MØTEINNKALLING. Saksliste. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 09:00-14:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 09:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det er lagt inn lunsj på Maj Tahal, Norefjellporten kl , hvor også klokkeutdeling til våre arbeidstakere med 25-års ansettelse vil finne sted. For øvrig vil Agenda Kaupang være til stede under behandlingen av sak 52/14 «Ressursgjennomgangen for sektor Helse og Omsorg» for nærmere presentasjon av rapporten. Saksliste 51/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /14 RESSURSGJENNOMGANGEN I SEKTOR HELSE OG OMSORG /14 KOMMUNEDELPLAN, AREALPLAN FOR SPRENGSTOFFLAGER HAMREMOEN VEDTAK OM OPPSTART OG UTLEGGING AV PLANPROGRAM /14 FORENKLING OG PRESISERING AV GEBYRREGULATIV OPPMÅLING /14 MØTEPROTOKOLL VESTRE VIKEN IKS VÅREN /14 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 FOR NOREFJELL VANN- OG AVLØPSSELSKAP AS /14 DRBV - ENDRING I SELSKAPSAVTALE /14 BUDSJETT REGULERINGER/JUSTERINGER /14 TERTIALRAPPORT PR /14 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PR /14 HØRING: STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK /14 SKJENKELØYVE KRØDEREN KRO - ENDRINGER Noresund, Olav Skinnes ordfører

2 51/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/526 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt kommentarer til utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Protokollen fra godkjennes. 2

3 52/14 RESSURSGJENNOMGANGEN I SEKTOR HELSE OG OMSORG Saksbehandler: Mette Jahr Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/332 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Rapport av fra Agenda Kaupang vedrørende gjennomgang helse og omsorg (Separat dokument) Saksopplysninger: Sektor helse og omsorg engasjerte firmaet Agenda Kaupang til å bistå en grundig gjennomgang og en ressurs- og kostnadsanalyse ut i fra dagens organisering og som tjenesteleverandør på helse og omsorgstjenester. Ønske var å gjennomføre en prosess som munnet ut i en strategi på en bærekraftig sektor med kompetente medarbeidere som leverer riktige tjenester med god kvalitet. Det foreligger to rapporter, den ene rapporten er unntatt offentlighet på grunn av personopplysninger. Dette kapittel er fjernet fra den offentlige rapporten. Rapporten unntatt offentlighet sendes kun til kommunestyrets medlemmer. Da det er de mer generelle funn og anbefalinger som er viktig å drøfte, legges saken legges frem som offentlig sak med den offentlige rapporten som vedlegg. Dette i tråd med offentlighetslovens intensjoner. I arbeidet med analyse og rapport har det vært en bred og konstruktiv prosess i sektoren med deltakelse fra berørte virksomheter og tillitsvalgte. I tillegg har leder for Rådet for eldre og funskjonshemmede vært representert. Områdene som en ønsket å ta inn i en slik prosess var hjemmetjenester, sykehjemstjenesten, tjenester til psykisk utviklingshemmede og psykiatritjenesten. For å kunne trekke inn samhandlingsreformens intensjon med tjenester der folk bor og å endre perspektivet fra behandling til forebygging, så en også nødvendigheten av å ta med fysioterapitjenesten og Friskliv. Det var viktig å kartlegge estimert fremtidig behov for antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Støttefunksjoner som turnusprogram, IKT og økonomisystem var sentrale områder som måtte være med i prosessen. Benchmarking mot andre kommuner, både nærliggende og sammenlignbare kommuner har vært interessant og nyttig i denne sammenhengen for å kunne danne grunnlag for nærmere analyser og utviklingstiltak. Det er gjort en gjennomgang av ressursbruk, struktur og bemanning og sektorens organisering er vurdert med fokus på ledelse og styring. I kapittel 5 er det sett på ressursbruken i forhold til andre kommuner og stordriftsfordeler innen hele og omsorgstjenestene. Økonomisk styring og tildeling av tjenester, samt saksbehandling, er krevende fagfelt der flere perspektiver skal vektlegges samtidig. 3

4 Profesjonell saksbehandling av høy kvalitet er avgjørende for kommunen og dens mulighet til å kunne styre utgiftene. Hverdagsrehabilitering er et nytt begrep innen helse og omsorg og skiller seg fra ordinær pleie- og omsorgstjeneste ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale. Dette innebærer et fokusskifte fra sen handling til tidlig intervensjon, fra reaktiv behandling til proaktiv oppsporing, fra pleie til forebygging, fra informasjon til motivasjon og brukerstyring, fra passivisering til aktivisering og fra hjemmehjelp til hjemme trening. Fokus skiftet og holdningsendringer må også foregå utenfor helse- og omsorgstjenesten med forankring på politisk nivå og forstås av innbyggere, brukere og pårørende. I kapittel 7 konklusjon og anbefalinger er det pekt på ulike aspekter som er viktig for å optimalisere driften innen sektoren, og som bør tas hensyn til i videreutvikling av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Det vil bli gitt en orientering om rapporten av Agenda Kaupang i kommunestyret. Videre arbeid Rådmannen/sektoren vil arbeide videre med de muligheter og forslag som foreligger i rapporten. Rapporten vil også være en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med budsjett 2015 og økonomiplan Endriger som krever politisk behandling vil bli lagt frem for formannskap og kommunestyre. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar rapporten til orientering. Administrasjonen får i oppdrag å jobbe videre med de muligheter og forslag som foreligger i rapporten i tråd med saksutredningen. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 64/14 Behandling: Felles tilleggsforslag fra TPBL, H og AP: Det nedsettes et utvalg bestående av Solveig Sæta, Lars Erik Hoff og en fra AP (forslag legges fram i kommunestyret), og fra administrasjonen Geir Waaler og Mette Jahr. Gruppa legger fram en rapport for kommunestyre i løpet av høsten 2014 med forslag om tiltak for at Kryllingheimanlegget på best mulig måte kan optimalisere driften både for beboere og ansatte Innstillingen med tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling med tilleggsforslag tiltres. 4

5 53/14 KOMMUNEDELPLAN, AREALPLAN FOR SPRENGSTOFFLAGER HAMREMOEN VEDTAK OM OPPSTART OG UTLEGGING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: M78 Arkivsaksnr.: 14/470 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Forslag til planprogram datert Powerpoint som presenterer utbyggingsplanene datert (Vedleggene er i separat dokument) Saksopplysninger: Sprengstoff selskapet Austin Norge ønsker å etablere et nytt hovedlager sentralt på Østlandet. Flere potensielle lokasjoner er vurdert, og selskapet har vurdert to områder spesielt, Hamremoen i Krødsherad og Knivedalen i Øvre Eiker. Selskapet har varslet oppstart av regulering av begge områdene, for å få innspill til hvor en slik etablering helst bør finne sted. På bakgrunn av denne prosessen har selskapet konkludert med at beste lokasjon er i Krødsherad. Vedlagt er en presentasjon av planene som var vedlagt varslingen av nytt sprengstofflager. Dette viser omfanget av etableringen. Gjennom varslet kom det uttalelser fra regionale myndigheter. Fylkesmannen i Buskerud påpekte at en etablering av sprengstofflager må skje gjennom en overordnet vurdering i en kommuneplan. Krødsherad kommune har akkurat vedtatt ny kommuneplan, og da denne ble vedtatt var ikke behovet for ytterligere sprengstofflager kjent. Kommunen har allerede ett sprengstofflager innenfor kommunegrensen, som er avklart på kommuneplan-nivå. Ytterligere lagre er ikke vurdert. Rådmannen mener ytterligere en etablering av sprengstofflager i Krødsherad er fornuftig. Beliggenheten langs aksen mellom Oslo og Bergen, med nær tilknytning til det sentrale Østlandet er gunstig. Videre har kommunen allerede avsatt store sikringssoner for etablert lager, og ett nytt lager vil gi en begrenset utvidelse av en slik sikringssone, siden disse får overlappende soner. Utover at storsamfunnet har behov for sikker lagring av sprengstoff vil en etablering medføre nye arbeidsplasser i Krødsherad. 5

6 Vedlagt er forslag til planprogram. Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme den for kommunestyret med anbefaling om å legge planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune starter arbeidet med å endre deler av vedtatte kommuneplan, arealdelen, og varsler med dette oppstart av kommunedelplan for hensynssoner nytt sprengstofflager på Hamremoen etter plan- og bygningslovens Planprogram hensynssoner nytt planprogram Hamremoen datert legges ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 4-1. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 60/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 6

7 54/14 FORENKLING OG PRESISERING AV GEBYRREGULATIV OPPMÅLING 2014 Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/468 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Gebyrregulativ er for kart- og oppmålingsarbeider, datert Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven-2014, vedtatt av kommunestyret (Separat dokument) Saksopplysninger: Etter en gjennomgang av gebyrreglementet for kart- og oppmåling, vedtatt av kommunestyret , har vi funnet noen uklarheter og mangler. Dette er nå rettet opp og det er samtidig gjennomført en opprydding slik at gebyrregulativet, forhåpentligvis, har blitt enklere å finne fram i. Det er ikke gjort endringer i gebyrsatsene. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeider datert vedtas og erstatter tidligere regulativ. Gebyrregulativet trer i kraft straks og kunngjøres på kommunens hjemmeside. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 59/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 7

8 46/14 MØTEPROTOKOLL VESTRE VIKEN IKS VÅREN 2014 Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/367 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/14 KOMMUNESTYRET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Møteprotokollen Saksopplysninger: Det vises til vedlagte protokoll. Ut fra ovenstående vil ordfører anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra Vestre Viken 110 IKS våren 2014 tas til orientering. 8

9 9

10 10

11 55/14 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 FOR NOREFJELL VANN- OG AVLØPSSELSKAP AS Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/427 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Vedlegg 1 Årsregnskap og årsberetning 2013 for Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS Vedlegg 2 Revisors beretning (Separat dokument) Saksopplysninger: Styret i Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS behandlet i sitt møte årsregnskap og beretning for Styret fattet følgende vedtak i saken: «Årsberetning og årsregnskap for 2013 godkjennes. Det legges til grunn at NVA ikke anses som skattepliktig selskap. Det vises til dialog mellom NVA og skatteetaten, ref. styremøtesak 9/14 med vedlegg. I framtidige årsberetninger ønsker styret at selvkostprinsippet vektlegges og beskrives særskilt.» NVAs revisor, Deloitte, har bistått NVA med tilsvar til Skatteetatens konklusjon om at NVA er skattepliktig selskap ut fra at etaten har konkludert med at selskapet har erverv som formål. Deloitte imøtegår Skatteetatens vurderinger og konklusjoner på alle punkter. NVA er lovet snarlig tilbakemelding fra Skatteetaten på om selskapet må levere selvangivelse for Svaret fra Skatteetaten framlegges i kommunestyremøtet hvis det er mottatt. Styret vedtok årsregnskap og -beretning under forutsetning av at NVA ikke er skattepliktig selskap. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Årsregnskap og årsberetning 2013 for Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS tas til orientering. 11

12 56/14 DRBV - ENDRING I SELSKAPSAVTALE Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: M85 &01 Arkivsaksnr.: 14/396 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: 1. Oppsummering eierandel og ansvarsfordeling. 2. Rapport fra E&Y, datert : Drammensregionens brannvesen IKS. Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd. 3. Gjeldende selskapsavtale for DRBV. 4. Forslag til ny selskapsavtale for DRBV. (Samlet i separat dokument) Saksopplysninger: 1. Bakgrunn for saken Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) ble etablert i Det ble inngått ny selskapsavtale med virkning fra 1. januar Det har i alle år vært en bestemmelse i selskapsavtalen 5 siste ledd om regelmessig vurdering av eierandel og ansvarsfordeling. Grunnen til at det gjennom årene ikke har vært foretatt noen gjennomgående vurdering av eierandeler og ansvarsfordeling er at ved de tidligere evalueringstidspunktene har selskapet vært inne i prosesser med å implementere nye eierkommuner som deltakere i DRBV. Det har omfattet Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune i 2006, Sigdal kommune i 2010 og Krødsherad kommune i Revisjonsselskapet Ernst & Young har, på vegne av deltakerkommunene i 2014, evaluert den nøkkel for ansvarsfordeling og eierandeler som benyttes til å fordele DRBV s driftstilskudd. Eierkommunene opprettet en styringsgruppe bestående av rådmannsrepresentanter fra kommunene Drammen, Lier og Svelvik. Bakgrunnen for arbeidet er både den siste endring i selskapsavtalen ved Krødsherad kommune som deltaker i selskapet og en kraftig og ulik vekst i innbyggertallet i deltakerkommunene i perioden siden etableringen i I tillegg har nye deltakerkommuner medført at det opprinnelige prinsipp om ansvarsfordeling ikke lenger er dekkende for fordeling av de faktiske kostnader. 12

