TANNHELSETJENESTEN ÅRSMELDING 2015 TANNHELSETJENESTEN

Transkript

1 TANNHELSETJENESTEN ÅRSMELDING 2015 TANNHELSETJENESTEN

2 2 Tannhelsetjenesten ÅRSMELDING Hovedtrekk Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang, for alle gruppene sett under ett er resultatene tilfredsstillende, tannhelsen hos barn og unge er blitt markant bedre de siste årene. 83,6 prosent av femåringene har feilfrie tenner. 12-åringene har i gjennomsnitt 1,0 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18-åringene er 4,1 tenner. 59,1 prosent av 12-åringene har feilfrie tenner og 19,1 prosent av 18-åringene er uten fyllinger eller karies. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. 10,4 prosent av 18- åringene har 10 eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har fortsatt en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Det er undersøkt og behandlet 596 flere personer i 2015 sammenliknet Dette tilsvarer en økning på 2,1 %. Pasientinntektene var på kroner, en reduksjon på kroner (0,87 %) fra Tannhelsetjenesten hadde i 2015 nettoutgifter på kroner. Regnskapstallene viser et mindreforbruk på kroner. Ingen stillinger sto vakante ved utgangen av Tverrsektorielt samarbeid og folkehelsearbeid prioriteres. For å sikre et best mulig tilbud til de prioriterte gruppene er det utarbeidet samarbeidsavtaler med kommunene om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleie- og omsorg, barnevern, helsestasjoner og rusomsorg. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt. Helsedirektoratet mottar årlige rapporter om antall bekymringsmeldinger sendt fra fylkeskommunene til barnevernstjenesten. Fylkeskommunen disponerer deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør til egne aktiviteter.

3 3 1. Virksomheten 1.1 Navn: Tannhelsetjenesten 1.2 Eierforhold, organisatorisk og faglig tilknytning Den offentlige tannhelsetjenesten i Aust-Agder fylkeskommune er organisert i en fylkeskommunal virksomhet med fylkestannlegen som leder. Virksomheten er direkte underlagt fylkesrådmannen. 1.3 Virksomhetens målsetting Overordnet mål. I tannhelseplan er det satt som overordnet mål at tjenesten skal arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning Delmål. Tannhelseplanen skisserer følgende delmål: Tannhelsetjenesten skal videreutvikle og yte et tilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid. Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutvikling. Tannhelsetjenesten skal bidra til å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen. Tannhelsetjenesten skal delta i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Det skal gis tilbud til betalende pasienter på alle klinikker Driftsmål Aktivitetsmål Tannhelseplanen har denne målsetningen: Gruppe A (0-18 år)*: 97 % under tilsyn. Gruppe B (voksne psykisk utviklingshemmede): 97 % under tilsyn. Gruppe C1 (eldre og uføre på institusjon): 98 % under tilsyn. Gruppe C2 (eldre/ uføre med hjemmesykepleie)**: 60 % under tilsyn. Gruppe D (ungdom 19 og 20 år): 75 % under tilsyn. Gruppe E (rusmiddelavhengige): 80 % under tilsyn. *Med et gjennomsnittlig innkallingsintervall på ca. 18 måneder innkalles om lag 65 % av gruppen hvert år. Flest mulig 18-åringer bør innkalles fordi det frie tannhelsetilbudet bortfaller etter fylte 18 år. **I gruppe C2 har en stor andel avtale med privatpraktiserende tannlege, og er derfor ikke under tilsyn i den offentlige tannhelsetjenesten.

