PROSJEKTRAPPORT SYNLIG MEN IKKE SETT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTRAPPORT SYNLIG MEN IKKE SETT"

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT SYNLIG MEN IKKE SETT Samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Trøndelag kompetansesenter Faglige problemstillinger belyst fra arbeid med Marte Meometoden/utviklingsstøttende kommunikasjon. Kompetanseheving av nettverk i barnehage/skole i Trondheim kommune ved avdelinger for barn med multifunksjonshemming.

2 Trøndelag kompetansesenter ISBN ISSN X ii

3 Forord Trondheim kommune og Trøndelag kompetansesenter har samarbeidet i et prosjekt under paraplyen Inkluderende skole i tidsrommet Fagpersoner som arbeider direkte med barn med multifunksjonshemming har deltatt. Deltakerne dannet nettverk som representerer barnehage, skole og hjelpetjeneste i Trondheim kommune. Prosjektet hadde som mål å bidra til at personene som deltok fikk kompetanseheving i utviklingsstøttende kommunikasjon med videoanalyse etter elementene i Marte Meo som metode. Fokus i prosjektperioden var å bidra til at barna med multifunksjonshemming skulle få et godt tilrettelagt læringsmiljø i en inkluderende barnehage og skole. Nettverket skulle ivareta og sikre at kunnskapen ble forankret lokalt og spres i den inkluderende skolen. Etter endt prosjektperiode, våren 2001, ble det fattet en beslutning om videreføring av nettverket. Trøndelag kompetansesenter fikk følge nettverket videre ett år for å se etter momenter som bidrar til at nettverk kan bli selvgående. En stor takk til de ca. 30 fagpersonene som har deltatt i prosjektet, deltakere fra barnehage, skole og hjelpetjeneste! En takk til medlemmene i prosjektgruppen v/leder rektor Odd Feragen som har bidratt med planlegging og drøfting underveis. Det var spesielt positivt at en representant fra foreldrene deltok i gruppen. Anna Kittelsaa samarbeidet med oss om spørreundersøkelsen og har bidratt til rapporten. Lederne ved deltakende enheter har støttet prosjektet med blant annet husrom til veilednings-samlingene. En ekstra TAKK til alle barna og deres foreldre som har gitt oss tillatelse til å bruke videoopptak fra skoledagen slik at veiledning til fagpersonene ble mulig. Trondheim, desember 2002 Ragnhild Onsøien Marit Øvrelid Liv Margrete Hoelgaard iii

4 iv

5 JOACHIM REPRESENTERER BARNA I PROSJEKTET Med Joachim som representant for alle barna som har deltatt i prosjektet, takker vi for alle de fine videoklippene vi har sett. Foreldrenes samtykke til videofilming har gjort det mulig å gjennomføre denne veildeningen. En hjertelig takk til dere alle. Vi sender hilsner med en glad gutt, Joachim Holthe v

6 vi

7 INNHOLD 1.BAKGRUNN OG TEORI Innledning Synlig, men ikke sett Inkludering Barn med merkelapp Hvordan forstå interaksjon mellom barnet og omsorgspersonen... 8 nyere spedbarnsforskning Hvorfor får vi det ikke til GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Marte Meo metoden utviklingsstøttende kommunikasjon Marte Meo - metodens elementer i utviklingsstøttende kommunikasjon Veiledning og refleksjon i nettverksgruppene Hvorfor opplever vi vårt fagområde så lite interessant for andre? Har rektor skylda? Logg som redskap til egen og felles refleksjon Felles fagdager for hele nettverket foreldremedvirkning nyhetsbrev til skoleledere og foreldre Nyhetsbrev til skoleledere og foreldre VIDEREFØRING OPPSUMMERING - EVALUERING Videreføring av nettverket spredning av kompetanse Forskning og utviklingsarbeid Oppsummering fra spørreundersøkelsen - evaluering Ord til ettertanke LITTERATUR VEDLEGG

