Her er det MULIGHETER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Her er det MULIGHETER"

Transkript

1 Kartlegging av og intervjuer med sosialklienter år Her er det MULIGHETER Prosjekt initiert av Arbeids og integreringsdepartementet, finansiert av Integrerings og mangfoldsdirektoratet og gjennomført i Drammen kommune.

2 Leserveiledning Rapporten bygger på undersøkelser gjort i journalnotater i programmet Sosio, annen relevant statistikk, samt dybdeintervjuer av snaut tyve prosent av klientene som mottok økonomisk ytelse fra Drammen sosialsenteret i fjor. Rapporten er bygget opp slik: Leserveiledning med takk Sammendrag av rapporten Hovedrapporten har følgende inndeling: 1. Prosjektmandat, mål og organisering 2. Målgruppe 3. Metode 4. Veiledning/resultater/funn og kommentarer 5. Tverrfaglige perspektiver 6. Anbefalinger I kommentardelen i punkt fire, er det åpnet for noe drøfting, resultatkommentarer, spørsmål, undring og forslag. I forhold til tverrfaglig kartlegging, er hovedtrekkene fra møtene med Sosialsenterets viktigste samarbeidspartnere tatt med i en felles presentasjon. Anbefalingene i punkt seks knytter seg til funn på kjerneområdene. Kommentarer og anbefalinger står for undertegnedes regning. Vedlagt er følgende skjematikk utviklet for prosjektet: Kartleggingsskjema som underlag for møter med tverrfaglige virksomheter Kartleggingsskjema i forhold til registrering av informasjon om klientene i Sosio Skjema som underlag til dybdeintervjuer av klienter Takk Jeg vil rette en stor takk til alle som har bidratt til undersøkelsen. Vi har blitt møtt med velvilje. Det har også vært til inspirasjon å møte så mange ledere og fagutøvere med stort engasjement for målgruppen unge sosialklienter. Klientene vi har intervjuet har gitt av seg selv, sin kompetanse og sine erfaringer. Det ble interessante samtaler og gode møter. Tusen takk til dere alle! Drammen 4. april 2008 Kjetil Ramberg, Motiva Prosjektleder 2

3 SAMMENDRAG PROSJEKTMANDAT OG MÅL Prosjektets mandat var å kartlegge samtlige mottakere av sosialstønad i alderen år i Drammen kommune. Dette gjennom å identifisere nøkkelfaktorer for å forebygge, samt redusere eksisterende gruppe sosialklienter i målgruppen. Prosjektets hovedmål var å identifisere motivasjon og motivasjonsfaktorer hos klientene som grunnlag for igangsetting av hensiktsmessige tiltak. MÅLGRUPPE Målgruppen var sosialklienter i alderen år. Det er to grupper av sosialklienter som har blitt kartlagt; aktive klienter og klienter med utbetaling. Ved utgangen av 2007 fordelte klientmassen seg slik: Det var 565 aktive klienter mellom 18 og 24 år Det var 428 klienter med utbetaling En klient defineres som aktiv hvis det har vært bevegelse i saken det siste året Sosialklienter med utbetaling er alle som har mottatt full eller supplerende stønad METODE Rapporten bygger på statistikk og kartlegging fra følgende kilder: - Sosialsenterets rapportering fra 2007 til SSB og Drammen kommune (alle klienter) - Saksbehandleres gjennomgang av journaler elektronisk lagret i programmet Sosio (alle klienter) - Dybdeintervjuer og individuell utfylling av kartleggingsskjema (80 personer i representativt utvalg) Klientkartlegging basert på funn i journaler Skjematikk for saksbehandleres kartlegging av klientene ble utviklet for prosjektet. Antall aktive klienter i 2007 var 565, og med en viss selektering for flytting mv., ble det totalt foretatt kartlegging av 531 klienter. Intensjonen med klientkartlegging basert på funn i Sosio, var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende: - faktabasert informasjon (kjønn, alder, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og antatte problemområder (bl.a. gjeld, bosituasjon) - tverrfaglig samarbeid og individuelle planer (ip) - klientens resultat og utviklingsmål for inneværende år 3