4 Faglige mål Tannhelsemål Tannhelseplanen har følgende målsetning: 5-åringer: 83 % skal ha feilfrie tenner. 12-åringer: Gjennomsnittlig DMFT* skal ikke være høyere enn 1,0. Minst 60 % av årskullet skal ha 0 DMFT*. 18-åringer: Gjennomsnittlig DMFT* skal ikke være høyere enn 4,0. Minst 67 % av årskullet skal ha under 5 DMFT* * = Kariøse, tapte og fylte tenner pr. individ. 1.4 Virksomhetens lovgrunnlag Lov om tannhelsetjenesten pålegger fylkeskommunen å sørge for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Følgende grupper er prioritert: a) Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b) Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c) Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d) Ungdom fra 18 år til og med det året de fyller 20. e) Personer under kommunal rusomsorg og på legemiddeladministrert rehabilitering (LAR). I tillegg kan det ytes tjenester til voksent betalende klientell. Forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling. 1.5 Organisasjonsstruktur Tannhelseplan legger opp til en videreføring av intensjonen i forrige planperiode om å styrke klinikkenes rolle som selvstendige enheter. Ledelsesstrukturen i tannhelsetjenesten har to nivåer; fylkestannlege og klinikkledere. Fylkestannlegen har det overordnede ansvaret for hele tannhelsetjenesten i fylkeskommunen, og fylkestannlegens kontor skal yte administrativ støtte til klinikklederne innen personal, økonomi og IKT. Klinikk lederne har lederansvar ved klinikkene. 1.6 Klinikkstruktur Det er opprettet følgende åtte administrative enheter: Maxis tannklinikk Grimstad tannklinikk Krøgenes - og Froland tannklinikk Lillesand - og Birkeland tannklinikk Tvedestrand -, Vegårshei- og Åmli tannklinikk Risør - og Gjerstad tannklinikk Evje -, Bygland - og Iveland tannklinikk Valle - og Bykle tannklinikk 1.7 Lederstillinger I tillegg til fylkestannlegen er det ansatt administrasjonsleder, som også er stedfortreder for virksomhetsleder/ fylkestannlege. Administrasjonsleder har et særskilt ansvar innen økonomistyring, personalledelse og IKT-arbeid. Åtte klinikkledere har ansvar for hver sin klinikkenhet.

5 5 2. Aktivitet og resultater 2.1 Ny tannhelseplan Tannhelseplan er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå. Fylkestinget vedtok i oktober 2014 tannhelseplan for med følgende tillegg: Fylkestinget vedtar tannhelseplan med følgende endringer: A. Framtidig klinikkstruktur kan ikke vedtas før alternativene er konsekvensutredet og en ser konsekvensen av den forestående kommune- og regionreform. B. Det utarbeides en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. C. En løsning med tannhelsebuss eller en annen form for ambulerende tannhelsetjeneste utredes. D. Det iverksettes en systematisk undersøkelse av kvalitet på tannhelsetilbudet i fylket. E. Planen viser at det er stor utskiftning av tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber administrasjonen vurdere ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å søke tannlegestillinger i distriktet slik at det sikrer bedre kontinuitet i tjenesten. F. Fylkestinget ønsker at det ses på muligheten for å ta inn flere betalende pasienter ved de fylkeskommunale tannklinikkene, i de kommunene der det ikke finnes et privat alternativ. G. Spesialisttjenesten må være tilgjengelig for hele befolkningen. Fylkestinget har i 2015 behandlet saker knyttet til punktene B, C og E. Når det gjelder punkt D, samarbeider landets fylkestannleger med Helsedirektoratet for å finne kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten. Når det nasjonale arbeidet med kvalitetsindikatorer blir ferdig, vil det være aktuelt å innføre nasjonale brukerundersøkelser. Det foretas ingen lokale brukerundersøkelser på nåværende tidspunkt. Vedrørende pkt. F gis det i dag tilbud til betalende pasienter på alle klinikker. Når det gjelder punkt G skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten har i dag en spesialist som behandler prioriterte pasienter med særskilte behandlingsbehov. I tillegg til private spesialister har det interkommunale Tannhelsetjenestens kompetansesenter sør (TKS) spesialister innenfor en rekke fagområder. Tilgangen til spesialister i fylket anses å være rimelig god. 2.2 Arbeidsoppgaver Tannhelsetjenesten skal tilby Aust-Agders befolkning tannhelsetjenester i samsvar med Lov om tannhelsetjenesten og fylkeskommunale plandokumenter.

