Faktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie
|
|
- Thor Holen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Faktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie 14. oktober 2010 Seniorrådgiver Jan-W. Lippestad SINTEF Teknologi og samfunn 1
2 Metode Søkebegreper: Henvisning, henvisningspraksis, allmennpraksis, spesialisthelsetjeneste, sykehus. Referral, referral decisions, referral rates, general practitioners, hospital, Søkemotorer: Bibsys, Medline, Pubmed, Helsebiblioteket, Kunnskapssenteret Relevante referanser er bl.a. hentet fra følgende tidsskrifter: Tidsskrift for Den norske legeforening British Medical Journal Family Practice. Oxford Journals The European Journal of Public Health International Journal for Quality in Health Care Journal of Public Health Medicine Social Science & Medicine Health Policy Teknologi og samfunn 2
3 Henvisningspraksis Bakteppe : I Norge: Ca 1.9 millioner henvisninger fra allmennlege til sykehus/ spesialist pr år Teknologi og samfunn 3
4 Henvisningspraksis Bakteppe : I Norge: Ca 1.9 millioner henvisninger fra allmennlege til sykehus/ spesialist pr år Ca 150 årsverk går med til produksjon av henvisninger. Teknologi og samfunn 4
5 Henvisningspraksis Bakteppe : I Norge: Ca 1.9 millioner henvisninger fra allmennlege til sykehus/ spesialist pr år Ca 150 årsverk går med til produksjon av henvisninger. Kommunikasjonen fra allmennlege til spesialist foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokument Teknologi og samfunn 5
6 Henvisningspraksis Bakteppe : I Norge: Ca 1.9 millioner henvisninger fra allmennlege til sykehus/ spesialist pr år Ca 150 årsverk går med til produksjon av henvisninger. Kommunikasjonen fra allmennlege til spesialist foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokument Henvisningen er det arbeidsdokumentet spesialist har til rådighet i sin vurdering av utrednings- og behandlingsbehov Teknologi og samfunn 6
7 Henvisningspraksis Bakteppe : I Norge: Ca 1.9 millioner henvisninger fra allmennlege til sykehus/ spesialist pr år Ca 150 årsverk går med til produksjon av henvisninger. Kommunikasjonen fra allmennlege til spesialist foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokument Henvisningen er det arbeidsdokumentet spesialist har til rådighet i sin vurdering av utrednings- og behandlingsbehov En god kommunikasjon mellom allmennlege og spesialist vil styrke ivaretakelsen av pasientene, samt spare samfunnet for unødvendig ressursbruk. Teknologi og samfunn 7
8 Henvisningspraksis Samhandlingsmeldinga: Kommunal medfinansiering av sykehusopphold vil gjøre det rasjonelt for kommunene å unngå sykehusinnleggelse av pasienter som kan utredes og få medisinsk tilsyn i et forsterket kommunalt tilbud. Det krever et større kommunalt samarbeid om alternativer til dagens henvisningspraksis, og et samarbeid bl.a. mellom fastleger (horisontalt samarbeid), og mellom fastleger og leger i sykehus (vertikalt samarbeid). Teknologi og samfunn 8
9 Henvisningspraksis Hva viser forskningen? Nasjonal og internasjonal forskning viser til noen gode erfaringer med intervensjoner og tiltak både i det horisontale og det vertikale samarbeidet for å kvalitetssikre allmennlegenes henvisninger Teknologi og samfunn 9
10 Temaer som omtales i rapporten: Henvisningsmønster og variasjoner Intervensjoner og tiltak Årsaker til variasjoner i henvisningsmøster- og rater: - Trekk ved pasienten (alder, kjønn, sosiale forhold, utdannelse, yrke.) - Press og forventninger fra pasientene - Trekk ved legen (alder, kjønn, år i praksis, størrelsen på praksisen, tro på egen kunnskap, vilje til å takle usikkerhet.) - Organisering av legepraksis, antall konsultasjoner og listestørrelse - Tilgang til spesialister og ventetid - Henvisningenes nødvendighet og relevans Teknologi og samfunn 10
11 Erfaringer med intervensjoner og tiltak hva viser forskningen? Noen generelle betraktninger: Mye gjenstår for å finne dekkende forklaringer på variasjonene i henvisningspraksis. Man vet at det varierer mindre om hvorfor Teknologi og samfunn 11
