SENTRUM RØNTGENINSTITUTT ÅRSRAPPORT 2007

Transkript

1 30 ÅR SENTRUM RØNTGENINSTITUTT ÅRSRAPPORT 2007 Dyresymbolene viser vei for pasientene i våre avdelinger

2 Innhold 3 Styrets årsberetning et godt år for SRI 7 30 år i norsk radiologi 8 Nytt institutt åpnet i Romania 9 Ny avdeling i Drammen 9 MR nummer to til Gjøvik 10 Dialog med henvisere 11 Henviser hospiterer 11 Underviser radiografstudenter 12 Videre- og etterutdanning 13 Colonoscopia CT virtuala 14 Ny radiologisk metode for undersøkelse av colon 15 Medisinsk-teknisk utstyr 16 Røntgen, er det farlig? 19 SRIs Pensjonskasse 20 Kvalitets- og miljømål 21 Kvalitetsmåling av mammografi 22 Representative doser til pasienter 22 Elektronisk henvisning og svar 22 Timebestilling på SMS 23 Informasjon - nyhetsbrev Besteprisen for Gullklokker 25 Pasientavdelingene 26 Antall undersøkelser i Hvor kom pasientene fra? Det er enkelt å finne fram i våre avdelinger. For merking av ventesoner utenfor hvert undersøkelsesrom bruker vi dyresymboler, slik som du ser på dette bildet og på forsiden. ÅRSREGNSKAPET 28 Samfunnsregnskap 30 Årsregnskap 33 Kontantstrømoppstilling 34 Noter til regnskapet 39 Revisjon 2

3 Styrets årsberetning Virksomhetens art og hvor den drives Sentrum Røntgeninstitutt er en offentlig godkjent helseinstitusjon og har for alle sine syv pasientavdelinger driftsavtaler med tre regionale helseforetak, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF, samt oppgjørsavtale med NAV. Selskapets hovedkontor og administrasjonsavdeling ligger i Oslo. De syv pasientavdelingene ligger i Oslo (2), Lillestrøm, Gjøvik, Trondheim, Bergen og Stavanger. Instituttet utførte totalt undersøkelser i 2007, fordelt på pasientbesøk. Sentrum Røntgeninstitutts kjernevirksomhet er medisinsk radiologi og instituttet utfører de fleste bildediagnostiske undersøkelser, slik som vanlige røntgenundersøkelser, ultralydundersøkelser, CT-undersøkelser (Computer Tomografi) og MR-undersøkelser (Magnetisk Resonanstomografi), komplett brystdiagnostikk (mammografi, ultralyd og punksjon) samt benskjørhetsmåling. Sentrum Røntgeninstitutts målsetting er å yte radiologisk diagnostikk og service av høy kvalitet og å gjøre medisinsk bildediagnostikk lett tilgjengelig. Sentrum Røntgeninstitutts kvalitets- og miljøstyringssystem er ISO-sertifisert i henhold til de internasjonale standardene NS-EN ISO 9001:2000 og NS-EN ISO Instituttet har egen forsknings- og utviklingsavdeling (SRI FoU). Konsernet Sentrum Røntgeninstitutt består av morselskapet Sentrum Røntgeninstitutt AS, to heleide norske datterselskap som er uten virksomhet, samt et heleid rumensk datterselskap som utfører medisinsk radiologi i Cluj, Romania. Fortsatt drift Forutsetningen for fortsatt drift er til stede og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Ved inngangen til 2008 har selskapet driftsavtaler for alle syv pasientavdelinger med tre regionale helseforetak. Avtalen med Helse Vest RHF utløper , men styret legger til grunn at ny avtale blir inngått. Arbeidsmiljø og sykefravær I våre pasientavdelinger arbeider radiologer (røntgenleger), radiografer og pasientmedarbeidere sammen og mottar pasienter som skal til bildediagnostiske undersøkelser og enkelte andre diagnostiske undersøkelser. Arbeidet foregår i en effektiv sammenheng, men med eksplisitte medisinske kvalitetskrav, også i forhold PASIENT HENVISENDE LEGE AVD. 10 Oslo City, Stenersgt. 1 A OSLO AVD. 20 Nittedalsgt. 2 B LILLESTRØM AVD. 35 Niels Ødegaardsgt. 4 A GJØVIK AVD. 40 Kr. Augusts gt. 19 OSLO AVD. 80 Kjøpmannsgt. 17 TRONDHEIM AVD. 85 Bergen Storsenter BERGEN AVD. 87 DSD-bygget STAVANGER Ledergruppen Kvalitetsutvalget Radiologkollegiet Radiografrådet Pasientmedarbeiderrådet AMU AVDELINGSLEDERE (7) ADM. OVERLEGE STYRET ADMINISTRASJONS- AVDELING Oslo City, Stenersgt. 1 E Avdelingsleder/lederassistent Utviklingssjef Personalrådgiver Informasjonssjef Regnskapssjef Regnskapsansvarlig Sekretærer Medisinsk fysiker 3

4 til å ivareta pasientens behov for oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Arbeidsmiljøet er godt. Det har i 2007 ikke forekommet skader eller ulykker som kan relateres til arbeidsmiljø, verken det fysiske eller det psykososiale. Tilbakemeldingen gjennom medarbeidersamtaler, spørreundersøkelser og rapporter fra verneombud tilkjennegir trivsel og tilfredshet med arbeidsmiljøet. Ved utgangen av 2007 sysselsatte vi 187 årsverk. Sykefraværet i 2007 var samlet 5,7 prosent, som er uendret fra Det egenmeldte fraværet på 1-3 dager utgjorde 1,0 prosent, det legemeldte fraværet på 1-16 dager var 1,8 prosent, og fraværet over 16 dager var 2,9 prosent. Noen få, men lange fravær med bakgrunn i alvorlig somatisk sykdom trekker opp sykefraværet. Selskapet har også ansatt enkelte med kjent sykdom og økt fraværsrisiko. Det er i 2007 ikke meldt om arbeidsrelatert sykdom. Instituttet har et aktivt arbeidsmiljøutvalg og samarbeider med bedriftshelsetjenesten. Sentrum Røntgeninstitutts arbeids- og miljøutvalg (AMU) ble etablert i Utvalget består av valgte representanter fra de ansatte, hovedverneombud, representant fra bedriftshelsetjenesten og representanter fra administrasjonen. Innsatsområder i 2007 har vært sikkerhet på arbeidsplassen, røykeslutt, sykefravær, hospitering mellom avdelinger og ergonomisk tilpasning/tilrettelegging av arbeidsplasser. En gang i året innkaller AMU verneombudene ved hver avdeling til et møte hvor man oppsummerer årets tiltakslister etter vernerundene på avdelingene og drøfter AMUs arbeidsplan for kommende år. Økt bevissthet om HMS (Helse-, Miljø- og Sikkerhet) og trivsel på arbeidsplassen bidrar til lavt psykososialt betinget fravær, og det må antas at "Friskfondet" også har hatt en positiv innvirkning. Friskfondet er et sykefraværsprosjekt som ble innført i 2002 for å bidra til redusert sykefravær gjennom positive virkemidler. Gjennom Friskfondet disponerer hver avdeling selv en del av overskuddet som akkumuleres ved lavere sykefravær. Midlene benyttes til avdelingsvise arrangementer med faglig og sosialt tilsnitt. Sentrum Røntgeninstitutts Personalforsamling består av alle fast ansatte ved instituttet. Det er et forum for etterutdanning, informasjonsdeling og rådslagning, og har status som rådgivende organ overfor administrerende overlege og styret. Personalforsamlingen er tenkt som et forum som kan bidra til å motivere de ansatte til å bevisstgjøre og videreutvikle de verdier som SRI baserer sin virksomhet på. Ordinær personalforsamling avholdes i Oslo en gang per år, i april eller mai. I personalforsamlingen gjennomgås beretning fra foregående driftsår, og det redegjøres for framtidsplaner. Det velges tillitsvalgte og medlemmer til styret i Sentrum Røntgeninstitutt AS Pensjonskasse, og det fremmes forslag til medlemmer av styret i Stiftelsen SERINN. Alle ansatte har tale- og forslagsrett i personalforsamlingen. Ordinær generalforsamling avholdes samme dag, slik at det store flertall av ansatte, som også har aksjer i selskapet, kan delta. Dagen avsluttes med selskapets årsfest. Likestilling Styret i Sentrum Røntgeninstitutt har seks medlemmer, hvorav tre er kvinner og tre menn. I selskapets ledergruppe, som består av administrerende overlege, utviklingssjef, regnskapssjef, informasjonssjef og avdelingsledere, er det åtte kvinner og seks menn. Av våre 17 radiologer er 11 menn og 6 kvinner. Instituttet har i alt 55 radiografer som fordeler seg på 28 menn og 27 kvinner. Våre pasientmedarbeidere teller 115 kvinner og 6 menn. Det er styrets oppfatning at likestillingsarbeidet er vel implementert ved instituttet. Vurdering av selskapets mest vesentlige risiko- og usikkerhetsfaktorer Korte avtaleperioder og uforutsigbare takstendringer Den største andel av selskapets virksomhet er bildediagnostiske (radiologiske) undersøkelser som utføres på oppdrag i henhold til avtale med tre regionale helseforetak. Avtalene med de regionale helseforetak er av kort varighet, i de senere årene kun ett til to år. Takstene fra trygden beregnes gjennom et takstberegningsprogram og refusjonsbeløpene danner grunnlag også for refusjonen fra de regionale helseforetakene. I de seneste årene er den rene aktivitetsbaserte finansieringen, dvs. summen av egenandeler og NAV-takster, betydelig redusert. Fra 2008 vil den utgjøre kun 40 prosent av den totale omsetning fra offentlige oppdrag. De øvrige 60 prosent betales av de regionale helseforetakene. Selskapets mulighet til å levere undersøkelser i samsvar med erfart etterspørsel er således vesentlig redusert. Betydelig endringstakt i teknologien Den teknologiske utvikling med stadig dyrere medisinsk-teknisk utstyr er en ytterligere usikkerhetsfaktor. I 2007 har selskapet i noen grad måttet oppgradere og bytte ut medisinsk-teknisk utstyr før antatt avskrivningstid er omme. For å motvirke disse risikofaktorer satser selskapet på moderne driftsformer og forskning. Sterk konkurranse markedsrisiko Selskapet er utsatt for en stadig sterkere markedsrisiko gjennom konkurranse med andre private og offentlige leverandører. Dette gjelder i alle tre regioner hvor instituttet har avdelinger. For å redusere markedsrisiko har selskapet implementert høy grad av service med fokus på kvalitet 4

5 og tilgjengelighet i alle ledd av driftskjeden. Videre satser selskapet på etablering i utlandet. Datterselskapet i Romania åpnet for full virksomhet i Kredittrisiko Styret anser at kredittrisikoen er liten, idet de største kundene, dvs. de regionale helseforetak og NAV, månedlig overfører inntekter i form av refusjoner. Videre representerer daglige innbetalte egenandeler og egenbetalinger en mindre, men jevn kontantstrøm fra pasientene. Likviditetsrisiko Styret anser at det ikke er forhold som medfører betydelig likviditetsrisiko i selskapet. Vurdering av årets resultat Styret vurderer årets resultat som godt. Det har vært en omsetningsøkning på 15,6 prosent fra 2006 til Selskapet oppnådde fra slutten av 2007 et noe høyere samlet volumtak i avtalene med regionale helseforetak enn tidligere. Veksten i antall pasientbesøk og undersøkelser har vært tilfredsstillende. Instituttet har gjennom mange år systematisk og planmessig skiftet ut og oppgradert det medisinsk-tekniske utstyret. Vi har også hatt stadig fokus på økt digitalisering av bildeproduksjon, -lagring og -distribusjon, slik at ved utgangen av året er 50 av instituttets 57 laboratorier digitale. Styret mener at informasjonen gitt i denne årsberetningen gir en rettvisende oversikt over selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Det er heller ingen vesentlige endringer i selskapets stilling etter årets utgang. Ved regnskapsavleggelsen er situasjonen for avdeling Bergen uavklart, idet selskapet ikke har oppnådd avtale med Helse Vest RHF fra 1. september Forøvig har det ikke vært endringer i andre avtaleforhold av vesentlig betydning. Det er ingen store endringer i selskapets overordnede strategi. Selskapet har i regnskapsåret kostnadsført regnskapsmessige avskrivninger med uendrede satser. Likviditetsutviklingen har vært tilfredsstillende. Selskapet har sikret en langsiktig finansiering gjennom pantstillelser og til dels med langsiktige operasjonelle leasingkontrakter med rentebytteavtaler over løpetiden. Styret vurderer den reelle egenkapitalen som forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet. Utsiktene for 2008 Ved inngangen til 2008 har vi tilfredsstillende driftsavtaler med alle de tre regionale helseforetakene hvor selskapet har virksomhet, men det er usikkert om vi får driftsavtale for avdeling Bergen fra 1. september Refusjonen til poliklinisk radiologi fra NAV (trygdetakstene) er redusert med 40 prosent fra Det er derfor en utfordring å svare på en stadig økende etterspørsel fra henvisere og poliklinikker samt på pasientenes forventning om korte ventetider. Instituttet er både hva gjelder utstyr, drift og bemanning godt rustet for videre effektivisering, slik at antallet pasientbesøk og undersøkelser likevel kan stige noe også i Styret forventer gjennom en moderne og effektiv drift og et sterkt kostnadsfokus også for 2008 et positivt resultat. Gjennom stadig å ta i bruk ny apparatur og nye metoder og ved å satse på å tiltrekke seg og beholde best mulig kvalifiserte medarbeidere, ser styret at instituttet vil hevde sin posisjon i den kliniske fronten av faget medisinsk radiologi. Bidraget til forskning og fagutvikling vil også sikre instituttets drift i Denne Styrets Årsberetning for 2007 er vedtatt i styremøte den 28. mars 2008 Stein Hove Styrets leder Camilla Ingebretsen Reimer Styremedlem Pål Ingebretsen Løken Styremedlem Kirsti Løken Styremedlem Turil Storm-Johannsen Styremedlem Pål Christian Roland Styremedlem Are Løken Daglig leder 5

6 2007 et godt år for SRI ADMINISTRERENDE OVERLEGE ARE LØKEN 2007 ble nok et godt år for Sentrum Røntgeninstitutts faglige virksomhet. I løpet av året har vi tilsatt flere nye meget kompetente radiologer og radiografer. Det gleder oss at vi gjennom den sterke veksten de seneste 6 7 årene har blitt en attraktiv arbeidsplass for så mange dyktige fagfolk. Våre avdelinger rekrutterer spesialisert kompetanse fra Norge og utlandet og ved dette har vi bygget små, men faglig sterke og trygge arbeidsfellesskap. Et eksempel er avdeling Bergen, som nå har fire radiologer, et team med bred og allsidig kompetanse. Disse radiologene sørger for en jevn og faglig solid radiologisk bildediagnostikk for pasienter og henvisere. Dette teamet utgjør også en kunnskapsbase for radiografene og pasientmedarbeiderne ved avdelingen. Teamet bidrar derved til en kontinuerlig kompetanseheving hos disse gruppene, men også for instituttet som helhet og for legemiljøet i Bergensregionen. Tilsvarende god utvikling har vi også sett ved våre andre avdelinger. Dokumentasjon av faglig kvalitet I 2007 tok vi opp flere nye undersøkelsesmetoder, men framfor alt har vi breddet og forankret kompetansen når det gjelder prosedyrer vi startet med de foregående år. Et eksempel er CT- og MR-angiografier og ikke minst CT colografi, hvor fem av våre avdelinger nå har dette som standard metode for radiologisk undersøkelse av tykktarmen. Ved fremragende arbeid i avdelingene og i samarbeid med medisinsk fysiker Aud Raaum og fagradiograf Stig Telle, gjøres CT colografi nå i samsvar med internasjonalt aksepterte prosedyrer og med stråledoser vesentlig lavere enn før. Vår moderne CT-apparatur sammen med de oppdaterte protokollene vi anvender medfører at vi kan bruke lavere stråledoser enn man for få år siden trodde var mulig var også året hvor vi intensiverte vårt fokus på dokumentasjonen av anvendte stråledoser sett i sammenheng med radiografisk kvalitet. Tre eksempler er omhandlet i denne Årsrapporten og de skal kort framheves her: ansettelsen av vår medisinske fysiker, som har brakt kvalitetsarbeidet innen overvåking og kontroll av vårt medisinsk-tekniske utstyr og beregning av representative doser langt framover PGMI-oppfølging av mammografisk kvalitet i regi av fagradiograf for mammografi fagavdelingens pionerinnsats for vårt institutt i Romania, hvor flere av våre fagradiografer, vår medisinske fysiker, utviklingssjef og andre dyktige drivere og logistikere har fått på plass det som trolig er Romanias best fungerende bildediagnostiske enhet. Sterk satsing i Romania Scandia Imagistica Cluj er vårt datterselskap i Cluj-Napoca, som er Transylvanias hovedstad og et gammelt habsburgsk utdannings- og kultursentrum. Etableringen og åpningen av dette instituttet i september 2007 er omtalt annet sted i Årsrapporten (se s. 8). Sentrum Røntgeninstitutt har som ambisjon å benytte det momentum som Scandia har skapt i universitetsmiljøet i Cluj og vi håper i løpet av 2008 å kunne utvide med et enda større tilbud. Vi har blitt svært imponert over den måten våre rumenske radiologer, radiografer og pasientmedarbeidere har annammet vår SRI-logistikk på, og Scandia har en kvalitet, effektivitet og et renommé lokalt som vi også i morselskapet er svært stolte av. Vi oppnådde allerede få måneder etter oppstart kontrakt med den lokale sykeforsikringen og med flere sykehus. Med et i Cluj og Transylvania forøvrig lite utbygget radiologitilbud representer vår flotte maskinpark i et institutt med fokus på høy kvalitet og god drift et excellensesenter for radiologi i denne nordlige delen av Romania. Samtidig føler vi oss velkommen og vi vurderes som en foretrukket samarbeidspartner for det offentlige helsetilbudet i Cluj og omkringliggende fylker, noe som også trygger Sentrum Røntgeninstitutts totale virksomhet. Scandia er et ben til å stå på og den medisinske nytte for pasienter med svært alvorlige symptomer og tegn ser vi daglig. Nærliggende universitetsklinikker sender oss daglig og ofte i ambulanse pasienter som i Norge utredes ved røntgenavdelinger på større regionsykehus. Dette er en krevende, men givende utfordring for våre rumenske radiografer og radiologer og det er samtidig en nyttig påminnelse om at vi her i Norge, tross mye diskusjon om spesialisthelsetjenestens feil og mangler, nok likevel har lagt bak oss slike startfaser i oppbyggingen av et moderne helsetilbud. 6

7 30 år i norsk radiologi Sentrum Røntgeninstitutt Det er tretti år siden de to røntgenlegene Roy Magnus Løken og Kirsti Løken grunnla Sentrum Røntgeninstitutt i Da de valgte å forlate sine faste sykehusstillinger for å starte et eget røntgeninstitutt, hadde de en visjon om å bygge opp et tilgjengelig og faglig solid røntgentilbud uten ventetid for pasientene. Som bakgrunn hadde de begge mange års erfaring som overleger og ledere ved røntgenavdelinger knyttet til offentlige sykehus. De kunne forankre sine visjoner i denne erfaringen fordi de gjennom dette arbeidet hadde lært moderne radiologi og metodeutvikling og samtidig utviklet interesse for personalutvikling og rasjonelle driftsformer ved en stor røntgenavdeling. Det hele startet med at de leide lokaler i Storgaten 8, sentralt i Oslo. Den 24. oktober i 1977 ble det første røntgenbilde tatt ved SRI. Da hadde de laget et institutt med avansert utstyr hvor de kunne ta i bruk de nyeste metoder innen røntgendiagnostikken. Den gangen var dette et helt nytt tilbud for de allmennpraktiserende legene og deres pasienter. Siden den gang har instituttet vokst gradvis til å bli landets største private røntgeninstitutt. I løpet av denne tiden har tre medisinske doktorgrader også gått ut fra SRI. Ved å holde fast på visjonene ble altså målet nådd ved stor innsatsvilje og samarbeid med mange gode medarbeidere gjennom mange år. Historien viser at det ikke bare har vært en dans på roser å bygge opp et privat røntgeninstitutt i Norge. I jubileumsskriftet for instituttets 25 års markering i 2002, skriver tidligere forhandlingssjef i Legeforeningen, Sverre Strand, som har fulgt instituttets utvikling gjennom alle disse årene, at mange mente det var et dristig skritt noen sa endog dumdristig. Selv skriver Strand at det var en modig handling og fortsetter; Bemerkelsesverdig kort tid etter etableringen slo Sentrum Røntgeninstitutt gjennom som nettopp det man ville være et lett tilgjengelig røntgentilbud med høy faglig kvalitet, kombinert med en god miks av pasientvennlig profil og høy effektivitet. Sverre Strand skriver avslutningsvis at SRI står som et lysende eksempel på hvordan medisinsk kunnskap gjennom enkeltmenneskers innsatsvilje, krav til seg selv, skaperglede og organisatorisk talent kan omsettes til håndfaste goder for pasientene. Helt siden oppstart i 1977 har instituttets motto vært Libenter Facimus. Det betyr Ja, det gjør vi gjerne. Innsatsviljen og den gode lagånd med pasientenes beste for øye har preget arbeidet ved instituttet fra første dag 1977 Åpner sin førsteavdeling i Storgaten 8 ioslo med to laboratorier i 7. etasje. Framtil 2005 vokser avdelingentilå bli selve moderhuset med 12 laboratorier på kvmover 7 etasjer, førden ble flyttet tiloslocity Etablerer Radiografrådet for fagligopplæringog kompetanseheving for radiografene, ledetav radiolog Kirsti Løken SRIovertar Skedsmotrygdekontors røntgeninstituttogåpner sinandreavdeling i Lillestrøm SRI ved radiologdr medarne Høiseth er først ute medtilbudom ultralydundersøkelser utenfor sykehus Tredjeog fjerdeavdeling etableres, vedat SRI kjøper landets første private røntgeninstitutt, som ble etablertav S. A. Heyerdahl i Kr. Augustsgate, Osloallerede i SRIovertarogsåCarl Frimann Clausens røntgeninstitutt igrønnegate, Oslo Etablerer egen forsknings- og utviklingsavdeling ledetavdr medarne Høiseth. SRItilbyr fradette åretogså mammografiundersøkelsertil kvinner uten symptom, tiår førdetoffentlige screeningprosjektet startet i fire fylker i Kjøper Bergen Røntgeninstitutt iåsane utenfor Bergen som blir SRIs femteavdeling. Avdelingen flyttes senere, førsttiltorgalmenningenog i 2003 til Bergen Storsenter. Der har SRI idag en moderne avdeling på kvadratmeter Kjøper Mammografiinstituttet i Kjøpmannsgaten 17, Trondheimav radiologdr medaxel Strømmeog etablerer sin sjetteavdeling SRIanskaffer sin førstect i Storgaten 8 ioslo. I dag har vict vedalle syvavdelinger i Norgeog ved våravdeling i Romania. og er fremdeles i hevd ved alle avdelinger. Det har vært en enorm utvikling av medisinsk-teknisk utstyr innen bildediagnostikken i de tretti årene Sentrum Røntgeninstitutt har hatt sitt virke. I 1977 var tilbudet begrenset til analog røntgendiagnostikk. Tretti år senere utfører instituttet de fleste røntgenunderskelser digitalt. Nå utføres også ultralyd-, MR- og CT-undersøkelser, samt mammografi og benskjørhetsmåling. SRI har syv avdelinger i Norge; to i Oslo, en i Lillestrøm, Gjøvik, Stavanger, Bergen og Trondheim. I 2007 utførte disse syv avdelingene i alt undersøkelser. I jubileumsåret 2007 åpnet Sentrum Røntgeninstitutt sin første utenlandsavdeling i universitetsbyen Cluj-Napoca, Romania. Her følger en oversikt over utviklingen ved SRI siden oppstart: 1995 Oppstartav SRIs syvendeavdeling i Stavanger SRI blirden første røntgeninstitusjonen i Norge med ISO-sertifisert kvalitetssystem SRIanskaffer sin første MR (0,1Tesla) foravbilding av ledd SRIanskaffer sin første 1,5Tesla MR som kanta bilderavalleorganer i kroppen. Idag haralleavdelinger en eller flere 1,5Tesla MR SRI fåravtalerogså med Helse Midt-Norge RHFog HelseVest RHF. Det medføreratalle henviste pasientertil våreavdelinger itrondheim, Bergen og Stavanger etterdette betaler vanlig egenandel som påoffentlige sykehus foralle undersøkelser SRI kjøper Brystinstituttet pågjøvik. Fra sammeår fikk legehenviste pasienter refusjonsrett for mammografiundersøkelserog benskjørhetsmåling. Dette var Brystinstituttets enestetilbud frem til januar Avdelingen igrønnegate flytter sammen medavdelingen i Kr. Augustsgate, ogdenneavdelingen moderniseres betydelig. SRIs førsteavdeling i Storgaten 8 flyttestiloslocity. De nye lokalene er på m² i én etasje og har helt moderne utstyr 2006 Brystinstituttet igjøvik legges nedog SRI etablerer nyavdeling i Mustad Næringspark med MR-, CT-, ultralyd-, røntgen- og mammografiundersøkelser og benskjørhetsmåling SRI feirer sitt 30års jubileum. I jubileumsåret åpner SRI sin første utenlandsavdeling. Avdelingen Scandia Imagistica i universitetsbyencluj-napoca, Romania, bliroffisieltåpnetden 7. september. Avdelingen har et kompletttilbud med MR-, CT-, ultralyd-, røntgen- og mammografiundersøkelser og benskjørhetsmåling. 7

8 Nytt institutt åpnet i Romania HELE STABEN: De ansatte ved Scandia Imagistica sammen med Are Løken (i midten) og den norske prosjektgruppen (bakerst) på åpningsdagen. Sentrum Røntgeninstitutts datterselskap i Romania, Scandia Imagistica Cluj SRL, ble etablert til riktig tid og på riktig sted. Instituttet tilbyr profesjonelle radiologiske tjenester uten lange ventelister og er en god investering for det medisinske miljøet her hos oss, sa borgermester Emil Boc, da han foretok den offisielle åpningen av Sentrum Røntgeninstitutts første utenlandske avdeling i Cluj-Napoca, Romania den 7. september Den nye avdelingen har moderne utstyr for alle modaliteter; MR, CT, røntgen, ultralyd, mammografi og benskjørhetsmåling. I Scandia Imagisticas første driftsår har det vært størst pågang til MR- og CT-undersøkelser. Bakgrunnen er at det finnes svært få MR- og CT-maskiner i Cluj, til tross for at dette er en universitetsby med et stort universitetssykehus. Det er i alt 19 ansatte ved Scandia Imagistica, hvorav fire radiologer i deltidsstillinger, fem radiografer og syv pasientmedarbeidere, foruten en altmuligmann og to renholdere. Administrerende overlege ved Sentrum Røntgeninstitutt, Are Løken, som også er styreleder for det nye selskapet i Cluj, var meget optimistisk med hensyn til den nye avdelingen i sin åpningstale: Det er tre år siden mitt første besøk i Cluj, og det har vært mange utfordringer og hindringer på veien til denne etableringen. Men styret i Sentrum Røntgeninstitutt har vært positive hele veien. Styret har utvist stor tålmodighet og har hatt en urokkelig tro på at SRIs konsept kan realiseres i andre land. Når muligheten oppsto i Cluj, hadde vi allerede begynt å se på ekspansjonsmuligheter i utlandet. Instituttet i Cluj er vårt første internasjonale prosjekt som er i daglig drift. I dag kan Scandiastaben være svært stolte. - De av oss som kom fra Norge for å jobbe med dette prosjektet, så svært raskt at kompetansen til medarbeiderne her i Cluj ikke står tilbake for noen. I Scandia Imagistica skal vi ha et langsiktig perspektiv og leve opp til vårt motto Libenter Facimus eller At Your Service, sa Are Løken og ønsket de ansatte lykke til på veien videre. MODERNE MR: Scandia Imagistica har en MR 1,5 Tesla fra GE. AVDELINGEN: Den ombygde villaen i nærheten av universitetssykehuset i Cluj. 8

9 Ny avdeling i Drammen Styret i Sentrum Røntgeninstitutt vedtok 6. september 2007 å etablere en avdeling i Drammen. Når valget falt på Drammen, var det ikke minst på grunn av de lange røntgenkøene i denne delen av Østlandet. Etter at Sykehuset Buskerud i 2004 valgte å legge ned det private røntgeninstituttet i Drammen, som fylkeskommunen flere år tidligere hadde kjøpt av radiolog Axel Strømme, økte køene ytterligere. I løpet av høsten 2007 sikret Sentrum Røntgeninstitutt seg leie av sentrale lokaler like ved jernbanestasjonen i Drammen. Avdelingen leier mer enn kvadratmeter i 1. etasje i Skogerbygget rett ved jernbane- og bussstasjonen på Strømsø-siden av Drammenselven. Her vil det bli installert moderne utstyr for en komplett avdeling; MR, CT, ultralyd, røntgen, mammografi og benskjørhetsmåling. SENTRALE LOKALER: SRIs nye avdeling i Drammen vil bli å finne i 1. etasje i Skogerbygget like ved jernbane- og busstasjonen på Strømsøsiden av Drammenselven. MR nummer to til Gjøvik Vi er svært glade for å ha fått MRmaskin nummer to på plass. Den gir oss muligheter både til å korte ventelistene og gjøre flere spesielle undersøkelser, sier avdelingsradiolog Kari Waage, som ønsker en bred dialog med sykehusene om de nye mulighetene. Den nye MR-maskinen gir blant annet bedre muligheter til å gjøre undersøkelser av abdomen og bekken på yngre pasienter som en videre diagnostisk utredning. Den er også svært godt egnet til MR tynntarm. SRI Gjøvik gjør nå en del preoperative MR rektumundersøkelser på pasienter fra sykehuset i Hamar og avdelingen er i dialog med gynekologene ved sykehuset i Lillehammer om å gjøre preoperative MR-undersøkelser av kvinnelig bekken. Avdelingen utfører også MR-undersøkelser av hjertet. Den første undersøkelsen med den nye MR-maskinen ble gjennomført 29. oktober I løpet av den første måneden undersøkte avdelingen 996 pasienter med sin nye Siemens Avanto. NY MR: Radiografene Åsne Lindviksmoen og Wilhelm Iversen er fornøyd med å ha fått MR nummer to ved avdelingen i Gjøvik. 9

10 Dialog med henvisere BERGEN: 80 deltakere på faglig informasjonsmøte i regi av Bergen Røntgeninstitutt. STAVANGER: Radiolog Marianna R Eriksen gjennomgår aktuelle kasuistikker med henvisende leger. Våre faglige informasjonsmøter for henvisere er meget populære, sier administrerende overlege Are Løken, som kan vise til god oppslutning ved årets møter ved avdelingene i Gjøvik, Bergen og Stavanger. Avdelingen i Stavanger hadde sitt faglige informasjonsmøte den 21. mars. Møtet ble avholdt i auditoriet i Oljemuseet, som ligger rett ved avdelingen, og 50 leger samt 15 kiropraktorer og manuellterapeuter deltok. Radiolog dr med Finn Kolmannskog holdt foredrag om røntgen og MR av skjelett og radiologiske utredninger ved magesmerter, og radiolog dr med Arne Høiseth holdt foredrag om osteoporose. Etter foredragene var det omvisning i SRIs lokaler hvor avdelingens radiologer, Marianna R Eriksen og Helge I Ødegaard, gikk gjennom en del forhåndsinnsendte kasuistikker fra deltakerne. Avdeling Gjøvik holdt sitt faglige møte den 14. mai Avdelingens tre radiologer, Kari Waage, Kristin Bakke og Lars-Petter Gudim, hadde invitert ortoped Espen Mørk fra Mjøskirurgene som samtalepartner til sine foredrag. På denne måten fikk man en utvidet dialog mellom radiologer, kliniker og møtedeltakere. Dette var meget vellykket og det kom mange spørsmål fra de vel tretti deltakerne, som fordelte seg på leger, kiropraktorer, manuellterapeuter og legesekretærer. Ved Hotel Terminus i Bergen var det nesten fullsatt sal da avdelingsradiolog Knut Korsbrekke ønsket velkommen til avdeling Bergens faglige dialogmøte den 2. oktober Møtet hadde kommet i stand etter ønske fra henvisende leger om mer informasjon omkring optimal bruk av bildediagnostikk. Dette var da også temaet for dr. Korsbrekkes foredrag. De øvrige radiologene ved avdelingen holdt foredrag om hvert sitt emne; Anne Margrethe Bassøe orienterte om brystdiagnostikk, GJØVIK: De tre stedlige radiologene (f.v.) Lars-Petter Gudim, Kari Waage og Kristin Bakke sammen med ortoped Espen Mørk på informasjonsmøte i Gjøvik. John Ludvig Larsen om spinalstenoser og radiculopati og Hans Erik Oulie om ortopediske problemstillinger. 10

11 Henviser hospiterer Det har skjedd mye innen radiologien siden jeg var ferdig utdannet lege i Jeg var derfor svært glad for å få denne anledningen til å hospitere ved Sentrum Røntgeninstitutt, sier spesialist i allmennmedisin, Terje Lie, som til daglig arbeider ved Atlas Medisinske senter i Oslo. Lie hospiterte to dager ved avdelingen i Oslo City hos radiologene dr med Arne Høiseth og dr med Kirsti Løken og en dag ved avdelingen i Kr. Augusts gate hos radiolog Thomas Henningson. Han har fått et innblikk i undersøkelser utført ved samtlige modaliteter og er imponert over de mange nye prosedyrer SRI har tatt i bruk. Ikke minst syntes han det var interessant å se den nye teknikken med CT colografi, som nå i hovedsak erstatter røntgen colon. - Nå vet jeg mer om hva jeg bør henvise til. Jeg har også fått møte radiologene personlig. Det gjør det lettere å ha en god dialog, sier Lie. Hospiteringen ved Sentrum Røntgeninstitutt kan han benytte som tellende timer i sin obligatoriske etterutdannelse som spesialist i allmennmedisin. LÆRERIKT: Spesialist i allmennmedisin, Terje Lie (t.v.), benytter hospitering hos Sentrum Røntgeninstitutt som tellende timer i sin obligatoriske etterutdanning. Her sammen med radiolog Thomas Henningson. Underviser radiografstudenter Det er både interessant og lærerikt å undervise radiografstudenter, sier MRradiograf ved avdelingen i Lillestrøm, Christian Bjørnebye, som her veileder en tredjeårs student ved radiografhøyskolen, Bac Nguyen (se bildet). - Bac er en svært dyktig radiografstudent, som leser mye fagstoff på egen hånd. Vi må virkelig skjerpe oss når vi skal svare på alle spørsmålene fra de mest ivrige studentene, sier Christian, som underviser flere studenter i året i MR-radiografi. Bac er selv meget godt fornøyd med opplæringen han har fått ved SRIs avdeling i Lillestrøm, både av Christian og andre radiografer. SRIs syv pasientavdelinger tar i mot radiografstudenter for praksisundervisning hvert år. Til sammen underviser våre radiografer mellom 50 og 60 radiografstudenter årlig. NYTTIG: Radiograf Christian Bjørnebye lærer radiografstudent Bac Nguyen om MR-undersøkelser. 11

12 Videre- og etterutdanning Sentrum Røntgeninstitutt etablerte en egen fagavdeling i 2003 ledet av radiolog dr med Kirsti Løken. Fagavdelingen har fire fagradiologer og fem fagradiografer innenfor de fire modalitetene konvensjonell røntgen, CT, mammografi og MR og har et faglig ansvar på tvers av avdelingene. Fagavdelingen er sammen med aktuell avdeling høringsinstans ved anskaffelse av nytt medisinsk-teknisk utstyr. I tillegg ansatte Sentrum Røntgeninstitutt i 2006 en medisinsk fysiker på full tid, Aud Raaum. I løpet av 2007 har hun utarbeidet rutiner for kvalitetskontroll for medisinsk-teknisk utstyr i henhold til strålevernforskriften. Raaum har også meldt inn til Strålevernet representative doser for utvalgte røntgen- og CT-undersøkelser. Fagavdelingens ansvar er å sørge for å drive den faglige utviklingen innenfor de enkelte modaliteter. Sentrum Røntgeninstitutt vektlegger kontinuerlig kompetanseheving innenfor undersøkelsesmetoder og optimal bruk av vårt medisinsk-tekniske utstyr. Dette sikres bl.a. gjennom deltakelse på interne og eksterne kurs. Våre ansatte deltar også på nasjonale og internasjonale kurs og kongresser. To viktige møteplasser for ekstern fagutvikling innen radiologi er de årlige kongressene i Wien, European Congress of Radiology (ECR) og i Chicago, Radiological Society of North America (RSNA). American Roentgen Ray Society (ARRS) med sine årsmøter og David Stollers MR-kurs i muskelskjelett MR er mer praktisk orienterte, men høyt ansette møtesteder som også benyttes regelmessig av våre radiologer. Medisinsk fysiker Aud Raaum har deltatt ved kurs for MR kvalitetssikring og MR sikkerhet i London. Den interne fagutviklingen skjer gjennom seminarer i våre svært aktive fagråd; Radiologkollegiet, Radiografrådet og Pasientmedarbeiderrådet. I tillegg hospiterer våre ansatte ved andre SRI-avdelinger og sørger derved for viktig erfaringsutveksling mellom avdelingene. I 2007 har Sentrum Røntgeninstitutt hatt to interne helgeseminarer for radiografer og ett for pasientmedarbeidere. Medarbeiderne har blant annet deltatt ved europeiske og nasjonale brukerfora for medisinskteknisk utstyr, røntgenkurs, CT-kurs, kurs for MR fysikk og teknikk, kurs for verneombud, brannvernskurs og NAVkurs for oppfølging av sykmeldte. Sentrum Røntgeninstitutt har etablert superbrukere i RIS/PACS (elektronisk journalsystem og bildearkiv) i alle våre avdelinger. Revisjonsteamet for våre kvalitets- og miljøstyringssystemer har deltatt ved kurs i NS-ISO 19011, krav til revisjoner av styringssystemer. Administrasjonen har deltatt på kurs innen regnskap og Viktige lover og regler for helsepersonell. SEMINAR: Pasientmedarbeidere samlet i Trondheim

13 Colonoscopia CT virtuala (CT colografi) RADIOLOGIST, DR. IULIAN OPINCARIU, MEDICAL DIRECTOR, SCANDIA IMAGISTICA CLUJ, ROMANIA Scandia Imagistica Cluj has the possibility of offering its patients the newest and most complex examination of the intestine by using the new imagistic technique virtual colonoscopy. We are the only radiology unit in Cluj, and among the first in the country, to perform this examination. The method is accepted worldwide by patients, doctors and physicians because of the quality of the images and also for the accuracy of the diagnosis, in detecting such findings as colon cancer. Due to the performance of our CT equipment (CT GE 8 slices, 2007) and the software program, this procedure is not painful for patients, so there is no need for anaesthesia. The software simultaneously correlates the images from two different positions (patient lays on the back and on the belly), 2D, 3D images and the virtual dissection of the colon. Classical, conventional colonoscopy completes the biopsy examination or STENT insertion. Scandia Imagistica Cluj personnel were trained for this new type of examination in Norway at Sentrum Røntgeninstitutt and also in Cluj, via a training program offered by European specialists. Moreover, one radiologist and one radiographer from Scandia Imagistica Cluj participated at the International Radiological Congress in Chicago (RNSA) in December 2007, where they followed courses in virtual colonoscopy. CT colon was introduced for the first time in 1994 for the screening of colon cancer in the US, after which the method was introduced in Western Europe. The patients will be informed about the preparations needed for the examination; i.e., the required colon cleansing before the examination, the contrast administration and the air distension of the colon, etc. The possibility of performing such an examination in our centre helps discover colon cancer in the early stages and increases the chance of patient healing and survival. In our country, too, CT colonoscopy must become an important screening method, in order to reduce the death rate caused by colon and rectal cancer. 13

14 Ny radiologisk metode for undersøkelse av colon (tykktarm) RADIOLOG VED SENTRUM RØNTGENINSTITUTT I BERGEN, KNUT KORSBREKKE Undersøkelse av colon har ved røntgenavdelinger tradisjonelt blitt utført med konvensjonell gjennomlysningsteknikk (røntgen colon med barium dobbelkontrast, også kalt røntgen tykktarm). Sentrum Røntgeninstitutt har siden 1977 utført denne undersøkelsen og vårt fagpersonell har opparbeidet en betydelig kompetanse og erfaring med metoden. Sensitiviteten for å påvise stenoserende prosesser (svulster) og divertikler (utposninger) er svært god. Røntgen tykktarm er imidlertid ikke optimal for påvisning av polypper (som i visse tilfeller kan være forstadier for kreft), og krever dessuten en betydelig erfaring av personellet som utførerer selve prosedyren. Røntgen colon med barium dobbelkontrast kan være relativt besværlig å gjennomføre, spesielt for eldre pasienter, og krever lang undersøkelsestid på laboratoriet. Pasientene kan oppleve at røntgen tykktarm er mer belastende enn den nye metoden, CT colografi. Hva er CT colografi? CT colografi kombinerer moderne multislice-ct med avansert programvare for visuell 2D og 3D fremstilling av colon. I forkant gjennomfører pasienten ordinær tarmtømning, og drikker en liten mengde jod-holdig kontrast for å merke avføringsrester i tarmen slik at det blir lettere å skille disse fra små polypper. Selve undersøkelsesprosedyren er rask å gjennomføre og oppleves som lite Polypp og divertikler, 2D og 3D Stenoserende tumor (svulst), 2D og 3D 14

15 besværlig for pasienten. CT colografi har høy sensitivitet, på linje med coloskopi, både for påvisning av signifikante polypper (>6mm) og svulster. Metoden er egnet både for screening og for pasienter med tegn til sykdom. Gjennomført av erfarne radiografer med trening i metoden, gir CT colografi en høy kvalitet på framstillingen av hele tykktarmen. For røntgenlegen (radiologen) som tolker bildedataene medfører undersøkelsen noe mer tolkningsarbeid enn ved røntgen tykktarm. CT colografi framstiller primært tarmlumen, men gir også, og i motsetning til konvensjonell røntgen tykktarm, informasjon om prosesser i omkringliggende fettvev (lymfeknuter, pussansamling). CT-undersøkelsen gir også i mange tilfeller informasjon om prosesser i andre organer, som enten kan forklare pasientens plager, eller som er verdifulle tilfeldig påviste funn. Eksempler er gallestein, stein i urinveger, aortaaneurisme og tumormasser i parenchymatøse organ. Hvem skal til utredning på røntgenavdeling og hvem skal til colonoskopi? Pasienter med makroskopisk blødning, sterk mistanke om tumor og pasienter hvor man mistenker inflammatorisk tarmsykdom bør primært undersøkes med colonoskopi. Andre pasienter kan henvises til radiologisk utredning med CT colografi. Hva med stråledose? Man benytter såkalt lavdoseteknikk. Sammenlignbare målinger i Sentrum Røntgeninstitutts regi viser at stråledosen er omtrent prosent av vanlig røntgen colon. Målinger fra andre steder bekrefter denne tendensen. CT colografi versus CT abdomen CT colografi er ikke det samme som CT abdomen. Sistnevnte undersøkelse er ikke optimalisert for undersøkelse av colon, men meget godt egnet for fremstilling av parenchymatøse organer og patologiske oppfylninger intraabdominalt og langs bakre bukvegg. Med andre ord kan en ordinær CT abdomen ikke utelukke patologi i colon. Status per i dag Sentrum Røntgeninstitutts avdelinger har siden vi startet med denne prosedyren i november 2005 utført omlag CT colografi-undersøkelser. Ved utgangen av 2007 utføres CT colografi ved fem av våre norske avdelinger samt ved Scandia Imagistica i Romania. Erfaringene med metoden har vært svært positive, og CT colografi tilbys nå som standardundersøkelse. Den erstatter dermed konvensjonell radiologisk fremstilling av colon. Medisinsk-teknisk utstyr Ved våre syv avdelinger har Sentrum Røntgeninstitutt ved utgangen av 2007 til sammen 57 laboratorier, hvorav 50 er digitale. Avdelinger Røntgen CT Mammografi DXA MR Ultralyd Sum Antall digitale Oslo City Lillestrøm Kr.Augusts gate Gjøvik Trondheim Bergen Stavanger Alle avdelinger

16 Røntgen, er det farlig? RADIOLOG VED SENTRUM RØNTGENINSTITUTT I BERGEN, HANS-ERIK OULIE Wilhelm Konrad Røntgen oppdaget røntgenstrålene i november Få måneder senere oppdaget franskmannen Bequerel radioaktiviteten. Begge påviste stråler med evne til å gå gjennom fast stoff. Dette var starten på en intens periode med utforskning av nye energirike stråletyper kalt ioniserende stråling. Ioniserende stråling kan særlig i høye doser gi vevskade og det er derfor nødvendig å regulere og overvåke slik bestråling. Røntgenstråler er en slik energirik stråletype og denne artikkelen omhandler synet på skadevirkningene av røntgenstråling i medisinsk diagnostikk og bakgrunnen for oppfatningene slik de har utviklet seg frem til vår tid. Eventuelle skadevirkninger av lavdose ioniserende stråling har ikke bare betydning for medisinsk diagnostikk og praksis. Det har også betydning for synet på politisk brennbare spørsmål som kjernekraftens fremtid, atomvåpen og terrorhandlinger med radioaktivt materiale og mindre problematiserte spørsmål som virkningen av hyppige flyreiser med økt belastning av kosmisk stråling. Etter Røntgens oppdagelse ble man raskt klar over strålenes store potensial i medisinsk virksomhet og bare få uker etter oppdagelsen ble man også klar over at strålene kunne ha skadelig virkning. Det ble da rapportert at strålene kunne forårsake irritasjon av øynene. I løpet av 1896 ble det også klart at bestråling av hud kunne gi brannsårliknende skader av huden, hårtap og dypere vevskader i mer ekstreme tilfeller. I årene som fulgte ble man klar over alle de akutte skadelige virkningene som med nødvendighet følger av bestråling i høye doser. Etter hvert ble man også klar over den mindre forutsigbare effekten at røntgenbestråling øker risikoen for kreft etter en latensperiode på flere år. I dag er røntgenstråling et av de best undersøkte helseskadelige agens vi kjenner. Det er allmenn enighet om at stråling i store doser gir akutte effekter som død og strålesyke. Bestråling av gravide kan forårsake fosterskader. Det er helt sikkert at røntgenstråler i store eller middelstore doser gir økt risiko for senere utvikling av kreft. Det er også allmenn enighet om at store stråledoser er mer skadelige enn små. Om meget små stråledoser har skadevirkninger er imidlertid mer omstridt. Kunnskapen om dette er usikker og meningene om hva som er rimelig å anta spriker. Når man bruker røntgenstråler for medisinsk diagnostiske formål er det nettopp slike små stråledoser som benyttes. Godt innpå 1900-tallet var det en vanlig oppfatning at kreftutvikling etter bestråling var avhengig av at man hadde vært bestrålt med så store doser at det hadde gitt strakseffekter med irritasjon av hud eller sårdannelse. Små stråledoser ble lenge ansett som ufarlig eller gunstig. I første halvdel av århundret antok man at vev kan bestråles uten skadevirkning dersom man holder dosen under et gitt nivå kalt toleransedosen. Toleransedosen ble angitt som en fraksjon av den dosen som måtte til for å gi rødme og irritasjon av huden. Det fantes med andre ord en nedre terskel for stråledose; under denne dosen var røntgenstrålingen ufarlig, men over denne terskelen ville skadevirkningene kunne komme. I 1927 oppdaget den amerikanske genetikeren Hermann Muller at han ved å gi røntgenstråling til bananfluer kunne lage mutasjoner i bananfluenes arvemateriale og at mutasjonsraten var lineær med stråledosen. Denne oppdagelsen fikk ingen øyeblikkelig innvirkning på hvordan man vurderte skadevirkningene av røntgenstråling, men ble likevel avgjørende for endring av risikovurderingen og praktisk bruk av røntgenstråler noen tiår senere. Det vi i dag vet om skadevirkningene av bestråling kommer blant annet fra oppfølgingsundersøkelser av japanere som overlevde atombombesprengningene over Hiroshima og Nagasaki. Mye kunnskap kommer også fra bestråling av mennesker med høye doser i terapeutisk hensikt og fra dyreforsøk. Vi har gode data om virkningene av store stråledoser, men dårligere data for lavere doser. For så små stråledoser som benyttes i røntgendiagnostikk har vi ingen gode data og eventuelle skadelige virkninger (det vil i praksis si økt kreftrisiko) av så små doser har ikke latt seg måle. For å anslå effektene lager man en kurve som beskriver sammenhengen mellom stråledose og effekt (ekstra krefttilfelle) basert på de data man har fra høye stråledoser og ekstrapolerer kurven ned i lavdoseområdet og lager en antagelse om risiko i lavdoseområdet. Den formen man velger på den ekstrapolerte kurven i lavdoseområdet blir derfor helt avgjørende for risikoberegningene i lavdoseområdet der man ikke har empiriske data. 16

17 Alt levende liv på jorden har siden tidenes morgen vært utsatt for ioniserende stråling. Denne strålingen kalles for bakgrunnstråling og kommer blant annet fra radioaktive isotoper i luft (radon), fjell, husene vi bor i, radioaktive isotoper i kroppen og kosmisk stråling fra verdensrommet. Til tross for dette har evolusjonen ikke utstyrt oss med et sanseorgan som kan fortelle om strålingen vi utsettes for; slik vi har for andre skadelige påvirkninger som varme og kulde (temperatursans) og vevskade (smerte). Strålingen kan imidlertid måles med apparater. Mengden ioniserende stråling et individ utsettes for, stråledosen, er et mål for hvor mye energi som er absorbert i kroppen og oppgis i gray (Gy). En gray (Gy) er en joule per kg. Lik stråledose (målt i energimengde) gitt med ulike typer stråling (røntgen, alfa, gamma) har imidlertid ulik effekt på biologisk vev. Når vi snakker om stråleskade måles stråledosen i sievert (Sv) som er en enhet der man har tatt hensyn til dette slik at uansett stråletype gir en sievert (1 Sv) samme biologiske effekt. Små strålemengder måles i millisievert (msv, tusendeler). En stråledose på msv gir akutt strålesyke og død, men en stråledose på msv ligger rundt nedre terskel for strålesyke. Den vil oftest ikke være dødelig, men gir økt risiko for kreftutvikling år etterpå. De fleste vil være enige i at en dose på over 100 msv gir økt risiko for kreftutvikling og at risikoen øker med dosen. For doser mindre enn dette blir bildet mer uklart fordi vi ikke har pålitelige empiriske data. Den naturlige bakgrunnstrålingen vi alle utsettes for varierer til dels mye, men ligger oftest i området 2-10 msv pr år. I Norge er bakgrunnstrålingen i gjennomsnitt omkring 4 msv i året, mens den i Storbritannia er omkring det halve. Det er ikke slik at kreft er hyppigere i land med mye bakgrunnstråling sammenliknet med land med lavere bakgrunnstråling. Stråledosene FIGUR 1 FIGUR 2 målt som såkalte effektive helkroppsdoser ved vanlige diagnostiske røntgenundersøkelser er omkring 0,1-10 msv og ligger altså i omtrent samme doseområde som bakgrunnstrålingen. Det er enighet om skadevirkningene ved høye og midlere doser, men bildet er mer uklart ved de lave dosene som brukes i røntgendiagnostikk. Omstridte spørsmål er blant annet om det i dette lave doseområdet finnes en nedre doseterskel der strålingen ikke lenger er farlig og hvilken virkning meget små stråledoser har. Er de uten virkning eller skadelige? Noen har til og med presentert funn som har vært tolket som at små stråledoser kan ha gunstige effekter, men det er kontroversielle synspunkter uten allmenn tilslutning. I figuren over er det tegnet inn tre forskjellige ekstrapoleringer av doseeffektkurven ned i lavdoseområdet som alle er forenlige med de gode data som foreligger fra høye og midlere stråledoser. Kurven merket A er rettlinjet og har ingen nedre terskel der strålingen er ufarlig og ikke bidrar til ekstra risiko for kreft. Det kalles LNT-hypotesen eller paradigmet (LNT: linear no treshold) og er den antakelsen alt norsk og internasjonalt strålevernarbeid baserer seg på i dag. Kurven merket C beskriver en nedre terskelverdi der stråledosen blir så liten at den ikke bidrar til økt forekomst av kreft. Denne siste kurven er i så måte i tråd med oppfatningen de første 50 årene etter røntgenstrålenes oppdagelse. Kurven merket B beskriver en mellomting mellom A og B. 17

18 Etter andre verdenskrig kom en økende bekymring over konsekvensene av radioaktivt utslipp i forbindelse med testing av kjernefysiske våpen. Med bakgrunn i blant annet Mullers oppdagelse av den lineære sammenhengen mellom stråledose og mutasjonsforekomsten hos røntgenbestrålte bananfluer, bredte oppfatningen seg om at enhver stråledose var skadelig og at det ikke fantes noen nedre terskel der strålingen var ufarlig. På midten og slutten av 1950-tallet ble den såkalte LNT-hypotesen enerådende som basis for strålevernarbeidet. Til å begynne med beskrev LNT-kurven en øvre grense for risikoestimatet i lavdoseområdet, men etter hvert kom dette i bakgrunnen og kurven selv ble ansett som risikoestimatet. Det har vært påstått at LNT-paradigmet fikk fotfeste ikke fordi det var best forenlig med de foreliggende vitenskapelige data, men på grunn av sin matematiske enkelhet som gir store fordeler i det praktiske strålevernarbeidet. Siden kurven er rettlinjet kan man beregne en risikofaktor som er uavhengig av stråledosen og siden all stråling bidrar til økt risiko (ingen nedre terskel) kan den totale effekten for en befolkning, f. eks. av en atomulykke, beregnes til produktet av risikofaktoren og summen av stråledosen til befolkningen. For andre former av kurver (risikoestimater) i lavdoseområdet enn LNT-hypotesen vil risikoberegningene bli langt mer komplisert og i praksis ikke mulig å gjennomføre. Det er flere grunner til at vi ikke har empiriske data som kan slå fast eventuelle skadevirkninger av lave stråledoser. En viktig grunn er at kreft er en meget vanlig forekommende tilstand med omkring nye tilfeller årlig i Norge. Omkring 1 av 3 vil i løpet av livet få kreft. Skal man med empiriske undersøkelser og statistisk holdbare metoder påvise en eventuell ekstra forekomst av kreft kreves det derfor et stort antall forsøkspersoner. Dess mindre den skadelige effekten er, dess flere forsøkspersoner kreves for å påvise en signifikant skadelig effekt. Et annet moment er at stråling er et naturfenomen som omgir oss hele tiden og ikke kan skjermes bort. Det er naturlig med bestråling i små doser. Stråledosene som benyttes ved diagnostisk røntgen er omtrent av samme størrelse som den naturlige bakgrunnstråling, selv om stråletype og hastigheten dosen blir levert med er forskjellig. Siden vi alle får årlige stråledoser på 2-10 msv er det i praksis umulig å påvise eventuelle virkninger av ekstradoser som ligger godt innenfor variasjonsområdet for den naturlige bakgrunnstrålingen. I løpet av 1990-tallet kom det økende kritikk av LNT-hypotesen som mange strålevernfysikere mente ga overdrevne risikoestimater i lavdoseområdet. Health Physics Society, en organisasjon med over medlemmer, kom i 2004 med følgende uttalelse for stråledoser under msv: risks of health effects are either too small to be observed or are nonexistent. Kritikere av LNT-hypotesen bestrider at hypotesen passer med epidemiologiske og biologiske data. Hypotesen postulerer dobling av skadene ved dobling av dosen og det passer dårlig for lavdoseområdet. For eksempel har områder med høy bakgrunnstråling ofte lavere kreftforekomst enn områder med liten bakgrunnstråling. Fra desember 2004 til juli 2005 ble det lagt frem 3 rapporter om effektene av lavdose ioniserende bestråling. De benyttet til dels samme datagrunnlag, men kom til forskjellig resultat. To av rapportene ville beholde LNT-paradigmet som basis for strålevernarbeidet, mens en var i mot. LNT-hypotesen, eller paradigmet om man vil, står fast som basis for strålevernarbeidet og vil antakelig gjøre det også i tiårene som kommer. Myndighetene må også administrere og lage forskrifter for områder der man ikke har eller kan få sikker kunnskap om eventuelle farer. LNThypotesen har vært et praktisk redskap i strålevernarbeidet og synes å være den pragmatiske avveiningen mellom kunnskap og føre var-holdning som flertallet av fagfolk innenfor feltet velger å støtte i dag. I moderne medisin er diagnostisk radiologi med bruk av røntgen og CT fortsatt et uunnværlig hjelpemiddel, selv om andre antatt ufarlige teknikker som ultralyd og MR har gjort enkelte typer røntgenundersøkelser overflødige. I mange medisinske sammenhenger må lege og pasient gjøre avveininger mellom mulig risiko og nytte av tiltak. Dersom man aksepterer at det er en liten økt risiko for å få kreft etter bruk av røntgen også i diagnostiske doser, må denne risikoen vurderes opp mot nytten av undersøkelsen og mot den bakgrunnsrisiko vi alle har for å få kreft. En CTundersøkelse av bryst eller buk, som er blant de mest strålebelastende undersøkelsene, vil gi en tilleggsrisiko for kreft på mellom 1/1000 og 1/ (National Radiological Protection Board Det vil si at risikoen for å få kreft i løpet av livet øker fra 0,333 til 0,334; siden den generelle risikoen for å få kreft i løpet av livet er omkring 1 av 3. Dette vil av de fleste oppfattes som en neglisjerbar økning av risiko dersom undersøkelsen er velbegrunnet og hensikten er å avdekke mistenkt sykdom. Det farligste for den som er syk er manglende tilgang på adekvat diagnostikk og behandling. Sett opp mot dette vil altså en minimal økt risiko for kreft som følge av en svært liten stråledose oppleves som fullt ut akseptabel. Litteratur: Kathren RL. Pathway to a paradigm: the linear nonthreshold dose-response model in historical context. The American 18

19 Academy of Health Physics 1995 Radiology Centennial Hartman Oration Health Phys May; 70(5): Thormod Henriksen Stråling og helse aling_innh.htm Tubiana M, Aurengo A, Averbeck D, Masse R Recent reports on the effect of low doses of ionizing radiation and its dose-effect relationship. Radiat Environ Biophys Mar; 44(4): Epub 2006 Feb 9. Bernard L. Cohen Cancer Risk from Low-Level Radiation Am. J. Roentgenol. 2002; 179: Huda W, Vance A Patient Radiation Doses from Adult and Pediatric CT Am. J. Roentgenol.2007; 188: Sentrum Røntgeninstitutt AS Pensjonskasse Selskapets pensjonskasse ble opprettet den 1. januar 1985 og har som formål å yte alders- og uførepensjoner til arbeidstakere i selskapet som er medlemmer av Pensjonskassen og pensjoner til deres etterlatte. Som medlem i pensjonskassen opptas alle arbeidstakere i selskapet som er obligatorisk trygdet etter lov om folketrygd og som har en arbeidstid som utgjør minst 7,5 timer per uke. Opptak av nye medlemmer finner sted ved fast ansettelse i selskapet, dog tidligst fra fylte 20 år. Opptaket er betinget av at arbeidstakeren ved ansettelsen har minst 5 år igjen til pensjonsalderen og er helt arbeidsfør. Pensjonsalderen er 67 år. Pensjonskassen er godkjent av Kredittilsynet som tjenestepensjonskasse i samsvar med Lov om foretakspensjon og skattereglene for private tjenestepensjonsordninger. Pensjonskassen står under tilsyn av Kredittilsynet. I 2007 har pensjonskassen implementert alle de omfattende endringer som er nødvendige for tilpasning til ny forsikringslov som trer i kraft fra 1. januar Pensjonskassen ledes av et styre på fem medlemmer med vararepresentanter. To av medlemmene med personlige vararepresentanter velges av og blant pensjonskassens medlemmer. De øvrige tre medlemmer med vararepresentanter oppnevnes av selskapet. To av styremedlemmene er uavhengige, dvs. de har ingen tilknytning til verken selskapet eller pensjonskassen. 1. Styreleder Are Løken (utpekt av sponsorforetaket) 2. Styremedlem Espen Kløw (uavhengig og utpekt av sponsorforetaket. MBA i finans, autorisert finansanalytiker og siviløkonom) 3. Styremedlem Gabriel Birkeland (uavhengig og utpekt av sponsorforetaket. Privatøkonomisk rådgiver i forbindelse med omstillingsprosesser, med fokus på økonomi, pensjoner samt andre offentlige ytelser og rettigheter). 4. Styremedlem Bjørn Høgåsen (valgt representant 5. Styremedlem Anne Spidsberg (valgt representant). Pensjonskassens daglige leder er Mette-Regi Olsen. Pensjonskassens midler skal anbringes etter regler som er fastsatt av Kredittilsynet og i henhold til den strategi for kapitalforvaltningen som er fastsatt av pensjonskassens styre. Ny kapitalforvaltningsforskrift er gitt av Finansdepartementet med virkning fra 1. januar 2008 og styret i pensjonskassen er ved inngangen til nytt år i ferd med å implementere denne. Den forsikringstekniske forvaltning herunder beregning av premier, pensjoner, rettigheter ved fratreden, samt nødvendige fondsavsetninger utføres av pensjonskassens aktuar som er godkjent av Kredittilsynet. Fratrådt medlem har eiendomsrett til opptjent pensjon fripolise som beregnes på grunnlag av de beløp som er opparbeidet gjennom de årlige premieinnbetalingene (premiereserve). Retten til fripolise faller bort dersom medlemstiden er lavere enn 12 måneder. Fripolisene sikres i et livsforsikringsselskap som pensjonskassen har avtale med. Retten til opptjent pensjon gjennom fripolisen kommer imidlertid først til utbetaling når medlemmet har blitt pensjonist. Medlemmene trekkes 2 prosent av den faste månedslønnen i medlemstilskudd. Premie utover medlemstilskuddet belastes i sin helhet selskapet. Ved utgangen av året 2007 hadde Pensjonskassen 219 aktive medlemmer. I tillegg er det 9 alderspensjonister, 2 etterlattepensjonister og 7 uførepensjonister. Pensjonskassen hadde også 44 fripoliseinnehavere. Forvaltningskapitalen var på NOK 82,7 millioner. I 2007 hadde kassen en verdijustert kapitalavkastning på eiendelene på 6,9 prosent. 19

20 Sentrum Røntgeninstitutts kvalitets- og miljømål Våre hovedmål for kvalitet Sentrum Røntgeninstitutts hovedmål er kvalitet og tilgjengelighet. Vi skal yte radiologisk service med høy kvalitet og gjøre den medisinske bildediagnostikken lett tilgjengelig. Kvalitet er å tilfredsstille de forventningene pasienter og henvisere har til oss. Dette innebærer at vi skal: Tilfredsstille de medisinske forventninger henvisende leger og andre henvisere har om å få solid og forskningsbasert bildediagnostikk i tråd med de til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjer og konvensjoner. Tilfredsstille de forventninger henvisende leger og andre har om at radiolog skal være tilgjengelig for råd og diskusjon omkring henvisning av pasienter og valg av riktig undersøkelse i henhold til klinisk problemstilling. Tilfredsstille våre henviseres forventning om at radiolog skal være tilgjengelig for å diskutere radiologirapport, undersøkelsesresultat og videre oppfølging av dette. Tilfredsstille pasientens forventninger om god service, informasjon og sikker diagnostikk med muligheter for et optimalt behandlingsresultat. Å opprettholde en høy grad av tilgjengelighet uten lange ventetider. I henhold til dette forplikter SRI seg til å: Sette hensynet til pasienten først. Dette betyr at vi skal tilfredsstille pasientenes forventninger om tilgjengelighet og høy standard på den faglige og menneskelige behandling. Vi skal respektere den enkelte pasient ut fra dennes behov, egenart, følelser og meninger. Vi skal være et åpent, tilgjengelig tilbud uten lang ventetid og vi skal overholde den enkeltes tidsavtale. Være en ansvarlig del av helheten innen helsevesenet. Vi skal oppgradere og fornye undersøkelsesprosedyrer, apparatur og utstyr i takt med den medisinsk teknologiske utvikling, og vi skal arbeide systematisk for kontinuerlig forbedring. Tilfredsstille våre henviseres forventninger om tilgjengelighet og faglig kvalitet i bildediagnostisk service. Dette betyr at vi skal ha en kontinuerlig dialog med våre henvisere for stadig å utvikle samarbeidet og å kunne yte best mulig service. Vi skal informere om nye undersøkelsestilbud og vi skal utføre øyeblikkelig hjelp-undersøkelser. Vi skal være lette å nå for rådgiving og diskusjon. Gjennom forsvarlig drift der langsiktig inntjening og et godt helsetilbud står i sentrum, skal vi gi våre medarbeidere en trygg arbeidsplass med mulighet for faglig og personlig utvikling i form av deltakelse på interne og eksterne kurs og seminarer. Våre kvantitative kvalitetsmål Vi har utviklet en rekke kvalitetsmål som kan brytes ned i kvantifiserbare størrelser. Gjennom å måle dette systematisk og iverksette forbedringstiltak ved avvik fra målene, oppnår vi kontinuerlig forbedring. Vi har kvantitative kvalitetsmål for: Telefontilgjengelighet Ventelister Svartid for radiologirapporter Pasienters tilfredshet Henviseres tilfredshet Mammografidiagnostikken Colondiagnostikken. Våre miljømål SRI skal arbeide for kontinuerlig forbedring av våre miljøaspekter. Vi vedtar årlig miljømål i samsvar med den internasjonale standarden NS-EN ISO 14001:2004. Styret anser at det ikke er forhold ved virksomheten eller innsatsfaktorer som i vesentlig grad påvirker det ytre miljø. I henhold til våre miljømål skal vi søke å optimalisere bruken av materialer, prosesser og metoder slik at vi: Optimaliserer stråledosene til pasienter: I 2007 har vi evaluert representative doser iht Strålevernforskriften Optimaliserer bruken av fotokjemikalier: I 2007 har vi benyttet fotokjemikalier kun ved 6 pasientavdelinger og kun ved mammografi Optimaliserer bruken av fotografisk materiale: I 2007 har vi benyttet fotografisk materiale rutinemessig kun ved 6 pasientavdelinger og kun ved mammografi Begrenser vårt energiforbruk Videreutvikler de ansattes kompetanse gjennom informasjon og opplæring i miljøaspektene ved vår virksomhet. For å sikre at vi til en hver tid utfører radiologiske tjenester på en optimal måte, har vi valgt å sertifisere både vårt kvalitetsstyringssystem og vårt miljøstyringssystem. Kvalitetssystemet ble sertifisert i oktober 1997 etter den internasjonale standarden NS-EN ISO 9001:2000, og miljøstyringssystemet ble sertifisert i februar 2000 etter den internasjonale standarden NS-EN ISO 14001:2004. Sertifiseringene forutsetter intern og ekstern revisjon av virksomheten etter faste intervaller. Dermed sikres kontinuerlig forbedring og vedlikehold av kvalitets- og miljøstyringssystemene. 20

21 Kvalitetsmåling av mammografi (PGMI) FAGRADIOGRAF MAMMOGRAFI, MARJORIE JOHNSTONE PGMI er en anerkjent, systematisk metode for å bedømme bildekvalitet ved mammografi. PGMI er en kvalitetsgradering hvor bildene blir delt inn i fire kategorier: P - perfekte, G - gode, M - middels gode og I - inadekvate bilder. Formålet med PGMI er å oppnå og opprettholde høy teknisk og diagnostisk kvalitet på mammografibildene. PGMI-vurdering av mammografibilder ble gjennomført ved Sentrum Røntgeninstitutts avdelinger i Bildekvaliteten er avhengig av flere tekniske faktorer, så som bruk av anodematerialet, filtrering av røntgenstrålen, bruk av kompresjon og raster, valg av film og foliekombinasjon, fremkalling, granskningsforhold, spredt stråling, rørspenning, apparatets geometri og posisjonering. Mammografibilder skal være reproduserbare og teknisk like for hver undersøkelse. Det er en forutsetning at mammografiapparat og fremkallingsutstyr er optimalisert før PGMI-evalueringen gjennomføres. Slik optimalisering ivaretas gjennom arbeid med daglige kvalitetskontroller og jevnlige kontroller ved medisinsk fysiker og utstyrsleverandørene. Det statlige Mammografiprogrammet i Norge anbefaler individuell vurdering av hver radiograf, skriftlig vurdering av bilder med kommentarer, vurdering av bilder fra forskjellige produksjonsdager/uker, utarbeidelse av individuelle resultater, samleresultater for avdelingers totale skår og PGMIvurdering minimum to ganger årlig. Sentrum Røntgeninstitutt tok i bruk PGMI-evaluering av mammografiundersøkelser første gang i PGMI-evalueringen i Sentrum Røntgeninstitutt ble gjennomført av fagradiograf for mammografi, Marjorie Johnstone. Hun besøkte de seks avdelingene ved instituttet som tilbyr mammografiundersøkelser. 22 radiografer ble vurdert i første fase av målingen. Antall besøk til avdelingene og vurdering av radiografene fordelte seg slik: Trondheim / 2 besøk /4 radiografer Bergen / 2 besøk / 5 radiografer Lillestrøm / 2 besøk /4 radiografer Stavanger / 1 besøk / 3 radiografer Kr. Augusts gate, Oslo / 1 besøk / 2 radiografer Gjøvik / 4 radiografer Mammografibildene ble gjennomgått og kommentert av fagradiografen, og resultatene gjorde det mulig å kartlegge forbedringspotensialer ved bildeopptak. Forbedringsområder ble funnet å være suboptimal bruk av eksponeringskammer og suboptimalt valg av anode og eller filtermateriale, hvilket kan føre til for mørke eller for lyse bilder. Det ble også avdekket suboptimal fremstilling av laterale kjertler på cranio-caudal projeksjon og brystvev inn mot brystveggen. Det ble også i enkelte tilfelle avdekket hudfolder og mangler i fremstilling av den inframammære vinkel på oblique projeksjon. Resultatene av PGMI-evalueringen ble registrert på tilrettelagte skjemaer som er tilgjengelig for fagradiograf og fagradiolog, medisinsk fysiker og administrasjonen. Den enkelte radiograf ble meddelt sitt resultat på evalueringstidspunktet. KVALITETSMÅL: Fagradiograf Marjorie Johnstone benytter PGMI-metoden for å måle kvaliteten på radiografenes mammografibilder. Resultatet av første evalueringsrunde ble som følger: Kvalitets- SRIs krav resultat Perfekte eller Gode bilder >= 75 % 66 % Middels gode bilder < 22 % 29,7 % Inadekvate < 3 % 3,1 % Som et ledd i PGMI-vurderingen benyttet fagradiografen også anledningen til å veilede og bevisstgjøre hver enkelt radiograf i arbeidet med optimalisering av eksponering og posisjoneringsteknikk. Veiledning og opplæring vil bli fulgt opp ved nye PGMI-evalueringer, som er planlagt å finne sted våren Videre forslag til forbedringer er interne og eksterne mammografikurs, hospitering og videreutdanning. Ved å gjennomføre en PGMI-evaluering har SRI dokumentert viktigheten av en målbar kvalitetssikring for mammografi. Vi er overbevist om at dette grunnleggende arbeidet vil resultere i enda høyere kvalitet på mammografibildene og en forbedret PGMI-skår våren

22 Representative doser til pasienter Timebestilling på SMS Strålevernforskriften stiller krav om å ha oversikt over såkalte representative doser til pasienter ved typiske røntgendiagnostiske undersøkelser. Dette innebærer at det registreres doseverdier for et utvalg pasienter. Representativ dose beregnes for hver enkelt undersøkelse og hvert laboratorium som gjennomsnittet av de registrerte doseverdiene. Resultatene sammenlignes med etablerte nasjonale referanseverdier publisert av Statens strålevern. Dersom den representative dosen for en undersøkelse overskrider referanseverdien, skal det iverksettes tiltak for å redusere dosen. I løpet av 2006 og 2007 ble det samlet inn representative doser fra alle SRIs laboratorier for en rekke undersøkelser ved konvensjonell røntgen, CT og mammografi. Resultatene viste at de representative dosene stort sett lå godt under de nasjonale referanseverdiene. Det var imidlertid relativt store variasjoner mellom laboratoriene for samme undersøkelse, og noen få resultater overskred referanseverdiene ved første registrering. Forskjell i apparatur var viktigste faktor for å forklare variasjonen mellom laboratoriene, men også forskjeller i radiografisk teknikk var av betydning. Resultatene av registreringene er fulgt opp av fagradiografer og vår heltidsansatte medisinske fysiker, Aud Raaum, i samarbeid med leverandører og avdelingene. Tiltakene har bestått i justering av tekniske innstillinger på apparatur, endringer i protokoller, samt veiledning av radiografer. Dette har resultert i en betydelig reduksjon av de dosene som var høyest, samt forbedring av bildekvaliteten for noen undersøkelser. Elektronisk henvisning og svar Antall elektroniske henvisninger og svar har økt gradvis de siste årene ved alle våre avdelinger. Mange av våre henvisere benytter seg av muligheten til gjennom sitt elektroniske journalsystem å sende en røntgenhenvisning direkte til samarbeidende SRI-avdeling. De elektroniske henvisningsmodulene i dataprogrammene er skreddersydd for hver SRI-avdeling og angir også hvilke undersøkelser den aktuelle avdeling tilbyr. Svaret sendes elektronisk så snart radiologirapporten foreligger. I løpet av 2007 ble i underkant av 50 prosent av alle henvisningene sendt elektronisk til de fleste av våre avdelinger. Når det gjelder elektroniske svar ble inntil 80 prosent sendt elektronisk fra noen av våre avdelinger. Alle våre avdelinger kan bistå henvisere i oppkobling for elektronisk kommunikasjon. Gevinsten ved elektronisk henvisning og svar er raskere time til undersøkelse og raskere svar tilbake til henviser. Et av Sentrum Røntgeninstitutts aller viktigste kvalitetskriterier er tilgjengelighet. Vi ønsker å være lett tilgjengelige for pasienter og henvisere, og har i løpet av 2007 satt i gang et pilotprosjekt for timebestilling via mobiltelefon som en ekstra service til våre brukere, for å øke tilgjengeligheten ytterligere. Tjenesten vil være enkel å bruke, det eneste som kreves av den som ønsker å bestille time er en mobiltelefon og et kodeord som ruter bestillingen til en PC hos SRIs booking-personale. Produktet gir pasienten mulighet for å bestille time ved å sende en enkel tekstmelding til et på forhånd oppgitt kodeord. Fordelen er at pasienten når som helst kan bestille time og få svar (i kontortiden) uten å måtte ringe eller stå i telefonkø. (Pasienter som ringer for å bestille time kan av og til oppleve ventetiden på telefon som lang, selv om vår telefontilgjengelighet er gjennomgående god). For SRI har systemet den fordel at vi kan sende ut elektronisk innkalling og påminnelse til undersøkelser, og motta bekreftelse på at disse har kommet fram til riktig pasient. Det vil også i hektiske perioder kunne avlaste våre sentralbord. Avdeling Bergen vil være den første avdelingen i SRI som tester ut timebestilling på SMS i full skala. Pilotprosjektet vil bli rullet ut ved avdelingen i løpet av våren

23 Informasjon nyhetsbrev Sentrum Røntgeninstitutt har egen informasjonsavdeling. Arbeidsoppgavene er delt mellom ekstern informasjon, pasientinformasjon og intern informasjon. Ekstern informasjon omfatter pasientbrosjyrer om ulike undersøkelser og om våre syv avdelinger. Vi har også faglige brosjyrer til henvisere, vedrørende MR, ultralyd, mammografi, osteoporose og bruk av intravenøs kontrast. Alle brosjyrene kan lastes ned fra våre hjemmesider I 2006 utarbeidet enkelte av instituttets radiologer nyhetsbrev til henvisere. Det året ble det sendt ut to nyhetsbrev om våre nye undersøkelser; CT colografi og MR tynntarm. Dette ble meget godt mottatt. I 2007 er det sendt ut to nyhetsbrev; Abdominal utredning hvilke undersøkelser er mest egnet? og Enkelte momenter ved hjerneslag og TIA. SRIs nyhetsbrev kan lastes ned fra under Fagpersonell. I 2007 laget vi også et eget informasjonshefte i forbindelse med instituttets 30 års jubileum. Sentrum Røntgeninstitutt har alltid sett det som en viktig oppgave å tilfredsstille pasienters og henviseres krav til og forventninger om god service. For å måle pasientenes tilfredshet utarbeidet instituttet ris-ros-kort allerede i Vi innhenter også årlig tilbakemeldinger fra våre henvisere. Svarene blir nøye fulgt opp og danner grunnlag for avdelingenes kontinuerlige forbedringsarbeid. På vårt websted vil både pasienter og henvisere finne informasjon om våre tjenester. Vi arbeider kontinuerlig med forbedring og oppdatering av denne informasjonen. Blant annet gjøres det ukentlig oppdatering av ventetider for hver avdeling. Pasientene kan sende forespørsel om time ved foretrukket SRI-avdeling fra våre internettsider. Timebestillinger fra websiden har vært økende gjennom året. Pasientene kan sende med henvisning som vedlegg i kontaktskjemaet til ønsket avdeling, og informasjonen sendes kryptert og tilfredsstiller derved krav til informasjonsikkerhet og personvern. Alle våre informasjonsbrosjyrer kan lastes ned fra nettsidene. Instituttets hjemmesider hadde i gjennomsnitt besøk per måned i

24 Besteprisen for 2006 Det er syvende år på rad at Sentrum Røntgeninstitutt deler ut Besteprisen til den avdelingen som har oppnådd størst forbedring gjennom året etter en totalvurdering. Ledelsen foretar ingen kvotering og alle stiller i utgangspunktet likt hvert år. Tidligere priser har gått til avdelingen i Lillestrøm, som fikk Besteprisen både for år 2000 og Deretter fulgte avdelingene i Storgt. i 2002, Kr. Augusts gate i 2003, Bergen i 2004 og Trondheim i I 2006 gikk Besteprisen nok en gang til avdeling Bergen. Det å være best betyr at en avdeling, i sammenligning med de andre avdelingene, har større grad av måloppnåelse. I vår bedømmelse bruker vi kjente måleparametere som også vektlegges hver måned året gjennom og som benyttes som referansemål i kvalitetsbedømningen av avdelingene. Måleparametrene er blant annet telefontilgjengelighet, timeoppsett, utvikling i antall undersøkelser og FORNØYD: Avdelingsleder Arvid Austgulen (t.v.) mottar Besteprisen for 2006 av administrerende overlege Are Løken. endringer i sykefravær. Vi tar også hensyn til avdelingenes endringer i inntjening og kostnader og derved deres bidrag til instituttets overskudd, sa administrerende overlege Are Løken, før han overrakte Besteprisen for 2006 til avdelingsleder Arvid Austgulen, som mottok prisen på vegne av alle ansatte ved Bergen Røntgeninstitutt. Gullklokker På personalforsamlingen i 2007 var det tre trofaste medarbeidere som tradisjonen tro fikk overrakt gullklokke etter 25 års virke ved Sentrum Røntgeninstitutt. Administrerende overlege Are Løken overrakte hedersbevisningene og roste henholdsvis Kari Aas (radiograf og avdelingsleder i Lillestrøm), Trine Dahl (pasientmedarbeider i Oslo City) og Liv Gustavsen (kontormedarbeider i Lillestrøm) for god arbeidsinnsats i alle disse årene. GLADE JENTER: (f.v.): Kari Aas, Trine Dahl og Liv Gustavsen fikk gullklokke for sin innsats i Sentrum Røntgeninstitutt gjennom 25 år. 24

25 Pasientavdelingene Sentrum Røntgeninstitutt har syv pasientavdelinger i Norge to i Oslo, én i Lillestrøm, Gjøvik, Trondheim, Bergen og Stavanger, foruten en administrasjonsavdeling i Oslo City. Her følger en kort oversikt over pasientavdelingenes størrelse og undersøkelsesvolum. Avdeling Oslo City Avdelingen hadde i 2007 sitt andre hele driftsår i Oslo City etter flyttingen fra Storgt. 8 i november Avdelingen har et samlet areal på ca m² på ett plan i 4. etasje i Stenersgt. 1 A. Avdelingen ligger lett tilgjengelig ved knutepunkter for all kollektiv transport. Tog, trikk, buss og T-bane ligger i umiddelbar nærhet og det er gode parkeringsmuligheter i Oslo City og nærliggende parkeringshus. Avdelingen har ti laboratorier, røntgen/gjennomlysning (3), CT (1), ultralyd (2), benskjørhetsmåling (1) og MR (3) og utførte undersøkelser i Avdeling Kr. Augusts gate 19 I tillegg til å ha moderne apparatur for alle modaliteter på linje med våre andre avdelinger, har avdelingen i Kr. Augusts gate en egen brystdiagnostisk seksjon med trippeldiagnostikk. Avdelingen har ni laboratorier: MR (2), CT, ultralyd (2), røntgen, mammografi (2) og benskjørhetsmåling og utførte undersøkelser i Avdeling Lillestrøm Sentrum Røntgeninstitutts avdeling i Nittedalsgt. 2 B i Lillestrøm har åtte laboratorier; MR (2), CT (1), ultralyd (1), røntgen (2), mammografi (1) og benskjørhetsmåling (1) og utførte undersøkelser i Lillestrøm var målt i antall undersøkelser vår største avdeling i Avdeling Gjøvik Avdelingen i Gjøvik ble åpnet den 30. januar 2006 og holder til i nyoppussede lokaler i det gamle Støperiet i Mustad Næringspark i Gjøvik sentrum. I 2007 har avdelingen hatt sitt første fulle driftsår. I løpet av høsten 2007 ble lokalene utvidet med plass til en ny MR og en stor kantine. Kantinen kan også benyttes til informasjonsmøter for henvisende leger. Her er det plass til rundt 40 personer. Avdelingen har syv laboratorier, MR (2), CT, røntgen, ultralyd, benskjørhetsmåling og mammografi og utførte undersøkelser i Avdeling Trondheim Avdelingen ligger vakkert til ved Nidelvens bredd sentralt i Trondheim. Avdelingen har syv laboratorier; MR (2) CT, ultralyd, røntgen, mammografi og benskjørhetsmåling og utførte undersøkelser i Avdeling Bergen Vår avdeling i Bergen, Bergen Røntgeninstitutt, ligger sentralt til i Bergen Storsenter, ved Bystasjonen. Avdelingen har ni laboratorier; MR (2), CT, røntgen (2), ultralyd (2), mammografi og benskjørhetsmåling og utførte i undersøkelser. Målt i antall undersøkelser var Bergen dermed vår nest største avdeling i Avdeling Stavanger Avdelingen i Stavanger holder til på Børehaugen like ved Oljemuséet og har syv laboratorier; MR (2), CT, ultralyd, røntgen, mammografi og benskjørhetsmåling. I 2007 ble det utførte undersøkelser ved avdelingen. NOEN RADIOLOGERVED SRI: (f.v. bak): Bernhard Schneider (Trondheim), Thomas Henningson (Kr. Augustsgate),Helge I Ødegaard (Stavanger), Hans ErikOulie (Bergen) Finn Kolmannskog (Lillestrøm), Knut Korsbrekke (Bergen), Lars PetterGudim (Gjøvik), Arne Høiseth (OsloCity). (f.v. foran) Kristin Bakke (Gjøvik), KariWaage (Gjøvik), Liv Svendsen (Lillestrøm), Marianna R Eriksen (Stavanger). 25

26 Over undersøkelser i år 2007 Undersøkelsesstatistikk for hele instituttet og hver enkelt avdeling, fordelt på modalitet (type undersøkelse). Instituttet hadde i 2007 en vekst i antallet undersøkelser på 5,7 prosent. Ved avdelingene på Østlandet var det en økning på 8,1 prosent, vesentlig ved vår nye avdeling i Gjøvik, som hadde en økning på 37,1 prosent. Avdelingene i Trondheim, Bergen og Stavanger har stabilisert seg etter flere år med sterk vekst, opp 2,5 prosent. Vi utførte undersøkelser ved i alt pasientbesøk, eller ca. 2,29 undersøkelser per pasientbesøk. Antallet pasientbesøk økte med 3,8 prosent. De fleste undersøkelser er bildediagnostiske prosedyrer, men det er også foretatt punksjoner, kirurgiske vurderinger og andre konsultasjoner, bl.a. som ledd i brystdiagnostikk, utredning av kliniske funn i skjoldbruskkjertel og vurderinger bl.a. i forbindelse med forskning. Gjennom 2007 har det vært en sterk vekst i antallet CT-undersøkelser, hele 23 prosent, og med en reduksjon i andre typer undersøkelser. Dette henger sammen med nye skånsomme metoder med lave stråledoser og større diagnostisk utbytte ved bruk av CT. Ved alle avdelinger øker antallet MR-undersøkelser, mens ultralydundersøkelser ligger stabilt høyt. Antallet bentetthetsmålinger er medisinsk sett altfor lavt. Det gjøres for få slike målinger i forebyggende øyemed i Norge. Sentrum Røntgeninstitutt har landets største og mest moderne utstyrspark og en solid forskningskompetanse ved benskjørhetsmålinger på rygg og hofte, noe som er avgjørende for vurdering av bruddrisiko. Avdeling Totalt antall us. I % av alle us. Oslo City ,3 % Kr. Augusts gate ,8 % Lillestrøm ,7 % Gjøvik ,6 % Trondheim ,8 % Bergen ,5 % Stavanger ,4 % Alle avdelinger ,0 % Alle 4 Østlandsavd ,3 % Trondheim, Bergen, Stavanger ,7 % Computertomografi (CT) Magnettomografi (MR) Oslo City Kr. Augusts gate Lillestrøm Gjøvik Trondheim Bergen Stavanger Alle avdelinger Ultralydundersøkelser Røntgenundersøkelser Oslo City Kr. Augusts gate Lillestrøm Gjøvik Trondheim Bergen Stavanger Alle avdelinger Mammografi Bentetthetsmåling Oslo City Kr. Augusts gate Lillestrøm Gjøvik Trondheim Bergen Stavanger Alle avdelinger Punksjoner, vurderinger og konsultasjoner Kr. Augusts gate 604 Oslo City 908 Bergen

27 Hvor kom pasientene fra i 2007? Tabellen viser antall pasientbesøk fra alle fylker fordelt på våre 7 avdelinger (samlet for de 4 avdelingene i Oslo, Lillestrøm og Gjøvik). Sentrum Røntgeninstitutt hadde i 2007 driftsavtaler med de regionale helseforetakene Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Vest RHF. Avtalene omfatter pasienter fra alle fylker gjennom gjestepasientoppgjør mellom RHF-ene. Fylke Østlandsavd.(4) Avd. Trondheim Avd. Bergen Avd. Stavanger SUM Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Sum Helse Sør-Øst Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Sum Helse Vest Møre/Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sum Helse Midt-Norge Nordland Troms Finnmark Sum Helse Nord Utlendinger, andre SUM Pasientbesøk

28 Samfunnsregnskap SAMFUNNSREGNSKAP 2007 Viser hva de totale inntektene ble brukt til (tall for 2006 i parentes) Kapitalslit (avskrivninger) 8,4% (10,5%) Til stat og kommune 26,4% (25,6%) Forbruk av varer og tjenester 32,7% (34,2% ) Tilbakeholdt for sikring og ny verdiskapning 2,7% (0,2%) Utbytte til aksjonærene 2,9% (1,8%) Renter til långivere 0,9% (1,3%) Netto lønn til ansatte 25,9% (26,4%) VERDISKAPNINGEN Hvor mye av inntektene blir igjen til fordeling År 2007 i % av År 2006 i % av År 2005 i % av VERDISKAPNINGEN: NOK 1000 inntektene NOK 1000 inntektene NOK 1000 inntektene Driftsinntekter ,0% ,0% ,0% - forbruk av varer og tjenester 1) ,8% ,3% ,0% = Verdiskapningen brutto ,2% ,7% ,0% - kapitalslit (avskrivninger) ,4% ,5% ,1% = Verdiskapningen netto ,7% ,2% ,9% + finansinntekter 937 0,3% 713 0,3% 383 0,1% = VERDIER TIL FORDELING ,0% ,4% ,0% 1) Fratrukket fradragsberettiget merverdiavgift med henholdvis MNOK 23,1, 22,5, 29,1 tilsvarende det en registrert virksomhet vil kunne fratrekke. 28

29 VERDIFORDELINGEN Hva tilflyter stat og kommune - hvor mye til de ansatte - hvor mye til kapitalinnskyterne og hvor mye holdes tilbake i selskapet i % av i % av i % av År 2007 verdiene År 2006 verdiene År 2005 verdiene VERDIER TIL FORDELING I MNOK til fordeling I MNOK til fordeling I MNOK til fordeling STAT, KOMMUNE - skatter og avgifter på selskapets hånd 7,2 4% 2,1 1% 7,8 4% - folketrygdavgift, vedr. ansatte 17,6 9% 14,6 9% 16,8 9% - merverdiavgift 1) 23,1 12% 22,5 15% 29,1 16% - skattetrekk ansatte 38,0 20% 32,7 21% 31,8 17% Sum STAT, KOMMUNE 85,9 45% 71,9 46% 85,5 46% ANSATTE - netto lønn og sos. ytelser 2) 84,3 44% 74,1 48% 74,2 40% Sum ANSATTE 84,3 44% 74,1 48% 74,2 40% KAPITALINNSKYTERE - renter til långivere 2,9 1% 3,7 2% 4,9 3% - utbytte til aksjonærer 9,5 5% 5,0 3% 15,3 8% Sum KAPITALINNSKYTERE 12,4 6% 8,7 6% 20,2 11% SELSKAPET - tilbakeholdt for sikring og ny verdiskapning 8,7 5% 0,4 0% 4,7 3% Sum SELSKAPET 8,7 5% 0,4 0% 4,7 3% SUM FORDELT 191,3 100% 155,1 100% 184,6 100% 1) Selskapet har ikke fradragsrett for inng. mva./er ikke mva-pliktig 2) Eksklusiv folketrygdavgift av lønn m.v. som er vist som egen post VERDIFORDELINGEN Tall i % av årets totale verdiskapning % 46% 45% 40% 48% 44% 11% 6% 6% 3% 0% 5% STAT, KOMMUNE ANSATTE KAPITALINNSKYTERE SELSKAP 29

30 Årsregnskap RESULTATREGNSKAP 2007 Tall i NOK 1000 Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Note DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt DRIFTSKOSTNADER Forbruk av materiell , 4 Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler , 15 Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSPOSTER Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad fra foretak i samme konsern Annen rente- og finanskostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat ÅRSRESULTAT Overføringer: Utbytte Overført annen egenkapital Sum overføringer Majoritetens andel Minoritetens andel

31 BALANSE 2007 Tall i NOK 1000 Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Lisenser o.a. rettigheter Goodwill Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler , 9 Maskiner, inventar og transportmidler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Netto pensjonsmidler Investering i datterselskaper Aksjer i andre selskaper Lån til foretak i samme konsern Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Lagerbeholdning Fordringer , 9 Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Bank og kontanter SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

32 BALANSE 2007 Tall i NOK 1000 Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Note EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital , 12 Aksjekapital , 13 Egne aksjer Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL MINORITETSINTERESSE GJELD Avsetning for forpliktelser Avsatte husleieforpliktelser Øvrige avsetninger Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld , 9 Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til datterselskaper Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Avsatt til utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, Stein Hove Styrets leder Camilla Ingebretsen Reimer Styremedlem Pål Ingebretsen Løken Styremedlem Kirsti Løken Styremedlem Turil Storm-Johannsen Styremedlem Pål Christian Roland Styremedlem Are Løken Daglig leder 32

33 Kontantstrømoppstilling 2007 Tall i NOK 1000 Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat før skattekostnad Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Betalte skatter Forskjell kostnadsført/innbet. pensjonskostnad Endring i lager, debitorer og kreditorer Endring i andre tidsavgrensningsposter Nto. likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Investeringer i datterselskaper Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgssum) Endring i andre investeringer Nto. likviditetsendring fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Opptak av ny gjeld (kort- og langsiktig) Nedbetaling av gammel gjeld Kapitalforhøyelser Lån til datterselskap Kjøp/salg egne aksjer Utbytte utbetalt Nto. likviditetsendring fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likvider gjennom året Omregningsdifferanser Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Ubenyttet trekkfasilitet

34 Noter til regnskapet 2007 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet Sentrum Røntgeninstitutt AS og datterselskapene Trondheim Røntgeninstitutt AS, Stavanger Røntgeninstitutt AS og Scandia Imagistica Cluj SRL. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Ved oppkjøp tilordnes kostpris-identifiserte merverdier samt goodwill og disse avskrives over forventet levetid. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Omregning av utenlandsk datterselskap er basert på balansedagens kurs for balanseposter og årlig gjennomsnittskurs for resultatregnskapet. Vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som ikke skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som anleggsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Reversering foretas dersom forutsetningen for nedskrivning ikke lenger er til stede. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Lineær avskrivningsmetode er anvendt. Gevinst og tap knyttet til avhendelse eller utrangering av varige driftsmidler er inkludert i avskrivningsbeløpet i resultatregnskapet, som en korreksjon til tidligere års avskrivninger. Immaterielle eiendeler - goodwill Ved kjøp av virksomhet defineres goodwill som differansen mellom kjøpesum og bokførte verdier etter at mer- og mindreverdier er henført til materielle forhold. Goodwill avskrives over antatt levetid. Aksjer i datterselskaper Aksjer i datterselskap er i selskapsregnskapet bokført til kostmetoden. På grunn av uvesentlighet har datterselskapene tidligere år ikke vært konsolidert er første år for konsolidering. Sammenlignbare tall for 2006 er presentert. Lagerbeholdning Varelageret er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Skatter Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt), og endring i netto utsatt skatt. Pensjonskostnader og netto pensjonsmidler Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard 6 Pensjonskostnader. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, lønnsvekst, pensjonsregulering, avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Når akkumulert virkning av estimatavvik overstiger 10% av den høyeste sum av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse, fordeles overskytende over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Brutto pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi. Brutto pensjonsforpliktelser er fratrukket i netto pensjonsmidler i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Netto pensjonskostnad inngår i lønnskostnadene. Egne aksjer Selskapets beholdning av egne aksjer er ført til fradrag i selskapets egenkapital. Aksjer til ansatte Tildeling av aksjer til ansatte kostnadsføres som lønn. Selskapets forpliktelse om tilbakekjøp av ansattes aksjer er balanseført. Finansielle instrumenter For å sikre seg mot svingninger i rentenivået, har selskapet inngått rentebytteavtaler. Disse rentebytteavtalene er direkte knyttet til de underliggende lånebeløp, og defineres derfor som rentesikringsinstrumenter. Renteinstrumenter periodiseres på tilsvarende måte som renter på lånene. Alle tall i tabeller, oppstillinger og tekst er angitt i hele KNOK. 34

35 Note 2 - Spesifikasjon av salgsinntekter fordelt geografisk Endring Øst-Norge % Vest-Norge % Midt-Norge % Sum Sentrum Røntgeninstitutt AS % Cluj, Romania Sum konsern Note 3 - Lønnskostnader, antall ansatte, godgjørelser m.m. Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Lønnskostnad Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk i året 191,7 186,0 Ytelser til ledende personer Godtgjørelser til daglig leder Lønn Pensjonsutgifter Godtgjørelse til styret utgjør KNOK 800 for år Daglig leder har avtale om ett års etterlønn ved avgang. I tillegg til ordinær pensjonsordning dekkes uføreforsikring for daglig leder med KNOK 72. Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Revisjon Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum Selskapets ansatte har mulighet for tildeling av aksjer etter 2 års ansettelse. Selskapet har forpliktelse til tilbakekjøp av aksjer fra ansatte ved opphør av ansettelsesforhold. For aksjer tildelt fra 2005 er forpliktelser knyttet til ansattes aksjer balanseført og utgjør KNOK 397. Ikke balanseført forpliktelse fra tidligere år utgjør KNOK Total kostnadsbelastning for tildeling av aksjer og tilbakekjøp av aksjer er inkludert i lønnskostnader med KNOK 263. Ansatte har usikret lån i selskapet på til sammen KNOK 500. Lånene avdras over 15 år og er i 2007 renteberegnet med en rentesats mellom 3% og 5% løpende regulert i forhold til renteutvikling. Note 4 - Pensjonskostnader I henhold til lov om obligatorisk tjensestepensjon er selskapet pliktig til å ha pensjonsordning for de ansatte. Selskapet har pensjonsordning som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Morselskapets pensjonsforpliktelser er dekket gjennom pensjonsordning i egen pensjonskasse. Pensjonskostnader og pensjonsmidler er tatt inn i regnskapet iht. Norsk Regnskapsstandard 6 Pensjonskostnader. Datterselskapet har innskuddspensjon med løpende kostnadsføring. 35

36 Netto periodisert pensjonskostnad Sentrum Røntgeninstitutt AS Ytelsesplan Nåverdi av årets pensjonsopptjening Årets rentekostnad av pensjonsforpliktelsene Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler Amortisering estimeringstap 0 20 Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad, ytelsesplan Pensjonsmidler i balansen Ytelsesplan Pensjonsmidler Beregnede pensjonsforpliktelser Ikke resultatført estimatavvik Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler i balansen Økonomiske forutsetninger i % Diskonteringsfaktor 4,75% 4,75% Forventet avkastning 5,75% 5,75% Forventet lønnsregulering 4,50% 3,25% Forventet pensjonsøkning 2,50% 3,00% Forventet regulering i folketrygdens grunnbeløp 4,25% 3,00% Gjenstående opptjeningstid for medlemmene 17,9 år 18,3 år Note 5 - Immaterielle eiendeler / varige driftsmidler Sentrum Røntgeninstitutt AS: Fast Lisenser/ Transport- Maskiner eiendom rettigheter midler inventar mv. Total Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost per Akk. av- og nedskrivninger Ordinære avskrivninger Tilbakeført ved avgang Akk av- og nedskrivninger Bokført verdi Avskrivningsprosenter Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Bokført verdi av finansielle leasingkontrakter er medtatt under maskiner, inventar mv. med KNOK I regnskapsposten ordinære avskrivninger inngår gevinst ved avgang/utrangering med henholdsvis KNOK 259 (2007) og KNOK 613 (2006). Konsern: Fast Immaterielle Materielle eiendom eiendeler eiendeler Goodwill Total Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost per Akk. av-og nedskrivninger Ordinære avskrivninger Tilbakeført ved avgang Akk av- og nedskrivninger Bokført verdi Avskrivningsprosenter Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær

37 Note 6 - Investeringer i datterselskaper Selskapet har pr følgende investeringer i datterselskaper: Selskapets Stemmeandel/ Selskapets Selskapets Investeringens aksjekapital eierandel EK resultat 2007 bokførte verdi Stavanger Røntgeninstitutt AS, Oslo % Trondheim Røntgeninstitutt AS, Oslo % Scandia Imagistica Cluj SRL, Romania % Totalt Note 7 - Andre langsiktige fordringer Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Fordringer med forfall senere enn ett år Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Sum Fordring på datterselskap har 12 års løpetid fra 30. juni Note 8 - Langsiktig gjeld Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Lån fra hovedaksjonær Gjeld til datterselskap Sum All langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner forfaller innen 5 år. Lån fra Hovedaksjonær kan sies opp med 2 måneders varsel. Rentebytteavtaler Nominelt lånebeløp Mottar Betaler Kontraktsperiode mnd NIBOR 5,05% mnd NIBOR 5,40% mnd NIBOR 3,44% Note 9 - Pantstillelser / Garantistillelser Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Lån sikret v/pant Driftsmidler Kundefordringer Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for gjeld Ovennevnte sikkerheter i Sentrum Røntgeninstitutt AS dekker også en innvilget trekkfasilitet på KNOK I tillegg har bankforbindelse avgitt garantier på vegne av selskapet til utleier av andre lokaler. Datterselskapet har avgitt garanti til dekning av forpliktelse vdr leasing av driftsmidler. Av innskudd i bank per er KNOK (5 272) bundne skattetrekksmidler og depositum på KNOK 25 (77) for morselskapet og KNOK 99 (43) for datterselskap. 37

38 Note 10 - Skatter - utsatt skattefordel Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret. Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av de midlertidige forskjellene, samt beregning av utsatt skatt. Sammenhengen mellom regnskapsmessig resultat og skattepliktig inntekt vises også. For morselskapet er 28% skattesats benyttet. For utenlandsk datterselskap er skattesatsen i gjeldende land benyttet. Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Beregning av utsatt skatt Endring Skatteøkende midlertidige forskjeller: Avsatt tilskudd til pensjonspremiefond Pensjonsmidler Sum Skattereduserende midlertidige forskjeller: Varige driftsmidler Avsetn. etter god regnskapsskikk Underskudd til fremføring Sum Netto midlertidige forskjeller Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skattefordel Spesifikasjon av forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat og årets skattemessige resultat: Sentrum Røntgeninstitutt AS Konsern Regnskapsmessig resultat før skatter Endring i midlertidige forskjeller Utbytte datterselskaper Permanente forskjeller Skattemessig resultat Skattekostnaden i regnskapet består av følgende poster: Betalbar inntektsskatt 28% Endring i utsatt skattefordel Skattekostnad Note 11 - Egenkapital Annen Sentrum Røntgeninstitutt AS: Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Egenkapital Sum Egenkapital per Årets resultat Avsatt til utbytte Avvik mellom avsatt og utdelt utbytte Virkning kjøp/salg egne aksjer Egenkapital per Annen Konsern: Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Egenkapital Sum Egenkapital per Årets resultat Avsatt til utbytte Egenkapitaltransaksjoner Omregningsdifferanser Egenkapital per

39 Note 12 - Antall aksjer, aksjeeiere Selskapet har i alt 20 aksjeklasser av ulik størrelse hvor samtlige aksjer har et pålydende på NOK 1,-. Det er knyttet betingelser til eie av alle aksjene aksjer tilhørende aksjeklasse 19 har ikke stemmerett på generalforsamlingen. Selskapets aksjer, eies av følgende aksjonærer: Antall aksjer Krogstad Holding AS 79,3% 79,3% Stiftelsen SERINN 7,1% 7,1% Stiftelsen Institutt for Demokrati og legitimitetsanalyse 7,1% 7,1% Selskapets egne aksjer 3,4% 3,3% Are Løken (daglig leder) 0,7% 0,7% Eies av øvrige ansatte, 186 aksjonærer 2,4% 2,5% ,0% 100,0% Note 13 - Egne aksjer Selskapets beholdning av aksjer i eget eie har i 2007 økt med 308 til Selskapet har i 2007 kjøpt egne aksjer som det er betalt KNOK 237 for. Det er solgt aksjer til ansatte for tilsammen KNOK 109. Aksjene er kjøpt med sikte på anvendelse i forbindelse med tildeling av aksjer til ansatte. Revisjonsberetning Note 14 - Forpliktelser knyttet til ikke balanseførte driftsmidler Selskapet har per avtaler om leie av lokaler og maskiner med leieperioder fra 2-10 år. Dette kan spesifiseres slik: Sentrum Røntgeninstitutt AS Type Årlig Leiedriftsmiddel kostnad periode Lokaler KNOK år Maskiner KNOK år Konsern Type Årlig Leiedriftsmiddel kostnad periode Lokaler KNOK år Maskiner KNOK år Note 15 - Nærstående parter SRI AS har avtale for leie av lokaler med hovedaksjonær løpende til Selskapet har også eierandel i deltakerlignet selskap hvor daglig leder er lønnet med KNOK 121. SRI AS sitt totale årlige bidrag til det deltakerlignede selskapet er KNOK

40 Returadresse: Sentrum Røntgeninstitutt, Postboks 1045, Sentrum, 0104 Oslo B eko OSLO Stenersgata 1 A (Oslo City) Postboks 1045 Sentrum 0104 Oslo Telefon Telefaks E-post: [email protected] OSLO Kr. Augusts gate Oslo Telefon Telefaks E-post: [email protected] LILLESTRØM Nittedalsgata 2 B 2000 Lillestrøm Telefon Telefaks E-post: [email protected] GJØVIK Niels Ødegaards gate 4 A 2815 Gjøvik Telefon Telefaks E-post: [email protected] TRONDHEIM Kjøpmannsgata Trondheim Telefon Telefaks E-post: [email protected] BERGEN Vincens Lunges gate Bergen Telefon Telefaks E-post: [email protected] STAVANGER Børehaugen Stavanger Telefon Telefaks E-post: [email protected] ADMINISTRASJONEN Stenersgata 1 E, 8. etg. Postboks 1045 Sentrum 0104 Oslo Telefon Telefaks E-post: [email protected]