Av Nathalie Puaschitz/Jens Reigstad Mai 2010
|
|
- Wenche Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT Forprosjekt: Ny teknologi for å produsere næringsmidler tilpasset personer med svelgevansker Mai
2 Av Nathalie Puaschitz/Jens Reigstad Mai 2010 Figur 1 fra 2
3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Forankring 4 3 Behovskartlegging Bakgrunn dysfagi Definisjon Komplikasjoner Epidemiologi Økonomiske konsekvenser Behov for nye ernæringsprodukter 9 4 Teknologianalyse Dagens produkter rettet mot dysfagi pasienter Internasjonale produsenter 12 5 Bearbeiding av informasjon 12 6 Finne bedrifter for videreføring 12 7 Konseptutvikling Fordeler og ulemper med nåværende norske produkter Forbedringsforslag 14 8 Målsetning 14 9 Etablering av hovedprosjekt 14 Referanser 15 3
4 1 Sammendrag Et forprosjekt som omhandler teknologi for å produsere næringsmidler tilpasset personer med svelgevansker er gjennomført i et samarbeid mellom Helse Bergen og InnoMed/Innovest. Rapporten belyser et behovsområde som ser ut til å være betydelig større enn forventet ved initiering av prosjektet. En grundig kartlegging av utbredelse og konsekvenser av svelgvansker viser at dette er et forsømt område. Vi mener dette må få konsekvenser for fremtidig satsing på ernæringstilbudet til eldre og utsatte pasientgrupper(dysfagi som komplikasjon). Rapporten viser at behovet for spesielt tilpasset mat er betydelig både i Norge og internasjonalt. Nye produkter vil derfor kunne treffe et stort men også umodent marked. Det er etablert kontakt med flere leverandører som viser interesse for å satse mot det som i tiden fremover blir en sterkt økende gruppe av konsumenter nemlig de eldre. 2 Forankring Det har blitt arrangert møter med flere avdelinger i Helse Bergen og med representanter for Bergen kommune. På Haukeland Universitetssykehus er det etablert kontakt med personer fra forskjellige avdelinger. Klinisk ernæringsfysiolog og ernæringskoordinator Kari Sygnestveit samt ledelsen på Forskning og utviklingsavdeling er viktige ressurser i sykehusets satsing på området. Fra kjøkkenet har Britt Lerøy og Unni Lodden Bårdsen stilt opp med sin kompetanse og fra Øre-nese-hals avdelingen assisterende avdelingssykepleier samt lege Borghild Ljøkjel. Videre har logoped Ingegjerd Haukeland vist interesse for prosjektet og for å bidra i den videre prosessen. I fortsettelsen er det også aktuelt å samarbeide med Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. I Bergen kommune er rådgiver Leiv Eide hovedkontakt sammen med fagutviklingskonsulent Kari Sunnevåg og FoU seksjonsleder Liv Berven, begge fra Løvåsen Undervisningssykehjem. Grunnlaget for en god industriforankring kom i stor grad på plass etter et Ernæringsmøte som ble arrangert den 9.april i regi av InnoMed/Innovest og FoU avdeling på Haukeland Universitetssykehus. Fra NIFES stiller forskningssjef Livar Frøyland og Ingvild Eide Graf som rådgivere med sin kompetanse for sjømat og helse. Prosjektet har møtt stor interesse fra produsenten TINE ved Anne Sofie Biong, leder for ernæring ved TINEs FoU senteret. Leverandøren Lantmännen (AXA), og Lerøy konsernet (representert Ved Norsk sjømatsenter) har også begge signalisert interesse for å følge opp med egne prosjekter. 4
5 3 Behovskartlegging 3.1 Bakgrunn dysfagi Definisjon Svelging er en kompleks, nevromuskulær aktivitet som blir stimulert av sensoriske reseptorer og 50 forskjellige muskelpar i munnen 1. Når den normale svelgeprosessen er forstyrret, kalles dette for dysfagi som betyr spise- eller svelgevansker. Dysfagi kan oppstå på grunn av skade i muskler og nerver som kontrollerer normal svelging. Dette er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom eller tilstand som ofte forekommer i kombinasjon med andre sykdommer og i forskjellige grader Komplikasjoner Det finnes flere utfordringer som dysfagi medfører. Faren