Generelle observasjoner på resp.svikt. Akuttbehandling ved kols forverring Pusteteknikk og slimmobiliering. Aktiv syklus, fysisk aktiviet, inhalasjon

Transkript

1 Helse Førde

2 Innhold; Generelle observasjoner på resp.svikt. Akuttbehandling ved kols forverring Pusteteknikk og slimmobiliering pusteteknikk slimmobilisering Aktiv syklus, fysisk aktiviet, inhalasjon Anfallsmestring Inhalasjonsmedisiner Eigenbehandlingsplan ved forverring.

3 Generelle observasjoner ved akutt respirasjonssvikt. *Respirasjonssvikt kan vera plutseleg innsettande som oftast utvikler seg fra minuttar til timer. Den kan vera reversibel eller føre til pasientens død i løpet av kort tid. *Den kroniske respirasjonssvikt utvikler seg meir langsomt, vanlegvis månader og år. Dette gjev tid til utvikling av kompensasjonsmekanismer, som gjer pasienten i stand til å leve vidare,og med alvorleg respirasjonssvikt.

4 Hovudgrupper respirasjonssvikt Hypoksisk respirasjonssvikt po2< 8 Hyperkapnisk respirasjonssvikt pco2>6 Pasienter med kronisk respirasjonssvikt som får ein akutt forverring akutt på kronisk respirasjonssvikt.

5 Årsaker til respirasjonssvikt Akutt; Alvorleg pneumoni Astma Postekstubasjon /vanskeleg respirator avvenning Postoperativ atelektase Sepsis ARDS Kardiogent lungeødem Kronisk; KOLS exacerbasjoner / forverring Nevromuskluær sjukdomer Lungefibrose

6 Pasienten sin oppleving av dyspnoe; Sterkt nedsatt gassutveksling i lungene kan vera livstruande Å ikkje få puste medfører redsel for å dø Symptoma som utvikler seg kan gjera pasienten meir engsteleg. Om pasienten sin dyspnoe verkeleg er livstruande eller ikkje, kan vera uvesentleg i forhold til pasient si oppleving av situasjonen.

7 Korleis kan me skape tryggheit? Vera hjå pasienten Arbeide med rolege bevegelsar Vera konkret i informasjon Evt. veilede i pusteteknikk >Stryke på ryggen Ikkje still spørsmål som krev lange svar Ver obs. på eigen nonverbal kommunikasjon Støtte/ oppmuntring i situasjonen. Kunnskap om vurdering av pasienten sin tilstand,når kontakte lege. Inneha kompetanse i bruk av medisinsk tekninsk utstyr, prosedyrer.

8 Observasjon av respirasjon Kliniske parameter; Dyspnoe tale, kvile, anstrengelse, stillingsavhengig. Respirasjonsmønster djubde, overfladisk Bruk av hjelpemuskler Slim, ekspektorat farge, mengd, konsistens, lukt vanskeleg å få opp hyppige infeksjoner aspirasjonsfare Lytt ->auskulter med stetoskop stridor, pipelyder,hveselyder, løst slim eller sekretopphopning, lungeødem Hudfarge cyanose; lepper, øyreflipp og negler Målbare parameter; Respirasjon frekvens Sao2 mål med jevne intervall eller kontinuerleg evt. natt registr. Arteriell og kapillær blodgass (Transcutan Co2 registrering Registrering av Co2 i ekspirert tidalvolum ved hjelp av kapnograf)

9 Observasjon av sirkulasjon Kliniske parameter; Sjå på, ta på pasienten Hudstatus varm, sveitt, klam, kald perifert, bleik, cyanotisk, rødblussen hudfarge kan sjåast ved Co2 retensjon ødematøs, halsvenestuvning Kroppstemperatur Vurdere videre observasjoner/ tiltak Målbare parameter; Puls, hjertefrekvens pulsoksymeter (kontinuerleg eller intermitterande) Hjerterytme scop kontinuerleg EKG BT Arteriekran kobla til scop hypertensjon/hypotensjon Timediurese kontinuerleg eller ved behov (SVP måling)

10 Observasjon av psykiske tilstand/ bevisstheitsnivå. Mulige problem; Angst-frykt Motorisk uro Redusert hukommelse Mulig årsak; Hypoksi Mulige problem; Døsigheit Nedsatt kontaktbarheit/ bevisstheitsnivå Sløv, søvnig pasient Sliten Mulig årsak; Stigande CO2

11 Akuttbehandling ved KOLS forverring 1. Oksygen titreres etter Spo2 slik at pasienten får adekvat metning. Mål: -dei med Co2 retensjon bør ha Spo % -dei utan Co2 retensjon bør ha Spo2 >90% 2. Inhalasjon på forstøver Ventoline eingangsdosebeholder 2,5ml (2mg/ml) Atrovent eingangsdosebeholder 0,5mg/ml (evt 2ml a 0,25mg/ml). Desse blandast og inhaleres via forstøver apparat eller Flow 6-10l oksygen eller luft. Ventoline kan gjentas kvart 20min. første timen, seinare kvar time. Alternativ til Ventoline er Bricanyl eingangsdosebeholder 2,5mg/ml (2ml) Atrovent kan gjentas max. kvar time inntil 6 ganger i døgnet 3. Kortikosteroider Prednisolon po mg i 10 dager 4. Gi antibiotika uavhengig av CRP om behov for ventilasjonsstøtte om purulent ekspektorat, auka ekspektorat mengd eller auka dyspnoe Penicillin iv eller Amoxicillin po er vanleg førstehandspreparat. 5. Parenteral /iv. Terbutalin (Bricanyl) infusjon og Teofylline infusjon brukes sjelden i dag. 6. Non invasiv ventilasjonsstøtte (maske behandling) CPAP/BIPAP 7. Vurdere om pasienter er respiratorkandidat ut fra funksjonsnivå. lungefunksjon, alder og annan komorbiditet 8. Vurdere behov for intubering / respirator behandling Aktuelt ved respirasjonsstas, utslitt pasient, fallande bevisstheitsnivå, fallande Po2, stigande Pco2, vedvarande respirasjonsfrekvens >35, alvorleg acidose PH <7,25, klarer eller aksepterer ikkje CPAP / BIPAP.

12 Pusteteknikk og slimmobilisering Pusten vår kan til ein viss grad vera viljestyrt, men går vanlegvis automatisk. Mellomgolvet er hovedmuskelen ein brukar når ein pustar. Den fungerer som ein belg. Hjelpemusklar ; hals-og nakkemusklane, rygg - og magemusklane og musklane mellom ribbeina

13 Rettleie i pusteteknikk Hånd på magen, dirigering av pusten kan roe ned respirasjonsfrekvensen Leppepust blir brukt for å roe pusten. innpust gjennom nasen. puste roleg og avspendt ut gjennom ei smal opning mellom leppene. lett motstand på utpusten og luftvegane vert haldne opne. utpust tek noko lengre tid, og pusterytmen blir rolegare.

14 Avspenning -kan skje ved hjelp av pust og ein god kroppsstilling. (evt lytte til avspennings-cd). -brukes for å redusere spenning/uro og holde fysiske symptomer i sjakk. Kan og lindre smerter. -forberede seg for å møte angstprovoserande situasjoner. Kognitive teknikker - å endre tankar. - evaluere eigne tankar. - erstatte urealistiske, negative tankar med meir hensiktsmessige tankar. - bruka sjølv-instruksjon - tankestopp- teknikk.

15 Kroppsstillingar som lettar respirasjonsarbeidet. Stilling som gir optimal ventilasjon/perfusjonsforhold Kvilestilling (avlastar overkroppen, slik at musklane kan slappe av. Brukar då mindre energi). Vanlegvis høgt ryggleie Dersom problemet kun er på den eine lunga, bør ein i sideleie la den friske lunga ligge lavast, slik at den vert godt sirkulert. Hindre at pas sklir nedover i senga. Legge armane lett heva, små puter osv. NB! pasienten sjølv må få bestemme.

16 Spesielle problem Fare for aspirasjon hjå pasienter med nedsatt bevisstheit. -ryggeleie -> aukar faren for aspirasjon. -anbefalt å elevere overkropp på minst 30 grader. -Observer ift. teikn på ventrikkelretensjon.

17 Slimmobilisering Behovet kan variere og kjem an på sjukdomstilstand til den enkelte. Kvifor fjerne slim? lettar respirasjonsarbeidet, og kan reduserer pustebesvær. reduserer følelsen av å vera anspendt og engsteleg. grobotn for bakteriar. reduserer risiko for infeksjoner (innlegging i sjukehus). reduserer overfladisk og rask respirasjon, samt bruk av hjelpemusklar. sikre betre effekt av medisiner auka sosial deltaking, fysisk aktivitet og livskvalitet.

18 Hoste fjernar slim fra øvre luftvegar dersom slimet sit perifert må det bli løst og flytta til svelget, før eit host er hensiktsmessig. Støt-teknikk ta eit djupt innpust støt ut med åpen strupe, samtidig som lufta vert pressa raskt ut gjennom ein åpen hals og munn ( lage dogg på spegel ).

19 Det er meir skånsomt å støte enn å hoste Gjentatt hoste kan gi tettheit i luftvegane -> støt-teknikk motverkar dette. Gir mindre belastning på bekkenbotn.

20 Bruk av PEP-ventil PEP tyder positivt utpustingstrykk. hindrar atelektaser losner slim motverkar obstruksjon stimulerer diafragmapust. Leppepust

21 Fysisk aktivitet Drenasje metode som er viktig for mange, forutsatt at sekret fjernes undervegs i aktiviteten eller etterpå. Viktig å holde seg i form/trene Betrar kondisjon -> reduserer surstoffbehovet og dermed pustearbeidet. Betrar muskelstyrke-> reduserer muskelstivheit og smerter.

22 Inhalasjon inhalasjon av bronkodilaterande og slimløysande medikamenter på forstøver bør kombinerast med andre drenasjemetoder ( t.d. aktiv syklus) for å løsne, flytte og fjerne slim. Saltvatn åleine kan inhaleres på forstøver før slimmobiliserande tiltak, og deretter ta førebyggande medisin.

23 Anfallsmestring Målet er å meistre respirasjonen i byrjinga av anfall, vidareutviklinga vil då bli avgrensa. Ro og konsentrasjon/ pusteteknikkar Rett kvilestilling Løsne på stramme klær Rolege bevegelsar Frisk luft (åpne vindu, kald klut på panna) Lette strykningar ( ikkje alle ønskjer det) Ikkje snakk for mykje Varm drikke Medisin?

24 INHALASJONSMEDISINER

25 Rett inhalasjonsteknikk, og at ein tek medisinane regelmessig bidreg til betre effekt av medisin og mindre biverknader. Inhalasjon; Pulver Spray Forstøver Tabletter Injeksjoner ; s.c eller iv drypp

26 Hurtigvirkande medisiner Ventoline, Airomir, Bricanyl virker raskt, i løpet av få minutter og varer normalt i 4 timer. løsner opp samantrekninger i muskulatur i luftvegane og betrer evna til å få opp slim. takast ved anfall, perioder med tung pust, og ved forventa trening og anstrengelse. Biverknader: hjertebank, skjelvinger, hodepine, leggkramper, økt puls.

27

28 Langtidsvirkande medisiner Serevent, Oxis og Onbrez løsner opp samantrekninger i muskularen i luftvegane -> letter transport av slim. førebyggande Serevent (og delkomponent i Seretide) langsom innsettande effekt, etter min. verkar i 12 timer. Aerosol (spray) og pulver (diskus).

29 Oxis ( og delkomponent i Symbicort) rask innsettande effekt, etter 1-3 min. virkar i 12 timar kun som pulver (turbohaler). Onbrez verkar i 24 timar.

30 Biverknader hjertebank, skjelvinger, hodepine, leggkramper

31 Annan hurtigvirkande medisin Atrovent virkar etter ca 15 min (full virkning i løpet av min). varer 4-6 timer pulver, spray, forstøver. ofte kombinert med Ventoline då det gir tilleggseffekt. Kan brukast før forventa trening og anstrengelser. Spiriva tas fast ein gang dagleg ( ved bruk første gang virker den i løpet av 2 timer). varer 24 timer. erstatter Atrovent; ein skal ikkje bruke begge prep.

32

33 Biverknader av Spiriva og Atrovent; Tørrheit i munn, og dårleg smak i munn.

34 Inhalasjonssteroider Flutide(orange), Pulmiort, Aerobec(brun) og Alvesco. Demper betennelsesreaksjoner -> motverkar slimdanning og hevelse i luftvegane. Samt at det roer ned overfølsomme slimhinner. Førebyggande og vedlikeholdsbehandling. Brukast dagleg og regelmessig. Effekt etter nokre dagars bruk og framgang kan komme i løpet av fleire veker. Om du sluttar med den vil den positive effekten vare i fleire veker, men ved forverring kan det få alvorlege følger.

35 Biverknader; Sopp infeksjon i munnen Hes stemme. Viktig å vera nøye med munnhygiene. Skylle munn, pusse tenner og skyll igjen.

36 Kombisjonspreparater. Seretide = Flutide og Serevent saman Discus eller spray. Brukast fast morgon og kveld. Symbicort = Pulmicort og Oxis saman Turbohaler Brukast fast morgon og kveld Inuxair = Becotide og Oxix saman Spray Bruksast 1-2 inhalasjoner morgon og kveld.

37 Seretide, Symbicort og Inuxair Demper betennelsesreaksjon-> motverkar slimdanning og hevelse i luftvegane Roer ned overfølsomme slimhinner Løyser opp samantrekning i muskulaturen i luftvegane Virkar i timer Lettare å få opp slim.

38 Biverknader; Soppinfeksjon i munnen, hes stemme, hjertebank og skjelvinger. Vera nøye med munnhygiene. Skylle munn, tannpuss og skyll etterpå. Viktig at ein er ekstra nøye med munnhygiene ved høge doser, som og aukar biverknadene.

39 Eigenbehandlingsplan ved forverring Personer med KOLS er utsatt ved forverring Det kan ta opptil 6 veker å restituere seg etter ein lungebetennelse. Dess lengre ein venter m/ å starte behandling, dess lengre tid tek det å hente seg inn att. Kjem an på kva grad /stadium av sjukdomen ein har. (Men og om ein har andre sjukdomar i tillegg). Viktig at pas har ein opptrappingsplan-> der det tydeleg kjem fram kva medisiner dei skal ta. Evt resept på antibiotika og prednison tbl. Nedskrive viktige telefon nummer og kontaktpersoner.

40 Viktig å kjenne symptoma ved forverring Viktig å vite kva ein skal gjera ved forverring Viktig å vite korleis ein kan forebygge forverring; Riktig medisinbruk Få opp slim regelmessig Regelmessig liv (søvn/kvile, aktivitet/trening, godt kosthold,frukt/grønt, tilskudd av tran/omega3) Influensavaksine, pneumovac ved KOLS grad 3-4, > 65år.

41 Trafikklys modell (Grøn, Gul, Raud) Grøn = normal / stabil fase Gul = i starten på forverring Raud = forverring Der er ikkje alle som får symptoma, som nevnes ved forverring, og feber kan utebli. Legen gjer individuell tilpasning saman med pas.

42 Stabil/uendra helse SYMPTOM Pusten er som vanleg Ingen hoste,evt. Vanleg Blankt/grått oppspytt Pustefrekvens Feberfri, tp. Under 37.5 Vanleg søvn og matlyst TILTAK Ete regelmessig og leve sunt. Unngå irritanter og tobbaksrøyk Fysioterapi/eigen trening; drenasjeteknikker,puste mestring og trening Utføre dei daglege gjeremål som før.

43 MEDIKAMENTELL BEHANDLING; Fortsette med dei same medisinane som er avtala med lege.

44 Litt verre helse SYMPTOMER; Meir tungpusten enn vanleg Meir hoste og evt piping i brystet Gul farge på oppspytt Pustefrekvens Feber, tp Søv dårlegare, symptomer om natta TILTAK; Fysioterapi/eigen trening; drenasjeteknikker, pustemestring og trening Unngå irritanter og tobakksrøyk

45 AKTUELL MEDIKAMENTELL BEHANDLING Inhalasjonsmedisin; alltid starte med desse Døme; hurtigvirkande og førebyggende Prednisolon tbl- kur (kortison) Virkning; Demper att betennelse ( og i bronkiene) Hevelse i slimhinner avtek Slimproduksjon avtek Slimet blir mindre seigt Bronkiene åpner seg.

46 BIVERKNADER AV KORTISON Apetitt og vekt auker, hovenheit i kroppen Skjør hud med blåmerke (små blødninger) Endra feittfordeling på kroppen Psykiske biverknader Beinskjørheit Muskelsvakheit Grå stær Sukkersjuke

47 Prednison/kortison verkar positivt på tungpust og der verkar raskt -> innan 1 time. Det er eit vær-våken hormon, difor lurt å ta heile dosen om morgon. Men dersom ein har mykje nattlege symptom, kan ein vurdere å dele dosen i to ( morgon og kveld). Viktig at kvar og ein finn ut kva som passer best. Skriv det ned og informer legen ved neste forverring.

48 Antibiotika tbl. 10 dagerskur (nasjonale retningslinjer for lungesjuke). Kriterier for å starte antibiotika ved KOLS Auka gul/grøn slim mengd Auka tungpust Sjukdomsfølelse Viktig å vera tidleg ute i forhold til oppstart ( evt ha det sjølv til heimebruk) Sjå an effekten etter 2-4 dager Ved oppstart av antibiotika kan ein få auke av slim, men dette kan vera eit betringsteikn. Viktig å følgje med på fargen på slim. Fargen skal bli blankare.

49 BIVERKNADER AV ANTIBIOTIKA Utslett (Amoxicillin) Soleksem (Doxylin, Vibramycin) Mageplager Allergiske reaksjoner

50 MYKJE VERRE HELSE SYMPTOMER; Mykje meir tungpusten Hoster mykje meir Farga/gul/grønt oppspytt Pustefrekvens over 26 Feber, tp over 38 Søv dårlegare, symptom om natta Ved ytterlegare forverring eller tvil ; kontakt lege ved manglande betring; kontakt lege TILTAK; Fysioterapi; drenasjeteknikk, pustemestring og trening Unngå irritanter og tobakksrøyk

51 ANDRE TEIKN PÅ AT EIN TRENG RASK LEGEVURDERING Hevelse i anklane Forvirra eller uklar Tungpust som gjer det vanskeleg å snakke Svært døsig Kjensle av å ville svime av Blåfarga fingre og/eller lepper.

52 AKTUELL MEDIKAMENTELL BEHANDLING Inhalasjonsmedisin Prednisolon antibiotika

53 Viktig at me motiverer personer med KOLS til; Å tenke positivt Å ta aktiv del og ansvar for eigen behandling Tileigne seg kunnskap om KOLS ->tryggheit for dei sjølve og pår./nettverket. God informasjon og støtte av familie/helsepersonell er ofte avgjerande for god livskvalitet

54 KOLS er utfordring både for pasienten og pårørande Oppmuntring og forståing er ofte basert på tryggheit og kunnskap.