4 - saksbehandleres vurdering av klientens potensial for å komme i aktive tiltak (ordinær jobb, jobbtrening og kurs/utdanning) Klientkartlegging basert på intervjuer og kartleggingsskjema Skjematikk for klientenes egenutfylte kartlegging ble utviklet for prosjektet Samtlige aktive klienter ble invitert til å delta i prosjektet; individuelt intervju og utfylling av kartleggingsskjema, eventuelt med veiledning. Intensjonen med kartleggingsskjema var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende: - faktabasert informasjon om klienten (alder, kjønn, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og problemområder (bl.a. gjeld, bosituasjon, språk, utdanning mv.) - oppfølging/tiltak i perioden som klient - nettverkskartlegging - vurdering av egen mulighet og vilje til å komme i aktive tiltak - identifisere vesentlige faktorer for å kunne lykkes i å komme i aktive tiltak Aktive tiltak defineres i dette prosjektet som ordinært arbeid, arbeidstrening og kurs/utdanning. Gjennomføring av intervjuer og utfylling av skjema 565 klienter, eller samtlige aktive klienter, ble invitert til klientsamtaler. Totalt kom tolv prosent av brevene i retur pga. feil eller mangelfull adresse. Totalt ble 80 personer intervjuet. Samtlige hadde mottatt en økonomisk ytelse fra Sosialsenteret i Statistisk dekning er på nesten nitten prosent, noe som bør gi tilfredsstillende grunnlag i forhold til funn, konklusjoner og anbefalinger. 39 personer møtte til intervju utfra invitasjon. 41 ble oppsøkt i ekspedisjonen på Sosialsenteret, og ble intervjuet på initiativ av intervjuerne. Denne fordelingen gjør at klientgruppen som har deltatt i undersøkelsen har blitt representativ. En undersøkelse basert kun på fremmøtte klienter, kunne blitt smalere på grunn av antatt høyere motivasjon og disiplin. Intervjuene ble gjennomført av tre eksterne fagpersoner uten tilknytning til Sosialsenteret og Drammen kommune. Klientene oppga ikke navn, og kartleggingen var nøytral. FUNN Antallet sosialklienter synker 4

5 - Fra 2006 til 2007 er det en reduksjon i antall sosialklienter i alderen år på 13 % - Som en sammenligning er reduksjonen på 8.5 % i aldersgruppen år. Andelen unge sosialklienter synker - I 2006 var andelen klienter i aldersgruppen år 24 % av totalt antall klienter med utbetaling. - I 2007 er andelen sunket til 22.5 % Marginale kjønnsforskjeller Total for gruppen år er kjønnsfordelingen slik: - 50,5 % kvinner - 49,5 % menn I forhold til etnisitet fordeler det seg slik: - 37 % kvinner har en annen etnisk bakgrunn enn norsk - 41 % menn har en annen etnisk bakgrunn enn norsk - Totalt har 39 % av klientmassen annen etnisk opprinnelse enn norsk Flest 18 og 19 åringer Aldersmessig er hovedtyngden av klientene i de to yngste årsklassene: Menn Kvinner 18 år 38 % 36 % 19 år 23 % 27 % Få fullfører videregående skole - Går på Videregående skole pt. 10 % - Har fullført videregående skole 11 % - Fullført grunnkurs 6 % - Avbrutt videregående skole 23 % (Tallene indikerer klientens status ved inntak Sosialsenteret. Det er en rekke andre forhold enn skolesituasjon som er status ved inntak) Ulik vurdering av bosituasjon og økonomi/gjeld 46 % av klientene vurderer sin bosituasjon som ustabil. 63 % menn og 46 % kvinner oppgir å ha et gjeldsproblem. Hhv. 15 % og 4 % oppgir å ha fått bistand med dette Saksbehandlerne vurderer 9 % av klientene til å ha en ustabil bosituasjon, og 8 % av klientene til å ha et gjeldsproblem. 5

6 Manglende utdanning vurderes som største problem Klientene vurderer viktigste problemområder for å komme i ordinær jobb slik: Menn Kvinner Manglende utdanning 29 % 23 % Manglende arbeidserfaring 18 % 9 % Språk 14 % 11 % Psykiske forhold 12 % 21 % Lite bruk av handlingsplan med mål og tiltak Det gjennomføres 0,7 veiledningssamtaler pr. klient på Sosialsenteret pr. kvartal. For 47 % er det oppgitt at andre fagmiljøer er koblet inn: - Rusbehandling/Senter for rusforebygging (SFR) 33 % - NAV/arbeid 32 % - Oppfølgingstjenesten (OT) 6 % - Omsorgstiltakene 5 % - Barnevern 5 % - Andre 19 % Av disse er det 8 % som har individuell plan som skal samordne tverrfaglig samarbeid, og hvor klienten får egen koordinator. Andelen handlings og tiltaksplaner utarbeidet i samvirke saksbehandler klient internt på Sosialsenter fordeler seg slik: - 18 % har mål for inneværende år - 82 % har ikke mål for inneværende år Saksbehandlerne tror på mange klienter - Saksbehandlerne vurderer klienter med annen etnisk opprinnelse enn etnisk norsk, til å ha større mulighet til å komme ut i aktive tiltak inneværende år: - Forholdet er 48 % - 34 % ift. menn og 46 % - 38 % for kvinner Klientene ser mulighetene 48 % menn og 58 % kvinner vurderer at de har gode muligheter for å komme ut i aktive tiltak inneværende Viljen er tilstede 6

