MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl. 19.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 1/06 05/1775 BUDSJETT FORDELING 2/06 05/3076 BARNEHAGESTRUKTUR I KARMØY 3/06 04/205 EVENTUELT Karmøy rådhus, Svein H. Andersen (s) leder Terje Blikshavn skole-og kultursjef

2 Sak 1/06 BUDSJETT FORDELING Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 05/1775 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/06 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar fordelingen innen de ulike funksjonene med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 84/05 BUDSJETT ØKONOMIPLAN Side 2 av 20

3 Sak 1/06 SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Grunnlaget for hovedutvalgets fordeling av budsjett for 2006 fremkommer av rådmannens kommentarer til budsjett 2006, og kommunestyrets vedtak i sak 84/05 BUDSJETT ØKONOMIPLAN vedtatt den I henhold til kommunetyrets vedtak i sak 41/02 Dokumentutforming og innhold budsjett, med virkning fra budsjett 2003 og økonomiplan vedtok kommunestyret i pkt. 7: Kommunestyret delegerer til formannskap og hovedutvalg å foreta evetuelle ønsker om ytterligere tallmessig inndeling av kommunestyret budsjettvedtak. SKOLE- OG KULTURETATEN Skole- og kulturetaten i Karmøy skal være et forbilde på effektiv ressursutnyttelse for å gi barn og unge best mulig oppvekstvilkår og alle kommunens innbyggere et godt og variert kulturtilbud. Kommunens barnehage- og skoletilbud skal gi grunnlag for et helhetlig samspill for å nå kommunens visjon om trivsel og trygghet i lokalmiljøet, fellesskap og gjensidig ansvar på tvers av generasjonene. Utfordringen blir å legge til rette for, både materielt og faglig, et likeverdig tilpasset og stimulerende aktivitets- og læringstilbud for barn og unge. Samarbeid med andre etater, næringsliv, kulturelle og sosiale institusjoner og ressurspersoner er viktige delmål i etatens målsetting. Kulturavdelingen skal i samarbeid med det frivillige organisasjonslivet arbeide for at kommunens innbyggere kan ha et tilbud som tilfredsstiller de krav som settes til et godt bomiljø, varierte og utfordrende fritids- og kulturaktiviteter, både som utøvere og tilskuere. Videre skal en fremme kulturforståelse og identitetsfølelse gjennom arbeid med kulturvern og kulturformidling. Skole- og kulturetaten strevde i 2005 med å holde seg innen vedtatt lønnsbudsjett for barnehager og skoler. Kommunestyrets budsjettregulering i juni rettet opp ubalansen mellom budsjett og regnskap, og det ble samtidig vedtatt at nivået i Karmøyskolen skulle legges lik aktiviteten våren 2004, justert for økt timetall på barnetrinnet fra august 2004 og 2005 samt en justering av antall klasser på grunnlag av endringer i elevtall i perioden. Budsjettreguleringen gjorde at en måtte redusere antall undervisningsstillinger i løpet av Budsjett 2006 legger opp til omtrent samme aktivitetsnivå innen skolesektoren i 2006 som høsten På barnehagesiden nådde en i 2005 målet om full barnehagedekning. Én barnehage ble midlertidig nedlagt for å komme bedre i balanse mellom tilbud og etterspørsel. Staten la føringer for likeverdig behandling av alle barnehager. For Karmøy sin del betyddde det at kommunen måtte dekke et underskudd på 5,1 millioner for å opprettholde dette kravet. I løpet av 2006 får kommunestyret fremlagt sak om barnehagestruktur. Mye av kulturlivet i Karmøy er basert på aktivitetene i frivillige lag og foreninger. Side 3 av 20

4 Sak 1/06 Kommunens rolle har i stor grad vært å legge forholdene til rette og å være støttespiller og veileder. Idrettslagene er blitt store organisasjoner med tilhørende krav, og har derfor fått økonomisk støtte til å ansette daglig leder. Samfunnet spør etter mer opplevelser og tilbud til enkeltindivider, og resultatet er et økende fritidskonsum - samtidig som det er vanskelig å få folk til å ta på seg lederansvar i lag og foreninger. Dermed rettes blikket mot kommunen med krav om mer betalt ledelse i kulturlivet. Kommunen tar seg av tyngre aktiviteter som en ikke kan forvente at frivillige skal ta seg av. Det gjelder drift av kulturhus, bibliotek, kino (kommunalt selskap) og AS Karmøy kulturopplevelser (kommunalt selskap). I 2005 ble Nordvegen historiesenter tatt i bruk, men arbeidet med utvikling av senteret fortsetter, og Avaldsnesprosjektet går videre med forskning som et sentralt element. Det kommunale ungdomstilbudet ved kulturhusene er godt mottatt og har stor oppslutning. Skole- og kultursjefen vil likevel nevne at det i budsjettene de siste årene er blitt redusert bemanning fra 5 til 3,3 stillinger på miljøarbeidersiden. En stilling er kompensert med overføring fra museumsvirksomheten. Sett i lys av behovet for mer organiserte tilbud, sier det seg selv at rammene er snevre når en tenker på at 5 kulturhus skal bemannes, noe som har medført redusert aktivitet og åpningstid. Det er kommet signaler om at Riksteateret vil rasjonalisere forestillingsvirksomheten sin. I Nord-Rogaland spilles i Tysværtunet, Festiviteten og Karmøy kino. Karmøy har de klart dårligste forholdene, og det er fare for at vi kan falle ut av spillelisten. Vi har i dag ikke lokaliteter som dekker slike begivenheter på en god måte. Hallkapasiteten i Karmøy er god, men inneidrettene øker i omfang, og behovet for tid i hallene øker tilsvarende. I 2005 ble det tatt i bruk nytt gymnastikkanlegg ved Avaldsnes skole. Dette tilsvarer en halv idrettshall og vil lette noe på trykket. Kapasiteten blir enda bedre dersom det bygges en minihall i forbindelse med bygging av Mykje skole. Hovedbiblioteket flyttet inn i nye og større lokaler i august 2005, og vil i 2006 møte utfordringen med å tilpasse seg nye forutsetninger. I løpet av 2006 vil 2 skoler få utvidet areal for sin virksomhet. Planlegging av ny skole på fastlandssiden er godt i gang. Videre i teksten beskrives de områdene der det fant sted forandringer fra budsjett 2005 til budsjett Budsjettreguleringen som kommunestyret vedtok i juni gjør at det på enkelte områder kan være vanskelig å sammenligne tallene for budsjett 2005 og FUNKSJON 120 ADMINISTRASJON ble ny organisasjonsmodell for skole- og kulturetaten innført, blant annet med den hensikt å tildele de enkelte enhetene større ansvar innen økonomi og personal. Denne endringsprosessen vil fortsette i Skole- og kultursjefens stab er nå organisert i en driftsavdeling og en fagavdeling. Kommunestyret vedtok å tilføre etaten 1 stilling som datateknikker knyttet til skole- og barnehagedrift, og denne er plassert i driftsstaben. Side 4 av 20

5 Sak 1/06 I den nye organisasjonsmodellen er det opprettet en ny enhet Kultur, idrett og fritid. Ny organisering, med blant annet én leder for kulturhusene, gir muligheter for bedre utnyttelse av personale og ressurser innen området ble ansvaret for drift og personale ved svømme-/badehallene overført fra teknisk etat til den nye enheten i skole- og kulturetaten, og en er opptatt av å finne en effektiv anvendelse av ressursene kombinert med bedre tjenestetilbud for innbyggerne. I løpet av 2005 er det videre gjennomført en større, teknisk opprydding i forhold til stillinger knyttet til den enkelte enhet, slik at budsjett 2006 vil vise, bedre enn tidligere år, de rammer den enkelte enhet har til disposisjon. Som et ledd i effektiviseringen av skole- og kulturetaten ble etatsjefens stab redusert med 0,5 stilling. Skole- og kultursjefen ser for seg at det vil være behov for effektivisering i årene som kommer. De to store aktivitetsområdene i etaten er skole og barnehage, som begge har fått, og i framtiden vil få, ytterligere oppgaver å løse uten at det nødvendigvis medfører tilskudd som står i forhold til oppgavene. FUNKSJON 201 FØRSKOLE Budsjett 2006 viser en nedgang i forhold til Årsaken er at det er foretatt en rydding på barnehagesektoren. Under funksjon 201 ligger nå bare grunnbemanningen i barnehagene. Ansatte som jobber mot barn med spesielle behov er nå plassert under funksjon 211, og noen hjemler er dermed overført fra 201 til 211 derav nedgangen. I forbindelse med Barnehagereformen, ble det antydet en reduksjon i foreldrebetaling i to trinn. Trinn én var innføring av makspris til kr 2.750, som ble innført fra 1. mai Trinn to innføres fra med makspris kr Inntektsreduksjon fra foreldrebetaling er ment kompensert med økt statstilskudd. Karmøy kommune har en noe uvanlig barnehagestruktur med en blanding av kommunal, halvkommunal og privat drift. Det er grunn til å tro at strukturen med halvkommunale barnehager er dyr for kommunen. Når det gjelder de nye lovvedtak om likeverdig økonomisk behandling av barnehager og tildelingen av ekstra midler (skjønnsmidler) til kommunene, er det stor grad av usikkerhet knyttet til størrelsen på disse overføringene. Kommunen fikk i 2005 overført i overkant av fem millioner mindre enn det som ble betalt ut til private og halvprivate barnehager. Det vises til egen sak angående barnehagestrukur i Karmøy. FUNKSJON 202 GRUNNSKOLEN Skolene får øremerket tilskudd på rundt 1,9 millioner fra staten som skal gå til etterutdanning av undervisningspersonale i sammenheng med innføring av ny læreplan. Derav tilsvarende økning under art 17. Det er foretatt en rokkering av fastlønn, som henger sammen med en opprydding av stillinger og at noen stillinger er tilført/overført andre funksjoner. Som et ledd i effektivisering av etaten redusere bemanningen innenfor funksjonen med 3 stillinger. Side 5 av 20

6 Sak 1/06 FUNKSJON 211 STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN Kommunestyret vedtok i juni en endring som tilførte barnehagesektoren flere midler. Med dette som utgangspunkt er fastlønnen i funksjonen økt. Dette må ses i sammenheng med funksjon 201, som nå bare inneholder stillinger knyttet mot grunnbemanningen i barnehagene, mens funksjon 211 nå gjelder ansatte knyttet mot barn med spesielle behov. Antall ambulerende førskolelærere er blitt redusert, og skal ytterligere ned. De frigjorte ressursene til spesialpedagogisk hjelp er overført til barnehagene, samt noe til skolesektoren, og nyttes direkte der. På den måten vil en oppnå en kvalitativ forbedring der nærheten mellom barn og voksne styrkes. En god del av våre førskolelærere får nå tilleggsutdanning i spesialpedagogikk. Flere av disse er allerede i gang med å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i egen barnehage. Det vil ta noe tid omleggingen er fullført. De opprettholdes noen stillinger innenfor ambulerende spesialpedagogikk for å ta seg av de tyngste tilfellene. FUNKSJON 213 VOKSENOPPLÆRING Voksenopplæringen økes med 2 stillinger, Dette med grunnlag i krav fra statlige myndigheter om at det skal gis et opplæringstilbud til de som kommer til landet. Overføringer fra staten knyttes til aktiviteten. Voksenopplæringen var ikke med i budsjettreguleringen kommunestyret vedtok i juni, og ryddingen har dermed forgått i ettertid. To stillinger overføres til funksjon 275 introduksjonsordningen. FUNKSJON 215 SKOLEFRITIDSTILBUD (SFO) SFO økes med 5 stillinger for å oppfylle kommunestyrets vedtekter om bemanning og at alle som søker skal få plass. Det er ikke foreslått økning av foreldrebetalingen når det gjelder skolefritidsordningen. Skoletiden ble utvidet forrige skoleår og fikk en videre utvidelse dette skoleåret. Det betyr at åpningstiden til skolefritidsordningen går ned. Foreldrene betaler dermed samme sum som før for et redusert tilbud målt i antall timer, og dette vil da være en de facto økning. Det er foretatt en gjennomgang og opprydding når det gjelder miljøarbeidere ansatt i SFO og skoledelen. En forventet lønnsøkning på denne funkjonen på grunnlag av de opprettede 5 stillingene vises dermed ikke som direkte merkostnad. FUNKSJON 242 TOLKETJENESTEN Kommunestyret har vedtatt at tolketjenesten skal legges ned i løpet av Budsjettet ble behandlet før dette vedtaket ble fattet, og driften i 2005 ble lagt til grunn. Behovet for tolketjenester skal framover kjøpes som en tjeneste. FUNKSJON 275 INTRODUKSJONSORDNINGEN Ved innføringen av introduksjonsloven (1. september 2004) fikk Karmøy voksenopplæringssenter tilført to stillinger. Midlene til disse stillingene finansieres via integreringstilskuddet (jmf. kommunestyrevedtak i juni 2004). Stillingene er overført fra funksjon 213 Voksenopplæring. Side 6 av 20

7 Sak 1/06 FUNKSJON 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET Etter omorganisering av skole- og kulturetaten medfører det endringer på budsjettoppsettet. En del midler er derfor overført fra funksjon 120 til funksjon 325, som omhandler området reiseliv. FUNKSJON 365 KULTURMINNEVERN Økningen i budsjettet er for det meste knyttet til utarbeidelse av kulturminneplan for kommunen. FUNKSJON 370 BIBLIOTEK Hovedbiblioteket i Kopervik flyttet inn i nye og større lokaler høsten 2005, og filialen på Norheim ble gjort klar til oppstart i I budsjettvedtaket styrkes hovedbiblioteket med 1 stilling, og Norheim filial med 0,5, slik at det ved sistnevnte nå er en hel stilling. FUNKSJON 375 MUSEER En stilling overføres fra denne funksjonen til funksjon 385 Andre kulturaktiviteter, og budsjett til fast lønn reduseres tilsvarende. Økningen i overføringer drift er knyttet til utgifter i forbindelse med opprustingen av bygningsmassen på Rogaland fiskerimuseum. FUNKSJON 380 IDRETT Økningen på budsjettet her knyttes til inntekter fra spillemidler. FUNKSJON 383 MUSIKK OG KULTURSKOLER Økningen i lønnsutgifter innenfor denne funksjonen er knyttet til oppdatering av faktiske kostnader knyttet mot antall hjemler. FUNKSJON 385 KULTURHUS En stilling overføres fra funksjon 375 Museer til funksjon 385 Andre kulturaktiviteter, og budsjett til fast lønn økes tilsvarende. Etter omorganiseringen skal en bedre koordinering av de ulike arrangementene ved kulturhusene, bidra til bedre oversikt og målrettet markedsføring. I 2006 skal det være en egen kulturkalender for kulturhusene. FUNKSJON 392 ANDRE RELIGIØSE FORMÅL Ordningen med tilskudd til tros- og livssynssamfunn er endret fra I henhold til nye forskrifter må alle tros- og livssynssamfunn som søker om tilskudd ha organisasjonsnummer fra enhetsregisteret i Brønnøysund og medlemmene må være oppført med fødselsnummer. Kontroll av opplysningene foretas av fylkesmannen. Medlemsregistrene blir kontrollert i Brønnøysundregistrene for at fødselsnummer er i registeret og at medlemmene kun er oppført én gang. Kommunen mottar lister over tros- og livvsynsamfunn som er tilskuddsberetiget. Side 7 av 20

8 Sak 1/06 Utbetalingsbeløpet fra kommunen avhenger av kommunens bevilgning til statskirkeordningen. For 2005 er kommunens kostnad til tros- og livvsynssamfunn på nesten 1,5 millioner, mens budsjett for 2006 er på 1 million. Skole- og kultursjefen vil derfor peke på at vedtatt budsjett derfor neppe holder til å dekke utgiftene, da erfaringen er at utgiftene har steget over flere år. ØKONOMI Skole- og kulturetatens totale driftsbudsjett for 2006 er på kr Regulert budsjett for 2005 var på kr Forslag til fordeling på gruppeart innen den enkelte funksjon framgår av vedlegget. Vedlagt følger også oversikt over endring i stillinger i budsjett og økonomiplanperioden Side 8 av 20

9 Sak 2/06 BARNEHAGESTRUKTUR I KARMØY Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 05/3076 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/06 Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: 1. Det skal gis rom for både kommunale og private barnehager i Karmøy. Blandingsformer anbefales ikke. 2. Det opptas forhandlinger i forhold til driftsform for de barnehager som i dag er i privat eie, og der kommunen i dag har personal-og lønnsansvar. Det utredes både med tanke på kommunal overtakelse, at nåværende eier overtar og at eventuelt nye interessenter overtar. 3. Driftsavtalen fra 1990, vedtatt i sak , mellom de private barnehager og Karmøy kommune, sies opp. Barnehagene får nå regulert både økonomi gjennom ny Lov om barnehager. Kommunen gir dermed ikke lenger direkte tilskudd til husleie. Barnehagenes tapte inntekter hensynstas i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager. 4. Skudenes barnehage og Skudenes korttidsbarnehage slås sammen under én ledelse. 5. Det opptas forhandlinger med tanke på at Hinderaker og Visnes barnehage og Avaldsnes barnehage kan slås sammen under én ledelse. 6. Det opptas forhandlinger med tanke på at Markje barnehage og Åkra sokneråds barnehage kan slås sammen under er én ledelse. 7. Det vurderes mulige alternativer med tanke på at overkapasiteten i Kolnes-området reduseres så langt råd er. 8. Rådmannen får ellers i oppdrag å se på eventuelle muligheter for en mest mulig rasjonell barnehagedrift i kommunen, med bl.a. henblikk på størst mulig enheter. Side 9 av 20

10 Sak 2/06 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Utgangspunktet for denne saken er å få avklart noen prinsippielle element rundt eierskap av barnehagene i Karmøy. Det er gjennom årene gjort mange små del-vedtak vedrørende de ulike barnehagene i Karmøy. Dette har ført til at barnehagevirksomheten nå står fram som lite oversiktlig. Det er mulig at denne uklarheten medfører at staten ikke har den nødvendige oversikt over barnehagesituasjonen i Karmøy, og at skjønnsmidlene dermed ikke blir korrekt beregnet. 1. Bakgrunn Barnehagene i Karmøy har varierte drift og eierforhold. Mange er drevet av private, men har tilhold i kommunale bygg. Andre igjen har kommunalt ansatte, men er privat drevet. Økonomisk og forvaltningsmessig skaper dette av og til utfordringer i forhold til spørsmål om private og kommunale barnehager. Inntekter og utgifter blir koblet mot ulike budsjett på samme barnehage. Staten tar ut statistikk som ikke stemmer med virkeligheten, fordi rapporteringsrutinene ikke klarer å fange opp slike ulike eier- og drifts-forhold som Karmøy har. Det vil da være fornuftig å rydde og redefinere eierforhold, ulike avtaler og budsjettmessige føringer. Rådmannen drister seg også til å ha meninger om eventuell fornuftigere private driftsenheter, da kommunen i dag er pålagt å gi tilskudd. Det er selvsagt opp til de private eiere å styre dette selv. 2. Historikk De første barnehagene i Karmøy ble opprettet takket være stor innsats fra private foreninger og lag. Her var sanitetsforeninger, husmorlag og velforeninger sterkt representert. Barnehageprogram for perioden , vedtatt i kommunestyret , sier i punkt 2 at "Offentlige institusjoner, bedrifter, private organisasjoner og andre kan drive barnehager under kommunens tilsyn. Der private ikke kan oppfylle kommunens utbyggingsprogram, må kommunen selv bygge og drive barnehager." I 1989 ba den første private foreningen Karmøy kommune overta driften av barnehagen, dette var Avaldsnes Sanitetsforening. De hadde drevet barnehage siden 1971 og ville konsentrere seg om andre oppgaver. Flere foreninger fulgte etter, og søkte om at kommunen overtok. Begrunnelsene for at det ble søkt om kommunal overtagelse var flere. Økte krav til arbeidsgiveransvaret ble nevnt av de fleste, samt at foreningen ville satse på andre områder. 3. Dagens barnehagestruktur 3.1.Gruppe 1 (begrepet gruppe 1 nyttes i resten av saken) for oversikt se vedlegg. I dag er 8 barnehager helt kommunale: Skudenes barnehage, Skudenes korttidsbarnehage, Markje barnehage, Vea barnehage, Håvik barnehage, Avaldsnes barnehage, Vormedal barnehage og Kolnes barnehage 3.2. Gruppe 2 (begrepet gruppe 2 nyttes i resten av saken) 7 barnehager har kommunal ansettelse og avlønning, dvs private barnehager med kommunalt ansatt personale: Fosen (Bygdelags)barnehage, Storesund (Vels) barnehage, Hinderaker og Visnes (Vels) barnehage, Torvestad (Kvinne og Familielags) barnehage, Kopervik Menighets barnehage, Sevland (Bygde- og Fjellags) barnehage og Åkra sokneråds barnehage. Side 10 av 20

11 Sak 2/06 Karmøy kommune hadde i sitt barnehageprogram bestemt hvor og når det skulle bygges barnehager, og at det var private foreninger og lag som skulle drive disse. Arbeidsgiveransvaret ble etter hvert tyngende for enkelte av barnehagene, og flere ba om hjelp til lønnskjøring og lokale forhandlinger. Det ble i 1992 vedtatt en avtale som regulerte denne hjelpen. De ansatte ble kommunalt ansatt, innkreving av foreldrebetaling ble fortatt av administrasjonen, mens det øvrige driftsansvaret forble privat. Denne avtalen er det etter hvert 7 barnehager som har gått inn på Gruppe 3 (begrepet gruppe 3 nyttes i resten av saken) 6 barnehager har en kommunal driftsavtale: Kyrkjebakken og Ferkingstad barnehager (2), Kopervik Yngre Sanitetsforenings barnehage og korttidsbarnehage (2), Kvalavåg barnehage og Vormedal Sanitetsforenings korttidsbarnehage. Karmøy kommunestyre vedtok denne avtalen i 1990, som skulle regulere det kommunale driftstilskuddet til de daværende 17 barnehagene som ble drevet av private foreninger og lag Gruppe 4 (begrepet gruppe 4 nyttes i resten av saken) 13 barnehager er helt private. Av disse har 4 tilhold i kommunalt eide hus. Det er: Hakkebakkskogen, Røverhagen, Eidsbakkane og Rusvik barnehager. De øvrige 9 barnehager er helt private: Eventyrhagen, Ryvingen, Veldetun, Norheim, Østrem, Åkrasanden kulturbarnehage, Slågstemmen, Århaug og Steinhaugane barnehager. 4. Sentrale vedtak 4.1. Barnehagereformen Denne ble vedtatt våren 2004, og regulerer barnehagedriften uansett eierskap. Særlig gjelder dette retningslinjer knyttet til opptak av barn, pris på barnehageplass samt kommunens forhold til alle barnehagene. Disse sentrale forskriftene gjør at den lokale driftsavtalen som Karmøy kommune har hatt overfor sine barnehager, blir overflødig Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Denne forskriften, med tilhørende regneark og veileder, regulerer tilskudd som barnehagene har krav på fra det offentlige. Kommunen skal på bakgrunn av innsendte regnskap og budsjetter regne ut rettmessig tilskudd. Gjennom disse opplysningene har en kunnet sammenligne det økonomiske nivået i barnehagene uansett eierskap. Ut fra de tall vi kjenner til så langt, kan det kan stilles spørsmål ved det tidligere inntrykk av at kommunale barnehager er dyrere i drift enn de private. Dette skaper usikkerhet med tanke på at de tilskudd som i dag er øremerket barnehagene, i fremtiden eventuelt vil komme i rammeoverføringene. Det blir da vanskeligere å konkret påpeke hva ordningen med likeverdig behandling av barnehager reelt koster kommunen Kostra Kommune-Stat-Rapportering er et rapporteringssystem som ble satt i verk i Her skal alle kommuner rapportere elektronisk, dataene blir analysert og kan sammenlignes via et nettsted administrert av SSB (Statistisk Sentralbyrå). Tallene fra kommunene blir brukt av sentrale myndigheter og politiske instanser når saker skal utredes og beslutninger skal tas. En utfordring her blir om tallene som kommer fram stemmer med virkeligheten. Når barnehagedriften er så variert som i Karmøy, blir det vanskelig å få kartet tilpasset terrenget. Side 11 av 20

12 Sak 2/06 Budsjettall for de ulike barnehagene befinner seg i ulike konto-nivå. Enkelte har budsjettene sine spredd både på "kommunale barnehager"-nivået og på "private barnehager"-nivået. Eksempelvis blir tallene spesielle for de barnehagene som har kommunalt ansatt personale og inntektstall for foreldrebetaling og statstilskudd registrert i det kommunale barnehagebudsjettet, mens utgiftstall vedrørende husbanklån blir ført på det private barnehagebudsjettet. Det var kommunerevisjonen som i sin tid bestemte denne oppdelingen. Dersom barnehagene hadde vært enten reint kommunale eller reint private, hadde vi vært mer sikre på at tallene ble korrekt framstilt. Rådmannen mener derfor at det må være et mål at vi i løpet av 2006 får en mer oversiktlig barnehagestruktur i Karmøy. 5. Dagens barnehagestruktur 5.1. Status for gruppe 1 Rådmannen mener det skal være rom for både private og kommunale barnehager i Karmøy. Det bør åpnes for muligheten for at barnehager tilhørende gruppe 2 (private barnehager med kommunalt ansatte) gjøres helkommunale Status for gruppe 2 Disse barnehagene har kommunalt ansatt personale, men private eiere. Rådmannen ønsker at det opptas forhandlinger med disse private eierne for å omgjøre barnehagene til enten kommunale eller private, og unngå dagens blandingsform. Alternativene er at nåværende eier overtar barnehagedriften i sin helhet, at en søker å finne andre private interessenter eller at kommunen overtar. Dette gjelder følgende barnehager: Torvestad barnehage har tilhold med 2 avdelinger i et kommunalt bygg, dvs tidl. Torvestad Aldershjem og 1 avdeling i et privat hus eid av Torvastad Kvinne- og familielag. Torvastad Kvinne- og familielag har søknad inne der de ber Karmøy kommune overta det resterende av driften ved barnehagen. Hinderaker og Visnes Vel barnehage holder til i et bygg eigd av Velforeningen, mens eiendommen er kommunal. Sevland barnehage Storesund Vel barnehage her eier Sevland Bygde og Fjellag hus og tomt kommunal tomt der driftsansvaret ble lyst ut i Storesund Velforening står nå som eier av barnehage/grendahus med tomt. Kopervik Menighets barnehage, her eier Kopervik Menighetsråd tomt og bygg. Åkra sokneråds barnehage, Fosen barnehage her eier Åkra sokneråd tomt og bygg holder til i Fosen Grendahus eigd av Fosen Bygdalag, på kommunal tomt Status for gruppe 3 Disse barnehagene er private, men har en driftsavtale med Karmøy kommune fra 1990, vedtatt i sak Det foreslås å si opp denne avtalen, da barnehagene får regulert både økonomi og barnehageopptak gjennom ny Lov om barnehager. Dette vil i tilfelle bety at Side 12 av 20

13 Sak 2/06 kommunen ikke lenger gir direkte tilskudd til husleie, men at dette tas med i beregning i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager. Rådmannen foreslår å flytte gruppe 3 til gruppe 4. Dette vil gjelde følgende barnehager: Vormedal Sanitetsforenings korttidsbarnehage har tilhold i Røverhagen barnehage. Har søknad inne om kommunal hjelp til lønnskjøring. Røverhagen barnehage kan være interessert i å overta. Kvalavåg Vel korttidsbarnehage har lokaler i underetasjen på Kvalavåg skole. Kopervik Yngre San.f. barnehage eier hus på festetomt, med festekontrakt hos Karmøy kommune. Kopervik Yngre San.f. korttidsbarnehage har tilhold i et tidligere bolighus, eigd av Kopervik Y.San.f. korttidsbarnehage Kyrkjebakken barnehage - Karmøy kommune bortfester tomt til Ferkingstad Sokneråd som eier bygget som barnehagen har tilhold i. Soknerådet har menighetshus i underetasjen. Ferkingstad korttidsbarnehage har tilhold i Betania, som er eigd av Ferkingstad bedehus Betania. Har felles ledelse med Kyrkjebakken Gruppe 4 Denne gruppen består av 13 private barnehager. Det er disse som er regulert under det nye lovverket omkring Likeverdig økonomisk behandling av barnehager. For å oppfylle kommunens økonomiske forpliktelser i forhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager, må kommunen i 2005 betale ut rundt 5 millioner mer til disse barnehagene enn vi får tilført fra staten. 6. Framtidig barnehagestruktur Vi vil under dette punktet forsøke å beskrive barnehagestrukturen i hver sone, antall barn som har plass i barnehagene sett i forhold til totalt antall barn i sonen. Barn under 3 år teller for to, j.fr. arealnormen i Lov om barnehager. Dette begrunnes med at små barn trenger mer areal enn større barn. Det vil si at dersom alle barn på en avdeling er under 3 år, er det plass til 9 barn, mot 18 hvis alle barn var eldre enn 3 år. Lov om barnehager er i kontinuerlig endring. Det samme gjelder regler for makspris på foreldrebetaling. Fra blir grensen for foreldrebetaling satt ned til kr 2.250,- per barn. Hvilke konsekvenser dette vil få er i dag uklart, men det kan tenkes at når prisen går ned, søker flere foreldre barnehageplass for sine barn, og at flere søker om utvidet oppholdstid. Dette gjenstår imidlertid å se. Tabellene nedenfor viser at barnetallet generelt er på veg ned i Karmøy, når vi sammenligner barn født i 2000 mot år Dette kan bety på sikt at Karmøy etter hvert vil få en overkapasitet av barnehageplasser. Side 13 av 20

14 Barn i barnehage i Sone 1 født205født204født203født202født201født20født19totaltdekning Skudeneskort Skudeneshel Slågstemen Kyrkjebaken Ferkingstad2656 Sumi sone ,8% Barni sonen Barn i barnehage i Sone 2 født205født204født203født202født201født20født19totaltdekning Åkrasokneråd Sevland Vea Markje1310 Ryvingen Åkrasanden Sumi barnehage ,24% Sumbarni sonen Sak 2/06 Ut fra de tallene vi har pr dato, er det noe vi kan ta konsekvensen av i dag. På andre områder må vi se utviklingen an. Vi må framover ha en løpende vurdering av å legge små barnehager inn under større, samt ev. nedleggelse av avdelinger/barnehager. På enkelte områder kan vi ikke styre endringer, dette gjelder barnehager som er private eid og styrt Sone 1 Sone 1 har totalt 5 barnehager: 2 barnehager er i gruppe 1 (se punkt 3), 2 barnehager i gruppe 3, og formelt slått sammen under felles ledelse, og 1 barnehage er i gruppe 4. Tabellen nedenfor viser antall barn fra hvert kull som går i de aktuelle barnehagene i hver sone. Nest nederste rad viser summen av antall barn som går i barnehage i hver sone. Siste rad viser totalt antall barn i sonen. Det er 187 barn som har barnehageplass i sonen, mens det totalt er født 318 barn f.o.m t.o.m Dette betyr at det er 131 barn innen nevnte alderstrinn som står uten barnehageplass. Det står 8 barn på venteliste uten barnehageplass. I sone 1 er det 2 ledige kortidsplasser pr Rådmannen anbefaler sammenslåing av Skudenes heldag og Skudenes korttidsbarnehager, som begge er kommunale barnehager Sone 2 Sone 2 har 6 barnehager, 2 i gruppe 1, 2 i gruppe 2 og 2 i gruppe 3. Det er 373 barn som har barnehageplass i sonen, mens det er født 714 barn f.o.m.2000 t.o.m Side 14 av 20

15 6.3. Sone 3 Sone 3 har 6 barnehager, 1 i gruppe 2, 2 i gruppe 3 og 3 i gruppe 4. To av de private har tilhold i kommunalt hus. Barn i barnehage i sone 3 født205født204født203født202født201født20født19totaltdekning KopervikMenighet KopervikY.S.f.heldag41616 KopervikY.S.f.kortid1269 RusvikNaturbarnehage Eidsbakane Østrem Sumi sone ,8% Barni sonen Sak 2/06 I tillegg har Markje barnehage en åpen avdeling som er besøkt av ca 40 barn hver uke. Disse er ikke registrert i nevnte tall over barn med barnehageplass. Dette betyr at det er 341 barn innen nevnte alderstrinn som ikke går i barnehage. Det står 9 barn på venteliste som er uten barnehageplass. I sone 2 er det pr ingen ledige plasser. Rådmannen mener sammenslåing av Markje og Åkra sokneråds barnehage bør vurderes. Markje barnehage er en én-avdelingsbarnehage. Åkra sokneråd har imidlertid ansvar for driften av sin barnehage. Vi har derfor ikke full styringsmulighet her. I sone 3 er det født 520 barn i tidsrommet , og av disse går 327 i barnehage. Det betyr at 193 barn ikke går i barnehage. På ventelista står 4 barn uten tilbud i dag. Grunnet god kapasitet i sonen ble Parken barnehage midlertidig lagt ned fra Fremtidige søkertall vil vise om det eventuelt er grunnlag for å gjenåpne barnehagen. Kopervik Sanitetsforenings driver i dag to barnehager i sonen. Rådmannen mener at disse to ville bli en økonomisk sett mer fornuftig enhet om de ble slått sammen. Her har vi ingen styringsrett p.g.a. privat drift Sone 4 Sone 4 har 8 barnehager, 2 i gruppe 1, 3 i gruppe 2, 1 i gruppe 3 og 2 i gruppe 4. Barn i sone 4 Side 15 av 20

16 født205født204født203født202født201født20født19totaltdekning Håvik Avaldsnes Hinderaker/Visnes12468 Torvastad Storesund Kvalavåg 153 Eventyrhagen Veldetun Sumi sone ,1% Barni sonen Sak 2/06 Av 482 barn født i tidsrommet , har 362 barnehageplass. Av 120 barn som ikke går i barnehage, står 1 på venteliste. I sone 4 er det 20 ledige plasser pr Eventuell sammenslåing av Hinderaker og Visnes Vel barnehage og Avaldsnes barnehage under samme ledelse bør vurderes Sone 5 Sone 5 har 9 barnehager. Av disse er det 2 barnehager i gruppe 1, 1 i gruppe 2, 1 i gruppe 3 og 5 i gruppe 4, derav to med tilhold i kommunalt bygg. Barn i sone 5 født205født204født203født202født201født20født19totaltdekning Kolnes Vormedal Fosen383 Vormedal San.f 1345 Røverhagen StiftelsenNorheim Hakebakeskogen Steinhaugane7103 Århaug Sumi sone % Barni sonen Av 634 barn i sone 5 som er født i tidsrommet , har 400 barn barnehageplass. Av 234 barn i sonen som ikke går i barnehage, står 33 på venteliste. I sone 5 er det hele 110 ledige plasser pr Alle ledige plasser er i Kolnes-området, mens ventelistene er på Vormedal og Norheim. Rent økonomisk burde en sammenslåing av Vormedal San.f. korttidsbarnehage og Røverhagen vurderes, siden disse ligger i samme bygg. Dette er imidlertid to private barnehager som vi ikke har styringsrett over. I Kolnes-området er det i dag mange ledige plasser. Rådmannen anbefalte i sin tid at det ikke ble bygget to private barnehager i dette området (begge åpnet sommeren 2005), men kommunen har ingen styringsrett i slike saker. Dermed står vi i dag med overkapasitet her. Den kommunale barnehagen er relativt ny, med to avdelinger, og kommunen leier videre arealer til Side 16 av 20

17 Sak 2/06 to avdelinger i Kolnes Grendahus. Disse fire avdelingene ligger under samme ledelse som én kommunal barnehage. To private aktører ønsker å overta driften av de leide lokalene. I praksis vil dette si at disse legges ned, og barna overføres til den private barnehagen, der det er ledig kapasitet. samtidig vil da kommunen stå igjen med en to-avdlings barnehage, som økonomisk sett er mindre gunstig å drive enn dagens fire-avdelings. Rådmannen mener det må ses på en løsning i dette området, slik at det ikke drives med overkapasitet lenger enn høyst nødvendig. Utbyggingstakten i sone 5 er relativt stor. Konsekvensene av T-forbindelsen er også et usikkerhetsmoment i den forstand at vi kan anta at det kan bli mer husbygging, og dermed høyere folketallsvekst, i denne sonen enn i resten av kommunen. Samtidig må dette veies opp mot et antatt synkende barnetall i kommunen Karmøy kommune Totalt antall barn i barnehage 1649 Totalt antall barn i barnehagealder 2668 Prosent dekning i Karmøy 61,8% Totalt antall ledige plasser 142 Totalt antall søkere uten plass 55 Tallene viser at det i dag er flere ledige plasser enn det er barn på venteliste. Kapasiteten er ulikt fordelt, og det er sone 4 og 5 som har størst antall ledige plasser. Særlig Kolnes-området har mange ledige plasser. Barnehageprisene er på vei ned, og det kan føre til at flere ønsker barnehageplass. Samtidig er barnetallet i Karmøy på vei ned. Vi har allerede i dag overkapasitet, og den kan komme til å øke i årene fremover. Sommeren 2005 ble Parken barnehage lagt ned, hovedsakelig p.g.a. overkapasitet etter at Østrem barnehage startet. Likeledes ble en utegruppe ved Håvik barnehage lagt ned, som følge av overkapasitet da Veldetun barnehage startet Spesialbarnehagen For å få en bedre oversikt over kostnadene vedr. grunnbemanning og kostnadene vedr barn med særlige behov, har vi plassert utgifter og inntekter vedr bemanning i barnehagene som hjelp og støtte til barn med særlige behov, i et eget ansvarsområde kalt spesialbarnehagen. Vi har i dag 23 årsverk fordelt ut til de ulike barnehagene som hjelp og støtte for 70 barn med spesielle behov. Spesialbarnehagen er en ren teknisk måte å budsjetter/regnskapsføre på. Alle ansatte og barn tilhører i praksis de ulike barnehagene i Karmøy. 7. Høring Saken har vært på høring til barnehager, eiere og arbeidstakerorganisasjoner. Det er pr 09. januar mottatt 28 svar på høringen. Svarene kan sammenfattes i 1. Svar fra barnehagene: Barnehagene i gruppe 2: her beskrives ønsker om å forbli kommunalt ansatte Barnehager i gruppe 1: Kolnes barnehage stiller spørsmål ved ev. lønnsomhet ved å flytte to avdelinger fra den kommunale, da blir den kommunale urasjonell. Barnehager ellers: positive til saken 2. Fagforeningene: Tre fagforeninger (Utdanningsforbundet, Fagforbundet og KFO) har sendt en felles uttale der det bes om at saken utsettes. I tillegg bes det om at det nedsettes en gruppe, hvor fagforeningene deltar, som skal gå gjennom barnehagestrukturen i Karmøy. Side 17 av 20

18 Sak 2/06 3. Svar fra private barnehageeiere: Eiere ved 3 menighetsbarnehager (Kopervik Menighet, Åkra sokneråd og Ferkingstad sokneråd) har flere spørsmål om prosessen videre i saken, spesielt problemstillingen knyttet til utvida formålsparagraf. Kopervik Sanitetsforening og Kopervik Menighet ønsker saken utsatt p.g.a. kort høringsfrist Torvastad Kvinne og Familielag samt Vormedal Sanitetsforening har i lengre tid ønsket at kommunen overtar hele driften for barnehagene Det vises for øvrig til høringsuttalelsene som ligger ved saken I tillegg ble det invitert til et orienteringsmøte den 3. januar for barnehager og eiere, med godt frammøte. De ulike uttalelsene har medført enkelte korrigeringer i tallmaterialet som ligger som vedlegg, men har ikke hatt innvirkning på rådmannens forslag til vedtak. Synspunktene fra høringsrunden vil bli lagt vekt på i det videre arbeidet. Rådmannens kommentarer: Det er i denne saken forsøkt belyst de utfordringer kommunen står overfor med den barnehagestruktur, spesielt på eiersiden, som er status for Karmøy i dag. Vi er usikre på om statens rapporteringssystem klarer å fange opp det behovet for statlige midler de ulike barnehagene har behov for. I 2005 må kommunen betale rundt 5 millioner mer i tilskudd tilprivate barnehager enn vi får i overføringer fra staten knyttet til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager ift offentlige tilskudd. Usikkerheten omkring dette blir ikke mindre når det øremerkede tilskuddet som eksisterer i dag, skal gå inn i rammeoverføringene. Det blir da viktig at de innrapporterte tall fra kommunen er korrekte. Mulighetene for feiltolking av disse tallene er til stede med dagens uoversiktlige barnehagestruktur i Karmøy. Det er i tillegg forsøkt belyst barnehagestrukturen sone for sone, med forslag til hva som kan gjøres på eiersiden for å få en mer ryddig sammensetning av barnehagesektoren. Kommunen har svært få muligheter til å styre de private barnehagene i denne sammenheng. Størrelsen på barnehagene bør også vurderes. Med tanke på mer rasjonelle driftsformer er ikke 1-avdelingsbarnehager økonomisk å anbefale. Det foreslås derfor sammenslåing for de fleste små-barnehagene del med en større. Her er det imidlertid utfordringer, da flere av de foreslåtte barnehagene ikke er i kommunalt eie. Syv av barnehagene (gruppe 2) er private med kommunalt ansatt personale. Disse er nevnt under punkt 5.2. Her er kommunen så sterkt inne i bildet på flere plan, at ett alternativ kan være å vurdere en total kommunal overtagelse. Det må i så tilfelle forhandles med eier om eventuell leie av hus og eiendom. Det andre alternativet er at nåværende eier overtar driften. Rådmannen anser dette for lite sannsynlig, da samtlige av disse barnehagene i sin tid nettopp bad kommunen overta personal- og lønnsansvaret. Det tredje alternativet er at andre private interessenter ønsker å overta driften. Å finne en løsning på barnehagedriften for gruppe 2 anses som den mest arbeidskrevende delen av arbeidet med å finne en økonomisk bedre Side 18 av 20

19 Sak 2/06 barnehagestruktur. Rådmannen ønsker derfor å gå i forhandlinger med eierne av gruppe 2 barnehagene. Rådmannen mener at driftsavtalen fra 1990, vedtatt i sak , mellom de private barnehager og Karmøy kommune sies opp. Barnehagene får nå regulert både økonomi og barnehageopptak gjennom ny Lov om barnehager. Dette vil i tilfelle bety at kommunen ikke lenger gir direkte tilskudd til husleie, men at dette tas med i beregning i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager. Rent konkret anbefaler rådmannen at Skudenes barnehage og Skudenes korttidsbarnehage slås sammen under en ledelse. Det anbefales videre at det utredes muligheten for at: Hinderaker og Visnes barnehage og Avaldsnes barnehage kan slås sammen under én ledelse. Markje barnehage og Åkra sokneråds barnehage kan slås sammen under er én ledelse. overkapasiteten i Kolnes-området reduseres så langt råd er. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 19 av 20

20 Sak 3/06 Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/205 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/06 Hovedutvalg skole og kultur Side 20 av 20