for underernæring, spesielt protein- /energi underernæring er økt ved pasienter med svelgeproblemer. Dette kan resultere i vekttap, dehydrering, muskeltap, fatigue, aspirasjonspneumoni, og nedgang av den generelle helsestatus 2. Det har nylig blitt konstatert at svelgeproblemer er en medvirkende årsak til at innlagte eldre pasienter pådrar seg nosokomiale infeksjoner(alvorlig infeksjoner som oppstår under sykehusopphold). Økt morbiditet og mortalitet er dokumenterte konsekvenser av ikke diagnostisert og ikke behandlet dysfagi som har fått utviklet seg til en protein-/energi underernæring 2. Dysfagi og matinntak Aspirasjon Angst / nedsatt livskvalitet / depresjon Lungebetennelse Underernæring Død Figur 2 Skjematisk oversikt over konsekvensene forårsaket av dysfagi. 5
6 Problem aspirasjon En av dysfagiens hovedkonsekvenser er faren for å svelge vrangt. Det vil si at drikke eller mat blir suget inn i luftveiene (aspirasjon) istedenfor spiserøret. Dette kan føre til større gjentatte luftveisinfeksjoner og lungebetennelser (aspirasjonspneumoni). Etter en studie av William Baine ble det observert at aspirasjonspneumoni indikerer den høyeste dødelighetsrate av alle lungebetennelser og er den mest kostnadskrevende pneumonien. Ikke diagnostisert og ikke behandlet dysfagi har store konsekvenser, både i forhold til morbiditet og dødelighet Problem underernæring Vekttap, underernæring og dehydrering i følge av utilstrekkelig drikke- og næringstilførsel er et resultat av svekket kapasitet til å innta mat, og frykten for å svelge vrangt. Ved alvorlig grad av dysfagi blir det i enkelte tilfeller nødvendig med sondeernæring for å kunne opprettholde tilstrekkelig næringstilførsel. Kunstig ernæring også i form av sonderernæring er svært lite ønskelig for pasienten, og må være siste utvei for næringstilførsel. Risikoen for å utvikle en dysfagi øker med alderen pga. aldersrelaterte fysiologiske forandringer og generell sykdoms prevalens som er økende med alder 2. I tillegg har eldre personer et høyere behov for energi- og proteininntak, for å unngå utvikling av muskeldysfagi (muskelsvinn) 2. I de Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring fra juni konstateres en generelt økt risiko for underernæring hos eldre, enslige, og pasienter med kroniske lidelser som kreft og hjertesykdommer 4. Disse grupper korrelerer med kjente risikogrupper for dysfagi. Dette vil innebære at dysfagi særlig konstatert hos eldre, hjerneslag- og kreftpasienter som er i en risikogruppe kan utløse ytterligere ernæringsproblemer. Det kan også være tilfelle at underernæring spesielt hos eldre, hjerneslag- og kreftpasienter er et resultat av dysfagien som har større innflytelse på ernæringsstatus enn vi kanskje er klar over? Oppslag i media viser at underernæring hos pasienter i pleieinstitusjoner i større grad kan spores til dysfagi enn til mangel på mat og drikke 5. Det er dokumentert at mellom 10 % og 60 % av pasienter i sykehus og sykehjem er underernærte og den forventete eldrebølgen vil gi oss enda store utfordringer i forbindelse med utbredelse av dysfagi og underernæringsproblematikk Problem nedsatt livskvalitet Dysfagi har en betydelig nedsettende effekt på livskvaliteten 7. Ellers vanlige sosiale aktiviteter, knyttet til vennskap og å føle seg akseptert i samfunnet i forbindelse med drikkeog matinntak, kan bli en sterk stressfaktor for pasienter 2 som spesielt opplever angst i 6