7 76 % menn og 86 % kvinner oppgir at de har sterk vilje til å komme ut i aktive tiltak Bedre økonomi og selvtillit viktigste med å ha jobb Dette var de tre viktigste faktorene klientene oppga ift. til gevinstene ved å få ordinær jobb: Menn Kvinner Lønn/bedre økonomi 54 % 40 % Vil gi meg bedre selvtillit 10 % 2 % Lære et yrke 8 % 9 % Betydning av å få jobb På en skala der 10 var veldig viktig og 1 uviktig, svarer klientene slik fordelt på kjønn og etnisitet: - 67 % etnisk norske menn oppga at det var veldig viktig å få jobb - 87 % annen etnisk opprinnelse enn norsk oppga at det var veldig viktig å få jobb - 60 % etnisk norske kvinner oppga at det var veldig viktig å få jobb - 88 % annen etnisk opprinnelse enn norsk oppga at det var veldig viktig å få jobb Jobb og utdanning er framtidsønske Klientene ble bedt om å vurdere hva som ville være det mest positive som kan skje ett år fram i tid: Menn Kvinner Ordinært arbeid 41 % 23 % Kurs/utdanning 36 % 44 % Avklaring egne ressurser 13 % 17 % ANBEFALINGER Kartlegging/avklaring Kartlegging anbefales som Sosialsenterets faglige hovedsatsning. Det betyr tett oppfølging fra Sosialsenteret fra mottakssamtale og gjennom individuell - og gruppeveiledning med hovedvekt på kartlegging/avklaring. Utarbeidelse av kartleggingsverktøy Tverrfaglig samarbeid Opprettelse av koordinerende enhet med vekt på tverrfaglig samarbeid for målgruppen år Hindre rekruttering av nye sosialhjelpsmottagere 7

8 Utvikle styringssystemer, rutiner og prosedyrer i forhold til Sosialsenterets samhandling med med videregående skole, oppfølgingstjenesten og karrieresenteret. Dette for å hindre rekruttering, samt tilrettelegge for tilbakeføring til videregående skole eller annen opplæring. 8

9 1. PROSJEKTMANDAT, MÅL OG ORGANISERING Prosjektets mandat var å kartlegge samtlige mottakere av sosialstønad i alderen år i Drammen kommune. Dette gjennom å identifisere nøkkelfaktorer for å forebygge, samt redusere eksisterende gruppe sosialklienter i målgruppen. Prosjektets hovedmål var å identifisere motivasjon og motivasjonsfaktorer hos klientene som grunnlag for igangsetting av hensiktsmessige tiltak. Styringsgruppen for prosjektet har vært helse og sosialdirektør Lars Bjerke, rådgiver i Rådmannens stab, Glenny Jelstad og prosjektleder Kjetil Ramberg, Motiva. Referansegruppen har bestått av fagutøvere i saksbehandlergruppene, tiltaksgruppen og prosjekt TIO (tett individuell oppfølging) 9

10 2. MÅLGRUPPE Målgruppen var sosialklienter i alderen år pr Det er to grupper av sosialklienter som blir registrert; aktive klienter og klienter med utbetaling. En klient defineres som aktiv hvis det har vært bevegelse i saken det siste året. En bevegelse kan for eksempel være et brev. Det innebærer at alle som fikk invitasjon til inviduelle samtaler i januar i forhold til dette prosjektet, vil bli registrert som aktive i Sosialklienter med utbetaling er alle som har mottatt en stønad; full trygd eller supplerende stønad. Både aktive klienter og klienter med utbetaling i 2007 er med i avklaringen saksbehandlere har bidratt med basert på funn i dataprogrammet Sosio, samt invitasjonen til klientene om å delta på intervjuer og individuell kartlegging. 3. METODE Underlagsmateriale Rapporten bygger på statistikk og kartlegging fra følgende kilder: - Sosialsenterets rapportering fra 2007 til SSB og Drammen kommune - Saksbehandleres gjennomgang av journaler elektronisk lagret i programmet Sosio. Skjema for denne kartleggingen ble utviklet for prosjektet (se vedlegg). - Klientintervjuer basert på dybdeintervjuer og individuell utfylling av kartleggingsskjema (se vedlegg) Klientkartlegging basert på funn i journaler Det ble utviklet et standard skjema for kartlegging av vesentlige forhold knyttet til den enkelte klient (se vedlegg) Antall aktive klienter i 2007 var 565, og med en viss selektering for flytting mv., ble det totalt foretatt kartlegging av 531 klienter. Intensjonen med klientkartlegging basert på funn i Sosio, var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende: - faktabasert informasjon (kjønn, alder, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og antatte problemområder (gjeld, bosituasjon mv.) - tverrfaglig samarbeid og individuelle planer (ip) - klientens resultat og utviklingsmål for inneværende år - saksbehandlers vurdering av klientens potensiale for å komme i aktive tiltak inneværende år Klientkartlegging begrensninger 10

11 Det kan være følgende begrensninger i klient kartleggingen: - Sosialsenteret byttet data program i mai 2006, og det kan være klientinformasjon som ikke er konvertert til nytt program - Mangelfull og/eller lite oppdatert informasjon i forhold til journalføring - Juridiske og administrative uklarheter i forhold til hva som blir mottatt og lagret av informasjon og hvordan - Endring av klientportefølje ved omorganisering ga mindre kunnskap om klienten for den enkelte saksbehandler Klientkartlegging basert på intervjuer og kartleggingsskjema Samtlige aktive klienter ble invitert til å delta i prosjektet; individuelt intervju og utfylling av kartleggingsskjema, eventuelt med veiledning. Det ble utviklet eget kartleggingsskjema (se vedlegg) Intensjonen med kartleggingsskjema var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende: - faktabasert informasjon om klienten (alder, kjønn, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og problemområder (gjeld, bosituasjon, språk, utdanning mv.) - oppfølging/tiltak i perioden som klient - nettverkskartlegging - vurdering av egen mulighet og vilje til å komme i aktive tiltak - identifisere vesentlige faktorer for å kunne lykkes i å komme i aktive tiltak Innholdet i kartleggingsskjemaet ble basert å følgende: - faktainformasjon - lukkede spørsmål for avklaring - åpne spørsmål for refleksjon - løsningsfokuserte spørsmål knyttet til nå situasjon og veien videre - skaleringsspørsmål for å identifisere prioritering og vekting Aktive tiltak defineres i dette prosjektet som ordinært arbeid, arbeidstrening og/eller kurs/utdanning Gjennomføring av intervjuer og egenutfylling av skjema 565 klienter, eller samtlige aktive klienter, ble invitert til klient samtaler. Totalt kom 69 brev, eller drøyt tolv prosent av brevene i retur pga. feil eller mangelfull adresse. Totalt ble 80 personer intervjuet. Samtlige hadde mottatt en økonomisk ytelse fra Sosialsenteret i Statistisk dekning er på nesten nitten prosent, noe som bør gi tilfredsstillende grunnlag for funn og konklusjoner. 11

12 39 personer møtte til intervju utfra invitasjon. 41 ble oppsøkt i ekspedisjonen på Sosialsenteret, og ble intervjuet på initiativ av intervjuerne. Denne fordelingen gjør at klientgruppen som har deltatt i undersøkelsen har blitt representativ. En undersøkelse basert kun på fremmøtte klienter, kunne blitt smalere på grunn av antatt høyere motivasjon og disiplin. Intervjuene ble gjennomført av tre eksterne personer uten tilknytning til Sosialsenteret og Drammen kommune. Klientene oppga ikke navn, og kartleggingen var nøytral. Intervjuernes rolle var å gi veiledning i forhold til innholdet i kartleggingsskjemaet, slik at klienten selv kunne fylle ut skjema. For 11 prosent av klientene ble det benyttet tolk (arabisk, somalisk og tyrkisk). Intervjuene ble gjennomført i perioden uke Tverrfaglig kartlegging Mens klientkartlegging og dybdeintervjuer var en undersøkelse på individnivå, ble det gjennomført en møterekke også på systemnivå. Det er avholdt møter med følgende virksomheter og fagmiljøer: - Omsorgstiltakene; spesifikt i forhold til psykiatri - Senter for rusforebygging (SFR) - Senter for oppvekst - NAV, Buskerud, NAV, arbeid Drammen, Utdanningsdirektøren i Buskerud, Utdanningssjefen i Drammen - Drammen politistasjon - Karrieresenteret - Oppfølgingstjenesten Det ble utviklet kartleggingsskjema som underlagsmateriale for samtaler med Sosialsenterets samarbeidspartnere. Se vedlegg Faglig vekting og prioritering I forhold til å koble funn til anbefalinger og tiltak, har prosjektet på sentrale områder kartlagt ulike fokusgrupper: - kjønn - alder - etnisk opprinnelse - diagnoser/problemområder Der det er gjort relevante funn, vil dette framkomme under hvert temaområde. Intensjonen med å å kartlegge ulike fokusgrupper, er å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å iverksette målrettede tiltak i forhold til utvalgte gruppers spesifikke behov for faglig skreddersøm og oppfølging. 12

13 4 RESULTATER/FUNN OG KOMMENTARER Veiledning I de påfølgende underpunktene presenteres resultater og funn. Der det vurderes som behov gis det veiledning knyttet til begreps og definisjonsavklaringer, samt at det opplyses om andre forhold som har spesifikk betydning. Der det er naturlig knyttes resultater og funn fra saksbehandlernes kartlegging, og intervju og klientens egenkartlegging sammen. Det opplyses for hvert enkelt punkt hvor tall, resultater og funn stammer fra. Under hvert punkt gis det en kommentar til de funn som er gjort Volum klienter år Fra Sosialsenterets årsrapport fremkommer følgende nøkkeltall om målgruppen: - Antall aktive sosialklienter i aldersgruppen år pr : Antall klienter med utbetaling i aldersgruppen år pr : 428 Det betyr at antall aktive klienter som ikke mottar utbetaling er 137, eller 24 % av den samlede produksjonen Sosialsenteret har i denne aldersgruppen Utvikling Fra Sosialsenterets årsrapport kan vi regne oss fram til følgende utvikling: - I 2006 var andelen år 24 % av totalt antall klienter med utbetaling. - I 2007 er andelen sunket til 22.5 % - Fra 2006 til 2007 er det en reduksjon i antall sosialklienter i alderen år på 13 % Som en sammenligning er reduksjonen på 8.5 % i aldersgruppen år. Fra Sosialsenterets årsrapport om Sosialhjelpstilfeller etter stønadstid, kan vi regne oss fram til følgende tall: - Stønadstiden går ned fra 1 12 måneder, mens det er en økning i antall utbetalinger over ett år Det fremkommer ikke tall på hvor stor andel av denne økningen som kan relateres til aldersgruppen år KJØNN, ALDER, SIVIL STATUS OG BARN I forhold til underpunktene og er tall hentet fra kartlegging i Sosio. I forhold til punktet er tall hentet fra klientintervjuer/kartlegging. 13

14 4.3.1 Kjønnsmessig fordeling Av totalt antall kartlagte, 531 klienter er kjønnsmessig fordeling slik: % kvinner % menn Av de 80 personene som er intervjuet, er 59 % kvinner og 41 % menn menn Aldersmessig fordeling Klientene fordeler seg aldersmessig slik: Alder Menn Kvinner % 36 % % 27 % % 17 % 21 7 % 8 % % 7 % 23 7 % 3 % 24 3 % 2 % Sivil status og barn Følgende funn er gjort i klientintervjuer: - 12 % har barn - 11 % er gift (dobelt så mange kvinner som menn) - 15 % er samboere (fem ganger så mange kvinner som menn) - 17 % har kjæreste (tre ganger så mange kvinner som menn) Kommentar Det kritiske funnet er den aldersmessige sammensetningen i gruppen år. Over en tredjedel går rett fra barnetrygd til sosialtrygd. Ellers er det interessant å merke seg at det bare er marginal kjønnsmessig forskjell. Dette gjelder både totalt sett, og utfra fødselsår. Kartleggingen kan også fortelle at kvinner i betydelig grad lever i mer etablerte forhold enn menn ETNISITET Veiledning 14

15 Sosialsenteret rapporterer ift. nasjonalitet til SSB. Vi har fjernet oss fra denne kategoriseringen, og i stedet tatt utgangspunkt i etnisk opprinnelse. Dette fordi nasjonalitet for det første er upresist journalført siden det ikke foreligger automatikk i å endre nasjonalitet, og dernest fordi vi mener etnisk opprinnelse kan gi en bedre forståelse av forhold knyttet til denne spesifikke målgruppen Fordeling i forhold til etnisitet Disse tallene er hentet fra kartlegging i Sosio: - 37 % kvinner har annen etnisk opprinnelse enn norsk - 41 % menn har annen etnisk opprinnelse enn nosk - 39 % av sosialklientene har annen etnisk opprinnelse enn norsk. 23 % av disse oppgir å være født i Norge 39 % av øvrige kom i Årsak bosatt i Norge - Krig 31 % - Flyktning 25 % - Gjenforening 19 % - Politisk asyl 12 % - Adoptert 12 % - Annet 1 % Klientintervjuenes fordeling mht. etnisitet Klientintervjuene har en overvekt av annen etnisk opprinnelse enn norsk: - 46 % av de som ble intervjuet er etnisk norske - 54 % av de som er intervjuet har en annen etnisk opprinnelse Funn gjort i intervju/klientkartleging skal leses utfra ovenstående fordeling hva gjelder etnisk opprinnelse. De to største gruppene kommer fra: - 28 % Somalia - 21 % Tyrkia 11 % hadde behov for tolk under intervjuene. Kommentar Intensjonen med å kartlegge etnisitet, var tredelt: - framskaffe korrekte tall i forhold til etnisitet - på bakgrunn av ovennevnte avlive eventuelle myter om ulike tallstørrelser - vurdere hvorvidt det bør iverksettes spesifikke tiltak for klienter med annen etnisk opprinnelse enn norsk: forebygge rekruttering og igangsette prosesser for de som allerede har blitt klienter 15