13 2. Vedtak i styret og representantskap Representantskapet behandlet saken i møte og fattet følgende vedtak: a) Representantskapet tar saken til orientering og oversender saksdokumentet til realitetsbehandling i eierkommunene. b) Representantskapet anbefaler i tillegg følgende endringer i selskapsavtalen: a) 5 om eierandel og ansvarsfordeling. Siste avsnitt fjernes og erstattes med: Selskapet skal leie sitt behov for bygningsmasse av private og/eller offentlige eiendomsbesittere. Fremforhandlet markedsleie legges til grunn for leiekostnadene. Leievilkår skal fremgå av egen leieavtale. Iverksettelse fra b) 8 om Budsjettbehandlingen. Nytt avsnitt, Eierkommunenes rådmenn inviteres av styreleder minimum en gang i året til et gjensidig informasjonsmøte hvor saker som er av betydning for DRBVs drift er tema. 3. Saksopplysninger 3.1 Generelt Saken behandler følgende forslag: a) Ny eierandel og ansvarsfordeling (kostnadsfordelingsmodell) for DRBV, se 3.2 nedenfor. b) Betalingsmodell for lokaler/brannstasjoner, se 3.3 nedenfor c) Opprettelse av kontaktutvalg, se 3.4 nedenfor. Alle tre sakene krever endring i gjeldende selskapsavtale. Det vises til senere i saksfremlegget. I henhold til lov om interkommunale selskap, krever endringene enstemmighet blant deltakerkommunene. Det blir fremlagt lik saksutredning og forslag til vedtak for kommunestyrene i alle eierkommunene. 3.2 Eier- og ansvarsandel Innledning Selskapsavtalen til DRBV fastslår at eier- og ansvarsfordeling skal evalueres hvert 4. år og første gang i Da DRBV ble etablert i 2002, ble fordelingen fastsatt med utgangspunkt i de anslåtte totalkostnadene ved den enkelte kommunes brannvesen. De resterende av dagens deltakerkommuner i DRBV har blitt tatt inn etter tilsvarende prinsipp. Beregnet totalkostnad for å innfri brannordningen har bestemt relativ eier- og ansvarsandel. 13

14 En klar fordel med denne løsningen er at den tar direkte hensyn til det anslåtte kostnadsbidraget for de brannvesen som har gått inn i DRBV. Metoden har også vært relativt enkel å vedlikeholde og kommunisere ved innlemmelse av nye deltakerkommuner. Ulempen med modellen er at stordriftsfordeler er tatt ut og at det har skjedd en utvikling i kommunene siden inntreden. Dette medfører at dagens modell ikke stemmer med dagens realiteter Forslag til ny fordelingsmodell I arbeidet med gjennomgangen av eierfordeling ble det sett på hvilke prinsipper andre brannvesen organisert som IKS legger til grunn for sin kostnadsfordeling. Anbefalingen er at det legges større vekt på innbyggerfordeling som kostnadsfordelingskriterie. Den anbefalte løsning for DRBV legger også større vekt på innbyggerfordeling som i større grad reflekterer den faktiske ressursbruken. Det foreslås en fordeling basert på grunnbeløp og variabelt tilskudd. Grunnbeløpet er på kr. 0,75 millioner per kommune. Grunnbeløpet blir justert i samsvar med endring av kommunal deflator. Dette utgjør i 2014 i sum kr. 6,0 millioner av deltakerbidraget. Øvrig deltakerbidrag fordeles per innbygger. Siste oppdaterte innbyggertall fra Statistisk sentralbyrå pr. 1. januar det enkelte år legges til grunn for fordelingen. Tabellen under viser konsekvensene for den enkelte eierkommune av valgt modell opp mot dagens modell (2014 tall). I følge selskapsavtalen skal ny fordelingsmodell gjelde fra og med Tall i kr Totalt Drammen Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad Fast grunnbeløp Variabelt tilskudd basert på innbyggertall Samlet driftstilskudd Driftstilskudd pr. innbygger Fordelingsnøkkel 100,0 % 40,8 % 15,3 % 15,9 % 11,7 % 6,2 % 4,9 % 3,0 % 2,2 % Endring ift. dagens fordelingsnøkkel Dette betyr at fordelingen av kostnadene fra år til år eierne i mellom vil variere med hensyn på innbyggertall. Eierandelen ligger fast frem til neste evaluering av eierandelen. Det foreslås at neste mulighet for evaluering av eierandel blir i Dette er i tråd med tidligere muligheter/praksis. Styrets anbefaling er i tråd med Ernst & Young s anbefalinger om ny eier- og ansvarsfordeling. Det er også konsensus om anbefalingen blant alle rådmenn i DRBVs eierkommuner. 14

15 3.3 Eier- og betalingsprinsipper for leie av lokaler til brannstasjoner Representantskapet vedtok den i sak 06/2012 at DRBV i fremtiden skal leie behovet for bygningsmasse av private og/eller offentlige eiendomsbesittere. Det skal beregnes og betales markedsleie. Vedtaket var i tråd med tidligere anbefaling fra konsulentselskapet Deloitte. Dette vedtaket ble ikke iverksatt bl.a. i påvente av endringen i selskapsavtalen som det ble antatt at evalueringen av eier- og ansvarsfordelingen ville medføre. Iverksettelse foreslås fra det tidspunktet som ny felles brannstasjon er etablert på kommunedelet mellom Nedre kommune og Øvre Eiker kommune, sekundært fra 2018 i tilfelle at Nedre Eiker kommune opprettholder vedtak om egen brannstasjon i Mjøndalen. 3.4 Opprettelse av kontaktutvalg i selskapsavtalen Saken fremmes med annen innstilling enn vedtaket i representantskapet. Rådmannsrepresentantene og DRBV har hver for seg og sammen diskutert behovet for å formalisere og styrke informasjonsflyten mellom rådmannsnivået i eierkommunene og DRBVs administrasjon. Saken fremmer forslag om å forplikte et slikt møteforum mellom eierkommunene og DRBVs administrasjon i selskapsavtalen. Målsetningen er å sikre god og gjensidig informasjonsflyt mellom selskap og deltakerkommunene, spesielt i saker som berører grensesnittet mellom selskap og deltaker, for eksempel budsjettarbeid, saker av vesentlig betydning for drift av DRBV og gjennomgang av saker som skal behandles av representantskapet. Det blir foreslått at det er DRBV s administrasjon som har ansvaret for kontaktutvalget. Styrets leder vil delta ved behov. Kontaktutvalget har ikke beslutningsmyndighet. Det forutsettes utarbeidet eget mandat for Kontaktutvalget. 4. Revisjon av selskapsavtalens innhold. De endringer som er foreslått over, nødvendiggjør endringer i selskapsavtalen. 1.1 Selskapsavtalens 5 5 foreslås endret fra å lyde: «5 Eierandel og ansvarsfordeling Deltakerne skal ha følgende eierandeler i selskapet: 15

16 til å lyde: Deltakere Eierandel Drammen kommune 45,1 % Krødsherad kommune 2,4 % Lier kommune 14,0 % Nedre Eiker kommune 13,9 % Sande kommune 6,6 % Sigdal kommune 3,5 % Svelvik kommune 6,6 % Øvre Eiker kommune 7,9 % Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 4 over. Investeringsutgifter og driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes eierandeler. Eierandel og ansvarsfordeling skal vurderes første gang etter 2 år, i Deretter skal fordelingen vurderes hvert 4. år. Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten. Den enkelte deltaker i selskapet kan ha en bedre beredskap/standard enn normalløsningen i henhold til dimensjoneringsforskriften og risikovurderingen som er fastsatt av representantskapet. En slik eventuell bedre beredskap skal fremgå av risiko og sårbarhetsanalysen (brannordningen). De ekstrakostnader selskapet har på grunn av høyere standard/bedre beredskap enn normalløsning, skal dekkes av angjeldende kommune alene. Hver kommune skal, innenfor vedkommende kommunegrense, ha ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler vederlagsfritt for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides avtaler knyttet til drift og vedlikeholdsansvar for disse lokalene». «5 Eierandel og ansvarsfordeling Deltakerne skal ha følgende eierandeler i selskapet: Deltakere Eierandel Drammen kommune 40,1 % Krødsherad kommune 2,2 % Lier kommune 15,9 % Nedre Eiker kommune 15,3 % Sande kommune 6,2 % Sigdal kommune 3,0 % Svelvik kommune 4,9 % Øvre Eiker kommune 11,7% 16

17 Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 4 over. Investeringsutgifter og driftsutgifter skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med vedtatt fordelingsnøkkel basert på grunnbeløp + innbyggervariabelt tilskudd. Ved revisjon av selskapsavtalen hvert 4. år justeres eierandelene iht. kostnadsfordelingsnøkkelen. Eierandel og ansvarsfordeling skal vurderes hvert 4. år, første gang i Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten. Den enkelte deltaker i selskapet kan ha en bedre beredskap/standard enn normalløsningen i henhold til dimensjoneringsforskriften og risikovurderingen som er fastsatt av representantskapet. En slik eventuell bedre beredskap skal fremgå av risiko og sårbarhetsanalysen (brannordningen). De ekstrakostnader selskapet har på grunn av høyere standard/bedre beredskap enn normalløsning, skal dekkes av angjeldende kommune alene. Selskapet skal leie sitt behov for bygningsmasse av private og/eller offentlige eiendomsbesittere. Fremforhandlet markedsleie legges til grunn for leiekostnadene. Leievilkår skal fremgå av egen leieavtale Budsjettbehandlingen. 8 foreslås endret fra å lyde: til å lyde: «8 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår basert på de økonomiske rammene for selskapets virksomhet. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerkommunene, er budsjettet ikke endelig før deltakerkommunenes budsjett er behandlet etter Kommunelovens 45 nr. 4 for så vidt angår tilskuddet (kfr. Lov om interkommunale selskaper ). Behandlingen i representantskapet og i deltakerkommunene må koordineres i tid.» Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår basert på de økonomiske rammene for selskapets virksomhet. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerkommunene, er budsjettet ikke endelig før deltakerkommunenes budsjett er behandlet etter Kommunelovens 45 nr. 4 for så vidt angår tilskuddet (kfr. Lov om interkommunale selskaper ). 17

18 Behandlingen i representantskapet og i deltakerkommunene må koordineres i tid. Eierkommunenes rådmenn inviteres av daglig leder minimum en gang i året til et gjensidig informasjonsmøte hvor saker som er av betydning for DRBVs drift er tema. Vurdering De nye prinsipper for fastsetting av eierandeler og ansvarsfordeling i DRBV synes å gi en enkel og rimelig måte å fordele kostnadene med brannvesenet i fremtiden. Den sikrer også at det ikke oppstår samme skjevfordeling over tid som tidligere prinsipper har ført til. Det synes også naturlig å knytte innføringen av markedsleie for brannstasjonene til det tidspunkt man tidligst antar at det kan være mulig å ferdigstille en eventuell felles brannstasjon for Eikerkommunene nært kommunegrensen. At en eventuell kompensasjon fra Nedre Eiker dersom de velger å opprettholde beslutningen om å beholde egen brannstasjon i Mjøndalen innføres fra samme dato synes også logisk. Ut fra en samlet vurdering anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar de foreslåtte endringer. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å gi følgende innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune vedtar vedlagte selskapsavtale, gjeldende fra Selskapsavtalens 5 - Kommuner som ønsker egne løsninger ut over normalløsningen, herunder valg av stasjonsstruktur, skal betale særskilt for dette. Kompensasjon for ev. videreføring av dagens stasjonsstruktur i Nedre Eiker kommune som ikke er del av normalløsningen, skal belastes Nedre Eiker kommune fra Selskapsavtalens 5 - markedsleie av fast eiendom til brannstasjoner iverksettes senest fra Prinsippene om deltakerbidrag (grunnbeløp og befolkningsgrunnlag) vedtas. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 63/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 18

19 57/14 BUDSJETT REGULERINGER/JUSTERINGER Saksbehandler: Anne K. Jokerud Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/481 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 106/13 Budsjett 2014 følgende: «Etter Agenda Kaupang sin gjennomgang av HO, reviderer Kommunestyret budsjettet, senest i møte 19. juni.» Rapporten fra Agenda Kaupang foreligger som egen sak til kommunestyret. Det vises til egen sak til kommunestyret vedrørende tertialrapport pr I saken er det redegjort for status i sektorene og utvikling i skatteinntekter. Situasjonen viser at det ikke er økonomisk grunnlag for å justere opp rammene til sektorene. Med svikt i skatteinntektene er det en vurdering om en bør vedta ytterligere reduksjoner i sektorenes rammer. Rådmannen er avventende av flere grunner. Rammereduksjoner bør fortrinnsvis skje når budsjettet vedtas slik at man har tid til å gjennomføre endringene. Med stramme rammer er det bemanningsreduksjon som må til for å få reduksjoner av betydning. Det er også behov for å få mer informasjon om lønns- og pensjonskostnadene. Situasjonen følges løpende i forhold til behov for ytterligere tiltak. Det økonomiske bildet viser at det er viktig å videreføre omstillingsarbeidet og arbeidet med reduksjoner i sektorene med sikte på kommende år. Det er en klar fordel om tiltak som iverksettes gir økte innsparinger/helårseffekter i Det er behov for reguleringer/justeringer på 2014 som følger: Investeringsbudsjett KLP - egenkapitalinnskudd I det vedtatte budsjettet for 2014 er det på investeringsbudsjettet avsatt kr ,- til egenkapitalinnskudd KLP. Avsetningen er vedtatt finansiert ved låneopptak. I henhold til Kommunelovens 50 er det ikke lov å finansiere egenkapitalinnskudd ved låneopptak. Det må her vedtas annen dekning, og rådmannen vil foreslå at egenkapitalinnskuddet kr ,- - finansieres ved dekning fra «Hovedfond investeringer fritt» (kapitalfond). Reguleringsplan Øvre Ruud Det er i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 106/13 Budsjett 2014 igangsatt arbeid med reguleringsplan for Øvre Ruud. Gjennomføring av vedtaket krever at en oppretter et investeringsprosjekt. I første omgang foreslås bevilget kr til forventede plankostnader i Det gjøres oppmerksom på at det ikke er gjort en vurdering av hele 19

20 prosjektkostnaden og en må komme tilbake til dette senere. Det foreslås at beløpet finansieres ved bruk salgsinntekter tomter. Driftsbudsjettet Gamle Greenskolen - «Palmesenhuset» Gamle Greenskolen må rives som følge av bygging av gang- og sykkelvei fra Coop til Krøderen skole. Det er ønske om å bevare skolen og det er etablert en dugnadsgjeng som vil stå for det meste av rivings-/demonteringsarbeidet med sikte på lagring slik at det er mulig å restaurere å sette opp igjen bygget. En vil på et senere tidspunkt ta stilling til fremtiden til bygget. Selv om det er etablert en dugnadsgjeng som vil gjøre det meste av arbeidet er det behov for å avsette kommunale midler i tillegg. Rådmannen vil anbefale at det avsettes kr ,- til dette arbeidet. Det opprettes prosjekt i driftsregnskapet med kostnadsramme på kr ,- som dekkes med midlene fra kommunens disposisjonsfond. Ressursgjennomgang i sektor helse og omsorg Det ble i driftsbudsjettet for 2013 avsatt en disposisjonspost under sektor 1 som skulle ivareta kostnaden bl.a. til ressursgjennomgangen i sektor helse og omsorg. Beløpet ble avsatt til fond i påvente av mottak av faktura. Kostnadene til Agenda Kaupang blir bokført under sektor 3. Kostnadene beregnes til kr Kommunestyret må godkjenne at kr av de avsatte midlene til ressursgjennomgang budsjettreguleres inn på sektor 3. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: KLP-egenkapitalinnskudd kr ,- dekkes av «Hovedfond investeringer fritt. Budsjettet justeres. Det opprettes et investeringsprosjekt knyttet til Reguleringsplan for Øvre Ruud. Det bevilges kr til prosjektet finansiert ved bruk av salgsinntekter tomter. Det opprettes prosjekt i driftsregnskapet vedr. Gamle Greenskolen - «Palmesenhuset» med en kostnads-ramme på kr ,- som dekkes med midler fra disposisjonsfondet. Kommunestyret godkjenner at kr av de avsatte midlene til ressursgjennomgang budsjettreguleres inn på sektor 3. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 66/14 Behandling: Gustav Kalager (AP) framsatte følgende endringsforslag: Avsetningen til Green-skolen økes til kr Rådmannen framsatte følgende tilleggsforslag: Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre arbeidene på Meieritomta og på kommunale veger. Innstillingen enstemmig vedtatt med endringer. 20

21 Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: KLP-egenkapitalinnskudd kr ,- dekkes av «Hovedfond investeringer fritt. Budsjettet justeres. Det opprettes et investeringsprosjekt knyttet til Reguleringsplan for Øvre Ruud. Det bevilges kr til prosjektet finansiert ved bruk av salgsinntekter tomter. Det opprettes prosjekt i driftsregnskapet vedr. Gamle Greenskolen - «Palmesenhuset» med en kostnads-ramme på kr ,- som dekkes med midler fra disposisjonsfondet. Kommunestyret godkjenner at kr av de avsatte midlene til ressursgjennomgang budsjettreguleres inn på sektor 3. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre arbeidene på Meieritomta og på kommunale veger. 21

22 58/14 TERTIALRAPPORT PR Saksbehandler: Anne K. Jokerud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/462 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Tertialrapport (Separat dokument) Saksopplysninger: Det vises til vedlagte tertialrapport med følgende innhold: Kommentarer Skatteinngang Hovedoversikt budsjett/regnskap Talloversikt pr. sektor Investeringsprosjekter m/kommentarer Likviditetsgrad m/kommentarer Det er stramme rammer i sektorene jfr de budsjettreduksjoner som ble vedtatt for Så langt melder sektorene at de har en tett oppfølging for å holde budsjettrammene. Den store usikkerheten er skatteinngangen. Skatteinngangen i 2013 ble lavere enn budsjettert både i Krødsherad og på landsbasis. Skatteinngangen i kommunen påvirkes sterkt av landstallene herunder også gjennom inntektsutjevningen. Skatteinngangen i 2013 ble lavere enn man hadde lagt til grunn i statsbudsjettet for Det er første gang på flere år at man har en slik utvikling. Utviklingen fortsetter i 2014 og regjeringen har nedjustert veksten ytterligere i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem i mai Vi har med andre ord ett lavere skattenivå enn forutsatt med inn i 2014 og veksten trekkes ytterlige ned. De fire første månedene er det en svikt i skatteinntektene i forhold til budsjett på i overkant av kr Tall for mai inklusive inntektsutjevning vil bli lagt frem til formannskapets møte. Lønnsforhandlingene mellom hovedsammenslutningene og KS er nå avsluttet innen en ramme på 3,34 % (årslønnsvekst) for kommunesektoren samlet sett. Det er ca 0,15 % lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Forhandlingsresultatet er nå sendt til uravstemning til partene. Det gjenstår å se om det blir tilslutning hos alle arbeidstakerorganisasjonene. For at man skal vite hvordan dette slår ut for Krødsherad kommune må det gjøres konkrete beregninger utfra den sammensetningen man har av arbeidstakere i kommunen. Man har sett fra tidligere år at resultat lokalt kan bli ett annet enn gjennomsnittstallene for kommunesektoren fordi man ikke 22

23 har rene prosentpåslag. Pensjonskostnadene er det tredje store området som påvirker det samlede økonomiske bildet. På dette området avventer en beregningene fra pensjonskassene. Skatteutviklingen er bekymringsfull, men det er behov for å få ytterligere informasjon om maitallene samt konskevensen av lønnsoppgjør og pensjon før en kan gjøre en samlet status av det økonomiske bildet. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Tertialrapporten tas til orientering. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 65/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 23

24 59/14 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PR Saksbehandler: Anne Berit Narum Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/482 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Tertialrapport finansforvaltning for Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF. (Separat dokument) Saksopplysninger: Det vises til vedlagte dokument. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Finansforvaltningsrapport pr tas til orientering. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 67/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bøe, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 24

25 60/14 HØRING: STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 251 &13 Arkivsaksnr.: 14/511 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Høringsbrev og høringsnotat (Separat dokument) Saksopplysninger: Regjeringen har i forbindelse med behandlingen av kommunereformen i Stortinget sendt et forslag til lovendring i kommuneloven på høring til kommunene (se vedlegg). Hvis lovendringen blir gjennomført innfører den en statlig godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leieavtaler. Kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler er da ikke gyldige før staten ved fylkesmannen har godkjent vedtakene. Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet: «Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.» Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene vil måtte utøve et betydelig skjønn. Denne skjønnsutøvelsen vil kunne variere sterkt fra fylke til fylke. Det innebærer en svært stor grad av overføring av politisk myndighet fra lokale folkevalgte til statlige embedsmenn. 25

26 Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak. Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene og vil være et dårlig utgangspunkt for sammenslåinger av kommuner. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Kommunestyret viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert om «Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma». Krødsherad kommunestyre vil uttale følgende: Krødsherad kommune er sterkt i mot innføring av en lov som fratar kommunene retten til selv å vurdere hvorvidt de er i stand til å betjene sine låneopptak. Innføring av en slik lov vil gjøre alle landets kommuner til «Robekk-kommuner» på dette området, noe de færreste kommuner fortjener. I prosessen med å slå sammen kommuner vil selvsagt kommunenes gjeldsbyrde ha betydning, og i seg selv medføre forsiktighet hva angår låneopptak nettopp for å være mest mulig attraktive for sammenslåingskandidater. 26

27 61/14 SKJENKELØYVE KRØDEREN KRO - ENDRINGER Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 14/464 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Johnny Omdal søker i epost av 26. mai om godkjenning av Kari-Ann Frøyd Lund som sin stedfortreder for skjenking av alkohol på Krøderen kro. Det søkes også om skjenking av brennevin i lokalene kafè og terasse fram til klokka (Slikt løyve har tidligere vært innvilget for selskapslokaler og pub) Dette er begrunnet i å kunne gi et bredere tilbud til publikum nå som vegen legges om. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Kari-Ann Frøyd Lund godkjennes som stedfortreder for skjenkeløyvet på Krøderen kro. Det tillates også at det skjenkes brennevin i kafèen og på terasse i tidsrommet Vedtaket er gjort under forutsetning av at ikke lensmannen har noen merknader. 27