7 forbindelse med matinntak 8. Frykten for å svelge vrangt særlig i forbindelse med nevnte sosiale aktiviteter, kan i verste fall føre til depresjon og isolasjon Epidemiologi Dysfagi kan forekomme i alle aldersprupper men er mest utbredt blant eldre personer 3. Lidelsen kan være et resultat av diverse medisinske tilstander inkludert akutte eller progressive neurologiske sykdommer, traumer eller operasjoner. Etter en rapport fra WHO i 2002 ble estimert at antall eldre personer verden over i en alder av 60 år eller eldre, vil ekspandere fra 605 millioner til over mer enn 1,2 milliarder i løpet av året I 2001 utgjorde gruppen av eldre personer ca. 20 % av den totale befolkningen, og proporsjonen forventes til å øke til 29 % innen Størst økning ble observert i aldersgruppen mellom 80 år og eldre, og i Europa alene forventes at populasjonen av denne gruppen vil vokse fra 21,4 millioner i 2000 til 35,7 millioner i % Eldre 29% Eldre Øvrige befolkning Øvrige befolkning Figur 3 Diagram med oversikt over antall eldre i Figur 4 Diagram med antall over eldre i Noen av de hyppigste årsaker til dysfagi er nevrologiske sykdommer som hjerneslag 1. I en norsk studie om eldre med akutt hjerneslag vises at opptil 80 % av dem vil utvikle dysfagi. Om lag personer rammes av hjerneslag årlig i Norge, derunder er rundt 90 % over 65 år 9. Statistiske undersøkelser viser at % av pasienter med Parkinsons sykdom, 100 % av pasienter med ALS (Amyotrofisk lateral sklerose), 44 % av pasienter med Multipel sklerose og 84 % av pasienter med Alzheimer sykdom utvikler dysfagi 10. I tillegg kommer andre utløsende sykdommer og lidelser som hodeskade, hjernesvulst, diverse kreftsykdommer i munnhule og svelg, psykiske lidelser og ulike muskelsykdommer som stråling, operasjoner, og sykdom eller skade i spiserør som kan føre til enten en intermitterende eller kronisk dysfagi 11. Dysfagi opptrer også hos mennesker med en generell nedsatt allmenntilstand, spesielt hos eldre og kronisk syke. Dysfagiproblematikken berører % av innlagte 7
8 hjerneslagpasienter, 68 % eldre i hjemmesykepleien, og inntil 30 % av eldre som akutt innleggelse på sykehus 11. I Norge viser tall fra året 2008 (etter Helsedirektoratets register) at 4272 pasienter på sykehusinstitusjoner ble registrert med dysfagi- diagnosekoden R-13. Men mørketallene forventes å være høye siden kun noen få pasienter ved norske sykehus registreres med denne diagnosekoden kfr. uttalelse fra lege ved Øre-nese-hals-avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Særlig når svelgevansker kun er forbigående og pasientens hoveddiagnose er en annen blir diagnosekoden R-13 ikke tatt i bruk. Spesielt forekomsten av dysfagipasienter med en nevrologisk eller alders - relatert sykdom er svært høy men fortsatt lite kjent 12. En australsk studie viser at dysfagiforekomsten er påfallende vanlig i befolkningen og i studien viste seg at 16 % av 1000 tilfeldig spurte personer rapporterte en dysfagi 8. Nesten 40 % av amerikanere som er eldre enn 60 år, vil gjennomgå dysfagi 2. Og andre undersøkelser viser at dysfagi forekommer hos over halvparten av beboere på alders- og sykehjem 5. I artikkelen til Ediciones ble det konstatert at i 2010, pensjonister i USA kommer til å motta spesifikk pleie som følge av dysfagi 10. Derav vil forskjellige kliniske komplikasjoner vises i følgende tall: a) inntil % av pasienter med dysfagi kommer til å vise en underernæring og/eller dehydrering. B) % av pasienter vil lide en tracheobronkial aspirasjon som i 50 % av tilfelle vil føre til en aspirasjonspneumoni, med en inntil 50 % assosiert forekomst av dødelighet. Tallene viser at utbredelsen av dysfagi er et stort voksende problem som medfører store konsekvenser, både for pasienter, helsevesenet og samfunnet. Utfordringer vi vil møte neste årene blir dermed enda større enn i dag, særlig i forbindelse med aldersbølgen verden over. Det er derfor viktig å sette i gang tiltak som kan forebygge flere oppstående helsekomplikasjoner som for eksempel underernæring, aspirasjon og dermed forbundet høy pleiebehov for et stort antall personer som følge av dysfagi Økonomiske konsekvenser Både aspirasjonspneumoni og dysfagi er assosiert med et forlenget sykehusopphold og er derfor svært kostbart for helsesystemet og samfunnet 11. Underernæring fører til en lengre liggetid og dermed økte kostnader. I en artikkel, av A. Kind, estimeres kostnadene i USA, forårsaket av nevnte komplikasjoner, å være over 4,4 milliarder US Dollar årlig 13. I en annen artikkel ble det konstatert at kostnadene knyttet til ernæringsbehandling er lavere enn kostnadene knyttet til liggedøgn 4. Når det gjelder underernæring, så viser tall fra Europa og USA at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko som blir gitt målrettede tiltak, sparer minimum 20 prosent av liggetiden i sykehus. The Britisk Association for Parenteral 8
9 and Enteral Nutrition (BAPEN) har anslått behandling av pasienter med ernæringssvikt beløper seg til over 7 milliarder pund per år i Storbritannia, noe som tilsvarer om lag 10 % av de totale helsekostnadene. Til sammenligning var de rapporterte kostnadene knyttet til undervekt over dobbelt så høy som kostnadene knyttet til overvekt 4. Dette vil bety at målrettet behandling av dysfagi og dermed forebygging og hindring av underernæring, dehydrering og aspirasjonspneumoni, vil være svært kostnadseffektivt. 3.2 Behov for nye ernæringsprodukter Behandling av dysfagi fokuserer først og fremst på kartlegging av problematikken, og å finne den mest sikre måten for den enkelte person å svelge på for å unngå komplikasjoner som aspirasjonspneumoni, dehydrering og underernæring. Men også for å forbedre livskvaliteten deres. Et viktig tiltak er at pasienten får tilstrekkelig og hensiktsmessig næringstilførsel. Dette kan løses vha. den riktige matkonsistensen og tykkelsen på drikker. Det er geléartige matvarer som har vist seg å være en bra løsning. Men også mosete matvarer kan være et godt alternativ til en del av dysfagi pasienter. Personer med behov for konsistenstilpasset kost er ofte svake og syke. Under sykdom er matinntaket ofte nedsatt på grunn av dårlig matlyst, kvalme og slapphet. Samtidig har mange pasienter et økt behov for energi og proteiner for å få en raskere restituering. I aktuelle studier av Ney og Weiss tyder det på at et moderat høyere inntak av 1,0-1,3g proteiner /kg kroppsvekt eller 20 % -35 % av energi fra proteiner kan være nødvendig for å opprettholde nitrogen balanse og å utligne en potensielt lavere energi inntak, avtatt protein syntetisk effekt, og svekkende insulin aksjon ved eldre voksne. I tillegg er det kjent at risikoen for inadekvat protein inntak øker med 40 % for personer over 70 år 2. For å dekke behovet til disse pasientene er det derfor viktig at kosten er mer energitett og proteinrik enn hverdagskosten. Utfordringen med denne kostformen er å gjøre porsjonene små nok samtidig som de inneholder nok energi, protein og andre næringsstoffer. I et prosjekt ved geriatrisenter ved Wienerwald, Institutt for fysikalsk medisin og rehabilitasjon i Østerrike, viste det seg at gjennom en systematisk gjennomgang av dysfagiproblematikken med forsterket vekt på moset mat og geleringskost, kunne pasientens livskvalitet økes betraktelig 14. Ikke bare dysfagipasienter men underernærte generelt kan ha et stort utbytte av et nytt geleringsprodukt. Spesielt personer med dårlig sittende tannproteser og andre tannproblemer sliter ofte med tyggevansker og derfor et redusert matinntak og underernæring. 9
10 Når man ser bort fra behov for energi- og proteintett geleringskost for dysfagipasienter og eldre underernærte, så kan det også finnes et potensielt marked innen idrettskost. Produktene kan tenkes å benyttes av idrettsutøvere dersom produktene er spesiell energirike og lett å innta/tilberede, særlig etter lengre treningsøkter som i utholdenhetsidrett der kroppen krever en spesiell ernæringstilførsel. Også mellom treningsøktene der en fort absorpsjon / fordøyelse er ønskelig for å kunne starte neste treningsøkten fortes mulig uten å bli utsatt for magekramper, noe som ofte oppleves etter et større næringsrikt måltid. For tiden finnes det ingen lett fordøyelige produktløsninger for idrettsutøvere på markedet som er både protein- og energirike og samtidig baserer seg på naturlige matvarer. 