16 Som vi har vist allerede i sammendraget jfr. funn og anbefalinger, er det ikke grunnlag for målrettede tiltak knyttet til etnisitet. Dette med unntak av en forsterket språkopplæring (jfr. punkt ) i arbeidstreningsforhold og/eller kurs/utdanning FØRSTEGANGS REGISTRERING/HENVISNING Fordeling henvisning Kartleggingen i Sosio ga følgende funn i forhold til førstegangs registrering/henvisning: HVEM MENN KVINNER Klienten selv 73 % 76 % Barnevern 14 % 8 % Foreldre/foresatte 5 % 13 % Arbeidsinstituttet 4 % 0% Senter for rusforebygging 2 % 1 % Institusjon 1 % 1 % Annen kommune 1 % 1 % Alder ved registrering/henvisning Alder ved inntak kjønnsmessig fordeling Menn Kvinner 18 år år 18 år år 33 % 75 % 50 % 77 % Kommentar Henvendelse og søknad til Sosialsenteret skal være siste forsøkte tiltak for enhver klient. Kartleggingen viser at tre fjerdedeler av klientene er 20 år eller yngre. En av tre (menn) og en av to (kvinner) er atten år. Det innebærer at få tiltak er forsøkt. Dette misforholdet bør utredes nærmere for å hindre en så betydelig rekruttering i svært ung alder. Blant annet kan det være hensiktsmessig å se nærmere på følgende spørsmål: - Hvordan er styringssystemene i forhold til tverrfaglig samarbeid? - Hvordan er kommunens interne prioriteringer, prosedyrer og rutiner for eksempel i forholdet mellom Sosialsenteret og Senter for oppvekst, barnevernet? - Hvor tett og nært er dialog og samarbeid mellom Oppfølgingstjenesten og Sosialsenteret for å hindre avbrutte løp på videregående skole, og oppfølging for å føre elevene/klientene tilbake til videregående skole eller annen opplæring? - Hvordan er rolleavklaringen mellom eksterne samarbeidspartnere, for eksempel NAV, arbeid og Sosialsenteret? - Hvordan endre kulturen innad i kommunen, og i samarbeid med eksterne 16

17 samarbeidspartnere i forhold til hvilke signaler som sendes ut til potensielle klienter? STATUS VED REGISTRERING/HENVISNING Status utdanning I tall hentet fra Sosio er det følgende fordeling på ulik status hva gjelder utdanning, samt kjønnsmessig fordeling: Status skole situasjon Menn Kvinner Gjennomført grunnskole/ikke gjennomført 3 % Videregående skole pt. 7 % 12 % Fullført videregående skole 11 % 12 % Fullført grunnkurs 9 % 4 % Avbrutt videregående skole 22 % 24 % Kurs arbeidsinstituttet, lærling 2 3 % Andre fagmiljøer koblet inn/andre forhold Videre er fordelingen i forhold til andre fagmiljøer, samt kjønnsmessig fordeling slik: Fagmiljøer Menn Kvinner Introduksjonssenteret 5 % 7 % Barnevern 5 % 8 % Arbeidssøker (ikke rett til dagpenger) 3 % 3 % Ordinær jobb (primært deltidsarbeid) 3 % 2 % Flyttet 1 % Rehab/intitusjon 2 % 2 % Ikke oppgitt informasjon om klienten 28 % 26 % Tall fra klient-intervjuer/kartlegging I klient-intervjuer/kartlegging er det gjort følgende funn hva gjelder utdanning: 44 % avbrutte løp videregående (ingen kjønnsmessig forskjell ) 19 % har gjennomført videregående skole (noe overvekt kvinner har gjennomført) 16 % hatt kontakt med barnevernet (overvekt kvinner) 17

18 30 % oppgir kontakt med to eller flere fagmiljøer/institusjoner. Av disse svarer 31 % rus, mens 61 % svarer psykiatri Kommentar Utfra alderssammensetning i klientmassen år, er videregående skole et sentralt tema. Med de som har gjennomført eller går på videregående skole inneværende år, er det bare ca. 20 % som har fullført tre år. Det vil derfor være av svært stor betydning å vurdere dagens styringssystemer og samarbeidsmodeller. Det bør være et sentralt mål å få til en betydelig økning av andelen klienter med fullført videregående skole Ellers viser antallet virksomheter som er involvert i denne prosessen, at det bør satses kraftig på koordinering og tverrfaglig samarbeid BOSITUASJON Veiledning Ovenfor klienten ble en stabil bosituasjon definert som en bolig du kan bo i i overskuelig framtid. En ustabil bosituasjon ble definert som en bolig du bor midlertid i. Tidsmessig ble dette begrenset oppad til tre måneder. Dvs. at man ikke vet hvor man kan eller skal bo etter tolv uker Stabilitet ift. boforhold/kjønnsmessig fordeling Tallene bygger på klient intervjuer/kartlegging og ser slik ut:. 54 % menn oppgir sin bosituasjon å være stabil 46 % menn oppgir sin bosituasjon å være ustabil Av de 46 % bor 63 % hjemme 54 % kvinner oppgir sin bosituasjon til å være stabil 46 oppgir sin bosituasjon til å være ustabil Av de 46 % bor 73 % hjemme Som sammenligning svarer saksbehandlerne på samme spørsmål at bare drøyt 9 % av målgruppen har en ustabil bosituasjon. Det er ingen kjønnsmessige forskjeller. Kommentar Gjennomgående vurderer saksbehandlerne at det å bo hjemme er en stabil bosituasjon. Mange klienter vurderer det ikke slik. Vi kjenner ikke hjemmeforholdene som gjør at klientene foretar en slik vurdering, men i intervjuene kom følgende årsaker fram: vold, rus, psykiatri, kastet ut og utstøtt på grunn av kulturelle forhold Det bør utvikles klare kriterier for hva som er en stabil respektiv ustabil bosituasjon, slik at klient og saksbehandler har felles forståelsesramme. 18

19 Dette bør også være en verdifull og relevant kartlegging i forhold til kommunens boligsosiale handlingsplan. Dette knyttet til behovet for nok og ikke minst egnede boliger for målgruppen. Booppfølging, boveiledning og botrening er andre sentrale virkemidler for å skape en stabil bosituasjon. Å bo stabilt må vurderes som sentralt i forhold til å kunne nyttiggjøre seg aktive tiltak ØKONOMI/GJELD Veiledning Definisjonen på at klienten har et gjeldsproblem, er at man enten har så stor gjeld i forhold til inntekst at det virker umulig å få betalt, og/eller at klienten har gitt opp = ingen økonomisk kontroll Kartlegging gjeld Tallene bygger på klient intervjuer/kartlegging, og ser slik ut: 37 % menn oppgir å ikke ha gjeldsproblem 63 % oppgir å ha gjeldsproblem 15 % av disse oppgir å ha fått bistand til sitt problem 40 % av gjelden er i str % av gjelden er i str % av gjelden er over % kvinner oppgir å ikke ha gjeldsproblem 46 % oppgir å ha gjeldsproblem 4 % av disse oppgir å ha fått bistand 29 % av gjelden er i str % av gjelden er % av gjelden er over Som sammenligning svarer saksbehandlerne at de vurderer 8 % av klientene i en situasjon der de har et gjeldsproblem. Det er ingen kjønnsmessig forskjeller. I et møte med gjeldsrådgiverne oppgis det at drøyt 20 % av deres klientmasse er i aldersgruppen år. Hvor stor andel av disse som er sosialklienter vites ikke, da gjeldsrådgiver-teamet ikke rapporterer eksternt. Kommentar Også på dette området er det et betydelig gap mellom klientene og saksbehandleres vurdering. 19

20 Det er behov for å definere hva det er å ha et gjeldsproblem, samt hvilke tiltak som skal igangsettes. Hvis saksbehandlerne ikke vurderer at klienten har et gjeldsproblem, da gis det heller ikke bistand knyttet til dette. Det kan være en grunn til at klientene oppgir at de nesten ikke har fått hjelp. Det må anses som svært demotiverende hvis størstedelen av lønn fra ordinær jobb, går med til utlegg/trekk mht. gjeld. Klienten bør få faglig bistand til å ta grep i forhold til egen økonomi. Elever som får stipend i forhold til å vende tilbake til videregående skole, bør også følges opp. Dette for at ikke et eventuelt nytt avbrutt skoleløp skal skape et gjeldsproblem Problemområder Veiledning Klienten ble spurt om hva som er de to tørste problemene i dag ift. å komme igang med aktive tiltak. Det ble ikke gitt alternativer på kartleggingsskjemaet Kjønnsmessig fordeling problemområder PROBLEMOMRÅDER MENN KVINNER Manglende utdanning 29 % 23 % Manglende arbeidserfaring 18 % 9 % Språk 14 % 11 % Psykiske forhold 12 % 21 % Fysiske forhold 7 % 23 % Rus 3 % 5 % Annet 17 % 8 % Kommentar At klientene oppgir manglende utdanning som det største problemet for å komme i aktive tiltak, samsvarer godt med tall i rapporten i forhold til utdanningsnivå. Utfra tall fra Oppfølgingstjenesten har da også mange klienter rettigheter i forhold til videregående opplæring. Dette er et av de områdene der det er størst kjønnsmessige forskjeller. Kvinner har blant annet høyt skår, en av fem anser psykiske forhold som et betydelig problemområde. Nesten en av fire oppgir at fysiske forhold er det viktigste å få gjort noe med. Ser vi på funnene i 4.16 der klientene er bedt om å prioritere positive hendelser av betydning sett ett år fram i tid, får vi andre prioriteringer i forhold til fysiske og psykiske forhold. Fysiske forhold er knapt nevnt, og mht. psykiske forhold er det 3 % menn og 6 % kvinner som oppgir dette som viktig sett ett år fram i tid. 20

Her er det MULIGHETER

Her er det MULIGHETER Kartlegging av og intervjuer med sosialklienter 18-24 år Her er det MULIGHETER Prosjekt initiert av Arbeids og integreringsdepartementet, finansiert av Integrerings og mangfoldsdirektoratet og gjennomført

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 26.09.2008 STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

P 1824 Fagseminar på Union scene 5. september 2008 09.00 12.00

P 1824 Fagseminar på Union scene 5. september 2008 09.00 12.00 P 1824 Fagseminar på Union scene 5. september 2008 09.00 12.00 Innhold 09.00 Velkommen Status for prosjektarbeidet Hvorfor fagseminar v/ Glenny Jelstad, prosjektleder 09.30 Status og planer om faglig innhold

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009 Notat Til: Bystyrekomite for helse og omsorg Fra: Rådmannen Kopi: Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009 PROSJEKT 1824 - STATUSRAPPORT Bystyret behandlet i møte 19.mai

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

Velkommen til ny fagsamling i P 1824!