8 2

9 1.BAKGRUNN OG TEORI 1.1. Innledning Gjennom denne rapporten ønsker vi å synliggjøre de usynlige barna i barnehage og skole. Samtidig settes fokus på kompetanseutvikling for deltakerne i prosjektet for å bevisstgjøre til bedre samspill og kommunikasjon mellom barnet og pedagogen. En forundersøkelse viste at personalet i barnehager, skoler og hjelpetjenesten i Trondheim kommune hadde felles behov for kompetanseheving i arbeid med barn med multifunksjonshemming. De uttrykte behov for å treffe andre kolleger som arbeidet innen samme fagfelt for erfaringsutveksling, og de hadde behov for veiledning både faglig og praktisk inn mot egen arbeidssituasjon. Trøndelag kompetansesenters mandat er å bidra til kompetanseutvikling i kommunene i Sør og Nord - Trøndelag. Etter siste reform innen det statlige spesialpedagogiske systemet legges det vekt på at bistanden til kommunene skal være på systemnivå med brukerperspektivet i fokus. Noe av intensjonen med dette prosjektet var å bidra til kompetanseforankring i kommunen. Muligheten til å sette fokus på kompetanseutvikling gjennom nettverksarbeid på tvers av skoler, barnehager og hjelpetjenester lå i den behovsundersøkelsen som ble gjennomført i Trondheim kommune i forkant av prosjektet. Lederne ved aktuelle barnehager/ skoler var positive til at slik kompetanseutvikling ble satt i gang og ga sitt samtykke til deltakelse. Dermed ble et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Trøndelag kompetansesenter etablert. De 30 deltakerne fra forskjellige enheter ble inndelt i tre veiledningsgrupper. Deltakerne kom fra to barnehager, seks skoler og fem hjelpetjenester. Hjelpetjenesten ble ansvarliggjort i forhold til hele nettverket ved at de skulle ha et overordnet ansvar i hver sin gruppe og videreføre nettverket etter endt prosjektperiode. I denne rapporten kommer vi til å bruke både begrepet barn og begrepet elev, for rapporten omhandler arbeid både i barnehage og skole. Ellers kan også barn bli brukt som en fellesbetegnelse i mer generelle beskrivelser. 3

10 1.2. Synlig, men ikke sett Drosjen kom tidlig i dag, 15 minutter før tiden, men Berit har allerede kommet og hjelper Mona ut av drosjen og inn i klasserommet. Av med klærne i full fart for nå kommer snart alle de andre elevene. Mona har skoledagen foran seg, på lik linje med de andre elevene, men likevel er mye annerledes. Mona har timeplan som de andre, men isteden for matematikk, engelsk, norsk og andre fag er timene fylt av andre aktiviteter. Mona kan ikke snakke på samme måte som sine klassevenner. Hun kan heller ikke springe, hoppe og bevege seg som de andre. Men Mona kan mye annet. Mona er ei glad jente som har mange lyder. Hun har høye lyder som kan bety glede, lyder hun også bruker når hun misliker noe eller føler ubehag. Det kan være vanskelig å oppdage og forstå de små signalene som kan bety så mye for at dagen skal bli god både for Mona og de andre rundt henne. Omgivelsene må være godt tilrettelagt slik at Mona mestrer skoledagen best mulig. Alt dette tilsier at et nært og godt samarbeid med foreldrene er avgjørende for at skoledagen skal lykkes. Mona går i tredje klasse sammen med 26 andre barn. Hun viser glede ved å være sammen med de andre. Hun starter alltid dagen sammen med klassen sin for senere å trilles ut til et spesialrom som er tilpasset henne. Er det mulig å tilrettelegge for aktiviteter slik at Mona kan være mer sammen med resten av klassen? Trude, spesialpedagogen, har ofte tenkt på hvordan hun skal få Mona mer med. Hvordan kan hun få fram de små initiativ hun har slik at de andre elevene ser henne? Hvordan går det an å få Mona til å vise de andre at hun også kan bidra på sin måte? Klasselærer ønsker egentlig å ta tak i denne utfordringen, men i en travel arbeidsdag er det så lett å utsette! Planleggingsdagene på skolen tar alltid opp aktuelle tema, men til nå har utfordringene Trude som spesialpedagog opplever i klassen, vært lite berørt. Hvordan går det praktisk an å vise at vår skole er en inkluderende skole? Kan en tenke annerledes enn det vi har gjort til nå? Kanskje det er Trude som kjenner Mona aller best, som skal ta utfordringen? På lærermøte de har en gang i måneden, oppfordrer rektor alle fagpersonene til å formidle fra sitt fagområde. Trude har aldri tatt den utfordringen. Hun har tenkt at de andre lærerne vil ha 4

