MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/14 13/934 FARTSDEMPENDE TILTAK PÅ FV. 29 GRIMSBU 25/14 13/762 FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE - ENDRING AV MOTORSTØRRELSE PÅ FUNDIN OG MARSJØEN 26/14 14/154 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK TIL LEID HYTTE PÅ MARSJØEN 27/14 14/20 SØKNAD OM UTBYGGING/OPPGRADERING AV BEBOELSESHUS PÅ GID 48/49 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 28/14 14/69 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - RIVING AV EKSISTERENDE FRITIDSBOLIG/OPPFØRING AV NY FRITIDSBOLIG OG UTHUS PÅ GID 139/93 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV FOLLDAL, Kolbjørn Kjøllmoen leder Eventuelt forfall skal godkjennes av leder. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 24/14 Sak 24/14 FARTSDEMPENDE TILTAK PÅ FV. 29 GRIMSBU Arkiv: Q81 Arkivsaksnr.: 13/934 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 9/14 Forvaltningsstyret /14 Forvaltningsstyret Vedlegg: Melding om vedtak sendes til: Folldal Trekkhundklubb v/ Stig Solbakken, Nedre Kjølle Gård, 2582 GRIMSBU Statens Vegvesen, 2500 TYNSET Andre dokumenter i saken: 1. SVAR ANG.FARTSDEMPENDE TILTAK PÅ FV. 29 GRIMSBU, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - FARTSDEMPENDE TILTAK PÅ FV. 29 GRIMSBU, ANMODNING OM UTTALELSE, datert ANMODNING OM TILLEGGSUTTALELSE TIL FARTSDEMPENDE TILTAK PÅ FV. 29 GRIMSBU, datert Saksopplysninger: Det vises til behandling av høringsuttalelse i driftsstyret i møtet , der følgende vedtak ble fattet: Folldal kommune stiller seg bak henvendelse fra Folldal Trekkhundklubb om fartsdempende tiltak på FV 29 gjennom Grimsbu, med unntak av fartsdempere. I etterkant har saken vært behandlet hos Statens Vegvesen. De finner å ville gå inn for følgende: - Innføre særskilt fartsgrense 50 km/t på strekningen som i dag har 60 km/t - Utvide 60-sonen 500 m vestover ift. i dag Dette vil ivareta brukerne av krysningspunktet som trekkhundklubben bruker, beboere og trafikk ift. campingplassen og skolebarn som må krysse og gå langs vegen til bussholdeplassene. De 2 andre krysningspunktene som trekkhundklubben ønsket skulle sikres med fartsreduserende tiltak ligger utenfor dette område som her er beskrevet og vil ikke komme med i dette tiltaket. Før ovennevnte tiltak kan vedtas bes det om kommunens uttalelse innen Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 16

3 Sak 24/14 Rådmannens saksvurdering: Det vises til saksutredningen til møtet Rådmannen mener foreslåtte tiltak virker fornuftige og går inn for at kommunen stiller seg bak disse. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune støtter forslag til særskilt fartsgrense på fylkesveg 29 i Grimsbu, jamfør brev fra Statens Vegvesen datert Side 3 av 16

4 Sak 25/14 Sak 25/14 FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE- ENDRING AV MOTORSTØRRELSE PÅ FUNDIN OG MARSJØEN Arkiv: K01 &13 Arkivsaksnr.: 13/762 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/13 Forvaltningsstyret /14 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Vedlegg: Høringsuttalelse fra Folldal Fjellstyre-dok.nr. 13/762-5 Høringsuttalelse fra Statskog- dok.nr.13/762-7 Høringsuttalelse fra Cato Streitlien med flere dok.nr.13/762-8 Melding om vedtak sendes til: Folldal fjellstyre v/odd Enget, 2584 DALHOLEN Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 NAMSOS Cato Streitlien med flere, 2580 FOLLDAL Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE-HØRING, datert fra Folldal fjellstyre. 2. UTTALELSE TIL FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE, datert , fra Statskog. 3. MELDING OM POLITISK VEDTAK - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE-HØRING, datert SVAR -FORLENGET HØRINGSFRIST PÅ HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE, datert UTTALELSE TIL FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE-HØRING, datert , fra Cato Streitlien med flere. Saksopplysninger: Kommunestyret i Folldal vedtok den i sak 26/13 reviderte retningslinjer for motorferdsel i utmark i Folldal kommune. Der ble det flertall for å endre motorstørrelsen fra inntil 6 hk til inntil20 hk på Fundin og Marsjøen som kommunens eneste sjøer over 2 kvadratkilometer. Ut i fra dette vedtaket ble det utarbeidet en lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy. Forskriften har ligget ute på offentlig ettersyn etter vedtak i forvaltningsstyret den Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 4 av 16