Velkommen til ny fagsamling i P 1824! Velkommen til ny fagsamling i P 1824! 09.00 09.30 Velkommen! status og resultater 09.30 09.50 Etablering av 50 arbeidstreningsplasser i kommunale virksomheter og foretak ikke bare enkelt! hva er gjort

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT JUNI 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier. Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT JUNI 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier. Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato juni 2009 STYRINGSRAPPORT JUNI 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Notat. STYRINGSRAPPORT september 2010 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat. STYRINGSRAPPORT september 2010 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato September 2010 STYRINGSRAPPORT september 2010 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Arbeid med unge i overganger

Arbeid med unge i overganger Oslo kommune Bydel Sagene NAV Sosialtjenesten Arbeid med unge i overganger Arbeidsrettet oppfølging av ungdom og samarbeid med barneverntjenesten Ingen nedre aldersgrense og høy grad av individuelt tilpassede

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-93 Dato: 15.2.2011

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-93 Dato: 15.2.2011 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-93 Dato: 15.2.2011 PROSJEKT 1824 - SLUTTRAPPORT, OVERGANG TIL DRIFT OG ANBEFALINGER OM VIDERE ARBEID INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C)

Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C) Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C) Registreringsskjema for kvalifiseringsprogram 2014 Det skal fylles ut ett skjema for hver person som i løpet av rapporteringsåret har vært deltaker i kvalifiseringsprogram.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samhandling

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samhandling Anne Regi Ring Anne Christine Ringstad-Nerli Madeleine Krogsether Eva Kristin Gunnarsbråten Marit Sollerud Hege Nordby KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samhandling PROBLEMSTILLING Hvordan

Detaljer

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom

Samarbeidsavtale mellom c61* Aust-Agderfylkeskommune I/ Samarbeidsavtale mellom Aust-Agder Fylkeskommune og NAV Aust- Agder Vedrørende Ungdom utenfor videregående opplæring og arbeid. Side 1 av 5 1. Avtalens formål Formålet med

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Trening på tørt land og dypt vann!

Trening på tørt land og dypt vann! Trening på tørt land og dypt vann Amfibiambisjoner i kvalifisering og arbeidsformidling Jarle Stave Botnen Seksjonsleder ESIS Bydel Grorud Bydel Grorud Målgrupper for satsinger Bydel Grorud er en liten

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015

OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015 OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015 1. Ukjent aktivitet 1.1 OTUK Ukjent aktivitet 2. Under oppfølging og veiledning 2.1 OTOV Oppfølging og veiledning 3. I aktivitet 3.1 OTOA

Detaljer

TALENTER FOR FRAMTIDA

TALENTER FOR FRAMTIDA Prosjekt - TALENTER FOR FRAMTIDA Et samarbeidsprosjekt for å inkludere alle barn og unge til skole og/eller arbeidsliv. 1 Prosjekt - TALENTER FOR FRAMTIDA Prosjektets navn og overordnet mål: Alle barn

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2011/769 Klassering: X60 Saksbehandler: May Beate Haugan UTVIKLING AV ØKONOMISK SOSIALHJELP OG ARBEID, AKTIVITET

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Aktivitetshuset - formål

Aktivitetshuset - formål Aktivitetshuset Aktivitetshuset - formål Aktivitetshusets formål er å bistå enkeltmennesker i alderen 18-24 år på vei mot ordinært eller tilrettelagt arbeid. Det skal være et tilbud med aktivitetskrav

Detaljer

P 1824. Styringsgruppemøte 16 september 2010

P 1824. Styringsgruppemøte 16 september 2010 P 1824 Styringsgruppemøte 16 september 2010 Saksliste Orienteringer: 1. Oppfølging av saker fra siste møte 2. Ungdomsledighet status ( presentasjon fra NAV Drammen) 3. Orientering om status for fylkeskommunens

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar.johansen@fauske.kommune.no Deres

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet Rundskriv:6/10 Dato:21.12.09 Saksnr: 09-01910 Besøksadresse:

Detaljer

NAV Bodø - sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.09.2012 56733/2012 2012/1442 F01 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/18 Råd for funksjonshemmede 09.10.2012 12/19 Eldrerådet 08.10.2012

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11

Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11 HAMARREGIONENS INTERKOMMUNALE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE HAMAR, LØTEN, STANGE KOMMUNER. HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer