Av Nathalie Puaschitz/Jens Reigstad Mai 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av Nathalie Puaschitz/Jens Reigstad Mai 2010"

Transkript

1 RAPPORT Forprosjekt: Ny teknologi for å produsere næringsmidler tilpasset personer med svelgevansker Mai

2 Av Nathalie Puaschitz/Jens Reigstad Mai 2010 Figur 1 fra 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Forankring 4 3 Behovskartlegging Bakgrunn dysfagi Definisjon Komplikasjoner Epidemiologi Økonomiske konsekvenser Behov for nye ernæringsprodukter 9 4 Teknologianalyse Dagens produkter rettet mot dysfagi pasienter Internasjonale produsenter 12 5 Bearbeiding av informasjon 12 6 Finne bedrifter for videreføring 12 7 Konseptutvikling Fordeler og ulemper med nåværende norske produkter Forbedringsforslag 14 8 Målsetning 14 9 Etablering av hovedprosjekt 14 Referanser 15 3

4 1 Sammendrag Et forprosjekt som omhandler teknologi for å produsere næringsmidler tilpasset personer med svelgevansker er gjennomført i et samarbeid mellom Helse Bergen og InnoMed/Innovest. Rapporten belyser et behovsområde som ser ut til å være betydelig større enn forventet ved initiering av prosjektet. En grundig kartlegging av utbredelse og konsekvenser av svelgvansker viser at dette er et forsømt område. Vi mener dette må få konsekvenser for fremtidig satsing på ernæringstilbudet til eldre og utsatte pasientgrupper(dysfagi som komplikasjon). Rapporten viser at behovet for spesielt tilpasset mat er betydelig både i Norge og internasjonalt. Nye produkter vil derfor kunne treffe et stort men også umodent marked. Det er etablert kontakt med flere leverandører som viser interesse for å satse mot det som i tiden fremover blir en sterkt økende gruppe av konsumenter nemlig de eldre. 2 Forankring Det har blitt arrangert møter med flere avdelinger i Helse Bergen og med representanter for Bergen kommune. På Haukeland Universitetssykehus er det etablert kontakt med personer fra forskjellige avdelinger. Klinisk ernæringsfysiolog og ernæringskoordinator Kari Sygnestveit samt ledelsen på Forskning og utviklingsavdeling er viktige ressurser i sykehusets satsing på området. Fra kjøkkenet har Britt Lerøy og Unni Lodden Bårdsen stilt opp med sin kompetanse og fra Øre-nese-hals avdelingen assisterende avdelingssykepleier samt lege Borghild Ljøkjel. Videre har logoped Ingegjerd Haukeland vist interesse for prosjektet og for å bidra i den videre prosessen. I fortsettelsen er det også aktuelt å samarbeide med Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. I Bergen kommune er rådgiver Leiv Eide hovedkontakt sammen med fagutviklingskonsulent Kari Sunnevåg og FoU seksjonsleder Liv Berven, begge fra Løvåsen Undervisningssykehjem. Grunnlaget for en god industriforankring kom i stor grad på plass etter et Ernæringsmøte som ble arrangert den 9.april i regi av InnoMed/Innovest og FoU avdeling på Haukeland Universitetssykehus. Fra NIFES stiller forskningssjef Livar Frøyland og Ingvild Eide Graf som rådgivere med sin kompetanse for sjømat og helse. Prosjektet har møtt stor interesse fra produsenten TINE ved Anne Sofie Biong, leder for ernæring ved TINEs FoU senteret. Leverandøren Lantmännen (AXA), og Lerøy konsernet (representert Ved Norsk sjømatsenter) har også begge signalisert interesse for å følge opp med egne prosjekter. 4

5 3 Behovskartlegging 3.1 Bakgrunn dysfagi Definisjon Svelging er en kompleks, nevromuskulær aktivitet som blir stimulert av sensoriske reseptorer og 50 forskjellige muskelpar i munnen 1. Når den normale svelgeprosessen er forstyrret, kalles dette for dysfagi som betyr spise- eller svelgevansker. Dysfagi kan oppstå på grunn av skade i muskler og nerver som kontrollerer normal svelging. Dette er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom eller tilstand som ofte forekommer i kombinasjon med andre sykdommer og i forskjellige grader Komplikasjoner Det finnes flere utfordringer som dysfagi medfører. Faren for underernæring, spesielt protein- /energi underernæring er økt ved pasienter med svelgeproblemer. Dette kan resultere i vekttap, dehydrering, muskeltap, fatigue, aspirasjonspneumoni, og nedgang av den generelle helsestatus 2. Det har nylig blitt konstatert at svelgeproblemer er en medvirkende årsak til at innlagte eldre pasienter pådrar seg nosokomiale infeksjoner(alvorlig infeksjoner som oppstår under sykehusopphold). Økt morbiditet og mortalitet er dokumenterte konsekvenser av ikke diagnostisert og ikke behandlet dysfagi som har fått utviklet seg til en protein-/energi underernæring 2. Dysfagi og matinntak Aspirasjon Angst / nedsatt livskvalitet / depresjon Lungebetennelse Underernæring Død Figur 2 Skjematisk oversikt over konsekvensene forårsaket av dysfagi. 5

6 Problem aspirasjon En av dysfagiens hovedkonsekvenser er faren for å svelge vrangt. Det vil si at drikke eller mat blir suget inn i luftveiene (aspirasjon) istedenfor spiserøret. Dette kan føre til større gjentatte luftveisinfeksjoner og lungebetennelser (aspirasjonspneumoni). Etter en studie av William Baine ble det observert at aspirasjonspneumoni indikerer den høyeste dødelighetsrate av alle lungebetennelser og er den mest kostnadskrevende pneumonien. Ikke diagnostisert og ikke behandlet dysfagi har store konsekvenser, både i forhold til morbiditet og dødelighet Problem underernæring Vekttap, underernæring og dehydrering i følge av utilstrekkelig drikke- og næringstilførsel er et resultat av svekket kapasitet til å innta mat, og frykten for å svelge vrangt. Ved alvorlig grad av dysfagi blir det i enkelte tilfeller nødvendig med sondeernæring for å kunne opprettholde tilstrekkelig næringstilførsel. Kunstig ernæring også i form av sonderernæring er svært lite ønskelig for pasienten, og må være siste utvei for næringstilførsel. Risikoen for å utvikle en dysfagi øker med alderen pga. aldersrelaterte fysiologiske forandringer og generell sykdoms prevalens som er økende med alder 2. I tillegg har eldre personer et høyere behov for energi- og proteininntak, for å unngå utvikling av muskeldysfagi (muskelsvinn) 2. I de Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring fra juni konstateres en generelt økt risiko for underernæring hos eldre, enslige, og pasienter med kroniske lidelser som kreft og hjertesykdommer 4. Disse grupper korrelerer med kjente risikogrupper for dysfagi. Dette vil innebære at dysfagi særlig konstatert hos eldre, hjerneslag- og kreftpasienter som er i en risikogruppe kan utløse ytterligere ernæringsproblemer. Det kan også være tilfelle at underernæring spesielt hos eldre, hjerneslag- og kreftpasienter er et resultat av dysfagien som har større innflytelse på ernæringsstatus enn vi kanskje er klar over? Oppslag i media viser at underernæring hos pasienter i pleieinstitusjoner i større grad kan spores til dysfagi enn til mangel på mat og drikke 5. Det er dokumentert at mellom 10 % og 60 % av pasienter i sykehus og sykehjem er underernærte og den forventete eldrebølgen vil gi oss enda store utfordringer i forbindelse med utbredelse av dysfagi og underernæringsproblematikk Problem nedsatt livskvalitet Dysfagi har en betydelig nedsettende effekt på livskvaliteten 7. Ellers vanlige sosiale aktiviteter, knyttet til vennskap og å føle seg akseptert i samfunnet i forbindelse med drikkeog matinntak, kan bli en sterk stressfaktor for pasienter 2 som spesielt opplever angst i 6

