Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning"

Transkript

1 Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning I de neste kapitlene blir planlegging, forberedelse og gjennomføring av skogkulturtiltak gjennomgått. Rådgivningen er tilpasset vekstbetingelsene for skogbruket i Vestfold. Den skal være grunnlag for en felles holdning til veiledning rettet mot skogeier og de som tar på seg planting og rydding for skogeiere i Vestfold. Vurderinger før avvirkning Når skogeier har tatt beslutningen om å hogge et bestand må det samtidig legges en plan for det nye bestandet som skal etableres på arealet. Skogeier plikter å sørge for at det etableres en tilfredsstillende foryngelse etter hogst, se Skogbrukslova ( ), og valg av hogstform og foryngelsesmetode henger sammen. Det stående bestandet gir skogeieren nødvendig informasjon for å planlegge neste omløp. 5.1 Bestandets tilstand Er det et kultur- eller et naturbestand av gran som skal avvirkes Hva er boniteten(e) på arealet Hvor stor er sagtømmerandelen i bestandet Er proveniensen aktuell å satse på videre Er bestandet ensartet i alder og tresammensetning, eller er det variasjon i tretetthet, høyde og treslagssammensetning i bestandet Er det innslag av lauv i bestandet som det kan være økonomisk riktig å satse på i neste omløp Bestandets kvalitet oppkvisting, kvistmengde, stammediameter, treform og retthet, tegn på råte 5.2 Lokalklima Kunnskap om lokalklima er viktig i hele skogbehandlingen og helt avgjørende i forbindelse med foryngelse av et nytt bestand. Frost, og spesielt vårfrost, er et problem på noen lokaliteter. Det kan være behov for tiltak for å drenere bort kaldlufta i søkk og kuldegroper f. eks ved å åpne i kantsoner så kaldlufta får avløp. På særlig frostutsatte arealer bør en vurdere å sette igjen en skjerm og gi forhold for naturforyngelse av treslag som er tilpasset voksestedet. 1

2 5.3 Økonomi Kulturbestand av gran på gode boniteter produserer store volum tømmer. Ved avvirkning er 50 m3/da ikke uvanlig. Med et omløp på år, en sagtømmerandel på %, og avsetningsmuligheter for både sagtømmer, massevirke og energivirke, har økonomien i denne volumproduksjonen vært stabil og relativt forutsigbar de siste årene. Det er ingen treslag som kan måle seg med gran når det gjelder produksjon av kubikkmasse på god mark. Produksjon av lauvtømmer innebærer en større risiko. Prisene på kvalitetsvirke kan være mer enn det dobbelte av prima granskur, men avsetningsmulighetene er lite forutsigbare og produksjonstiden kan være dobbelt så lang som for gran. Kvalitetsproduksjon av lauv innebærer ofte små utlegg i foryngelsesfasen, men medfører større investeringer i skogbehandling enn tradisjonell granproduksjon. 5.4 Valg av treslag Gran utgjør den største andelen som avvirkes både i volum og areal. Årsaken er at gran er det dominerende treslaget på arealer med naturskog, og at gran blitt brukt i tilplanting av beiter og jorder. Ved hogst i naturskog med mye furu er det anbefalt å sette igjen frøtrær, og fortsette med å tilrettelegge for naturlig foryngelse av furu. Der det avvirkes edellauvskog skal skogeier bruke de samme treslagene til å forynge arealet hvis ikke det er særlige grunner for å tillate treslagskifte. Forskrift om bærekraftig skogbruk, Når forholdene ligger til rette for det kan skogeier velge å forynge en hogstflate med lauv som er naturlig tilstede, eller å legge til rette for kontinuitet ved skjermstillings hogst i utvokst lauvbestand. 5.5 Skifte av treslag Skogeier må være bevisst på sitt valg, ha satt seg grundig inn i foryngelsesmuligheter og krav til en vellykket produksjon, og om nødvendig søke råd hos skogansvarlig i kommunen. Eksempel på når skifte av treslag kan vurderes: Kulturbestand av gran med svært dårlig sunnhet. Her kan et naturbestand av lauv i neste omløp være et alternativ. Kulturbestand av gran der det er kraftig naturlig foryngelse av ensartet edellauvskog på høy lauvbonitet (ask, eik, bøk) Arealer på næringsrik mark uten tilrettelegging for foryngelse 3 år etter hogst. 2

