1. Forstudiefasen Oversikt over forstudiefasen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Forstudiefasen. 1.1. Oversikt over forstudiefasen"

Transkript

1 Greta Hjertø Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314D 1. Resymé: I denne leksjonen skal vi ta for oss den første fasen i systemutviklingsprosjektet - forstudiefasen. Det er i denne fasen vi legger grunnlaget for prosjektet. Det gjør vi gjennom å bestemme mål og rammebetingelser, og ved å gjøre en vurdering av om prosjektet er lønnsomt og om det finnes trusler som kan hindre oss i å gjennomføre prosjektet på en god måte Oversikt over forstudiefasen Hensikten med et forstudium er kort fortalt å finne ut om det skal gjennomføres et prosjekt og i så fall, i grove trekk hva slags prosjekt. Forstudiet er en innlednings- og orienteringsfase før det egentlige prosjektarbeidet. I forstudiet skal vi skaffe oss oversikt over hva prosjektet skal dreie seg om, vi skal avgrense prosjekt, og vi skal finne fram til en fornuftig angrepsmåte for arbeidet. Forstudiet skal gi oss tilstrekkelig informasjon til at vi kan vurdere om dette prosjektet er lønnsomt å gjennomføre. Vi forutsetter her at forstudiet og resten av prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom to parter: Oppdragsgiveren: - som har et problem og er villig til å betale for å få løst problemet Oppdragstakeren: - som påtar seg et oppdrag og skal komme fram til en løsning på oppdragsgiverens problem. Senere vil vi bruke systemutvikler som begrep for oppdragstakeren, både fordi det da er lettere å skille mellom de to partene, og fordi dette handler om systemutvikling. Oppsummert er hensikten med forstudiet å komme fram til: - Prosjektets mål basert på en vurdering av brukerens behov og problemer med dagens situasjon - Lønnsomheten av prosjektet gjennom en sammenstilling av forventet nytteverdi mot forventede kostnader - Strategi og overordnede planer for gjennomføringen - Tids og ressursbehov for gjennomføringen

2 Dette er grunnlag for å beslutte om det skal gjennomføres et prosjekt, og på overordnet nivå, hva slags prosjekt som skal gjennomføres. Forstudiet er videre grunnlag for en formell avtale mellom oppdragsgiveren og systemutvikleren om å gjennomføre prosjektet i henhold til mål og rammer i forstudiet. Hvis oppdragsgiveren sier ja, forplikter han seg samtidig til å finansiere neste fase i prosjektet. Problem, ide, prosjektforslag Forstudium Mål Tid og kostnader Lønnsomhetsvurdering Strategi og planer Ja Analyse Nei, stopp! Når vi har bestemt at det skal gjennomføres et prosjekt må det inngås en avtale mellom oppdragsgiveren og systemutvikleren hvor begge parter forplikter seg til å gjennomføre arbeidet innenfor de rammene som er gitt, og til å skaffe nødvendige ressurser. Oppdragsgiveren styrer prosjektet videre gjennom prosjektets styringskomite Hva er grunnlaget for å starte et forstudium? Før vi kan starte et forstudium må vi ha: - En oppgavebeskrivelse - En avtale om gjennomføring Oppgavebeskrivelsen kan være mer eller mindre klart formulert. I Leksjon: Introduksjon til systemutvikling har vi beskrevet en del typiske utgangspunkt for å starte et systemutviklingsprosjekt. Felles for dem alle er at noen i oppdragsgiverens organisasjon har identifisert et problem, et behov for endring eller en mulighet som bør utnyttes. Utgangspunktet kan være dokumentert som et prosjektforslag, det kan være prioritert i en ITstrategi, eller det kan finnes som tanker og ideer i hodet til folk. Uansett form og innhold av oppgavebeskrivelsen, vil mye av arbeidet i forstudiet gå ut på å utdype problemstillingen gjennom intervjuer, dokumentlesing, idedugnader, etc. for så i forstudierapporten å beskrive temmelig detaljert det prosjektet som (eventuelt) skal gjennomføres. I tillegg til oppgavebeskrivelsen må det før starten av et forstudium finnes en (presis) avtale mellom oppdragsgiveren og systemutvikleren om arbeidet i forstudiet: - Hva som skal gjøres i forstudiet - Hva det skal koste - Hvor lang tid det skal ta - Hvem som skal delta. side 2 av 17

3 Hva som skal gjøres i et forstudium er gjerne beskrevet i en prosjektmodell eller i en standard som bedriften har. I avtalen sørger vi for at standarden tilpasses vårt prosjekt med den problemstillingen som skal behandles De viktigste oppgavene i forstudiet Arbeidet i forstudiet blir et tett samarbeid mellom oppdragsgiveren og systemutvikleren. Oppdragsgiveren skal: - Gi rammer for forstudiet - Fremskaffe nødvendig informasjon om egen virksomhet og problem og bakgrunn forprosjektet - Stille eget personell til disposisjon som avtalt - Formulere forventet nytte av prosjektet - Sørge for at resultatet av forstudiet blir verifisert av personell med riktig kompetanse. Systemutvikleren skal: - Sørge for at mål og rammer og forventet nytteverdi for prosjektet blir kartlagt og dokumentert basert på informasjon fra oppdragsgiverens organisasjon - Foreslå en overordnet strategi for prosjektgjennomføring basert på prosjektets karakteristika, dette kan for eksempel være overordnet valg av teknologi, det kan være omfang, det kan være kjøp kontra utvikling og så videre. - Fremskaffe og dokumentere estimater for kostnader, tid og ressursbehov for gjennomføring av prosjektet - Foreslå en prosjektorganisasjon. Sammen skal systemutvikleren og oppdragsgiveren sikre at prosjektet forankres på riktig måte i organisasjonen, se leksjon: Introduksjon til systemutvikling Viktige for å lykkes med et forstudium Forstudiet er en viktig fase i prosjektets liv, det er her vi bestemmer hva slags prosjekt dette blir. Vi må derfor være ekstra omhyggelige i starten slik at vi velger riktig. Vi har i leksjon Introduksjon til systemutvikling brukt som eksempel et IT-system for reiseregnskap i en bedrift. Vi har sett at det med utgangspunkt i samme problemstilling kan besluttes å gjennomføre vidt forskjellige prosjekter: - Et prosjekt som satser på å gi de som jobber i reiseregnskap et bedre system slik at de kan jobbe omtrent som før, men får bedre støtte til jobben. - Et system som gjør mange i reiseregnskap overflødige, slik at de mister jobben sin. Det er lett å se at dette betyr forskjellige kostnader, forskjellig tidsperspektiv, forskjellig ressursbruk og veldig forskjellig resultat for bedriften. Hva er riktig angrepsmåte? Svaret kommer som et resultat av forstudiet. Det må derfor legges stor vekt på gjennomføring av forstudiet. Spesielt bør vi være oppmerksomme på: - Forankring av forstudiet hos oppdragsgiveren. Det må opprettes kontakt med de virkelige problemeierne (brukerne) og det må eies av en beslutningstaker tilstrekkelig høyt oppe i organisasjonen. side 3 av 17

