Her er det MULIGHETER

Transkript

1 Kartlegging av og intervjuer med sosialklienter år Her er det MULIGHETER Prosjekt initiert av Arbeids og integreringsdepartementet, finansiert av Integrerings og mangfoldsdirektoratet og gjennomført i Drammen kommune.

2 Leserveiledning Rapporten bygger på undersøkelser gjort i journalnotater i programmet Sosio, annen relevant statistikk, samt dybdeintervjuer av snaut tyve prosent av klientene som mottok økonomisk ytelse fra Drammen sosialsenteret i fjor. Rapporten er bygget opp slik : Leserveiledning med takk Sammendrag av rapporten Hovedrapporten har følgende inndeling : 1. Prosjektmandat, mål og organisering 2. Målgruppe 3. Metode 4. Veiledning/resultater/funn og kommentarer 5. Tverrfaglige perspektiver 6. Anbefalinger I kommentardelen i punkt fire, er det åpnet for noe drøfting, resultatkommentarer, spørsmål, undring og forslag. I forhold til tverrfaglig kartlegging, er hovedtrekkene fra møtene med Sosialsenterets viktigste samarbeidspartnere tatt med i en felles presentasjon. Anbefalingene i punkt seks knytter seg til funn på kjerneområdene. Kommentarer og anbefalinger står for undertegnedes regning. Vedlagt er følgende skjematikk utviklet for prosjektet : Kartleggingsskjema som underlag for møter med tverrfaglige virksomheter Kartleggingsskjema i forhold til registrering av informasjon om klientene i Sosio Skjema som underlag til dybdeintervjuer av klienter Takk Jeg vil rette en stor takk til alle som har bidratt til undersøkelsen. Vi har blitt møtt med velvilje. Det har også vært til inspirasjon å møte så mange ledere og fagutøvere med stort engasjement for målgruppen unge sosialklienter. Klientene vi har intervjuet har gitt av seg selv, sin kompetanse og sine erfaringer. Det ble interessante samtaler og gode møter. Tusen takk til dere alle! Drammen 4. april 2008 Kjetil Ramberg, Motiva Prosjektleder

3 SAMMENDRAG PROSJEKTMANDAT OG MÅL Prosjektets mandat var å kartlegge samtlige mottakere av sosialstønad i alderen år i Drammen kommune. Dette gjennom å identifisere nøkkelfaktorer for å forebygge, samt redusere eksisterende gruppe sosialkliener i målgruppen. Prosjektets hovedmål var å identifisere motivasjon og motivasjonsfaktorer hos klientene som grunnlag for igangsetting av hensiktsmessige tiltak. MÅLGRUPPE Målgruppen var sosialklienter i alderen år. Det er to grupper av sosialklienter som har blitt kartlagt; aktive klienter og klienter med utbetaling. Ved utgangen av 2007 fordelte klientmassen seg slik : Det var 565 aktive klienter mellom 18 og 24 år Det var 428 klienter med utbetaling En klient defineres som aktiv hvis det har vært bevegelse i saken det siste året Sosialklienter med utbetaling er alle som har mottatt full eller suplerende stønad METODE Rapporten bygger på statistikk og kartlegging fra følgende kilder : - Sosialsenterets rapportering fra 2007 til SSB og Drammen kommune (alle klienter) - Saksbehandleres gjennomgang av journaler elektronisk lagret i programmet Sosio (alle klienter) - Dybdeintervjuer og individuell utfylling av kartleggingsskjema (80 personer i representativt utvalg) Klientkartlegging basert på funn i journaler Skjematikk for saksbehandleres kartlegging av klientene ble utviklet for prosjektet. Antall aktive klienter i 2007 var 565, og med en viss selektering for flytting mv., ble det totalt foretatt kartlegging av 531 klienter. Intensjonen med klientkartlegging basert på funn i Sosio, var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende :

4 - faktabasert informasjon (kjønn, alder, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og antatte problemområder (bla.gjeld, bosituasjon) - tverrfaglig samarbeid og individuelle planer (ip) - klientens resultat og utviklingsmål for inneværende år - saksbehandleres vurdering av klientens potensiale for å komme i aktive tiltak (ordinær jobb, jobbtrening og kurs/utdanning) Klientkartlegging basert på intervjuer og kartleggingsskjema Skjematikk for klientenes egenutfyllte kartlegging ble utviklet for prosjektet Samtlige aktive klienter ble invitert til å delta i prosjektet; individuellt intervju og utfylling av kartleggingsskjema, eventuelt med veiledning. Intensjonen med kartleggingsskjema var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende : - faktabasert informasjon om klienten (alder, kjønn, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og problemområder (bla.gjeld, bosituasjon, språk, utdanning mv.) - oppfølging/tiltak i perioden som klient - nettverkskartlegging - vurdering av egen mulighet og vilje til å komme i aktive tiltak - identifisere vesentlige faktorer for å kunne lykkes i å komme i aktive tiltak Aktive tiltak defineres i dette prosjektet som ordinært arbeid, arbeidstrening og kurs/utdanning. Gjennomføring av intervjuer og utfylling av skjema 565 klienter, eller samtlige aktive klienter, ble invitert til klientsamtaler. Totalt kom tolv prosent av brevene i retur pga. feil eller mangelfull adresse. Totalt ble 80 personer intervjuet. Samtlige hadde mottatt en økonomisk ytelse fra Sosialsenteret i Statistisk dekning er på nesten nitten prosent, noe som bør gi tilfredstillende grunnlag i forhold til funn, konklusjoner og anbefalinger. 39 personer møtte til intervju utfra invitasjon. 41 ble oppsøkt i ekspedisjonen på Sosialsenteret, og ble intervjuet på initiativ av intervjuerne. Denne fordelingen gjør at klientgruppen som har deltatt i undersøkelsen har blitt representativ. En undersøkelse basert kun på fremmøtte klienter, kunne blitt smalere på grunn av antatt høyere motivasjon og disiplin.

5 Intervjuene ble gjennomført av tre eksterne fagpersoner uten tilknytning til Sosialsenteret og Drammen kommune. Klientene oppga ikke navn, og kartleggingen var nøytral. FUNN Antallet sosialklienter synker - Fra 2006 til 2007 er det en reduksjon i antall sosialklienter i alderen år på 13% - Som en sammenligning er reduksjonen på 8.5% i aldersgruppen år. Andelen unge sosialklienter synker - I 2006 var andelen klienter i aldersgruppen år 24% av totalt antall klienter med utbetaling. - I 2007 er andelen sunket til 22.5% Marginale kjønnsforskjeller Total for gruppen år er kjønnsforelingen slik : % kvinner % menn I forhold til etnisitet fordeler det seg slik : - 37% kvinner har en annen etnisk bakgrunn enn norsk - 41% menn har en annen etnisk bakgrunn enn norsk - Totalt har 39% av klientmassen annen etnisk opprinnelse enn norsk Flest 18 og 19 åringer Aldersmessig er hovedtyngden av klientene i de to yngste årsklassene : Menn Kvinner 18 år 38% 36% 19 år 23% 27% Få fullfører videregående skole - Går på Videregående skole pt. 10% - Har fullført videregående skole 11% - Fullført grunnkurs 6% - Avbrutt videregående skole 23% (Tallene indikerer klientens status ved inntak Sosialsenteret. Det er en rekke andre forhold enn skolesituasjon som er status ved inntak)

6 Ulik vurdering av bosituasjon og økonomi/gjeld 46% av klientene vurderer sin bosituasjon som ustabil. 63% menn og 46% kvinner oppgir å ha et gjeldsproblem. Hhv. 15% og 4% oppgir å ha fått bistand med dette Saksbehandlerne vurderer 9% av klientene til å ha en ustabil bosituasjon, og 8% av klientene til å ha et gjeldsproblem. Manglende utdanning vurderes som største problem Klientene vurderer viktigste problemområder for å komme i ordinær jobb slik : Menn Kvinner - Manglende utdanning 29% 23% - Manglende arbeidserfaring 18% 9% - Språk 14% 11% - Psykiske forhold 12% 21% Lite bruk av handlingsplan med mål og tiltak Det gjennomføres 0.7 veiledningssamtaler pr. klient på Sosialsenteret pr. kvartal. For 47% er det oppgitt at andre fagmiljøer er koblet inn : - Rusbehandling/Senter for rusforebygging (SFR) 33% - NAV/arbeid 32% - Oppfølgingstjenesten (OT) 6% - Omsorgstiltakene 5% - Barnevern 5% - Andre 19% Av disse er det 8% som har individuell plan som skal samordne tverrfaglig samarbeid, og hvor klienten får egen koordinator. Andelen handlings og tiltaksplaner utarbeidet i samvirke saksbehandler klient internt på Sosialsenter fordeler seg slik : - 18% har mål for inneværende år - 82% har ikke mål for inneværende år Saksbehandlerne tror på mange klienter - Saksbehandlerne vurderer klienter med annen etnisk opprinnelse enn etnisk norsk, til å ha større mulighet til å komme ut i aktive tiltak inneværende år : - Forholdet er 48% - 34% ift. menn og 46% - 38% for kvinner

7 Klientene ser mulighetene 48% menn og 58% kvinner vurderer at de har gode muligheter for å komme ut i aktive tiltak inneværende Viljen er tilstede 76% menn og 86% kvinner oppgir at de har sterk vilje til å komme ut i aktive tiltak Bedre økonomi og selvtillit viktigste med å ha jobb Dette var de tre viktigste faktorene klientene oppga ift. til gevinstene ved å få ordinær jobb : Menn Kvinner - Lønn/bedre økonomi 54% 40% - Vil gi meg bedre selvtillit 10% 2% - Lære et yrke 8% 9% Betydning av å få jobb På en skala der 10 var veldig viktig og 1 uviktig, svarer klientene slik fordelt på kjønn og etnisitet : - 67% etnisk norske menn oppga at det var veldig viktig å få jobb - 87% annen etnisk opprinnelse enn norsk oppga at det var veldig viktig å få jobb - 60% etnisk norske kvinner oppga at det var veldig viktig å få jobb - 88% annen etnisk opprinnelse enn norsk oppga at det var veldig viktig å få jobb Jobb og utdanning er framtidsønske Klientene ble bedt om å vurdere hva som ville være det mest positive som kan skje ett år fram i tid : Menn Kvinner Ordinært arbeid 41% 23% Kurs/utdanning 36% 44% Avklaring egne ressurser 13% 17% ANBEFALINGER Kartlegging/avklaring Kartlegging anbefales som Sosialsenterets faglige hovedsatsning. Det betyr tett oppfølging fra Sosialsenteret fra mottakssamtale og gjennom individuell - og gruppeveiledning med hovedvekt på kartlegging/avklaring. Utarbeidelse av kartleggingsverktøy

8 Tverrfaglig samarbeid Opprettelse av koordinerende enhet med vekt på tverrfaglig samarbeid for målgruppen år Hindre rekruttering av nye sosialhjelpsmottagere Utvikle styringssystemer, rutiner og prosedyrer i forhold til Sosialsenterets samhandling med med videregående skole, oppfølgingstjenesten og karrieresenteret. Dette for å hindre rekruttering, samt tilrettelegge for tilbakeføring til videregående skole eller annen opplæring.

9 1. PROSJEKTMANDAT, MÅL OG ORGANISERING Prosjektets mandat var å kartlegge samtlige mottakere av sosialstønad i alderen år i Drammen kommune. Dette gjennom å identifisere nøkkelfaktorer for å forebygge, samt redusere eksisterende gruppe sosialklienter i målgruppen. Prosjektets hovedmål var å identifisere motivasjon og motivasjonsfaktorer hos klientene som grunnlag for igangsetting av hensiktsmessige tiltak. Styringsgruppen for prosjektet har vært helse og sosialdirektør Lars Bjerke, rådgiver i Rådmannens stab, Glenny Jelstad og prosjektleder Kjetil Ramberg, Motiva. Referansegruppen har bestått av fagutøvere i saksbehandlergruppene, tiltaksgruppen og prosjekt TIO (tett individuell oppfølging) 2. MÅLGRUPPE Målgruppen var sosialklienter i alderen år pr Det er to grupper av sosialklienter som blir registrert; aktive klienter og klienter med utbetaling. En klient defineres som aktiv hvis det har vært bevegelse i saken det siste året. En bevegelse kan for eksempel være et brev. Det innebærer at alle som fikk invitasjon til inviduelle samtaler i januar i forhold til dette prosjektet, vil bli registrert som aktive i Sosialklienter med utbetaling er alle som har mottatt en stønad; full trygd eller supplerende stønad. Både aktive klienter og klienter med utbetaling i 2007 er med i avklaringen saksbehandlere har bidratt med basert på funn i dataprogrammet Sosio, samt invitasjonen til klientene om å delta på intervjuer og individuell kartlegging. 3. METODE Underlagsmateriale Rapporten bygger på statistikk og kartlegging fra følgende kilder : - Sosialsenterets rapportering fra 2007 til SSB og Drammen kommune - Saksbehandleres gjennomgang av journaler elektronisk lagret i programmet Sosio. Skjema for denne kartleggingen ble utviklet for prosjektet (se vedlegg).

10 - Klientintervjuer basert på dybdeintervjuer og individuell utfylling av kartleggingsskjema (se vedlegg) Klientkartlegging basert på funn i journaler Det ble utviklet et standard skjema for kartlegging av vesentlige forhold knyttet til den enkelte klient (se vedlegg) Antall aktive klienter i 2007 var 565, og med en viss selektering for flytting mv., ble det totalt foretatt kartlegging av 531 klienter. Intensjonen med klientkartlegging basert på funn i Sosio, var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende : - faktabasert informasjon (kjønn, alder, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og antatte problemområder (gjeld, bosituasjon mv.) - tverrfaglig samarbeid og individuelle planer (ip) - klientens resultat og utviklingsmål for inneværende år - saksbehandlers vurdering av klientens potensiale for å komme i aktive tiltak inneværende år Klientkartlegging begrensninger Det kan være følgende begrensninger i klient kartleggingen : - Sosialsenteret byttet data program i mai 2006, og det kan være klientinformasjon som ikke er konvertert til nytt pogram - Mangelfull og/eller lite oppdatert informasjon i forhold til journalføring - Juridiske og administrative uklarheter i forhold til hva som blir mottatt og lagret av informasjon og hvordan - Endring av klientportefølge ved omorganisering ga mindre kunnskap om klienten for den enkelte saksbehandler Klientkartlegging basert på intervjuer og kartleggingsskjema Samtlige aktive klienter ble invitert til å delta i prosjektet; individuelt intervju og utfylling av kartleggingsskjema, eventuelt med veiledning. Det ble utviklet eget kartleggingsskjema (se vedlegg) Intensjonen med kartleggingsskjema var å identifisere forhold som ga tydelig retning knyttet til følgende : - faktabasert informasjon om klienten (alder, kjønn, nasjonalitet mv.) - henvisning og status ved registrering hos Sosialsenteret - diagnoser og problemområder (gjeld, bosituasjon, språk, utdanning mv.)

11 - oppfølging/tiltak i perioden som klient - nettverkskartlegging - vurdering av egen mulighet og vilje til å komme i aktive tiltak - identifisere vesentlige faktorer for å kunne lykkes i å komme i aktive tiltak Innholdet i kartlggingsskjemaet ble basert å følgende : - faktainformajon - lukkede spørsmål for avklaring - åpne spørsmål for refleksjon - løsningsfokuserte spørsmål knyttet til nå situasjon og veien videre - skaleringsspørsmål for å identifisere prioritering og vekting Aktive tiltak defineres i dette prosjektet som ordinært arbeid, arbeidstrening og/eller kurs/utdanning Gjennomføring av intervjuer og egenutfylling av skjema 565 klienter, eller samtlige aktive klienter, ble invitert til klient samtaler. Totalt kom 69 brev, eller drøyt tolv prosent av brevene i retur pga. feil eller mangelfull adresse. Totalt ble 80 personer intervjuet. Samtlige hadde mottatt en økonomisk ytelse fra Sosialsenteret i Statistisk dekning er på nesten nitten prosent, noe som bør gi tilfredstillende grunnlag for funn og konklusjoner. 39 personer møtte til intervju utfra invitasjon. 41 ble oppsøkt i ekspedisjonen på Sosialsenteret, og ble intervjuet på initiav av intervjuerne. Denne fordelingen gjør at klientgruppen som har deltatt i undersøkelsen har blitt representativ. En undersøkelse basert kun på fremmøtte klienter, kunne blitt smalere på grunn av antatt høyere motivasjon og disiplin. Intervjuene ble gjennomført av tre eksterne personer uten tilknytning til Sosialsenteret og Drammen kommune. Klientene oppga ikke navn, og kartleggingen var nøytral. Intervjuernes rolle var å gi veiledning i forhold til innholdet i kartleggingsskjemaet, slik at klienten selv kunne fylle ut skjema. For 11 prosent av klientene ble det benyttet tolk (arabisk, somalisk og tyrkisk). Intervjuene ble gjennomført i perioden uke 3-9

12 3.3.2 Tverrfaglig kartlegging Mens klientkartlegging og dybdeintervjuer var en undersøkelse på individnivå, ble det gjennomført en møterekke også på systemnivå. Det er avholdt møter med følgende virksomheter og fagmiljøer : - Omsorgstiltakene; spesifikt i forhold til psykiatri - Senter for rusforebygging (SFR) - Senter for oppvekst - NAV, Buskerud, NAV, arbeid Drammen, Utdanningsdirektøren i Buskerud, Utdanningssjefen i Drammen - Drammen politistasjon - Karrieresenteret - Oppfølgingstjenesten Det ble utviklet kartleggingsskjema som underlagsmateriale for samtaler med Sosialsenterets samarbeidspartnere. Se vedlegg Faglig vekting og prioritering I forhold til å koble funn til anbefalinger og tiltak, har prosjektet på sentrale områder kartlagt ulike fokusgrupper : - kjønn - alder - etnisk opprinnelse - diagnoser/problemområder Der det er gjort relevante funn, vil dette framkomme under hvert temaområde. Intensjonen med å å kartlegge ulike fokusgrupper, er å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å iverksette målrettede tiltak i forhold til utvalgte gruppers spesifikke behov for faglig skreddersøm og oppfølging. 4 RESULTATER/FUNN OG KOMMENTARER Veiledning I de påfølgende underpunktene presenteres resultater og funn. Der det vurderes som behov gis det veiledning knyttet til begreps og definisjonsavklaringer, samt at det opplyses om andre forhold som har spesifikk betydning. Der det er naturlig knyttes resultater og funn fra saksbehandlernes kartlegging, og intervju og klientens egenkartlegging sammen. Det opplyses for hvert enkelt punkt hvor tall, resultater og funn stammer fra. Under hvert punkt gis det en kommentar til de funn som er gjort.

13 4.2.0 Volum klienter år Fra Sosialsenterets årsrapport fremkommer følgende nøkkeltall om målgruppen : - Antall aktive sosialklienter i aldersgruppen år pr : Antall klienter med utbetaling i aldersgruppen år pr : 428 Det betyr at antall aktive klienter som ikke mottar utbetaling er 137, eller 24% av den samlede produksjonen Sosialsenteret har i denne aldersgruppen Utvikling Fra Sosialsenterets årsrapport kan vi regne oss fram til følgende utvikling : - I 2006 var andelen år 24% av totalt antall klienter med utbetaling. - I 2007 er andelen sunket til 22.5% - Fra 2006 til 2007 er det en reduksjon i antall sosialklienter i alderen år på 13% Som en sammenligning er reduksjonen på 8.5% i aldersgruppen år. Fra Sosialsenterets årsrapport om Sosialhjelpstilfeller etter stønadstid, kan vi regne oss fram til følgende tall : - Stønadstiden går ned fra 1 12 måneder, mens det er en økning i antall utbetalinger over ett år Det fremkommer ikke tall på hvor stor andel av denne økningen som kan relateres til aldersgruppen år KJØNN, ALDER, SIVIL STATUS OG BARN I forhold til underpunktene og er tall hentet fra kartlegging i Sosio. I forhold til punktet er tall hentet fra klientintervjuer/kartlegging Kjønnsmessig fordeling Av totalt antall kartlagte, 531 klienter er kjønnsmessig fordeling slik : % kvinner % menn Av de 80 personene som er intervjuet, er 59% kvinner og 41% menn menn.

14 4.3.2 Aldersmessig fordeling Klientene fordeler seg aldersmessig slik : Alder Menn Kvinner 18 38% 36% 19 23% 27% 20 12% 17% 21 7% 8% 22 10% 7% 23 7% 3% 24 3% 2% Sivil status og barn Følgende funn er gjort i klientintervjuer : - 12% har barn - 11% er gift ( dobellt så mange kvinner som menn ) - 15% er samboere (fem ganger så mange kvinner som menn ) - 17% har kjæreste ( tre ganger så mange kvinner som menn ) Kommentar Det kritiske funnet er den aldersmessige sammensetningen i gruppen år. Over en tredjedel går rett fra barnetrygd til sosialtrygd. Ellers er det interessant å merke seg at det bare er marginal kjønnsmessig forskjell. Dette gjelder både totalt sett, og utfra fødselsår. Kartleggingen kan også fortelle at kvinner i betydelig grad lever i mer etablerte forhold enn menn ETNISITET Veiledning Sosialsenteret rapporterer ift. nasjonalitet til SSB. Vi har fjernet oss fra denne kategoriseringen, og i stedet tatt utgangspunkt i etnisk opprinnelse. Dette fordi nasjonalitet for det første er upresist journalført siden det ikke foreligger automatikk i å endre nasjonalitet, og dernest fordi vi mener etnisk opprinnelse kan gi en bedre forståelse av forhold knyttet til denne spesifikke målgruppen Fordeling i forhold til etnisitet Disse tallene er hentet fra kartlegging i Sosio :

15 - 37% kvinner har annen etnisk opprinnelse enn norsk - 41% menn har annen etnisk opprinnelse enn nosk - 39% av sosialklientene har annen etnisk opprinnelse enn norsk. 23% av disse oppgir å være født i Norge 39% av øvrige kom i Årsak bosatt i Norge - Krig 31% - Flyktning 25% - Gjenforening 19% - Politisk asyl 12% - Adoptert 12% - Annet 1% Klientintervjuenes fordeling mht. etnisitet Klientintervjuene har en overvekt av annen etnisk opprinnelse enn norsk : - 46% av de som ble intervjuet er etnisk norske - 54% av de som er intervjuet har en annen etnisk opprinnelse Funn gjort i intervju/klientkartleging skal leses utfra ovenstående fordeling hva gjelder etnisk opprinnelse. De to største gruppene kommer fra : - 28% Somalia - 21% Tyrkia 11% hadde behov for tolk under intervjuene. Kommentar Intensjonen med å kartlegge etnisitet, var tredelt : - framskaffe korrekte tall i forhold til etnisitet - på bakgrunn av ovennevnte avlive eventuelle myter om ulike tallstørrelser - vurdere hvorvidt det bør iverksettes spesifikke tiltak for klienter med annen etnisk opprinnelse enn norsk : forebygge rekruttering og igangsette prosesser for de som allerede har blitt klienter Som vi har vist allerede i sammendraget jfr. funn og anbefalinger, er det ikke grunnlag for målrettede tiltak knyttet til etnisitet. Dette med unntak av en forsterket språkopplæring (jfr. punkt ) i arbeidstreningsforhold og/eller kurs/utdanning.

16 4.5.0 FØRSTEGANGS REGISTRERING/HENVISNING Fordeling henvisning Kartleggingen i Sosio ga følgende funn i forhold til førstegangs registrering/henvisning : HVEM MENN KVINNER Klienten selv 73% 76% Barnevern 14% 8% Foreldre/foresatte 5% 13% Arbeidsinstituttet 4% Senter for rusforebygging 2% 1% Institusjon 1% 1% Annen kommune 1% 1% Alder ved registrering/henvisning Alder ved inntak kjønnsmessig fordeling Menn 18 33% Menn % Kvinner 18 50% Kvinner % Kommentar Henvendelse og søknad til Sosialsenteret skal være siste forsøkte tiltak for enhver klient. Kartleggingen viser at tre fjerdedeler av klientene er 20 år eller yngre. En av tre (menn) og en av to (kvinner) er atten år. Det innebærer at få tiltak er forsøkt. Dette misforholdet bør utredes nærmere for å hindre en så betydelig rekruttering i svært ung alder. Blant annet kan det være hensiktsmessig å se nærmere på følgende spørsmål : - Hvordan er styringssystemene i forhold til tverrfaglig samarbeid? - Hvordan er kommunens interne prioriteringer, prosedyrer og rutiner for eksempel i forholdet mellom Sosialsenteret og Senter for oppvekst, barnevernet? - Hvor tett og nært er dialog og samarbeid mellom Oppfølgingstjenesten og Sosialsenteret for å hindre avbrutte løp på videregående skole, og oppfølging for å føre elevene/klientene tilbake til videregående skole eller annen opplæring? - Hvordan er rolleavklaringen mellom eksterne samarbeidspartnere, for eksempel NAV, arbeid og Sosialsenteret? - Hvordan endre kulturen innad i kommunen, og i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere i forhold til hvilke signaler som sendes ut til potensielle klienter?

17 4.7.0 STATUS VED REGISTRERING/HENVISNING Status utdanning I tall hentet fra Sosio er det følgende fordeling på ulik status hva gjelder utdanning, samt kjønnsmessig fordeling : Status skole situasjon Menn Kvinner Gjennomført grunnskole/ikke gjennomført 3% Videregående skole pt. 7% 12% Fullført videregående skole 11% 12% Fullført grunnkurs 9% 4% Avbrutt videregående skole 22% 24% Kurs arbeidsinstituttet, lærling 2 3% Andre fagmiljøer koblet inn/andre forhold Videre er fordelingen i forhold til andre fagmiljøer, samt kjønnsmessig fordeling slik : Fagmiljøer Menn Kvinner Introduksjonssenteret 5% 7% Barnevern 5% 8% Arbeidssøker (ikke rettighet ift. dagpenger) 3% 3% Ordinær jobb (primært deltidsarbeid) 3% 2% Flyttet 1% Rehab/intitusjon 2% 2% Ikke oppgitt informasjon om klienten 28% 26% Tall fra klient-intervjuer/kartlegging I klient-intervjuer/kartlegging er det gjort følgende funn hva gjelder utdanning : 44% avbrutte løp videregående (ingen kjønnsmessig forskjell ) 19% har gjennomført videregåendeskole (noe overvekt kvinner har gjennomført) 16% hatt kontakt med barnevernet (overvekt kvinner) 30% oppgir kontakt med to eller flere fagmiljøer/institusjoner. Av disse svarer 31% rus, mens 61% svarer psykiatri Kommentar Utfra alderssammensetning i klientmassen år, er videregående skole et sentralt tema. Med de som har gjennomført eller går på videregående skole inneværende år, er det bare ca. 20% som har fulltført tre år.

18 Det vil derfor være av svært stor betydning å vurdere dagens styringssystemer og samarbeidsmodeller. Det bør være et sentralt mål å få til en betydelig økning av andelen klienter med fullført videregående skole Ellers viser antallet virksomheter som er involvert i denne prosessen, at det bør satses kraftig på koordinering og tverrfaglig samarbeid BOSITUASJON Veiledning Ovenfor klienten ble en stabil bosituasjon definert som en bolig du kan bo i i overskuelig framtid. En ustabil bosituasjon ble definert som en bolig du bor midlertid i. Tidsmessig ble dette begrenset oppad til tre måneder. Dvs. at man ikke vet hvor man kan eller skal bo etter tolv uker Stabilitet ift. boforhold/kjønnsmessig fordeling Tallene bygger på klient intervjuer/kartlegging og ser slik ut :. 54% menn oppgir sin bosituasjon å være stabil 46% menn oppgir sin bosituasjon å være ustabil Av de 46% bor 63% hjemme 54% kvinner oppgir sin bosituasjon til å være stabil 46 oppgir sin bosituasjon til å være ustabil Av de 46% bor 73% hjemme Som sammenligning svarer saksbehandlerne på samme spørsmål at bare drøyt 9% av målgruppen har en ustabil bosituasjon. Det er ingen kjønnsmessige forskjeller. Kommentar Gjennomgående vurderer saksbehandlerne at det å bo hjemme er en stabil bosituasjon. Mange klienter vurderer det ikke slik. Vi kjenner ikke hjemmeforholdene som gjør at klientene foretar en slik vurdering, men i intervjuene kom følgende årsaker fram : vold, rus, psykiatri, kastet ut og utstøtt på grunn av kulturelle forhold Det bør utvikles klare kriterier for hva som er en stabil respektiv ustabil bosituasjon, slik at klient og saksbehandler har felles forståelsesramme. Dette bør også være en verdifull og relevant kartlegging i forhold til kommunens boligsosiale handlingsplan. Dette knyttet til behovet for nok og ikke minst egnede boliger for målgruppen. Booppfølging, boveiledning og botrening er andre sentrale virkemidler for å skape en stabil bosituasjon. Å bo stabilt må vurderes som sentralt i forhold til å kunne nyttiggjøre seg aktive tiltak.

19 4.9.0 ØKONOMI/GJELD Veiledning Definisjonen på at klienten har et gjeldsproblem, er at man enten har så stor gjeld i forhold til inntekst at det virker umulig å få betalt, og/eller at klienten har gitt opp = ingen økonomisk kontroll Kartlegging gjeld Tallene bygger på klient intervjuer/kartlegging, og ser slik ut : 37% menn oppgir å ikke ha gjeldsproblem 63% oppgir å ha gjeldsproblem 15% av disse oppgir å ha fått bistand til sitt problem 40% av gjelden er i str % av gjelden er i str % av gjelden er over % kvinner oppgir å ikke ha gjeldsproblem 46% oppgir å ha gjeldsproblem 4% av disse oppgir å ha fått bistand 29% av gjelden er i str % av gjelden er % av gjelden er over Som sammenligning svarer saksbehandlerne at de vurderer 8% av klientene i en situasjon der de har et gjeldsproblem. Det er ingen kjønnsmessig forskjeller. I et møte med gjeldsrådgiverne oppgis det at drøyt 20% av deres klientmasse er i aldersgruppen år. Hvor stor andel av disse som er sosialklienter vites ikke, da gjeldsrådgiver-teamet ikke rapporterer eksternt. Kommentar Også på dette området er det et betydelig gap mellom klientene og saksbehandleres vurdering. Det er behov for å definere hva det er å ha et gjeldsproblem, samt hvilke tiltak som skal igangsettes. Hvis saksbehandlerne ikke vurderer at klienten har et gjeldsproblem, da gis det heller ikke bistand knyttet til dette. Det kan være en grunn til at klientene oppgir at de nesten ikke har fått hjelp.

20 Det må anses som svært demotiverende hvis størstedelen av lønn fra ordinær jobb, går med til utlegg/trekk mht. gjeld. Klienten bør få faglig bistand til å ta grep i forhold til egen økonomi. Elever som får stipend i forhold til å vende tilbake til videregående skole, bør også følges opp. Dette for at ikke et eventuelt nytt avbrutt skoleløp skal skape et gjeldsproblem Problemområder Veiledning Klienten ble spurt om hva som er de to tørste problemene i dag ift. å komme igang med aktive tiltak. Det ble ikke gitt alternativer på kartleggingsskjemaet Kjønnsmessig fordeling problemområder PROBLEMOMRÅDER MENN KVINNER Manglende utdanning 29% 23% Manglende arbeidserfaring 18% 9% Språk 14% 11% Psykiske forhold 12% 21% Fysiske forhold 7% 23% Rus 3% 5% Annet 17% 8% Kommentar At klientene oppgir manglende utdanning som det største problemet for å komme i aktive tiltak, samsvarer godt med tall i rapporten i forhold til utdanningsnivå. Utfra tall fra Oppfølgingstjenesten har da også mange klienter rettigheter i forhold til videregående opplæring. Dette er et av de områdene der det er størst kjønnsmesige forskjeller. Kvinner har blant annet høyt skår, en av fem anser psykiske forhold som et betydelig problemområde. Nesten en av fire opgir at fysiske forhold er det viktigste å få gjort noe med. Ser vi på funnene i 4.16 der klientene er bedt om å prioritere postive hendelser av betydning sett ett år fram i tid, får vi andre prioriteringer i forhold til fysiske og psykiske forhold. Fysiske forhold er knapt nevnt, og mht. psykiske forhold er det 3% menn og 6% kvinner som oppgir dette som viktig sett ett år fram i tid.

21 OPPFØLGING AV KLIENTER Veiledning Med veiledning som pedagogisk verktøy menes i denne sammenheng profesjonelle samtaler der brukermedvirkning står i fokus, og intensjonen er å jobbe prosessorintert Veiledningssamtaler Svaret bygger her på funn gjort i klient intervjuer/kartlegging, og tar utgangspunkt i spørsmålet om hvor mange veiledningssamtaler som er gjennomført pr. kvartal i regi av Sosialsenteret : Det gjennomføres 0.7 veiledningssamtaler pr. klient på Sosialsenteret pr. kvartal. Intern statistikk viser at 92% av klientene får bistand i ekspedisjonen, mens de resterende 8% kommer til veiledningssamtale/møte med sin saksbehandler Tverrfaglig samarbeid Svarene er basert på saksbehandleres funn i journalen. Det er besvart for 47% av klientenes del, mens det for 53% er besvart vet ikke, nei til at andre fagmiljøer er koblet inn, eller intet er oppgitt. Av de 47% der det er oppgitt at andre fagmiljøer er koblet inn, er fordelingen slik : Rusbehandling/Senter for rusforebygging (SFR) 33% NAV/arbeid 32% Oppfølgingstjenesten (OT) 6% Omsorgstiltakene 5% Barnevern 5% Andre 19% Andre er her blant annet DPS, BUPA. KIF, Introduksjonssenteret, NAV/trygd, sykehus, institusjon, lege, skole, fengsel Individuell plan Fra Sosialsenteret oppgis det at 34 klienter i målgruppen har individuell plan (IP) Kontoret for tjenestetildeling oppgir at alle som har søkt IP fra 2003 har fått dette innvilget. Det finnes ikke tall i forhold til hvem som har søkt individuell plan, klienten selv eller en saksbehandler.

22 34 klienter med individuell plan er 8% av de som har mottatt økonomisk ytelse i Klienter med resultat og utviklingsmål Svarene er hentet fra saksbehandleres funn i Sosio. Det er besvart for 62% av klientene : 18% har mål 82% har ikke mål Det er ingen nevneverdig forskjell på menn og kvinner Kommentar Summen av funnene i forhold til oppfølging gir en tydelig retning : Det er for stor avstand mellom Sosialsenteret og dets klienter. Både i forhold til målstyring, færre enn en av fem har mål for inneværende år, og antallet veiledningssamtaler pr. klient i gjennomsnitt, tilsier at det er et potensiale. Dette både i forhold til oppfølging og dermed fler og bedre prosesser individuelle og gruppebaserte prosesser. 47% av klientene har kontakt med en eller flere virksomheter i tillegg til Sosialsenteret. Likevel er andelen klienter som har individuelle planer så lavt som åtte prosent. Dette er en lovhjemlet rettighet klienten har. Vi er ikke kjent med hvorvidt klienten er tilbud individuell plan og takket nei, eller om slikt tilbud ikke er gitt. Dette bør det sees nærmere på, da funnene klart tyder på at en betydelig gruppe klienter vil ha behov for den personlige koordinatoren en individuell plan utløser. På systemnivå innebærer kontakten fra Sosialsenteret med såvidt mange kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter, at det tverrfaglige samarbeidet må struktureres. Dette i forhold til rammer, metoder, roller, ansvars og oppgavefordeling. Ellers er det interessant å registrere at saksbehandlerne har gjort funn i Sosio som indikerer at en av tre har hatt eller har oppfølging av Senter for Rusforebygging. Dette i motsetning til klientene som på spørsmål om problemområder bare i svært liten grad oppgir rus som et problem : 3% menn og 5% kvinner. Heller ikke hva gjelder viktige faktorer når klienten vurderer eventuelt positive forhold ett år fram i tid, blir rus prioritert høyt : 3% menn og 4% kvinner. Selv om intervju og kartlegging var nøytral, er det en mulighet for at klientene har holdt informasjon tilbake hva gjelder rus og psykiatri.

23 VURDERING AV POTENSIALE Veiledning Saksbehandlere er bedt om å vurdere klientene utfra en skala der 1 er god mulighet for å komme ut i aktivt tiltak i 2008, 2 er middels god og 3 er dårlig Vurdering av begge kjønn og i forhold til etnisitet Vurdering norske menn 1 : 34% 2 : 33% 3 : 33% Vurdering menn annen etnisk opprinnelse 1 : 48% 2 : 31% 3 : 21% 56% av alle etnisk norske menn er vurdert 44% av alle menn med annen etnisk opprinnelse er vurdert Vurdering norske kvinner 1 : 38% 2: 31% 3 : 31% Vurdering kvinner annen etnisk opprinnelse 1 : 46% 2 : 32% 3 : 22% 41% av alle etnisk norske kvinner er vurdert 44% av alle kvinner med annen etnisk opprinnelse er vurdert Kommentar : Konklusjonen er klar : saksbehandlere vurderer at klienter med annen etnisk opprinnelse enn norsk, har større muligheter til å komme ut iaktive tiltak inneværende år, enn etnisk norske klienter. Det vurderes også at kvinner i begge etniske grupperinger, har større muligheter enn respektive menn. Dette er funn det kunne vært interessant om Sosialsenteret undersøkte nærmere. Hva er årsakene til at det er slik? Hvilke ressurser er det saksbehandlere har sett? Enn begrensninger? Hva betyr det for selekteringen av fokusgrupper mht. å igangsette prosesser? Hvordan formidler saksbehandlerne at de har såvidt stor tro på klientene? Hvordan merker klientene det?

24 Som vi skal se i punktene og stemmer saksbehandlernes vurdering overens med klientenes syn på egne muligheter og vilje. Uansett; funnene indikerer at saksbehandlerne har tro på mange klienter : - Her er det muligheter VURDERING AV VILJE OG MULIGHETER Veiledning Klienten er bedt om å skalere sitt svar fra 10 til er definert som meget sterk vilje for å ta grep for å komme ut i aktivt tiltak. Samtidig er klienten bedt om å vurdere muligheten for å komme i aktivt tiltak i er meget god mulighet, 1 er svært dårlig mulig Vurdering av vilje Tallene er hentet fra klient intervjuer/kartlegging. Vurdering norske menn kat % (38% svarte 10) Vurdering menn annen etnisk opprinnelse kat % (56% svarte 10) Vurdering norske kvinner kat % (46% svarte10) Vurdering kvinner annen etnisk opprinnelse kat % (81% svarte 10) Vurdering av muligheter Tallene er hentet fra klient intervjuer/kartlegging Vurdering norske menn Kat % Vurdering menn annen etnisk opprinnelse Kat % Vurdering norske kvinner Kat % Vurdering kvinner annen etnisk opprinnelse Kat % Kommentar De funn som er identifisert her stemmer med saksbehandlernes vurdering i forhold til kjønn og etnisitet. Klienter med annen etnisk opprinnelse enn norsk vurderer at de har sterkere vilje og ser større muligheter enn etnisk norske klienter. Kvinner har i følge denne undersøkelsen sterkere vilje og ser større muligheter enn menn.

25 Saksbehandlerne vurderer likt mht. å vurdere potensiale og mulighetene for klientene inneværende år i forhold til å komme ut i aktive tiltak; klienter med annen etnisk opprinnelse enn norsk og kvinner fremfor menn vurderes mest positivt VURDERING AV FORDELER MED JOBB Veiledning Klienten er bedt om å prioritere de tre viktigste fordelene med ordinær jobb. Klientene fikk en rekke alternativer. 1 er viktigst, to er nest viktigst og 3 er tredje viktigst Kjønnsmessig fordeling fordeler med ordinær jobb Følgende 1. prioriteringer er gjort i klient intervjuene : MENN KVINNER Lønn/bedre økonomi 54% 40% Vil gi meg bedre selvtillit 10% 2% Lære et yrke 8% 9% Slippe å forholde meg til saksbehandlere 5% 9% Mulighet for lån 3% 9% Annet 20% 31% Kommentar En ytre motivasjonsfaktor som lønn er desidert viktigst for begge kjønn. En interessant kjønnmessig forskjell er at fem ganger så mange menn oppgir selvtillit, mens tre ganger så mange kvinner oppgir mulighet for lån som det viktigste i forhold til det å ha jobb VIKTIGHETEN AV ORDINÆR JOBB Veiledning Klienten er bedt om å skalere viktigheten av å komme i ordinær jobb. 10 er veldig viktig og 1 er helt uviktig. I tabellen er menn og kvinner etnisk norske benevnt N, mens menn og kvinner med annen etnisk opprinnelse er benevnt AEO Etniske og kjønnsmessige ulikheter På en skala der 10 var veldig viktig og 1 uviktig, svarer klientene slik fordelt på kjønn og etnisitet i kategorien 10 7 :

26 - 67% norske menn oppga at det var veldig viktig å få jobb - 87% menn annen etnisk opprinnelse oppga at det var veldig viktig å få jobb - 60% norske kvinner oppga at det var veldig viktig å få jobb - 88% kvinner annen etnisk opprinnelse oppga at det var veldig viktig å få jobb Kommentar Både menn og kvinner med annen etnisk opprinnelse enn norsk, vurderer viktigheten av å komme i jobb som større enn etnisk norske kvinner og menn. Det kan igjen konkluderes med at det er kongruens mellom vurdering av egen vilje, evnen til å se mulighet, samt saksbehandlers vurdering av klientes potensiale og muligheter VIKTIGSTE FORHOLD ETT ÅR FRAM I TID Veiledning Klienten fikk spørsmålet : Hvis du ser ett år fram i tid og noe veldig positivt har skjedd; hva blir aller viktigst for deg? 1 er viktigst, 2 er nest viktigst og 3 tredje viktigst. Hva gjelder prioritering 1 er tallene slik : Tiltak Menn Kvinner Ordinært arbeid 41% 23% Kurs/utdanning 36% 44% Avklaring egne ressurser 13% 17% Behandling psykiske plager 3% 6% Behandling for rus 3% 4% Annet 4% 6% Kommentar Interessant med dette funnet er at menn i langt større grad enn kvinner oppgir ordinært arbeid som viktigste hendelse, når de vurderer positive hendelser ett år fram i tid. Dette skiller seg utfra andre funn i undersøkelsen, som tyder på at kvinnene har kommet lenger i sin tenkning på vei ut i aktive tiltak. Tallene knyttet til kurs/utdanning bekrefter funn ift. lav andel når det gjelder 3 årig videregående skole. En betydelig gruppe oppgir avklaring av egne ressurser som aller viktigst. Dette innebærer satsing på ressurskartlegging i regi av Sosialsenteret.

27 OM Å TA STEGET Veiledning Klienten fikk spørsmålet : For å ta steget fra å være sosialklient og ut i aktive tiltak; hva blir viktigst for deg?. 1 er viktigst, 2 er nest viktigst og 3 er tredje viktigst Kjønnsmessig fordeling viktige faktorer Hva gjelder prioritering 1 er tallene slik : Tiltak Menn Kvinner Tettere oppfølging Sosialsenteret 9% 14% Overgang til NAV/arbeid 10% 5% Kurs der mine ressurser kartlegges 18% 8% Yrkes og studieveiledning 10% 9% Stabil bosituasjon 17% 28% Stabil famile og vennesituasjon/ nettverk som støtter meg 2% 7% Øke selvtilliten gjennom kurs og veiledning 5% 7% Bestemme meg for hva jeg vil med livet mitt 15% 7% Få bedre oversikt over ressursene mine 14% 15% Kommentar Avklaring og kartlegging, og da fortrinnsvis av ressurser, utgjør en stor andel av det klientene oppgir som viktigst for å komme ut i aktive tiltak. Dette både i forhold til kurs og yrkes og studieveiledning. Igjen er bosituasjon trukket fram som svært viktig. Drøyt en av fire kvinner mener dette er viktigst. Det var overraskende at NAV, arbeid ikke hadde høyere skår. Dette fordi mange oppgir ordinær jobb som det viktigste sett etter år fram i tid, samt generelt viktigheten av å ha jobb. Nettverket blir oppgitt å ha særlig betydning; bare 2% menn trekker familie og venner fram som viktigst. Dette var noe overraskene og tilsier at klienten selv i prosess med saksbehandler er de to viktigste partene.

28 NETTVERKSKARTLEGGING Veiledning Klienten fikk spørsmålet : Hvem blir den/de aller viktigst(e) for at du skal lykkes med å komme videre på vei mot ordinært arbeid? 1 var den viktigste, 2 den nest viktigste og 3 den tredje viktigste Vurdering av nettverk Hva gjelder prioritering 1 fordeler tallene seg kjønnsmessig slik : Hvem Menn Kvinner Meg selv 75% 62% Familien min 5% 18% Ektefelle/kjæreste 10% 9% Vennene mine Saksbehandlere på Sosialsenteret 7% 5% Saksbehandlere på NAV/arbeid 2% Behandleren min 3% 4% Kommentar Når spørsmålet er spisset i forhold til nettverk, har familien høyt skår for kvinnene; nesten en av fem oppgir at familien er viktigst. Venner er ikke oppgit i det hele tatt. Med tanke på jobb fokus er det grunn til å undre seg over at saksbehandlere har såvidt lavt skår FØRSTE TEGN PÅ GOD PROSESS OG MÅLOPPNÅELSE Veiledning Klienten fikk spørsmålet : Hva er det aller første som vil fortelle deg at dette kan bli en god prosess, og at du kan nå målet ditt? Kjennetegn Menn Kvinner Jeg føler at saksbehandlere og andre har tro på meg 22% 24% Jeg får gode tilbakmeldinger fra kurs og arbeidskollegaer 11% 11% Jeg merker det på hvordan nettverket mitt snakker til meg på 8% 6%

29 Jeg merker at jeg selv har et mer positivt fokus i hverdagen 6% 25% Jeg får troen på at jeg kan lykkes 17% 10% Jeg begynner å tenke mer positivt på fremtiden 28% 16% Jeg begynner å lese stillingsannonser 6% 4% Annet 2% 4% Kommentar For saksbehandlere bør det være viktig å registrere at de har en meget sentral rolle når klienten vurderer det første som kan fortelle dem om en god prosess. Her er det ingen kjønnsmessige forskjeller. Det å ha positive forventninger, samt tydelig formidle det til klienten blir viktig 5 TVERRFAGLIGE PERSPEKTIVER Det er avholdt enkeltvise møter med Sosialsenterets mest sentrale samarbeidspartnere : - Gjeldsrådgiverne (som er endel av Sosialsenteret, men organisert som eget kontor) - Senter for rusforebgging (SFR) - Omsorgstiltakene, spesielt ift psykiatri - Senter for oppvekst, spesielt barnevern - Prosjekt unge og boliger, organisert i Senter for oppvekst - Drammen politistasjon, spesielt prosjekt for ungdom - Karrieresenteret - Oppfølgingstjenesten Det har også vært avholdt et møte med representnter for Utdanningsdirektøren i Buskerud, NAV direktøren i Buskerud, NAV, abeid Drammen og ansvarlig virksomhet for utdanning i Drammen kommune. Vi sitter igjen med følgende to hovedfunn : - vilje i de ulike fagmiljøene ift. til å satse på gruppen sosialklienter år - ønske om mer og bedre samarbeid Vår konklusjon utfra behovet klientene har for fler enn en tjeneste, er at det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet må styrkes. De kritiske overgangene for klientene mellom ulike kontorer,saksbehandlere og tiltak, tilsier en stram struktur og utvikling av en kultur preget av nært samarbeid mellom klient og de involverte saksbehandlere.

30 6 ANBEFALINGER Vi vil spesielt peke på tre fokusområder : Kartlegging/avklaring Sosialsenterets hovedoppgave bør være kartlegging og avklaring av klienten i samvirke med denne. Vi anbefaler at Sosialsenteret utvikler styringssystemer fra det første møtet med klienten til kartlegging er foretatt, og handlingsplan med definerte mål og tiltak er på plass. Rammene bør vurderes : -Hvor skal mottak og mottakssamtalen finne sted? Konkret kan det være hensiktsmessig å vurdere tiltaksgruppen, som fysisk har tilhold i andre kontorer enn Sosialsenteret, som mottak av unge klienter Intensjonen med dette er å gjøre tydelig at man ike er klient på et sosialsenter, men bruker av tiltaksgruppen. Språk skaper virkelighet! Kartleggingsverktøy bør utvikles : Hvordan skal kartleggingen skje? Sosialsenteret bør enten ta i bruk KIS (kartlegging i sosialtjenesten, utarbeidet av direktoratet), eller en modifisert utgave av dette. Kartlegging er en prosess, og derfor må form og innhold tilpasset prosessuell jobbing. Vi vil anbefale en kombinasjon av mottakssamtale, individuelle veiledningssamtaler og gruppeprosess. Hensikten er å gjennomføre en ressurskartlegging som gir grunnlag for handlingsplan med mål og tiltak. Gruppeprosessen bør bestå av modulbaserte samlinger, og gjennomføres kontinuerlig slik at klienten i mottaksfasen raskt får en avklaring av egne ressurser, og at tiltak blir igangsatt. Prioritering en : Vi mener Sosialsenteret bør foreta en kraftsamling knyttet til kartlegging. Senteret er ikke avhengig av andre fagmiljøer for å utvikle gode rammer og faglige standarder for dette. Gevinsten er stor ved at klientens kunnskap om seg selv økes, kontakten med saksbehandler styrkes og mulighet bedres for å treffe i forhold til mål og tiltak.

31 6.2.0 Tverrfaglig samarbeid Det tverretatlige og tverrfaglige samarbeid bør styrkes. Vi anbefaler at det opprettes en koordinerende enhet med vekt på tverrfaglig samarbeid for målgruppen år. Intensjon med det er å få til kunnskaps og erfaringsoverføring mellom de ulike virksomhetene, og at klienten opplever flyt, kontinuitet og samhandling i sin prosess. Følgende prioriteres : - opprettelse av et team bestående av de mest sentrale fagmiljøene - faste representanter med vararepresentanter med møteplikt - det gis myndighet fra overordnet ledelsesnivå mht. prioritering av målgruppen - foreta administrative, økonomiske og juridiske avklaringer som fremmer godt samarbeid - faste møtedager, klokkeslett og møtested. Referat. I den koordinerende enheten bør det sitte en mellomleder fra hver av de senrale fagmiljøene. Sosialsenteret selekterer ut en gruppe klienter i alderen år. Det gjennomføres kartlegging av denne og tiltak igangsettes. Saksbehandlere jobber prosessuelt med denne gruppen, og den koordinerende enheten samordner, prioriterer og beslutter i forhold til oppfølging og kvalitetssikring. Inidividuell plan og personlig koordinator blir en sentral del av samordningen. Erfaringene samordnes til å bli en helhetlig plan for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. De faglige prosessene fram til resultatet, samordnes på tilsvarende måte slik at metodeutvikling skjer gjennom arbeidet i praksisfeltet Forebygging : Hindre rekruttering av nye sosialhjelpsmottagere Klientenes unge alder og manglende treårig videregående skole tilsier at det bør satses betydelig på både å hindre rekruttering, samt tilbakeføre eksisterende klienter til kurs/utdanning. I tilegg til at en representant bør delta i den koordinerende enheten som nevnt over, bør det utvikles spesifikke styringssystemer mellom Sosialsenteret og videregående skole, oppfølgingstjenesten og karrieresenteret. Det vil ha stor betydning å komme raskt på banen i forhold til drop out problematikk.

32 Alternativer til videregående skole, slik som praksisplasser og arbeidstreningsmuligheter, bør på plass i en fase der eleven/klienten har behov for denne type tiltak. Der rettighetene er tilstede bør det arbeides med motivasjonsprosesser for å bistå eleven/klienten tilbake til videregående skole. For å lykkes med dette blir det avgjørende at klienten umiddelbart får kartlagt sine ressurser, og samtidig følges tett opp fra Sosialsenteret ved mottak der. Avklaring av rettigheter skjer i samarbeid med Oppfølgingstjenesten, studie og yrkesveiledning kan skje i samarbeid med Karrieresenteret og alternative kurs i samarbeid med Arbeidsinstituttet. Nav s rolle og virkemidler ift. arbeidstrenings og praksisplasser blir sentralt for de klientene som en periode har behov for denne type tiltak istedenfor videregående skole, eller som virkemiddel på vei tilbake til videregående skole.

33 VEDLEGG KARTLEGGINGSSKJEMA KLIENTINTERVJUER 1. Fødselsår 2. Kjønn 3. Alder inntak Sosialsenteret 4. Sivil status (gift,samboer,kjæreste,singel,barn) 5. Nasjonalitet 5a Opprinnelig nasjonalitet 6b Årstall ankomst Norge 6c Årsak ankomst Norge 7. Situasjon før kontakt sosialsenteret a ordinært arbeid b arbeidstrening c gjennomført vg. d brutt vg. e gjennomført annen utd/kurs f brutt annen kurs/utd. g barnevernet h rusbehandling j psykiatrisk behandling i annen institusjon k fengsel l annet 8. Innhold i perioden som sosialklient a antall veiledningssamtaler saksbehandler Sosialsenteret (pr. kvartal) b veiledningssamtaler/møter saksbehandlere forøvrig (hvem) (pr. år) c behandling d bistand mht. bolig e utd/kurs f arbeidstrening g TIO h Annet 9. Bosituasjon a stabil (ingen endringer så langt fram du vet) b ustabil 1 bor hjemme 2 bor hos venn(er) 3 institusjon 4 uten fast bopel 10. Gjeld a Nei b Ja (hvor mye, eventuell bistand gitt for å få kontroll)

34 11. Hva mener du er de to største problemene for deg i dag ift. å komme igang med kurs/utdanning, arbeidstrening eller søke/få ordinært arbeid? 12. På en skala fra 1-10 der 1 er veldig liten mulighet og 10 er veldig god mulighet; hva slags mulighet mener du at du har til å komme igang i år med noen av tiltakene fra ovennevnte punkter (fr.pkt.11)? 13. Hvis du ser ett år fram i tid og noe veldig positivt har skjedd; hva vil være aller viktigst? Prioriter der 1 er viktigst, 2 nest viktigst og 3 tredje viktigst? a avklaring av egne ressurser b kurs/utdanning c arbeidstrening d ordinært arbeid e behandling for rusproblemer f behandling for psykisie plager g behandling for fysiske plager h annet 14. For å ta steget fra å være sosialklient og ut i et aktivt tiltak; hva er aller viktigst for deg? Prioriter der 1 er viktigst, 2 nest viktigst og 3 tredje viktigst? a tettere oppfølging på Sosialsenteret (hyppigere veiledningssamtaler) b overgang til NAV arbeid c kurs der mine ressurser kartlegges d få yrkes og kursveiledning e få en mer stabil bosituasjon f få en mer stabil familie og vennesituasjon/nettverk som støtter meg g øke selvtilliten gjennom kurs og veiledningssamtaler h bestemme meg for hva jeg vil med livet mitt i få bedre oversikt over ressursene mine j annet 15. Hvem blir den/de viktigste for at du skal lykkes med å komme videre på vei mot ordinært arbeid? Prioriter der 1 er viktigst, 2 nest viktigst og 3 tredje viktigst? a meg selv b familien min c mine kone/mann, kjæreste d vennene mine e saksbehandleren på sosialsenteret f saksbehandler på NAV arbeid g psykologen/psykiateren min h behandleren min (hva slags)