Her er det MULIGHETER

Transkript

1 Kartlegging av og intervjuer med sosialklienter år Her er det MULIGHETER Prosjekt initiert av Arbeids og integreringsdepartementet, finansiert av Integrerings og mangfoldsdirektoratet og gjennomført i Drammen kommune.

2 Leserveiledning Rapporten bygger på undersøkelser gjort i journalnotater i programmet Sosio, annen relevant statistikk, samt dybdeintervjuer av snaut tyve prosent av klientene som mottok økonomisk ytelse fra Drammen sosialsenteret i fjor. Rapporten er bygget opp slik: Leserveiledning med takk Sammendrag av rapporten Hovedrapporten har følgende inndeling: 1. Prosjektmandat, mål og organisering 2. Målgruppe 3. Metode 4. Veiledning/resultater/funn og kommentarer 5. Tverrfaglige perspektiver 6. Anbefalinger I kommentardelen i punkt fire, er det åpnet for noe drøfting, resultatkommentarer, spørsmål, undring og forslag. I forhold til tverrfaglig kartlegging, er hovedtrekkene fra møtene med Sosialsenterets viktigste samarbeidspartnere tatt med i en felles presentasjon. Anbefalingene i punkt seks knytter seg til funn på kjerneområdene. Kommentarer og anbefalinger står for undertegnedes regning. Vedlagt er følgende skjematikk utviklet for prosjektet: Kartleggingsskjema som underlag for møter med tverrfaglige virksomheter Kartleggingsskjema i forhold til registrering av informasjon om klientene i Sosio Skjema som underlag til dybdeintervjuer av klienter Takk Jeg vil rette en stor takk til alle som har bidratt til undersøkelsen. Vi har blitt møtt med velvilje. Det har også vært til inspirasjon å møte så mange ledere og fagutøvere med stort engasjement for målgruppen unge sosialklienter. Klientene vi har intervjuet har gitt av seg selv, sin kompetanse og sine erfaringer. Det ble interessante samtaler og gode møter. Tusen takk til dere alle! Drammen 4. april 2008 Kjetil Ramberg, Motiva Prosjektleder 2

3 SAMMENDRAG PROSJEKTMANDAT OG MÅL Prosjektets mandat var å kartlegge samtlige mottakere av sosialstønad i alderen år i Drammen kommune. Dette gjennom å identifisere nøkkelfaktorer for å forebygge, samt redusere eksisterende gruppe sosialklienter i målgruppen. Prosjektets hovedmål var å identifisere motivasjon og motivasjonsfaktorer hos klientene som grunnlag for igangsetting av hensiktsmessige tiltak. MÅLGRUPPE Målgruppen var sosialklienter i alderen år. Det er to grupper av sosialklienter som har blitt kartlagt; aktive klienter og klienter med utbetaling. Ved utgangen av 2007 fordelte klientmassen seg slik: Det var 565 aktive klienter mellom 18 og 24 år Det var 428 klienter med utbetaling En klient defineres som aktiv hvis det har vært bevegelse i saken det siste året Sosialklienter med utbetaling er alle som har mottatt full eller supplerende stønad METODE Rapporten bygger på statistikk og kartlegging fra følgende kilder: - Sosialsenterets rapportering fra 2007 til SSB og Drammen kommune (alle klienter) - Saksbehandleres gjennomgang av journaler elektronisk lagret i programmet Sosio (alle klienter) - Dybdeintervjuer og individuell utfylling av kartleggingsskjema (80 personer i representativt utvalg) Klientkartlegging basert på funn i journaler Skjematikk for saksbehandleres kartlegging av klientene ble utviklet for prosjektet. Antall aktive klienter i 2007 var 565, og med en viss selektering for flytting mv., ble det totalt foretatt kartlegging av 531 klienter. Intensjonen med klientkartlegging basert på funn i Sosio, var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende: - faktabasert informasjon (kjønn, alder, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og antatte problemområder (bl.a. gjeld, bosituasjon) - tverrfaglig samarbeid og individuelle planer (ip) - klientens resultat og utviklingsmål for inneværende år 3

4 - saksbehandleres vurdering av klientens potensial for å komme i aktive tiltak (ordinær jobb, jobbtrening og kurs/utdanning) Klientkartlegging basert på intervjuer og kartleggingsskjema Skjematikk for klientenes egenutfylte kartlegging ble utviklet for prosjektet Samtlige aktive klienter ble invitert til å delta i prosjektet; individuelt intervju og utfylling av kartleggingsskjema, eventuelt med veiledning. Intensjonen med kartleggingsskjema var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende: - faktabasert informasjon om klienten (alder, kjønn, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og problemområder (bl.a. gjeld, bosituasjon, språk, utdanning mv.) - oppfølging/tiltak i perioden som klient - nettverkskartlegging - vurdering av egen mulighet og vilje til å komme i aktive tiltak - identifisere vesentlige faktorer for å kunne lykkes i å komme i aktive tiltak Aktive tiltak defineres i dette prosjektet som ordinært arbeid, arbeidstrening og kurs/utdanning. Gjennomføring av intervjuer og utfylling av skjema 565 klienter, eller samtlige aktive klienter, ble invitert til klientsamtaler. Totalt kom tolv prosent av brevene i retur pga. feil eller mangelfull adresse. Totalt ble 80 personer intervjuet. Samtlige hadde mottatt en økonomisk ytelse fra Sosialsenteret i Statistisk dekning er på nesten nitten prosent, noe som bør gi tilfredsstillende grunnlag i forhold til funn, konklusjoner og anbefalinger. 39 personer møtte til intervju utfra invitasjon. 41 ble oppsøkt i ekspedisjonen på Sosialsenteret, og ble intervjuet på initiativ av intervjuerne. Denne fordelingen gjør at klientgruppen som har deltatt i undersøkelsen har blitt representativ. En undersøkelse basert kun på fremmøtte klienter, kunne blitt smalere på grunn av antatt høyere motivasjon og disiplin. Intervjuene ble gjennomført av tre eksterne fagpersoner uten tilknytning til Sosialsenteret og Drammen kommune. Klientene oppga ikke navn, og kartleggingen var nøytral. FUNN Antallet sosialklienter synker 4

5 - Fra 2006 til 2007 er det en reduksjon i antall sosialklienter i alderen år på 13 % - Som en sammenligning er reduksjonen på 8.5 % i aldersgruppen år. Andelen unge sosialklienter synker - I 2006 var andelen klienter i aldersgruppen år 24 % av totalt antall klienter med utbetaling. - I 2007 er andelen sunket til 22.5 % Marginale kjønnsforskjeller Total for gruppen år er kjønnsfordelingen slik: - 50,5 % kvinner - 49,5 % menn I forhold til etnisitet fordeler det seg slik: - 37 % kvinner har en annen etnisk bakgrunn enn norsk - 41 % menn har en annen etnisk bakgrunn enn norsk - Totalt har 39 % av klientmassen annen etnisk opprinnelse enn norsk Flest 18 og 19 åringer Aldersmessig er hovedtyngden av klientene i de to yngste årsklassene: Menn Kvinner 18 år 38 % 36 % 19 år 23 % 27 % Få fullfører videregående skole - Går på Videregående skole pt. 10 % - Har fullført videregående skole 11 % - Fullført grunnkurs 6 % - Avbrutt videregående skole 23 % (Tallene indikerer klientens status ved inntak Sosialsenteret. Det er en rekke andre forhold enn skolesituasjon som er status ved inntak) Ulik vurdering av bosituasjon og økonomi/gjeld 46 % av klientene vurderer sin bosituasjon som ustabil. 63 % menn og 46 % kvinner oppgir å ha et gjeldsproblem. Hhv. 15 % og 4 % oppgir å ha fått bistand med dette Saksbehandlerne vurderer 9 % av klientene til å ha en ustabil bosituasjon, og 8 % av klientene til å ha et gjeldsproblem. 5

6 Manglende utdanning vurderes som største problem Klientene vurderer viktigste problemområder for å komme i ordinær jobb slik: Menn Kvinner Manglende utdanning 29 % 23 % Manglende arbeidserfaring 18 % 9 % Språk 14 % 11 % Psykiske forhold 12 % 21 % Lite bruk av handlingsplan med mål og tiltak Det gjennomføres 0,7 veiledningssamtaler pr. klient på Sosialsenteret pr. kvartal. For 47 % er det oppgitt at andre fagmiljøer er koblet inn: - Rusbehandling/Senter for rusforebygging (SFR) 33 % - NAV/arbeid 32 % - Oppfølgingstjenesten (OT) 6 % - Omsorgstiltakene 5 % - Barnevern 5 % - Andre 19 % Av disse er det 8 % som har individuell plan som skal samordne tverrfaglig samarbeid, og hvor klienten får egen koordinator. Andelen handlings og tiltaksplaner utarbeidet i samvirke saksbehandler klient internt på Sosialsenter fordeler seg slik: - 18 % har mål for inneværende år - 82 % har ikke mål for inneværende år Saksbehandlerne tror på mange klienter - Saksbehandlerne vurderer klienter med annen etnisk opprinnelse enn etnisk norsk, til å ha større mulighet til å komme ut i aktive tiltak inneværende år: - Forholdet er 48 % - 34 % ift. menn og 46 % - 38 % for kvinner Klientene ser mulighetene 48 % menn og 58 % kvinner vurderer at de har gode muligheter for å komme ut i aktive tiltak inneværende Viljen er tilstede 6

7 76 % menn og 86 % kvinner oppgir at de har sterk vilje til å komme ut i aktive tiltak Bedre økonomi og selvtillit viktigste med å ha jobb Dette var de tre viktigste faktorene klientene oppga ift. til gevinstene ved å få ordinær jobb: Menn Kvinner Lønn/bedre økonomi 54 % 40 % Vil gi meg bedre selvtillit 10 % 2 % Lære et yrke 8 % 9 % Betydning av å få jobb På en skala der 10 var veldig viktig og 1 uviktig, svarer klientene slik fordelt på kjønn og etnisitet: - 67 % etnisk norske menn oppga at det var veldig viktig å få jobb - 87 % annen etnisk opprinnelse enn norsk oppga at det var veldig viktig å få jobb - 60 % etnisk norske kvinner oppga at det var veldig viktig å få jobb - 88 % annen etnisk opprinnelse enn norsk oppga at det var veldig viktig å få jobb Jobb og utdanning er framtidsønske Klientene ble bedt om å vurdere hva som ville være det mest positive som kan skje ett år fram i tid: Menn Kvinner Ordinært arbeid 41 % 23 % Kurs/utdanning 36 % 44 % Avklaring egne ressurser 13 % 17 % ANBEFALINGER Kartlegging/avklaring Kartlegging anbefales som Sosialsenterets faglige hovedsatsning. Det betyr tett oppfølging fra Sosialsenteret fra mottakssamtale og gjennom individuell - og gruppeveiledning med hovedvekt på kartlegging/avklaring. Utarbeidelse av kartleggingsverktøy Tverrfaglig samarbeid Opprettelse av koordinerende enhet med vekt på tverrfaglig samarbeid for målgruppen år Hindre rekruttering av nye sosialhjelpsmottagere 7

8 Utvikle styringssystemer, rutiner og prosedyrer i forhold til Sosialsenterets samhandling med med videregående skole, oppfølgingstjenesten og karrieresenteret. Dette for å hindre rekruttering, samt tilrettelegge for tilbakeføring til videregående skole eller annen opplæring. 8

9 1. PROSJEKTMANDAT, MÅL OG ORGANISERING Prosjektets mandat var å kartlegge samtlige mottakere av sosialstønad i alderen år i Drammen kommune. Dette gjennom å identifisere nøkkelfaktorer for å forebygge, samt redusere eksisterende gruppe sosialklienter i målgruppen. Prosjektets hovedmål var å identifisere motivasjon og motivasjonsfaktorer hos klientene som grunnlag for igangsetting av hensiktsmessige tiltak. Styringsgruppen for prosjektet har vært helse og sosialdirektør Lars Bjerke, rådgiver i Rådmannens stab, Glenny Jelstad og prosjektleder Kjetil Ramberg, Motiva. Referansegruppen har bestått av fagutøvere i saksbehandlergruppene, tiltaksgruppen og prosjekt TIO (tett individuell oppfølging) 9

10 2. MÅLGRUPPE Målgruppen var sosialklienter i alderen år pr Det er to grupper av sosialklienter som blir registrert; aktive klienter og klienter med utbetaling. En klient defineres som aktiv hvis det har vært bevegelse i saken det siste året. En bevegelse kan for eksempel være et brev. Det innebærer at alle som fikk invitasjon til inviduelle samtaler i januar i forhold til dette prosjektet, vil bli registrert som aktive i Sosialklienter med utbetaling er alle som har mottatt en stønad; full trygd eller supplerende stønad. Både aktive klienter og klienter med utbetaling i 2007 er med i avklaringen saksbehandlere har bidratt med basert på funn i dataprogrammet Sosio, samt invitasjonen til klientene om å delta på intervjuer og individuell kartlegging. 3. METODE Underlagsmateriale Rapporten bygger på statistikk og kartlegging fra følgende kilder: - Sosialsenterets rapportering fra 2007 til SSB og Drammen kommune - Saksbehandleres gjennomgang av journaler elektronisk lagret i programmet Sosio. Skjema for denne kartleggingen ble utviklet for prosjektet (se vedlegg). - Klientintervjuer basert på dybdeintervjuer og individuell utfylling av kartleggingsskjema (se vedlegg) Klientkartlegging basert på funn i journaler Det ble utviklet et standard skjema for kartlegging av vesentlige forhold knyttet til den enkelte klient (se vedlegg) Antall aktive klienter i 2007 var 565, og med en viss selektering for flytting mv., ble det totalt foretatt kartlegging av 531 klienter. Intensjonen med klientkartlegging basert på funn i Sosio, var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende: - faktabasert informasjon (kjønn, alder, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og antatte problemområder (gjeld, bosituasjon mv.) - tverrfaglig samarbeid og individuelle planer (ip) - klientens resultat og utviklingsmål for inneværende år - saksbehandlers vurdering av klientens potensiale for å komme i aktive tiltak inneværende år Klientkartlegging begrensninger 10

11 Det kan være følgende begrensninger i klient kartleggingen: - Sosialsenteret byttet data program i mai 2006, og det kan være klientinformasjon som ikke er konvertert til nytt program - Mangelfull og/eller lite oppdatert informasjon i forhold til journalføring - Juridiske og administrative uklarheter i forhold til hva som blir mottatt og lagret av informasjon og hvordan - Endring av klientportefølje ved omorganisering ga mindre kunnskap om klienten for den enkelte saksbehandler Klientkartlegging basert på intervjuer og kartleggingsskjema Samtlige aktive klienter ble invitert til å delta i prosjektet; individuelt intervju og utfylling av kartleggingsskjema, eventuelt med veiledning. Det ble utviklet eget kartleggingsskjema (se vedlegg) Intensjonen med kartleggingsskjema var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende: - faktabasert informasjon om klienten (alder, kjønn, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og problemområder (gjeld, bosituasjon, språk, utdanning mv.) - oppfølging/tiltak i perioden som klient - nettverkskartlegging - vurdering av egen mulighet og vilje til å komme i aktive tiltak - identifisere vesentlige faktorer for å kunne lykkes i å komme i aktive tiltak Innholdet i kartleggingsskjemaet ble basert å følgende: - faktainformasjon - lukkede spørsmål for avklaring - åpne spørsmål for refleksjon - løsningsfokuserte spørsmål knyttet til nå situasjon og veien videre - skaleringsspørsmål for å identifisere prioritering og vekting Aktive tiltak defineres i dette prosjektet som ordinært arbeid, arbeidstrening og/eller kurs/utdanning Gjennomføring av intervjuer og egenutfylling av skjema 565 klienter, eller samtlige aktive klienter, ble invitert til klient samtaler. Totalt kom 69 brev, eller drøyt tolv prosent av brevene i retur pga. feil eller mangelfull adresse. Totalt ble 80 personer intervjuet. Samtlige hadde mottatt en økonomisk ytelse fra Sosialsenteret i Statistisk dekning er på nesten nitten prosent, noe som bør gi tilfredsstillende grunnlag for funn og konklusjoner. 11

12 39 personer møtte til intervju utfra invitasjon. 41 ble oppsøkt i ekspedisjonen på Sosialsenteret, og ble intervjuet på initiativ av intervjuerne. Denne fordelingen gjør at klientgruppen som har deltatt i undersøkelsen har blitt representativ. En undersøkelse basert kun på fremmøtte klienter, kunne blitt smalere på grunn av antatt høyere motivasjon og disiplin. Intervjuene ble gjennomført av tre eksterne personer uten tilknytning til Sosialsenteret og Drammen kommune. Klientene oppga ikke navn, og kartleggingen var nøytral. Intervjuernes rolle var å gi veiledning i forhold til innholdet i kartleggingsskjemaet, slik at klienten selv kunne fylle ut skjema. For 11 prosent av klientene ble det benyttet tolk (arabisk, somalisk og tyrkisk). Intervjuene ble gjennomført i perioden uke Tverrfaglig kartlegging Mens klientkartlegging og dybdeintervjuer var en undersøkelse på individnivå, ble det gjennomført en møterekke også på systemnivå. Det er avholdt møter med følgende virksomheter og fagmiljøer: - Omsorgstiltakene; spesifikt i forhold til psykiatri - Senter for rusforebygging (SFR) - Senter for oppvekst - NAV, Buskerud, NAV, arbeid Drammen, Utdanningsdirektøren i Buskerud, Utdanningssjefen i Drammen - Drammen politistasjon - Karrieresenteret - Oppfølgingstjenesten Det ble utviklet kartleggingsskjema som underlagsmateriale for samtaler med Sosialsenterets samarbeidspartnere. Se vedlegg Faglig vekting og prioritering I forhold til å koble funn til anbefalinger og tiltak, har prosjektet på sentrale områder kartlagt ulike fokusgrupper: - kjønn - alder - etnisk opprinnelse - diagnoser/problemområder Der det er gjort relevante funn, vil dette framkomme under hvert temaområde. Intensjonen med å å kartlegge ulike fokusgrupper, er å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å iverksette målrettede tiltak i forhold til utvalgte gruppers spesifikke behov for faglig skreddersøm og oppfølging. 12

13 4 RESULTATER/FUNN OG KOMMENTARER Veiledning I de påfølgende underpunktene presenteres resultater og funn. Der det vurderes som behov gis det veiledning knyttet til begreps og definisjonsavklaringer, samt at det opplyses om andre forhold som har spesifikk betydning. Der det er naturlig knyttes resultater og funn fra saksbehandlernes kartlegging, og intervju og klientens egenkartlegging sammen. Det opplyses for hvert enkelt punkt hvor tall, resultater og funn stammer fra. Under hvert punkt gis det en kommentar til de funn som er gjort Volum klienter år Fra Sosialsenterets årsrapport fremkommer følgende nøkkeltall om målgruppen: - Antall aktive sosialklienter i aldersgruppen år pr : Antall klienter med utbetaling i aldersgruppen år pr : 428 Det betyr at antall aktive klienter som ikke mottar utbetaling er 137, eller 24 % av den samlede produksjonen Sosialsenteret har i denne aldersgruppen Utvikling Fra Sosialsenterets årsrapport kan vi regne oss fram til følgende utvikling: - I 2006 var andelen år 24 % av totalt antall klienter med utbetaling. - I 2007 er andelen sunket til 22.5 % - Fra 2006 til 2007 er det en reduksjon i antall sosialklienter i alderen år på 13 % Som en sammenligning er reduksjonen på 8.5 % i aldersgruppen år. Fra Sosialsenterets årsrapport om Sosialhjelpstilfeller etter stønadstid, kan vi regne oss fram til følgende tall: - Stønadstiden går ned fra 1 12 måneder, mens det er en økning i antall utbetalinger over ett år Det fremkommer ikke tall på hvor stor andel av denne økningen som kan relateres til aldersgruppen år KJØNN, ALDER, SIVIL STATUS OG BARN I forhold til underpunktene og er tall hentet fra kartlegging i Sosio. I forhold til punktet er tall hentet fra klientintervjuer/kartlegging. 13

14 4.3.1 Kjønnsmessig fordeling Av totalt antall kartlagte, 531 klienter er kjønnsmessig fordeling slik: % kvinner % menn Av de 80 personene som er intervjuet, er 59 % kvinner og 41 % menn menn Aldersmessig fordeling Klientene fordeler seg aldersmessig slik: Alder Menn Kvinner % 36 % % 27 % % 17 % 21 7 % 8 % % 7 % 23 7 % 3 % 24 3 % 2 % Sivil status og barn Følgende funn er gjort i klientintervjuer: - 12 % har barn - 11 % er gift (dobelt så mange kvinner som menn) - 15 % er samboere (fem ganger så mange kvinner som menn) - 17 % har kjæreste (tre ganger så mange kvinner som menn) Kommentar Det kritiske funnet er den aldersmessige sammensetningen i gruppen år. Over en tredjedel går rett fra barnetrygd til sosialtrygd. Ellers er det interessant å merke seg at det bare er marginal kjønnsmessig forskjell. Dette gjelder både totalt sett, og utfra fødselsår. Kartleggingen kan også fortelle at kvinner i betydelig grad lever i mer etablerte forhold enn menn ETNISITET Veiledning 14

15 Sosialsenteret rapporterer ift. nasjonalitet til SSB. Vi har fjernet oss fra denne kategoriseringen, og i stedet tatt utgangspunkt i etnisk opprinnelse. Dette fordi nasjonalitet for det første er upresist journalført siden det ikke foreligger automatikk i å endre nasjonalitet, og dernest fordi vi mener etnisk opprinnelse kan gi en bedre forståelse av forhold knyttet til denne spesifikke målgruppen Fordeling i forhold til etnisitet Disse tallene er hentet fra kartlegging i Sosio: - 37 % kvinner har annen etnisk opprinnelse enn norsk - 41 % menn har annen etnisk opprinnelse enn nosk - 39 % av sosialklientene har annen etnisk opprinnelse enn norsk. 23 % av disse oppgir å være født i Norge 39 % av øvrige kom i Årsak bosatt i Norge - Krig 31 % - Flyktning 25 % - Gjenforening 19 % - Politisk asyl 12 % - Adoptert 12 % - Annet 1 % Klientintervjuenes fordeling mht. etnisitet Klientintervjuene har en overvekt av annen etnisk opprinnelse enn norsk: - 46 % av de som ble intervjuet er etnisk norske - 54 % av de som er intervjuet har en annen etnisk opprinnelse Funn gjort i intervju/klientkartleging skal leses utfra ovenstående fordeling hva gjelder etnisk opprinnelse. De to største gruppene kommer fra: - 28 % Somalia - 21 % Tyrkia 11 % hadde behov for tolk under intervjuene. Kommentar Intensjonen med å kartlegge etnisitet, var tredelt: - framskaffe korrekte tall i forhold til etnisitet - på bakgrunn av ovennevnte avlive eventuelle myter om ulike tallstørrelser - vurdere hvorvidt det bør iverksettes spesifikke tiltak for klienter med annen etnisk opprinnelse enn norsk: forebygge rekruttering og igangsette prosesser for de som allerede har blitt klienter 15

16 Som vi har vist allerede i sammendraget jfr. funn og anbefalinger, er det ikke grunnlag for målrettede tiltak knyttet til etnisitet. Dette med unntak av en forsterket språkopplæring (jfr. punkt ) i arbeidstreningsforhold og/eller kurs/utdanning FØRSTEGANGS REGISTRERING/HENVISNING Fordeling henvisning Kartleggingen i Sosio ga følgende funn i forhold til førstegangs registrering/henvisning: HVEM MENN KVINNER Klienten selv 73 % 76 % Barnevern 14 % 8 % Foreldre/foresatte 5 % 13 % Arbeidsinstituttet 4 % 0% Senter for rusforebygging 2 % 1 % Institusjon 1 % 1 % Annen kommune 1 % 1 % Alder ved registrering/henvisning Alder ved inntak kjønnsmessig fordeling Menn Kvinner 18 år år 18 år år 33 % 75 % 50 % 77 % Kommentar Henvendelse og søknad til Sosialsenteret skal være siste forsøkte tiltak for enhver klient. Kartleggingen viser at tre fjerdedeler av klientene er 20 år eller yngre. En av tre (menn) og en av to (kvinner) er atten år. Det innebærer at få tiltak er forsøkt. Dette misforholdet bør utredes nærmere for å hindre en så betydelig rekruttering i svært ung alder. Blant annet kan det være hensiktsmessig å se nærmere på følgende spørsmål: - Hvordan er styringssystemene i forhold til tverrfaglig samarbeid? - Hvordan er kommunens interne prioriteringer, prosedyrer og rutiner for eksempel i forholdet mellom Sosialsenteret og Senter for oppvekst, barnevernet? - Hvor tett og nært er dialog og samarbeid mellom Oppfølgingstjenesten og Sosialsenteret for å hindre avbrutte løp på videregående skole, og oppfølging for å føre elevene/klientene tilbake til videregående skole eller annen opplæring? - Hvordan er rolleavklaringen mellom eksterne samarbeidspartnere, for eksempel NAV, arbeid og Sosialsenteret? - Hvordan endre kulturen innad i kommunen, og i samarbeid med eksterne 16

17 samarbeidspartnere i forhold til hvilke signaler som sendes ut til potensielle klienter? STATUS VED REGISTRERING/HENVISNING Status utdanning I tall hentet fra Sosio er det følgende fordeling på ulik status hva gjelder utdanning, samt kjønnsmessig fordeling: Status skole situasjon Menn Kvinner Gjennomført grunnskole/ikke gjennomført 3 % Videregående skole pt. 7 % 12 % Fullført videregående skole 11 % 12 % Fullført grunnkurs 9 % 4 % Avbrutt videregående skole 22 % 24 % Kurs arbeidsinstituttet, lærling 2 3 % Andre fagmiljøer koblet inn/andre forhold Videre er fordelingen i forhold til andre fagmiljøer, samt kjønnsmessig fordeling slik: Fagmiljøer Menn Kvinner Introduksjonssenteret 5 % 7 % Barnevern 5 % 8 % Arbeidssøker (ikke rett til dagpenger) 3 % 3 % Ordinær jobb (primært deltidsarbeid) 3 % 2 % Flyttet 1 % Rehab/intitusjon 2 % 2 % Ikke oppgitt informasjon om klienten 28 % 26 % Tall fra klient-intervjuer/kartlegging I klient-intervjuer/kartlegging er det gjort følgende funn hva gjelder utdanning: 44 % avbrutte løp videregående (ingen kjønnsmessig forskjell ) 19 % har gjennomført videregående skole (noe overvekt kvinner har gjennomført) 16 % hatt kontakt med barnevernet (overvekt kvinner) 17

18 30 % oppgir kontakt med to eller flere fagmiljøer/institusjoner. Av disse svarer 31 % rus, mens 61 % svarer psykiatri Kommentar Utfra alderssammensetning i klientmassen år, er videregående skole et sentralt tema. Med de som har gjennomført eller går på videregående skole inneværende år, er det bare ca. 20 % som har fullført tre år. Det vil derfor være av svært stor betydning å vurdere dagens styringssystemer og samarbeidsmodeller. Det bør være et sentralt mål å få til en betydelig økning av andelen klienter med fullført videregående skole Ellers viser antallet virksomheter som er involvert i denne prosessen, at det bør satses kraftig på koordinering og tverrfaglig samarbeid BOSITUASJON Veiledning Ovenfor klienten ble en stabil bosituasjon definert som en bolig du kan bo i i overskuelig framtid. En ustabil bosituasjon ble definert som en bolig du bor midlertid i. Tidsmessig ble dette begrenset oppad til tre måneder. Dvs. at man ikke vet hvor man kan eller skal bo etter tolv uker Stabilitet ift. boforhold/kjønnsmessig fordeling Tallene bygger på klient intervjuer/kartlegging og ser slik ut:. 54 % menn oppgir sin bosituasjon å være stabil 46 % menn oppgir sin bosituasjon å være ustabil Av de 46 % bor 63 % hjemme 54 % kvinner oppgir sin bosituasjon til å være stabil 46 oppgir sin bosituasjon til å være ustabil Av de 46 % bor 73 % hjemme Som sammenligning svarer saksbehandlerne på samme spørsmål at bare drøyt 9 % av målgruppen har en ustabil bosituasjon. Det er ingen kjønnsmessige forskjeller. Kommentar Gjennomgående vurderer saksbehandlerne at det å bo hjemme er en stabil bosituasjon. Mange klienter vurderer det ikke slik. Vi kjenner ikke hjemmeforholdene som gjør at klientene foretar en slik vurdering, men i intervjuene kom følgende årsaker fram: vold, rus, psykiatri, kastet ut og utstøtt på grunn av kulturelle forhold Det bør utvikles klare kriterier for hva som er en stabil respektiv ustabil bosituasjon, slik at klient og saksbehandler har felles forståelsesramme. 18

19 Dette bør også være en verdifull og relevant kartlegging i forhold til kommunens boligsosiale handlingsplan. Dette knyttet til behovet for nok og ikke minst egnede boliger for målgruppen. Booppfølging, boveiledning og botrening er andre sentrale virkemidler for å skape en stabil bosituasjon. Å bo stabilt må vurderes som sentralt i forhold til å kunne nyttiggjøre seg aktive tiltak ØKONOMI/GJELD Veiledning Definisjonen på at klienten har et gjeldsproblem, er at man enten har så stor gjeld i forhold til inntekst at det virker umulig å få betalt, og/eller at klienten har gitt opp = ingen økonomisk kontroll Kartlegging gjeld Tallene bygger på klient intervjuer/kartlegging, og ser slik ut: 37 % menn oppgir å ikke ha gjeldsproblem 63 % oppgir å ha gjeldsproblem 15 % av disse oppgir å ha fått bistand til sitt problem 40 % av gjelden er i str % av gjelden er i str % av gjelden er over % kvinner oppgir å ikke ha gjeldsproblem 46 % oppgir å ha gjeldsproblem 4 % av disse oppgir å ha fått bistand 29 % av gjelden er i str % av gjelden er % av gjelden er over Som sammenligning svarer saksbehandlerne at de vurderer 8 % av klientene i en situasjon der de har et gjeldsproblem. Det er ingen kjønnsmessig forskjeller. I et møte med gjeldsrådgiverne oppgis det at drøyt 20 % av deres klientmasse er i aldersgruppen år. Hvor stor andel av disse som er sosialklienter vites ikke, da gjeldsrådgiver-teamet ikke rapporterer eksternt. Kommentar Også på dette området er det et betydelig gap mellom klientene og saksbehandleres vurdering. 19

20 Det er behov for å definere hva det er å ha et gjeldsproblem, samt hvilke tiltak som skal igangsettes. Hvis saksbehandlerne ikke vurderer at klienten har et gjeldsproblem, da gis det heller ikke bistand knyttet til dette. Det kan være en grunn til at klientene oppgir at de nesten ikke har fått hjelp. Det må anses som svært demotiverende hvis størstedelen av lønn fra ordinær jobb, går med til utlegg/trekk mht. gjeld. Klienten bør få faglig bistand til å ta grep i forhold til egen økonomi. Elever som får stipend i forhold til å vende tilbake til videregående skole, bør også følges opp. Dette for at ikke et eventuelt nytt avbrutt skoleløp skal skape et gjeldsproblem Problemområder Veiledning Klienten ble spurt om hva som er de to tørste problemene i dag ift. å komme igang med aktive tiltak. Det ble ikke gitt alternativer på kartleggingsskjemaet Kjønnsmessig fordeling problemområder PROBLEMOMRÅDER MENN KVINNER Manglende utdanning 29 % 23 % Manglende arbeidserfaring 18 % 9 % Språk 14 % 11 % Psykiske forhold 12 % 21 % Fysiske forhold 7 % 23 % Rus 3 % 5 % Annet 17 % 8 % Kommentar At klientene oppgir manglende utdanning som det største problemet for å komme i aktive tiltak, samsvarer godt med tall i rapporten i forhold til utdanningsnivå. Utfra tall fra Oppfølgingstjenesten har da også mange klienter rettigheter i forhold til videregående opplæring. Dette er et av de områdene der det er størst kjønnsmessige forskjeller. Kvinner har blant annet høyt skår, en av fem anser psykiske forhold som et betydelig problemområde. Nesten en av fire oppgir at fysiske forhold er det viktigste å få gjort noe med. Ser vi på funnene i 4.16 der klientene er bedt om å prioritere positive hendelser av betydning sett ett år fram i tid, får vi andre prioriteringer i forhold til fysiske og psykiske forhold. Fysiske forhold er knapt nevnt, og mht. psykiske forhold er det 3 % menn og 6 % kvinner som oppgir dette som viktig sett ett år fram i tid. 20