LISTER BYGGESAKSTILSYN

Transkript

1 Årsrapport for i saker etter plan og bygningsloven 2012 LISTER BYGGESAKSTILSYN 15. januar 2013 Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal

2 1 Innhold 2 Innledning Rapportering til DiBk Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Farsund Totalt for Lister-ne Rapportering av saker i løpet av Oversikt over saktiviteten i Lister (uavhengig av tema) Skjematisk oversikt Vurdering av måloppnåelse Mål for Resultat for Vurdering av oppnåelse Kommunenes oppfølging og resultater Erfaringer Tema/ansvarsområde/fag Organisering LBT Formalisering Innledning I Tilsynsplanen til Lister Byggesaks (LBT) for 2012, kap 9.2, finner man føringer som grunnlag for utarbeidelse av årsrapport. Deler av årsrapporten er pålagt fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBk) og denne delen består av en tabell som skal fylles ut. Tabellen gir statistikk på hvor mange som er utført innen de prioriterte sområdene i SAK Resten av rapporten skal gi et overblikk over hva som har fremkommet fra saktiviteten. (Hva viser rapportene at det slites med i regionen, hva kan forbedres og hvordan jobber vi videre?) Lister byggesaks Side 2

3 3 Rapportering til DiBk. I SAK tredje ledd følger kravet om rapportering til departementet: Ved utløpet av hver 2-årsperiode skal n sende en oversikt med vurdering av etter denne bestemmelsen til departementet. De prioriterte sområdene som skal inngå i oversikten som sendes departementet er: - At tilstrekkelig sluttdokumentasjon for tiltaket foreligger - At avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges. Oversikten skal inn i en tabell og oversendes DiBK. Kommunen mottok en tabell i starten av perioden Desember 2010, hvor BE (Statens Bygningstekniske etat, BE har endret navn til Direktoratet for Byggkvalitet, DiBk, i Januar 2012) redegjorde for hvordan rapporteringen skulle skje, og hvordan tabellen skulle utformes. I brev fra DiBk, , er tabellen blitt noe endret. Den er blitt litt mer spesifisert med tanke på hva som er kontrollert. Nedenstående tabell med innhold er tabellen som skal rapporteres inn elektronisk på nyåret. 3.1 Flekkefjord 1 FDV 1 - Dokument FDV - Dokument 3.3 Hægebostad FDV - Dokument Lister byggesaks Side 3

4 3.4 Kvinesdal FDV - Dokument 3.5 Lyngdal FDV Dokument Farsund FDV 2 - Dokument Totalt for Lister-ne 2 1 FDV Dokument Rapportering av saker i løpet av 2012 Det er rapportert inn 2 saker i Sirdal og 1 i Flekkefjord til DiBK for mangler som påvirker sentral godkjenning. Ved utarbeiding av årsrapporten, ser LBT at flere rapporter burde vært sendt kopi til DiBK. Rutinene er endret for 2013, og man antar at flere rapporter vil bli distribuert til DiBK neste år. Lister byggesaks Side 4

5 4 Oversikt over saktiviteten i Lister (uavhengig av tema) Tilsynsaktiviteten har vært høy for Regionen. Farsund og Lyngdal har fått utført færrest, mens Kvinesdal og Sirdal har utført flest. Flekkefjord har hatt de mest omfattende ene, mens Hægebostad ikke har hatt muligheten til så mye mer, da det ikke er samme antall søknader i n som hos de øvrige ne. Differansen på antall og lukkede er svært stor. I starten krevde ikke LBT sskjema i retur, og kunne derfor ikke få loggført om ene var lukket. 4.1 Skjematisk oversikt Lukkede Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Totalt i Lister-ne Vurdering av måloppnåelse Kapittelet vil gjennomgå hvilke mål som var satt for året, og hvilke resultater som er oppnådd. 5.1 Mål for 2012 I splan for 2012 kapittel 4 er målsettingen som følger: I avtalen er det nedfelt en målsetting på 120 i året. LBT skal ikke forholde seg til tallet, men har et mål om kvalitet i et/rapporten fremfor kvantitet. Målet for perioden 2012 er at LBT kommer i gang med arbeidet som vil resultere i: Preventiv virkning for byggbransjen, i Lister (ulovlig bygging). Økt byggkvalitet i Lister, grunnet økt bruk av kvalitetssystemer. I og med at stillingen er nyopprettet og systemer og maler ikke er gjennomarbeidet, vil et mål også være å få dette mer satt, smeldinger internt for stillingen, som resulterer i endrede maler og/eller rutiner. 5.2 Resultat for 2012 Ved flere utført høsten 2012, har de utførende fortalt i bisetninger, at det snakkes om saktiviteten i Lister. Flere foretak har fått besøk, og noen har fått ved flere anledninger. 46 er utført, fordelt på alle 6 ne. har ført til at representant fra LBT og r har, gjennom samarbeidet, blitt mer trygge i sine roller. Opptil flere endringer er gjort i rutinene til LBT. De to største er rapportering til DiBk og innkreving av sskjema. DiBk har tatt kontakt med LBT for å finne passende sanksjoner til foretak som er rapportert inn. Lister byggesaks Side 5

6 LBT fullførte Tilsynsstudiet våren Studiet ble tatt nettbasert via Høgskolen i Gjøvik. Informasjonskvelder (1 i Lyngdal og 1 i Kvinesdal) med veldig godt oppmøte (Nær 170 deltakere fordelt på 2 kvelder). Tema: LBT, Krav til søknader i Lister, Søknadsskjema og sluttdokumentasjon. Gjennom samarbeidet i faggruppen for LBT (en gruppe laget for oppfølging av LBT), er det blitt utarbeidet et skriv som skal presisere kravet til byggesøknader, i Lister. Samt krav til tegningsgrunnlag (hvilke tegninger), og en sjekkliste for hvilke krav som stilles til hver enkelt tegning. Samarbeidet har fremskaffet et notat i forbindelse med fremgangsmåte og forslag til behandling av saker vedrørende ulovlighetsoppfølging. Utarbeidet av Advokatene Tengs-Pedersen m.fl. 5.3 Vurdering av oppnåelse Ved å sammenligne mål og resultat vil vi kunne si at målene er oppnådd. Man har ikke nådd målet som i samarbeidsavtalen med 120, men LBT varslet i planen at antall ikke skulle fokuseres på. Foretakene viser at saktiviteten har hatt en oppstrammende effekt. Noen eksempler som viser at foretakene har sett alvorligheten i å søke som ansvarlig foretak: Flere foretak sier de vil leie inn ekstern kompetanse til å være Ansvarlig Søker (SØK). Et foretak har begrenset sine 3 ansvarsområder SØK, Ansvarlig Prosjekterende (PRO) og Ansvarlig Utførende (UTF) til kun gjelde UTF. (innsett at kompetansen for å være PRO og SØK ikke er til stede.) Flere foretak har vist til endrede/forbedrede rutiner etter. Flere foretak har utarbeidet system i etterkant av. Disse eksemplene viser at har fungert etter hensikten med tanke på å etterstrebe økt bruk av systemene. Den preventive virkningen med tanke på ulovlig bygging, som er et mål, er vanskelig å måle. Den ulovlige byggingen oppdages mange ganger først en stund etter det er bygget. Det har forekommet ulovlig bygging i 2012 i Lister, men man håper at den oppfølgingen ne kjører i etterkant av ene (se neste delkapittel.), vil ha en god preventiv virkning. 5.4 Kommunenes oppfølging og resultater Kommunene har hatt ulike saker å stri med. De har benyttet seg av LBT noe ulikt. Ikke alle har benyttet seg av LBT i like stor grad. Kommunene Lyngdal, Farsund og Hægebostad har ikke hatt saker som har utløst de store sanksjonene. Kommunene Flekkefjord og Sirdal har hatt litt mer alvorlige tilfeller. Det er utstedt gebyr, stoppordre og advarsler. Flere av sakene er ikke avsluttet. Kvinesdal v/forvaltningsutvalget har delegert myndighet til ulovlighetsoppfølging til rådmannen. Dette skal lette ulovlighetsoppfølgingen i de mindre alvorlige tilfellene. Sirdal har endret praksisen sin ved oppfølging av srapporter med alvorlige. Istedenfor å la saksbehandler kjøre saken (ressurskrevende), oversendes nå sak og srapport til advokaten, som kjører saken for dem. Kommunen har hittil nesten gått i null, økonomisk, ved slik håndtering (bøter advokatsalær 0). Lister byggesaks Side 6

7 6 Erfaringer Det er gjort en del erfaringer ved LBT sitt første år i virke. Foretakene viser svært forskjellige reaksjoner på feil og mangler som avdekkes. Noen foretak svarer ved å anklage n, noen forholder seg uvitende (et i seg selv), mens andre kjører en shåndtering. LBT sitter også igjen med en oppfatning av at ulike ansvarsområder og tema er gjennomgående mangelfulle i næringen. LBT har også hatt en del erfaringer ved egne rutiner, som skal endres for Tema/ansvarsområde/fag Søker: Det er ikke registrert så mange mangler for ansvarlig søker ved foretatte. Det er registrert noen med tanke på at foretakene ikke vet hvilket ansvar som faktisk ligger hos søker. Mange hos ansvarlig søker blir rettet opp hos byggesaksbehandler (da saksbehandler sender søknader i retur ved mange/alvorlige mangler). Prosjektering: Det er litt gjennomgående at foretak som har godkjenning innen utførende fag, også påtar seg prosjektering. Erfaringsmessig kan krav gitt i Byggteknisk forskrift, TEK10, (tilgjengelighet, lyskrav, sikkerhet på tomten, uteoppholdsareal o.l.) lett falle gjennom. Dette skyldes mye at de tenker prosjektering kun som konstruksjonssikkerhet, og ikke øvrig prosjektering. Utførende: Mange foretak har utfylte sjekklister for jobben som er gjort. Listene bærer preg av at de er utfylt i løpet av de to ukene mellom varsel og. Dette er ikke oppført på srapportene, da det ikke kan påvises. Det ønskes dog en endring ved med utførende sine sjekklister i Organisering LBT Rutinen ved har fungert bra. At n bestiller hos LBT, for så at LBT varsler og utfører ene, sammen med saksbehandler ved de stedlige ene. Varselperioden var satt til 2 uker i LBT kan se flere fordeler ved å kunne varsle 1 uke før tiden. man får et mer reelt bilde av situasjonen på byggeplass, lettere å planlegge/fylle tiden til LBT og man kan takle uforutsette forskyvninger raskere. 6.3 Formalisering Malene er muligens noe omfattende/lange. De har blitt revidert 4 ganger i løpet av året, etter ulike erfaringer. LBT har gjerne blitt oppfattet som veldig formelt, grunnet den skriftlige fremtredenen. Ved å endre malene til kortere skriv, og kanskje legge litt mer utfyllende informasjonsark på nettsiden til LBT, kan man oppnå en mer uformell fremtreden. Lister byggesaks Side 7