5 Sak 25/14 Forskriften skal nå til andre gangs behandling i forvaltningsstyret før endelig behandling i kommunestyret. Det har kommet inn høringsuttalelse fra Folldal fjellstyre, som også har hatt saken ute på egen høring. Videre er det kommet høringsuttalelser fra Statskog og Cato Streitlien med flere. Høringsuttalelsene ligger vedlagt i sin helhet. Rådmannens saksvurdering: Høringsuttalelsene viser at grunneier og Folldal fjellstyre ikke ønsker endring av motorstørrelsen. I den forbindelse har rådmannen undersøkt litt om hvor mye kommunen skal vektlegge grunneiers rettigheter. Lov om vassdrag og grunnvann(vannressursloven) sier noe om dette: Etter 16.(allmennhetens rådighet over vassdrag ) i vannressursloven: Enhver kan bruke vassdrag til a) vannuttak uten grøfting eller bruk av fast ledning eller motorkraft; b) bading i samsvar med lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet; c) ferdsel uten bruk av motor; d) motorisert ferdsel på åpent eller islagt vassdrag når det skjer i samsvar med lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke har nedlagt forbud etter annet ledd. Bruk av vassdrag i samsvar med første ledd skal skje så hensynsfullt at det ikke volder ulemper av betydning for grunneieren eller for andre brukere. Grunneieren kan forby motorisert ferdsel i vassdraget. Vassdragsmyndigheten kan sette et forbud til side dersom forbudet etter en avveining av de interessene som gjør seg gjeldende, må anses som urimelig. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at det tas en rimelig avgift for ferdsel med motorfartøy i kanaler og vassdrag som er tilrettelagt for dette formål. Annet ledd annet punktum gir grunneieren adgang til å begrense eller forby motorisert ferdsel på åpent vann som ellers er tillatt etter motorferdsellovens regler. Regelen gjelder i forhold til både motorfartøy og luftfartøy. Grunneierens forbud eller begrensning kan imidlertid overprøves av vassdragsmyndigheten. Overprøvingsmyndigheten bør legges til fylkesmannen eller kommunen. Overprøving kan skje av eget tiltak eller ved at noen interessert bringer saken inn for vassdragsmyndigheten. Grunneieren må regnes som part etter forvaltningsloven, og vassdragsmyndighetens avgjørelse blir et enkeltvedtak. En slik overprøving vil særlig være naturlig når en enkelt grunneier ved forbudet blokkerer vassdraget for ferdsel. Ved overprøvingen skal det bl.a. legges vekt på om ferdselen volder større ulemper enn vanlig i lignende vassdrag, om den har økt vesentlig, om grunneierens egen aktivitet kan bli berørt av ferdselen, og om den kan bli en belastning for naturmiljøet. Regelen i annet ledd annet punktum suppleres av friluftsloven 10 om krav til forhåndssamtykke fra grunneieren når det gjelder organiserte møter, stevner og konkurranser med båt. Jurist hos Fylkesmannen er tvilende til at grunneier kan gi en bestemmelse om max 6 hk. Utelukket er det ikke ut fra en ulovfestet «fra det mer til det mindre»- betraktning. (Når loven Side 5 av 16

6 Sak 25/14 hjemler det mer; forbud, kan grunneier forby det mindre; motor større enn 6 hk). Men dette er et usikkert hjemmelsgrunnlag og stiller uansett store krav til saklig begrunnelse. En begrensning må dessuten knyttes til fart og ikke motorstørrelse. Overprøvingsmyndigheten bør derfor benyttes. Et av argumentene for å øke motorbåtstørrelsen går på at Oppdal har 20 hk som maks motorstørrelse på Fundin (Unndalsvatnet) og at det burde være likt for samme sjø. Oppdal bygdealmenning har et styrevedtak på maks motorstørrelse på Unndalsvatnet (Fundin) på 20 hk og dette blir praktisert. Oppdal bygdealmenning har ikke registrert noe økt fornøyelseskjøring. Oppdal kommune har ikke lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy. Ut i fra høringsuttalelsene som er kommet inn er det ingen som ønsker mer fornøyelseskjøring med høyere fart på Fundin og Marsjøen. Alle ønsker bruk av motorbåt på Fundin og Marsjøen først og fremst for fiske. Som fjellstyret skriver i sin uttalelse må en være klar over at større motor ikke betyr økt sikkerhet ved dårlig vær. Ved dårlig vær med mye sjø på fjellvatn er det ikke størrelsen på båtmotoren som avgjør sikkerheten, heller tvert i mot. Det er sjøkunnskap og vurderingsevnen til båtfører som er avgjørende. Ut i fra disse vurderinger vil rådmannen anbefale Folldal fjellstyre/statskog om å lage regler for begrensning av fart om endring av motorstørrelse blir vedtatt. Rådmannen velger å legge fram saksvurderingen uten innstilling til vedtak. Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Side 6 av 16

7 Sak 26/14 Sak 26/14 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK TIL LEID HYTTE PÅ MARSJØEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 14/154 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 26/14 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Folldal fjellstyre v/odd Enget 2584 DALHOLEN Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks HAMAR Kjell Kristoffersen 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK, datert Vedlagt leiekontrakt på hytte ved Marsjøen. Saksopplysninger: Kjell Kristoffersen søker om tillatelse til motorferdsel i utmark til leid hytte, gid 230/1/188, ved Marsjøen. Han søker om selv å foreta transporten med snøskuter for transport av ved og proviant for vintersesongene Kjøretrasè er oppgitt Einunndalsveien fra Moskaret til Marsjøen. Fører er oppgitt Kjell, Kjell Ove eller Terje Kristoffersen. Hytta tilhører Erling Brandsnes og Oddveig og Kjell Kristoffersen har skriftlig avtale om leie av hytta i 5 år fra 1. juni 2013 til 31. mai Hjemmel for vedtak Søknaden behandles i Folldal kommune etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Rådmannens saksvurdering: Etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5c) og Folldal kommunes retningslinjer for motorferdsel i utmark kan eier av hytte/seter som ligger minst 2,5 km fra brøyta bilveg, når det i området ikke er innført leiekjøring, gis dispensasjon for inntil 3 turer pr. sesong for transport av bagasje og utstyr. Bilveien går ikke helt fram til hytta, slik at det kan også være hensiktsmessig å kjøre inn ved på vinterstid. Forskriftens 5c) gjelder kun eier av hytte/seter. I og med at søker ikke eier hytta må søknaden behandles etter nasjonal forskrift 6: «I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søker påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 16

8 Sak 26/14 transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Kjell Kristoffersen med familie har skriftlig avtale om leie av hytta. Rådmannen er av den oppfatning at leietaker av hytte/seter/bu som har en langsiktig avtale, bør behandles på samme måte som eier av hytte/seter i motorferdselsaker. Søker påviser her et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det er også hensiktsmessig å kjøre med ved til hytta vinterstid, da det ikke er bilvei helt fram. Etter Naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 forhold til kunnskapsgrunnlag: Artskart, naturbase og viltrapport for Folldal kommune er vurdert. 9 føre-var-prinsippet: Anses som mindre aktuelt da kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og det foreligger tilstrekkelig kunnskap om området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning: Transport/ferdsel - liten betydning. 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ikke relevant. 12 pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Kjøringen skal foregå langs eksisterende kjøretrase og under tilfredsstillende snøforhold. Ut fra vurderingene i hht forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og naturmangfoldloven finner rådmannen at det kan gis dispensasjon. Rådmannens innstilling: Kjell Kristoffersen gis tillatelse etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag til bruk av snøskuter til transport av proviant og ved til leid hytte ved Marsjøen gid 230/1/188. Tillatelsen gjelder for inntil 3 turer pr. vintersesong i 2014, 2014/2015, 2015/2016 og 2016/2017. Sesongslutt er det som faller sist av 20. april eller 3. påskedag. Kjøretøyet har reg.nr: HH 2486 Fører: Kjell, Kjell Ove eller Terje Kristoffersen. Kjøring skal skje etter denne traseen: Einunndalsveien fra Moskaret til Marsjøen og retur. Motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det kreves tilfredsstillende snøforhold. Vilkår: All kjøring skal, hvis mulig, foregå virkedager eller utenom utfartstider og helligdager. Det skal føres kjørebok som sammen med denne tillatelse bringes med under kjøring og legges fram ved kontroll. Innehaver av dispensasjonen / fører, skal fylle inn dato og klokkeslett før turen starter. Og dato og klokkeslett når turen er avsluttet. Ikke utfylt kjørebok betraktes som ulovlig kjøring. I tillegg til denne dispensasjonen fra lovverket må søker skaffe seg kjøretillatelse fra grunneier. På statsallmenning er ikke det nødvendig. Side 8 av 16

9 Sak 27/14 Sak 27/14 SØKNAD OM UTBYGGING/OPPGRADERING AV BEBOELSESHUS PÅ GID 48/49 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 48/49 Arkivsaksnr.: 14/20 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 27/14 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune Kulturminneavdelingen Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Irene Nilsen, Meklenborgåsen 30, 1274 OSLO Andre dokumenter i saken: 1. FORELØPIG SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR UTVIDELSE AV FRITIDSBOLIG PÅ GID 48/49 I FOLLDAL, datert SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV TILBYGG PÅ FRITIDSBOLIG 48/49, datert UTTALELSE TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - LNF - OPPFØRING AV TILBYGG PÅ GID 48/49, datert UTBYGGING/OPPGRADERING AV BEBOELSESHUS PÅ GID 48/49 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PKT 3.3 I KOMMUNEPLANEN FOR FOLLDAL, datert Saksopplysninger: Irene Nilsen søker om utvidelse av fritidsboligen på GID 48/49. Hun eier en fritidseiendom som har adkomst inn fra Rykrokvegen på sørsida av Folla i Grimsbu. Den omsøkte bygningen var opprinnelig våningshuset på landbrukseiendommen «Soleng» med GID 48/23. For 14 år siden ble gårdstunet med påstående bygningsmasse fradelt som fritidseiendom. Parsellen utgjør 4975m 2. Nilsen har hele tiden vært eier av denne eiendommen. Fritidseiendommen ligger i henhold til kommuneplanens arealdel i et LNRF område med tilhørende forbud mot Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 9 av 16

10 Sak 27/14 oppføring av ny fritidsbebyggelse. En søknad om tilbygg på «Bygg 1», som bildet viser, må av den grunn behandles som en dispensasjonssøknad fra byggeforbudet i planbestemmelsen. Irene Nilsen har derfor vedlagt en fyldig redegjørelse for hvorfor hun ønsker dette tilbygget. Rådmannens saksvurdering: Bildet som viser bebyggelsen sett fra sør. Bygg 1 fritidsbolig (omsøkt) med bruksareal (BRA) på 51m 2. Oppført ca Tømmerkasse med utv. og innvendig panel. Tidligere var dette våningshuset på småbruket. Bygg 2 Stabbur i to etg. Oppført ca Bebygget areal 9m 2 Bygg 3 Låve/fjøs på ca. 70m 2 oppført rundt 1900? Bygg 4 Eldhus på 7m 2 - oppført rundt 1900? Side 10 av 16

11 Sak 27/14 Bygg 5 Uthus/vedskål på 7m 2 oppført før 1900 registret i SEFRAK Bygg 6 Uthus på 5m 2 - byggeår ukjent Bygg 7 Stall på 7m 2 oppført rundt 1900? Bygg 8 Brønnhus 0,5 m 2 byggeår ukjent Samlet areal utgjør ca. 155m 2. Alle bygningene er i opprinnelsen oppført for beboelse og tradisjonell gårdsdrift. Den viktigste retningslinjen som kommer til anvendelse for å kunne innvilge dispensasjon er som kjent retningslinje R30 i kommuneplanen. Denne sier at dispensasjon eventuelt innvilges dersom søknaden er innenfor gitte retningslinjer. R30: For den del av området som ligger under 900 moh. kan det gis tillatelse til, på eksisterende, bebygde og godkjente fritidseiendommer, oppføring av inntil tre hus (hytte, uthus, anneks) på til sammen 120 m 2 (BRA). Uthus og anneks kan hver for maksimalt være 20m 2. Uthus og anneks kan bygges sammen. Det kan tillates fornyelse av eksisterende bruksareal. Disse begrensningene overgås i denne saken, både med tanke på areal og antall hus. Retningslinjen er som regel et godt styringsverktøy på uregulerte fritidseiendommer, der alle byggene fra starten av er oppført til fritidsformål. Administrasjonen er av den oppfatning at retningslinjen for å kunne innvilge dispensasjon fra arealbegrensningen og antall bygg i saker som denne, må få en litt annerledes behandling enn ordinære fritidseiendommer. I behandlingen må man derfor, i hver enkelt sak, se om det faktisk foreligger andre grunner som kan åpne opp for å innvilge søknaden. Gårdstunet består kun av en bygning for beboelse. De andre byggene er eldre driftsbygninger. Det gamle våningshuset på 51 m 2 er opprinnelig oppført i laft, men er utbedret med innvendig og utvendig kledning. Det er dårlig isolert og det har verken innlagt vann eller avløp. Felles for hele eiendommen er at det ikke er gjort nevneverdige utbedringer av bygningsmassen siden det bodde folk på bruket. Bruksverdien av eiendommen er redusert av at «fritidsboligen» har lite areal og er i dårlig forfatning. Nilsen ønsker nå å få muligheten til å oppgradere bolighuset (hytta) med et tilbygg med innlagt vann og avløpsordning. Fylkesmannen og Fylkeskommunen har begge uttalt seg til søknaden og ingen av disse har vesentlige innvendinger mot at dispensasjon blir gitt. Fylkesmannen peker på retningslinjen og påpeker også at loven tok sikte på å innstramme dispensasjonspraksis. Det påpekes dessuten at kommunen må vurdere tiltaket etter naturmangfoldloven Fylkeskommunen har på kulturvernfaglig grunnlag ingen merknader mot at det åpnes for dispensasjon og peker på at det kan være positivt om våningshuset får en standard som av eier oppfattes brukbart og på den måten bidrar til at hele tunet vedlikeholdes. Dersom dispensasjon blir innvilget forutsetter fylkesdirektøren at påfølgende byggesak også oversendes fylkeskommunen til uttalelse. Nilsen ønsker å ta vare på alle bygningene på tunet. Kommuneplanens bestemmelse B2 sier også at SEFRAK bygninger, andre verneverdige bygninger og annet kulturmiljø skal vurderes særskilt. Retningslinje R27 sier at spesielle og viktige kulturlandskaper bør skjøttes og bevares. Gårdstunet her er en del av kulturlandskapet og det vil være positivt om bygningene beholdes og vedlikeholdes. Dersom kommunen betrakter de andre byggene som del av arealene som kan gi rom for dispensasjon, kan det bety at Nilsen ikke vil benytte eiendommen så mye som hun ønsker. Risikoen for at tunet blir dårligere vedlikeholdt øker med mindre bruk og tilstedeværelse. Hun kan også velge å rive bygg for å gi rom for mer areal på hovedhuset. Ingen av de øvrige byggene gir rom for opphold og overnatting. Side 11 av 16

12 Sak 27/14 Administrasjonen har tidligere, i tilsvarende saker, valgt å se bort fra arealene som slike gamle driftsbygninger legger beslag på. Om kommunen bare ser på arealet til «våningshuset» så utgjør dette i dag 51m 2. Nilsen kan da bygge på huset 69m 2 før hun overgår R30 med maks begrensning 120m 2. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12: Kommunen har sjekket artdatabanken på Artkart og det er pr.d.d. ingen registreringer av sårbare arter i rimelig nærhet av tomta. En sjekk etter kulturminner i Askeladden ga heller ingen treff i området. Det finnes noen fangstgroper 250 meter øst for tunet. Administrasjonen kan derfor ikke se at ovennevnte lov berøres slik at søknaden må avslås. Kunnskapsgrunnlaget over området ansees å være godt nok og det tilsier at tiltaket kan gjennomføres uten at naturmangfoldet berøres. Det må vurderes om plan- og bygningslovens vilkår i 19-2 er oppfylt: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen mener at bygningstype, størrelse, - og det at tiltaket ligger innenfor et tidligere gårdstun medfører at bestemmelser i kommuneplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. - om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Innvilget dispensasjon betyr at eierne får tilfredsstillende boforhold, noe som igjen kan bety at den gamle bygningsmassen på tunet blir vedlikeholdt. Dersom eiendommen blir lite brukt, øker sjansene for at byggene forfaller. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale forvaltningsstyret å innvilge dispensasjon for søknaden. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser om forbud mot ny fritidsbebyggelse i LNRF områder og tillater at Irene Nilsen, på fritidseiendommen gnr. 48, bnr. 49 kan oppføre et tilbygg på fritidsboligen med inntil 69 m 2 bruksareal som omsøkt. Tildeling av ansvarsretter og godkjenning av tegninger følger i ordinær byggesaksbehandling når komplett søknad foreligger hos kommune. Fylkeskommunen må få uttale seg til tiltaket før denne tillatelsen blir gitt. Side 12 av 16

13 Sak 28/14 Sak 28/14 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - RIVING AV EKSISTERENDE FRITIDSBOLIG/OPPFØRING AV NY FRITIDSBOLIG OG UTHUS PÅ GID 139/93 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 139/93 Arkivsaksnr.: 14/69 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/14 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Helge Randen, 2580 FOLLDAL Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, Kulturminneavdelingen, Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. RIVING AV EKSISTERENDE FRITIDSBOLIG OG OPPFØRING AV NY FRITIDSBOLIG OG UTHUS PÅ GID 139/93 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL, datert FORELØBIG SVAR PÅ SØKNAD OM RIVING AV EKS. FRITIDSBOLIG OG OPPFØRING AV NY FRITIDSBEBYGGELSE PÅ GID 139/93 I FOLLDAL, datert SVAR FRA FYLKESKOMMUNEN - ANG. SØKNAD OM RIVING AV HYTTE OG ERSTATTE DENNE MED NY HYTTE MED UTHUS GNR/BNR 139/93 NYGRUVA FOLLDAL KOMMUNE SØKER: HELGE RANDEN, datert SVAR FRA FYLKESMANNEN - MERKNADER TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN (LNF) OM RIVING AV HYTTE OG ERSTATTE DENNE MED NY HYTTE MED UTHUS PÅ EIENDOMMEN GNR 139 BNR 93 NYGRUVA FOLLDAL KOMMUNE, datert Saksopplysninger: Helge Randen søker om å rive en mindre hytte beliggende på Nygruva. Han ønsker å erstatte denne med ny hytte og uthus. Fritidseiendommen med GID 139/93 ervervet han i 2013 og på tomta står det i dag en hytte med bruksareal på 22m 2. Parsellen på ca 900 m 2 ligger om lag 80 meter nord for Nygruvhytta som Folldal turlag eier. Det er 110 meter ut til strandlinja på Nygruvtjønna. Området ved Nygruva ligger 970 meter over havet og området er i kommuneplana definert som LNRF område med hensynssone H500. Førstnevnte betyr at det er byggeforbud mot ny fritidsbebyggelse på tomta. Hensynssonen betyr at villreinen må vurderes spesielt. Området ligger også, i henhold til den nylig vedtatte regionale planen for Rondane Sølenkletten, innenfor nasjonalt leveområde for villrein. Søknaden om riving og bygging av nye fritidsbygg må da behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens Randen har levert en komplett byggesøknad med egen Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 16

14 Sak 28/14 dispensasjonssøknad fra byggeforbudet for riving av eksisterende hytte og oppføring av ny hytte med bruksareal 41 m 2 og et uthus på 7m 2. Kommunen må vurdere om lovens vilkår for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19 2 er oppfylt. - Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - Om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Et annet lovverk som søknaden også må vurderes opp i mot er naturmangfoldslov. Side 14 av 16

15 Sak 28/14 Rådmannens saksvurdering: I tillegg til turlagets hytte - Nygruvhytta, ligger det 6 fritidseiendommer i området. Som de fleste er klar over, er Nygruvhytta den eneste gjenstående bygning etter gruvedriften. De fleste fritidseiendommene ble formelt etablert og matrikulert så seint som i 1980, men flere av hyttene ble oppført mye tidligere enn dette. Felles for de fleste av disse er at de ble oppført og utskilt mens Folldal Verk eide området. Folldal kommune overtok området med GID 207/1 etter at Folldal verk opphørte. Hytteeiendommene består av hytter uten innlagt vann, men det er etablert vannposter i området. Ut i fra matrikkelopplysninger består eiendommene av hovedhytte med ett til to uthus. Bruksarealene varierer fra 60 til 105m 2. Randens hytte ble trolig oppført tidlig på 60 tallet og utgjør 22m 2. Den er oppført i reisverk og er nå i dårlig forfatning. Han ønsker nå å erstatte denne med ei tradisjonell reisverkhytte på 41m 2 og et uthus på 7m 2. Til sammen vil bygningene utgjøre 48m 2. Det skal ikke installeres vann- eller avløpsordninger i hytta. Adkomstveg er sikret via Nygruvvegen. Det konkluderes dermed med at planene ligger innenfor en av kommuneplanens retningslinjer som kan åpne for dispensasjon - R29. - For den del av området som ligger over 900 moh. samt hele Einunndalen, kan det gis dispensasjon til, på eksisterende bebygde og godkjente fritidseiendommer, oppføring av inntil to hus (hytte, uthus) på til sammen 80m 2 (BRA). Hytte kan maksimalt være 65m 2 (BRA) og uthus 15m 2 (BRA). Det kan tillates fornyelse av eksisterende bruksareal. Fylkeskommunen og fylkesmannen er hørt i saken. Hedmark fylkeskommune peker på at området ligger innenfor fastsatt nasjonalt villreinområde. Denne grensen er bestemt i den nye regionale plana for Rondane- Sølenkletten, som ble vedtatt Alle slike tiltak må dermed vurderes opp mot denne planen. Fylkeskommunen anbefaler at kommunene (i neste rullering av kommuneplan) på generelt grunnlag vurderer behovet for å utarbeide særskilte bestemmelser for geografiske områder, alternativt utarbeide retningslinjer for dispensasjon. Kommunen må i dette vurdere om gjeldende retningslinjer i arealdelen ivaretar disse hensyn i tilstrekkelig grad. I denne konkrete saken har ikke fylkeskommunen vesentlige planfaglige merknader mot tiltaket utover det forannevnte. I forhold til kulturminner fra nyere tid savnes det et bilde som dokumenterer tilstanden av hytta som skal rives og slike bilder bes vedlagt ved senere søknader om riving. Side 15 av 16

16 Sak 28/14 Fylkesmannen i Hedmark vil ikke motsette seg at dispensasjon blir gitt i denne konkrete saken. Omsøkt bygg er av beskjeden størrelse og av den grunn finner fylkesmannen det forsvarlig å imøtekomme planene, til tross for at området nå ligger innenfor et nasjonalt villreinområde. Alle tiltak, uansett størrelse, må av den grunn gis en grundig vurdering med hensyn til villrein. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12: 8 kunnskapsgrunnlaget Området hvor bygningen ønskes oppført ligger innenfor et område hvor villreinens bruk skal vurderes spesielt. Ut i fra lokalkunnskap, ligger Nygruva utenfor området hvor villreinen bruker. I følge artkart er det ikke påvist sterkt truet rødliste art i området. Det er ikke registrert dyregraver i dette området. 9 føre var prinsippet En anser kunnskapsgrunnlaget til å være godt nok til å vurdere konsekvenser av en ny bygning på området. Faginstansene har ikke gått imot planen. Saksbehandler tror derfor at en innvilget dispensasjon betyr at denne paragrafen må komme til anvendelse. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Omsøkt bygning vil ikke påvirke økosystemet 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant i saken 12 - miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Er heller ikke relevant i saken da tiltaket ikke vil ha negativ innvirkning på naturmangfoldet Det må vurderes om plan- og bygningslovens vilkår i 19-2 er oppfylt: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Rådmannen mener at så lenge tiltaket ligger innenfor gitte retningslinjer, så medfører det at bestemmelser i kommuneplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. - om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Innvilget dispensasjon kan være et bidrag til å få oppgradert eiendommen til aktiv bruk. Å fjerne den gamle hytta og erstatte den med ny hytte og uthus vil bidra til at det lille «hytteområdet» på Nygruva framstår penere. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret i Folldal dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser om byggeforbud på fritidseiendommer i LNRF områder og tillater at Helge Randen, på gnr. 139, bnr. 79 kan rive eksiterende hytte og oppføre en ny hytte og et nytt uthus med samlet bruksareal på 48m 2 som omsøkt. Dersom det i forbindelse med tiltaket i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks meddeles Hedmark fylkeskommune. Godkjenning av ansvarsretter tas i ordinær byggesaksbehandling etter møtet. Side 16 av 16