Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning

Transkript

1 Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning I de neste kapitlene blir planlegging, forberedelse og gjennomføring av skogkulturtiltak gjennomgått. Rådgivningen er tilpasset vekstbetingelsene for skogbruket i Vestfold. Den skal være grunnlag for en felles holdning til veiledning rettet mot skogeier og de som tar på seg planting og rydding for skogeiere i Vestfold. Vurderinger før avvirkning Når skogeier har tatt beslutningen om å hogge et bestand må det samtidig legges en plan for det nye bestandet som skal etableres på arealet. Skogeier plikter å sørge for at det etableres en tilfredsstillende foryngelse etter hogst, se Skogbrukslova ( ), og valg av hogstform og foryngelsesmetode henger sammen. Det stående bestandet gir skogeieren nødvendig informasjon for å planlegge neste omløp. 5.1 Bestandets tilstand Er det et kultur- eller et naturbestand av gran som skal avvirkes Hva er boniteten(e) på arealet Hvor stor er sagtømmerandelen i bestandet Er proveniensen aktuell å satse på videre Er bestandet ensartet i alder og tresammensetning, eller er det variasjon i tretetthet, høyde og treslagssammensetning i bestandet Er det innslag av lauv i bestandet som det kan være økonomisk riktig å satse på i neste omløp Bestandets kvalitet oppkvisting, kvistmengde, stammediameter, treform og retthet, tegn på råte 5.2 Lokalklima Kunnskap om lokalklima er viktig i hele skogbehandlingen og helt avgjørende i forbindelse med foryngelse av et nytt bestand. Frost, og spesielt vårfrost, er et problem på noen lokaliteter. Det kan være behov for tiltak for å drenere bort kaldlufta i søkk og kuldegroper f. eks ved å åpne i kantsoner så kaldlufta får avløp. På særlig frostutsatte arealer bør en vurdere å sette igjen en skjerm og gi forhold for naturforyngelse av treslag som er tilpasset voksestedet. 1

2 5.3 Økonomi Kulturbestand av gran på gode boniteter produserer store volum tømmer. Ved avvirkning er 50 m3/da ikke uvanlig. Med et omløp på år, en sagtømmerandel på %, og avsetningsmuligheter for både sagtømmer, massevirke og energivirke, har økonomien i denne volumproduksjonen vært stabil og relativt forutsigbar de siste årene. Det er ingen treslag som kan måle seg med gran når det gjelder produksjon av kubikkmasse på god mark. Produksjon av lauvtømmer innebærer en større risiko. Prisene på kvalitetsvirke kan være mer enn det dobbelte av prima granskur, men avsetningsmulighetene er lite forutsigbare og produksjonstiden kan være dobbelt så lang som for gran. Kvalitetsproduksjon av lauv innebærer ofte små utlegg i foryngelsesfasen, men medfører større investeringer i skogbehandling enn tradisjonell granproduksjon. 5.4 Valg av treslag Gran utgjør den største andelen som avvirkes både i volum og areal. Årsaken er at gran er det dominerende treslaget på arealer med naturskog, og at gran blitt brukt i tilplanting av beiter og jorder. Ved hogst i naturskog med mye furu er det anbefalt å sette igjen frøtrær, og fortsette med å tilrettelegge for naturlig foryngelse av furu. Der det avvirkes edellauvskog skal skogeier bruke de samme treslagene til å forynge arealet hvis ikke det er særlige grunner for å tillate treslagskifte. Forskrift om bærekraftig skogbruk, Når forholdene ligger til rette for det kan skogeier velge å forynge en hogstflate med lauv som er naturlig tilstede, eller å legge til rette for kontinuitet ved skjermstillings hogst i utvokst lauvbestand. 5.5 Skifte av treslag Skogeier må være bevisst på sitt valg, ha satt seg grundig inn i foryngelsesmuligheter og krav til en vellykket produksjon, og om nødvendig søke råd hos skogansvarlig i kommunen. Eksempel på når skifte av treslag kan vurderes: Kulturbestand av gran med svært dårlig sunnhet. Her kan et naturbestand av lauv i neste omløp være et alternativ. Kulturbestand av gran der det er kraftig naturlig foryngelse av ensartet edellauvskog på høy lauvbonitet (ask, eik, bøk) Arealer på næringsrik mark uten tilrettelegging for foryngelse 3 år etter hogst. 2

3 Velg foryngelsesmetode før hogst Valg av foryngelsesmetode skal gjøres før bestandet avvirkes fordi det kan påvirke hogstformen. 6.1 Framtidig treslag: Naturlig forynget gran I naturbestand av gran, særlig på lavere og midlere boniteter, kan det være god forhåndsforyngelse. Bestandet er ofte mer lysåpent, men uten så tett markvegetasjon som på høyere boniteter. Forhåndsforyngelse er nye planter som er på vei opp under skjermen av bestandstrær, og dette kan være grunnlag for ny foryngelse. Ved naturlig foryngelse av gran snakker vi ofte om en kantforyngelse. I kanten på foryngelsesflata står frøtrærne, og størrelsen på flata er avgjørende for en tilfredsstillende foryngelse. Frø fra kant sprer seg lett to ganger frøtrærnes høyde. Er det stort oppslag av lauv i etableringsfasen kan det være aktuelt å sprøyte dette. Men sprøytebehovet må vurderes nøye opp mot risiko for sprøyteskade. 6.2 Framtidig treslag: Plantet gran For tettvokste bestand på høy bonitet anbefales det å plante feltet samme år. Hvis den stående skogen er glissen eller har innslag av lavproduktive arealer vil det ofte være et busksjikt som må ryddes før planting. Skogeier må ta stilling til om dette skal gjøres som en forhåndsrydding før tømmeret hogges, eller om flaten skal ryddes etter at tømmeret er kjørt ut (flaterydding). Skogeier bør være oppmerksom på om det står frøtrær i kantene som kan bidra til å forynge feltet naturlig. 6.3 Framtidig treslag: Furu Der furu opptrer i skogbestand er vanligvis boniteten så lav at planting ikke lønner seg. Det er også vanskelig å få god kvalitet på plantefelt på vekslende terreng, og med dårlig tilgang på lokale provenienser. Naturlig foryngelse er derfor den mest aktuelle foryngelsesmetoden for furu i Vestfold. Gode frøtrær har symmetrisk og spiss krone. Disse trærne er ofte de mest stormsterke, og vil gi en god diametertilvekst ved senere avvirkning. Tilfredsstillende frøtrestilling er 5-15 av de beste frøtrærne pr. da. For å øke spireevnen kan markberedning være en hjelp; dvs. at det øvre sjiktet med røtter og humus flekkes av for å åpne mineraljorda i striper eller ruter. 3

4 6.4 Framtidig treslag: Lauv Ved foryngelse av lauvskog snakker vi først og fremst om artene eik, ask, bøk og lavlandsbjørk. Mange skogeiere har liten erfaring med hvordan disse treslagene skal behandles i produksjonsbestand. Planting av lauv er meget arbeids- og kostnadskrevende, og etablering av lauvbestand bør baseres på naturlig foryngelse, evt. med forutgående skjermstillingshogst. Unntaket er der det skal etableres lauvbestand på innmarksareal. Planter fra oppal har relativt høyt sukkerinnhold og foretrekkes av hjortevilt fremfor stedegne planter både til beite og feiing. Lauvtrær har større reproduksjonsevne enn gran og furu fordi de kan formere seg både vegetativt og med frø. Naturlig foryngelse anbefales for å satse på det treslaget som allerede har vist seg å ha god stedstilpasning, og for å gjøre foryngelsen robust. Bjørk, osp og or er pionerarter med stor reproduksjonsevne, og problemet er ofte å begrense oppslaget av disse artene. Bjørk og osp forynges ved tradisjonell flatehogst. Kvalitetsproduksjon av lavlandsbjørk forutsetter at det er tilstrekkelig antall gode frøtrær på eller rundt arealet. Best effekt oppnås ved først å sprøyte etter hogst. Etter sprøyting har bjørkefrø som ligger på bakken gode vilkår for å spire til et ens aldret bestand. For eik, ask og bøk er det ikke aktuelt med tradisjonell flatehogst. Disse lauvtreartene har ikke innbyrdes lik vekstrytme og bestandsutvikling, men har fellestrekk som gjør dem egnet for kontinuitetsskog som kjennetegnes ved: Lukka hogstform med flersjiktet skog og tømmeruttak over en lengre periode. Bestandet forynges med frøforyngelse etter hvert frøår. En forutsetning for å opprettholde bestandet er at gode frøtrær i tilstrekkelig antall er jevnt fordelt på arealet. 6.5 Forhåndsrydding Behovet for forhåndsrydding varierer. Inngrepet er en tilrettelegging for effektiv utnyttelse av hogstmaskinen hvis bestandet er glissent med stort innslag av lauvtrær og kratt. Det kan også være indikasjon på behov for sprøyting før planting. Uten sprøyting kan arealet plantes samme vår. Hvis det skal sprøytes må planting utsettes til høsten eller påfølgende vår. 4