11 liten interesse og utbytte av å høre om de utfordringene hun har til daglig. Nervøs og med video fra forskjellige situasjoner fra skoledagen til Mona, stiller Trude opp på et lærermøte. Trude har deltatt i ei nettverksgruppe sammen med andre fagpersoner i kommunen som arbeider med elever med multifunksjonshemming. Her har hun fått mye trening i å analysere hva som skjer i samspillet mellom seg selv og Mona. Det er tatt opp video av forskjellige situasjoner i løpet av skoledagen der vi møter Mona sammen med de andre i klassen. Rektor og klasselærer har støttet Trude og synes hun har tatt et fint initiativ. Med videobilder vil hun nå synliggjøre alle de små signalene som Mona gir, alle de små gledesutbrudd hun har, og vise hvor glad Mona blir når noen ser henne. Hun vil vise at Mona også gleder seg over å være sammen med de andre elevene i klassen. {PRIVATE }Responsen i ettertid har vært positiv for Trude, Mona og foreldrene til Mona. Initiativet fra Trude har ført til at alle lærerne ble mer kjent med Mona gjennom videoen. De fikk ved små videoklipp følge Mona gjennom en vanlig skoledag. Dermed fikk de en utvidet forståelse av et felt som de ikke har hatt så mye innsikt i tidligere. I ettertid sier de at de kjenner Mona bedre og møter henne og foreldrene på en helt annen måte. Det føles godt for alle. {TC \l 1 "Responsen i ettertid har vært positiv for Trude, Mona og foreldrene til Mona. Alle lærerne ble mer kjent med Mona gjennom videoen. De fikk ved små videoklipp følge Mona gjennom en vanlig skoledag og fikk en utvidet forståelse av et felt som de ikke har hatt så mye innsikt i tidligere. I ettertid sier de at de kjenner Mona bedre og møter henne og foreldrene på en helt annen måte enn tidligere. Det føles godt for alle. "} {PRIVATE }Men har denne synliggjøringen ført til en annerledes skolehverdag for Mona og de andre elevene i klassen? {PRIVATE }{TC \l 1 ""} 1.3. {PRIVATE }Inkludering{TC \l 1 "Rom for alle, med blikk for den enkelte/inkludering"} Manneråkutvalgets innstilling (NOU 2001:22) peker på at målsettingen om et samfunn for alle lenge har satt preg på politikken for funksjonshemmede. Normalisering og integrering har vært sentrale begrep knyttet til denne målsettingen. Ordet integrering betyr å føre noe sammen til en helhet eller å føre noen inn i en helhet. For personer med funksjonshemming er 5

12 det betydningsfulle å komme inn i et ordinært miljø, bl.a. inn i den ordinære skolen. Etter hvert har begrepet integrering kommet til å bety noe annet enn det som opprinnelig var hensikten. Barn med funksjonshemming som vokser opp i dag, har bodd hele sitt liv sammen med foreldre og søsken i sitt eget lokalmiljø. De har aldri vært segregert. Likevel snakkes det om at de blir integrert når de skal begynne på skolen. Det kan virke som om vi nå bruker begrepet integrering om personer som tilhører en gruppe hvor samfunnet tidligere har brukt særordninger. Begrepet blir knyttet til vår kategorisering av en gruppe mennesker. Innvevd i en slik forståelse av integrering kan det også ligge at en betrakter personer med funksjonshemming som noen som ikke tilhører helheten. Integrering har segregering som forutsetning (Tøssebro 1999). Når en på individnivå omtaler barn med funksjonshemming som de integrerte, kan det tyde på at integrert blir en merkelapp som forutsetter at barna like gjerne kunne vært segregert. I de senere årene har fokus i politikken overfor funksjonshemmede beveget seg fra integrering og normalisering i retning av likestilling, deltaking og inklusjon. Når en går over til å bruke begrepet inkludering i forbindelse med skolen, er det ut fra en forståelse av at ingen barn står utenfor den helheten skolen representerer. Ingen skal føres inn i helheten de er der og hører til (Braadland 1997). Enkelte ser på overgangen fra integrering til inkludering som et perspektivskifte. Argumentasjonen for dette er blant annet en betraktning av at integrering ikke betyr at en trenger å gjøre noe med den virkeligheten (her: skolen) som de integrerte skal føres inn i. Inkludering handler derimot om å endre skolen eller andre forhold slik at de tilpasses til hele den menneskelige variasjonsbredden. I følge Oliver (1996) handler inklusjon om å endre den verdsatte helheten slik at alle finner en plass der. Samtidig understrekes det at funksjonshemming er en relasjon mellom individ og dets omgivelser. Målet blir derfor å endre omgivelsene slik at de passer for alle. Det stilles også krav til universell utforming, noe som handler om å gjøre alminnelige bygninger, transportmidler med videre tilgjengelig for alle. Med et slikt utgangspunkt er en inkluderende skole en skole som er tilgjengelig for alle (fysisk, sosialt og faglig), og hvor alle finner sin plass. I litteratur som omhandler den inkluderende skolen har vi vanskelig for å se at forfattere har 6

13 tenkt på barna med de største funksjonshemmingene, elever med multifunksjonshemming, i det hele tatt. Vi håper vi har tatt feil, for visjonen om en inkluderende skole er vel ikke bare illusjon og ønsketenkning? I diskusjonen om inkludering i skolen har Peder Haug reist debatt om forskjellen på kompenserende versus aktiverende opplegg. Hans påstand er at mye av den spesialpedagogikken som har vært drevet har fungert kompenserende, og ikke evnet å aktivere utvikling og læring tilpasset den enkeltes behov Barn med merkelapp Merkelappen utviklingshemmet eller multifunksjonshemmet er med på å skape hindre for å forstå barn ut fra sine egne forutsetninger. Den påvirker hvordan personer blir sett på av andre og også hvordan vi tolker hva bærere av merkelappen sier eller gjør (Taylor & Bogdan 1996). Kategorisering ut fra merkelapper og gruppetilhørighet kan være sterkt medvirkende til at barn med multifunksjonshemming ikke blir tatt på alvor som individer, men blir forstått som representanter for en forhåndsdefinert gruppe (Sundet 1997). Dersom barn som trenger spesiell tilrettelegging i skolen skal forstås og aksepteres ut fra sine egne forutsetninger, er det nødvendig at de som arbeider i skolen blir bevisst på hva det kan innebære å ha en merkelapp på seg. En må komme bak merkelappen og møte hvert enkelt barn som en unik person. Sundet (1997) hevder at vi alle bærer med oss en folkelig forståelse av hva funksjonshemming er. Forståelsen er knyttet til vår felles kulturelle bakgrunn hvor annerledes mennesker gjennom historien er blitt fortolket og kategorisert. Gjennom fagutdanning og erfaring vil vi i tillegg utvikle en faglig forståelse av funksjonshemming basert på rådende faglige ideologier. Som fagutdannet vil vi være bærere av både en folkelig og en faglig forståelse. Skal vi komme bak merkelappen, er det viktig at vi bevisstgjør oss hvilke folkelige og faglige forestillinger om funksjonshemming vi har med oss. Et avgjørende spørsmål er hva vi ser når vi ser et barn med multifunksjonshemming. Ser vi bare funksjonshemmingen, vanskene, problemene, eller ser vi et barn som har samme behov som andre barn? 7

14 Sannsynligvis ser vi behovet for omsorg. Men ser vi også barnets behov for å bli sett, for å føle tilhørighet, for å bli utfordret? De holdningene vi bærer med oss, bevisst eller ubevisst, har konsekvenser for hva slags skolegang barn med multifunksjonshemming får. Utfordringen er å finne fram til det enkelte barns ressurser og personlige forutsetninger og alltid forsvare barnets rett til å høre til i skolen Hvordan forstå interaksjon mellom barnet og omsorgspersonen nyere spedbarnsforskning Nøkkelen til barnets tidlige kognitive, sosiale, og emosjonelle utvikling foregår primært i interaksjon mellom barnet og dets nære omsorgsperson ( Trevarthen, 1983). Nyere spedbarnsforskning viser at barnet helt fra fødselen av er innstilt på å gå inn i et samspill med sine foreldre, og at foreldrene bruker mye av sin energi og observasjonsevne for å tone seg inn på det nyfødte barnet. De både inviterer til og følger den nyfødtes initiativ i samspillet. Den inntoningen som skjer krever oppmerksomhet og tid fra de samspillende deltakere. Ved å bli kjent med hverandres respons finner de fram til en pardans preget av gjensidighet og likeverdighet med ulike roller og ansvar. Dette samspillet bidrar til å danne grunnlaget for vår emosjonelle, kognitive og fysiske utvikling. Barnet som fødes er ikke en passiv mottaker av den voksnes respons, men bidrar med sin egen måte å være på, sin personlighet, sin måte å respondere på eller ikke gi respons. Foreldrene bruker mye tid på å se barnet, studere det, bli kjent med og forstå det. Foreldrene bidrar også med sin måte å være på, sin kulturelle bakgrunn, sin personlighet og ikke minst sin evne til å tone seg inn mot barnet ved bruk av alle sanser. Ved at den voksne omsorgspersonen fanger opp barnets uttrykk og svarer på dette, får barnet en opplevelse av å bli forstått og kan på denne måten utvikle evnen til å forstå andre. Tilpassingen mellom den voksne og barnet skjer så raskt at det knapt kan fanges opp av det blotte øyet. I forskning er det brukt videoopptak for å kunne se de kommunikative elementene i det sosiale samspillet. I analysen av samspillet på videoene har en brukt mikroanalyse (bilde for bilde) for å fange opp de forskjellige elementene i samspillet. Vi kan se mors nidtidige tilpassing til barnet når det er våkent. Vi ser hvordan moren skaper øyekontakt, fanger opp barnets initiativ som kan være mimikk, munn og tungebevegelser, gester, smil, lyder og kroppsbevegelser, og svarer på dette gjennom de samme utrykksformene som barnet bruker. 8