7 forbindelse med matinntak 8. Frykten for å svelge vrangt særlig i forbindelse med nevnte sosiale aktiviteter, kan i verste fall føre til depresjon og isolasjon Epidemiologi Dysfagi kan forekomme i alle aldersprupper men er mest utbredt blant eldre personer 3. Lidelsen kan være et resultat av diverse medisinske tilstander inkludert akutte eller progressive neurologiske sykdommer, traumer eller operasjoner. Etter en rapport fra WHO i 2002 ble estimert at antall eldre personer verden over i en alder av 60 år eller eldre, vil ekspandere fra 605 millioner til over mer enn 1,2 milliarder i løpet av året I 2001 utgjorde gruppen av eldre personer ca. 20 % av den totale befolkningen, og proporsjonen forventes til å øke til 29 % innen Størst økning ble observert i aldersgruppen mellom 80 år og eldre, og i Europa alene forventes at populasjonen av denne gruppen vil vokse fra 21,4 millioner i 2000 til 35,7 millioner i % Eldre 29% Eldre Øvrige befolkning Øvrige befolkning Figur 3 Diagram med oversikt over antall eldre i Figur 4 Diagram med antall over eldre i Noen av de hyppigste årsaker til dysfagi er nevrologiske sykdommer som hjerneslag 1. I en norsk studie om eldre med akutt hjerneslag vises at opptil 80 % av dem vil utvikle dysfagi. Om lag personer rammes av hjerneslag årlig i Norge, derunder er rundt 90 % over 65 år 9. Statistiske undersøkelser viser at % av pasienter med Parkinsons sykdom, 100 % av pasienter med ALS (Amyotrofisk lateral sklerose), 44 % av pasienter med Multipel sklerose og 84 % av pasienter med Alzheimer sykdom utvikler dysfagi 10. I tillegg kommer andre utløsende sykdommer og lidelser som hodeskade, hjernesvulst, diverse kreftsykdommer i munnhule og svelg, psykiske lidelser og ulike muskelsykdommer som stråling, operasjoner, og sykdom eller skade i spiserør som kan føre til enten en intermitterende eller kronisk dysfagi 11. Dysfagi opptrer også hos mennesker med en generell nedsatt allmenntilstand, spesielt hos eldre og kronisk syke. Dysfagiproblematikken berører % av innlagte 7

8 hjerneslagpasienter, 68 % eldre i hjemmesykepleien, og inntil 30 % av eldre som akutt innleggelse på sykehus 11. I Norge viser tall fra året 2008 (etter Helsedirektoratets register) at 4272 pasienter på sykehusinstitusjoner ble registrert med dysfagi- diagnosekoden R-13. Men mørketallene forventes å være høye siden kun noen få pasienter ved norske sykehus registreres med denne diagnosekoden kfr. uttalelse fra lege ved Øre-nese-hals-avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Særlig når svelgevansker kun er forbigående og pasientens hoveddiagnose er en annen blir diagnosekoden R-13 ikke tatt i bruk. Spesielt forekomsten av dysfagipasienter med en nevrologisk eller alders - relatert sykdom er svært høy men fortsatt lite kjent 12. En australsk studie viser at dysfagiforekomsten er påfallende vanlig i befolkningen og i studien viste seg at 16 % av 1000 tilfeldig spurte personer rapporterte en dysfagi 8. Nesten 40 % av amerikanere som er eldre enn 60 år, vil gjennomgå dysfagi 2. Og andre undersøkelser viser at dysfagi forekommer hos over halvparten av beboere på alders- og sykehjem 5. I artikkelen til Ediciones ble det konstatert at i 2010, pensjonister i USA kommer til å motta spesifikk pleie som følge av dysfagi 10. Derav vil forskjellige kliniske komplikasjoner vises i følgende tall: a) inntil % av pasienter med dysfagi kommer til å vise en underernæring og/eller dehydrering. B) % av pasienter vil lide en tracheobronkial aspirasjon som i 50 % av tilfelle vil føre til en aspirasjonspneumoni, med en inntil 50 % assosiert forekomst av dødelighet. Tallene viser at utbredelsen av dysfagi er et stort voksende problem som medfører store konsekvenser, både for pasienter, helsevesenet og samfunnet. Utfordringer vi vil møte neste årene blir dermed enda større enn i dag, særlig i forbindelse med aldersbølgen verden over. Det er derfor viktig å sette i gang tiltak som kan forebygge flere oppstående helsekomplikasjoner som for eksempel underernæring, aspirasjon og dermed forbundet høy pleiebehov for et stort antall personer som følge av dysfagi Økonomiske konsekvenser Både aspirasjonspneumoni og dysfagi er assosiert med et forlenget sykehusopphold og er derfor svært kostbart for helsesystemet og samfunnet 11. Underernæring fører til en lengre liggetid og dermed økte kostnader. I en artikkel, av A. Kind, estimeres kostnadene i USA, forårsaket av nevnte komplikasjoner, å være over 4,4 milliarder US Dollar årlig 13. I en annen artikkel ble det konstatert at kostnadene knyttet til ernæringsbehandling er lavere enn kostnadene knyttet til liggedøgn 4. Når det gjelder underernæring, så viser tall fra Europa og USA at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko som blir gitt målrettede tiltak, sparer minimum 20 prosent av liggetiden i sykehus. The Britisk Association for Parenteral 8

9 and Enteral Nutrition (BAPEN) har anslått behandling av pasienter med ernæringssvikt beløper seg til over 7 milliarder pund per år i Storbritannia, noe som tilsvarer om lag 10 % av de totale helsekostnadene. Til sammenligning var de rapporterte kostnadene knyttet til undervekt over dobbelt så høy som kostnadene knyttet til overvekt 4. Dette vil bety at målrettet behandling av dysfagi og dermed forebygging og hindring av underernæring, dehydrering og aspirasjonspneumoni, vil være svært kostnadseffektivt. 3.2 Behov for nye ernæringsprodukter Behandling av dysfagi fokuserer først og fremst på kartlegging av problematikken, og å finne den mest sikre måten for den enkelte person å svelge på for å unngå komplikasjoner som aspirasjonspneumoni, dehydrering og underernæring. Men også for å forbedre livskvaliteten deres. Et viktig tiltak er at pasienten får tilstrekkelig og hensiktsmessig næringstilførsel. Dette kan løses vha. den riktige matkonsistensen og tykkelsen på drikker. Det er geléartige matvarer som har vist seg å være en bra løsning. Men også mosete matvarer kan være et godt alternativ til en del av dysfagi pasienter. Personer med behov for konsistenstilpasset kost er ofte svake og syke. Under sykdom er matinntaket ofte nedsatt på grunn av dårlig matlyst, kvalme og slapphet. Samtidig har mange pasienter et økt behov for energi og proteiner for å få en raskere restituering. I aktuelle studier av Ney og Weiss tyder det på at et moderat høyere inntak av 1,0-1,3g proteiner /kg kroppsvekt eller 20 % -35 % av energi fra proteiner kan være nødvendig for å opprettholde nitrogen balanse og å utligne en potensielt lavere energi inntak, avtatt protein syntetisk effekt, og svekkende insulin aksjon ved eldre voksne. I tillegg er det kjent at risikoen for inadekvat protein inntak øker med 40 % for personer over 70 år 2. For å dekke behovet til disse pasientene er det derfor viktig at kosten er mer energitett og proteinrik enn hverdagskosten. Utfordringen med denne kostformen er å gjøre porsjonene små nok samtidig som de inneholder nok energi, protein og andre næringsstoffer. I et prosjekt ved geriatrisenter ved Wienerwald, Institutt for fysikalsk medisin og rehabilitasjon i Østerrike, viste det seg at gjennom en systematisk gjennomgang av dysfagiproblematikken med forsterket vekt på moset mat og geleringskost, kunne pasientens livskvalitet økes betraktelig 14. Ikke bare dysfagipasienter men underernærte generelt kan ha et stort utbytte av et nytt geleringsprodukt. Spesielt personer med dårlig sittende tannproteser og andre tannproblemer sliter ofte med tyggevansker og derfor et redusert matinntak og underernæring. 9

10 Når man ser bort fra behov for energi- og proteintett geleringskost for dysfagipasienter og eldre underernærte, så kan det også finnes et potensielt marked innen idrettskost. Produktene kan tenkes å benyttes av idrettsutøvere dersom produktene er spesiell energirike og lett å innta/tilberede, særlig etter lengre treningsøkter som i utholdenhetsidrett der kroppen krever en spesiell ernæringstilførsel. Også mellom treningsøktene der en fort absorpsjon / fordøyelse er ønskelig for å kunne starte neste treningsøkten fortes mulig uten å bli utsatt for magekramper, noe som ofte oppleves etter et større næringsrikt måltid. For tiden finnes det ingen lett fordøyelige produktløsninger for idrettsutøvere på markedet som er både protein- og energirike og samtidig baserer seg på naturlige matvarer. 4 Teknologianalyse Produksjon og salg av et nytt ernæringsprodukt for personer med svelgevansker representerer en spesiell utfordring i forhold til å nå frem til kunden på best mulig vis. Det betyr at det er viktig å ha sterkt fokus på markedsføringen som inkluderer et tett samarbeid mellom helsevesenet og industrien. En annen forutsetning for å kunne lykkes er å opprette gode informasjonskanaler innenfor enkelte ledd i helsevesenet (ernæringsfysiolog- kjøkkenlogoped - avdelingsleder- lege, etc.) og tilrettelegge for gode og store produksjons- og distribusjonsmuligheter. Det er trolig en del å lære av erfaringer fra andre land som viser at det er mulig å ha et større produktutvalg som også er tilgjengelig for det private markedet og gjerne med hjemmelevering. Industrielle kontakter i TINE, Lantmännen (AXA) og Norsk Sjømatsenteret er i gang med å søke etter nye produktmuligheter og produksjonsløsninger. 4.1 Dagens produkter rettet mot dysfagi pasienter For tiden finnes det et begrenset utvalg av produkter på markedet fra forskjellige produsenter som er rettet mot pasienter med dysfagi. I Norge brukes produkter fra NUTRICIA, NESTLÉ, Fresenius Kabi, og Sooft Meals Lettygd (tabell 1). Dette er hovedsakelig væskebaserte og pulverbaserte energiprodukter som Resource Energipulver fra NESTLÉ. Geléholdige produkter som er aktuelle for dysfagi pasienter er hovedsakelig i form av fortykningsmiddel fra NESTLÉ (Resource Thicken up ) og fra NUTRICIA ( Nutilis fortykningspulver) på markedet. Nevnte produsenter selger også en del mosete matvarer /produkter og puddingblandinger. Tabell 1 Oversikt over produkter som finnes på norsk marked, rettet mot dysfagipasienter. 10

11 Produsent/ produktfor m Pulvertilsetnin ger NUTRICIA NESTLÉ Nutrition Fresenius Kabi Nutilis Fortykningspulver Resource Thicken up: Fortykningspulver baserende på modifisert maisstivelse Blandes og oppløses I varme eller kalde drikker, suppe, saus eller puré smaksnøytral Energi: 368kcal/100g Protein: <0,5g Karbh.: 90g Fett: < 0,15 QimiQ Scandinavia AS Resource Energipulver: Blandes og oppløses I varme eller kalde drikker, supper og desserter, mat og drikke Nøytral smak Ekstra mye energi: 380 kcal / 100g Protein: <0,5 Karbh.: 94g Fett:<0,1 Mosete-, purèrte næringsprodukter, pudding Nutridrink Fruit Fruktpuré med eple- og jordbærsmak Fresubin Crème: 125g/beger inneholder: Energi: 225 kcal Proteiner: 12,5g Karboh.: 24g Fett: 9g Fiber:3g Cappuccino Markjordbær Sjokolade Vanilje Nougatrème Produkter baserende på rene matvarer Sooft Meals Lettygd: Ekstra mye energi og proteiner Svinestek, Medisterkaker, Kylling, Kalkunmedaljong, 11

12 Biff Fiskefilet- hvit, laks Broccoli, blomkål, gulrøtter, rotgrønnsak, spinat Ris, potetstappe 4.2 Internasjonale produsenter Det finnes også andre produsenter på internasjonalt marked som har satt fokus på utvikling av spesielle dysfagi produkter Bearbeiding av informasjon Målsetning med dette prosjektet er å utfordre industrien til å Produktkrav: produsere nye næringsprodukter med konsistens (gelé) Basert på naturlige matvarer tilpasset personer med svelgevansker. Produktene skal være Gelébasert matvarebaserte på fisk, grønnsaker, melk, grove kornvarer, Proteinrikt nøtter, egg eller frukt, og skal i tillegg inneholde store andeler Energitett av kvalitative proteiner og mye energi. I tillegg skal Delikat utseende og god smak matvarene ha et delikat utseende og god smak. Et annet langsiktig mål vil være å få godkjent produktene for bruk på blå resept slik at NAV betaler en andel av produktet slik at konsumentene/ dysfagipasientene får mindre kostnader. Dette ville sannsynligvis øke produktomsetning siden totalkostnader for dysfagipasienten vil gå ned som videre vil påvirke etterspørsel på en positiv måte for produsenten. 6 Finne bedrifter for videreføring Det er gjort en kartlegging av aktuelle leverandører og disse er kontaktet i forbindelse med presentasjon av behovsområdet. Den 9. april 2010 ble det gjennomført et Ernæringsmøte der flere bedrifter deltok. På dette møtet ble det holdt en rekke presentasjoner der bakgrunnen for problemet ble belyst. Videre ble resultater fra forprosjektet som inkluderte behovskartlegging og muligheter for utvikling av et nytt ernæringsprodukt til personer med svelgevansker synliggjort. Representanter fra TINE, Lantmännen (AXA) og Norsk Sjømatsenteret og FoU aktører og representanter fra helsevesenet deltok aktivt i møtet. 12

13 En foreløpig rapport er distribuert til deltakerene i Ernæringsmøte som bakgrunnsmateriale. Det er videre holdt møter eller telefonisk kontakt med bedriftskontaktene. 7 Konseptutvikling 7.1 Fordeler og ulemper med nåværende norske produkter I praksis oppleves det ofte at personer med svelgevansker ikke er fornøyde med flertall av nåværende produkter. Både smak, produktutvalg, og næringsinnhold tilfredsstiller ikke behovet og etterspørsel for denne pasientgruppen. I punkt 4.1 omtalte produkter baserer seg ikke på rene matvarer som for eksempel melk, fisk, grove kornvarer, nøtter, egg eller frukt og grønt som samtidig er energi- og proteinrike. En stor fordel med rene matvarer er at disse foreligger i en naturlig struktur og er godt for fordøyelsen i motsetning til pulver og drikker fra apoteket. Det finnes for tiden kun QimiQ Scandinavia AS (Sooft Meals Lettygd) i Norge som tilbyr slike produkter spesielt rettet mot dysfagipasienter. Produsenten Qimiq Scandinavia AS fremstiller protein-, og energirike ernæringsprodukter som er basert på rene matvarer, smaker godt, ser delikate ut og har tilpasset konsistens for personer med svelgeproblemer. Disse produktene leveres i store dypfryste forpakninger à 3x1000 g per produkt, dette kan gjøre oppbevaringen vanskelig for små institusjoner. Det mangler for tiden et fullstendig tilbud innenfor det private markedet, spesielt for mindre institusjoner som sykehjem og brukere i hjemmesykepleien. Siden forekomsten av dysfagi er høyest hos eldre personer finnes pasientgruppene med det største behovet for produkter tilpasset personer med svelgevansker her. Effektiv markedsføring, godt produktutvalg, kommunikasjonen mellom helsesektoren og leverandører er svært viktig for å sikre en god utbredelse av næringsmidler for denne pasientgruppen. Bergen kommune vil starte et samarbeidsprosjekt/forskningsprosjekt på et Undervisningssykehjem i juni i år. I prosjektet skal et visst antall dysfagipasienter prøve ut produkter som er spesielt tilpasset personer med svelgevansker. 13

14 7.2 Forbedringsforslag Signaler fra markedet er at det trengs et større produktutvalg for alle måltider. Keath Food produsenten in South Wales (http://www.kealthfoods.com/ )har for eksempel ulike produkter på markedet og tilbyr hjemmelevering, bedriften har et stort produktutvalg som spesielt retter seg mot dysfagipasienter. Det vil også i Norge være viktig å kunne tilby matløsninger utenom middagen først og fremst til frokost eller kveldsmat. 8 Målsetning En optimal ernæring er forutsetning for effektiv restituering av inneliggende pasienter på sykehus, og riktig ernæring er avgjørende for å kunne opprettholde god helsestatus hos eldre i institusjon. Nye registreringer avdekker at mellom 25 og 30 % av pasientene har kliniske tegn på underernæring, årsakene til dette er sammensatte men konsekvensene er betydelige både for pasienter og helsevesenet. Det ble observert at mange pasienter blir avmagret pga. svelgevansker (dysfagi). Det finnes spesialprodukter på markedet som er et tilbud til pasienter som av ulike grunner blir for dårlig ernært, også gelebaserte produkter til dem med svelgeproblemer. Erfaringen hos helsepersonell er dessverre at maten ofte blir satt til side fordi pasientene opplever at den har feil smak eller feil konsistens. Dette kan videre føre til dårlig munnfølelse, nedsatt matlyst og andre helsekomplikasjoner. 9 Etablering av hovedprosjekt Det er to selskaper av betydelig størrelse som arbeider med planer for satsing på produkter koblet til resultater fra forprosjektet. TINE og Lantmännen (AXA) er i gang med å utarbeide innhold i prosjekter som vil ta hensyn til de spesielle behov som er dokumentert i vår regi, det holdes tett kontakt med produsentene. InnoMed bidrar aktivt for å sikre forankring i relevante helseinstitusjoner og ikke minst å sørge for god koordinering av aktivitetene. En tredje leverandør har også vist interesse for å satse på dette området og det diskuteres hvorvidt det er mulig å få til en brukermedvirkning på såpass mange prosjekter. InnoMed vil følge opp dette i dialog med kommunehelsetjeneste, helseforetak og leverandører. 14

15 Referanser 1. Mertl-Rotzer M. [Dysphagia - epidemiology, diagnostics, therapy and nutritionmanagement]. Laryngorhinootologie. Apr 2009;88(4): ; quiz Ney DM, Weiss JM, Kind AJ, Robbins J. Senescent swallowing: impact, strategies, and interventions. Nutr Clin Pract. Jun-Jul 2009;24(3): Robbins J, Langmore S, Hind JA, Erlichman M. Dysphagia research in the 21st century and beyond: proceedings from Dysphagia Experts Meeting, August 21, J Rehabil Res Dev. Jul-Aug 2002;39(4): Guttormsen AB, Hensrud A, Irtun Ø, et al. Nasjonale faglige retningslinjer for Forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring; juni Dysfagi. 2. ed. Oslo: Ad Notam Gyldendal; 1999: World Health Organization, Tufts University school of nutrition an policy. Keep fit for life-meeting the nutritional needs of older persons. Geneva, Switzerland Humbert IA, Robbins J. Dysphagia in the Elderly. Physical Medicine and Rehabilitation Clinics of North America. 2008;19(4): Eslick GD, Talley NJ. Dysphagia: epidemiology, risk factors and impact on quality of life-a population-based study. Alementary Pharmacology & Therapeutics. 2008;27: Ha L, Iversen PO, Hauge T. Ernæring til eldre med akutt hjerneslag. Tidskrift for Norsk Legeforening 2008;17(Medisin og vitenskap): Aran Ediciones SL. Videofluoroscopy and neurogenic dysphagia. Revista Espanola de enfermedades digestivas. 2007;99: Rosenvinge SK, Starke ID. Improving care for patients with dysphagia. Age Ageing. Nov 2005;34(6): Ruiz de Leon A, Clave P. [Videofluoroscopy and neurogenic dysphagia]. Rev Esp Enferm Dig. Jan 2007;99(1): Kind A, Anderson P, Hind J, Robbins J, Smith M. Omission of Dysphagia Therapies in Hospital Discharge Communications. Dysphagia. Jan Karner A, Kandlbauer M, Popek I, et al. Spezialkost fuer DysphagiepatientInnen. Aktuell Ernaehrungsmedizin. 2007;32. 15

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Sammen om å skape de gode matopplevelsene Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Dysfagi (spise-/svelgevansker) Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Mat med tilpasset konsistens

Mat med tilpasset konsistens Mat med tilpasset konsistens 12. Mat og drikke skal være tilpasset pasientens tygge- og svelgefunksjon slik at pasienten får dekket behovet for energi, næringsstoffer og væske. Målgruppe Pasienter med

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE UNDER- OG FEILERNÆRING HOS ELDRE. UTFORDRINGER I NORSKE SYKEHJEM NSH 170206 Liv Berven DET GJELDER MANGE 40 % av den norske befolkning dør på sykehjem Vi har en mor eller en

Detaljer

MATGLEDE. Næringsberiket og delikat mat som gjør det enklere å tygge og svelge. Og det beste av alt er den gode smaken!

MATGLEDE. Næringsberiket og delikat mat som gjør det enklere å tygge og svelge. Og det beste av alt er den gode smaken! MATGLEDE Næringsberiket og delikat mat som gjør det enklere å tygge og svelge Og det beste av alt er den gode smaken! Det är bättre att betala kocken än apotekaren. Svensk ordtak SOOFT MEALS Bak Sooft

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital v/ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr philos Avd. klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 1 - Hva er hendelsesbasert tilsyn? Kontroll av om helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ring Sykehus, Sykehjem og Hjemmebaserte tjenester Overlege dr.philos,, professor Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog LIS-avtale Ny periode: 01.02.2016 Leverandører ved UNN: Nutricia

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer