesen organisert som IKS legger til grunn for sin kostnadsfordeling. Anbefalingen er at det legges større vekt på innbyggerfordeling som kostnadsfordelingskriterie. Den anbefalte løsning for DRBV legger også større vekt på innbyggerfordeling som i større grad reflekterer den faktiske ressursbruken. Det foreslås en fordeling basert på grunnbeløp og variabelt tilskudd. Grunnbeløpet er på kr. 0,75 millioner per kommune. Grunnbeløpet blir justert i samsvar med endring av kommunal deflator. Dette utgjør i 2014 i sum kr. 6,0 millioner av deltakerbidraget. Øvrig deltakerbidrag fordeles per innbygger. Siste oppdaterte innbyggertall fra Statistisk sentralbyrå pr. 1. januar det enkelte år legges til grunn for fordelingen. Tabellen under viser konsekvensene for den enkelte eierkommune av valgt modell opp mot dagens modell (2014 tall). I følge selskapsavtalen skal ny fordelingsmodell gjelde fra og med Tall i kr Totalt Drammen Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad Fast grunnbeløp Variabelt tilskudd basert på innbyggertall Samlet driftstilskudd Driftstilskudd pr. innbygger Fordelingsnøkkel 100,0 % 40,8 % 15,3 % 15,9 % 11,7 % 6,2 % 4,9 % 3,0 % 2,2 % Endring ift. dagens fordelingsnøkkel Dette betyr at fordelingen av kostnadene fra år til år eierne i mellom vil variere med hensyn på innbyggertall. Eierandelen ligger fast frem til neste evaluering av eierandelen. Det foreslås at neste mulighet for evaluering av eierandel blir i Dette er i tråd med tidligere muligheter/praksis. Styrets anbefaling er i tråd med Ernst & Young s anbefalinger om ny eier- og ansvarsfordeling. Det er også konsensus om anbefalingen blant alle rådmenn i DRBVs eierkommuner. 3.3 Eier- og betalingsprinsipper for leie av lokaler til brannstasjoner Representantskapet vedtok den i sak 06/2012 at DRBV i fremtiden skal leie behovet for bygningsmasse av private og/eller offentlige eiendomsbesittere. Det skal beregnes og betales markedsleie. Vedtaket var i tråd med tidligere anbefaling fra konsulentselskapet Deloitte. Dette vedtaket ble ikke iverksatt bl.a. i påvente av endringen i selskapsavtalen som det ble antatt at evalueringen av eier- og ansvarsfordelingen ville medføre. 25

26 Iverksettelse foreslås fra det tidspunktet som ny felles brannstasjon er etablert på kommunedelet mellom Nedre kommune og Øvre Eiker kommune, sekundært fra 2018 i tilfelle at Nedre Eiker kommune opprettholder vedtak om egen brannstasjon i Mjøndalen. 3.4 Opprettelse av kontaktutvalg i selskapsavtalen Saken fremmes med annen innstilling enn vedtaket i representantskapet. Rådmannsrepresentantene og DRBV har hver for seg og sammen diskutert behovet for å formalisere og styrke informasjonsflyten mellom rådmannsnivået i eierkommunene og DRBVs administrasjon. Saken fremmer forslag om å forplikte et slikt møteforum mellom eierkommunene og DRBVs administrasjon i selskapsavtalen. Målsetningen er å sikre god og gjensidig informasjonsflyt mellom selskap og deltakerkommunene, spesielt i saker som berører grensesnittet mellom selskap og deltaker, for eksempel budsjettarbeid, saker av vesentlig betydning for drift av DRBV og gjennomgang av saker som skal behandles av representantskapet. Det blir foreslått at det er DRBV s administrasjon som har ansvaret for kontaktutvalget. Styrets leder vil delta ved behov. Kontaktutvalget har ikke beslutningsmyndighet. Det forutsettes utarbeidet eget mandat for Kontaktutvalget. 4. Revisjon av selskapsavtalens innhold. De endringer som er foreslått over, nødvendiggjør endringer i selskapsavtalen. 1.1 Selskapsavtalens 5 5 foreslås endret fra å lyde: «5 Eierandel og ansvarsfordeling Deltakerne skal ha følgende eierandeler i selskapet: Deltakere Eierandel Drammen kommune 45,1 % Krødsherad kommune 2,4 % Lier kommune 14,0 % Nedre Eiker kommune 13,9 % Sande kommune 6,6 % Sigdal kommune 3,5 % Svelvik kommune 6,6 % Øvre Eiker kommune 7,9 % Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 4 over. 26

27 Investeringsutgifter og driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes eierandeler. Eierandel og ansvarsfordeling skal vurderes første gang etter 2 år, i Deretter skal fordelingen vurderes hvert 4. år. Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten. Den enkelte deltaker i selskapet kan ha en bedre beredskap/standard enn normalløsningen i henhold til dimensjoneringsforskriften og risikovurderingen som er fastsatt av representantskapet. En slik eventuell bedre beredskap skal fremgå av risiko og sårbarhetsanalysen (brannordningen). De ekstrakostnader selskapet har på grunn av høyere standard/bedre beredskap enn normalløsning, skal dekkes av angjeldende kommune alene. Hver kommune skal, innenfor vedkommende kommunegrense, ha ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler vederlagsfritt for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides avtaler knyttet til drift og vedlikeholdsansvar for disse lokalene». til å lyde: «5 Eierandel og ansvarsfordeling Deltakerne skal ha følgende eierandeler i selskapet: Deltakere Eierandel Drammen kommune 40,1 % Krødsherad kommune 2,2 % Lier kommune 15,9 % Nedre Eiker kommune 15,3 % Sande kommune 6,2 % Sigdal kommune 3,0 % Svelvik kommune 4,9 % Øvre Eiker kommune 11,7% Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 4 over. Investeringsutgifter og driftsutgifter skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med vedtatt fordelingsnøkkel basert på grunnbeløp + innbyggervariabelt tilskudd. Ved revisjon av selskapsavtalen hvert 4. år justeres eierandelene iht. kostnadsfordelingsnøkkelen. Eierandel og ansvarsfordeling skal vurderes hvert 4. år, første gang i Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten. 27