5 Foryngelse I dette dokumentet defineres foryngelsesfasen for et bestand fra plantetidspunkt til det er etablert en tilfredsstillende foryngelse. For mange skogeiere i Vestfold integreres naturlig foryngelse med planting som supplering og utfylling av det nye bestandet. Vegetasjonskontroll er en del av foryngelsesperioden. 7.1 Naturlig foryngelse av gran Naturlig foryngelse er mindre kostnadskrevende enn planting, men tar lenger tid og gir et mer usikkert resultat. Denne foryngelsesformen gir også best resultat på mark med lav og middels bonitet, og anbefales der skogen ikke har høyest avkastning. Under hogsten settes det igjen et tilstrekkelig antall enkelttrær til å sikre frøspredning. Det ligger en usikkerhet i at det ofte kan gå mange år mellom de gode frøårene, og at andre planter i denne perioden kan etablere seg på den åpne hogstflaten. Jo bedre næringstilgang dess raskere går fortettingen av uønsket vegetasjon som kan hindre at frøet får gode spirevilkår. For å gi granfrøene en bedre sjanse er det derfor vanlig å utføre markberedning; dvs at det øvre sjiktet med røtter og humus flekkes av for å åpne mineraljorda i striper eller ruter. Der hogstflatene er små og skogsvegetasjonen variert er det ikke uvanlig at det spirer naturforyngelse i plantefeltene uten at skogeier har gjort et bevisst valg. Dette kan utnyttes ved at en reduserer plantekjøp, og bruker naturlige planter av gran eller lauv til å fylle ut feltet. Selvsådd lauv kan forsvares som utfylling av granplanting også på høye boniteter; når stedegne treslag som bjørk, eik, ask og bøk kan gi en robust forsterkning av plantefeltet, og kan høstes som vedtømmer når bestandet tynnes. 7.2 Flaterydding Mekanisk lauv- og buskrydding gjøres før planting for å lette plantearbeidet og gi småplantene mindre konkurranse, hvis bestandet som er avvirket var glissent og iblandet mye lauv. Behov for flaterydding er et signal om at plantene må ha tilsyn også etter utplanting. Hvis utgangspunktet er et naturbestand med stor lauvandel bør sprøyting før planting vurderes. En vellykket kjemisk behandling av arealet før planting reduserer behovet for mekanisk rydding. Der det er behov for flaterydding eller sprøyting før planting kan planting utsettes til høsten eller påfølgende vår. Sprøyting etter planting øker risikoen for skader på plantene. Sprøyteskader på granplanter kan ha sammenheng med sen vekstavslutning. Men sprøyting kan også øke utstråling fra flaten, og medføre frostskader på plantene ved nattefrost påfølgende vår. 7.3 Planting av gran Beregning av plantetall. Forskrift om bærekraftig skogbruk stiller et minstekrav til plantetall pr. arealenhet som bygger på det generelle forholdet mellom anbefalt treavstand og bonitet. Forskriften sier ikke noe om antallet som plantes, men om antallet trær som er etablert i framtidsbestandet. 5

6 Bonitet G26 G20 G17 G14 Anbefalt planteavstand i meter 2,2 2,3 2,4 2,5 Dette vil utløse ca. plantetall/da Plantetetthet skal følge offentlige bestemmelser, og beregning av antall for plantekjøp beregnes ut fra: Det effektive arealet som skal tilplantes når uegnete planteplasser som impediment, myr og kantsoner er trukket fra. Forventet tilslag på naturlig foryngelse fra skjerm eller kantsoner Bærekraftforskriftens krav om plantetetthet etter bonitet når de to foregående punktene er hensyntatt. Plantekostnadene er en hovedinvestering i det nye bestandsomløpet og det er viktig å plante der det kan forventes et godt utbytte. Planteavstand og arealenes egnethet er derfor viktigere mål på om foryngelsen er tilfredsstillende enn antall planter pr. da. Plantetall kan imidlertid være et godt verktøy for å kontrollere at skogen over tid fornyes i takt med uttak av tømmer. Valg av plantetype. Gode planter av rett type er en forutsetning for vellykket foryngelse. Valg av plantetype kan tas i samråd med skogbruksleder eller skogansvarlig i kommunen. M-60 er en toårig plante med større rotklump og større rothalsdiameter enn M-95. Planten er mer robust og konkurransedyktig og passer på de beste bonitetene. M-95 leveres både som ettårig (=halvannet årig) og toårig, og er de mest brukte plantetypene. Ettåringen er ikke egnet til høstplanting og passer best på de midlere marktypene. Etablering. Rask og god etablering er avgjørende for et godt resultat. Det må plantes på velegnete planteplasser med optimale vekstbetingelser inntil stubber, steiner og gjenliggende bult. I dag produseres så å si bare pluggplanter og de fleste bruker hullpipe som planteredskap. Det er viktig at hullpipa er tilpasset pluggstørrelsen, og at plantøren utfører arbeidet med grundighet slik at rotpluggen blir stående med mineraljord tett pakket rundt hele pluggen. Både plugg- og barrotplanter skal settes så dypt at røtter og rotklump får god kontakt med mineraljorda under humusen, og blir dekket med 2-3cm jord over rotsystemet. Tid for utplanting varierer med værforholdene. Det er viktig å begynne vårplanting tidlig; og avslutte i tide til at planten får en god skuddvekst; slutten av april til begynnelsen av juni. Høstplanting gir det sikreste resultat fra midten av august til midt i september, og er bare aktuelt på veldrenerte jordtyper, og på lokaliteter der det er liten fare for frostskader. På tette og våte jordarter kan pluggplanter lett utsettes for oppfrost. Rotveksten avsluttes ved ca. +6 grader C. Ved sen 6

7 høstplanting rekker ikke røttene å utvikle et nytt opptaksapparat på vokseplassen, og det kan gi tørke- og sviskader neste vår. 7.4 Plantehåndtering Planter er ferskvare; levende planter i veksthvile. Under transport, mellomlagring og oppbevaring i skogen er det viktig å kontrollere både fuktighet og temperatur slik at de ikke tørker. På en pluggplante som tørker dør de en del av det aktive opptaksapparatet i røttene, og selv om planten vannes igjen tar det tid før skadde røtter erstattes. Det samme skjer om pluggplanter druknes med pluggen stående under vann i flere timer. 7.5 Vegetasjonskontroll og skader Granplanter i etablering konkurrerer mot gras, bregner, bringebær og ulike treslag som osp, selje og bjørk, og felt som er vårplantet uten forhåndssprøyting må følges opp utover sommeren. Rødhyll er på enkelte marktyper er stor utfordring. Rydding med sigd eller tråkking rundt plantene kan det første året være godt nok for å gi plantene lys, og hindre at gras og kratt presser plantene ned under snøen om vinteren. Men det kan ofte være behov for å gå over feltet i slutten av juni med sigd for å rydde rundt planter som begynner å bli nedgrodd i konkurrerende vegetasjon. Sprøyting som vegetasjonskontroll kan vurderes, men sprøyting er mest effektivt og skånsomt før planting. Glyfosatprøyting dreper både ettårig og flerårig ugras, og kan derfor føre til at store flater med mineraljord eksponeres. Blottlagte jordflekker blir raskt varmet opp om dagen, men har høy utstråling i kalde, klare netter, og særlig utover våren vil plantene på og rundt disse jordflekkene være utsatt for frostskader. På grunn av endret klima har ofte grana problemer med vekstrytmen. Lengre vekstsesong gjør at grana innvintrer sent, og sprøyting om høsten kan gi sviskader. Hvis konsentrasjonen av sprøytevæske i jordsmonnet blir høy, kan rotopptak medføre vekstskader. Gransnutebille er et skadeinsekt som tidvis gir stor skade på nyutsatte granplanter fordi billene gnager i rothalsbarken slik at vanntransporten blir brutt og plantene tørker. Skadene kan variere fra et år til et annet, blant annet avhengig av værforholdene. Billene blir tiltrukket av ferskt bar på ei hogstflate og legger egg under barken på gjenstående stubber. Ferdig utviklede biller foretar næringsgnag på utsatte granplanter. Problemet er størst året etter planting. Alle granplanter som leveres for salg fra skogplanteskolene er behandlet med et kjemisk plantevernmiddel som skal forhindre barkgnag på rothalsen. Praksis viser at kjemisk behandlingen, med dagens godkjente midler, ikke alene gir god nok beskyttelse. Er faren for angrep stor bør det velges planter med stor rothalsdiameter, som har større barkoverflate, og dermed større mulighet til å overleve gnagskader. Å vente med planting til stubber og kvist har tørket har andre ulemper for skogeier. Flata vil i mellomtiden gro til med lauvkratt, og for hvert år blir det mer kostbart å sette plantefeltet i god stand. Tilsyn med plantefeltet er særlig viktig den første høsten for å se om det er skader på plantene % avgang av planter er akseptabelt, men for å sikre et framtidsbestand med tilstrekkelig høyt treantall, må evt. suppleringsplanting utføres samme høst eller påfølgende år. 7

8 7.6 Når foryngelsen er forsømt På næringsrik mark der det ikke er tilrettelagt for noen form for foryngelse innen 3 år etter hogst må skogeier gjøre et valg. Hvis det er økonomisk forsvarlig må det sprøytes eller ryddes mekanisk før planting, for så å følge opp feltet med nødvendig vegetasjonskontroll. Alternativet er å etablere et framtidsbestand på eksisterende oppslag av lauv for vedproduksjon ved tidlig avstandsregulering og tynning. Skogloven pålegger alle et ansvar for å etablere ny skog etter hogst; snakk med skogansvarlig i kommune for råd. 8

9 Ungskogpleie Når foryngelsen er gjennomført har skogeier lagt grunnlaget for bestandets videre vekst og utvikling. Neste trinn i skjøtsel av bartrebestand er rydding og avtandsregulering for å oppnå riktig antall framtidstrær i bestandet. Tiltakene skal sikre optimal produksjon på de beste trærne. Men for utbyttet på investeringen er det også viktig å velge det optimale tidspunktet for å utføre arbeidet med lavest mulig kostnad. Ungskogpleie er et av de mest lønnsomme tiltak en skogeier kan gjøre. Generelt øker lønnsomheten av ungskogpleie med økende bonitet og økende tømmerverdi. Skogbruksplanen er nyttig å bruke når ungskogpleien skal planlegges. Kartet gir en god oversikt over bestand i hkl 2 med alder og bonitet. 8.1 Mekanisk etterarbeid / Avstandsregulering Rydding gjøres manuelt ved å kappe ned uønsket krattvegetasjon og konkurrerende trær på feltet slik at hovedtreslaget ikke blir hemmet av konkurranse. En god regel for hva som er godt nok ved rydding er at framtidstrærne blir stående med toppen fri. På de beste marktypene begynner konkurransen tidlig; ofte når foryngelsen har nådd en meter i høyde. På slike felt kan det være påkrevet med inntil flere inngrep før bestandet vokser seg over i hkl 3. Avstandsregulering innebærer reduksjon av antallet framtidstrær ved å ta bort de svakeste og de som står for tett. Det kan gjøres samtidig med siste gang feltet ryddes. Inngrepet bør gjennomføres før bestandshøyden når 6-8 m. Det skal settes igjen et optimalt antall framtidsstammer i forhold til arealets produksjonsevne. For å redusere kostnadene ved tynning bør denne reguleringen være så kraftig at tidspunktet for tynning kan utsettes til det oppnås salgbare dimensjoner på tynningsvirke. Tidligere ble det diskutert om det skulle gjennomføres to eller tre tynninger i granbestand. I dagens skogbehandling er det oftest aktuelt med en tynning. Anbefaling når det gjelder utgangstetthet etter utført ungskogpleie speiler dette forholdet: Generelt bør gran på G17 eller bedre ha en utgangstetthet etter avstandsregulering på trær pr. da. Dette er en kraftig regulering som sjelden praktiseres i dag. Men det bør diskuteres som et mål i skogbehandlingen som skal anbefales for Vestfold. På samme boniteter ble det tidligere i dokumentet anbefalt å etablere fra 180 til 210 trær pr. da. Der det ikke forventes å tynne, som ved lang driftsvei eller vanskelige driftsforhold bør treantallet reduseres ytterligere; ned mot 100 trær pr. da. 8.2 Kjemisk etterarbeid Sprøyting av krattvegetasjon med Glyfosat skal ikke gjøres der hvor trehøyde er over 2 m. Bakkesprøyting med ryggtåkesprøyte, traktorsprøyting eller helikoptersprøyting må vurderes ut fra arealstørrelse. For bruk av helikopter, og traktor på over 15 da må tiltaket meldes til kommunen et år i forveien. Behovet for sprøyting øker med høyere bonitet, og nye ugrasvekster som f.eks. rødhyll. Det er viktig å være klar over at granplanter i vekst kan få sprøyteskader både ved rotopptak og sviing av baret. Sviskader forekommer ofte i sammenheng med klimaskader, mens opptaksskader ser ut til 9

10 å ha en sammenheng med jordtype og væskemengde. Risiko for klimaskader på plantene kan øke som følge av for kraftig nedsviing av annen vegetasjon i plantefeltet. 8.3 Prioriter ungskogpleie der investeringen forventes å gi best resultat Med økende lauvinnslag, og på næringsrike arealer skjer endringene i bestandet fort. Det er derfor lett å komme på etterskudd i ungskogpleien. Hvis grana har stått undertrykt for lenge, og kronen utgjør mindre enn 50 % av trehøyden, blir trærne ved fristilling ustabile. Det skyldes bl.a. dårlig utvikling av rotsystemet. Prisen på ungskogpleie i slike felt blir høy i forhold til gevinst ved sluttavvirkning. Skogeier bør da vurdere å legge innsats og penger i andre bestand som kan gi bedre avkastning, eller å utelate deler av feltet ved rydding og regulering. Tall fra Braastads produksjonstabell for gran understreker viktigheten av å prioritere ungskogpleie på den gode marka: Bonitet H40 G 23 G20 G17 G14 Produksjonsevne i m3/da/år 1,2 0,95 0,75 0,55 Skogeier / entreprenør må snakke med kommunens skogansvarlige før igangsetting av særlig kostnadskrevende inngrep. 8.4 Økonomi Manglende ungskogpleie fører ofte til at bestandet hindres i sin normale høyde- og diametertilvekst og påføres skader som reduserer kvaliteten. Skadeeffekten øker med stigende bonitet. Det kan være bedre økonomi i å begynne tidlig og utføre flere inngrep, enn å ta ett sent inngrep. Forskrift for nærings og miljøtilskudd til skog regulerer hvordan kommunene skal yte tilskudd til skogeiere som gjør de nødvendige investeringene i henhold til foryngelse og ungskogpleie som stilles i Lov om skogbruk (Skogbrukslova). 8.5 Rotråte og granbarkbiller Med sene inngrep øker sjansen for skader av både råtesopp og barkbiller. Tette bestand oppnår rotkontakt tidligere enn mer glissene bestand, og stor grad av rotkontakt medfører større risiko for spredning av råtesopp. Avstandsregulering bør utføres sen høst eller vinter når soppen er minst aktiv. Og inngrepene bør fortrinnsvis gjørs før trærne har nådd 10 cm rothalsdiameter. Risiko for angrep av granbarkbille øker også med alder og størrelse på trærne. 8.6 Hensyn til friluftsliv Flerbrukshensyn må vektlegges i tur- og rekreasjonsområder. På grunn av ulik vekstrytme og lyskrav er det i blandingsbestand gran/lauv hensiktsmessig å sette igjen lauvtrær i grupper i stedet for at de er spredt utover hele flata. 10

11 I etablerte kantsoner skal det normalt ikke utføres ungskogpleie. Husk å rydde stier etter utført tiltak. Se krav se Skogbrukets miljøstandard. 11