6 % helt uten karieserfaring Virksomheten i forhold til mål Resultater og tannhelsemål Tannhelseutvikling for 5-åringer født i Landsgj.snitt* Aust-Agder År * = Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnittet år Oversiktstabell, 5-åringer: Antall individer Resultat 2015 Mål Resultat 2014 Resultat 2013 Kariesfrie, 0 dmft* 83,6 % 83 % 82,4 % 81,6 % 1 4 dmft 12,2 % 12,6 % 12,9 % 5 9 dmft 3,3 % 4,0 % 4,5 % > 9 dmft 0,8 % 1,0 % 0,9 % *Gjennomsnittlig antall tenner pr. individ som er fylt, er trukket på grunn av karies eller har hull. 83,6 prosent av årskullet for 5-åringene har feilfrie tenner. Landsgjennomsnittet for årskullet var på 82,4 prosent i 2014.

7 Tenner med karieserfaring 7 Tannhelseutviklingen for 12-åringer født i ,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, År Landsgj.snitt* Aust-Agder * = Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnittet år Oversiktstabell, 12-åringer: Tenner /individ Resultat 2015 Mål Resultat 2014 Resultat 2013 DMFT* 1,0 1,0 1,0 1,1 Andel i % Kariesfrie, DMFT = 0 59,1 % 60 % 59,3 % 55 % 1 4 DMFT 37,4 % 36 % 36,4 % 39 % 5 9 DMFT 3,3 % 4 % 3,9 % 6 % > 9 DMFT 0,2 % 0 % 0,4 % 0 % * Gjennomsnittlig antall tenner pr. individ som er fylt, er trukket på grunn av karies eller har hull. Resultatet målt i DMFT viser at den gjennomsnittlige tannhelsen blant 12-åringene aldri har vært bedre. 1,0 DMFT tilsvarer landsgjennomsnittet i ,1 % av 12-åringene har feilfrie tenner. I 2015 var SiC-indeksen* for 12-åringene 2,7 (2,8 i 2014). * Gjennomsnitt DMFT på den tredjedel av gruppen med mest karies.

8 Tenner med karieserfaring 8 Tannhelseutviklingen for 18-åringer født i Landsgj.snitt* Aust-Agder År * = Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnittet år Oversiktstabell, 18-åringer: Tenner /individ Resultat 2014 Mål Resultat 2014 Resultat 2013 DMFT* 4,1 4,0 4,0 4,3 Andel i % Kariesfrie, DMFT = 0 19,0 % 20 % 18,9 % 18 % 1 4 DMFT 45,0 % 47 % 43,8 % 43 % 5 9 DMFT 25,4 % 25 % 26,7 % 28 % > 9 DMFT 10,4 % 8 % 10,6 % 11 % * Gjennomsnittlig antall tenner pr. individ som er fylt, er trukket på grunn av karies eller har hull. For 18-årinnger er det en marginal tilbakegang fra 4,0 til 4,1 hvis man sammenlikner tenner med karieserfaring fra 2014 til Landsgjennomsnittet i 2014 var på 4,0. For alle gruppene under ett er resultatene tilfredsstillende, tannhelsen hos barn og unge er blitt markant bedre de siste årene.

9 9 Aktivitetsmål Andel under tilsyn og mål for planperioden. Gruppe Prosent under tilsyn 2015 Mål for planperioden A 3-18 åringer B - psykisk utviklingshemmede C1 beboere i institusjon C2 brukere av hjemmesykepleien D åringer E rusmiddelavhengige I tannhelseplan er aktivitetsmålene basert på antall personer under tilsyn. For å være under tilsyn kreves det at man følger en individuell plan for undersøkelser og behandling med fastsatt innkallingsintervall. Resultatene for 2015 viser at målene i hovedsak er oppnådd. For nærmere detaljer, se tabell under pkt Forebyggende arbeid. Tannhelsetjenesten i Aust-Agder deltar aktivt i det regionale helsefremmende og forebyggende arbeidet og slutter opp om nasjonale tiltak innenfor folkehelse. Folkehelsekoordinatoren har en overordnet rolle i organisering og tilrettelegging av det forebyggende arbeidet. Det legges stor vekt på å prioritere innsats overfor de mest utsatte gruppene; de som trenger det mest. Tannhelsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet skal løftes; og den nære, regelmessige kontakten tannhelsepersonellet har med prioriterte grupper i befolkningen kan ha stor nytteverdi også i et større perspektiv. Barneombudet og barnevernstjenesten har tatt initiativ til et tett samarbeid med tannhelsetjenesten for å avdekke omsorgssvikt og mishandling hos barn og unge. Bekymringsmeldinger til barnevernet er obligatorisk når det foreligger mistanke om fysiske eller psykiske skader påført av voksne personer. Også i de tilfellene hvor barn og unge sjelden eller aldri møter til konsultasjon, kan det være grunn til å se nærmere på årsaken. Fylkeskommunene har rapporteringsplikt til Helsedirektoratet. I 2015 ble det fra Aust-Agder sendt 26 bekymringsmeldinger til barnevernet og 24 varslinger til foreldre/ foresatte.

10 10 Tannhelsetjenestens brede kontaktflate utnyttes også på andre områder, for eksempel i kostholdskampanjer og tobakksforebyggende tiltak. Vi har blant annet samarbeidet med Frisklivssentralen for å markere Den store sluttedagen i oktober. Det er utarbeidet samarbeidsavtaler med kommunale helsestasjoner, skolehelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten. Tannhelsetjenesten tilbyr undervisning til skolene. Prosjektet Tenner i sikte er et undervisningsopplegg utarbeidet av Helsekilden, opprinnelig et folkehelsetiltak i Østfold fylkeskommune. Dette er et sunnhetspedagogisk opplegg som legger vekt på å utvikle sosiale ferdigheter og hjelpe de unge til å gjøre sunne valg. Læringen skjer gjennom opplevelse og erfaring. Ca elever over hele fylket på 4. og 10. klassetrinn har i 2015 deltatt i prosjektet. 2.4 Økonomisk drift Driftsresultat. Oversikt pr : Regnskap 2015 Justert budsjett 2015 Avvik Prosent Utgifter ,94 Inntekter ,71 Nettoutgifter , Pasientinntekter. Pasientinntekter: Endring fra 2014 til 2015 Prosentvis endring , Merknader til driftsresultatet Regnskapsutskrift pr for 2015 viser netto driftsutgifter på kr ,-. Dette gir et budsjettoverskudd på kr ,-. Det er avsatt for mye midler til betaling av narkose, disse trekkes ut og budsjettoverskudd blir da på ,- kroner. Pasientinntektene for 2015 var på kroner, en reduksjon på kroner (0,87 %) fra 2014.

11 Aktivitet. OMFANGET AV DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN I AUST-AGDER 2015 Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten: Totalt antall personer i gruppene: Antall og andel undersøkt/ behandlet i rapportåret: Antall som var planlagt ikke innkalt i rapportåret: Antall og andel som var under tilsyn i rapportåret Antall Andel Antall Andel GRUPPE A Barn 0-2 år % Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år ,9 % ,9 % GRUPPE B Psykisk utviklingshemmede ,7 % ,4 % GRUPPE C1 Eldre, langtidssyke og uføre i Institusjon GRUPPE C2 Eldre, langtidssyke og uføre i Hjemmesykepleie ,5 % ,8 % ,6 % ,8 % GRUPPE D Ungdom i alderen 19 til 20 år ,5 % ,7 % GRUPPE E Rusavhengige ,3 % ,4 % SUM PRIORITERT KLIENTELL HELE FYLKET ,6 % ,0 % GRUPPE F Øvrige voksne befolkning ,4 % ,3 % SUM ALLE GRUPPER HELE FYLKET ,5 % ,1 %

12 12 Aktivitetsendringer fra 2014 til 2015, målt i antall undersøkt og behandlet: Klientgruppe Undersøkt og behandlet i 2014 Undersøkt og behandlet i 2015 Endring fra 2014 til 2015 Prosentvis endring A (3-18 år) ,1 % B (psykisk ,8 % utviklingshemmede) C1 (beboere i institusjon) 699* 694* -5-0,7 % C2 (brukere av ,9 % hjemmesykepleien) D (19-20år) ,3 % E (rusavhengige) 179* 179* 0 0,0 % Sum prioritert ,4 % klientell F (betalende) ,1 % Sum alle grupper ,1 % * = Under tilsyn Tabellen viser at det er undersøkt og behandlet 596 flere personer enn i Dette tilsvarer en økning på 2,1 %. Reduksjonen av antall undersøkte og behandlet i gruppe C1 var forventet. Dette har sammenheng med at stadig flere brukere av pleie- og omsorgstjenester er hjemmeboende samtidig som antall institusjonsplasser går ned. En reduksjon av behandlet og undersøkt i gruppe C2 er ikke i samsvar med målsettingene. Noe av forklaringen til nedgangen kan ligge i innføring av nye rutiner for registrering og innkalling. Dette følges videre opp. For å sikre at denne pasientgruppen blir best mulig ivaretatt, skal tannhelsetjenesten blant annet inngå tettere samarbeid med Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester. Hvis man ser tallene over en lengre periode, har det fra 2012 vært en økning i antall behandlet og undersøkt fra 741 til 953 i Det viser seg å være en betydelig økning av personer med psykiske lidelser i gruppe C2, og gjennomsnittsalderen har gått ned de siste årene. I de øvrige gruppene er det en økning i antall personer som er undersøkt og behandlet. Det er spesielt gledelig at gruppe B (psykisk utviklingshemmede) har en økning da dette er en gruppe som krever tettere oppfølging. Personer i gruppe C2 og E (rusmiddelavhengige) har gjennomgående stort behandlingsbehov, og disse gruppene krever en stadig større andel av ressursene.

13 Tidsforbruk prioritert klientell Det er stipulert et gjennomsnittlig tidsforbruk på 1,0 time for å ferdigbehandle en bruker i gruppe A (0-18 år). For gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) og gruppe E (rusmiddelavhengige) er tidsforbruket henholdsvis 3,5 og 4 timer. 2.6 Annen aktivitet Tannhelsetjenester i fengslene. Det er gitt tannbehandling til 100 innsatte ved Arendal og Evje fengsel Tannbehandling i narkose. Tannhelsetjenesten har ansvar for tannbehandling i narkose. Denne utføres i samarbeid med anestesipersonale på Sørlandet sykehus Arendal. I 2015 ble 67 pasienter behandlet i narkose Tannlegevakt. Det har vært organisert tannlegevakt i følgende perioder: - Julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften og nyttårsdagen. - Skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag. - Alle dager i perioden 11. juli august. 2.7 Personell Stillinger i virksomheten. STILLINGSTYPER BUDSJETTERTE ÅRSVERK Fylkestannlege 1 1 Administrasjonsleder 1 1 Konsulent 1 1 Spesialtannlege/spesialistkandidat 2 2 Tannlege 25,1 25,3 Tannpleier 9,3 8,6 Tannhelsesekretær 31,7 31,1 Renholder 0,6 0,6 Sum 71,7 70, Kompetanseheving og personalutvikling. Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner for derved å sikre kvaliteten på tjenestene. I samsvar med tannhelseplanen er det utnevnt to fagkoordinatorer som skal bidra til å sikre høy kompetanse og veiledningsbehov. Tannhelsetjenesten arrangerer faglige samlinger for hele personalet. Det ytes tilskudd til deltakeravgift og reise til sentrale kurs, bl.a. i forbindelse med Den norske tannlegeforenings landsmøte, januarkursene samt andre kurs arrangert av eksterne aktører.

14 14 Tannhelsetjenesten har sammen med HR avdelingen etablert et program for lederutvikling. Klinikklederne har deltatt på dagssamlinger med interne og eksterne foredragsholdere. I tillegg ble det i juni arrangert to dagers samling i Stavern for klinikklederne. Det forutsettes at spesialistene bidrar til å styrke fagmiljøet både i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og ved kompetansesenteret på Sørlandet sykehus Arendal.S Sykefravær Sykefraværet var i 2015 på 5,8 prosent Vakanser. Pr var ingen stillinger vakante Nytilsettinger og rekruttering. Tilsettinger i 2015 Tannleger: Kjøstvedt, Kristina (vikar) Sundkøien, Iselin Lænn (fast) Tannpleier: Larsen, Margrethe (vikar) Tannhelsesekretær: Hoti, Mailinda (vikar) Suggelia, Janne (vikar) 2.8 Helse, miljø og sikkerhet. Berit Bermudez, Grimstad, er hovedverneombud for tannhelsetjenesten. Samarbeids-/ arbeidsmiljøutvalget har hatt fire møter i Tannhelsetjenesten har som mål å styrke arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassene, for på den måten å sikre et godt tjenestetilbud til befolkningen. Tiltak som bidrar et bedre psykososialt arbeidsmiljø har høy prioritet. Tannhelsetjenesten er aktiv bruker av tjenester fra Agder Arbeidsmiljø IKS, og har stor nytte av kompetansen som tilbys, både i forbindelse med konkrete saker og hendelser, og ved opplæring av personalet, eksempelvis gjennom førstehjelpskurs. 2.9 Andre driftsmessige forhold I forbindelse med endringer i tannhelseloven og ny forskrift vedrørende føring av regnskap, vedtok fylkestinget i sak 12/2015 at Aust-Agder fylke defineres som et område med et fungerende marked for tannhelsetjenester, og at det skal utarbeides et todelt regnskap for tannhelsetjenesten ved den årlige regnskapsavslutningen. Fylkeskommunen skal i note til årsregnskapet vise de forskjellige delene av tannhelsetjenesten. Det er rutiner for ny note til regnskapet. Den økte flyktningstrømmen får konsekvenser for behandlingskapasiteten. Tannhelsetjenesten har primæransvar for asylsøkere og flyktninger under 20 år. Akutt

15 15 tannhelsehjelp vil ha høy prioritet og en betydelig ressursbruk forventes i første periode av etableringen. En foreløpig oversikt viser at tannhelsetjenesten per 1. desember 2015 har registrert ca 200 nyankomne under 20 år. Det er store individuelle variasjoner men på bakgrunn av opplysninger som er kommet inn hittil estimerer en et gjennomsnittlig tidsbruk på to timer per individ til akutt tannhelsehjelp Samarbeid med kommunene. Det legges vekt på tidlig innsats i det forebyggende arbeidet, og tannhelsepersonell gir veiledning på helsestasjonene ved behov. Videre bruker tannhelsetjenesten betydelige ressurser for å behandle brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester og rusomsorg. Beboere i sykehjem og boenheter for psykisk utviklingshemmede er også høyt prioritert. Det er inngått overordnede samarbeidsavtaler med kommunene, signert av rådmennene og fylkestannlegen. Avtalene skal sikre en videreutvikling av samarbeidet innenfor ulike kommunale områder som helsestasjoner, skolehelsetjeneste, barnevern, pleie- og omsorgstjeneste og rusomsorg Samarbeid med andre fylkeskommuner. Fylket er representert på regelmessige samlinger for fylkestannleger, både regionalt på landsbasis. Det holdes jevnlig kontakt med andre fylker for å utveksle informasjon og erfaringer. Fylkestannlegen er representant for region sør i fylkestannlegenes arbeidsutvalg Samarbeid om innkjøp. Gjennom innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder er det etablert et tett samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune om innkjøps- og rammeavtaler for tannhelsetjenesten Samarbeid med fylkesmannens helseavdeling. Fylkestannlegen har regelmessig kontakt med fylkesmannens helseavdeling. Tannhelsetjenesten bidrar med informasjon og faktaopplysninger i Fylkesmannens Sosialog helsemelding Samarbeid med Helseforetaket. Tannhelsetjenesten samarbeider med kjevekirurgisk seksjon ved Sørlandet sykehus Arendal. Tannbehandling i narkose utføres ukentlig på av tannhelsetjenestens eget personell i sykehusets lokaler. Det er i 2015 inngått avtale for leie av lokaler ved Sørlandet sykehus for narkosebehandling. Avtalen gjelder fra 15. mars Den årlige leien vil avhenge av hvor mye vi får disponere lokalene og personalet, samt intern ferieavvikling Regionalt odontologisk kompetansesenter. Tannhelsetjenesten i Aust-Agder benytter deler av kompetansesenteret til egne funksjoner. Det er inngått egen avtale med det interkommunale selskapet om bruk av lokaler og utstyr. To spesialistkandidater og 0,6 allmenntannleger har vært knyttet til senteret. Den ene spesialisten har sagt opp sitt arbeidsforhold i løpet av Sekretærens arbeidssted er nå på tannklinikken i Grimstad. Ved årets slutt tilsvarte fylkeskommunens engasjement 2,4 årsverk, inkludert 1,8 tannhelsesekretærer.

16 Samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Tannhelsetjenesten samarbeider både med universiteter og videregående skoler i forma av praksisplasser og undervisning. 3. Klinikker og utstyr 3.1 Lillesand Det ble i 2015 annonsert etter nye lokaler i Lillesand. Det er innhentet tilbud fra seks potensielle aktører. To av tilbudene er aktuelle. Det er lagt inn 7 mill. kroner til investeringer i 2016 og kroner til økte leieutgifter i For resten av planperioden er det lagt inn kroner årlig til økte leieutgifter. 3.2 Innkjøpsavtaler Tidligere inngått avtale med Norsk Dental Depot og LIC-Scadenta om innkjøp av dentalt forbruksmateriell er videreført. Det er inngått avtale for levering av dentalmedisinsk utstyr og klinikkinnredninger. Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommune samarbeider om rammeavtaler for tannhelsetjenesten. 3.3 Service- og vedlikehold Tannhelsetjenesten har inngått rammeavtale med Dental Sør A/S om service- og vedlikehold av instrumenter og utstyr. Samme firma har også ansvar for sertifisering og tilsyn av medisinteknisk utstyr. 3.4 Fornyelse og utskiftning av utstyr I løpet av 2015 ble det investert i tre nye uniter. To på Maxis tanklinikk og en på Risør tannklinikk. I Risør ble det også gjort oppgraderinger på innredningen. Det var satt av midler til tre panoramarøntgen i En er kjøpt til Risør tanklikk. De to andre vil bli kjøpt inn i 2016 og skal plasseres på Maxis tannklinikk og Grimstad tannklinikk. I tilegg er det i økonomiplanen avsatt 1,5 mill. kroner årlig til oppgradering av klinikkene. Forslag til disponering av midlene forelegges fylkestinget. I 2015 ble disse midlene brukt til oppgradering av et behandlingsrom i Froland tannklinikk. DAC (rengj.rot.instr) til fire klinikker, digital scanner (til røntgenbilder) ved Maxis tannklinikk og røntgen til Evje tannklinikk. 3.4 Kjøp av tjenester Det er kjøpt eksterne tjenester for kroner. Dette er i hovedsak betaling for leia av lokaler til narkosebehandling, spesialisttjenester fra privat sektor og Tannhelsetjenestenes kompetansesenter Sør. Øvrige tjenestekjøp gjelder akuttbehandling hvor offentlig tannhelsepersonell ikke har vært tilgjengelig. Det er ikke kjøpt tjenester fra andre fylkeskommuner.