NYTT FRA KOMMUNALBANKEN

Transkript

1 NYTT FRA KOMMUNALBANKEN Økonomiforum Tromsø, 7. september 2015 v/marit Urmo Harstad, Kunde- og markedsansvarlig Tel.: /

2 1. Budsjettrenter Introduksjon til ny kundeportal i Kommunalbanken 3. Spørreundersøkelsen Lånefinansiering hva gjør kommunene -Kommunal gjeldsvekst -Bruk av måltall og handlingsregler -Utlånstrender -Kapitalmarkedet og løpetider 2

3 Hvordan sette budsjettrenter HOLDEPUNKTER TILGJENGELIGE PROGNOSER Norges Bank SSB Andre? MARKEDSRENTER FRA-renter (Forward-kurven) 3

4 Budsjettrenter Styringsrenten og 3 mnd NIBOR 3,50 3,00 Påslag NB-Nibor NB Folio 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 4

5 Budsjettrenter Prognoser Norges Bank: Rentebane med sannsynlighetsfordeling: 5

6 Budsjettrenter FORWARD-KURVEN: Markedets prising av fremtidig NIBOR-rente Kilde; Finance Active 6

7 Budsjettrenter Anslag lånerente før bankenes marginpåslag Budsjettår Norges Bank (PPR2 2015) FRA-basert FORSLAG BUDSJETTRENTE ,00 0,83 1,00% + bankmargin ,25 0,95 1,25% + bankmargin ,50 1,24 1,50% + bankmargin ,57 1,75% + bankmargin 2,50 2,30 2,10 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 Anslag lånerente før kredittpåslag i bankene Norges Bank (PPR2 2015) FRA-basert

8 1. Budsjettrenter Introduksjon til ny kundeportal i Kommunalbanken 3. Spørreundersøkelsen Lånefinansiering hva gjør kommunene -Kommunal gjeldsvekst -Bruk av måltall og handlingsregler -Utlånstrender -Kapitalmarkedet og løpetider 8

9 System for oversikt over gjeldsporteføljen En klar overvekt av kommunene belager seg på Excel for å ha samlet oversikt over gjeldsporteføljen: 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 60% 14% 12% 8% 6% Excel Eksternt via forvalter Andre systemer for gjeldsforvaltning (eksempelvis Escali) "Min Gjeldsforvaltning" fra Kommunalbanken Annet 20% av kommunene melder et behov om et gjeldsforvaltningssystem utover det som benyttes i dag. 55% anser et nytt gjeldsforvaltningssystem som nyttig, men ikke nødvendig 25% har dekket sitt behov tilstrekkelig per i dag Er Excel et tilfredsstillende system for gjeldsforvaltning? 9

10 OPPSTARTBILDE 10

11 MARKEDSDATA 11

12 KALENDER 12

13 PORTEFØLJE 13

14 14

15 15

16 1. Budsjettrenter Introduksjon til ny kundeportal i Kommunalbanken 3. Spørreundersøkelsen Lånefinansiering hva gjør kommunene -Kommunal gjeldsvekst -Bruk av måltall og handlingsregler -Utlånstrender -Kapitalmarkedet og løpetider 16

17 SPØRREUNDERSØKELSEN 2015 Resultater og hovedtrekk - Finansreglement er jevnt over reviderte - Finansreglement har forskjellig bruk av rammer - Ikke helt match mellom finansreglement og adferdsmønster - Ofte manglende rammer ved bruk av kapitalmarkedet - Kompetansegap mellom administrasjon og folkevalgte - Behov for folkevalgtopplæring?

