SENTRUM RØNTGENINSTITUTT

Transkript

1 SENTRUM RØNTGENINSTITUTT "Libenter Facimus" (ja, det gjør vi gjerne). Dette har vært vårt motto helt siden starten i Ved inngangen til jubileumsåret 2007 har vi gjeninnført det i vår logo som et uttrykk for vår målsetning om å arbeide for et effektivt institutt med et menneskelig ansikt.

2 Røntgeninstituttene er hovedleverandører av poliklinisk radiologi, bortsett fra til pasienter som skal utredes for kjent sykdom. Røntgeninstituttene er svært mange steder av helt avgjørende betydning for at henvisere utenfor sykehus skal få tilgang til moderne undersøkelser for sine pasienter. Innhold STYRETS ÅRSBERETNING 3 Kort om SRI 4 Nye bidrag til bildediagnostikken 7 Generasjonsskifte på eiersiden 8 Trippeldiagnostikk 9 Teknisk utstyr 10 SRI 30 år: Nye undersøkelser 12 Møter med henvisere 13 Ny avdeling i Gjøvik 14 Ny avdeling i Romania 14 Sykefravær 14 Undervisning av radiografstudenter 15 Det korte møtets omsorg 17 Likestilling 18 Hvem har makt i norsk helsevesen? 19 Kvalitetsmål 20 Tynntarmsundersøkelse med MR 21 SRIs Pensjonskasse 22 Informasjonsarbeidet Våre pasientavdelinger 24 Antall undersøkelser i Hvor kom pasientene fra? 26 Elektronisk samhandling 26 Elektronisk henvisning og svar 26 Elektronisk avvikssystem 27 Besteprisen for Vurdering av selskapets risikofaktorer 28 Vurdering av årets resultat ÅRSREGNSKAPET 29 Økonomi og regnskap 30 Samfunnsregnskap 31 Årsregnskap 33 Kontantstrømoppstilling 34 Noter til regnskapet 39 Revisjonsberetning 2

3 Styrets årsberetning Kort om SRI Sentrum Røntgeninstitutt er en offentlig godkjent helseinstitusjon og har refusjonsavtaler for alle sine syv pasientavdelinger, i Oslo (to), Lillestrøm, Gjøvik, Trondheim, Bergen og Stavanger. Instituttet utførte mer enn undersøkelser i I 2006 innførte instituttet flere nye undersøkelser som CT-colografi, MR av tynntarm og en rekke nye angiografiske prosedyrer (undersøkelser av blodårer). Vårt tilbud omfatter alle vanlige røntgenundersøkelser (hjerte, lunge, mage, tarm, urinveier, skjelett), ultralydundersøkelser, CT (Computertomografi) og MR (Magnetisk Resonanstomografi), komplett mammadiagnostikk (mammografi, ultralyd og punksjon) og benskjørhetsmåling. Sentrum Røntgeninstitutts målsetting er å gjøre den medisinske bildediagnostikken lett tilgjengelig og å yte radiologisk service av høy kvalitet. Sentrum Røntgeninstitutts kvalitetsog miljøstyringssystem er ISOsertifisert i henhold til de internasjonale standardene NS-EN ISO 9001:2000 og NS-EN ISO Instituttet har en egen forsknings- og utviklingsavdeling (SRI FoU). "Libenter facimus" ( ja, det gjør vi gjerne) peker på de humanistiske verdiene. PASIENT HENVISENDE LEGE AVD. 10 Oslo City, Stenersgt. 1 A OSLO AVD. 20 Nittedalsgt. 2 B LILLESTRØM AVD. 35 Niels Ødegaardsgt. 4 A GJØVIK AVD. 40 Kr. Augusts gt. 19 OSLO AVD. 80 Kjøpmannsgt. 17 TRONDHEIM AVD. 85 Bergen Storsenter BERGEN AVD. 87 DSD-bygget STAVANGER Ledergruppen Kvalitetsutvalget Radiologkollegiet Radiografrådet Pasientmedarbeiderrådet AMU AVDELINGSLEDERE (7) ADM. OVERLEGE STYRET ADMINISTRASJONS- AVDELING Oslo City, Stenersgt. 1 E Utviklingssjef Personalrådgiver Informasjonssjef Regnskapssjef Regnskapsansvarlig Sekretærer Medisinsk fysiker 3

4 2006 nye bidrag til bildediagnostikken Administrerende overlege Are Løken 2006 ble i mange henseende nok et rekordår for SRI. Aldri har vi undersøkt flere pasienter, og aldri har vi foretatt flere undersøkelser enn i Med våre dyktige medarbeidere, et felles RIS ( journalsystem) og PACS (bildearkiv) og med vårt moderne, heldigitale medisinsktekniske utstyr, holder vi tritt med utviklingen i faget medisinsk radiologi, som endres i høyt tempo. Stadig flere avanserte bildediagnostiske undersøkelser utføres uten sykehusinnleggelse. Vi deltar aktivt i denne utviklingen. I 2006 var vårt felles digitale nettverk på plass. Dette binder alle syv avdelinger i Norge samt vårt nye institutt i Romania sammen. Det gir oss lett tilgjengelige og avanserte samhandlingsmuligheter mellom driftsenhetene. Forholdene er lagt til rette for effektiv utnyttelse av et personale med spesialisert kompetanse, og avdelingene har visst å dra nytte av dette. Utveksling av bilder for primærgransking og "second opinion", sending av lydfiler fra stemmegjenkjenningsmodulen for redigering, samt bistand og opplæring gjennom såkalt remote (oppkoblet) samarbeid: alt dette er nå en del av vår hverdag. Vi konsoliderer vår kompetanse på MR og CT angiografi og på virtuell colonoscopi.vi fastholder vår brystdiagnostiske kompetanse med screening og full klinisk utredning.vi er tilgjengelige, vår rapportering er rask og vi opprettholder et godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær. Nye eiere samme gode drift En av instituttets to gründere, radiolog Roy Magnus Løken, døde i april 2006 etter kort tids kreftsykdom. Etter 29 års eierskap og ledelse husker vi ham med ord som stolthet, arbeidsglede, energi, glød, "urgency", sterke kvalitetskrav og dedikasjon til pasientene og faget. Utålmodighet og glød preget ham, og de samme egenskaper preger også svært mange av instituttets over 200 ansatte, fra gründer og radiolog, dr med Kirsti Løken, til en rekke kompetente radiologer, radiografer, pasientmedarbeidere og administrative ledere. Kulturen sitter "i veggene", energien merkes ved ankomst. Vi er derfor glade for at de nye eierne klart har tilkjennegitt sin hensikt om å la driften gå uendret (se s. 7). God trend innen fagutvikling og undervisning Vi ansatte medisinsk fysiker i hel stilling I løpet av året har vi også ansatt mange nye radiologer og radiografer. Dette har bidratt til å intensivere arbeidet med å få ytterligere struktur på, og fart i, arbeidet med fagutvikling og undervisning. Radiolog og psykiater dr med Kirsti Løken har ledet instituttets radiografråd (RgR) i 30 år. RgR er et organ for fagutvikling, etter- og videreutdanning i radiografi. Alle fast ansatte radiografer og radiologer er medlemmer. RgR holder to helgeseminarer i året, ett på våren og ett på høsten, for drøfting av radiograffaglige spørsmål knyttet til driften av instituttet. Rådet skal fortløpende utvikle og kvalitetssikre radiograffaglige rutiner og prosedyrer. Her har medisinsk fysiker blitt en uvurderlig støtte. RgR skal også fokusere på radiografundervisningen. Styret i RgR er nå avløst av arbeidsutvalg Fag (AU-fag) som drøfter planer for radiografenes deltakelse på kurs, seminarer og kongresser og legger opp planer for kursdeltakelse både nasjonalt og internasjonalt. Vi hadde ved utgangen av 2006 mer enn 50 radiografer i SRI. Med en så stor og erfaren radiografstab, er det naturlig for oss å trekke radiografene mer med i undervisningsarbeidet. I over ti år har vi også hatt særskilte fagradiografer med spesielt ansvar for konvensjonell røntgen, mammografi, CT og MR (to). Disse fem fagradiografene skal bistå alle avdelinger med praktiske råd og opplæring i tett samarbeid med respektive fagradiologer. Alle fast ansatte radiologer samles fire ganger i året i radiologkollegiet (RLK). Det gir struktur til deres interne undervisning og erfaringsutveksling utover den daglige, uformelle erfaringsutvekslingen. Radiologene deltar også på radiografseminarene. Radiologenes og radiografenes videre- og etterutdanning er vel ivaretatt, gjennom litteratur og deltakelse på kurs og kongresser. SRI bistår med ekstern undervisning av radiografstudenter etter forespørsel fra høgskolene i Norge. Alle avdelinger har årlig flere studenter i utplassering. Samhandlingen mellom den enkelte student og SRI evalueres fortløpende. 4