12 Erfaringer med intervensjoner og tiltak hva viser forskningen? Noen generelle betraktninger: Mye gjenstår for å finne dekkende forklaringer på variasjonene i henvisningspraksis. Man vet at det varierer mindre om hvorfor De mest optimistiske studiene mener å kunne forklare ca 45 % av variasjonene i henvisninger. De mest nøkterne: ca 20 %. Teknologi og samfunn 12
13 Erfaringer med intervensjoner og tiltak hva viser forskningen? Noen generelle betraktninger: Mye gjenstår for å finne dekkende forklaringer på variasjonene i henvisningspraksis. Man vet at det varierer mindre om hvorfor De mest optimistiske studiene mener å kunne forklare ca 45 % av variasjonene i henvisninger. De mest nøkterne: ca 20 %. Det foreligger lite dokumentasjon om langsiktige utfall for pasienter som blir henvist Teknologi og samfunn 13
14 Erfaringer med intervensjoner og tiltak hva viser forskningen? Noen generelle betraktninger: Mye gjenstår for å finne dekkende forklaringer på variasjonene i henvisningspraksis. Man vet at det varierer mindre om hvorfor De mest optimistiske studiene mener å kunne forklare ca 45 % av variasjonene i henvisninger. De mest nøkterne: ca 20 %. Det foreligger lite dokumentasjon om langsiktige utfall for pasienter som blir henvist Lite dokumentasjon om hvordan det gikk med pasienter hvor allmennlege vurderte å henvise, men ikke gjorde det Teknologi og samfunn 14
15 Erfaringer med intervensjoner og tiltak hva viser forskningen? Noen generelle betraktninger: Mye gjenstår for å finne dekkende forklaringer på variasjonene i henvisningspraksis. Man vet at det varierer mindre om hvorfor De mest optimistiske studiene mener å kunne forklare ca 45 % av variasjonene i henvisninger. De mest nøkterne: ca 20 %. Det foreligger lite dokumentasjon om langsiktige utfall for pasienter som blir henvist Lite dokumentasjon om hvordan det gikk med pasienter hvor allmennlege vurderte å henvise, men ikke gjorde det Manglende dokumentasjon på om allmennleger med gjennomsnittlig henvisningsrate er de legene som leverer det beste helsetilbudet Teknologi og samfunn 15
16 Opplæring, kompetanseheving, veiledning, tilbakemeldinger Tilbud om opplæring og veiledning fra spesialist gjør allmennpraktikere bedre rustet til å tilby behandling gjennom økt tro på egen kunnskap (Emslie 1993) Teknologi og samfunn 16
17 Opplæring, kompetanseheving, veiledning, tilbakemeldinger Tilbud om opplæring og veiledning fra spesialist gjør allmennpraktikere bedre rustet til å tilby behandling gjennom økt tro på egen kunnskap (Emslie 1993) Øvelser i prosedyrer og bruk av kliniske retningslinjer er til god hjelp i henvisningsbeslutningen (Wright og Wilkinson 1996) Teknologi og samfunn 17
18 Opplæring, kompetanseheving, veiledning, tilbakemeldinger Tilbud om opplæring og veiledning fra spesialist gjør allmennpraktikere bedre rustet til å tilby behandling gjennom økt tro på egen kunnskap (Emslie 1993) Øvelser i prosedyrer og bruk av kliniske retningslinjer er til god hjelp i henvisningsbeslutningen (Wright og Wilkinson 1996) Antall unødvendige henvisninger reduseres gjennom prosedyretrening og etablering av formelle og uformelle kommunikasjonskanaler allmennlege/ spesialist (Donohoe 1999) Teknologi og samfunn 18
19 Opplæring, kompetanseheving, veiledning, tilbakemeldinger Tilbud om opplæring og veiledning fra spesialist gjør allmennpraktikere bedre rustet til å tilby behandling gjennom økt tro på egen kunnskap (Emslie 1993) Øvelser i prosedyrer og bruk av kliniske retningslinjer er til god hjelp i henvisningsbeslutningen (Wright og Wilkinson 1996) Antall unødvendige henvisninger reduseres gjennom prosedyretrening og etablering av formelle og uformelle kommunikasjonskanaler allmennlege/ spesialist (Donohoe 1999) Kontinuerlig medisinsk opplæring har signifikant betydning for diagnostisering, behandling og henvisning (Batinac 2009) Teknologi og samfunn 19
20 Opplæring, kompetanseheving, veiledning, tilbakemeldinger Tilbud om opplæring og veiledning fra spesialist gjør allmennpraktikere bedre rustet til å tilby behandling gjennom økt tro på egen kunnskap (Emslie 1993) Øvelser i prosedyrer og bruk av kliniske retningslinjer er til god hjelp i henvisningsbeslutningen (Wright og Wilkinson 1996) Antall unødvendige henvisninger reduseres gjennom prosedyretrening og etablering av formelle og uformelle kommunikasjonskanaler allmennlege/ spesialist (Donohoe 1999) Kontinuerlig medisinsk opplæring har signifikant betydning for diagnostisering, behandling og henvisning (Batinac 2009) Henvisningsprosessen vil sannsynligvis forbedres gjennom utarbeidelse av standard henvisningsveiledere, kombinert med opplæring fra spesialist (Akbari 2008) Teknologi og samfunn 20
21 Opplæring, kompetanseheving, veiledning, tilbakemeldinger Tilbud om opplæring og veiledning fra spesialist gjør allmennpraktikere bedre rustet til å tilby behandling gjennom økt tro på egen kunnskap (Emslie 1993) Øvelser i prosedyrer og bruk av kliniske retningslinjer er til god hjelp i henvisningsbeslutningen (Wright og Wilkinson 1996) Antall unødvendige henvisninger reduseres gjennom prosedyretrening og etablering av formelle og uformelle kommunikasjonskanaler allmennlege/ spesialist (Donohoe 1999) Kontinuerlig medisinsk opplæring har signifikant betydning for diagnostisering, behandling og henvisning (Batinac 2009) Henvisningsprosessen vil sannsynligvis forbedres gjennom utarbeidelse av standard henvisningsveiledere, kombinert med opplæring fra spesialist (Akbari 2008) Opplegg for opplæring må utarbeides i et samarbeid allmennlege/ spesialist. Studier viser en mismatch mellom det allmennlegene trenger og det spesialistene finner det interessant å undervise i (Marshall 1998) Teknologi og samfunn 21
22 Finansielle tiltak Få funn som viser at finansielle endringer forbedrer henvisningsprosessen Teknologi og samfunn 22
23 Finansielle tiltak Få funn som viser at finansielle endringer forbedrer henvisningsprosessen Enkelte funn viser at tiltak kan endre antallet henvisninger, men det er ikke funn som viser at dette vil bedre kvaliteten på henvisningene Teknologi og samfunn 23
24 Finansielle tiltak Få funn som viser at finansielle endringer forbedrer henvisningsprosessen Enkelte funn viser at tiltak kan endre antallet henvisninger, men det er ikke funn som viser at dette vil bedre kvaliteten på henvisningene Effekten av å gå fra basishonorering til en blandet basis- og ytelseshonorering viste en viss reduksjon i henvisningsraten Teknologi og samfunn 24
25 Finansielle tiltak Få funn som viser at finansielle endringer forbedrer henvisningsprosessen Enkelte funn viser at tiltak kan endre antallet henvisninger, men det er ikke funn som viser at dette vil bedre kvaliteten på henvisningene Effekten av å gå fra basishonorering til en blandet basis- og ytelseshonorering viste en viss reduksjon i henvisningsraten Overgang til fundholdning (der allmennpraksis får ansvar for en del av midlene til å honorerer spesialister for f. eks. å motta henviste pasienter) viste en mindre reduksjon i henvisningsraten Teknologi og samfunn 25
26 Organisatoriske tiltak Oppsummert, er det dokumentert lite forbedringseffekt gjennom organisatoriske endringer (Akbari 2008) Teknologi og samfunn 26
27 Organisatoriske tiltak Oppsummert, er det dokumentert lite forbedringseffekt gjennom organisatoriske endringer (Akbari 2008) Enkelte studier viser at gruppepraksis benyttet færre henvisninger enn singelpraksis (Verstappen 2005). Andre studier mener at det ikke kan påvises noen slik sammenheng (O Donnell 2000). Teknologi og samfunn 27
28 Organisatoriske tiltak Oppsummert, er det dokumentert lite forbedringseffekt gjennom organisatoriske endringer (Akbari 2008) Enkelte studier viser at gruppepraksis benyttet færre henvisninger enn singelpraksis (Verstappen 2005). Andre studier mener at det ikke kan påvises noen slik sammenheng (O Donnell 2000). Etablering av møtearenaer for diskusjon og informasjonsutveksling mellom allmennlege og spesialist reduserer antallet henvisninger (Ringard 2010). Teknologi og samfunn 28
29 Organisatoriske tiltak Oppsummert, er det dokumentert lite forbedringseffekt gjennom organisatoriske endringer (Akbari 2008) Enkelte studier viser at gruppepraksis benyttet færre henvisninger enn singelpraksis (Verstappen 2005). Andre studier mener at det ikke kan påvises noen slik sammenheng (O Donnell 2000). Etablering av møtearenaer for diskusjon og informasjonsutveksling mellom allmennlege og spesialist reduserer antallet henvisninger (Ringard 2010). Tilbud om veiledning og second opinion reduserer antallet henvisninger (Akbari 2008) Teknologi og samfunn 29
30 Organisatoriske tiltak Oppsummert, er det dokumentert lite forbedringseffekt gjennom organisatoriske endringer (Akbari 2008) Enkelte studier viser at gruppepraksis benyttet færre henvisninger enn singelpraksis (Verstappen 2005). Andre studier mener at det ikke kan påvises noen slik sammenheng (O Donnell 2000). Etablering av møtearenaer for diskusjon og informasjonsutveksling mellom allmennlege og spesialist reduserer antallet henvisninger (Ringard 2010). Tilbud om veiledning og second opinion reduserer antallet henvisninger (Akbari 2008) En velfungerende portvaktrolle forutsetter medisinsk opplæring av allmennleger, tett kommuniklasjon allmennlege/ spesialist, samt tilbud om support når beslutning om henvisning skal tas (Gross 2001) Teknologi og samfunn 30
31 Oppsummert: Henvisningsmønster- og rater bør brukes som en katalysator for å stimulere til dialog og samarbeid mellom allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste Teknologi og samfunn 31
32 Oppsummert: Henvisningsmønster- og rater bør brukes som en katalysator for å stimulere til dialog og samarbeid mellom allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste Etablering av arenaer og kommunikasjonssystemer for samhandling, diskusjon og informasjonsutveksling vil styrke både det horisontale og vertikale samarbeidet. Teknologi og samfunn 32
33 Oppsummert: Henvisningsmønster- og rater bør brukes som en katalysator for å stimulere til dialog og samarbeid mellom allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste Etablering av arenaer og kommunikasjonssystemer for samhandling, diskusjon og informasjonsutveksling vil styrke både det horisontale og vertikale samarbeidet. Etablering av systemer for faglig støtte i enkeltsaker, tilbakemeldinger og second opinion vil også styrke samarbeidet i begge plan. Teknologi og samfunn 33
34 Oppsummert: Henvisningsmønster- og rater bør brukes som en katalysator for å stimulere til dialog og samarbeid mellom allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste Etablering av arenaer og kommunikasjonssystemer for samhandling, diskusjon og informasjonsutveksling vil styrke både det horisontale og vertikale samarbeidet. Etablering av systemer for faglig støtte i enkeltsaker, tilbakemeldinger og second opinion vil også styrke samarbeidet i begge plan. Dette vil bedre kvaliteten på henvisningene og bidra til å unngå unødvendige henvisninger, samtidig som det vil representere et bedre tilbud for pasientene og unngå unødvendig ressursbruk. Teknologi og samfunn 34
35 Tiltak for bedre samhandling Distriktsmedisinsk senter (DMS) samhandling mellom desentralisert spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste: samlokalisering mellom primærhelsetjeneste, ambulant spesialisthelsetjeneste, og en sykestueavdeling eller intermediær avdeling kan også inneholde funksjoner som faste spesialister, røntgen, dialyseenhet, lysbehandling og andre tjenester Teknologi og samfunn 35
36 Tiltak for bedre samhandling Distriktsmedisinsk senter (DMS) samhandling mellom desentralisert spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste: samlokalisering mellom primærhelsetjeneste, ambulant spesialisthelsetjeneste, og en sykestueavdeling eller intermediær avdeling kan også inneholde funksjoner som faste spesialister, røntgen, dialyseenhet, lysbehandling og andre tjenester Praksiskonsulentordningen (PKO) - et nettverk av allmennleger ansatt i deltidsstilling ved en sykehusavdeling. Oppgaver: bidra til å utvikle samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten utvikle retningslinjer for god henvisnings- og utskrivingspraksis bidra til bedre informasjonsflyt etablere og veilede om rutiner for samhandling bidrar til å skape arenaer for dialog mellom helsepersonell Teknologi og samfunn 36
37 Takk for oppmerksomheten Teknologi og samfunn 37
Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Elisabeth Strugstad Levanger 24.03.13.
DetaljerHva er en god henvisningsprosess?
Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services
DetaljerSamhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN
Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerSak Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten med fokus på fastlegenes henvisning
Møtesaksnummer 46/10 Saksnummer 10/50 Dato 16. november 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten med fokus på fastlegenes henvisning Bakgrunn Nasjonalt
DetaljerHvordan kan spesialisthelsetjenesten bidra til økt samhandling?
Hvordan kan spesialisthelsetjenesten bidra til økt samhandling? Holder sykehusene på pasientene? Dag Bratlid Det medisinske fakultet, NTNU og St. Olavs Hospital HF Trondheim NSH s konferanseom helhetlig
DetaljerTilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15
Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Overgangene har vært best når de har vært planlagte god kommunikasjon pasient/pårørende er inkludert informasjonen
DetaljerOrganisering av akutt-tjenester i sykehus Arbeidsnotat fra Kunnskapssenteret 2004
Organisering av akutt-tjenester i sykehus Arbeidsnotat fra Kunnskapssenteret 2004 http://www.kunnskapssenteret.no/ Hvorfor kunnskapssenter? Behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for faglige beslutninger
DetaljerPraksisvariasjon blant fastleger Sover Portvakten?
«Portvokterrollen, hvordan styrker vi den?» Helsepolitisk verksted NFA Kongsberg 120516 Praksisvariasjon blant fastleger Sover Portvakten? Trygve Deraas, Fastlege/ Forsker PhD Nordbyen legesenter og Senter
DetaljerIntegrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse
DetaljerSak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010
Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn
DetaljerPraksiskonsulent- ordningen ved UNN
Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskoordinator Unni Ringberg Bodø 24.4.06 1 Disposisjon Kort historikk Dagens organisering ved UNN Mål /Organisering /Arbeidsområder og -måter Noen resultater Hofteleddsartrose,
DetaljerNasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse
Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn
DetaljerHELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen
HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet
DetaljerEffektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner
DetaljerSamhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset
Samhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset Samhandlingsreformen Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Viktige faktorer i pasientforløpsarbeidet
DetaljerIntegrerte behandlingsprogrammer - hvor går veien videre? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo
Integrerte behandlingsprogrammer - hvor går veien videre? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Alternative modeller for samarbeid mellom sykehus og
DetaljerPåregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen
Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen Noen sentrale spørsmål til oss selv Hva slags kvaliteter etterspørres av de andre? Hva slags kvalitetssystem ønsker egentlig staten
DetaljerDesentralisert Holter samhandling i praksis
Desentralisert Holter samhandling i praksis Ingrid Svagård, Dag Ausen, SINTEF IKT Rune Fensli, førsteamanuensis, Universitetet i Agder Torstein Gundersen, kardiolog, Sørlandet Sykehus i Arendal Oslo MedTech
DetaljerAvtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6
Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Innholdsfortegnelse
DetaljerVideoverktøy til samhandling og behandling -Nå må vi få det til! Eirin Rødseth, samhandlingskonferansen Helgelandssykehuset
Videoverktøy til samhandling og behandling -Nå må vi få det til! Eirin Rødseth, samhandlingskonferansen Helgelandssykehuset Vi går noen år tilbake. Vi var tidlig ute Nesten 30 år med telemedisin i Nord-Norge
DetaljerThe art of referring Kunsten å henvise teknikk eller kunst (eller begge deler)?
The art of referring Kunsten å henvise teknikk eller kunst (eller begge deler)? Olav Thorsen Olav Thorsen 1 Olav Thorsen 2 General practitioners referrals to specialist health services Exploring elements
DetaljerTjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering
Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret
DetaljerHvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?
Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt
DetaljerRammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om praksiskonsulentordningen
Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om praksiskonsulentordningen 1. Formål og virkeområde 1.1 Formålet med denne rammeavtale om praksiskonsulentordningen (heretter kalt
Detaljerr4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom
Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET
DetaljerKritisk søkelys på PKO-ordningen. NSH Praksiskonsulentkonferansen 2014 Rica Hell hotell 4. september 2014 Samhandlingsdirektør Tor Åm
Kritisk søkelys på PKO-ordningen NSH Praksiskonsulentkonferansen 2014 Rica Hell hotell 4. september 2014 Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Utfordringer for
DetaljerProsessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner
Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:
DetaljerUtvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune
1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerOrganisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena
Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerHelseplattformen i Romsdal: Bakgrunn, status, organisering
Helseplattformen i Romsdal: Bakgrunn, status, organisering Lokalt Samhandlingsutvalg, Aukra 23. november 2018 Helge Storøy, prosjektleder Helseplattformen i Romsdal Vi har en av verdens beste helsetjenester
DetaljerDelavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».
XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert
DetaljerVeien fram mot DMS Fosen, samarbeid på tvers av kommunegrensene. Erfaringer fra Fosen Regionråd
FOSEN REGIONRÅD Veien fram mot DMS Fosen, samarbeid på tvers av kommunegrensene. Erfaringer fra Fosen Regionråd v/sekretariatsleder Vidar Daltveit Samhandlingskonferanse 2. oktober FOSEN REGIONRÅD Etablert
Detaljerpraksiskonsulentordningen videre
-Status for overføring av polikliniske pasienter i Vestre Viken -Hvordan utvikle praksiskonsulentordningen videre Trygve kongshavn avd sjef PKO Vestre Viken, Fastlege Fjell legesenter Drammen Status for
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerNy nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019
Helse- og omsorgsdepartementet Ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23 Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerUønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?
Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerDen nye helsereformen status, endringer og konsekvenser for helsetjenesten med vekt på kommunenivået. Styreleder Kolbjørn Almlid
Den nye helsereformen status, endringer og konsekvenser for helsetjenesten med vekt på kommunenivået Møte med kommunepolitikere på Søre Sunnmøre. Styreleder Kolbjørn Almlid 03.06.09 Utfordring Arbeidsledigheten
DetaljerHenvisningsrutiner og vurdering av rett til helsehjelp
Henvisningsrutiner og vurdering av rett til helsehjelp - hvordan kan vi på en god måte identifisere og finne de som har nytte og effekt av rehabilitering? Klinikkoverlege Thomas Glott I befolkningen: Hvem
DetaljerSømløst helsesystem gjennom samhandling og digitalisering, fokus på psykisk helse og rus
Helse- og omsorgsdepartementet Sømløst helsesystem gjennom samhandling og digitalisering, fokus på psykisk helse og rus 26.oktober 2018 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Fem drivere som vil endre helsetjenesten*
DetaljerKunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne
Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Jeg har en time i uken til å oppdatere meg, og da har jeg ikke tid til å lære meg alt på nytt hver gang databasene endrer grensesnitt overlege ved universitetssykehus
DetaljerHvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen
Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen Fire sentrale spørsmål Hva slags aktivitet fra fastlegens side for å understøtte reformen etterspørres av de andre? Hva
DetaljerNorsk reform för effektivare samverkan
Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted
DetaljerUtfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis
Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
DetaljerOppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm
Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning
DetaljerRefleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen?
Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen? Vegen videre fagseminar Hardangerrådet IKS Lofthus 8. september 2016 Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Velferdsstaten
DetaljerBEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?
BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling
DetaljerForslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer
Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 03.12.12
DetaljerNORSK REVMATIKERFORBUND
N NORSK REVMATIKERFORBUND Denne retten er oppe til diskusjon i høring om rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid, og dette høringsnotatet gjenspeiler ikke denne
DetaljerBrukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.
Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av
Detaljer«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF
«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling - 25. april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF Offentlig helsevesen i verdenstoppen Ni utviklingstrekk
DetaljerRiktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Hans Petter Aarseth
Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Hans Petter Aarseth Hvorfor må vi prioritere i Norge ett av verdens rikeste land? Økte forventninger Ikke nok helsepersonell til å kunne tilby alt som
DetaljerNærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet
1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen
DetaljerBedre helsetjenester til de som trenger det mest
Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Halvdan Skard KS 9. februar 2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer
DetaljerSykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?
Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for
DetaljerÅ ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten Jacob Hygen, kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Utsnitt av livslinje Mars 99 Direktør KITH 50 år Des 99 Diagnose myelomatose Apr
DetaljerSamhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold
Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Petter Brelin, fastlege i Halden og praksiskoordinator ved Sykehuset Østfold (SØ) Anne Grethe Erlandsen, kst. kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset
DetaljerBehov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste
Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet
DetaljerDet gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst
Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerSamhandlingsreformen Utfordringer for kommunene
Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
DetaljerNBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014
NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)
DetaljerNÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme
NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme 2 PROSJEKTETS MÅL OG HENSIKT Målet med prosjektet er å utvikle en ny tjeneste der oppfølging av personer
DetaljerKvalitet i henvisninger - et tema på overtid
Kvalitet i henvisninger - et tema på overtid Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 6.12.2010 Jan Emil Kristoffersen, overlege avd. for samhandling Dagens situasjon for kliniske henvisninger
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerGode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder
Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk
DetaljerSamhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen
Samhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen Kirsten Toft Kommuneoverlege i Alstahaug Sentralstyremedlem i Legeforeningen Støtter reformens hovedmålsetninger
DetaljerEn helhetlig plan for pasientreisen hvordan optimalisere arbeidsflyten slik at planen kan virkeliggjøres?
Møte med Sykehuset Telemark, Skien, 9.8.2018 Dag Ausen, forskningsleder, SINTEF Digital Hjemmebehandling Virtuelle poliklinikker/sykehus 1 Digitalisering og endring av arbeidsprosesser Den kunnskapsrike
DetaljerBilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN
Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert
DetaljerBlodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT
Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerFREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen
FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal
DetaljerPasientvurderinger på nett til nytte eller besvær?
Pasientvurderinger på nett til nytte eller besvær? ehelse 2013 - Oslo 23. april 2013 ER DET VIKTIG Å HA EN GOD FASTLEGE? En god fastlege gir omsorg og trygghet oppdager alvorlig sykdom tidlig henviser
DetaljerDelavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om
Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
DetaljerBør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital
Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall
DetaljerNasjonalt system for metodevurdering
Nasjonalt system for metodevurdering Jan Frede Unhjem, seniorrådgiver Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Novembermøtet, 17.11.2014 www.nrpa.no Bakgrunn Varierende eller manglende praksis
DetaljerMed fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver
Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerDelrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6
Delrapport til STHF Utviklingsplan 2035 Prehospitale tjenester Side 1 av 6 Innhold 1. Innledning og organisering av arbeidet... 3 2. Oppfølging av regionale føringer... 3 3. Dagens situasjon... 3 4. Prehospitale
DetaljerSamhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
DetaljerSenter for psykisk helse, Sør-Troms
Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerTjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV, NORCGA UNIVERSITEHTABUOHCCD.U, ESS BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 6 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF retningslinjer for gjensidig
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte
Til: Kopi: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Dato: 8.oktober, 2007 Saksnr: 25/ 07 Fra: Fagansvarlig: Berit Mørland Notat Sign: Ansvarlig: John-Arne Røttingen Sign: Orientering
DetaljerMini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder
Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,
DetaljerSentral stab Samhandlingsavdelingen. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/ /TOAM Oppgis ved henvendelse
Sentral stab Samhandlingsavdelingen Notat Til: Helse Midt-Norge RHF, Postboks 464 7501 STJØRDAL Att.: Inger Mette Nilstad Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/5572-12/TOAM 000 03.10.2016 Oppgis
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015
Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;
Detaljer- Samhandlingsreformen. Veien videre.. bærekraftig utvikling for framtidas behov
- Samhandlingsreformen Veien videre.. bærekraftig utvikling for framtidas behov Gjennomføring av samhandlingsreformen Mål og virkemidler Mål: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom
Detaljer