DEL- RAPPORT, P1824 Drammen kommune

Transkript

1 DEL- RAPPORT, P1824 Drammen kommune Statistikk og refleksjon over resultater fra prosjektet generelt og sammenligning av innvandrergruppen og etnisk norske ungdommer spesielt. Bakgrunn Prosjektet P 1824 ble etablert med utgangspunkt i bekymring over et stort antall unge sosialhjelpsmottakere. Bystyret vedtok prosjektet i sitt møte i mai Denne rapporten er en underveisrapport for prosjektet P Prosjektavslutning er Det ble gjennomført et forprosjekt før prosjektstart Funnene i denne forstudien gjorde at prosjektet startet med en hypotese om at gruppen ungdom med innvandrer bakgrunn 1 ikke skilte seg fra gruppen etnisk norsk ungdom, hverken i forhold til kjønnsfordeling, bakgrunn, eller hva som skulle til for at de skulle komme seg ut i fast jobb eller yrkesrettet utdanning. Det var imidlertid markant forskjell i forhold til motivasjon og tro på at de skulle bli selvhjulpne. Ungdommene med innvandrerbakgrunn hadde mye større motivasjon enn etnisk norske ungdommer. Rapporten etter avsluttet forprosjekt, Her er det muligheter, ligger som trykket vedlegg, men de sentrale funnene i forhold til etnisitet var disse: Saksbehandlerne på Sosial senteret vurderte om ungdommene hadde mulighet til å komme seg aktive tiltak (ordinær jobb, yrkesrettede tiltak, utdanning) på følgende måte: Kategori 1 meget god mulighet Kategori 2 middels mulighet Kategori 3 dårlig mulighet Med bakgrunn i dette inndelingen vurderte saksbehandlerne på følgende måte: 1 1 Med innvandrere mener vi ungdom som selv er født i et ikke vestlig land av to utenlandskfødte ( ikke vestlige) foreldre, eller ungdom som er født i Norge hvor begge foreldrene er født i et ikke vestlig land.

2 Innvandrere, menn : 48% meget god mulighet Innvandrere, kvinner : 46% meget god mulighet Etnisk norske menn : 34% meget god mulighet Etnisk norske kvinner : 38% meget god muligheter Når klientene vurderer egne muligheter gjorde vi følgende funn : Innvandrere, menn : 69% meget god mulighet Innvandrere, kvinner : 73% meget god mulighet Etnisk norske menn : 48% meget god mulighet Etnisk norske kvinner : 58% meget god mulighet Klientene, uavhengig av etnisitet og kjønn, vurderer sine muligheter som tildels betydelig større enn det saksbehandlerne gjør. I forhold til viktigheten av å ha ordinær jobb vurderer innvandrere av begge kjønn det som viktigere å få jobb enn etnisk norske ungdommer På spørsmål om hvorvidt det var viktig å få jobb fordelte svarene seg slik : Etnisk norske menn : 67% Etnisk norske kvinner : 60% Innvandrere, menn : 87% Innvandrere, kvinner : 88% Med hypotesen om at gruppen ungdom med innvandrer bakgrunn ikke skiller seg i vesentlig grad fra gruppen etnisk norsk ungdom på noen av de områdene som er nevnt tidligere, har vi arbeidet med et felles verdisyn hvor vi ser på enhver ungdom ut fra hvilket behov han eller hun har for individuell avklaring og oppfølging. Vi arbeider derfor ikke spesifikt med enkelte utvalgte målgrupper: eksempelvis innvandrere, ungdom med rusproblematikk, psykiatri, dobbeldiagnoser, frafall fra videregående opplæring osv. 2 Om dokumentasjon 11 av de 79 innvandrer ungdommene vi arbeider aktivt med, er deltakere i Ny sjanse prosjekt. Ytterligere 3 er skrevet ut av Ny sjanse. Vårt utgangspunkt har vært at dette er ungdom blant innvandrerne som har de største oppfølgingsbehovene. Resultater for denne gruppen synliggjøres som del av statistikken.

3 Vi ser at vi har god, spesifikk dokumentasjon om gruppen innvandrere i forhold til den første ressurskartleggingsprosessen, hvor vi bruker metodekurset Klart jeg kan. Vi har også god dokumentasjon på det samme i oppfølgingsfasen. Vi mangler imidlertid dokumentasjon fra mottaksfasen på Sosialsenteret, hvor alle som har henvendt seg til Sosialsenteret siste uke sluses gjennom det tverrfaglige Henvisningsutvalget hvor formålet er å kvalitetssikre at sosialsenteret er rette hjelpeinstans. Vi vil derfor peke på de forbedringspunkter vi iverksetter nå i forhold til dokumentasjonsarbeidet og områder hvor vi ser det er behov for å dykke dypere i tallgrunnlaget, drøfte årsaker og vurdere tiltak. Det er viktig å merke seg at tallgrunnlaget ikke er særlig stort, og at det er for tidlig å trekke sikre slutninger. Ved prosjektavslutning vil vi derfor følge opp dette arbeidet med særskilt fokus på om det er ulikheter i resultater for innvandrere i forhold til etnisk norske ungdommer. I denne rapporten vil vi bruke den statistikken vi har innhentet for å gjøre en vurdering av om hypotesen i forhold til etnisk bakgrunn stemmer. Vi vil vurdere om funnene gjør at vi skal fortsette arbeidet på samme måte, eller om det hadde vært hensiktsmessig å jobbe på andre måter med innvandrerungdommene. Vi legger frem resultater for gruppen som helhet, og synliggjør resultater for innvandrerungdom spesielt, der vi har det. 3 Oppsummering I 2010 vil vi utvide innhentingen av styringsinformasjonen i mottaksfasen slik at vi får resultater spesifikt for de to gruppene; etnisk norske og innvandrere i forhold til følgende: Antall som søker sosialstønad, fordelt på kjønn Andel og hvem får innvilget sosialstønad ( full og supplerende) Andel og hvem blir veiledet til hjelp fra andre instanser Andelen som har skolerett Andel som har frafall fra videregående skole I 2010 vil vi søke mer kunnskap for å finne årsak til følgende resultater: 1. Andelen innvandrere som har gått ut i ordinært arbeid er 10% lavere enn for etnisk norske. 2. Når det gjelder bruken av yrkesrettede kurs i NAV regi og praksisplasser/ arbeidstrening, er resultatene helt like relatert til etnisitet 3. Andelen innvandrere som har reetablert et skoleforhold i videregående opplæring, inkludert lærlingplass, er dobbelt så høy hos innvandrere som hos etnisk norske.

4 4. Andelen innvandrere som har behov for mer tid til kartlegging og avklaring er dobbelt så høy som for etnisk norske. 5. Gjennom 2009 registrerer vi en skjevfordeling relatert til at det er langt flere menn enn kvinner som henvender seg til sosialsenteret og på den måten kommer i prosess. Rapporten Her er det muligheter viste like mange kvinner som menn i gruppen innvandrere, og i gruppen etnisk norske. 6. Andelen udokumentert fravær er større i gruppen innvandrere enn for etnisk norske. Det betyr at vilkår er brutt og at det er sanksjonert økonomisk i større grad for denne gruppen. Vi vil i løpet av 2010 igangsette et arbeid for å kartlegge de det er sanksjonert mot - det er bare ca.10% som har tatt kontakt med Sosialsenteret med ny søknad. 7. Det ser ut til at innvandreungdom har noe større behov for mer kartlegging/avklaring. Gruppen innvandrere bruker noe mer tid på å komme i prosess Prosjektbakgrunn og mål Prosjektet P 1824 er forankret i Bystyret i Drammen, og vedtatt i møte i mai Prosjekteier er derfor Drammen kommune, men kommunen har sentrale partnere som har forpliktet seg til samarbeid: Nav Buskerud og NAV Drammen, Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Skisse som beskriver prosjektorganiseringen ligger ved. Prosjektets målgruppe er unge sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 24 år, og målsettingen er å halvere antallet klienter pr ( 428 personer). I prosjektet arbeides det etter tre strategier: Redusere rekruttering av unge sosialhjelpssøkere med en tredjedel i prosjektperioden i forhold til dagens rekrutteringsnivå. De unge sosialhjelpsmottakerne skal ut fra egne motiver og behov formidles inn i varige arbeidsforhold, aktivitet eller utdanning. De skal følges opp gjennom hele prosjektperioden. Gjennom prosjektarbeidet skal det utvikles gode styringsverktøy i et forebyggende perspektiv og for skreddersydd, målrettet oppfølging av den enkelte bruker 4 Denne rapporten tar utgangspunkt i prosjektets hovedmål: Halvere antall sosialklienter basert på utgangstallet på 428 personer (akkumulert tall) som mottok sosialhjelp pr , og to av strategiene: Redusere rekrutteringen til Sosialsenteret med en tredjedel (33%) og At det skal utvikles gode styringsverktøy i et forebyggende perspektiv og for skreddersydd, målrettet oppfølging av den enkelte bruker. I forhold til den siste strategien er det satt tre utviklingsmål knyttet til: o forebygging

5 o prosessuell ressursavklaring og ressursankring o tverrsektoriell og tverrfaglig samhandling Resultater fra forprosjektet, og rapporten Her er det muligheter Andelen innvandrere med ikke vestlig bakgrunn i Drammen er 20,3 %. For ungdom i alderen 18 til 24 år er andelen betydelig høyere; ca 24 %. Viktige funn fra kartleggingen i forprosjektet ( tall for 2007): Det er 531 brukere av sosialsenteret i alderen 18 til 24 år 428 av disse får økonomisk bistand Det er marginale kjønnsforskjeller; menn 49,5 % og kvinner 50,5 % 62 % av brukerne er i alderen 18 til 19 år 89 % har ikke fullført videregående skole 39 % har annen etnisk bakgrunn en norsk 33 % har en diagnose og har problemer knyttet til rus og/ eller psykisk helse 47 % mottar andre helse- og sosialtjenester 75 % oppgir at de har høy motivasjon og vilje til å komme i gang med arbeid, aktivitet eller utdanning Funnene viser ingen forskjell på gruppen innvandrere og gruppen etnisk norske, og heller ingen forskjell på kvinner og menn. Året etter viste tall fra KOSTRA at andelen innvandrere var nøyaktig den samme : 39 % Anbefalinger etter kartleggingen i forprosjektet: Sosialsenteret bør ha økt fokus på kartlegging av klienter. Kartleggingen bør skje i samarbeid med klienter med mål om å avklare av muligheter og motivasjon. Det bør opprettes en koordinerende enhet med vekt på tverrfaglig samarbeid for målgruppen 18 til 24 år. Det bør arbeides målrettet for å hindre rekruttering av nye sosialhjelpsmottakere. Dette arbeidet bør gjøres i samhandling med videregående skole, Fylkets oppfølgingstjeneste i videregående skole og Karrieresenteret Dette var bakgrunnen for oppstart av P Holdninger, menneskesyn og faglig forankring

6 Vårt utgangspunkt har vært, og er, å se en sosialklient som en person med behov for individuell avklaring og oppfølging. Vi har ikke utviklet et prosjektet for å jobbe spesifikt med enkelte utvalgte målgrupper : eksempelvis innvandrere, rus, psykiatri, dobbeldiagnoser, drop-out i videregående opplæring osv. Derimot tar vårt konsept utgangspunkt i å møte den enkelte der han eller hun er med sin historikk, sine ressurser og muligheter. Dette har vært omdiskutert. Spesielt i forhold til etnisitet har det vært ulike oppfatninger om metodevalg, og det har vært hevdet at man bør utvikle spesifikke programmer, og ta spesielle hensyn i forhold til innhold i både interne og eksterne tiltak for denne målgruppa. Ved å tenke helhetlig på klientgruppen, men ut fra prinsippet om skreddersøm for hver klient, har vår hypotese vært at gruppen ikke etnisk norske kan oppnå samme prosessuelle effekt som andre målgrupper ved å bli møtt med en styrke - og ressursbasert metodikk. Presentasjon og drøfting av resultater : I denne rapporten presenteres tall og statistikk for hele gruppen. Det betyr at ca. 40% relaterer seg til gruppen annen etnisk opprinnelse enn norsk. Der vi har spesifikke tall for etnisk norske og for innvandrere vil dette bli presentert. Års resultat ( for hele målgruppen): Tabellen under viser resultater, måned for måned 6

7 7 Rapportering - P jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des Antall sosialhjelpsmottakere Resultat Antall med full økonomisk stønad Resultat Utbetalt sosialhjelp Resultat Tabellen under viser akkumulerte resultater Resultater akkumulerte tall 01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des Antall sosialhjelpsmottakere Resultat Antall med full økonomisk stønad Resultat Utbetalt sosialhjelp Resultat Akkumulert resultat Kommentar : Som det fremgår av resultatene har det vært en marginal økning både av antall klienter totalt og av utgiftene til sosialstønad fra utgangsåret 2007.

8 Derimot har det vært en sterk reduksjon i antallet mellom 18 og 24 år som har sosialstønad som livsoppholdskilde. Det betyr i realiteten at flere klienter har kommet i aktive tiltak; arbeid, yrkesrettede kurs, arbeidsrettede kurs eller i utdanning. Sammenligning med et utvalg andre kommuner Prosjektet har innhentet sammenlignbare tall fra andre kommuner, som kommunen til vanlig samarbeider med. Vi mener at det er viktig ikke bare å vurdere utviklingen av egne resultater isolert sett, men også å se hvordan utvikling har vært i andre kommuner. Da kan resultatene bedre tolkes i forhold til ytre rammeforhold som for eksempel økende ungdomsledighet 8

9 Årsresultatet ( for hele målgruppen) sammenlignet med andre kommuner Antall klienter - utvikling (inkl klient på KVP) endring Drammen ,10 % Trondheim ,97 % Sandnes ,27 % Stavanger ,26 % Fredrikstad ,81 % Kristiansand ,76 % Bergen ,86 % Bærum ,37 % Utbetalt stønad - utvikling endring Drammen ,40 % Trondheim ,44 % Sandnes ,12 % Stavanger ,36 % Fredrikstad ,82 % Kristiansand ,14 % Bergen % Bærum % klienter med full stønad - utvikling endring Drammen ,92 % Trondheim ,81 % Sandnes ,03 % Stavanger ,59 % Fredrikstad ,86 % Kristiansand ,29 % Bergen ,93 % 9

10 Kommentar : Drammen er den kommunen med høyest andel innvandrere av befolkningen. Sammen med Kristiansand og delvis Sandnes er vi på topp tre i positive resultater i perioden tertial Disse tre kommunene har klart å holde antallet klienter og utbetalt stønad på relativt stabilt nivå i en periode med finanskrise og høy ungdomsledighet. I de øvrige kommunene har veksten vært til dels dramatisk. 10 Oppnådde resultater i relasjon til egne resultatmål (gjelder hele målgruppen) Halvering av utgangstallet 428 klienter som mottok økonomisk sosialhjelp i 07 : Pr er det kun 39 klienter igjen i den opprinnelige porteføljen. Målet er nådd. Redusere rekrutteringen med en tredjedel : Pr (jfr. års resultatet) er ikke målet om en reduksjon på 33% nådd. Sammenlignet med resultatene fra øvrige kommunene, som har en gjennomsnittlig vekst i antall sosialklienter totalt på 27%, er det likevel rimelig grunn til å hevde at Drammen sin vekst på 1% er et anstendig resultat slik arbeidsmarkedet for ungdom og ungdomsarbeidsledigheten har utviklet seg siden høsten Oppnådde resultater i relasjon til egne utviklingsmål (gjelder hele målgruppen) Forebygging Andelen klienter som ikke har fullført videregående skole er 89%, jfr. funn i rapporten "Her er det muligheter". I Drammen er det to videregående skoler. Begge skolene har i prosjektperioden iverksatt flere tiltak for å motvirke frafall av innvandrerungdom: det er blant annet tilsatt minoritetsrådgivere, og det er opprettet egne Introduksjonsklasser for innvandrere. Dette er et ekstra skoleår, hvor rettigheter ikke brukes. Valget gjøres mulig som del av ordinært inntak fra kommende skoleår. På Åssiden videregående skole er bortfallet siste skoleår redusert med nær 50%. En fortsatt reduksjon i antallet bortfall vil være avgjørende for å redusere antall sosialklienter. I Drammen kommune er det igangsatt et delprosjekt under P 1824, i to av ungdomsskolene. Dette delprosjektet heter Under 18. Prosjektet drives i Kjøsterud og Galterud ungdomsskoler hvor Galterud ungdomsskole har høy innvandrer andel. Vi legger ved prosjektbeskrivelse av Under 18 til orientering. Prosessuell ressursavklaring og ankring : Prosjektet har valgt ressurskartleggingsprogrammet Klart jeg kan som gruppe - og individuell prosess for klientene. Det gjennomføres en kvalitativ undersøkelse etter hvert kurs. På en skala der 10 defineres som "meget høyt læringsutbytte" skårer kurset 8.9. Kursledere og

11 prosjektledelsen mener at en systematisk kompetanseheving på, og konsekvent gjennomføring av Klart jeg kan programmet, har hatt avgjørende betydning for de oppnådde resultatene. En beskrivelse av metodekurset legges ved. Tverrsektoriell og tverrfaglig samhandling : I rapporten "Her er det muligheter" fremkom det at 47% av klientene hadde behov for hjelp fra to eller flere tjenesteområder. Samtidig ser vi av statistikken at 75 % blir formidlet ut i aktive tiltak i løpet av ett år, men at rekrutteringen til sosialsenteret er like høy. I tillegg var mange av klientene "loopere"; dvs. mange hadde brutte løp og endte som sosialklienter flere ganger. Summen av dette ble at prosjektet fra januar 2009 opprettet henvisningsutvalget (HU). Det består av NAV arbeid, Ungteam (de åtte på Sosialsenteret som er dedikert arbeidet med målgruppen år), Senter for rusforebygging, Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen og prosjektledelsen. Fra januar 2010 er utvalget supplert med barnevernet og en prosjekt tilsatt medarbeider med ansvar for psykisk helse. Henvisningsutvalget foretok en evaluering i desember i fjor. Intensjonen med å opprette HU var : Å sikre rett ytelse Hurtig igangsetting av hensiktsmessige prosesser Fordelingen av ansvar og oppgaver for å få flyt mellom fagmiljøene Identifisere funn på systemnivå for å skape endringer Øke kunnskapen om utvalgsmedlemmenes og hverandres fagfelt for bedre oversikt over tiltak og muligheter Evaluering av henvisningsutvalget For å få til en smidig samhandling mellom så vidt mange og så store virksomheter på ukebasis, er det nødvendig å skape gode relasjoner i teamet. Det viktigste kriteriet er felles ansvar for vurdering, prosess og resultat. HU peker på at året har gitt større forståelse for hverandres fagområder, muligheter og utfordringer Økt kunnskap om hverandre gir økt respekt Bedre kontroll over klientgruppen er tidsbesparende Tiltaksviften både i NAV og hos andre deltagere i HU, ansees som tilfredsstillende. Flere kurs og tiltak ansees ha høyere kvalitet enn tidligere (for eksempel Nav sitt nye tilbud Oppfølging som har åringer om målgruppe og som kjøpes av Nordic Academy) HU vurderes som veldig operasjonelt; det er kort vei både i tid og kontakt fra klienten kommer, til vurdering har funnet sted og tiltak er igangsatt. Gode forberedelser er en forutsetning for at klienten skal bli et individ - og ikke et nummer i rekka. HU vurderer at man har kommet mye nærmere klienten ved mottaksfaen og felles ansvar for å innhente dokumentasjon. "Vente og se - holdningen er borte. 11

12 Nødvendige system - og regelendringer er foretatt. Dels ved å tolke nåværende regler slik at de ikke begrenser mulighetene for hensiktsmessige prosesser, og dels ved å løfte prinsipielle saker opp på høyere nivå. Prosessmål for Henvisningsutvalget i 2010 : Forsterket satsning på forebyggende prosesser. Barnevernet kommer bla. med i utvalget Fortsatt redusert rekruttering Fortsatt fokus på utvikling av felles holdninger til gruppen unge brukere av tjenestene. HU initierer diskusjoner om dette i sine respektive virksomheter. Utfordringer Mottaksfasen er sentral ved overgang til NAV. Anbefaling HU består i sin nåværende form, supplert med barnevernet, og tilpasset ungdomsgruppen i NAV's behov for representasjon Intensjon, mål og arbeidsoppgaver er de samme som i år Det tilrettelegges slik i NAV at mottaksfasen, inkludert den avgjørende første dybdesamtalen, gjør HU operativt som nå Konklusjon HU har utviklet seg til å bli en avgjørende faktor for de resultatene som er skapt i P1824 i HU har vist seg å svare til alles forventninger, og ansees som avgjørende i prosjektets videre arbeid Resultater fra henvisningsutvalget ( hele målgruppen) I august gjennomgikk Henvisningsutvalget sine resultater, og hadde da også fokus på å se om man fant ulikheter i gruppen innvandrere og gruppen etnisk norske. De fant ikke grunnlag for å si at det fantes slike forskjeller. I 2010 vil vi imidlertid føre statistikken i henvisningsutvalget på samme måte som vi gjør for metodekurset Klar jeg kan og for oppfølgingsfasen; det vil si at vi sorterer resultater for innvandrere og etnisk norske i to grupper. Resultatene under er fra og gjelder derfor hele målgruppen ( hvor ca 40% er innvandrere) Skolerett : 15% av klientene som går gjennom en tverrfaglig vurdering i henvisningsutvalget har ikke skolerett. Andel som får innvilget sosialstønad : 70% får full stønad, 30% får supplerende stønad 12

13 Andelen som blir henvist i andre hensiktsmessige retninger : andre ytelser, utdanning, kurs, praksisplass osv.. Av totalt antall som søker sosialstønad får 67% innvilget stønad, mens 33% blir henvist til andre tiltak) Resultater fra metodekurset klart jeg kan Alle som henvender seg til sosialsenteret og har rettigheter til sosialhjelp blir først innkalt til metodekurset Klart jeg kan. Dersom de ikke møter, ikke tar kontakt med sosialsenteret/ Ungteam og ikke har gyldig grunn til fravær stoppes utbetaling av sosialhjelp. Dette er et system som er godkjent av Fylkesmannen i Buskerud og som har som formål å komme i kontakt med ungdommen. Tabellen under viser resultater etter ressurskartlegging for året 2009 Klart jeg kan prosess Oppstartsdato kurs: Oppsummert for perioden Kvinner Menn Deltakere med innvandrer bakgrunn: Aldersfordeling: Udokumentert fravær 5 20 Sanksjonert økonomisk 4 16 Ordinær jobb

14 Tiltak/ kurs NAV 4 9 Praksisplass 2 2 Kommunal praksisplass 0 2 AI 0 0 Videregående opplæring 2 2 Rehabilitering/hab. 0 0 Videre oppfølging Ungteam 3 20 Frafall 2 13 Inn på Ny sjanse kontrakt 7 7 Ut av Ny sjanse kontrakt 0 2 Deltakere med vestlig bakgrunn: Aldersfordeling: Udokumentert fravær 9 26 Sanksjonert økonomisk 7 23 Ordinær jobb 1 2 Tiltak/ kurs NAV

15 Praksisplass 0 1 Kommunal praksisplass 2 1 AI 0 0 Videregående opplæring 0 1 Rehabilitering/hab. 1 2 Videre oppfølging Ungteam Frafall 8 26 Kommentarer: Forskjellen mellom antall kvinner og antall menn har vært stor hele året. Mens rapporten "Her er det muligheter" viste at det var like mange kvinner som menn, var det i fjor 67 menn og bare 16 kvinner har startet på Klart jeg kan - kurs. Vi undrer oss over dette, og ser ingen åpenbar årsak til denne skjevfordelingen. Vi vil gå gjennom annen relevant materiale, bla. Kostra - tallene som kommer i mars for å se om denne utviklingen kan forklares gjennom andre tall. Det gjelder også om kvinneandelen i forhold til bortfall fra videregående skole viser en tilsvarende skjevhet. Andelen udokumentert fravær er større i gruppen innvandrere enn for etnisk norske. Det betyr at vilkår er brutt og at det er sanksjonert økonomisk i større grad for denne gruppen. Vi vil i løpet av 2010 igangsette et arbeid for å kartlegge de det er sanksjonert mot - det er bare ca.10% som har tatt kontakt med Sosialsenteret med ny søknad. Også i den første fasen etter KJK - kurset viser det seg at det er noe større behov for mer kartlegging/avklaring. Dette stemmer med trenden i den neste fasen : oppfølging. Gruppen innvandrere bruker noe mer tid på å komme i prosess. Resultater for oppfølging i Ungteam Etter at metodekurset er avsluttet arbeider primærkontaktene sammen med ungdommene om gjennomføring av deres handlingsplaner. I prosjektet forutsettes det at Ungteam skal følge opp ungdommene i hele prosjektperioden. Tabellen under viser status for dette arbeidet ved årsskiftet 15

16 16 Etnisk norske sum % av alle % av gruppe ordinær jobb (heltid) 18 9 % 16 % ordinær jobb (deltid) 1 1 % 1 % lærling / lærerkandidat 0 0 % 0 % AMO 6 3 % 5 % andre kurs NAV 2 1 % 2 % kjk 3 2 % 3 % oppfølgings kurs NAV (Nordic) 7 4 % 6 % praksisplass/ arbeidstrening 5 3 % 4 % avklaring/venteliste for kurs/ praksisplass 2 1 % 2 % videregående skole 2 1 % 2 % Arbeidsinstituttet 3 2 % 3 % oppfølging senter for rusforebygging 4 2 % 4 % oppfølging DPS 0 0 % 0 % under soning 0 0 % 0 % på venteliste DPS 0 0 % 0 % på venteliste 2 linje rus 3 2 % 3 % venter på soning 0 0 % 0 % i avklaringsprosess hos eksterne ( rus psyk etc) 3 2 % 3 % i avklaringsprosess hos Ungteam % 27 % flyttet 3 2 % 3 % ikke aktiv ( ikke mottaker av sosialhjelp pt) 14 7 % 12 % ikke aktiv (mottar supplerende ikke behov for oppf.) 6 3 % 5 % SUM %

17 innvandrere sum % av alle % av gruppe Ny sjanse ordinær jobb (heltid) 10 5 % 13 % ordinær jobb (deltid) 3 2 % 4 % lærling / lærerkandidat 2 1 % 3 % 1 AMO 0 0 % 0 % andre kurs NAV 2 1 % 3 % kjk 6 3 % 8 % oppfølgings kurs NAV (Nordic) 9 5 % 11 % 1 praksisplass/ arbeidstrening 5 3 % 6 % 1 avklaring/venteliste for kurs/ praksisplass 2 1 % 3 % 2 videregående skole/grunnskole 9 5 % 11 % 6 Arbeidsinstituttet 0 0 % 0 % oppfølging senter for rusforebygging 0 0 % 0 % oppfølging DPS 0 0 % 0 % under soning 1 1 % 1 % på venteliste DPS 1 1 % 1 % på venteliste 2 linje rus 0 0 % 0 % venter på soning 0 0 % 0 % i avklaringsprosess hos eksterne ( rus psyk etc) 7 4 % 9 % i avklaringsprosess hos Ungteam 14 7 % 18 % flyttet 2 1 % 3 % ikke aktiv ( ikke mottaker av sosialhjelp pt) 6 3 % 8 % ikke aktiv (mottar supplerende ikke behov for oppf.) 0 0 % 0 % SUM INNVANDRERE % Tallene i blå skrift viser deltakere i NY sjanse. Disse er inkludert i sum tallet 17 Kommentarer til resultatene Det er fem hovedfunn vi synes det er spesielt interessant å se nærmere på:

18 1. Andelen innvandrere som har gått ut i ordinært arbeid er 10% lavere enn for etnisk norske. Da er andelen justert for at andelen etnisk norske er 100% høyere enn innvandrerandelen. 2. Når det gjelder yrkesrettede kurs i NAV regi og praksisplasser/ arbeidstrening, er resultatene helt like relatert til etnisitet. 3. Andelen innvandrere som har reetablert et skoleforhold i videregående opplæring, inkludert lærlingplass, er dobbelt så høy hos innvandrere som hos etnisk norske. 4. Andelen innvandrere som har behov for mer tid til kartlegging og avklaring er dobbelt så høy som for etnisk norske. 5. Gjennom 2009 registrerer vi en skjevfordeling relatert til at det er langt flere menn enn kvinner som henvender seg til sosialsenteret og på den måten kommer i prosess. Rapporten Her er det muligheter viste en kjønnsmessig identisk fordeling i gruppen innvandrere. Funn i gruppen enslig mindreårige Gjennom tverrsektoriell samhandling i Henvisningsutvalget og sammen med Senter for oppvekst (barnevernet spesielt), gjorde vi et funn knyttet til gruppen enslig mindreårige. Dette gjaldt spesielt klienter med behov for økonomisk stønad som elever på videregående opplæring. Ut fra sosialtjenesteloven er det i utgangspunktet foreldre som har det økonomiske ansvaret mens "klienten" er i alder for videregående skole. Sosialstønad kan innvilges etter fylte atten år, men det er en restriktiv holdning i forhold til dette. Samtidig må eleven ha vært sosialklient i tre måneder for å få Ny sjanse - kontrakt. Dette betyr i realiteten å produsere sosialklienter. Etter møte med Senter for oppvekst, prosjektledelsen og IMDI ble dette endret, slik at ny sjanse kan vurderes som stønadsform før klienten søker sosialstønad. Utfordring familiestrukturer Vi har erfaring fra noen få, men svært viktige saker, knyttet til familiekultur og forutsetninger for å fullføre et videregående skole løp. Kulturen i familien, enten representert ved far og sterkest der far er gått bort/er fraværende og en sønn/bror har overtatt styringen og kontrollen over familien, begrenser unge kvinners mulighet til å fullføre videregående opplæring. Det handler om begrenset frihet til å ha et sosialt liv med klassen, rammer for å gjøre lekser i et kontrollert hjem, mulighet til å påta seg arbeid utenfor hjemmet for å spe på lån/stipend osv. Vi anser dette som svært kompliserte saker. Til nå har vi arbeidet med og gjennom eleven/den som søker sosialfaglig hjelp og økonomisk støtte, men vi ser at det framover må jobbes systemisk med hele familien. Bruk av IP for hele familien vil bli forsøkt benyttet i 2010 som en forsøksordning for denne målgruppen. 18

19 19 Vedlegg: Rapporten! Her er det muligheter Skisse med prosjektorganisering Prosjektbeskrivelse for prosjektet Under 18