18 Formål kartlegge 5 områder 1) Finansreglementet 2) Forvaltning og kompetanse 3) Finansrapportering 4) Kapitalmarkedet og løpetider 5) Bruk av måltall og forventet fremtidig gjeldsutvikling 18

19 Om undersøkelsen validitet 86 respondenter (20%) Alle KOSTRA-grupper jevnt representert 35% 30% 29% Respondenter 25% 20% 23% 24% 23% 19% 20% Landssnitt 15% 15% 14% 15% 14% 10% 5% 3% 0% Gruppe 1-3 (små kommuner, middels bundne kostader pr innbygger) Gruppe 4-6 (små kommuner, høye bundne kostader pr innbygger) Gruppe 7-9 (mellomstore kommuner, lave bundne kostnader per innbygger) Gruppe (mellomstore kommuner, middels bundne kostnader per innbygger) Gruppe (store kommuner) Vet ikke 19

20 Kommunenes finansreglement Hvor oppdatert er kommunenes finansreglement? 12% har så langt oppdatert reglementet i % har oppdatert tidligere i 4-årsperioden 19% har ikke oppdatert finansreglementet i inneværende 4-års periode Når er neste revisjon planlagt? 25% planlegger revisjon i inneværende år 65% planlegger revisjon i løpet av kommende 4-års periode 10% har ikke planlagt revisjon Hovedgrunn for revisjon Nesten alle (80%) oppgir som hovedgrunn for revisjon at reglementet må revideres iht forskriften Av øvrige årsaker nevnes bl.a. forenkling og gjennomgang ifm nytt kommunestyre Generelt oppdaterte finansreglementer! Men hva med innholdet? 20

21 Hvilke rammer gir finansreglementet for låneporteføljen? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 38% Maks størrelse på enkeltlån 41% 29% Maks forfall nærmeste 12 mnd 13% Rammer for bruk av ulike låneprodukter 55% 40% Ingen 5% 9% 0% Løpetid på gjeld Fordeling av låneforfall Fordeling mellom långivere Øvrige Med bruk av kapitalmarkedet bør finansreglementet være tydeligere og gi klare retningslinjer for bruk av ulike typer låneprodukter og hvor mye som kan tillates at forfaller de nærmeste mnd. 21

22 Eksempel på bestemmelser rundt låneforfall Sør-Trøndelag fylkeskommune: Asker kommune: Trondheim kommune: Tre ulike tilnærminger til hvor mye som kan forfalle kommende 12 mnd 22

23 Intern vs. ekstern gjeldsforvaltning I hvilken grad forvalter kommunen sin gjeldsportefølje selv? 85% benytter ikke forvalter per i dag Av disse vurderer 6% å benytte forvalter i fremtiden De som benytter forvalter ble videre spurt om å rangere fra 1-4, hovedgrunnene for flytte ut låneforvaltningen: Tilgang til kompetanse 3,3 Enklere rapportering 1,8 Mindre arbeidsbelastning 2,0 Lavere rentekostnader 3,2 1 (minst viktighet) (størst viktighet) 23

24 Subjektive påstandsvurderinger Påstand: «Økonomiavdelingen har høy kompetanse på forvaltning av kommunens gjeldsportefølje» 35% 33% 30% 27% 25% 20% 20% 15% 14% 10% 5% 5% 0% 1% Vet ikke Helt enig % Helt uenig 74% 24

25 Subjektive påstandsvurderinger Påstand: «Kommunestyret har høy kompetanse på forvaltning av kommunens gjeldsportefølje» 40% 38% 35% 30% 27% 25% 20% 15% 17% 10% 5% 2% 4% 6% 6% 0% Vet ikke Helt enig Helt uenig Svarene understreker behov for tydelige og forståelige finansrapporter slik at kompetansegapet mellom administrasjon og folkevalgte reduseres. 71% 25

26 Hva sier forskrift om finansforvaltning? 6.Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. 7.Innholdet i rapporteringen (passiva) Sammensetning av passiva Løpetid for passiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser 26

27 Rapportering av nøkkeltall Hvilke nøkkeltall vises i finansrapporten som fremlegges kommunestyret? 100% 90% 92% 80% 70% 60% 69% 64% 60% Viktig ved bruk av kapitalmarkedsprodukter 50% 40% 30% 35% 35% 27% 20% 17% 10% 6% 0% Andel fast/flytende rente Gjeld fordelt på lånekilder Løpetid rentebærende gjeld Størrelse enkeltlån Løpetid renteeksponering Gjeld fordelt på formål (selvfin., rentekomp. og egenfin.) Fordeling av forfall og fremtidig refinansiering Refinansiering kommende 12 eller 24 måneder Annet 27

28 Eksempel på rapportering knyttet til låneportefølje Uttrekk fra finansreglement i Klepp kommune: Gjengitt fra forskrift 7 Egne tilføyelser 28

29 Eksempel på rapportering knyttet til låneportefølje Uttrekk fra rapportering i Klepp kommune: 29

30 Eksempel på rapportering knyttet til låneportefølje (forts.) Bærum kommune: Porsgrunn kommune: Ålesund kommune fordeling av gjeld: Samlet gjeld Videreutlån Ubrukte lånemidler Netto gjeld VARFS Rentekompensasjon Lån som belaster kommunekassen 30

31 Hva sier Riksrevisjonen? Fra Riksrevisjonens rapport feb.2015 Analyse av de 41 kommunene med høyest gjeldsnivå i perioden I hvilken grad presenterer de fakta og vurderinger omkring kommunens gjeld: Konklusjon: Både faktaopplysninger og vurderinger av fakta bør i større grad presenteres. 31

32 Subjektive påstandsvurderinger Påstand: «Kommunestyret har et bevisst forhold til finansrapporten, sett opp mot etterlevelse av kommunens finansreglement» 30% 28% 25% 20% 20% 15% 15% 15% 10% 11% 5% 6% 5% 0% Vet ikke Helt enig Helt uenig 26% 20% 32

33 Subjektive påstandsvurderinger Påstand: «Kommunestyret behandler nøkkeltallene som fremlegges i finansrapporten på en god måte» 30% 27% 25% 24% 20% 18% 15% 14% 10% 11% 5% 4% 2% 0% Vet ikke Helt enig Helt uenig 29% 16% 33

34 Bruk av låneprodukter i kapitalmarkedet Hvor utbredt er bruk av sertifikatlån? 60% benytter ikke sertifikatlån i dag. Av disse vurderer 88% sertifikatlån som uaktuelt for kommunen, mens 12% vurderer opptak av sertifikatlån i fremtiden. Hvor utbredt er bruk av obligasjonslån? 79% benytter ikke obligasjonslån i dag. Av disse vurderer 82% obligasjonslån som uaktuelt for kommunen, mens 18% vurderer opptak av obligasjonslån i fremtiden 34

35 Sertifikatlån i finansreglementet 40% av respondentene benytter sertifikatlån. Disse ble spurt om hvilke rammer finansreglementet setter for sertifikatlån: 85% har ingen øvre grense for bruk av sertifikatlån i finansreglementet (!) 13% har en ramme på inntil 50% av låneporteføljen 2% har en tillatt ramme på over 50% av låneporteføljen Defineres retningslinjer i forhold til refinansiering av sertifikater? 79% av finansreglementene angir ingen retningslinjer for refinansiering (!) 8% angir at tilstrekkelig likviditet skal være tilgjengelig ved forfall 8% angir retningslinjer om maks forfall innenfor et definert tidsrom 5% angir øvrige retningslinjer, som f.eks spredning av låneforfall 35

36 Refinansieringsrisiko i finansreglementet Eksempel fra Bergen kommune: 36

37 Preferanser for avdragsbetjening Fra vår undersøkelse: «Hva slags gjennomsnittlig avdragstid benytter kommunen?» 50% 48% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 27% 18% 10% 5% 0% Beregnet eksakt etter minimumsavdrag 7% Over 30 år år Under 25 år 37

38 Preferanser ved valg av løpetid på lån Majoriteten forholder seg til de tradisjonelle kriteriene for valg av løpetid på lån, selv om løpetider tilpasset kapitalmarkedet oftere benyttes enn tidligere. «Hva ligger til grunn for valg av løpetid på lån? (flere svar mulig)» 60% 57% 50% 40% 35% 30% 23% 20% 10% 13% 8% 3% 0% Løpetid tilsvarer investeringenes levetid Løpetid er angitt i vedtak Nødvendig tilpasning iht finansreglement Oppnå lavest mulig margin (ved markedslån) Råd fra forvalter eller banker Annet 38

39 Oppsummering 1. Kommunens finansreglement - Tilpasninger til nye adferdsmønstre for låneopptak - Større bruk av flere og mer nyanserte rammer 2. Forvaltning og kompetanse - Ekstern forvalter erstatter ikke krav om intern kompetanse - Kompetansegap mellom administrasjon og folkevalgte gir behov for gode finansrapporter 3. Rapportering - Klarere fremstilling av ulike nøkkeltall og vurderinger - Bevisstgjøring og kobling mellom føringer i finansreglement og hva som faktisk rapporteres - Etterligne gode og ryddige oversikter/rapporteringer 4. Kapitalmarkedet og løpetider - Rammer for sertifikatlån - Retningslinjer for refinansiering - Redusert margin er hoved-driver for å velge kort fremfor lang finansiering - Større bevissthet om pris vs. løpetid på gjeld 39

40 1. Budsjettrenter Introduksjon til ny kundeportal i Kommunalbanken 3. Spørreundersøkelsen Lånefinansiering hva gjør kommunene -Kommunal gjeldsvekst -Bruk av måltall og handlingsregler -Utlånstrender -Kapitalmarkedet og løpetider 40

41 1987M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M06 Gjeldsvekst i kommunal sektor ,6 mrd kr Statlige låneinstitutter Kredittforetak Livsforsikringsselskaper Pensjonskasser Obligasjonsgjeld Sertifikatgjeld Banker 41

42 Økning i netto gjeld har kommet beleilig sammen med et stadig lavere rentenivå 75 Rentenivå % 7 Netto lånegj./br DI (%) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Snitt NIBOR 3M Snitt Swap 5y 0 Kilde: SSB Kostra. Kommune eks. Oslo, konsern Sektorens gjeld øker mer enn inntektene det vil den også fortsette med, selv med lavere investeringsnivå. Men hvor lenge? 42

43 Rentenivået er nå så lavt at avdragene betyr mer Anta 100 mill kr i låneopptak - Serielån med 25 års avdragstid: 4 mill kr i årlige avdrag Rentekostnad på lånet ved ulike rentesatser: % rente Rentekostnadens andel av samlede rente- og avdragskostnader: Mill kr % rente Avdrag 4 mill kr År 1 År 10 6 % 60 % 49 % 2 % 33 % 24 % År 43

44 Resultat fra vår spørreundersøkelse Forventet gjeldsutvikling etter 4-årsperioden Hele 70% av kommunene forventer at gjelden kommer til å være økt om fire år, i ulik grad: 5% forventer en økning på med mer enn 50% 20% forventer en økning på inntil 50% 45% forventer en økning på inntil 20% Kun 10% forventer uendret gjeldsnivå, og 20% forventer redusert gjeldsnivå. Hele 90% av kommunene gjør konkrete vurderinger rundt bærekraften ved fremtidig gjeldsvekst i budsjett- og økonomiplan eller tilsvarende rapporter. 44

45 Hva er egentlig et bærekraftig gjeldsnivå? 45

46 Finn vegen til bærekraftig økonomistyring 1

47 Resultat fra vår spørreundersøkelse Bruk av måltall og handlingsregler Bevisst bruk av måltall og handlingsregler kan være gode styringsverktøy for administrasjon og kommunestyre. Hele 90% av kommunene gjør konkrete vurderinger rundt bærekraften ved fremtidig gjeldsvekst i budsjett- og økonomiplan eller tilsvarende rapporter. Benytter kommunen måltall for gjeldsnivå og gjeldsutvikling? (flere svar mulig) 60% 55% 50% 40% 46% 41% 32% 30% 20% 21% 15% 10% 5% 0% Lånegjeld pr innbygger Sammenligning med KOSTRAgruppe eller andre sammenlignbare kommuner Lånegjeld i % av DI Rente- og avdragsbelastning i % av DI Nei Prosentvis EK-andel på investeringer Annet 47

48 Eksempler på handlingsregler Nittedal kommune (kommuneplan): Bærum kommune: 48

49 Handlingsregler for Asker kommune 49

50 Resultat fra vår spørreundersøkelse Subjektive påstandsvurderinger Påstand: «Kommunestyret diskuterer ofte finansielle problemstillinger» 40% 35% 35% 30% 25% 20% 18% 23% 15% 10% 5% 2% 5% 7% 10% 0% Vet ikke Helt enig Helt uenig 68% Tegn på en uproblematisk økonomisk stilling, eller kan det være behov for større fokus her? 50

51 Pris Mulighetsrommet for kommunale låneopptak Avdragsbaserte lån med løpetid opp til 40 år. Bankfinansiering: P.t. Grønn p.t. NIBOR Lån med fast rente FRN og Fastrente 6 10 (15) år FRN og fastrente 1-5 år Sertifikater (3-12 mnd) Refinansieringsrisiko Løpetid 51

52 Kommunenes lånemønster er i endring Fordeling av etterspørsel etter ny finansiering: 100 % Lange, avdragsbaserte lån. Lang løpetid. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Grønn pt PT NIBOR Fast rente langt lån Fast rente avdragsfri FRN Låneprodukter uten avdrag/ kapitalmarkedsprodukter. 20 % 10 % Sertifikat Kort løpetid H % Kilde: registrerte forespørsler på ny finansiering hos Kommunalbanken 52

53 Kommuner (og f-kommuner) har veldig ulike finansieringsporteføljer: Oversikt over 20 av de 50 kommunene med høyest gjeld i vilkårlig rekkefølge: A C B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Sertifikater 1-5 år 6-10 år Over 10 53

54 Kapitalmarkedet er blitt en viktig aktør i finansieringen av kommunal sektor Kapitalmarkedet - 129,5 mrd kr Sertifikatlån 48,7 mrd kr 40% Utvikling i markedsandel (K2) 36% 38 % 35% 30% 62 % 25% 20% Obligasjonslån 80,8 mrd kr 15% 54

55 Margin i basispunkter Mange reduserer løpetiden for å få lavere margin 60 Eksempel på en vanlig kredittkurve for ordinære kommuner: (kurve fra uke 22) Flytende margin i Kommunalbanken M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y Kort finansiering skal være billigere enn lang finansiering! 55

56 Litt om status i kapitalmarkedet 70,00 60,00 50,00 Kredittkurve uke 35 vs. uke 19 Betydelig økning i marginer på alle løpetider i kapitalmarkedet Sertifikater med observerte priser opp mot 0,4% 40,00 30,00 20,00 10,00 Økte priser nødvendig for å få økt etterspørsel etter kommunesertifikater Økende generell uro i kapitalmarkedet bidrar ytterligere til å øke prisene 0,00 3M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y Uke 35 Uke 19 Observerte transaksjoner 56

57 20% av utestående gjeld utløper i 2015 Økende bruk av sertifikatlån og obligasjonslån med 1-3 års løpetid en økende del av utestående gjeld får kort løpetid og må refinansieres Løpetid over ett år Min. 20%, tilsvarende minst ca 80 milliarder kr forfaller og må refinansieres i løpet av % 15 % 3 % 77 % Antatt sum avdrag Sertifikatlån/lån med sertifikatvilkår Avdragsfrie lån til forfall Økende refinansieringsrisiko på sektornivå Omfanget er ikke kjent fordi det ikke skilles mellom kort og lang rentebærende gjeld i kommunale regnskap Kilde: Kommunalbankens egen utlånsportefølje samt Stamdata for oversikt over alle utestående lån i kapitalmarkedet 57

58 Visjon Langsiktig partner for lokal velferd Verdier Åpen Ansvarlig Tett på 58