Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

Transkript

1 Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

2 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2. Forarbeidet. 3. Svarprosent. 4. Merknad. 5. Sammendrag. ( Side 4-7 ) Andre del. ( Side ) - Kommentarer til svarene fra de ulike gruppene. - Politikerne. - Næringsdrivende. - Rådgiverne ved ungdomsskolene. - Medlemmer av elevrådene ved ungdomsskolene. - Medlemmer av foreldrerådenes arbeidsutvalg. - Ansatte ved Søgne videregående skole. ( 15 stk.) - Elevrådet ved Søgne videregående skole. - Ledelsen ved Søgne videregående skole. Vedlegg: Perm med alle svarene fra de enkelte gruppene. Bakgrunn for saken. Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune har fått i oppdrag å utarbeide forslag til skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Planen skal ha en horisont fram til 2025, og skal legge rammene for hvilke skolebygg som trengs i regionen. Målet er å oppfylle næringslivets behov for kompetanse på videregående nivå, og bygge skoler der elevene vil gå. Sentrale tema som vil bli berørt i planen er: Skolestørrelse og fordeling av programområder og sammensetning av elevgrupper. Fagmiljø ( Sammensetning av fagtilbud og kollegium ) Geografisk lokalisering. 2

3 Skoletomt og skolebygg. I dette arbeidet er det blant annet behov for å utrede framtida for Søgne videregående skole, både ut fra næringslivsperspektiv og som del av en helhetlig løsning for Kristiansandsregionen. Utdanningsavdelingen har derfor engasjert skolerådgiver Odd R. Jørgensen og Ole Magne Omdal til å gjennomføre samtaler og undersøkelser for å kaste lys over disse spørsmålene. Undertegnede har primært hatt ansvaret for å henvende seg til politikere, næringsdrivende, ungdomsskolene og Søgne videregående skole. Mens Ole Magne Omdal har vært i dialog med bondeorganisasjonene, næring som har relasjoner til naturbruk, og Søgne videregående skole. Forarbeidet. Jeg har løst mitt oppdrag ved å utarbeide spørreskjema til hver gruppe. Spørsmålene ble kvalitetssikret av tre fra utdanningsavdelingen. De fleste spørsmålene gå igjen i spørreskjemaene til hver gruppering. Noen er imidlertid noe tilpasset målgruppen. Antallet spørsmål varierer fra 9 til 11. Næringslivet ønsket alle på en A-4 side. De første spørsmålene er rettet inn mot hva en har av erfaringer, mens de siste rettes inn mot framtida. Under arbeidet har jeg vært til stede i gruppene, andre steder har jeg overlatt ansvaret for utfyllingen til leder ved enheten. Noen er også sendt ut via mail til de enkelte medlemmene. I tillegg har jeg gått rundt til næringsdrivende på Tangvall med spørreskjema, info, svarkonvolutt, og motiverte de til å svare. Underveis har jeg fått spørsmål vedr. utfyllingen av spørreskjemaene. Enkelte har også bedt om at flere skulle trekkes med i undersøkelsen. Eksempelvis foreldrerådenes arbeidsutvalg på barneskolene. Noen av spørsmålene er drøfte med prosjektleder John Nelvik Lie, før jeg har gitt tilbakemelding. I tillegg til spørreskjemaet har jeg lagt ved et skriv om oppdrag og mandat, pluss info om dagens fagtilbud ved Søgne vgs. og aktuelle størrelser på en event. framtidig skole. Jeg har også vært i kontakt med vår lokalavis: Budstikke, som hadde et godt synlig og opplysende stykke i avisen, onsdag 21.juni. 3

4 I dialog direkte, over telefon og via mail, er det tydelig at dette er en sak som mange er opptatte av. I svarene har de vist at de vet mye, er engasjerte og kreative. Noen grupper har svart kollektivt og andre individuelt. Svarprosenten er høy hos politikerne, elevrådene, foreldrerådenes arbeidsutvalg og Søgne videregående skole, mens næringslivet, til tross for flere purringer, hav vært noe mer tilbakeholdne. Svarprosenten: Politikerne 100 % Næringslivet 35 % Rådgiverne 50 % Elevrådene ; stor oppslutning og meget gode svar. Kollektivt og enkeltvis, derfor noe vanskelig å antyde en prosentandel. Ca. 80 % Foreldrerådenes arbeidsutvalg; samme kommentar som for elevrådene. Ca 80 % på ungdomstrinnet, noen færre på barnetrinnet. Et utvalg av ansatte ved Søgne vgs. 100 %. Ledergruppen ved Søgne vgs. 100 % Elevrådet ved Søgne vgs. 3 stk. på vegne av de andre. Merknad: En ungdomsskole i Songdalen har etter møte og purringer ikke svart. Undersøkelsen er nok noe preget av at den ble gjennomført like før skriftlig eksamen med en relativt kort tidsfrist på 14.dager. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen Sammendrag: Årsaksforholdene har blitt besvart av alle. Fire forhold har gått igjen i svarene. Ungdommene søker seg til byen fordi skolene her tilbyr flere fagområder enn 4

5 på Søgne vgs. De trekkes også til byen fordi der er flere mennesker. Dessuten er skolene der større og penere. Flere peker på at Søgne vgs. har et dårlig klengenavn, nemlig «Kuskolen». Det understrekes at bussforbindelsen fra Songdalen til Søgne vgs. er svært dårlig. Sist men ikke minst, er tilbudene ved Søgne vgs. for dårlig kjent blant ungdomsskoleelevene. Bidraget fra de lokale politikerne har ikke vært godt nok. Trolig har ikke alle benyttet verken de politiske arenaene eller media til å markedsføre Søgne vgs. Der har imidlertid vært noe spredte tiltak, så som å bevilge penger til brosjyre, bygd ut kultursenteret og utarbeidet videre planer. For mange av de spurte synes å ha en forståelse om at politikerne ikke har gjort noe. Totalt sett kan det virke som om kunnskapene om eksisterende skole og skolens betydning, har vært relativt dårlige i mange partigrupper. Spørsmålet ble stilt om politikerne kunne ha gjort mer. Her er der mange tydelige forslag. De kunne ha arbeidet hardere for en bedre bussforbindelse, opprusting av skolen og flere faglige tilbud. Dessuten kunne de ha vært med på å markedsføre eksisterende skole. Fordelene med dagens plassering har kommet klart fram. Veldig mange peker på de naturskjønne områdene og stor uteareal. Noen peker også på at her er rolig og trygt og at stedet passer spesielt godt for naturbruk. Ulempene som komme fram er at, her er usentralt, dårlig bussforbindelse og at en mangler gang og sykkelsti med lys-setting. Det pekes også på at stedet mangler butikker. Prioritering av fag var en viktig utfordring i undersøkelsen. Her spriket det noe mellom de som svarte. Politikerne, foreldrene og elevrådene har ført opp studiespesialisering som førsteprioritet, næringsdrivende hadde studiespesialisering på 2.plass og bygg og anlegg på førsteplass. Representantene fra Søgne vgs. hadde ført opp naturbruk på første, med studiespesialisering og TIP deretter. Flere av de andre gruppene hadde også naturbruk høyt oppe på lista. Helse og oppvekst, Bygg og anlegg, 3. påbygging kom på 3. og 4.plassene. Mens noen også pekte på elektro, idrett og musikk som aktuelle fag på en ny skole. 5

6 Politikernes bidrag framover. Flere mener at de lokale politikerne må påvirke fylkespolitikerne og administrasjonen til å gå inn for en ny videregående skole i Søgne. De må også foreta nødvendige reguleringer og stille en sentral tomt nær E-38 til rådighet for en ny vgs. Videre mener noe at de bør stilles midler til rådighet for å kurse rådgiverne ved ungdomsskolene om betydningen av å ha en vgs. i Søgne. Videre må de presse hardere på for å få et godt busstilbud til skolen. Det er også av betydning å få til et bedre samarbeid mellom en event. ny vgs. og næringslivet. Til slutt understrekes betydningen av å markedsføre skolen ved å snakke den opp i sosiale medier. Fylkespolitikerne oppfordres til å bevilge penger til en ny skole og utvide fagtilbudet. Spørsmålet vedr. markedsføring foretatt av Søgne vgs. er sentral. Her peker en på disse tiltakene; gi informasjon til ungdomsskolene som i dag, arrangere en «Åpen dag» ( Før søknadsfristen går ut.), elevene ved Søgne vgs. bør komme rundt på ungdomsskolene å fortelle om skolen, ellers oppfordres vgs. til å bruke sosial media og nettet. Når det gjelder tiltak for å motivere 10.klassingene i de to kommunene til å velge Søgne vgs., er forslagene mange. Flere studietilbud nevnes av de fleste. God, hyppig, varierte og kreativ markedsføring av en ny skole, flere fag, gode lærere og godt miljø kommer deretter. En må bruke dialog, direkte informasjon, besøk, brosjyrer, åpen dag, media og ulike nettverk. De fra Songdalen understreker betydningen av en egen buss fra kommunen, som går direkte til skolen. Som svar på spørsmål til foreldrene, sier de at de kan bidra med følgende: Snakke positivt om skolen, ytre ønske om at barna går på Søgne vgs., fokusere på kortere skolevei og bedre tid til leksene. Noen mener dette blir lettere dersom kommunene får en ny skole. Betydningen av å opprettholde en vgs. for Søgne og Songdalen. Det understrekes av begge kommunene er i vekst og har tilflytting. Om noen år kan de til sammen nærme seg innbyggere. I tillegg til Søgne og Songdalen kan det komme elever fra Mandal og Kr. sand. Plasseringen er god for utsatt ungdom. Det mener det kan bety nærhet til der elevene bor, og sterkere 6

7 identitet. Næringslivet understreker økt kompetanse i kommunene og større fagmiljø. Spørsmålet om det er mulig å rekrutter elever til en ny skole, er besvart med optimisme. De fleste spurte svarer ja, og begrunner det med at ; nye fag, økt lærerkompetanse og bedre fasiliteter, vil trekke flere elever. Det bør også være mulig å trekke elever fra Mandal og Kristiansand. Ledelsen ved Søgne vgs.har tro på at egen inntaksregion vil bidra til dette. Egen inntaksregion. Her er meningene delte. Flertallet av politikerne ca.60 % svare nei, 40 % svarer ja. Ledelsen ved Søgne vgs., 100% svarer ja. De fleste ansatte ved skolen er enige med ledelsen. Spørsmålet vedr. plassering av nye videregående skole for Songdalen og Søgne er besvart av alle. Nesten alle svarer at den bør plasseres på Tangvall, flere legger til at der bør være en filial for naturbruk på Tangvall. Ca. 55 % av de ansatt går for dagens plassering. Noen fra næringslivet mener også at Søgnetunet er OK. Det er nevnt flere fordeler med samlokalisering av ny videregående skole og en ny ungdomsskole. De største fordelene som er nevnt er; felles bruk av arealer, idrettsanlegg, kantine, flerbrukshall mm. Noen trekker også fram større og breiere fagmiljø, hospitering, felles renhold og vaktmester. Ungdomsskoleelevene blir godt kjent med den videregående skolen. Mer effektiv transport, og sist men ikke minst mener en del at det vil gi økonomisk gevinst. 7