4 Teknologianalyse Produksjon og salg av et nytt ernæringsprodukt for personer med svelgevansker representerer en spesiell utfordring i forhold til å nå frem til kunden på best mulig vis. Det betyr at det er viktig å ha sterkt fokus på markedsføringen som inkluderer et tett samarbeid mellom helsevesenet og industrien. En annen forutsetning for å kunne lykkes er å opprette gode informasjonskanaler innenfor enkelte ledd i helsevesenet (ernæringsfysiolog- kjøkkenlogoped - avdelingsleder- lege, etc.) og tilrettelegge for gode og store produksjons- og distribusjonsmuligheter. Det er trolig en del å lære av erfaringer fra andre land som viser at det er mulig å ha et større produktutvalg som også er tilgjengelig for det private markedet og gjerne med hjemmelevering. Industrielle kontakter i TINE, Lantmännen (AXA) og Norsk Sjømatsenteret er i gang med å søke etter nye produktmuligheter og produksjonsløsninger. 4.1 Dagens produkter rettet mot dysfagi pasienter For tiden finnes det et begrenset utvalg av produkter på markedet fra forskjellige produsenter som er rettet mot pasienter med dysfagi. I Norge brukes produkter fra NUTRICIA, NESTLÉ, Fresenius Kabi, og Sooft Meals Lettygd (tabell 1). Dette er hovedsakelig væskebaserte og pulverbaserte energiprodukter som Resource Energipulver fra NESTLÉ. Geléholdige produkter som er aktuelle for dysfagi pasienter er hovedsakelig i form av fortykningsmiddel fra NESTLÉ (Resource Thicken up ) og fra NUTRICIA ( Nutilis fortykningspulver) på markedet. Nevnte produsenter selger også en del mosete matvarer /produkter og puddingblandinger. Tabell 1 Oversikt over produkter som finnes på norsk marked, rettet mot dysfagipasienter. 10
11 Produsent/ produktfor m Pulvertilsetnin ger NUTRICIA NESTLÉ Nutrition Fresenius Kabi Nutilis Fortykningspulver Resource Thicken up: Fortykningspulver baserende på modifisert maisstivelse Blandes og oppløses I varme eller kalde drikker, suppe, saus eller puré smaksnøytral Energi: 368kcal/100g Protein: <0,5g Karbh.: 90g Fett: < 0,15 QimiQ Scandinavia AS Resource Energipulver: Blandes og oppløses I varme eller kalde drikker, supper og desserter, mat og drikke Nøytral smak Ekstra mye energi: 380 kcal / 100g Protein: <0,5 Karbh.: 94g Fett:<0,1 Mosete-, purèrte næringsprodukter, pudding Nutridrink Fruit Fruktpuré med eple- og jordbærsmak Fresubin Crème: 125g/beger inneholder: Energi: 225 kcal Proteiner: 12,5g Karboh.: 24g Fett: 9g Fiber:3g Cappuccino Markjordbær Sjokolade Vanilje Nougatrème Produkter baserende på rene matvarer Sooft Meals Lettygd: Ekstra mye energi og proteiner Svinestek, Medisterkaker, Kylling, Kalkunmedaljong, 11
12 Biff Fiskefilet- hvit, laks Broccoli, blomkål, gulrøtter, rotgrønnsak, spinat Ris, potetstappe 4.2 Internasjonale produsenter Det finnes også andre produsenter på internasjonalt marked som har satt fokus på utvikling av spesielle dysfagi produkter Bearbeiding av informasjon Målsetning med dette prosjektet er å utfordre industrien til å Produktkrav: produsere nye næringsprodukter med konsistens (gelé) Basert på naturlige matvarer tilpasset personer med svelgevansker. Produktene skal være Gelébasert matvarebaserte på fisk, grønnsaker, melk, grove kornvarer, Proteinrikt nøtter, egg eller frukt, og skal i tillegg inneholde store andeler Energitett av kvalitative proteiner og mye energi. I tillegg skal Delikat utseende og god smak matvarene ha et delikat utseende og god smak. Et annet langsiktig mål vil være å få godkjent produktene for bruk på blå resept slik at NAV betaler en andel av produktet slik at konsumentene/ dysfagipasientene får mindre kostnader. Dette ville sannsynligvis øke produktomsetning siden totalkostnader for dysfagipasienten vil gå ned som videre vil påvirke etterspørsel på en positiv måte for produsenten. 6 Finne bedrifter for videreføring Det er gjort en kartlegging av aktuelle leverandører og disse er kontaktet i forbindelse med presentasjon av behovsområdet. Den 9. april 2010 ble det gjennomført et Ernæringsmøte der flere bedrifter deltok. På dette møtet ble det holdt en rekke presentasjoner der bakgrunnen for problemet ble belyst. Videre ble resultater fra forprosjektet som inkluderte behovskartlegging og muligheter for utvikling av et nytt ernæringsprodukt til personer med svelgevansker synliggjort. Representanter fra TINE, Lantmännen (AXA) og Norsk Sjømatsenteret og FoU aktører og representanter fra helsevesenet deltok aktivt i møtet. 12
13 En foreløpig rapport er distribuert til deltakerene i Ernæringsmøte som bakgrunnsmateriale. Det er videre holdt møter eller telefonisk kontakt med bedriftskontaktene. 7 Konseptutvikling 7.1 Fordeler og ulemper med nåværende norske produkter I praksis oppleves det ofte at personer med svelgevansker ikke er fornøyde med flertall av nåværende produkter. Både smak, produktutvalg, og næringsinnhold tilfredsstiller ikke behovet og etterspørsel for denne pasientgruppen. I punkt 4.1 omtalte produkter baserer seg ikke på rene matvarer som for eksempel melk, fisk, grove kornvarer, nøtter, egg eller frukt og grønt som samtidig er energi- og proteinrike. En stor fordel med rene matvarer er at disse foreligger i en naturlig struktur og er godt for fordøyelsen i motsetning til pulver og drikker fra apoteket. Det finnes for tiden kun QimiQ Scandinavia AS (Sooft Meals Lettygd) i Norge som tilbyr slike produkter spesielt rettet mot dysfagipasienter. Produsenten Qimiq Scandinavia AS fremstiller protein-, og energirike ernæringsprodukter som er basert på rene matvarer, smaker godt, ser delikate ut og har tilpasset konsistens for personer med svelgeproblemer. Disse produktene leveres i store dypfryste forpakninger à 3x1000 g per produkt, dette kan gjøre oppbevaringen vanskelig for små institusjoner. Det mangler for tiden et fullstendig tilbud innenfor det private markedet, spesielt for mindre institusjoner som sykehjem og brukere i hjemmesykepleien. Siden forekomsten av dysfagi er høyest hos eldre personer finnes pasientgruppene med det største behovet for produkter tilpasset personer med svelgevansker her. Effektiv markedsføring, godt produktutvalg, kommunikasjonen mellom helsesektoren og leverandører er svært viktig for å sikre en god utbredelse av næringsmidler for denne pasientgruppen. Bergen kommune vil starte et samarbeidsprosjekt/forskningsprosjekt på et Undervisningssykehjem i juni i år. I prosjektet skal et visst antall dysfagipasienter prøve ut produkter som er spesielt tilpasset personer med svelgevansker. 13
14 7.2 Forbedringsforslag Signaler fra markedet er at det trengs et større produktutvalg for alle måltider. Keath Food produsenten in South Wales ( )har for eksempel ulike produkter på markedet og tilbyr hjemmelevering, bedriften har et stort produktutvalg som spesielt retter seg mot dysfagipasienter. Det vil også i Norge være viktig å kunne tilby matløsninger utenom middagen først og fremst til frokost eller kveldsmat. 8 Målsetning En optimal ernæring er forutsetning for effektiv restituering av inneliggende pasienter på sykehus, og riktig ernæring er avgjørende for å kunne opprettholde god helsestatus hos eldre i institusjon. Nye registreringer avdekker at mellom 25 og 30 % av pasientene har kliniske tegn på underernæring, årsakene til dette er sammensatte men konsekvensene er betydelige både for pasienter og helsevesenet. Det ble observert at mange pasienter blir avmagret pga. svelgevansker (dysfagi). Det finnes spesialprodukter på markedet som er et tilbud til pasienter som av ulike grunner blir for dårlig ernært, også gelebaserte produkter til dem med svelgeproblemer. Erfaringen hos helsepersonell er dessverre at maten ofte blir satt til side fordi pasientene opplever at den har feil smak eller feil konsistens. Dette kan videre føre til dårlig munnfølelse, nedsatt matlyst og andre helsekomplikasjoner. 9 Etablering av hovedprosjekt Det er to selskaper av betydelig størrelse som arbeider med planer for satsing på produkter koblet til resultater fra forprosjektet. TINE og Lantmännen (AXA) er i gang med å utarbeide innhold i prosjekter som vil ta hensyn til de spesielle behov som er dokumentert i vår regi, det holdes tett kontakt med produsentene. InnoMed bidrar aktivt for å sikre forankring i relevante helseinstitusjoner og ikke minst å sørge for god koordinering av aktivitetene. En tredje leverandør har også vist interesse for å satse på dette området og det diskuteres hvorvidt det er mulig å få til en brukermedvirkning på såpass mange prosjekter. InnoMed vil følge opp dette i dialog med kommunehelsetjeneste, helseforetak og leverandører. 14
15 Referanser 1. Mertl-Rotzer M. [Dysphagia - epidemiology, diagnostics, therapy and nutritionmanagement]. Laryngorhinootologie. Apr 2009;88(4): ; quiz Ney DM, Weiss JM, Kind AJ, Robbins J. Senescent swallowing: impact, strategies, and interventions. Nutr Clin Pract. Jun-Jul 2009;24(3): Robbins J, Langmore S, Hind JA, Erlichman M. Dysphagia research in the 21st century and beyond: proceedings from Dysphagia Experts Meeting, August 21, J Rehabil Res Dev. Jul-Aug 2002;39(4): Guttormsen AB, Hensrud A, Irtun Ø, et al. Nasjonale faglige retningslinjer for Forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring; juni Dysfagi. 2. ed. Oslo: Ad Notam Gyldendal; 1999: World Health Organization, Tufts University school of nutrition an policy. Keep fit for life-meeting the nutritional needs of older persons. Geneva, Switzerland Humbert IA, Robbins J. Dysphagia in the Elderly. Physical Medicine and Rehabilitation Clinics of North America. 2008;19(4): Eslick GD, Talley NJ. Dysphagia: epidemiology, risk factors and impact on quality of life-a population-based study. Alementary Pharmacology & Therapeutics. 2008;27: Ha L, Iversen PO, Hauge T. Ernæring til eldre med akutt hjerneslag. Tidskrift for Norsk Legeforening 2008;17(Medisin og vitenskap): Aran Ediciones SL. Videofluoroscopy and neurogenic dysphagia. Revista Espanola de enfermedades digestivas. 2007;99: Rosenvinge SK, Starke ID. Improving care for patients with dysphagia. Age Ageing. Nov 2005;34(6): Ruiz de Leon A, Clave P. [Videofluoroscopy and neurogenic dysphagia]. Rev Esp Enferm Dig. Jan 2007;99(1): Kind A, Anderson P, Hind J, Robbins J, Smith M. Omission of Dysphagia Therapies in Hospital Discharge Communications. Dysphagia. Jan Karner A, Kandlbauer M, Popek I, et al. Spezialkost fuer DysphagiepatientInnen. Aktuell Ernaehrungsmedizin. 2007;32. 15
Underernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerStrategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerFresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS
E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
DetaljerSammen om å skape de gode matopplevelsene
Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving
DetaljerHJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING
HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING DET ER VIKTIG Å BEVARE KREFTENE Å opprettholde styrken så lenge som mulig, er svært viktig. En sterk kropp hjelper deg til å holde deg
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
DetaljerHelhetlig matopplevelse
Helhetlig matopplevelse Erlend Eliassen, avdelingsleder og kostøkonom Nygård bo og behandlingssenter. Sandefjord kommune(matgledebedrift 2014, fylkesvinner og æres diplom gyllene øyeblikk 2015) 1 Mat til
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerOrtopedisk klinikk Helse Bergen
Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter
DetaljerHvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene.
Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene. 1. Har pasienten din god ernæringsstatus? JA se side 1. 2. Er pasienten din underernært eller
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerNyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI
E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
DetaljerEldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerHva er en tiltakspakke?
og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerKOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER
KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER Underernæring hos kritisk syke pasienter Sykdomsrelatert underernæring er vanlig blant kritisk syke pasienter 1-3 Konsekvensene av sykdomsrelatert underernæring
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerDysfagi (spise-/svelgevansker)
Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud
DetaljerOmsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt
Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerKOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerOptimal ernæring ring til alle
Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen
DetaljerNye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere
DetaljerStrukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset
Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst
DetaljerImproving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project
Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N
DetaljerIdentifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling
Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse
DetaljerErnæring til eldre erfaringer fra tilsyn
Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes
DetaljerVeileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»
Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig
DetaljerErnæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerErnæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
DetaljerUnderernæring og helseøkonomi
Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene
DetaljerHVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
DetaljerSykepleierens plass i ernæringsarbeidet
Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom
DetaljerProsjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright
Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT
DetaljerHar økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?
Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Resultater fra en randomisert kontrollert studie med proteinberiket melk Inger Ottestad Avdeling
DetaljerBETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
DetaljerForekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus
Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerStrategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus
Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerLister Ernæringsomsorg. 15. september 2011
Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister
DetaljerVeilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerGuidelines Ernæringscreening
Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element
DetaljerFagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november Tema 2018: Ernæring. Eldre og dysfagi
Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november 2018 Tema 2018: Ernæring Eldre og dysfagi 2 logopedar på Førde Sentralsjukehus. Arbeider med språk-, tale- og svelgfunksjon hos inneliggande pasientar.
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerErnæringsstrategi
Ernæringsstrategi 2017-2020 Side 1 av 7 Innledning Sunn og god mat gir velvære og kan være med på å gjøre pasienten raskere frisk. I Vestre Viken skal ernæring være en integrert del av pasientbehandlingen.
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerFagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerNotat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :
Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerMaten er ikke gitt før den er spist
Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget
DetaljerInfeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning
Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning Kurs nr. 25841 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Per Espen Akselsen Litt terminologi Nosokomiale infeksjoner Sykehusinfeksjoner Infeksjoner i
DetaljerVansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg
D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.
DetaljerMat med tilpasset konsistens
Mat med tilpasset konsistens 12. Mat og drikke skal være tilpasset pasientens tygge- og svelgefunksjon slik at pasienten får dekket behovet for energi, næringsstoffer og væske. Målgruppe Pasienter med
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerKosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling
28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring
DetaljerDELIKAT OG NÆRINGSTETT
DELIKAT OG NÆRINGSTETT M O S E T M A T Kontakt oss dersom du har noen spørsmål. Telefon: 22523300 firmapost@vitalernaering.no www.vitalernaering.no Ferdig Puré F E R D I G E E N G A N G S P O R S J O N
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
Detaljer«Uten mat og drikke duger helten ikke»
«Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;
DetaljerGod helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland
God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid
DetaljerMATGLEDE. Næringsberiket og delikat mat som gjør det enklere å tygge og svelge. Og det beste av alt er den gode smaken!
MATGLEDE Næringsberiket og delikat mat som gjør det enklere å tygge og svelge Og det beste av alt er den gode smaken! Det är bättre att betala kocken än apotekaren. Svensk ordtak SOOFT MEALS Bak Sooft
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerKunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste
Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerMAT SOM VEKKER APPETITTEN. Næringstett og fristende mat & Konsistenstilpasset mat for de med tygge- og svelgevansker
MAT SOM VEKKER APPETITTEN Næringstett og fristende mat & Konsistenstilpasset mat for de med tygge- og svelgevansker OM OSS Vi er lidenskapelig opptatt av å tilby gode måltidsopplevelser for de som sliter
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter
ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene
Detaljer