15 Dette kommunikative samspillet kan en definere som språk, et språk som er basert på imitasjon og affektiv inntoning. Affektiv inntoning forståes som innlevelse og svar som er tilpasset barnets følelsesuttrykk. I imitasjon mellom spedbarnet og omsorgsgiver er det den voksne som tilpasser seg og følger barnet. Tidligere har man gått ut fra at det er barnet som følger den voksne. Gjennom den voksnes imitasjon blir barnets uttrykk hele tiden forsterket. Dette gir barnet stadig nye erfaringer. Når den voksne imiterer barnets forskjellige uttrykk, blir det et svar på et nivå som barnet forstår. Dette er uttrykk for aksept av barnets kompetanse. Barnet blir anerkjent og den voksne blir mer tydelig for barnet fordi de bruker samme språk (Sissel Holten 1998) Hvorfor får vi det ikke til Spedbarnet er født sosialt. Det ser, hører og kjenner igjen mors stemme, lukt og lyd. Barnet er født med er rikt repertoar av ansiktsuttrykk. Ansiktet inneholder alle de elementer av kontraster som blir sett. Lyd har samme effekt, lyd med stemmens kvalitet med variasjon og kontraster er på samme måte som ansiktet like unik for mennesket. Ingen annen stimulering enn fra menneske til menneske har vist seg å ha effekt. Det lille barnet er vanligvis badet i mening. Alt barnet gjør blir tillagt mening og innbyr til samspill, nærhet og kontakt hvor gode følelser er drivkraften. Det funksjonshemmede barnet er annerledes på alle måter. Det funksjonshemmede barnet oppleves annerledes. Det har ingen rik mimikk, ingen repertoar av ansiktsuttrykk og har ofte utviklet et sanse- og atferdsrepertoar slik at det er vanskelig å tolke. Når signalene er svake, ikke så lett å begripe, utydelige, annerledes enn de vi kjenner, kan det lett oppstå ubalanse i samspillet slik at dette ikke blir utviklingsstøttende. Disse barna kan miste mye av tidlig samspill og kommunikasjon fordi de av mange årsaker ikke kan vise omgivelsene hva de er interesserte i. Som foreldre, omsorgsperson eller fagperson kan en på et følelsesmessig nivå oppleve å bli avvist, kjenne seg usikker på hvordan tolke signalene fra barnet og ikke minst være usikker på hvordan forholde seg til barnet. Nyere spedbarnsforskning har gitt oss viktig kunnskap for å forstå spedbarnet og spesielt gitt oss forståelse av hvordan tolke og nå barn med store skader. 9

16 Atferdstilstander, state ( Prechtl 1986), betegner ulik aktivering av nervesystemet som søvn, våkenhet og gråt. Disse tilstandene er med og kjennetegner barnet helt fra fødselen av og er med og styrer interaksjonen mellom barnet og omsorgspersonene. Noen barn er svært våkne, noen sover mer enn andre, noen gråter mye og noen veksler mellom søvn, våkenhet og gråt. Denne tilstanden er sterkest hos de fleste de første to måneder. Barn uten skader viser stor variasjon i atferdstilstand de to første levemånedene, men fra to måneders alder er det en markant økning av kontroll av våkenhet. Ca. 80 % av barnets våkenhetstid er stabil god våkenhet for samspill, læring og utvikling. Våkenhet er en forutsetning for at barnet reagerer på stimuli, undersøker omverdenen og gir dermed mulighet til utvikling på mange nivå. Nyere forskning viser at barn med store nevrologiske skader, til tross for høy kronologisk alder, flukturerer mellom ulike atferdsstadier i gjennomsnitt hvert 30. sekund. De befinner seg sjelden i atferdtilstand oppmerksom aktiv ( Smith og Ulvund, 1991), som er den atferdstilstanden hvor en best kommer i interaksjon med miljøet rundt seg. Multifunksjonshemmede tilbringer gjennomsnittlig mindre enn 20 % av deres våkne tid i denne atferdstilstanden. Det funksjonshemmede barnet er på en måte født på kollisjonskurs med miljøet fordi det er så vanskelig å finne barnets ståsted og møte det der det er. Barn med svake signaler trenger mer tid for å respondere og det krever kunnskap og sensitivitet fra samhandlingspartneren som må tolke og overfortolke de svake signalene barnet har. Det betyr at fagpersonen må vente og se etter barnets reaksjon, vekke opp ved å ta på, variere stemmeleie, ha tydelig mimikk og sette ord på det som skjer hos barnet. Disse barna trenger fagpersoner som kan oversette og stave ut hva barnet ønsker å uttrykke, hva barnet trenger, slik at det ikke blir dobbelt taper. Dette er og blir den største utfordring for oss fagfolk som arbeider med barn med store funksjonshemminger. 2. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET 2.1. Marte Meo metoden utviklingsstøttende kommunikasjon Marte meo-metoden er å sammenlikne med et mangefasettert verktøy (swiss-army knife) som kan være anvendelig i flere situasjoner. Maria Arts utviklet i samarbeid med Harry Biemans en måte å reflektere rundt samspillet mellom foreldre og barn hvor samspillet av ulike grunner var kommet i utakt. De har etter hvert utviklet hver sin måte å videreføre sitt arbeid på. Maria 10

17 Arts kaller sitt arbeid Marte Meo som oversatt betyr med egen styrke. For henne er nettopp navnet viktig. Det handler om at de som samhandler skal finne sin egen styrke i samhandlingen. Grunnlaget for verktøyet er studier av vanlig samspill og det som vanligvis gjøres av foreldre for å understøtte utviklingen hos barnet. Dette er systematisert i kommunikasjonselementer som samspill analyseres i forhold til, og som er grunnlag for dialogbasert samspillsveiledning. Arbeidsformen består i at samspill mellom barn og aktuelle voksne andre barn videofilmes. Marte Meo av egen styrke - vil si å bevisstgjøre deltakerne på egen atferd, se hva som egentlig skjer i en samhandling og sette ord på dette. Metoden er en praktisk modell som går tilbake til grunnleggende elementer i den naturlige kommunikasjon. Marte Meo - metodens elementer i utviklingsstøttende kommunikasjon Den voksne ser barnets initiativ Den voksne bekrefter barnet Den voksne setter ord på det barnet gjør og er opptatt av og det hun selv gjør Turtaking i kommunikasjonen Dele glede Den voksne har ansvar for en positiv ledelse Tydelig start og avslutning 2.2.Veiledning og refleksjon i nettverksgruppene Å etablere et nettverk var noe av hovedhensikten med dette prosjektet. Deltakerne i prosjektet hadde gjennom behovsundersøkelsen påpekt at faglig ensomhet og behov for å treffe andre som arbeidet med lignende utfordringer var stort, og det ble en drivkraft til å delta i nettverket. Arbeid gjennom nettverk var en forutsetning for å kunne gjennomføre veiledning til så mange fagpersoner på en gang. Utgangspunktet eller redskapet for den veiledning og refleksjon som foregikk i gruppene i dette prosjektet, var de små videoklippene deltakerne hadde med seg fra egen arbeidsplass i barnehage eller skole. Veiledningen ble rettet mot hvordan en kan forstå det enkelte barnet og gjennom denne forståelse inkludere kunnskap og arbeidsform som fremmer barnets utvikling. 11

18 Dette innebærer en helhetlig tenkning om barnet med de muligheter og begrensninger det har for læring. Et viktig trinn i prosessen er å finne barnets ståsted, identifisere hvor barnet er i sin utvikling, for så å aktivere og utvikle de egenskaper og ressurser barnet har. Det viste seg i starten av veiledningen at deltakerne hadde vansker med å sette ord på det som videoklippet viste - det som egentlig skjedde i samhandlingen med barnet. De var mest opptatt av å formidle den faglige siden av ulike aktiviteter som de selv hadde planlagt, eller treningsprogram som var pålagt av andre fagpersoner. De hadde liten trening i å sette ord på det de selv gjorde og reflektere rundt samhandlingen med barnet. Det å skulle analysere det en selv gjorde, ens egen atferd i forhold til barnet og sette ord på dette, var en ny måte å tenke på. Det å fokusere på egen atferd, komme i rampelyset på godt og det som kanskje ikke var så bra, var en uvant situasjon for de fleste. Derfor ble det viktig å bygge opp trygghet i gruppen. Veiledningen la mest vekt på analyse av egen video etter elementene i Marte Meo - metoden. Deltakerne skal gjennom analyse av eget arbeid oppdage, se, og bli bevisste de små signalene fra barnet og gi tilbakemelding på disse. For å oppdage små signaler hos barn med multifunksjonshemming, må en se videoen nøye og ofte mange ganger for å identifisere de forskjellige elementene i interaksjonen. Den voksne, for eksempel læreren, må tolke og overfortolke de små signalene barnet gir og sette ord på dette. Læreren synliggjør på denne måten det funksjonshemmede barnets bidrag og kompetanse både overfor barnet selv og overfor de andre barna. Barnet må få tid til å bli sett og hørt. Å se initiativ og vente på respons gir barnet reell deltakelse i samhandling. Dette er en stor utfordring for personalet som arbeider med barn med multifunksjonshemming. Til hjelp i dette arbeidet kan bildene fryses. Det vil si at en skritt for skritt kan gi veiledning til deltaker og fokusere på et bilde som er brukbart å anvende. En ser om nye handlingsmåter har den rette effekt og kan justere sin kommunikasjon mer presist etter det enkelte barnet. Barnets potensiale kommer tydelig fram og gir spesifikk innsikt i hva slags hjelp barnet trenger. Dette hjelper deltakerne til å justere sin væremåte ut fra barnets behov, og se konkret hva som foregår. Ved å fokusere på vellykket interaksjon, lærer deltakerne hva en lykkes med og kan følge sin egen utviklings-prosess. Marte Meo metoden ser enkel ut. Å lære seg å se det enkle er ofte 12

19 komplisert. Forandringen skal skje i handlingsøyeblikket, i det praktiske arbeidet, og ikke teoretisk på tankeplanet ( jfr Maria Arts). Veiledningen startet alltid med deltakernes problemstilling slik at hver enkelt deltaker fikk presentert sin hverdag. Dette bidro til å bevisstgjøre deltakerne på eget arbeid. Bevisstgjøringen økte deltakernes kunnskap og bidro til at erfaringer ble delt og reflektert i hele gruppen med fokus på den enkeltes problemstilling. Denne bevisstgjøringen ga faglig trygghet og god kunnskap om videoanalyse, slik at deltakerne allerede i prosjektperioden våget å videreformidle sin kunnskap. Etter hvert viste de videoopptak av seg selv i samhandling med barnet på lærerrommet til kolleger, på fagdager i nettverket og til foreldre. Problemstillinger de opplevde, men også opplevelse av mestring var et godt utgangspunkt for refleksjon i gruppene. Deltakerne fikk ideer som kunne brukes i eget arbeid, samtidig som de kunne bidra med nye idéer og kunnskap til kollegaer fra egen praksis. Videomaterialet gjorde kommunikasjonen/samhandlingen i opplæringssituasjonen mer synlig og bevisstgjorde den enkelte på egen handlingskompetanse. Gjennom refleksjon og veiledning lærte den enkelte å sette ord på egen praksis. Den tause kunnskapen ble dobbelt synliggjort gjennom videoveiledning og refleksjon i gruppen. Positiv tilbakemelding på gode samhandlingssituasjoner, felles refleksjon og undring, styrket deltakernes selvtillit og bevisstgjorde nødvendighet av spesialpedagogisk kompetanse. Den praktiske gjennomføringen ved video-opptak var mange ganger en stor utfordring. Det tekniske utstyret og kunnskapen om bruk av video og redigeringsutstyr var mangelfull. Det positive var at flere av deltakerne fikk muligheter til å fornye utstyret og tilegne seg denne kunnskapen i prosjektperioden. Den største utfordringen i veiledningssammenheng var å få læreren til å legge bort sitt planlagte program og i stedet være i nuet, se eleven, se de små initiativ og følge elevens respons. Særlig i arbeid med elever med små, utydelige signaler er det viktig at pedagogen tolker - overfortolker det han tror eleven gjør, svarer og tenker. Læreren må være barnets oversetter til de andre elevene, han må være bindeleddet som leder kommunikasjonen mellom den funksjonshemmede eleven og de andre elevene. Dette er helt nødvendig for å få til reell inkludering. 13

20 2.3. Hvorfor opplever vi vårt fagområde så lite interessant for andre? Har rektor skylda? {PRIVATE }Hva bygger vi denne antakelsen på? {TC \l 1 "Hva bygger de denne opplevelsen på? "} Lærerne i prosjektet opplevde og erfarte at d{private }røftinger på lærerrom og i skolens fellesfora gikk lite på fagområder som er relevant i arbeid med barn med multifunksjonshemming. Tradisjonelle skolefag og elevatferd er utfordringer som opptar de fleste. Hvem skal da synliggjøre Mona og de andre funksjonshemmede barna? Gjennom dette prosjektet har flere av deltakerne etter hvert erfart en økende interesse for sitt fagområde, etter at de selv har gått ut og synliggjort egen kompetanse i samhandling med det funksjonshemmede barnet. {TC \l 1 "Drøftinger på lærerrom og i skolens fellesfora går lite på fagområder som er relevant i arbeid med barn med multifunksjonshemming. Tradisjonelle skolefag og elevatferd er utfordringer som opptar de fleste. Hvem skal synliggjøre Mona og de andre? Gjennom dette prosjektet har flere av deltakerne etter hvert erfart en økende interesse for sitt fagområde som en følge av egen aktivitet og synliggjøring. "} Rektor har det overordnede ansvar for totaltilbudet til hver enkelt elev på sin skole. Men betyr det at rektor har ansvar for å gjøre Mona synlig? Prosjektperioden har gitt oss erfaringer som viser at fagpersonen som kjenner eleven med multifunksjonshemming best er den som best kan bidra til å synliggjøre eleven i den inkluderende skolen. Læreren som forstår og kan tolke elevens forskjellige signaler må være barnets oversetter til omverdenen. Inkludering for Mona betyr nødvendigvis ikke at hun skal delta i alle aktiviteter sammen med klassen i løpet av en skoledag. En må hele tiden tenke helhet og se hva som fremmer og hemmer deltakelse i en inkluderende skole. Den atferd barnet har, også den uønskede atferd, kan være god informasjon og en måte å se og forstå barnet på ut fra barnets biologiske skade, barnets evne til kognisjon, hvor barnet er i sin emosjonelle utvikling og ikke minst barnets dagsform og helsetilstand. Hvordan ta disse elevene på alvor og respektere dem på lik linje med andre elever? Lærerens kunnskap om den enkelte elevs toleransegrense for deltakelse i fellesskapet blir også viktig å videre-formidle slik at eleven ikke blir overkjørt. Synliggjøring for at andre kan forstå og se den enkelte elevs bidrag til fellesskapet med de begrensninger og muligheter dette har, blir lærerens ansvar. 14

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

DIALOGENS KRAFT - EN MULIGHET TIL UTVIKLING

DIALOGENS KRAFT - EN MULIGHET TIL UTVIKLING DIALOGENS KRAFT - EN MULIGHET TIL UTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom kommuner i Nord-Trøndelag og Trøndelag kompetansesenter 2002-2003 Prosjektet er gjennomført med tanke på kompetanseheving for fagpersoner

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT SYNLIG MEN BLIR VI SETT HØRT OG TATT PÅ ALVOR?

PROSJEKTRAPPORT SYNLIG MEN BLIR VI SETT HØRT OG TATT PÅ ALVOR? PROSJEKTRAPPORT SYNLIG MEN BLIR VI SETT HØRT OG TATT PÅ ALVOR? Kollegaveiledning og videoanalyse etter Marte Meo-metoden, utviklingsstøttende kommunikasjon Et ledd i kompetanseheving av personalet ved

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

ASK-prosjekt i en inkluderende skole Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN 2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter

Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter Ingrid Kristine Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 2 Den første interessen for bilder vekkes I barnehagen, ca 4 år Video

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no 5. OKTOBER 1. Kurs: Tilbakemelding som støtte for læring Sted: Storsalen Kulturbadet Målgruppe: Skolene som deltar i prosjektet Vurdering for læring Alstahaug, Leirfjord og Lurøy. NB! Leirfjord har eget

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer