Notat STYRINGSRAPPORT JUNI P Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier. Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824

Transkript

1 Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato juni 2009 STYRINGSRAPPORT JUNI P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007, med 214 personer innen (Dette utgjør 50 % ) Prosjektets hovedstrategier 1. Redusere rekruttering av unge sosialhjelpssøkere med 50 % i prosjektperioden i forhold til dagens rekrutteringsnivå. 2. De unge sosialhjelpsmottakerne skal ut fra egne motiver og behov formidles inn i varige arbeidsforhold, aktivitet eller utdanning. De skal følges opp gjennom hele prosjektperioden. 3. Gjennom prosjektarbeidet skal det utvikles gode styringsverktøy i et forebyggende perspektiv og for skreddersydd, målrettet oppfølging av den enkelte bruker. I denne styringsrapporten legges det frem en delevaluering av prosjektet, i tillegg til rapportering på prosjektets måleindikatorer. Evalueringen er bygget opp rundt de tre strategiene. I tillegg legges det frem skisser for implementering til ordinær drift. Hensikten med dette er å vurdere budsjettmessige konsekvenser slik at disse eventuelt kan innpasses til budsjett Dette ble omtalt i styringsrapporten for mars: 1

2 Denne evalueringen (juni 2009) skal også inneholde anbefalinger om hva som bør implementeres inn i ordinær drift fra budsjettåret 2010, samt peke på eventuelle utviklingsoppgaver som gjenstår. Denne anbefalingen vil bli basert på en bred evaluering i alle virksomhetene/ tjenestene som har deltatt i prosjektet hvor fokus skal settes på: Hva har vi lykkes med Hva er det viktig å videreføre Tanker om hvordan videreføring kan sikres Resultater Prosjektet har nå vært operativt i ti måneder og det gjenstår åtte måneder av prosjektperioden. Prosjektet har i denne perioden oppnådd gode resultater: Målgruppen (de 428 unge sosialhjelpsmottakerne ved årsskiftet 2007/2008) var ved årsskiftet 2008/2009 redusert til 100. Nå er antallet ytterligere redusert til 57. Sosialhjelpsutgiftene pr 1 tertial 2009 er redusert med omkring 1,6 mill. kr. i prosjektperioden, sett i forhold til utgiftene i Av de som fremdeles er sosialhjelpsmottakere, har nå bare 70 prosent sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Ved prosjektstart hadde majoriteten av alle klientene full stønad. 80 prosent av prosjektdeltakerne er veiledet over i arbeid eller utdanning, og mer enn 60 prosent av disse er i arbeidsrettede tiltak. Deltakerevalueringer fra Klart jeg kan kurs gir meget høy score. Det er nå gjennomført 14 kurs. Deltakerne gir en skriftlig tilbakemelding etter hvert kurs hvor det gis score på 5 indikatorer. Det scores på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er best. Snitt score: Læringsutbytte av kurset: 8,1 Stemning, trygghet og sosial miljø i gruppen : 9 Utbytte av de individuelle samtalene: 7,2 Vurdering av kursledere/veiledere: 8,2 Mulighet til å komme i aktive tiltak: 7,4 Prosjektet har oppnådd gode resultater også sett i forhold til andre storbykommuner Detaljer om klientene i 2009: 15% har rettigheter i forhold til videregående opplæring 10% har rusproblemer 20% har rettigheter i forhold til. andre ytelser enn sosialstønad (yrkesrettet attføring, rehab-sykepenger, dagpenger) 2

3 Rapportering - P jan 28.feb 31.mar 30.apr 31.mai 30.jun 31.jul 31.aug 30.sep 31.okt 30.nov 31.des Antall sosialhjelpsmottakere Antall med full økonomisk stønad Utbetalt sosialhjelp Resultater akkumulerte tall 31.jan 28.feb 31.mar 30.apr 31.mai 30.jun 31.jul 31.aug 30.sep 31.okt 30.nov 31.des Antall sosialhjelpsmottakere Resultat Antall med full økonomisk stønad Resultat Utbetalt sosialhjelp Akkumulert resultat Den opprinnelige målgruppen på 428 sosialklienter pr Den var målgruppen på 428 redusert til 100 sosialhjelpsmottakere 3

4 Pr er det 57 som fremdeles mottar sosialstønad og 31 av disse er under oppfølging av Ungteam Ny sjanse I 2008 var det 31 innvandrere i målgruppen som var i målgruppen for Ny sjanse ( sosialhjelps-mottakere som ikke har deltatt introduksjonsprogram). Av disse er 23 ikke lenger avhengig av sosialstønad eller kvalifiseringsstønad som de ville fått via Ny sjanse de har fått arbeid, har flyttet eller mottar andre ytelser som gjør at de ikke lenger aktuelle for Ny sjanse. De øvrige 8 har nå NY sjanse kontrakt Økonomiske forhold Prosjektet er budsjettert med 5.5 mill kroner for en periode på 18 måneder. Kommunens egeninnsats utgjør ca 3 mill kr og medfinansiering fra staten/fylkesmannen utgjør ca 2.5 mill kroner. Prosjektet startet opp i juni 2008 og pr. april 2009 ( 10 måneder) har det vært en beregnet innsparing på ca 1.6 mill kroner i utbetalt sosialhjelp for aldersgruppen 18 til 24 år, sammenlignet med Dersom denne tendensen fortsetter vil innsparingen i sosialhjelpsutgiftene pr utgjøre ca 2.9 mill kr. Tallene er ikke korrigert for realøkning på sosialhjelpsutgifter på mer enn 8 % i perioden 2007 til Vi har innhentet tall fra henholdsvis Bergen, Stavanger og Trondheim for å sammenligne veksten i sosialhjelpsutgiftene med Drammen kommune. Det må bemerkes at disse kommune har etablert et NAV kontor, deltar i den nasjonale satsningen mot fattigdom og anvender hovedvirkemidlet kvalifiseringsprogrammet. Tallene så langt viser at Drammen kommunes program for deltakere i prosjekt 1824 har en bedre effekt en de kommune vi sammenligner oss med. Grafen og tabellen nedenfor viser prosentvis økning når vi sammenligner resultater for 1. tertial 2008 mot resultater for 1. tertial

5 Vi har med bakgrunn i tall oppgitt fra samarbeidskommune foretatt en skjematisk sammenligning: Med en økning som i Trondheim (14 %) Med en økning som i Bergen (23 %) Med en økning som i Stavanger ( 63 %) Drammen ville ved 1 tertial fått en økning av sosialutgifter for målgruppen på: Dette ville kunne gitt en årseffekt på kr ca

6 Konklusjonen er at prosjektet har gitt en betydelig positiv økonomisk effekt. Allikevel er kanskje den største gevinsten for den enkelte ungdom i prosjektet som har fått en endret livssituasjon og hjelp til å finne retning for eget liv. Utfordringer som følge av finanskrisen Utfordringene som følge av finanskrisen er store. Det er i hovedsak to forhold som er viktige for prosjektet. For det første har ungdomsledigheten i Drammen økt med 64 prosent fra april 2008 til april prosent av Sosialsenterets klienter i 2008 er nye klienter, og det er en utfordring å redusere tilstrømningen til Sosialsenteret. For det andre er NAVs tilgang på arbeidstreningsplasser betydelig redusert på grunn av permitteringer i og nedleggelser av bedrifter. Dette medfører at det nå er kritisk å få etablert nye arbeidstreningsplasser så raskt som mulig. Drammen kommune bør derfor tilrettelegge for arbeidstreningsplasser i kommunale virksomheter og kommunale foretak. Dette vil være avgjørende for å opprettholde et bredt virkemiddelapparat for å få klienter ut i målrettet aktivitet. Det vil også være en viktig signaleffekt at kommunen bruker egne muligheter for å møte denne utfordringen. Delevaluering Oppsummert viser evalueringen at virksomhetene mener dette har vært de viktigste årsakene til de gode resultatene: Prosjektets organsasjonsstruktur: Ungteam Koordinerende team = samhandling Henvisningsutvalg - gir tidlig informasjon om utvikling i tilsiget Det faglig metodiske valget: Klart jeg kan - Fokus på individet - skreddersøm Krav til og oppfølging av klienter Målrettet og systematisk resultatinnsamling og bruk av denne til konkret handling/ innsats 6

7 Elementer for suksess strategi 1: Forebygge rekruttering med særlig fokus på de to yngste årsklassene Forebyggende arbeid har to hovedretninger; kortsiktige grep på områder der P1824 initierer og leder arbeidet Henvisningsutvalg: kvalitetssikring i mottak av sosialhjelpssøkere. Henvisningsutvalget (HU) er opprettet som en del av P1824 og rapporterer til koordinerende team. I henvisningsutvalget sitter representanter fra NAV, arbeid, OT, Ungteam og SFR, samt prosjektledelsen i P1824. HU arbeider operativt på individnivå, har en regelmessighet med faste ukentlige og forpliktende møter og er altså tverrfaglig sammensatt. Samtlige klienter som har søkt sosialstønad siste uke blir tatt opp, og klientenes rettigheter og plikter blir kartlagt for videre prosess.hu har vist seg som en avgjørende faktor for å sikre : a) bedre kontroll b) raskere igangsetting av tiltak c) tettere tverrfaglig oppfølging. langsiktige prosesser der prosjektet initierer diskusjoner, nedsetter arbeidsgrupper og kobler rette fagmiljøer sammen for å sikre tverrfaglig samarbeid o Delprosjekt under 18 Prosjektet vil høsten 2009 invitere ungdomsskoler til å søke delprosjektmidler med formål om å forebygge frafall i videregående skole ved å sikre mer karriereveiledning, styrket motivasjonsarbeid og styrket dialog med foreldre i forhold til yrkesvalg. o Del-prosjekt boligskole og samarbeid med barnevern delprosjektet har to formål: 1) legge til rette for anskaffelse og finansiering av boliger og 2) tilrettelegging av opplæring i forhold til det å mestre å bo alene o Etablering av lærligplasser/lærekandidatplasser antallet lærligplasser i Drammen kommune er utvidet med 10 fra høsten Det er behov for ytterligere økning. Elementer for suksess - strategi 2 Formidle unge sosialhjelpsmottakere inn i arbeid, aktivitet eller utdanning Tydelig målgruppe samlet kraftinnsats Felles metodikk Felles klientfokus o felles menneskesyn o felles holdninger o felles syn på setting av vilkår 7

8 Vilkår i vedtak - Klientenes får sine vedtak om sosialstønad endret ved at det settes vilkår om deltagelse i kartleggingsprogrammet. Klienter som, uten gyldig dokumentasjon, ikke møter til kartlegging, får umiddelbart sine ytelser satt i stopp Dette skjer etter forutgående varsel i forvaltningsbrev. Foreløpig er det sanksjonert i forhold til 80 personer. 3 av disse har levert ny søknad. De øvrige mottar ikke lenger sosialstønad.det er kartlagt om de mottar annen sosialstønad, men andelen som mottar sosial nødhjelp har ikke økt. Gruppeprosess kombinert med individuell oppfølging Elementer for suksess strategi 3: Være ledende i landet i forhold til målrettet arbeid og utvikling av ny kompetanse sikre erfaringsoverføring til andre kommuner Koordinerende team - Gjennom KT har sentrale virksomheter på alle tre forvaltningsnivåene (stat, fylke og kommune) fått en formell arena for tverrfaglig samhandling. - Gjennom å dele koordinerende team i et forebyggende - og et henvisningsteam (som igjen har det operative henvisningsutvalget underlagt seg), er arbeidet med målgruppen ytterligere faglig spisset. Mottaksfasen - Systematisert mottakssamtale. Systematisk bruk av samtykkeerklæring Kontroll og oppfølgingsrutiner - Ved ukentlige møter i henvisningsutvalget blir samtlige nye klienter registrert i Arena, NAV's datasystem. Dette gir følgende fordeler : - klientens rettigheter avklares i forhold til videregående opplæring - det avklares hvilke stønad klientene har krav på; dagpenger, rehabilitering, sykepenger, attføring, individstønad, sosialstønad (eventuelt supplerende sosialstønad) - tidligere gitt bistand og resultatene av denne avklares, og hensiktsmessige alternativer presenteres - behov for behandling (rus, psykiatri mv.) avklares, og hensiktsmessige tiltak iverksettes i samvirke med klienten Kritisk refleksjon over egen praksis, hjelp fra eksternt blikk Styringsindikatorer - resultatinnsamling prosjektinnsats i forhold til resultater. Det er utviklet systemer for innhenting og bearbeiding av informasjon. Dokumentering av sentrale funn er satt i system. Det er hyppig resultatrapportering, og det er satt av nødvendig tid til drøfting av styringsinformasjon. P1824 har foretatt nødvendige operative grep ut fra nye funn og ny dokumentasjon 8

9 . Veien videre Prosjektet har nå vært i drift i 10 måneder. Vi mener å ha dokumentert gode resultater. Oppsummert mener vi de viktigste suksesskriteriene har vært: Målsettingen med prosjektet har vært tydelig Prosjektet har vært meget godt forankret i politisk og administrativ ledelse i kommunen, fylkeskommunen og hos Fylkesmannen Prosjektorganisering av arbeidet har gjort det mulig å ha høyt fokus på arbeidet og avtalen om resursinnsats fra alle aktører har sikret stor arbeidsinnsats og har gjort samhandlingen operativ og reell. Tydelige målepunkter og tett oppfølging (månedlig) av disse har bidratt til å opprettholde fokus Løpende resultater er vurdert og brukt til å justere tiltak Det er en bevisst balanse mellom tett individuell oppfølging for de som har behov for det, men lavere frekvens i oppfølgingen for de som trenger det. Den faglige metodikken som er brukt i arbeidet med klientene er tydelig og nødvendig kompetanseheving er gitt og gis fortløpende Samfunnsendringer gir utfordringer på individnivå En stor andel av klientmassen har behov for arbeidstrening. Det er derfor avgjørende at det er tilstrekkelig med praksisplasser innen ulike yrkesområder. På grunn av sviktende arbeidsmarked er det en sterk reduksjon i antallet tilgjengelige arbeidstreningsplasser Mange har dårlig psykisk helse Bolig- og gjeldsproblematikk Stort frafall fra videregående skole og mange mister tidlig rettigheter 9

10 Noen elementer som er kritisk i videre drift : Økning av antall arbeidstreningsplasser ( I 1. tertial foreslås tilrettelegging av 50 slike plasser i kommunens virksomheter og foretak) Styrking av psykiatritjenester forsterking med 1/1 stilling i omsorgstiltakene fra august Reduksjon av frafall i videregående skole. 60% av klientmassen i P1824 er i alderen 18 og 19 år. Kun 11% fullfører videregående skole. Hvis det ikke lykkes for videregående opplæring, med bidrag fra alle sentrale fagmiljøer, å få ned andelen med frafall vil det aldri kunne bli en kraftig reduksjon av antallet unge sosialhjelpsmottakere. Det er derfor behov for: - ytterligere økning av lærlingplasser/ lærerkandidatplasser - Økt fleksibilitet i videregående skole, mulighet for modulbasert utdanning/ fullføring av påbegynte studier - Styrket karriereveiledning/ bedre tilrettelegging for motivasjon i ungdomsskolen for utsatte ungdommer Prosjekt Boligskole Prosjektavslutning og implementering i ordinær drift? Prosjektledelse og koordinerende team mener arbeidet med målgruppen bør videreføres ett år som prosjekt. Det er primært tre årsaker til dette: 1. Prosjektet har iversatt til dels store endringer i forhold til arbeidsform hvor det er behov for lengre tid til utprøving og forankring før implementering: o Ungteam som arbeider som team med en definert fokusgruppe, hvor sosialsenteret forøvrig fordeler klienter etter dato o Forpliktende tverretatlig samarbeid mellom kommunale virksomheter og mellom kommunale virksomheter og eksterne samarbeidspartnere i henvisningsutvalget og i koordinerende team o Felles metodisk tilnærming til arbeidet med klientene, fundamentert på metodekurset Klart jeg kan. o Prosjektet har under opprettelse viktige tiltak som forsøksvis vil bli iverksatt høsten 2009: Styrking av psykiatri Etablering av kommunale arbeidstreningsplasser, vil forutsette etablering av gode rutiner med virksomhetene og gode rutiner for oppfølging av klientene 10

11 Tilrettelegging for bolig og boligtrening Tidligforebyggende arbeid i forhold til frafall i videregående skole 2. Risiko for å miste fokuset på arbeidet da NAV reformen gjennomføres i Drammen på samme tid som beregnet prosjektavslutning. En av de forholdene som er trukket frem i evalueringen som kritiske suksessfaktorer er fokuset på arbeidet med målgruppen. Oppstartfasen av NAV vil være krevende på mange områder og det vil kunne være risiko for at det blir vanskelig å sikre tilstrekkelig fokus på prosjektets arbeidsform med målgruppen siden denne med stor sannsynlighet ikke har rukket å bli godt nok forankret. 3. Finanskrise og økende arbeidsledighet, hvor særlig unge er en utsatt gruppe. Økonomiske konsekvenser dersom prosjektet utvides med ett år. En eventuell videreføring av prosjektet forutsetter beslutning av de respektive samarbeidspartnere. Mandat og prosjektorganisering vil kunne justeres og det bør også legges til rette for ekstern evaluering dersom prosjektet videreføres. Videre vil en videreføring av prosjektet forutsette at partene fortsetter med sin ressursinnsats i forhold til deltakelse i prosjektgrupper ( koordinerende team og henvisningsutvalg), og i styringsgruppen. Videre vil det forutsette en fortsatt styrking av sosialsenteret/ Ungteam, med 4 stillinger utover ordinært lønnsbudsjett. Det er i alt 8 stillinger i Ungteam, men de øvrige 4 stillingene er del av ordinær ramme. Til slutt vil videreføring også forutsette prosjektledelse og ekstern veiledning som i dag, med ca 1 1/ 2 årsverk, samt midler til møtevirksomhet og kompetansestyrking. I tillegg kommer kostnader til ekstern evaluering dersom dette besluttes. I forbindelse med innføring av NAV reformen vil det blir gitt statlige midler til gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Arbeidsform i P 1824 er i tråd med retningslinjer i kvalifiseringsprogrammet og videreføring av prosjektet vil derfor kunne finansieres av statlig finansiering av kvalifiserings programmet. 11