5 Studentene setter pris på å erfare spennende diagnostikk med førsteklasses utstyr, faglig sterke veiledere og effektiv driftslogistikk. Vi har også andre faggrupper som hospiterer hos oss og vi tar gjerne et større ansvar for undervisning av annet helsepersonell i årene som kommer. Pasientmedarbeidere ny profesjonsrolle Gjennom de siste årene har SRI utviklet en "ny" profesjonsrolle som kalles pasientmedarbeider. Dette har vært en ubetinget suksess. Mens kontor- og merkantilt personell tidligere betjente telefon, ekspedisjon og skrivestue og røntgenassistentene arbeidet på laboratoriene sammen med radiografer og radiologer, er disse fire arbeidsområdene nå et felles ansvar for samtlige pasientmedarbeidere. Det har medført større trivsel, lavere sykefravær, bedre jobbrotasjon og derved HMS-gevinster, men også større yrkesstolthet, bedret samhold og økt forståelse for hverandres arbeid. Denne største yrkesgruppen i SRI samles i avdelingsovergripende møter i pasientmedarbeiderrådet, som holder to seminarer i året for undervisning og fagutvikling. Ny avdeling SRI Gjøvik Ved inngangen til 2006 åpnet vi nytt institutt i Gjøvik, og avdelingen hadde over pasientbesøk i Avdelingen har attrahert svært kompetente radiologer og radiografer, og er rustet til å ta i bruk moderne og skånsomme undersøkelsesteknikker. Sammen med avdeling Bergen, har SRI Gjøvik ledet vår satsing på CT-undersøkelse av tykktarm som langt på vei kan erstatte røntgenundersøkelse av tykktarm og diagnostisk coloscopi. Sentrum Røntgeninstitutt har gjennom sin satsing i Gjøvik, sammen med en seriøs, finansielt sterk lokal partner (Mustad), vist vei for modig byfornyelse i et gammelt industriområde som lå brakk.vår etablering har derfor medført både fagutvikling for SRI og byutvikling for Gjøvik. Dette er vi stolte av. Vi forutså at etableringen på Gjøvik ville gi pasienter og ledsagere besparelser i reisetid, arbeidsgivere ville spare fraværstid for arbeidstakere som må til undersøkelser, og det regionale helseforetaket (Helse Øst) ville få reduksjoner i sine refusjoner til pasientenes reisekostnader, anslagsvis NOK 4 millioner per år. Bare til SRI-avdelinger i Oslo og Lillestrøm reiste i 2005 cirka pasienter fra Oppland og Hedmark. Vi anslo derfor at totalt cirka pasienter fra Oppland og Hedmark reiste til Oslo hvert år for nødvendige undersøkelser. Ved utgangen av det første driftsåret i Gjøvik, kan vi fastslå at det har vært en nedgang fra Oppland og Hedmark til SRIs to Osloavdelinger på omlag pasienter. Nedgangen fra Hedmark fylke til vår avdeling Lillestrøm er ikke like stor. Effekten for de andre røntgeninstituttene og sykehusrøntgenavdelingene i Oslo i 2006 kjenner vi ikke, men trolig har de også hatt mindre pågang fra Oppland og Hedmark. Strømmen av røntgenpasienter fra disse fylkene til Oslo er kraftig redusert, til gunst og glede for pasienter, ledsagere og deres arbeidsgivere og for Helse Øst RHF. SRI Gjøvik har også avlastet sykehusene rundt Mjøsa og kortet ventetidene for bildediagnostikk for pasienter og leger i Oppland og Hedmark. Vi kan dermed slå fast at vi fikk rett i vår prognose for Alternativ og utfordrer Private kommersielle helsetjenere er både supplement, alternativ og utfordrere til offentlig sykehus. I mange år, og gjennom et stort antall undersøkelser og rapporter, bl.a fra SINTEF, er det vist at private helseinstitusjoner er mer dedikerte, fokuserte og effektive enn offentlig eide og drevne. Dette gjelder blant annet innenfor psykiatri, kirurgi, øyefaget og røntgeninstitutter. Dessverre er det kun i allmennlegetjenesten det er tatt konsekvensen av at profesjonelle helsetjenere oftest trives best som privatpraktiserende, og at legerollen best ivaretas i privat praksis. Nær sagt alle fastleger er private kommersielle, selv om de driver på konsesjon. Private kommersielle aktører (helsetjener er et bedre ord, ordet aktør bringer tanken hen på teateret) har dels blitt sett på som supplement, dels som alternativ og dels som utfordrere til den offentlige helsetjenesten. Likevel er det de private helsetjenere som har vært opphavet til all spesialisthelsetjeneste, i Norge som i resten av verden. Det er den unike miks av entusiasme, faglig glød og gründervilje og motstand mot unødig byråkrati og ressursøding som ligger bak de satsinger man har sett og som har ført til institusjoner som de diakonale sykehusene, mange opptreningsinstitusjoner, men også eksempler som Fürsts Laboratorium og Sentrum Røntgeninstitutt. Departementet deler helsetjenere i tre kategorier, "offentlige", "private ideelle" eller "private kommersielle". De første er eid av det offentlige og eget avkom beskytter man jo, de private ideelle er det visstnok også noe opphøyet ved, og de skal, som det heter fra departementet, gis "gode vilkår". De private kommersielle skal verken gis gode vilkår eller forutsigbarhet og bruken av dem skal begrenses. Men når man likevel må ha med dem å gjøre skal det være "ryddig og ordentlig". Vi synes skillet mellom eierformene offentlig ideell kommersiell er kunstig og uhensiktsmessig. Alle virksomheter må uansett eierform ha tilstrekkelige ressurser til å forsvare sine kostnader. Det som er interessant er om eierform og interne organisatoriske forhold har betydning for om målene nås. Er det et høyt medisinsk faglig nivå, positiv pasientopplevelse og tilfredsstillende effektivitet i helsetjenerne, uansett eierform? Sett fra en forholdsvis liten privat hel- 5

6 setjeners side, har det vært forunderlig å oppleve retorikken fra den offentlige spesialisthelsetjenesten, og særlig fra de regionale helseforetakene. Spesialisthelsetjenestereformen av har fylt fem år, og foretakene synes godt fornøyd med egen innsats. Ressurstilgangen har vært enorm, men den er sterkt skjevfordelt i spesialisthelsetjenesten. Fra økte antallet sykehusleger med I samme tidsrom økte antallet private avtalespesialister med 13. Den private radiologi tar gjennom 25 røntgeninstitutter unna en tredjedel av alle radiologiske undersøkelser i Norge. Likevel er instituttene i store deler av det politiske miljø en pariakaste. Er ikke dette et uttrykk for en foreldet ideologi eller tenkemåte? La oss se litt på noen historier fra den praktiske hverdagen: Offentlig drift hva kan skje? Hva hender når små entusiastiske miljøer med stor energi kommer inn under store offentlige eierstrukturer? Dette vet vi noe om. Et eksempel fra eget fagområde og fra nær historie er Drammen Røntgeninstitutt, som radiolog Aksel Strømme drev fra 1970, til glede for pasienter, henvisere, ansatte og naturligvis ham selv. Etter å ha blitt overtatt av Buskerud fylkeskommune og fra 2002 av Helse Sør RHF, mistet man ikke bare entusiasmen og gløden. Instituttet ble faktisk fysisk borte, søkk vekk, fjernet fra jordens overflate. Etter å ha brukt mer enn 40 millioner kroner for å kjøpe instituttet, endte fylkeskommunen likevel med å legge ned denne flotte virksomheten etter få år. Verbalt og i foretaksmytologien ble driften overtatt av Sykehuset Buskerud, men faktisk er miljøet rundt og bidraget fra Drammen Røntgeninstitutt blitt borte. Alt er tapt. Sykehuset, som tok mål av seg til å drive like effektivt som det private instituttet, har nå 4 12 ukers ventetid på MR og CT, og folk fra Buskerud reiser i tusentall til Oslo for undersøkelse. Behov for forklaringsmodeller Hva er det som skjer? I SRI har vi i dialogmøte med regionale helseforetak spurt om dette, og en vanlig forklaring er: Sykehusene har ansvar for forskning, utdanning og vaktberedskap. Det har ikke instituttene. Og selvsagt betjener instituttene først og fremst allmennpraktikere som henviser pasienter med uklare symptom. Sykehuspasienter krever ofte mer omfattende og tidkrevende utredning. Også SRI bidrar til utdanning og forskning og til utredning av svært syke pasienter og komplekse diagnoser. En del av våre pasienter er til og med henvist fra lokale sykehus og universitetsklinikker. Så, hva er det som skjer? Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskomité uttalte enstemmig i Innst. S. nr. 82 ( ) om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester fra laboratorie- og røntgenvirksomheter at "K o m i t e e n finner det kritikkverdig at de regionale helseforetakene ikke har tilstrekkelig informasjon om behovet for laboratorie- og røntgentjenester og hva det koster å produsere disse tjenestene i egen regi. De har følgelig liten mulighet til å vurdere om det er god økonomi å kjøpe tjenester fra private laboratorier og røntgeninstitutter." Og videre: "K o m i t e e n forutsetter at departementet stiller krav om at helseforetakene skaffer seg korrekt og nødvendig informasjon om kostnader knyttet til laboratorie- og røntgentjenester i egne foretak for å kunne gjøre en rasjonell vurdering av i hvilken grad tjenestene skal produseres ved helseforetakene eller kjøpes fra private aktører." Det står også følgende: "K o m i t e e n vil understreke behovet for at den samlede kapasiteten i norsk helsevesen utnyttes mest mulig rasjonelt og til beste for pasientene. Det er vesentlig at også private aktører får rammebetingelser som er tilstrekkelig langsiktige og forutsigbare. Det påligger derfor etter k o m i t e e n s mening de regionale helseforetakene et stort ansvar for at det blir foretatt en grundig gjennomgang av egne tjenester på disse områdene slik at sammenligningen mellom bruk av egne tjenester og private tilsvarende tilbud blir reell." Stortinget etterlyser informasjon og kunnskap Et enstemmig, nåværende Storting har altså gitt Helse- og Omsorgsdepartementet en utfordrende oppgave. Vi mener at en utredning av "bruk av egne tjenester og private tilsvarende tilbud" er velegnet som et felles prosjekt for offentlige og private helsetjenere. Stortinget la ovennevnte innstilling til protokollen etter behandling 2. mars Etter det har ikke røntgeninstituttene hørt noe. Vi er særdeles spent på resultatet av "en grundig gjennomgang av egne tjenester på disse områdene slik at sammenligningen mellom bruk av egne tjenester og private tilsvarende tilbud blir reell." Vi mener en slik gjennomgang bør foreligge i Hva vet vi i dag? Systematisk kunnskap mangler, men det finnes vitnemål om sviktende driftskjeder, driftslogistikk og problemforståelse i norske sykehus. I en artikkel i Aftenposten med tittelen Sykdom satt i system forteller forfatter Niels Chr. Geelmuyden om sine erfaringer etter et tre-døgns sykehusopphold. Han skriver: "Samtlige undersøkelser kunne med god margin vært unnagjort på fire timer. Isteden klarte man å bruke tre døgn." Og videre: "Det skorter hverken på vennlighet, midler eller personell. Problemet består i en håpløs organisering. Systemet virker rett og slett ikke." Og fasiten? "I skrivende stund er det halvannen måned siden jeg ble utskrevet. Ingen har hittil fortalt meg et kløvet ord om hva man har funnet ut når det gjelder min nyrestatus." Dette bekrefter inntrykket av offentlige institusjoner med lange beslutningsveier og en rekke hensyn som er rotfestet i 6

7 intern organisasjon. Som Geelmuyden og flere kan vitne om: Systemet virker alt for ofte ikke. Den arme sykehusdirektør som skal fronte og oppildne medlemmer og skape energi med opptil 50 fagorganisasjoner i ett foretak alene, har en utfordrende oppgave. Generasjonsskifte på eiersiden Privat poliklinisk radiologi billigst og god nok Det at eierne av private helseinstitusjoner har råderett over overskuddene er en viktig forutsetning for bærekraftig energi, glød og entusiasme i disse organisasjonene. Eierne vet at organisasjonen sykner hen og dør hvis man ikke kontinuerlig kan ta de små forbedringers skritt og se til at ressurser anvendes klokt slik at effektivitet, kvalitet, service og førsteklasses pasientomsorg er på plass. Dette er nødvendige forutsetninger for omdømme og trivsel helt grunnleggende for institusjonens overlevelse. Overskuddene gir armslag, satsingsvilje og mot. Eierne, ledelsen og de ansatte vet at hvis det ikke daglig ytes god innsats, da forsvinner grunnlaget for hele virksomheten. Denne viten kommer også de offentlige innkjøperne til gode. Poliklinisk radiologi er i Norge blitt meget billig gjennom hard konkurranse som dessverre bare omfatter de private helsetjenere. På landsbasis utfører de private røntgeninstituttene like mye poliklinisk radiologi som de offentlige sykehusene. I sentrale regioner gjør de private opp mot 2/3 av all bildediagnostikk utenfor sykehus. Det er langt utover det som kan benevnes som et supplement. Det blir spennende å se om Staten i 2007 fortsatt vil bruke instituttene til det de bør være: Rimelige og dyktige alternativ og utfordrere og fortsatt hovedleverandører av poliklinisk radiologi. En av Sentrum Røntgeninstitutts to gründere og hovedeier Roy Magnus Løken gikk bort den 23. april 2006 etter 10 måneders kreftsykdom. SRI fylte en stor del av livet hans, og instituttets ve og vel opptok tankene hans livet ut. Camilla Reimer (f. 1963) og Pål Løken (f. 1965) er Roy Magnus' barn og arvinger. Vi ble valgt som styremedlemmer i august Camilla er utdannet lege (revmatolog) og har hovedsakelig arbeidet på Sahlgrenska Sjukhuset i Gøteborg. Pål er ingeniør- og økonomiutdannet og har jobbet med IT og økonomi, sist på Stavanger Universitetssykehus. Med vår erfaring fra store og relativt tungstyrte helseinstitusjoner er det imponerende å oppleve den unike miksen SRI har fått til: høyt faglig nivå kombinert med effektivitet og pasienttilfredshet. Som nye eiere føler vi et stort ansvar for å: Videreføre og utvikle SRIs høye faglige kvalitet Se til at pasientene i ett og alt opplever oss som en førsteklasses radiologisk helsetjener Fortsette å være en svært kostnadseffektiv og høykvalitativ helsetilbyder for det offentlige Vedlikeholde og videreutvikle det gode forholdet til våre henvisere Ivareta det unikt gode arbeidsmiljøet som kombinerer en svært høy effektivitet med høy trivsel og gode utviklingsmuligheter for den enkelte Videreføre familietradisjonen for økonomisk langsiktighet og trygg økonomisk styring. Sagt med andre ord: "Business as usual". Vi vil takke ledelsen, administrasjonen samt medarbeidere på alle nivåer for god drift. SRI er en mønsterbedrift vi alle kan være stolte av. Pål Løken og Camilla Reimer 7

8 Trippeldiagnostikk ved utredning av sykdommer i bryst og skjoldbruskkjertel Erfaringer fra Bergen Røntgeninstitutt Endokrinkirurg Turid Aas og radiolog Audun Braaten Fra mai 2003 har Bergen Røntgeninstitutt tilbudt fullstendig utredning av sykdommer i bryst og skjoldbruskkjertel. Utredningen omfatter, ved mistanke om sykdom i brystene, røntgen mammografi og ultralyd, klinisk undersøkelse hos kirurg, eventuelt prøvetaking (vanligvis sylinderbiopsi) og oppfølging av prøvesvar med søknad om videre oppfølging og eventuell operasjon dersom dette er nødvendig. Pasientene informeres som regel telefonisk av kirurg, eller skriftlig i tillegg til informasjon til henvisende lege. Utredning av sykdom i skjoldbruskkjertelen gjøres med ultralyd, klinisk undersøkelse og vurdering, samt ultralydveiledet prøvetakning (cytologi). Som ved brystdiagnostikken følger vi opp prøvesvarene overfor pasient og henvisende lege, og pasientene søkes til videre utredning eller behandling, vanligvis operasjon. Pasientene kommer henvist til utredning enten direkte fra primærlege, eller de har fått sykdom påvist ved screeningsundersøkelse (helsekontrollmammografi) eller tilfeldig (for eksempel tumor i skjoldbruskkjertel påvist med MR nakke). Fra mai 2003 til mai 2006 har det vært pasienter til slik undersøkelse ved SRI avdeling Bergen. De fleste kommer for mammaundersøkelse, mens 20 til 25 prosent kommer til undersøkelse av halsen. De fleste innen denne siste kategorien har tumor i skjoldbruskkjertelen, en del har forstørrede lymfeknuter på halsen og noen har mistanke om hyperparathyreoidisme (sykdom i biskjoldbruskkjertelen). En del pasienter har også funksjonsforstyrrelser i skjoldbruskkjertel, for eksempel hyperthyreose. Det var nødvendig å ta biopsi hos pasienter, vanligvis var dette sylinderbiopsi fra bryst og finnålsaspirasjonscytologi fra skjoldbruskkjertel og lymfeknuter. Ved mistanke om lymfom tas det imidlertid oftest sylinderbiopsi. Aspirasjon av cyster er medregnet i dette tallet. I treårsperioden er det diagnostisert 187 nye brystkrefttilfeller (186 pasienter, 1 hadde bilateral kreft). Pasientene hadde en jevn aldersfordeling, som det fremgår av figuren nedenfor. Brystkrefttilfeller diagnostisert ved BRI mai 2003 mai 2006 Som ventet var det mange pasienter under 50 år og mange over 70 år, men også mellom 50 og 70 år var det et betydelig antall pasienter (50). Dette var hovedsakelig pasienter som også deltar i den offentlige screeningen, men som fikk påvist såkalte intervallcancere enten mammografisk ved at de gikk til ekstra mammografiundersøkelse i toårsperioden mellom to offentlige screeninger, eller de hadde kjent kul i brystet og oppsøkte lege/røntgen for videre undersøkelser. Tilnærmet alle pasienter med brystkreft fikk diagnosen stilt ved ultralydveiledet sylinderbiopsi, som har vist seg å være en god og rask diagnostisk metode, også ved svulster ned til 4 til 5 millimeters størrelse. Det var ikke hos noen pasienter med tumor nød- 8

9 vendig med mer enn én biopsiprosedyre.ultralydveiledet biopsi ble også tatt av pasienter uten tumor, så sant det var mulig å se endringer på ultralyd. Der hvor biopsien kun viste benignt vev, men hvor det ikke var overensstemmelse med bildefunn, ble pasienten henvist til merkebiopsi. Men i de fleste tilfelle kunne diagnosen malignitet stilles ved ultralydveiledet sylinderbiopsi også her, slik at pasientene kunne henvises direkte til operasjon. Det kan være vanskelig å skille mellom invasiv/in situ karsinom ved bruk av sylinderbiopsi ved mikroforkalkninger, men ved dagens bruk av vaktpostlymfeknutebiopsi er dette klart akseptabelt. Samtlige svulster i mamma biopseres, også selv om både klinikk- og bildefunn er overveiende benigne. Cyster blir aspirert hvis vi er usikre på diagnosen eller hvis de gir symptomer. Cystevæske blir vanligvis ikke innsendt til cytologisk undersøkelse. Vi har forsøkt å unngå kontroller i utredningen av brystkreft/mistenkt brystkreft. De eneste pasienter vi har anbefalt kontroll, er pasienter som har hatt traumer mot brystet og ved betennelsestilstander. Dette er svært få pasienter. Når det gjelder thyreoideadiagnostikk, er det brukt de vanlige kriterier for å anbefale operasjon, nemlig mistanke om/påvist malignitet eller symptomgivende struma. Hos tre pasienter har det vært nødvendig med sylinderbiopsi; dette var to pasienter som viste seg å ha thyreoiditt, Riedels struma, som er en sjelden tilstand og som ikke skal opereres, og en pasient som hadde et udifferensiert (anaplastisk) thyreoideakarsinom. Ved sparsomt materiale etter punksjon (FNAC) har vi pleid å gi pasienten ny time til ny punksjon; ingen av disse har fått påvist malignitet. Cancer thyreoideae er påvist hos 15 pasienter, og her har punksjonen enten vist malignitet eller mistanke om malignitet. Lymfom på hals er påvist ved sylinderbiopsi hos tre pasienter, hos alle disse har biopsiene vært så gode at man har kunnet unngå fjerning av hel lymfeknute før behandlingsstart. Våre erfaringer med denne typen diagnostikk knyttet til et privat røntgeninstitutt er utelukkende gode. Diagnostikken kan gjøres raskt og effektivt uten at pasientene må vente unødig på ny utredning ved offentlig poliklinikk etter at de har fått gjort bildediagnostikk. Det er nødvendig med samarbeid på tvers av disiplinene. Alle pasientene med symptomer eller funn undersøkes også av kirurg, og dersom det er kliniske funn blir det også tatt biopsi, selv om det ikke er klare bildefunn. Pasientene trenger også informasjon og oppfølging, både ved undersøkelsen og når prøvesvar foreligger. Det er videre helt nødvendig med en erfaren radiolog som behersker bruk av både sylinderbiopsi og FNAC godt. En fleksibel arbeidssituasjon og et godt arbeidsmiljø er også nødvendig, det kan være opp til 18 til 20 pasienter per kveld hvorav de fleste får tatt biopsi, og dette stiller krav til både leger, assistenter og hele logistikken, slik at pasientene føler seg ivaretatt og tatt hånd om individuelt, selv om det er travelt. For oss har det vært en forutsetning at vi har kunnet få arbeide når vi selv har valgt, noe som aldri har vært et problem. Teknisk utstyr Sentrum Røntgeninstitutt har ved utgangen av 2006 til sammen 58 laboratorier, hvorav 51 digitale, fordelt på syv avdelinger med en vesentlig andel nytt utstyr: Avdeling Røntgen CT Mammografi DXA MR Ultralyd Sum Antall digitale Oslo City Lillestrøm Gjøvik Kr. Augusts gt Trondheim Bergen Stavanger Alle avdelinger

10 SRI 30 år Det er nå 30 år siden de to røntgenlegene Roy Magnus og Kirsti Løken startet Sentrum Røntgeninstitutt. Grunnen til at de valgte å forlate sine jobber ved offentlige sykehus var at de hadde en visjon om et røntgentilbud med god kvalitet og uten ventetid for pasientene. Den visjonen holdt de fast ved og målet nådde de med stor innsatsvilje. Det hele startet med at de leide noen små lokaler i Storgt. 8 i Oslo sentrum. Den 24. oktober 1977 tok de sitt første røntgenbilde av en pasient ved Sentrum Røntgeninstitutt. Siden den gang har instituttet vokst gradvis til å bli landets største private røntgeninstitutt. I dag har instituttet syv avdelinger. I 2006 ble det utført mer enn undersøkelser på over pasienter. Alle avdelingene har moderne utstyr og pasientene slipper lange ventetider. Målet til instituttets gründere er oppnådd. Men det har ikke vært noen dans på roser å bygge opp et privat røntgeninstitutt i Norge. I jubileumsskriftet for instituttets 25 års markering i 2002, skriver den tidligere forhandlingssjefen i Legeforeningen, Sverre Strand, som har fulgt instituttets utvikling gjennom alle disse årene, at "mange mente det var et dristig skritt noen sa endog dumdristig". Selv skriver Strand at det var "en modig handling" og fortsetter: "Bemerkelsesverdig kort tid etter etableringen slo SRI gjennom som nettopp det man ville være et lett tilgjengelig røntgentilbud med høy faglig kvalitet, paret med en kombinasjon av pasientvennlig profil og høy effektivitet." Strand avslutter sin artikkel med følgende: "I hele sin 25-årige historie har SRI vært besjelet av ledelsens skapertrang og mål om å skape det best mulige forhold for å produsere faglig høyverdige røntgentjenester til pasientenes beste. Når det politiske samfunn av økonomiske grunner har forsøkt å begrense produksjonen av helsetjenester, har SRI utrettelig fremholdt at pasientene må ha krav på å få utredet sine medisinske problemer så raskt som mulig. Den grunnfestede faglige filosofi og eierens sosiale sinnelag ligger til grunn for den ekspansjon som instituttet har gjennomført og ikke minst i de utbygginger som er gjort i Bergen, Trondheim og Stavanger, der det var klart at de måtte drive uten offentlige avtaler og dermed med tap. SRI står som et lysende eksempel på hvordan medisinsk kunnskap gjennom enkeltmenneskers innsatsvilje, krav til seg selv, skaperglede og organisatorisk talent kan omsettes til håndfaste goder for pasientene". I dag har SRI offentlige avtaler for alle syv avdelinger. Det betyr at henviste pasienter kun betaler vanlig egenandel slik som på offentlige sykehus. SRI ønsker i jubileumsåret 2007 i en alder av 30 år å ta et voksent og voksende ansvar for en pasientvennlig og effektiv bruk av moderne bildediagnostikk, til glede for pasienter, henvisere, ansatte, storsamfunnet og eiere. 10

11 Nye undersøkelser MR-undersøkelse av tynntarm MR-undersøkelser av tynntarmen er en vel etablert metodikk. Blant annet har en av radiologene ved Ullevål universitetssykehus nettopp disputert på emnet og en annen radiolog driver også med et doktorgradsarbeid om dette. Ved Sentrum Røntgeninstitutt avdeling Lillestrøm og ved avdeling Bergen har vi nå i en tid gjort MR av tynntarm. Undersøkelsen er enkel, pasienten drikker kun fortynnet Sorbitol for å utvide tynntarmen. Man undersøker abdomen fra diafragma til symfysen før og etter intravenøs kontrastinjeksjon, og etter at pasienten har drukket fortynnet Sorbitol. Denne undersøkelsen gir betydelig mer informasjon enn konvensjonell røntgen tynntarm, idet man ved siden av en utmerket fremstilling av tynntarmen også får fremstilt samtlige bukorganer. Hvem bør til undersøkelse? Ved uspesifiserte abdominalsmerter bør det fortsatt primært henvises til CT abdomen, eventuelt ultralyd, ved siden av konvensjonelle endoskopiske undersøkelser av GI-tractus. Ved mistanke om inflammatorisk sykdom i tynntarm, eller ved uavklarte og vedvarende uklare abdominalsmerter vil vi anbefale også å vurdere MR tynntarm og MR abdomen for å fremstille både tynntarm og bukorganene for øvrig, herunder lever, galleveier og bukspyttkjertel. MR tynntarm/abdomen/bekken kan anvendes når årsaken til pasientens plager ikke kan finnes med andre metoder og organisk årsak ikke kan avskrives. CT-colografi Vår avdeling i Bergen (Bergen Røntgeninstitutt) var den første av våre avdelinger som startet opp med CT-colografi (virtuell colonoskopi). Det skjedde høsten 2005, men avdelingen kom først i gang med dette for alvor i januar I løpet av 2006 utførte avdelingen over 500 undersøkelser med CT-colografi. Vår nye avdeling i Gjøvik startet også opp med denne undersøkelsen i Avdelingsradiolog Kari Waage (se bildet) er meget godt fornøyd med undersøkelsen. - Det har vært en enorm interesse fra legene i Oppland og Hedmark for denne undersøkelsen etter at vi sendte ut et informasjonsbrev om vårt nye undersøkelsestilbud. Vi har også holdt et informasjonsmøte for henvisende leger hvor jeg blant annet viste hvordan denne undersøkelsen foregår, sier Kari Waage, som senere også er blitt invitert til å holde foredrag om CTcolografi ved sykehuset i Hamar. CT-colografi gir mindre ubehag for pasientene og tar kortere tid enn coloskopi. Tømningsregimet er det samme som for røntgen colon, men det brukes ikke barium-kontrastmidler. CT-colografi er i ferd med å erstatte konvensjonell røntgen colon. CT COLON: Radiolog Kari Waage informerer henvisende leger om CT-colografi på avdelingens legemøte den 15. november CT colografi 11

12 Møter med henvisere I Sentrum Røntgeninstitutt har vi alltid lagt stor vekt på å ha en god dialog med våre henvisere. I de senere årene har vi økt denne toveis kommunikasjonen ved å sende ut spørreskjemaer en gang i året til våre henvisere. I 2006 besluttet vi å ta denne kommunikasjonen et skritt videre ved å utarbeide et "Etisk Regnskap", hvor blant annet våre henvisere bidrar med tilbakemeldinger om vår virksomhet. I 2006 har våre avdelinger dessuten i økende grad satset på faglige diskusjons- og informasjonsmøter med våre henvisere. Ved vår nye avdeling i Oslo City (som flyttet fra Storgt. 8 i november 2005) ble det i januar og februar 2006 arrangert fire informasjons- og fagmøter for henvisende leger, kiropraktorer og manuellterapeuter. Avdeling Bergen har hatt tellende kurs for allmennleger i mange år. Dette er også mulig å få til ved andre avdelinger dersom allmennlegene ønsker det. Avdeling Gjøvik hadde to informasjonsmøter for leger i sitt første driftsår. Avdeling Kr. Augusts gt. i Oslo hadde et fagmøte for privatpraktiserende øre-nese-hals-leger og et for allmennleger, og avdeling Trondheim har arrangert et møte for allmennleger. På våre faglige møter orienterer radiologene om nye undersøkelsesmetoder og om hvilke modaliteter som passer til hvilke undersøkelser. Vi tar også opp mulighetene for elektronisk henvisning og svar og andre aktuelle temaer som kan bedre samhandlingen med våre henvisere. Leger, kiropraktorer og manuellterapeuter som er interessert i å delta på våre faglige kurs i 2007 er velkommen til å ta kontakt med nærmeste SRIavdeling, se siste side. LEGEMØTE: Radiograf Åsne Linviksmoen ved Avdeling Gjøvik viser henvisende leger fra Oppland noen MR-funn. ØNH-LEGER: Radiograf Lars Eriksen ved avdelingen i Kr. Augusts gt. i Oslo viser MR-bilder til praktiserende ønh-spesialister. MANUELLTERAPEUTER: Radiograf Marthe Melhus orienterer manuellterapeutene ved omvisningen i vår avdeling i Oslo City. 12

13 Ny avdeling i Gjøvik - Vi har lenge lurt på hva vi skulle gjøre med denne tomten. Nå kommer den til nytte. Jeg håper dere vil lykkes og at avdelingen vil utvikle seg til en god arbeidsplass. Sentrum Røntgeninstitutt har gitt Gjøvik et medisinsk servicetilbud som ikke Lillehammer har, og det er vi stolte over. Det lokale sykehuset vil få konkurranse, men det må de møte. En slik konkurransesituasjon vil være positiv og føre til økt kvalitet på behandlingene, sa ordfører i Gjøvik, Kåre Haugen, før han klippet av snoren ved åpningen av Sentrum Røntgeninstitutts avdeling den 15. februar Avdelingen holder til i nyoppussede lokaler i det gamle støperiet til Mustad i nærheten av Gjøvik gård, med kort gangavstand til jernbanestasjonen. Avdelingen har et komplett bildediagnostisk tilbud med MR, CT, røntgen, ultralyd, mammografi og benskjørhetsmåling. Alle de 15 ansatte, hvorav 2 radiologer på deltid, 5 radiografer og 8 pasientmedarbeidere er innstilt på å yte god service. En av dem er radiograf Gry Solbakken (se bildet). - Jeg stortrives på min nye arbeidsplass hvor jeg har fått hovedansvar for det jeg har aller mest lyst til å jobbe med, nemlig MR, sier Gro, som har mer enn syv års fartstid fra sine tidligere arbeidsplasser på Aker Universitetssykehus og sykehuset i Hamar. Røntgenlegene på Gjøvik er også innstilt på å ta i bruk nye metoder for å gi pasientene det beste tilbudet. Et eksempel på dette er CT colografi hvor radiologen får detaljrike bilder av tykktarmen. - Jeg mener at dette er en meget treffsikker metode, sier radiolog Kari Waage. Hun har fått opplæring i metoden av radiolog Knut Korsbrekke NY VIRKSOMHET I GAMLE LOKALER: Avdelingen holder til i det gamle støperiet til Mustad ikke langt fra Gjøvik gård. ved instituttets avdeling i Bergen, som var først ute med å ta i bruk CT colografi ved Sentrum Røntgeninstitutt. STORTRIVES: Radiograf Gry Solbakken stortrives med å ha fått hovedansvaret for MR. VELKOMMEN: Hele staben ved den nye avdelingen ønsker velkommen til åpningen den 15. februar

14 Ny avdeling i Romania Sykefravær Vi har bare vært her i en uke, men vi er kjempegodt fornøyd, sier de to tredjeårs radiografstudentene fra Høgskolen i Bergen, Sigrid Lillefosse og Helena Bergland, som hospiterte ved vår avdeling i Bergen i november 2006 (se bildet). SRI-radiograf Sam Haugland har hatt ansvaret for studentformidlingen. Jeg har vært kontaktperson i alle de årene vi har drevet privat røntgenvirksomhet her i Bergen. Jeg har kontakt med Høgskolen når de setter opp sin undervisningsplan for året og avtaler hvor mange studenter vi kan ta. Stort sett har vi hatt to studenter fire ganger i året.vi har bare hatt tredjeårs studenter, og de er her i tre til fire uker. Alle våre syv pasientavdelinger tar i Nytt røntgeninstitutt i Cluj-Napoca startes i denne bygningen i juni Sentrum Røntgeninstitutt har i løpet av 2006 arbeidet videre med planene for etablering av sin første avdeling utenfor landets grenser. Den nye avdelingen skal opprettes i universitetsbyen Cluj i Romania i en moderne, velegnet bygning i nærheten av universitetssykehuset.ved inngangen til 2007 er det signert kontrakt med GE Healthcare Romania om ombygging og leveranse av utstyr til en verdi av EUR 2,7 millioner eller ca NOK 22 millioner. Det nye instituttet skal driftes av datterselskapet Scandia Imagistica Cluj SRL som er eiet 80 prosent av Sentrum Røntgeninstitutt. Avdelingen vil få mye nytt utstyr, herunder 1,5 Tesla MR, en 8-kanalers CT, digitalt røntgenlab, avansert ultralydapparat, samt mammografi og benskjørhetsmåling. Instituttet planlegger å åpne i juni 2007 og vil basere seg på å levere moderne bildediagnostikk til henvisende spesialister og sykehus. Undervisning av radiografstudenter RADIOGRAFSTUDENTER: Sigrid Lillefosse (t.v.) og Helena Bergland får undervisning ved Avdeling Bergen. mot radiografstudenter for praksisundervisning. Det betyr at vi samlet underviser omlag 40 radiografstudenter årlig. Sykefraværet i 2006 steg fra et lavt nivå i 2005 til 5,7 prosent i Økningen har først og fremst sammenheng med noen få, men lange fravær med bakgrunn i alvorlig somatisk sykdom. Vi har også helt bevisst ansatt enkelte med kjent sykdom og økt fraværsrisiko. Det egenmeldte fraværet på 1-3 dager utgjorde kun 0,96 prosent. Det legemeldte fraværet på 1-16 dager er også lavt, 1,87 prosent. Det er således noen lange fravær som ligger bak økningen. Leder av Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved Sentrum Røntgeninstitutt, Turill Storm-Johannsen, opplyser at det knapt meldes om arbeidsrelatert sykdom, og at dette trolig er reelt, selv om slike meget lave tall kan skjule enkelte forhold. Instituttet har et aktivt arbeidsmiljøutvalg og samarbeider med bedriftshelsetjenesten. En gang i året innkaller AMU verneombudene ved hver avdeling til et møte hvor man oppsummerer årets tiltakslister etter vernerundene på avdelingene og drøfter AMUs arbeidsplan for kommende år. Økt bevissthet om HMS (Helse-, Miljø- og Sikkerhet) og trivsel på arbeidsplassen bidrar til lite psykososialt betinget fravær, og det må antas at "Friskfondet" også har hatt en positiv ringvirkning. Friskfondet er et sykefraværsprosjekt som ble innført i 2002 for å bidra på en positiv måte til redusert sykefravær. Gjennom Friskfondet får avdelingene selv disponere en del av overskuddet som akkumuleres ved lavere sykefravær. Dette blir brukt til avdelingsvise arrangementer med både faglig og sosialt tilsnitt. Arbeidsmiljøet er godt og det har i 2006 ikke vært skader eller ulykker. 14

15 Det korte møtets omsorg Radiolog og psykiater dr med Kirsti Løken Når et menneske blir sykt, blir døren til grunnleggende vilkår, det vil si til sårbarhet, dødelighet, eksistensiell ensomhet, avhengighet og menneskelige relasjoners skjørhet, åpnet på gløtt. Ved sykdom, når noe står på spill, tydeliggjøres vår avhengighet av medmennesker med kunnskap og ferdigheter. Dette er grunnvilkårene for en pasient som trenger diagnose og behandling. Omsorg, hvorfor det? Diagnostikk foregår ofte i en røntgenavdeling med nokså nakne lokaler, ruvende apparat og et personale kledd i uniformlignende klær. Arbeidstøyet bidrar til mer enn hygiene, det bidrar også til profesjonalisering og rolletildeling. Personalets forskjeller og identitet utviskes, og gjennom ulike roller tilføres det autoritet, makt og status. Pasienten ledes inn i asymmetriske relasjoner av kort og upersonlig karakter til dette personalet. Innenfor disse rammene skal pasienten fremstille en svært personlig del av seg selv, den egne kroppen. Dette bidrar til at pasientrollen skiller seg fra kunderollen. Kunder møtes med respekt, pasienter må møtes med mer enn respekt. De må også møtes med omsorg. Hvordan kan omsorg utøves i en røntgenavdeling? To verdisett Pasienten skal ha en korrekt diagnose, men samtidig skal pasientens trygghet og selvrespekt ivaretas. Teknologien kan lett skygge for at røntgenfaget er et humanistisk så vel som et naturvitenskapelig fag, hvor de ansatte må forholde seg til to verdisett og to typer rasjonalitet. På den ene vektskålen ligger verdiene som er betinget i målrasjonalitet, i den andre skålen ligger verdier betinget i omsorgsrasjonalitet. Disse verdisettene vil kunne være i konflikt. I det konkrete arbeidet setter teknologi, dataskjermer og kontrollrutiner klare krav til oppmerksomheten, mens pasientene kan oppfattes som mindre viktige. Ett verdisett vil med andre ord fort kunne oppleves som dominant. Kollektivisering av verdier Personalet arbeider altså i et krysspress, og vil til en viss grad oppfatte seg som en gruppe hvor handlinger, ansvar, skyld og skam blir kollektivisert. Hvis det er allment akseptert å bruke liten tid til å informere pasienter, kan vi snakke om strukturelt betinget mangel på empati. Derved kan gruppens holdninger og verdier bli retningsgivende for den enkelte, slik at "din gruppe er din skjebne". Egne indre verdier overstyres av ytre, andreorienterte eller kollektive verdier. Empatiutvikling er altså dels en personlig sak, dels er den systemavhengig. Det er vist i mange sammenhenger, også innenfor medisinsk virksomhet. Og resultatet blir opplevd av pasientene. Status og pasientopplevelse "Hvorfor synes enkelte pasienter at legen er ufølsom, eller rett og slett slem, når hans hensikter er så gode?". Spørsmålet ble stilt i Tidsskrift for Den norske lægeforening i En forklaring var at lege og pasient har vidt forskjellig utgangspunkt når de møtes. For eksempel: "legen har sett verre, men jeg har aldri opplevd maken", eller: "i møtet er jeg unik, men for legen er hun en av mange". Det faktum at "lege" i vår kultur betegner et vellykket menneske med betydelig autoritet og høy status, kan representere et hinder for god kommunikasjon mellom lege og pasient. Det indikerer at en organisasjon, ved å senke inntrykket av status og autoritet i forhold til pasienten, vil kunne legge til rette for en bedre kommunikasjon. Hvordan kan det utføres innenfor trygge, medisinske rammer? Det korte møtet Pasientens opplevelse av å være en liten brikke i et stort maskineri er godt dokumentert, og denne følelsen øker pasientens angstnivå. Det var til og med registrerbart ved en rollespillsituasjon, hvor helsearbeidere var invitert inn i ukjente omgivelser som om de var pasienter ved en røntgenavdeling, i forbindelse med utstillingen "Pasienten er en ting?" i I røntgenavdelingen vektlegges effektivitet, og en undersøkelse er oftest kortvarig. I løpet av denne tiden har mange pasienter nok med å orientere seg. De skal først gjennom en administrativ rutine, og deretter videre til undersøkelsen. For å lette pasientenes orientering, og for å mildne det strenge kliniske inntrykket, har SRI laget fargesterke veivisere med dyresymbol. Hvert laboratorium har sitt dyremerke, for eksempel hest, fisk og sommerfugl, som kan 15

16 mildne opplevelsen av ukjente omgivelser, ukjent teknologi og ukjente mennesker. Disse kan bidra til en likeverdig kommunikasjon når spørsmålet blir: "Hvordan finner jeg veien til Hesten?". Et enkelt spørsmål som illustrerer pasientens avhengighet av personalets støtte. Empati Hvis en undersøkelse skal kunne gjennomføres med god teknisk kvalitet, forutsetter det at pasienten føler seg trygg og kan samarbeide. Pasientens subjektive opplevelse er derfor både et medisinsk og et etisk anliggende. Et viktig grunnlag for pasientens opplevelse av trygghet er knyttet til hennes opplevelse av å føle seg sett av et annet menneske. Sitatet fra Kierkegaard om at hvis du skal hjelpe noen, må du starte der vedkommende er, er forslitt, men sentralt. Og tilgang til pasientens ståsted og forståelse for pasientens situasjon går via personalets evne til empati og innlevelse. Personalet må gi konkret innhold til utsagnet "Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskes liv i sine hender". Personalet skal respektere den andres private sone, og samtidig med innlevelse, fantasi og dømmekraft forsøke å forstå hva som er det beste for den andre. Dette er empati slik jeg forstår begrepet. Empati i praksis - informasjon Pasientens behov for å bli sett, møtt og ivaretatt kan neppe undervurderes. Når pasienten har funnet veien til et undersøkelsesrom og blir tatt i mot av personalet der, er regelen ved SRI at pasienten alltid skal møtes med blikkkontakt og en utstrakt hånd. Og før undersøkelsen skal pasienten informeres. Selv enkle fakta, slik som at undersøkelsesbordet beveger seg, er det viktig å fortelle om, før undersøkelsen begynner. Ansvaret for at budskapet når fram ligger hos personalet, og om mulig bør informasjonen avsluttes med en sjekk på dette. Det kan oppnås ved enkle spørsmål, for eksempel: Er det noe jeg bør gjenta? Var jeg klar? Ved mer avanserte undersøkelser kan det være nødvendig med tilbakelæring (teachback) som: For å være sikre på at vi er enige, kan du fortelle meg eller vise meg det jeg forklarte deg? Kroppsspråk Kroppsspråket bringer viktig informasjon. Studier har vist at samarbeid og informasjonsutveksling mellom helsepersonell og pasient blir lettere når personalet opptrer med vennlighet og varme. Selv i en travel hverdag er vi hele tiden bærere av kroppsspråk. Og litt humoristisk kan det formuleres som " Et vennlig kroppsspråk tar lite tid". Mestring eller ydmykelse? Før undersøkelsen får pasienten kanskje en drikke som smaker vondt, eller hun må tåle et nålestikk og kontrastinjeksjon. Mange må faste og er derfor sultne, eller de skulle gjerne late vannet, men har fått vite at blæren skal være full ved undersøkelsen. Mens personalet står oppreist, legges pasienten delvis avkledd på et bord. Bordet beveges i forhold til en stor og ofte støyende maskin med liten plass for pasienten. Her skal pasienten ligge urørlig, og i korte øyeblikk holde pusten. Alt dette utfordrer pasientens evne til mestring og kontroll, og klaustrofobiske reaksjoner er ikke ukjente. Det er personalets ansvar at pasienten får hjelp til å unngå ydmykende situasjoner. Pasientmedarbeidere Når pasienten kommer til en av avdelingene, treffer hun først en pasientmedarbeider som kan snakke med henne uten å bruke et spesialisert, medisinsk fagspråk. Arbeidet ved SRI, i forhold til pasienter, har alltid vært basert på denne gruppen hvor mange er uten profesjonsbasert helseutdannelse. Etter intern skolering har pasientmedarbeideren lært å komme pasienten i møte på en faglig forsvarlig, men likeverdig, åpen og ydmyk måte. Det er opp til denne medarbeideren å legge det første grunnlaget for tillit og samarbeid. Det kan minske risikoen for senere kommunikasjonsbrudd som skyldes større statusforskjeller, for eksempel i møtet mellom lege og pasient. Pasientmedarbeideren fører pasienten inn til laboratoriet hvor pasienten møtes av en radiograf. Radiografer Radiografen bærer noe av den autoritet og status som tilflyter alt helsepersonell. Ved en undersøkelse, særlig når den utføres av en mannlig radiograf, kan pasienten fort anta at han er lege, og dermed tillegge radiografen høystatus posisjon. For å oppnå god kommunikasjon må radiografen forholde seg til tilført status, men likevel etterstrebe likeverdighet fremfor skråsikkerhet. Det siste kan forsterkes av avansert teknologi eller stor rutine, og dette fordrer kunnskap og empati. Betydningen av god kommunikasjon mellom pasient og radiograf for å få 16

17 optimale bilder er godt dokumentert, særlig ved mammografiundersøkelser. Noe som igjen understreker at et godt medisinsk resultat avhenger av etisk atferd. Radiologer Ikke alle pasienter ved en røntgenavdeling møter en radiolog, men i 2006 ble det ved SRI utført cirka ultralydundersøkelser, som alle er et møte mellom pasient og lege. Radiologen har systematisk trening i å stille korrekte diagnoser, men liten opplæring i klinisk kommunikasjon. Hvilke forventninger til kommunikasjon har pasienter som søker radiologisk ekspertise? Vi vet at negativ kommunikasjonsstil hos lege fører til klager fra pasienter i allmennpraksis, men sjeldnere i kirurgisk praksis. Kanskje forventer pasienten hos kirurgen bare råd fra en teknisk ekspert, mens hun hos en allmennpraktiker forventer medmenneskelighet også? Hvilke krav har pasienten til radiologens kommunikasjon? Her mangler vi systematisk kunnskap. Vår erfaring er at pasienten ofte ønsker at radiologen umiddelbart skal gi henne informasjon om resultatet av ultralydundersøkelsen. Ved en normal undersøkelse er det vanligvis enkelt, men hvis resultatet indikerer alvorlig sykdom, er situasjonen krevende for begge parter. SRIs holdning er at pasienten helst bør få informasjon om alvorlige diagnoser fra sin henvisende lege, og ikke fra radiologen som bare byr på et kort, og i en slik situasjon, ubarmhjertig møte. Hvis pasienten av en eller annen grunn må informeres, vil resultatet av et slikt møte avhenge av radiologens evne til å møte pasienten med både nøkternhet, empati og trøst. Pasientklager Det oppleves som truende å klage på noen du er avhengig av, og på grunn av det skjeve maktforholdet mellom pasient og helsearbeider, er det en kjent sak at mange pasienter nøler med å klage. For å bøte på dette, har SRI delt ut ris/ros-kort til pasientene i mange år, for å få kunnskap om hvordan de opplever sin undersøkelse. Selv om vi stiller riktig diagnose, vil noen pasienter klage fordi personalets mellommenneskelige kompetanse vurderes som utilstrekkelig. Disse har opplevd personalet som ufølsomme og uhøflige, de har følt seg krenket og dårlig behandlet, og de gir uttrykk for at de har følt seg mer eller mindre som offer for et negativt system. I slike situasjoner har vi verken innfridd pasientens forventninger eller våre forventninger til oss selv. Avslutning SRI er en høyteknologisk kunnskapsbedrift som i løpet av ett år undersøker cirka personer. Det er mange korte møter, og organisasjonen eksisterer i et krysspress mellom fremstilling av bilder, diagnoser og humanistiske verdier. SRI tilstreber til enhver tid å opptre slik at vi unngår negative tilbakemeldinger fra pasienter, men når vi i enkelte tilfeller likevel mottar Likestilling Av styrets 7 medlemmer er 4 kvinner og 3 menn. I ledergruppen på 12 personer som består av avdelingslederne ved pasientavdelingene foruten administrerende overlege, utviklingssjef, regnskapssjef og informasjonssjef, er 6 kvinner og 6 menn. dem, har de stor verdi som grunnlag for fortløpende kvalitetssikring. Det gjelder alle typer tilbakemeldinger, både de av mer sporadisk karakter, og de som er systematisk innsamlet. Fordi vi lærer av pasientenes tilbakemeldinger, har SRIs ledelse åpnet for dette i en ny form som kalles Etisk Regnskap. Denne metoden viser direkte til de humanistiske verdiene. Hensikten er å tydeliggjøre denne dimensjonen som lett kan komme i skyggen av en overveldende teknologi. Resultatet fra pilotundersøkelsen med denne metoden ved avdeling Trondheim er tilgjengelig som egen publikasjon på Litteratur Vetlesen AJ. Perception, empathy, and judgment. Pennsylvania: The Pennsylvania State University Press, Axelsen T. Det tause sykehuset. Kristiansand S: Universitetsforlaget, Vetlesen AJ. Profesjonell og personlig? Legerollen mellom vellykkethet og sårbarhet. Tidsskr Nor Lægeforen 2001;121: Lid TG. Legerollen mellom legekunst og pasientflyt. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Løken K. Empati og high-tech. Utfordringer og muligheter. København: Munksgaard, Av våre 15 radiologer er 6 kvinner og 9 menn, av de 50 ansatte radiografene er 30 kvinner og 20 menn og av de 130 ansatte pasientmedarbeiderne er 121 kvinner og 9 menn. Sentrum Røntgeninstitutt har individuell lønnsfastsettelse etter kvalifikasjoner og produksjon, hvilket medfører et bredere spekter for grunnlønn. Det skilles på personlig egnethet og dyktighet, ikke på kjønn. Produksjonslønnssatser er like for kvinner og menn. Det er styrets oppfatning at likestillingsarbeidet er vel implementert ved instituttet. 17

18 Hvem har makt i norsk helsevesen? Dr med Arne Høiseth, leder av Sentrum Røntgeninstitutts forsknings- og utviklingsavdeling (SRI FoU) Grunnholdningen i Sentrum Røntgeninstitutts ledelse har alltid vært at den medisinske faglighet skal utøves uavhengig av økonomiske mål, som en privat virksomhet selvsagt må ta hensyn til. Faglighet har vært satt øverst, nesten uansett økonomiske konsekvenser. Gjelder det samme for fagligheten ellers i dagens helsevesen? Professor i matematikk ved Universitetet i Bergen, A Holme, påstår (Dagbladet ) at en systemsvikt gjennomsyrer Akademia og forskningssektoren og anfører: "Dette er, slik jeg ser det, en konsekvens av at faglig autonomi og demokratisk ledelse i et stadig økende omfang erstattes av administrativ styring under en ansatt ledelse". Videre hevder han at "faglig status og prestisje i stadig større grad knyttes til antatt objektive kriterier. Det har den fordelen for administrasjonen at man kan rangere forskere og institutter uten selv å inneha faglig kompetanse." Dagens Medisin har rangert de mektigste innenfor norsk helsevesen. De 100 mektigste var nesten alle i politiske, administrative eller forvaltningsmessige posisjoner. Praktisk eller forskningsmessig medisinsk faglighet synes ikke å være tellende. Kanskje skyldes det at disse ikke stikker seg ut i media. Men uansett, fagkompetanse, enten den er del av den praktiske medisin eller forskning, synes altså ikke å være tellende som en maktfaktor. Utgiftene til helsetjeneste stiger stadig og det er god økonomisk politikk når myndighetene sørger for at vi får mest mulig igjen for våre skattekroner. Med en viss rett kan det hevdes at fagpersoner er mest opptatt av å fremme sitt eget fag og at det derfor er vanskelig å legge vekt på deres synspunkter når midler skal deles. Men hvordan ivaretas fagligheten? Vi har jo opplevd en betydelig uoverensstemmelse mellom faglige og forvaltningsmessige organer i synet på blodtrykksnedsenkende behandling. Er den uenigheten et spesialtilfelle? Forvaltningen disponerer i dag over store ressurser gjennom blant annet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) som utreder og gir anbefalinger og retningslinjer. Forholdene har nok endret seg, men opprinnelig synes disse institusjoner å ha vært preget av et sett med formelle regler for å skape innsikt; stikkordet er Evidence Based Medicine eller "Kunnskapsbasert Medisin". Denne rangerer kunnskap på følgende måte: Nederst finner vi ekspertenes innsikt, altså de medisinske fagfolkenes oppfatninger, øverst står den innsikt som er fremskaffet ved å lese vitenskapelige arbeider i henhold til objektive kriterier i overensstemmelse med "Kunnskapsbasert Medisin". Heldigvis synes en nå å erkjenne at ulike problemer krever bruk av forskjellige typer forskningsmetoder. I en utredning fra Shdir sidestilles heldigvis ikke-eksperimentelle observasjonsstudier med Randomised Clinical Test (RCT). En tilsynelatende lett (internett) tilgang på forskningsresultater og troen på et enkelt formelt regelverk til å vurdere slike data, kan ha ført til den oppfatning at ikke bare er ekspertene unødvendige når det gjelder å trekke overordnede konklusjoner fra forskningsdata, men at alle med et kurs i Kunnskapsbasert Medisin er kompetente til å trekke overordnede konklusjoner. Noen mener til og med at en slik overordnet vurdering skal utføres av egne eksperter på "Kunnskapsbasert Medisin", og at disse skal sitte mellom fagekspertene og statsråden. Man bør dog spørre om bruk av enkle regler for hva som er vitenskapelig basert sannhet kan erstattes av ekspertmessig innsikt. Kan bruk av slike regler gi administrasjonen en tro på også å beherske det faglige, eller bør administrasjonen erkjenne at det trengs ekspertmessig innsikt til å lese og forstå artiklene? Det har vært hevdet fra redaktøren i et av de største medisinske fagtidsskriftene at en publikasjon aldri er ferdig før den faglige diskusjonen om artikkelen er avsluttet, oftest i spalten benevnt "brev til redaktøren". En bør kanskje erkjenne at det er nødvendig med fagkunnskap for fullt ut å forstå og unngå feiltolkninger eller utillatelige generaliseringer. SRI FoU mener at en veiledning utgitt av Shdir dessverre er preget av utillatelige generaliseringer. Stiller overlegenes tidsskrift "Overlegen" et relevant spørsmål når det provoserende spør om medisinsk faglighet trekkes ned på høyskolenivå ved å anvende et enkelt regelverk for vitenskapelig sannhet? SRI FoU har full forståelse for spørsmålet. 18

19 Åpenhet synes å være en forutsetning for at de med makt ikke misbruker makten. Det er foruroligende at vi nå erfarer at forvaltningsorganer unndrar seg offentlig vurdering. Dette er aktualisert i forbindelse med vurdering av likeverd mellom originalproduktet Fosamax og kopiprodukter. Det er nødvendig at de data myndighetene baserer sine vurderinger på er allment tilgjengelig. Dette blir ikke minst påtrengende når en vet at det slett ikke er tilfelle, som påstått, at kopiproduktene er godkjent av fagmiljøer i en "rekke andre europeiske land". Ikke bare hemmeligholder myndighetene dataene, noe som i seg selv gir grunn til mistro. Enda mindre tillit kan en ha til konklusjonen når en vet at myndighetene i forskjellige land samarbeider ved å dele oppgavene mellom seg, og alle er forpliktet til å stole på den gruppen som tilfeldigvis har fått et oppdrag. Kvaliteten på den gruppen som får oppdraget kan variere. Statens Legemiddelverk i Norge har altså forpliktet seg til ikke å overprøve eller utføre en selvstendig vurdering av grunnlaget for egne beslutninger. SRI FoU har engasjert seg i arbeidet med å kreve slik åpenhet. Også i andre sammenhenger finner vi en slik mangelfull etterprøvning av administrativt pregede føringer. I en SMM-rapport om osteoporose fremgår det at man fordeler oppgaver og dels bygger på hverandres konklusjoner, uten etterprøvning. Man lager seg byggverk hvor det som ligger i bunnen kan være råttent. Tildels viser slike rapporter en sterkere vilje til å finne argumenter og referanser som støtter et forutinntatt syn, heller enn å søke uhildet kunnskap. SRI FoU setter et kritisk søkelys på myndighetens retningslinjer og anbefalinger som baserer seg på formaliserte regelverk og hemmeligholdelse. Et av argumentene som anvendes i diskusjonen vedrørende bruk av røntgenundersøkelser dreier seg om strålehygiene. Det er med forbauselse SRI FoU har sett at oppfatningene hos Statens Strålevern og ekspertise på strålebiologi ved UiO er forskjellig. En saklig, naturvitenskapelig diskusjon om bruk av røntgenundersøkelser bør være basert på en nøktern uhildet vitenskap. Dessverre erfarer vi at strålevernet er mer preget av formelt vedtak enn nøktern vitenskap. Sentrum Røntgeninstitutt har engasjert seg i debatten ved å formidle dagens vitenskapelige kunnskap om strålebiologi. Sentrum Røntgeninstitutts kvalitetsmål SRIs MÅL ER: yte radiologisk service av høy kvalitet gjøre den medisinske bildediagnostikken lett tilgjengelig unngå lange ventelister overholde den enkelte pasients time-avtale holde en kontinuerlig dialog med henvisende leger for fortløpende å utvikle samarbeidet og å yte best mulig service informere om nye undersøkelsestilbud utføre øyeblikkelig hjelpundersøkelser gi de ansatte en trygg arbeidsplass gi de ansatte mulighet til å videreutvikle sine kvalifikasjoner og faglige kompetanse. KVANTITATIVE KVALITETSMÅL FOR: telefontilgjengeligheten ventelister pasienters tilfredshet henvisende legers tilfredshet mammografidiagnostikken colondiagnostikken utsendelse av radiologirapport. Gjennom å måle dette og å innføre forbedringstiltak ved avvik fra målene, oppnår vi en kontinuerlig forbedring. YTRE MILJØ Vi skal søke å optimalisere bruken av materialer, prosesser og metoder slik at: vi optimaliserer stråledosene til pasienter etablerte representative doser iht Strålevernforskriften evalueres de ansattes kompetanse skal videreutvikles gjennom informasjon og opplæring. vi optimaliserer bruken av fotokjemikalier i 2007 vil det bli benyttet fotokjemikalier ved seks pasientavdelinger og kun ved mammografi vi optimaliserer bruken av fotografisk materiale i 2007 vil det bli benyttet fotografisk materiale rutinemessig kun ved seks pasientavdelinger og kun ved mammografi. Årlig vedtar instituttet Miljømål i samsvar med standarden NS-EN ISO 14001: Styret anser at det ikke er forhold ved virksomheten eller innsatsfaktorer som i vesentlig grad påvirker det ytre miljø. 19

20 Tynntarmsundersøkelser med MR Radiolog Liv Svendsen og radiograf Christian Bjørneby, Sentrum Røntgeninstitutt avdeling Lillestrøm. God radiologisk fremstilling av tynntarmen har lenge vært en utfordring. MR-maskinene er imidlertid nå blitt så avanserte at vi kan fremstille patologi også i tynntarmen. Ved vår avdeling i Lillestrøm har vi ønsket å utvide vårt radiologiske tilbud, og MR-undersøkelse av tynntarm har vist seg lovende der hvor øvre og nedre endoskopi ikke har avklart symptomer fra magetarmkanalen. MR av tynntarm kan videre være egnet til å avklare andre funn som har gitt mistanke om patologi i tynntarmen. Ved MR av tynntarmen er meget god informasjon til og forberedelse av pasienten halve undersøkelsen. Det er avgjørende for en optimal bildediagnostisk fremstilling at avdelingen både har dyktige og interesserte radiografer og er i stand til å gi en svært grundig pasientinformasjon. Tynntarmsundersøkelse med MR har en rekke viktige fordeler fremfor annen diagnostikk: Benytter ikke ioniserende stråling MR visualiserer tarmslyngene i flere plan MR er blitt mulig pga nye, raske hold-pusten-sekvenser og spoleteknologi som dekker hele abdomen/bekken Gir svært god kontrast i bløtdeler Visualiserer ekstramurale forandringer Gir god fremstilling av mesenteriet En fortykket tarmvegg fremstilles i flere plan Ved MR ser man patologisk kontrastoppladning i tarmveggen Dype ulcera og stenoser påvises Abscesser og fistler fremstilles bedre enn ved konvensjonell røntgen Stråledosen = 0. MR tynntarm har fortsatt noen ulemper: Visualiserer ikke overflatiske lesjoner Vanskelig med god fylning av hele tynntarmen Respirasjonsartefakter (ved at pasienten ikke klarer å holde pusten). Konvensjonell enteroclyse (røntgengjennomlysning) har imidlertid fortsatt noen fordeler: Er foreløpig gullstandard Har høy negativ prediktiv verdi Påviser subtile slimhinneforandringer. Konvensjonell enteroclyse, har likevel ulemper: Ved røntgengjennomlysning kan det være vanskelig å fremstille alle segmenter av tarmen pga overprojeksjon Gir begrenset informasjon om forandringer i mesenteriet (tarmkrøset) Har en viss stråledose. MR tynntarm kan gjøres med to forskjellige metoder, enten med kontrast per os eller med kontrast via nedlagt sonde. Undersøkelser viser at begge metoder er like gode som konvensjonell tynntarmsundersøkelse når det gjelder oppfølging av pasient med kjent Crohns sykdom. Våre erfaringer så langt Avd. Lillestrøm hadde første pasient til MR tynntarm sommeren 2006 Vi undersøkte 30 pasienter i løpet av sommer og høst 2006 Det er etablert en robust protokoll med scantid på under 3 min. (Pasienten holder pusten ved alle sekvenser på 8 til 20 sekunder) Vi har fått god tilbakemelding fra pasientene når det gjelder opplevelsen av undersøkelsen (gjennom spørreskjema) Andre SRI-avdelinger har vist stor interesse for å ta opp undersøkelsen 20