4 - Valg av prosjektleder. Den som skal lede et forstudium bør ha erfaring og oversikt. Når prosjektet er styrt inn på rett vei kan det eventuelt overlates til en mindre erfaren prosjektleder hvis det viser seg at dette er et enkelt, rett frem prosjekt. - Tilgang til informasjon hos oppdragsgiveren og verifisering av forståelse av informasjon - Prosjektgruppens evne til å kommunisere med brukerne - Måten resultatet dokumenteres og presenteres på (det må være forståelig for målgruppen). - Prosjektgruppens evne til å tenke utradisjonelt. (Det sies at hvis man har en hammer blir alle problemer spiker. Det sies også at systemutviklerene mangler evnen til å se for seg andre løsninger enn store, tunge flerbrukersystemer utviklet i årelange prosjekter som følger fossefallsmodellen) Oversikt over resultatene av forstudiet Dette er de viktigste resultatene fra forstudiet, og vil bli beskrevet nærmere i neste kapittel: 1. Dagens situasjon bakgrunn for prosjektet 2. Prosjektmål 3. Prosjektets omfang 4. Konsekvenser for organisasjonen 5. Rammebetingelser 6. Kritiske suksessfaktorer 7. Risikoanalyse 8. Kost/nytte analyse 9. Forslag til prosjektorganisasjon 10. Retningslinjer og standarder 11. Aktivitets- og ressursplan 12. Anbefaling om videre arbeid 1.2. Nærmere om de viktigste resultatene av forstudiet I dette kapitlet beskriver vi kort de viktigste prosjektresultatene som skal produseres i forstudiet. Vi sier lite om hvordan prosjektgruppen skal komme frem til resultatene og hvilken form dokumentasjonen av dem skal ha. Grunnen er at de prosjektresultatene vi skriver om er allmenngyldige for de fleste prosjektene de skal produseres. Hvordan vi produserer dem derimot, vil variere. Prosjektet stiller mye friere når det gjelder både å velge metoder og teknikker for arbeidet og hvordan resultatet skal dokumenteres. Det finnes mange måter å gjøre det på som kan gi gode resultater. Vi har til slutt i denne leksjonen tatt med en liste over metoder og teknikker som kan være aktuelle i forstudiet. Denne lista er på ingen måte utfyllende. Husk at dokumentasjon i denne fasen i stor grad produseres for å: - få frem informasjon - verifisere at vi forstår informasjonen side 4 av 17

5 Vi sier dette, fordi vi har erfaring med at systemutviklere ofte kvier seg for å dokumentere fakta om brukerorganisasjonen brukerne vet jo dette allerede og mye bedre enn oss, hvorfor skal vi dokumentere det? Som sagt, mye dokumenteres i denne fasen for å oppnå felles forståelse hos brukerne og systemutviklerne Dagens situasjon - bakgrunn for prosjektet Beskrivelse av problemer og behov Begrunnelsen for å starte et prosjekt, er gjerne at noen har problemer med å utføre arbeidsoppgavene. I forstudiet kartlegges og dokumenteres problemene som bakgrunn for prosjektet og for å forstå hva oppdragsgiveren ønsker å oppnå. Problembeskrivelsen kan senere brukes i forbindelse med salg/markedsføring av prosjektet, og for å skape aksept i organisasjonen for å innføre og ta i bruk et nytt system. Alt som oppleves av brukeren som noe som hindrer utførelsen av arbeidsoppgavene på en effektiv måte er verdt å ta med. Det kan være problemer som oppleves daglig eller som brukerne forutsetter vil komme dersom det ikke gjøres noe. Problemene kan skyldes: - Dårlige arbeidsrutiner - Mangler i dagens system - Dårlig kvalitet på informasjonen, mangel på tilgang til informasjon - Dårlig utnyttelse av teknologien eller systemene Kort om dagens systemer og rutiner Hensikten er å gi de opplysningene som er nødvendige for å få et mest mulig komplett bilde av hva prosjektet dreier seg om, for eksempel: - Skisse av dagens systemer og arbeidsrutiner - Hvem er brukere, - Hvem eier dagens systemer og finansierer videreutvikling og forvaltning - Evt. igangsatt eller planlagt arbeid med oppgradering Prosjektmål Prosjektmålene formulerer vi som oftest med utgangspunkt i de problemene vi har kartlagt og beskrevet. Det kan imidlertid være tilfeller hvor prosjektet er startet i forbindelse med etablering av nye arbeidsområder innen virksomheten. Da vil utgangspunktet for prosjektmålene være målene for den nye virksomheten. Formulering av prosjektmål er grundig behandlet i Leksjon Prinsipper for prosjektarbeid. Prosjektmål deles hensiktsmessig inn i: Effektmål Hvilken effekt ønskes oppnådd i organisasjonen ved å gjennomføre prosjektet (for eksempel økt lønnsomhet, bedre arbeidsmiljø) side 5 av 17

6 Resultatmål Hva skal gjøres i prosjektet for å oppnå den ønskede effekten (for eksempel å utvikle et system). Prosessmål (eventuelt) Hvilken effekt vil det å arbeide i prosjektet ha på prosjektdeltagerne (for eksempel å gi økt kompetanse i et spesielt utviklingsverktøy). Prosjektets omfang Dette er et supplement til prosjektmålene og utdyper og presiserer hva prosjektet skal gjøre og hva det ikke skal gjøre slik at det ikke skal oppstå misforståelser. Beskrivelsen kan være i form av enkle modeller av funksjoner og data, i kombinasjon med, eller som tekst. Det er en god investering å presisere hva prosjektet IKKE skal gjør. Spesielt hvis vi har mistanke om at oppfatningene er forskjellige. Eksempel: - Prosjektet skal ikke erstatte system NN - Prosjektet skal ikke drive brukeropplæring Konsekvenser for organisasjonen Vi beskriver her hvordan prosjektets arbeid vil påvirke organisasjonen. Det er her viktig å presisere hvilke deler av organisasjonen som vil bli berørt. Konsekvenser av innføring av ny løsning beskrives i den grad vi har oversikt over det. Det legges vekt på å få frem det som har betydning for strategier, rutiner, tilgang til informasjon, endret samhandling med andre enheter, roller og ansvar, personalbehov etc Rammebetingelser Dette er absolutte krav som stilles til prosjektets gjennomføring og til resultatet og som vil ha avgjørende innflytelse på planer og valg i prosjektet. Det kan for eksempel gjelde: - Absolutte krav til ferdigdato - Absolutte krav til kostnadsramme - Myndighetskrav - Drifts- og utviklingsmiljø Etc. Hensikten er å sikre at prosjektplanene tar nødvendige hensyn til slike faktorer. Om rammebetingelser er videre å si at de skal være rammebetingelser. Med det mener vi at vi ikke skal dokumentere rammebetingelser av type: Det hadde vært fint om (prosjektet ikke ble dyrere enn, ble ferdig til, osv). Husk at det vi beskriver her begrenser prosjektets handlefrihet. En absolutt ferdigdato vil i høyeste grad kunne påvirke både kostnad og omfang og kvalitet. En ønskelig ferdigdato er ikke det samme som en absolutt ferdigdato Kritiske suksessfaktorer Dette er faktorer som vil være kritisk avgjørende for om prosjektets resultat vil bli vellykket eller ikke. Eksempler på slike faktorer: - Det må velges løsninger som gjør det mulig å opprettholde dagens fleksibilitet for brukerne (hva vi mener med fleksibilitet må presiseres) side 6 av 17

7 - Brukerorganisasjonen må avsette tilstrekkelig ressurser og tid til innføring og opplæring i det nye systemet og de nye arbeidsrutinene - Det må utpekes personer med tilstrekkelig kompetanse til å ivareta forvaltning og drift. Hensikten med å få frem slike faktorer er å sikre tilstrekkelig fokus på kritisk viktige forhold hos både oppdragsgiveren og systemutvikleren. Ikke finn på kritiske suksessfaktorer, men bruk tid sammen med oppdragsgiveren og prosjektgruppen til å finne frem til de som virkelig gjelder Risikoanalyse Risiko kan vi definere som sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer - og konsekvensene dersom det skjer. Med risikoanalyse menes en systematisk analyse av forskjellige forhold knyttet til dette. Analysen skal hjelpe oss til å: - finne frem til uønskede hendelser (risikofaktorer) som prosjektet må beskytte seg mot - bedømme sannsynligheten for at de skal inntreffe - analysere hvilke konsekvenser det vil få hvis de inntreffer - vurdere virkemidler som kan hindre at risikofaktoren oppstår eller som kan minske konsekvensene hvis det skjer Hva er prosjektets risikofaktorer? En risikofaktor er en hendelse som skaper en uønsket situasjon i prosjektet hvis den oppstår. Vi vil ha et tap forbundet med hendelsen: tap av tid, penger, kvalitet, kontroll, forståelse osv. Som eksempel kan vi se på hendelsen: Vår Java-ekspert slutter i firmaet. Vi vil da åpenbart få tap av kompetanse, men i tillegg vil vi sannsynligvis få tap av tid (for å finne en ny programmerer), av penger (kostnader ved å lære opp en ny), kanskje av kvalitet (vi finner ingen ny og må programmere selv) osv. Vi skiller gjerne mellom ulike typer risikofaktorer: - de generelle, slike som alle prosjekter har, slik som f.eks. at prosjektgruppen misforstår kravene, at vi mister nøkkelkompetanse, får for dårlig tid til å teste etc. - de prosjektspesifikke, slike som er spesielt for vårt prosjekt, f.eks. avhengighet til et annet prosjekt eller til at en leverandør leverer en viktig komponent innen en gitt dato - de ufrivillige, slike som påføres oss av omgivelsene rundt oss, f.eks. ved at en nøkkelperson blir syk eller slutter (vi kan sammenligne disse med risikoen for hudkreft ved at ozonlaget har hull det er lite vi kan gjøre) - de frivillige, slike som vi med åpne øyne velger å ta, som f.eks. at vi velger å bruke et verktøy vi aldri har brukt før (vi kan sammenligne disse med risikoen for hudkreft ved at vi soler oss for lenge uten beskyttelse dette gjør vi frivillig). I følge [Boehm1991] kan vi sette opp en liste over ti-på-topp risikofaktorer som de fleste prosjekter bør vurdere i risikoanalysen: 1. Mangel på kvalifisert personell eller andre problemer knyttet til personell, f.eks. samarbeidsproblemer. Dette gjelder personell både i prosjektgruppen og i brukerorganisasjonen. 2. Urealistisk tidsplaner eller budsjetter. side 7 av 17

8 3. Utvikling av feil system (!) (Det var ikke dette systemet brukerorganisasjonen trengte). 4. Utvikling av feil brukergrensesnitt. Det fungerer av ulike årsaker ikke for systemets fremtidige brukere. 5. Gold-plating (Forgylling - vi utvikler systemet med unødige detaljer eller funksjoner eller mer avansert enn det er behov for). 6. Hyppige endringer av kravene underveis. 7. Dårlig kvalitet eller forsinkelser - i systemkomponenter som utvikles av andre. 8. Dårlig kvalitet eller forsinkelser - i systemkomponenter som kjøpes inn. 9. Kapasitetsproblemer i det ferdige systemet. 10. Bruk av ny og uprøvd teknologi, eller bruk av teknologien på grensen av det den er beregnet til. I tillegg har vi erfaring med at følgende risikofaktorer bør vurderes: - Vi kjenner ikke datakvaliteten i eksisterende database, det kan bety problemer når vi skal laste over data - Det kan oppstå problemer i et annet prosjekt som vi er avhengig av på en eller annen måte, f.eks. gjennom felles grensesnitt I tillegg til begge disse listene kan det også være viktig å gjennomføre en idé dugnad for å avdekke ukjente risikofaktorer både for generelle, prosjektspesifikke, ufrivillige og frivillige risikofaktorer. Det finnes vel utprøvde og dokumentert metoder for dette, men vi skal ikke diskutere denne metodikken i dette kurset. Hva er sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og hva blir konsekvensene (tapet)? Etter å ha identifisert prosjektets risikofaktorer, må vi gjøre en vurdering av sannsynligheten for at de inntreffer. Dette kan gjøres temmelig avansert ved å benytte ulike modeller for å beregne en sannsynlighet mellom 0 og 1 for hver faktor. (En risikofaktor som har sannsynlighet 1 vil komme til å inntreffe og vi slutter da å kalle det en risikofaktor og erkjenner at vi har et problem). Vi skal her nøye oss med en svært uformell metode for dette. Den går i all sin enkelhet ut på at prosjektgruppen tar fatt i hver risikofaktor og i samtale forsøker å forstå så mye som mulig om: Når, Hvorfor og evt. Hvor risikofaktoren kan slå til. Vurderingene dokumenteres. Vi kan fremdeles knytte en størrelse for sannsynligheten til hver risikofaktor: mellom 0 og 1, eller: Lav, Middels, Høy eller vi kan bruke en annen skala. Det som er viktig uansett hvilken skala en bruker, er at alle som deltar i risikoanalysen har en felles forståelse av betydningen av de ulike verdiene på skalaen. Det neste skrittet blir da å gjøre en konsekvensanalyse eller vurdere mulige tap for prosjektet hvis den uønskede hendelsen inntreffer. På samme måte som for sannsynligheten må prosjektgruppas vurderinger for hver risikofaktor dokumenteres. Konsekvensene kan kvantifiseres hvis dette er naturlig (i kroner og øre, i tid). I denne delen av analysen vil vi også se på spørsmål som: - Er dette en ufrivillig eller frivillig risikofaktor? - Er den knyttet til en spesiell type teknologi? side 8 av 17

9 - Hvem blir berørt hvis den inntreffer? - Er det katastrofalt hvis den inntreffer? Dette er alle spørsmål som kan gi oss bedre innsikt. Etter å ha vurdert disse to aspektene ved risikofaktorene er vi i stand til å gi hver risikofaktor en prioritet. Denne beregnes ut fra en kombinasjon av sannsynligheten for at den inntreffer og effekten hvis den inntreffer. Risikofaktorer som får høy prioritet er altså de som både har en høy sannsynlighet for å inntreffe og en stor effekt hvis de inntreffer. Hensikten med å gi en prioritet til hver risikofaktor er ganske enkelt at vi kan konsentrere ressursen i prosjektet om tiltak knyttet til de risikofaktorene som har høy prioritet. Som sagt, denne typen analyse kan gjøres mer eller mindre avansert og vitenskapelig. Det er imidlertid vår oppfatning av at de fleste prosjekter vil komme langt med en uformell tilnærming. - Det viser seg og at en alt for kvantitativ og vitenskapelig tilnærming kan ende opp med falsk presisjon og mer tilsløre enn å gi innsikt. Det viktigste er at vi går igjennom denne prosessen. Den innsikten vi dermed får i prosjektgruppa vil i de fleste prosjekter være like mye verdt som det risikotallet vi knytter til risikofaktoren. Tiltak for å kontrollere risiko For hver risikofaktor og spesielt de med høy prioritet må vi vurdere hva vi kan gjøre for å hindre at den inntreffer eller å minimalisere effekten hvis den inntreffer. Det er grovt sett tre strategier for å redusere risiko i prosjektet, og alle må vurderes: 1. Vi kan fjerne risikoen ved å endre rammebetingelsene. Vi kan f.eks. velge en annen teknologi hvis risikoen er knyttet til teknologien (nytt uprøvd verktøy), eller vi kan bemanne prosjektet på en annen måte hvis risikoen er knyttet til prosjektgruppen. 2. Vi kan overføre risikoen. Vi kan f.eks. ta inn i kontrakten med en leverandør at vi skal ha kompensasjon hvis leverandøren er for sen med en komponent, eller vi kan ta inn i kontrakten med oppdragsgiveren at prosjektets planer er avhengige av at brukerorganisasjonen stiller de riktige ressursene til disposisjon. (En annen sak er at slik overføring har en tendens til å bli prosjektets problem uansett, så vær forsiktig med å tro at du løser problemene på denne måten.) 3. Vi kan akseptere risikoen og iverksette tiltak i prosjektet for å kontrollere den. Hvis vi går tilbake til [Boehm1991] ti-på-topp risikoliste, så har han også foreslått mulige tiltak, her beskrevet i stikkordsform: - Personell: kun høyt kvalifiserte folk, flere med samme kompetanse, lagbygging, kontraktfeste ressurser, pre-allokere ressurser etc. - Tid og kostnad: estimater fra flere kilder, tidsboksing, faste kostnadsrammer, inkrementell utvikling, gjenbruk av kjente komponenter - Galt system : analyse av arbeidsprosessen og organisasjonen, brukerundersøkelser, prototyping - Galt brukergrensesnitt : prototyping, scenario analyse ( hva gjør du hvis ) - Gold-plating : kost-nytte analyse, prototyping, kategorisering og prioritering av brukerkrav (må-krav, anbefalt-krav, fint-å-ha -krav) side 9 av 17

10 - Hyppige endringer i brukerkrav: inkrementell utvikling, formell endringshåndtering - Mangler i eksternt utviklede komponenter: sjekk av referanser, belønnings-kontrakter (i motsetning til straffe-kontrakter, leverandørene belønnes for godt arbeid), inspeksjoner, lag-bygging, prototyping - Mangler i innkjøpte komponenter: benchmarking, inspeksjoner, sjekk av referanser, sammenlignende analyse (mot konkurrenter) - Kapasitetsproblemer: simulering, benchmarking, modellering, prototyping, tuning - Ny teknologi eller teknologi på grensen: teknisk analyse, kost-nytte, prototyping, sjekk av referanser. Det neste trinnet i analysen etter at vi har identifisert mulige tiltak for å kontrollere risikoen er å vurdere kostnadene forbundet med tiltakene. Vi har her en enkel leveregel som gjelder temmelig generelt: Kostnadene forbundet med å hindre at en uønsket hendelse inntreffer skal ikke overstige de kostnadene som påløper hvis hendelsen inntreffer. Dokumentasjon av risiko En god og enkel måte å dokumentere risikofaktorer på er vist nedenfor: Vi viser her risikofaktorene plottet inn i et koordinat med sannsynlighet for at de skal inntreffe langs den ene aksen og konsekvensene hvis de inntreffer langs den andre. De risikofaktorene vi virkelig trenger å bekymre oss om ligger da i øvre høyre hjørne: høy sannsynlighet og store konsekvenser. De vi ikke trenger å bekymre oss for ligger i nedre venstre: lav sannsynlighet, små konsekvenser. Sannsynlighet Konsekvenser Sammen med dette kartet beskriver vi kort for hver risikofaktor - utdyping av hva som ligger i risikofaktoren side 10 av 17

11 - hva som er avgjørende for om den inntreffer eller ikke - hvilke konsekvenser vi forutser - og for de som har høy prioritet: Hvilke tiltak vi har planlagt for å kontrollere risikoen. Oppsummert - risikoanalyse En risikoanalyse består altså av følgende trinn: 1. Identifiser prosjektets risikofaktorer. Her kan [Boehm1991]s liste som vi har vist over være til hjelp, men begrens for all del ikke risikovurderingen til disse faktorene 2. Identifiser sannsynligheten for at risikofaktorene inntreffer. Dette kan gjøres avansert ved bruk av ulike modeller, men det viktigste er antagelig å gjøre en systematisk gjennomgang i prosjektgruppa. Sannsynligheten for at en bestemt faktor inntreffer kan angis på en skala fra 0 til 1, som Høy, Middels eller Lav eller etter en annen skala. I tillegg bør prosjektgruppens vurderinger og begrunnelser dokumenteres. 3. Identifiser konsekvensene hvis risikofaktorene inntreffer. Dette gjøres ved en systematisk gjennomgang i prosjektgruppa. Hvis det er naturlig kan konsekvensene utrykkes kvantitativt i kroner og øre, eller i tid. Vurderinger og begrunnelser dokumenteres. 4. Gi hver risikofaktor en prioritet. Høy prioritet betyr høy sannsynlighet og store konsekvenser. 5. Identifiser mulige tiltak for å kontrollere risikoen (for de høyest prioriterte faktorene). Her har vi alltid tre overordnede strategier å eliminere risikofaktoren ved å gjøre nye valg, å overføre risikoen til andre, å iverksette tiltak i prosjektet for å kontrollere den. 6. For hvert mulig tiltak må vi vurdere kostnadene ved tiltaket. Et tiltak for å hindre en hendelse må aldri koste mer enn det koster hvis hendelsen inntreffer. 7. Dokumenter risikoanalysen på en enkel form, for eksempel som vist over og kommuniser den til prosjektets styringsorganer og til prosjektgruppen. En slik enkel risikoanalyse som vi har beskrevet over bør gjennomføres med jevne mellomrom i prosjektet. Analysene vil da vise utviklingen for de enkelte faktorene og er et glimrende utgangspunkt for å diskutere viktige forhold i prosjektet mellom prosjektleder og styringskomité. Det viser at prosjektleder har kontroll! En slik enkel risikoanalyse bør gjennomføres med jevne mellomrom i prosjektet. Analysene vil da vise utviklingen for de enkelte faktorene og er et glimrende utgangspunkt for å diskutere viktige forhold i prosjektet mellom prosjektleder og styringskomite. Kost/nytte analyse Dette er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for om prosjektet skal gjennomføres. Hensikten er å avgjøre om nytten av prosjektet er verdt kostnadene ved å gjennomføre det. I analysen vil vi først gjøre et anslag av effekten av prosjektet forventet nytte. Deretter lager vi estimater for hva prosjektet kommer til å koste. Det høres muligens enkelt ut, men er det ikke. På dette stadiet i prosjektet vet vi nesten ingen ting. Vi har noen tanker og ønsker, vi ser for oss et prosjektløp. Nå må dette konkretiseres, helst i kroner og ører slik at ledelsen kan vurdere om investeringene kan forsvares. En kost/nytte analyse kan gjøres mer eller mindre avansert og vitenskapelig. I sin mest avanserte form er den svært arbeidskrevende og en oppgave for eksperter, dvs. økonomer. I side 11 av 17

12 mindre prosjekter kan det være tilstrekkelig med forenklede oppstillinger av forventet nytte og forventet kostnad og ikke minst selve prosessen ved å diskutere dette med oppdragsgiveren vil ha verdi selv om analysen er enkel. (Også når det gjelder kost/nytte er det lov å tenke kost/nytte). Uansett om vi går inn i en avansert eller en enkel analyse er det svært viktig at vi før vi starter gjør det klart hva det er vi sammenligner: - Vi sammenligner det å gjennomføre et prosjekt mot det såkalte 0-alternativet Å ikke gjøre noe. Hva prosjektet innebærer har vi beskrevet i prosjektdokumentasjonen, hva 0-alternativet innebærer må også kort dokumenteres slik at vi vet hva vi forventer vil påløpe av kostnader i fremtiden om vi ikke gjør noe. En enkel kost/nytte-analyse har følgende elementer: Kvantifiserbar og ikke-kvantifiserbar nytte. Med utgangspunkt i effektmålene vurderes verdien av den forventede effekten av prosjektet. Nytten kvantifiseres best mulig. Med kvantifisering mener vi at vi tallfester nytten, som oftest i kroner. Det er imidlertid svært viktig å beskrive nytte som ikke er kvantifiserbar da den kan være avgjørende for å velge å kjøre prosjektet. Eksempel: Effektmål: - Redusere bedriftens rentetap på for sen betaling av fakturaer med 50% av dagens situasjon - Behandle 30% flere fakturaer med samme bemanning Kvantifiserbar nytte: - Beregnet kroneverdi av redusert rentetap - Beregnet kroneverdi av økt produktivitet, det kan for eksempel være reduserte overtidskostnader eller sparte penger ved at en ikke trenger å ansette en ny person Ikke-kvantifiserbar nytte: - Mindre frustrasjon og stress hos de ansatte i fakturaavdelingen - Bedre omdømme hos leverandørene Når det gjelder den ikke-kvantifiserbare nytten er det fullt mulig å estimere en kroneverdi på denne også. Vi kan for eksempel anslå hva frustrasjon og stress koster i form av mindre produktivitet, eller vi kan anslå hva bedre omdømme vil gi oss for eksempel i bedre leveringsbetingelser. Hvorvidt vi ønsker å gjøre en slik øvelse eller ikke må vurderes i hver enkelt situasjon. Hvis vi har mulighet til forholdsvis enkelt å komme frem til tall som har reelle verdier bør vi gjøre det, men vi tallfester ikke uten et reelt grunnlag. Bortfall av direkte kostnader Her beregnes for eksempel drifts- og forvaltnings kostnader ved de systemene som vi forventer skal erstattes av det nye systemet. Bortfall av direkte kostnader er en form for nytte og tas med på pluss siden. side 12 av 17

13 Hvis vi ser dette i forhold til kvantifiserbar nytte som vi omtalte i forrige kapittel, så vil vi oppdage at skillet mellom det vi kaller kvantifiserbar nytte og det vi kaller bortfall av direkte kostnader ikke er så absolutt. Redusert rentetap som vi kalte kvantifiserbar nytte kunne vi for eksempel gjerne se på som bortfall av direkte kostnader. Det viktigste her er imidlertid ikke hvilke overskrifter vi gir de enkelte nyttefaktorene. Det viktigste er at vi får med alle og at vi ikke tar med noen flere ganger. (Altså ikke reduserte rentekostnader både som kvantifiserbar nytte og som bortfall av direkte kostnader). Estimerte kostnader Her beregnes utviklingskostnadene for det nye systemet, det vil si de totale prosjektkostnadene. I tillegg estimeres forventede drifts- og forvaltningskostnader for det nye systemet. Sammenstilling kost/nytte Her setter vi opp en tabell hvor vi sammenligner kostnadene med nytte i en periode på 3-5 år. Regnestykket kan for eksempel se slik ut (prosjekt i år1): År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Sum Kvantifiserbar nytte n1 n2 n3 n4 N Bortfall kostnader k1 k2 k3 k4 K Sum nytte n1+k1 n2+k2 n3+k3 n4+k4 n+k Utviklingskostnader Y Y Drifts- og forv. kostnader x1 x2 x3 x4 X Sum kostnader x1 x2 x3 x4 Y+X Beregnet nytte (nytte kostnader) -Y n1+k1 -x1 n2+k2 -x2 n3+k3 -x3 n4+k4 -x4 N+K-Y+X Forslag til prosjektorganisasjon Her gir vi en anbefaling om hvordan prosjektet bør bemannes. Her beskrives: - rollene i prosjektorganisasjonen - personer eller enheter som bør bekle rollene - krav til kompetanse - forventet innsats fra hver enkelt person - andre viktige forhold. Det bør legges spesiell vekt på å få frem ressursbehov og krav til kompetanse i oppdragsgiverens organisasjon da det erfaringsmessig er her det er størst problemer med å få tilgang til de riktige ressursene. Organisering av prosjekter er behandlet i følgende leksjoner: side 13 av 17

14 - Leksjon 2 Prinsipper for prosjektarbeid. Her introduseres rollene i en klassisk prosjektorganisasjon. - Leksjon 3 Introduksjon til systemutvikling Her beskrives en allment akseptert arbeidsdeling mellom systemutvikleren og oppdragsgiveren / bruker. Uansett hvordan vi velger å fordele oppgaver og roller er det et prinsipp som er overordnet alle andre og som vi må sørge for er oppfylt: - at alt ansvar, alle oppgaver og roller er definert og klart beskrevet, og at alle prosjektmedlemmer er kjent med sin rolle og hva den innebærer Retningslinjer og standarder I dette kapitlet skal vi kortfattet ta med de retningslinjene og standardene som prosjektet må forholde seg til. Det gjelder for eksempel: Krav til dokumentasjon Her beskrives kort hvilke (hoved) dokumenter som skal produseres i løpet av prosjektet, når de skal foreligge, på hvilken form de skal foreligge og evt. rutiner for godkjenning og revisjon av dokumentene. Krav til kvalitetsgjennomganger Her beskrives kort hvilke resultater som skal ha kvalitetsgjennomganger, hvem som skal være med og evt. standarder for gjennomføring og rapportering. Eksempel på slike resultater kan være: - Brukerkrav - Brukergrensesnitt - Logisk databaseutforming - Databasekonstruksjon Krav til standarder og metoder Her referer vi til de konkrete standarder, metoder, verktøy som prosjektet må benytte. Eksempel kan være: - Navnestandarder - Programmeringsstandarder - Dokumentmaler - Utviklingsverktøy - Databaseverktøy - Testopplegg Aktivitets og ressursplan Det skal utarbeides en plan for videre prosjektgjennomføring. Planen vil bestå av to deler: 1. En oversiktsplan for hele prosjektet 2. En detaljert plan for neste fase i prosjektet Planene bør ha følgende innhold: side 14 av 17

15 Plan for hele prosjektet 1. Inndeling i faser med angivelse av tid og ressursbehov for fasen og de viktigste resultatene som skal produseres. 2. Milepæler med dato og kriterier for å måle om milepælen er oppnådd. Milepæler kan være sentrale resultater, beslutningsmøter og andre viktige hendelser i prosjektforløpet. 3. Grov tidsplan som viser fasene lagt ut i tid, for eksempel i form av et enkelt Ganntdiagram som viser start og slutt på fasene, samt markerer milepælene. 4. Bemanningsplan: - Ressursbehov fordelt på kategori og fase - Angivelse av de enkelte ressursene med kompetanse og % tilgjengelig tid 5. Prosjektbudsjett som gir estimat for totalkostander i prosjektet - Kostander utviklingspersonell - Kostnader brukerpersonell - Kostander datakraft - Reisekostander - Investeringer i utstyr og programvare (som kjøpes inn) - Opplæringskostander - Evt. andre kostander. Plan for neste fase 1. Planlagte resultater 2. Planlagte aktiviteter med ansvarlig, ressurser, resultater, start og stopp 3. Milepæler 4. Tidsplaner i form av et Gannt-diagram 5. Budsjett for fasen Anbefaling om videre arbeid Med utgangspunkt i prosjektresultatene utarbeides en anbefaling for om prosjektet skal gjennomføres eller ikke og om eventuell strategi for gjennomføring Metoder og teknikker i forstudiet Arbeidet i forstudiet er, som vi tidligere har vært inne på, i stor grad preget av å få frem informasjon og skaffe seg forståelse av behov og muligheter. Det er en myk eller menneskeorientert fase hvor kreativitet og kommunikasjon har en stor plass. Dette har selvfølgelig betydning for hvilke metoder og teknikker som er aktuelle å bruke i denne fasen av prosjektet. Her er en stikkordsliste over noen aktuelle metoder og teknikker. Nærmer beskrivelse av noen av disse har vi tatt med i dette faget, andre finnes i litteraturen for de som er interessert i gå nærmere inn i metodikken : - Alle kreative teknikker, for eksempel Brain-storming side 15 av 17

16 - Forandringsanalyse - Workshop og arbeidsseminar, av og til kalt intensive arbeidsmøter - Intervjuer - Gjennomgang av eksisterende dokumentasjon - Enkle modeller av funksjoner og data i det området prosjektet skal arbeide med, kan være: DFD- diagram, OO-modeller, ER-modeller - Metoder for kost/nytte-analyser - Metoder for risikoanalyser 1.4. Referanser Innholdet i leksjonen bygger på et internkurs i ledelse av systemutviklingsprosjekter holdt for Statoils IT-avdeling gjennom en årrekke og hvor forfatter av leksjonen har vært en av kursholderne. Ellers kan utdypende lesning om emnet være: Tore Berg Hansen, Greta Hjertø: Kvalitet og programvareutvikling Erling S. Andersen: Systemutvikling Barry W Boehm: Software Risk Management: Principles and practises. side 16 av 17

17 1.5. Innhold 1.1. OVERSIKT OVER FORSTUDIEFASEN Hva er grunnlaget for å starte et forstudium? De viktigste oppgavene i forstudiet Viktige for å lykkes med et forstudium Oversikt over resultatene av forstudiet NÆRMERE OM DE VIKTIGSTE RESULTATENE AV FORSTUDIET Dagens situasjon - bakgrunn for prosjektet Prosjektmål Konsekvenser for organisasjonen Rammebetingelser Kritiske suksessfaktorer Risikoanalyse Forslag til prosjektorganisasjon Retningslinjer og standarder Aktivitets og ressursplan Anbefaling om videre arbeid METODER OG TEKNIKKER I FORSTUDIET REFERANSER INNHOLD side 17 av 17

Gruppenavn. Prosjektnavn Visjonsdokument. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Prosjektnavn Visjonsdokument. Versjon <1.0> Gruppenavn Prosjektnavn Visjonsdokument Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse Forfatter 2 Mal Visjonsdokument Informasjon om malen: - Bruk av malen

Detaljer

Forstudierapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006

Forstudierapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006 Forstudierapport Magne Rodem og Jan-Erik Strøm 18. juni 2006 Innhold 1 Introduksjon 3 2 Bakgrunn for prosjektet 3 2.1 Beskrivelse av problemer og behov........................... 3 2.2 Kort om dagens systemer................................

Detaljer

1. Introduksjon til systemutvikling

1. Introduksjon til systemutvikling Greta Hjertø 7.2.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314D Prosjektrettet systemarbeid 1. Resymé: I denne leksjonen skal vi ta for oss systemutviklingsprosjektet

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for

Prosjektbeskrivelse for <små og mellomstore prosjekter> // PROSJEKTDOKUMENT Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development Forelesning IMT2243 25. Januar 2007 Tema : Offshore Software Development Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Risikoanalyse i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport)

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

Oppsummering. Prosjektdelen

Oppsummering. Prosjektdelen Oppsummering Prosjektdelen Tre Prosjektdefinisjoner Et prosjekt er en engangsoppgave for å nå et klart formulert mål innen en gitt tidsfrist og med en gitt kostnadsramme En organisasjonsform for mest mulig

Detaljer

Prosjektrettet systemarbeid Tema: prinsipper for prosjektarbeid

Prosjektrettet systemarbeid Tema: prinsipper for prosjektarbeid Prosjektrettet systemarbeid Tema: prinsipper for prosjektarbeid Høsten 2008 Lærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Tema for dagen er Litt teori om prosjektarbeid Hva er et prosjekt? Hvor skal vi om prosjektmål

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg. Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:

Detaljer

Eksempel på Prosjektplan

Eksempel på Prosjektplan Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Hva er å evaluere? Foreta en vurdering av systemet og avklare nytten det har for brukerne. En systematisk innsamling av data som gir informasjon om nytteverdien

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

1. Prinsipper for prosjektarbeid

1. Prinsipper for prosjektarbeid Greta Hjertø 7.9.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314D Prosjektrettet systemarbied 1. Resymé: Denne leksjonen tar for seg de grunnleggende og generelle

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring Forelesning IMT2243 27. Januar 2009 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport) Øvingstimene : Planleggingverktøy - MS-Project ( A209 ) Pensum

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast 24.10.2012 Bilde: Trond Haavik, Segel AS, prefabrikerte element kan brukast både på små og store bygg, så vel nye som ved rehabilitering. Her eksemplifisert

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Prosjektplan BEDRET SAMHANDLING MED KOMMUNENE. Dato: 31.03.2015 Versjon nr.: 1.1

Prosjektplan BEDRET SAMHANDLING MED KOMMUNENE. Dato: 31.03.2015 Versjon nr.: 1.1 Prosjektplan BEDRET SAMHANDLING MED KOMMUNENE Dato: 31.03.2015 Versjon nr.: 1.1 Versjon Forfatter Endring Dato Godkjent 1.0 1.1 Kathinka Meirik Endret oppsett, + vedlegg Bakgrunn og forankring Klinikkens

Detaljer

FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Felles lønn- og personalenhet i ISK Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema for foretakets IT-virksomhet forenklet versjon basert på 12 COBIT prosesser Dato: 10.07.2012 Versjon 2.6 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no

Detaljer

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel)

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel) ArealKonsult AS Prosjektplan for felles overbygning for veilagene på Blefjell Vegforum Blefjell (arb.tittel) Prosjektplan.rtf 1 Innholdsfortegnelse... 1 Prosjektplan... 1 Innholdsfortegnelse... 2 1. Mål

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver.

DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver. DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver. Ole Johan Valle COWI Bergen 1 MARS 2015 DIHVA / DISFVA Hovudfokus: 1. Innledende

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Anskaffelse av FDVU - system

Anskaffelse av FDVU - system Anskaffelse av FDVU - system Hvordan gjøre gode innkjøp i dagens marked? Foredrag på FDV-dagene 17. oktober 2012 på Norges Varemesse, Lillestrøm FDVU-rådgiver Torstein Foss 1 Hvorfor FDVU system? Forenkle

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Å lykkes med lean i SMB

Å lykkes med lean i SMB Å lykkes med lean i SMB Av Claus Toft Friis, Friis Management, Danmark. Lean kan gjennomføres med stor suksess i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvis det brukes riktig. Lean er for lengst blitt implementert

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Prosjektledelse Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010 Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Tema i opplæringen Hva er et prosjekt? Noen sentrale begreper i prosjektarbeid Prosjektgruppen

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Prosjektstyring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG

Prosjektstyring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG styring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG Sted: E2510 - HiN Dato: 13. januar 2006 Program 08.15-08.30 Åpning Gjennomgang av program 08.30-09.00 som arbeidsform Definisjon

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Glenn Bjørlo. Bedriftspraksis. Høgskolen i Østfold. Halden

SLUTTRAPPORT. Glenn Bjørlo. Bedriftspraksis. Høgskolen i Østfold. Halden SLUTTRAPPORT Glenn Bjørlo Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Halden 01.12.2014 INNHOLD Overskrift Sidetall Introduksjon 3 Beskrivelse 4 Refleksjon 6 Vedlegg 1: Timebruk 9 Vedlegg 2: Attest 12 Introduksjon

Detaljer

Velkommen, spendanalyse! Rapport

Velkommen, spendanalyse! Rapport Rapport Velkommen, spendanalyse! En spendanalyse hjelper deg med å kartlegge virksomhetens innkjøp, avdekke forbedringsmuligheter og utarbeide innkjøpsstrategier. Les mer på www.visma.no/spendanalys Hva

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger

Detaljer

Innhold 1. IT-SIKKERHETSLEDELSE OG -KRAV... 2 2. KVALITETSSYSTEM... 6

Innhold 1. IT-SIKKERHETSLEDELSE OG -KRAV... 2 2. KVALITETSSYSTEM... 6 Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Greta Hjertø Redigert og tilrettelagt for faget Datasikkerhet av Geir Ove Rosvold 20. november 2006 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Detaljer

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen 0. INNLEDNING...2 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Mål for forprosjektet...2 1.3 Mål for hovedprosjektet...2 1.4 Rammer...3 2. OMFANG

Detaljer

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune Bakgrunn og mål Bakgrunn Frosta, Levanger og Verdal kommuner har vedtatt å danne Innherred Samkommune

Detaljer

Okkenhaugveien 20A Distrikt Sentrum/Ytterøy. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Okkenhaugveien 20A Distrikt Sentrum/Ytterøy. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt PROSJEKTPLAN TEMA: Redusert uønsket deltid. Okkenhaugveien 20A Distrikt Sentrum/Ytterøy Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak PROSJEKTPLAN TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie

Detaljer

Hasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt.

Hasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. Hasardidentifikasjon Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. 1 Hasard (trussel, uønsket hendelse) 2 Hendelse/situasjon som potensielt kan medføre skade på mennesker eller miljø. Bilkollisjon,

Detaljer

Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet

Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet SALG! I begynnelsen Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet Perspektiv Store prosjekter har en lang tidsperiode før anbudsinnbydelse Antatt

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015 SAK NR 17-2015 Budsjett for gjennomføringsfase prosjekt Mine pasientreiser og status pr 28.02.15 Forslag

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller

Detaljer

Kunnskapssenteret. Flytskjema

Kunnskapssenteret. Flytskjema Kunnskapssenteret Flytskjema Et flytskjema er et verktøy for å kartlegge arbeidsprosessene i en organisasjon eller mellom flere organisasjoner. Ved å reflektere sammen over flytskjemaet kan man utvikle

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Bakgrunnen for møte 14 I forrige episode av Tertitten Contractors (episode 5) så vi nærmere på hvordan vi kan lære mest mulig av feilhandlinger begått

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse Introduksjon til prosjektarbeid del 3 Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse Prosjektadministrasjon Er alle oppgaver som har å gjøre med styring, organisasjon og ledelse av prosjektutførelsen

Detaljer

Lynkurs 10. Januar 2012

Lynkurs 10. Januar 2012 Lynkurs 10. Januar 2012 Mål : Dagens lynkurs skal gi dere noen holdepunkter for å komme i gang med arbeidet med bacheloroppgaven på en systematisk og strukturert måte. Fokus er rettet mot arbeidet knyttet

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

LEAN ER en arbeidsmåte som tar

LEAN ER en arbeidsmåte som tar LEAN ABC Andre utgave INNHOLD HVA ER LEAN LEAN STIKKORD FASER I INNFØRINGSPROSJEKTENE LEAN I DAGLIG DRIFT Lean A B C er under kontinuerlig forbedring K:\Bølgen innføringsprosjekt\verktøykasse 2012\Fra

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Kvalitetsutvikling i skolen i Levanger. Levanger kommune Rådmannen. Prosjektet i PLP-sammenheng

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Kvalitetsutvikling i skolen i Levanger. Levanger kommune Rådmannen. Prosjektet i PLP-sammenheng Levanger kommune Rådmannen PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: Kvalitetsutvikling i skolen i Levanger Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste?

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Kort om evaluering og testing av It-systemer Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Evaluere - Bokmålsordboka Evaluere Vurdere, verdsette, gi karakter for. Vurdere Bedømme, verdsette. Bedømme Dømme

Detaljer

Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv tanker og idéer

Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv tanker og idéer Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv noen tanker og idéer Helse Vest 19. mars 2013 Sola Standhotell Willy Røed PREPARED. Presentasjon Willy Røed, PhD - Konsulent i Proactima AS - Førsteamanuensis

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Har liten kjennskap til avtaler og vurdering av alternative løsninger. LAV

Nr. 1. Nr. 2. Har liten kjennskap til avtaler og vurdering av alternative løsninger. LAV IKT-servicefag Systemdrift og systemovervåkning KOMPETANSEMÅL Nr. 1 planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere systemdrift med utgangspunkt i eksisterende leveranseavtaler og gjeldende regelverk for

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Noen enkle betraktninger og smarte tips Bergljot Gundersen og Roy Hovdan En strategisk plan er et verktøy, uansett område, som skal bidra til å

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler?

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler? Kvalitet og programvare Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler? To nøtter Hva forbinder du med et IT-system som har (høy) kvalitet? Formuler 3 kriterier for (høy) kvalitet

Detaljer