3 Velg foryngelsesmetode før hogst Valg av foryngelsesmetode skal gjøres før bestandet avvirkes fordi det kan påvirke hogstformen. 6.1 Framtidig treslag: Naturlig forynget gran I naturbestand av gran, særlig på lavere og midlere boniteter, kan det være god forhåndsforyngelse. Bestandet er ofte mer lysåpent, men uten så tett markvegetasjon som på høyere boniteter. Forhåndsforyngelse er nye planter som er på vei opp under skjermen av bestandstrær, og dette kan være grunnlag for ny foryngelse. Ved naturlig foryngelse av gran snakker vi ofte om en kantforyngelse. I kanten på foryngelsesflata står frøtrærne, og størrelsen på flata er avgjørende for en tilfredsstillende foryngelse. Frø fra kant sprer seg lett to ganger frøtrærnes høyde. Er det stort oppslag av lauv i etableringsfasen kan det være aktuelt å sprøyte dette. Men sprøytebehovet må vurderes nøye opp mot risiko for sprøyteskade. 6.2 Framtidig treslag: Plantet gran For tettvokste bestand på høy bonitet anbefales det å plante feltet samme år. Hvis den stående skogen er glissen eller har innslag av lavproduktive arealer vil det ofte være et busksjikt som må ryddes før planting. Skogeier må ta stilling til om dette skal gjøres som en forhåndsrydding før tømmeret hogges, eller om flaten skal ryddes etter at tømmeret er kjørt ut (flaterydding). Skogeier bør være oppmerksom på om det står frøtrær i kantene som kan bidra til å forynge feltet naturlig. 6.3 Framtidig treslag: Furu Der furu opptrer i skogbestand er vanligvis boniteten så lav at planting ikke lønner seg. Det er også vanskelig å få god kvalitet på plantefelt på vekslende terreng, og med dårlig tilgang på lokale provenienser. Naturlig foryngelse er derfor den mest aktuelle foryngelsesmetoden for furu i Vestfold. Gode frøtrær har symmetrisk og spiss krone. Disse trærne er ofte de mest stormsterke, og vil gi en god diametertilvekst ved senere avvirkning. Tilfredsstillende frøtrestilling er 5-15 av de beste frøtrærne pr. da. For å øke spireevnen kan markberedning være en hjelp; dvs. at det øvre sjiktet med røtter og humus flekkes av for å åpne mineraljorda i striper eller ruter. 3

4 6.4 Framtidig treslag: Lauv Ved foryngelse av lauvskog snakker vi først og fremst om artene eik, ask, bøk og lavlandsbjørk. Mange skogeiere har liten erfaring med hvordan disse treslagene skal behandles i produksjonsbestand. Planting av lauv er meget arbeids- og kostnadskrevende, og etablering av lauvbestand bør baseres på naturlig foryngelse, evt. med forutgående skjermstillingshogst. Unntaket er der det skal etableres lauvbestand på innmarksareal. Planter fra oppal har relativt høyt sukkerinnhold og foretrekkes av hjortevilt fremfor stedegne planter både til beite og feiing. Lauvtrær har større reproduksjonsevne enn gran og furu fordi de kan formere seg både vegetativt og med frø. Naturlig foryngelse anbefales for å satse på det treslaget som allerede har vist seg å ha god stedstilpasning, og for å gjøre foryngelsen robust. Bjørk, osp og or er pionerarter med stor reproduksjonsevne, og problemet er ofte å begrense oppslaget av disse artene. Bjørk og osp forynges ved tradisjonell flatehogst. Kvalitetsproduksjon av lavlandsbjørk forutsetter at det er tilstrekkelig antall gode frøtrær på eller rundt arealet. Best effekt oppnås ved først å sprøyte etter hogst. Etter sprøyting har bjørkefrø som ligger på bakken gode vilkår for å spire til et ens aldret bestand. For eik, ask og bøk er det ikke aktuelt med tradisjonell flatehogst. Disse lauvtreartene har ikke innbyrdes lik vekstrytme og bestandsutvikling, men har fellestrekk som gjør dem egnet for kontinuitetsskog som kjennetegnes ved: Lukka hogstform med flersjiktet skog og tømmeruttak over en lengre periode. Bestandet forynges med frøforyngelse etter hvert frøår. En forutsetning for å opprettholde bestandet er at gode frøtrær i tilstrekkelig antall er jevnt fordelt på arealet. 6.5 Forhåndsrydding Behovet for forhåndsrydding varierer. Inngrepet er en tilrettelegging for effektiv utnyttelse av hogstmaskinen hvis bestandet er glissent med stort innslag av lauvtrær og kratt. Det kan også være indikasjon på behov for sprøyting før planting. Uten sprøyting kan arealet plantes samme vår. Hvis det skal sprøytes må planting utsettes til høsten eller påfølgende vår. 4

5 Foryngelse I dette dokumentet defineres foryngelsesfasen for et bestand fra plantetidspunkt til det er etablert en tilfredsstillende foryngelse. For mange skogeiere i Vestfold integreres naturlig foryngelse med planting som supplering og utfylling av det nye bestandet. Vegetasjonskontroll er en del av foryngelsesperioden. 7.1 Naturlig foryngelse av gran Naturlig foryngelse er mindre kostnadskrevende enn planting, men tar lenger tid og gir et mer usikkert resultat. Denne foryngelsesformen gir også best resultat på mark med lav og middels bonitet, og anbefales der skogen ikke har høyest avkastning. Under hogsten settes det igjen et tilstrekkelig antall enkelttrær til å sikre frøspredning. Det ligger en usikkerhet i at det ofte kan gå mange år mellom de gode frøårene, og at andre planter i denne perioden kan etablere seg på den åpne hogstflaten. Jo bedre næringstilgang dess raskere går fortettingen av uønsket vegetasjon som kan hindre at frøet får gode spirevilkår. For å gi granfrøene en bedre sjanse er det derfor vanlig å utføre markberedning; dvs at det øvre sjiktet med røtter og humus flekkes av for å åpne mineraljorda i striper eller ruter. Der hogstflatene er små og skogsvegetasjonen variert er det ikke uvanlig at det spirer naturforyngelse i plantefeltene uten at skogeier har gjort et bevisst valg. Dette kan utnyttes ved at en reduserer plantekjøp, og bruker naturlige planter av gran eller lauv til å fylle ut feltet. Selvsådd lauv kan forsvares som utfylling av granplanting også på høye boniteter; når stedegne treslag som bjørk, eik, ask og bøk kan gi en robust forsterkning av plantefeltet, og kan høstes som vedtømmer når bestandet tynnes. 7.2 Flaterydding Mekanisk lauv- og buskrydding gjøres før planting for å lette plantearbeidet og gi småplantene mindre konkurranse, hvis bestandet som er avvirket var glissent og iblandet mye lauv. Behov for flaterydding er et signal om at plantene må ha tilsyn også etter utplanting. Hvis utgangspunktet er et naturbestand med stor lauvandel bør sprøyting før planting vurderes. En vellykket kjemisk behandling av arealet før planting reduserer behovet for mekanisk rydding. Der det er behov for flaterydding eller sprøyting før planting kan planting utsettes til høsten eller påfølgende vår. Sprøyting etter planting øker risikoen for skader på plantene. Sprøyteskader på granplanter kan ha sammenheng med sen vekstavslutning. Men sprøyting kan også øke utstråling fra flaten, og medføre frostskader på plantene ved nattefrost påfølgende vår. 7.3 Planting av gran Beregning av plantetall. Forskrift om bærekraftig skogbruk stiller et minstekrav til plantetall pr. arealenhet som bygger på det generelle forholdet mellom anbefalt treavstand og bonitet. Forskriften sier ikke noe om antallet som plantes, men om antallet trær som er etablert i framtidsbestandet. 5

6 Bonitet G26 G20 G17 G14 Anbefalt planteavstand i meter 2,2 2,3 2,4 2,5 Dette vil utløse ca. plantetall/da Plantetetthet skal følge offentlige bestemmelser, og beregning av antall for plantekjøp beregnes ut fra: Det effektive arealet som skal tilplantes når uegnete planteplasser som impediment, myr og kantsoner er trukket fra. Forventet tilslag på naturlig foryngelse fra skjerm eller kantsoner Bærekraftforskriftens krav om plantetetthet etter bonitet når de to foregående punktene er hensyntatt. Plantekostnadene er en hovedinvestering i det nye bestandsomløpet og det er viktig å plante der det kan forventes et godt utbytte. Planteavstand og arealenes egnethet er derfor viktigere mål på om foryngelsen er tilfredsstillende enn antall planter pr. da. Plantetall kan imidlertid være et godt verktøy for å kontrollere at skogen over tid fornyes i takt med uttak av tømmer. Valg av plantetype. Gode planter av rett type er en forutsetning for vellykket foryngelse. Valg av plantetype kan tas i samråd med skogbruksleder eller skogansvarlig i kommunen. M-60 er en toårig plante med større rotklump og større rothalsdiameter enn M-95. Planten er mer robust og konkurransedyktig og passer på de beste bonitetene. M-95 leveres både som ettårig (=halvannet årig) og toårig, og er de mest brukte plantetypene. Ettåringen er ikke egnet til høstplanting og passer best på de midlere marktypene. Etablering. Rask og god etablering er avgjørende for et godt resultat. Det må plantes på velegnete planteplasser med optimale vekstbetingelser inntil stubber, steiner og gjenliggende bult. I dag produseres så å si bare pluggplanter og de fleste bruker hullpipe som planteredskap. Det er viktig at hullpipa er tilpasset pluggstørrelsen, og at plantøren utfører arbeidet med grundighet slik at rotpluggen blir stående med mineraljord tett pakket rundt hele pluggen. Både plugg- og barrotplanter skal settes så dypt at røtter og rotklump får god kontakt med mineraljorda under humusen, og blir dekket med 2-3cm jord over rotsystemet. Tid for utplanting varierer med værforholdene. Det er viktig å begynne vårplanting tidlig; og avslutte i tide til at planten får en god skuddvekst; slutten av april til begynnelsen av juni. Høstplanting gir det sikreste resultat fra midten av august til midt i september, og er bare aktuelt på veldrenerte jordtyper, og på lokaliteter der det er liten fare for frostskader. På tette og våte jordarter kan pluggplanter lett utsettes for oppfrost. Rotveksten avsluttes ved ca. +6 grader C. Ved sen 6

7 høstplanting rekker ikke røttene å utvikle et nytt opptaksapparat på vokseplassen, og det kan gi tørke- og sviskader neste vår. 7.4 Plantehåndtering Planter er ferskvare; levende planter i veksthvile. Under transport, mellomlagring og oppbevaring i skogen er det viktig å kontrollere både fuktighet og temperatur slik at de ikke tørker. På en pluggplante som tørker dør de en del av det aktive opptaksapparatet i røttene, og selv om planten vannes igjen tar det tid før skadde røtter erstattes. Det samme skjer om pluggplanter druknes med pluggen stående under vann i flere timer. 7.5 Vegetasjonskontroll og skader Granplanter i etablering konkurrerer mot gras, bregner, bringebær og ulike treslag som osp, selje og bjørk, og felt som er vårplantet uten forhåndssprøyting må følges opp utover sommeren. Rødhyll er på enkelte marktyper er stor utfordring. Rydding med sigd eller tråkking rundt plantene kan det første året være godt nok for å gi plantene lys, og hindre at gras og kratt presser plantene ned under snøen om vinteren. Men det kan ofte være behov for å gå over feltet i slutten av juni med sigd for å rydde rundt planter som begynner å bli nedgrodd i konkurrerende vegetasjon. Sprøyting som vegetasjonskontroll kan vurderes, men sprøyting er mest effektivt og skånsomt før planting. Glyfosatprøyting dreper både ettårig og flerårig ugras, og kan derfor føre til at store flater med mineraljord eksponeres. Blottlagte jordflekker blir raskt varmet opp om dagen, men har høy utstråling i kalde, klare netter, og særlig utover våren vil plantene på og rundt disse jordflekkene være utsatt for frostskader. På grunn av endret klima har ofte grana problemer med vekstrytmen. Lengre vekstsesong gjør at grana innvintrer sent, og sprøyting om høsten kan gi sviskader. Hvis konsentrasjonen av sprøytevæske i jordsmonnet blir høy, kan rotopptak medføre vekstskader. Gransnutebille er et skadeinsekt som tidvis gir stor skade på nyutsatte granplanter fordi billene gnager i rothalsbarken slik at vanntransporten blir brutt og plantene tørker. Skadene kan variere fra et år til et annet, blant annet avhengig av værforholdene. Billene blir tiltrukket av ferskt bar på ei hogstflate og legger egg under barken på gjenstående stubber. Ferdig utviklede biller foretar næringsgnag på utsatte granplanter. Problemet er størst året etter planting. Alle granplanter som leveres for salg fra skogplanteskolene er behandlet med et kjemisk plantevernmiddel som skal forhindre barkgnag på rothalsen. Praksis viser at kjemisk behandlingen, med dagens godkjente midler, ikke alene gir god nok beskyttelse. Er faren for angrep stor bør det velges planter med stor rothalsdiameter, som har større barkoverflate, og dermed større mulighet til å overleve gnagskader. Å vente med planting til stubber og kvist har tørket har andre ulemper for skogeier. Flata vil i mellomtiden gro til med lauvkratt, og for hvert år blir det mer kostbart å sette plantefeltet i god stand. Tilsyn med plantefeltet er særlig viktig den første høsten for å se om det er skader på plantene % avgang av planter er akseptabelt, men for å sikre et framtidsbestand med tilstrekkelig høyt treantall, må evt. suppleringsplanting utføres samme høst eller påfølgende år. 7

8 7.6 Når foryngelsen er forsømt På næringsrik mark der det ikke er tilrettelagt for noen form for foryngelse innen 3 år etter hogst må skogeier gjøre et valg. Hvis det er økonomisk forsvarlig må det sprøytes eller ryddes mekanisk før planting, for så å følge opp feltet med nødvendig vegetasjonskontroll. Alternativet er å etablere et framtidsbestand på eksisterende oppslag av lauv for vedproduksjon ved tidlig avstandsregulering og tynning. Skogloven pålegger alle et ansvar for å etablere ny skog etter hogst; snakk med skogansvarlig i kommune for råd. 8

9 Ungskogpleie Når foryngelsen er gjennomført har skogeier lagt grunnlaget for bestandets videre vekst og utvikling. Neste trinn i skjøtsel av bartrebestand er rydding og avtandsregulering for å oppnå riktig antall framtidstrær i bestandet. Tiltakene skal sikre optimal produksjon på de beste trærne. Men for utbyttet på investeringen er det også viktig å velge det optimale tidspunktet for å utføre arbeidet med lavest mulig kostnad. Ungskogpleie er et av de mest lønnsomme tiltak en skogeier kan gjøre. Generelt øker lønnsomheten av ungskogpleie med økende bonitet og økende tømmerverdi. Skogbruksplanen er nyttig å bruke når ungskogpleien skal planlegges. Kartet gir en god oversikt over bestand i hkl 2 med alder og bonitet. 8.1 Mekanisk etterarbeid / Avstandsregulering Rydding gjøres manuelt ved å kappe ned uønsket krattvegetasjon og konkurrerende trær på feltet slik at hovedtreslaget ikke blir hemmet av konkurranse. En god regel for hva som er godt nok ved rydding er at framtidstrærne blir stående med toppen fri. På de beste marktypene begynner konkurransen tidlig; ofte når foryngelsen har nådd en meter i høyde. På slike felt kan det være påkrevet med inntil flere inngrep før bestandet vokser seg over i hkl 3. Avstandsregulering innebærer reduksjon av antallet framtidstrær ved å ta bort de svakeste og de som står for tett. Det kan gjøres samtidig med siste gang feltet ryddes. Inngrepet bør gjennomføres før bestandshøyden når 6-8 m. Det skal settes igjen et optimalt antall framtidsstammer i forhold til arealets produksjonsevne. For å redusere kostnadene ved tynning bør denne reguleringen være så kraftig at tidspunktet for tynning kan utsettes til det oppnås salgbare dimensjoner på tynningsvirke. Tidligere ble det diskutert om det skulle gjennomføres to eller tre tynninger i granbestand. I dagens skogbehandling er det oftest aktuelt med en tynning. Anbefaling når det gjelder utgangstetthet etter utført ungskogpleie speiler dette forholdet: Generelt bør gran på G17 eller bedre ha en utgangstetthet etter avstandsregulering på trær pr. da. Dette er en kraftig regulering som sjelden praktiseres i dag. Men det bør diskuteres som et mål i skogbehandlingen som skal anbefales for Vestfold. På samme boniteter ble det tidligere i dokumentet anbefalt å etablere fra 180 til 210 trær pr. da. Der det ikke forventes å tynne, som ved lang driftsvei eller vanskelige driftsforhold bør treantallet reduseres ytterligere; ned mot 100 trær pr. da. 8.2 Kjemisk etterarbeid Sprøyting av krattvegetasjon med Glyfosat skal ikke gjøres der hvor trehøyde er over 2 m. Bakkesprøyting med ryggtåkesprøyte, traktorsprøyting eller helikoptersprøyting må vurderes ut fra arealstørrelse. For bruk av helikopter, og traktor på over 15 da må tiltaket meldes til kommunen et år i forveien. Behovet for sprøyting øker med høyere bonitet, og nye ugrasvekster som f.eks. rødhyll. Det er viktig å være klar over at granplanter i vekst kan få sprøyteskader både ved rotopptak og sviing av baret. Sviskader forekommer ofte i sammenheng med klimaskader, mens opptaksskader ser ut til 9

10 å ha en sammenheng med jordtype og væskemengde. Risiko for klimaskader på plantene kan øke som følge av for kraftig nedsviing av annen vegetasjon i plantefeltet. 8.3 Prioriter ungskogpleie der investeringen forventes å gi best resultat Med økende lauvinnslag, og på næringsrike arealer skjer endringene i bestandet fort. Det er derfor lett å komme på etterskudd i ungskogpleien. Hvis grana har stått undertrykt for lenge, og kronen utgjør mindre enn 50 % av trehøyden, blir trærne ved fristilling ustabile. Det skyldes bl.a. dårlig utvikling av rotsystemet. Prisen på ungskogpleie i slike felt blir høy i forhold til gevinst ved sluttavvirkning. Skogeier bør da vurdere å legge innsats og penger i andre bestand som kan gi bedre avkastning, eller å utelate deler av feltet ved rydding og regulering. Tall fra Braastads produksjonstabell for gran understreker viktigheten av å prioritere ungskogpleie på den gode marka: Bonitet H40 G 23 G20 G17 G14 Produksjonsevne i m3/da/år 1,2 0,95 0,75 0,55 Skogeier / entreprenør må snakke med kommunens skogansvarlige før igangsetting av særlig kostnadskrevende inngrep. 8.4 Økonomi Manglende ungskogpleie fører ofte til at bestandet hindres i sin normale høyde- og diametertilvekst og påføres skader som reduserer kvaliteten. Skadeeffekten øker med stigende bonitet. Det kan være bedre økonomi i å begynne tidlig og utføre flere inngrep, enn å ta ett sent inngrep. Forskrift for nærings og miljøtilskudd til skog regulerer hvordan kommunene skal yte tilskudd til skogeiere som gjør de nødvendige investeringene i henhold til foryngelse og ungskogpleie som stilles i Lov om skogbruk (Skogbrukslova). 8.5 Rotråte og granbarkbiller Med sene inngrep øker sjansen for skader av både råtesopp og barkbiller. Tette bestand oppnår rotkontakt tidligere enn mer glissene bestand, og stor grad av rotkontakt medfører større risiko for spredning av råtesopp. Avstandsregulering bør utføres sen høst eller vinter når soppen er minst aktiv. Og inngrepene bør fortrinnsvis gjørs før trærne har nådd 10 cm rothalsdiameter. Risiko for angrep av granbarkbille øker også med alder og størrelse på trærne. 8.6 Hensyn til friluftsliv Flerbrukshensyn må vektlegges i tur- og rekreasjonsområder. På grunn av ulik vekstrytme og lyskrav er det i blandingsbestand gran/lauv hensiktsmessig å sette igjen lauvtrær i grupper i stedet for at de er spredt utover hele flata. 10

11 I etablerte kantsoner skal det normalt ikke utføres ungskogpleie. Husk å rydde stier etter utført tiltak. Se krav se Skogbrukets miljøstandard. 11

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Økt innsats for skogkultur i Vestfoldskogbruket Utgiver: Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold Tlf. 33 37 23 47 / 90 96 95 54 www.fylkesmannen.no/vestfold 1 2 Innhold Forord...4 Innledning...5 1. Skogkulturaktivitet

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2 Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet 2012 17.09.2014 RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2 SKOGBRUK I FOLLO (unntatt Enebakk) 323 km² produktiv skog - mye god bonitet Ca 1.000 skogeiendommer (snitt

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

KVALITET OG UTFORDRINGER

KVALITET OG UTFORDRINGER KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader

Detaljer

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016

Detaljer

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Kongsberg 31.10.12 Ellen A. Finne 1 23.11.2012 Forfatter: EAF 2 Rask etablering av livskraftig ny skog Barskog: Glyfosatsprøyting før planting er

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting

Detaljer

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold

Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold 2014 Forord Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold og Skogselskapet Vestfold har helt siden 1976 presentert sine årsmeldinger i samme skrift. Skogselskapet

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet

Detaljer

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT 1 Dette heftet er utviklet til bruk på kurs for utenlandsk arbeidskraft. Heftet er ment som kursdokumentasjon og kunnskapsgrunnlag for kurs i regi

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede

Detaljer

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva

Detaljer

Trefelling på kommunale arealer

Trefelling på kommunale arealer Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark

Detaljer

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr. versjon 2.0-13.02.2015 Resultatkontroll foryngelsesfelt Tøm skjema 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det er urgån leir skal bare følgende slqemapasnsr Mica ut: 1-9, 12 14 og 33- ee veiledning)

Detaljer

Planting for klima - veileder for grunneier

Planting for klima - veileder for grunneier FAKTAARK Hadsel kommune, Nordland. Foto: Bjørn Einar Rakstang, Skogkurs Planting for klima - veileder for grunneier Denne veilederen gir informasjon om planting av skog for klima, og er tiltenkt grunneiere

Detaljer

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Kjersti Holt Hanssen Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) WorwegianAgriculturat Ahortj INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør ra rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres

Detaljer

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker

Detaljer

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av

Detaljer

Tynning -en god investering

Tynning -en god investering Tynning -en god investering Tynning er hogst av de trærne som er til overs i forhold til det optimale, i skog som vanligvis har en alder på ca 35-45 år. Tynningstidspunktet varierer etter treslag og markes

Detaljer

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett

Detaljer

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.9 Nr.126 25 Årsrapport 25 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog har

Detaljer

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark www.skogkurs.no Utgave: 2 - august 2013 Grøfting gjennomføres for å øke skogproduksjonen. Trær trenger næring, lys, varme og vann for å vokse bra. I mange områder

Detaljer

Ungskogpleie Fra bestand til område

Ungskogpleie Fra bestand til område Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog

Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog INNHOLD 1 ANBEFALT VEKTLEGGING I SKOGBEHANDLINGA......... 3 1.1 Hovedmål.................................... 3 1.2 Handlingsplan og prioriteringer.....................

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

10 Høyde over havet (meter) mfl150249m m fl m m fl550649m fl650749m m flover85om

10 Høyde over havet (meter) mfl150249m m fl m m fl550649m fl650749m m flover85om Statens landbruksforvaltning ResuItatkontroll foryngelsesfelt Norwegtan Agricuttural Authority Generelt (Er det et utgått felt skal bem folgande skemaposter fyiles ut 1-9, 12, 14 og 33- se veitedning)

Detaljer

NMSK strategi

NMSK strategi NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5 OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR

Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR 1 Innledning Med bakgrunn i at fremmede treslag ønskes fjernet innenfor reservatet Gule-/Stavikmyrene naturreservat har vi på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga, fått i oppgave

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2016 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2016 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten

Detaljer

Skogsamling Åndalsnes 15/2-17

Skogsamling Åndalsnes 15/2-17 Skogsamling Åndalsnes 15/2-17 Skogkulturaktivitet i daa 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Planting Markberedning Ungskogpleie Tal utsette planter pr. kommune I 2016 160 000

Detaljer

Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15

Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15 Deres ref: Vår ref Dato 2015/2711-2 30.10.2015 Vedtak - Tilskudd til

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2014 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2014 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål

Detaljer

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:

Detaljer

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER ( RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER " Fastsatt av Landbruksdepartementet den Il. januar 1995 i medhold av *3 i "Forskrift om skogfrø og skogplanter". J. FORMÅL Retningslinjene skal bidra

Detaljer

Gi våre neste generasjoner brukbar skog!

Gi våre neste generasjoner brukbar skog! Kommunal landbruksforvaltning for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Diverse skogeiere Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 14/00006-8 Morten Lysø 22.01.2015 Gi våre neste generasjoner brukbar

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Gjødsling av skog med helikopter

Gjødsling av skog med helikopter Gjødsling av skog med helikopter Økonomi og praktisk utførelse Atle Veddegjerde, skogkonsulent Viken Skog Atle Veddegjerde Skogkonsulent Skogplanlegger 6 år Skogbruksleder 20 år Gjødslet første gang i

Detaljer

I. Generelleopplysningerom feltet

I. Generelleopplysningerom feltet VOKSESTEDSINNDELING AV KONTROLLFELTET Et voksestedvil si et skjønnsmessigavgrenset områdeinnenfor kontrollfeltetsom er homogentmed hensyn til eksempelvisbonitet, treslagog foryngelsesmetode.vanligvis er

Detaljer