Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2009"

Transkript

1 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr

2

3 Forord Siste året har vore prega av den internasjonale finanskrisa. Dette gjenspeglar seg også i næringsstatistikken for 2008 og delar av I siste del av 2008 blei det færre bedrifter både innan finans og forretningsmessig tenesteyting, hotell og restaurant og innan primærnæringane. Andre næringar kunne derimot vise til ein svak vekst. Talet på arbeidsplassar totalt for 2008 auka trass finanskrisa. Det er likevel vanskeleg å seie noko sikkert om verknadene av finanskrisa sidan tal for 2009 ikkje er tilgjengelege enno. Tal konkursar i Hordaland i første halvdel av 2009 kan likevel gje oss ein viss peikepinn. Desse viser ein klar auke i høve til Overnattingsstatistikken for dei åtte første månadene av 2009 viser også ein nedgang for reiselivet, på grunn av svikt i den utanlandske marknaden. Det er store og viktige marknader som Storbritannia og Spania som står for den største reduksjonen. Slike plutselege kriser viser kor viktig det er både for næringslivet og offentlege styresmakter å tenkje langsiktig og vere budd på å takle uføresette svingingar. Kompetanse er ein viktig føresetnad for dette. Utdanningsnivået i Hordaland er høgt og stadig fleire tek høgare utdanning. I 2008 var det om lag personar i Hordaland som hadde høgare utdanning. Avlagte fagprøver aukar også, spesielt innan byggfag og teknikk og industriell produksjon. Det same gjer avlagte doktorgradar. Desse personane representerer ein kompetansepool for næringslivet og offentleg sektor som dei bør gjere seg nytte av. Bedriftene kan også styrke seg sjølve ved å satse på forsking og utvikling. På dette feltet ligg næringslivet i Hordaland eit godt stykke etter andre fylke, men vi ser likevel ein tendens til at bedriftene i Hordaland er i ferd med å prioritere dette høgare og bruker no meir midlar på eigenutført FoU enn tidlegare. Hordaland har ein sterk universitets- og høgskolesektor og også ei rekkje forskingsinstitutt som det er mogleg for næringslivet å trekkje vekslar på gjennom etablerte samarbeidsordningar. Sårbarheitsindeksen for Hordaland gir ein indikasjon på kva område i Hordaland som er mest utsette eller sårbare for brå og langvarige endringar i næringsliv og sysselsetjing. Den nye sårbarheitsindeksen for 2009 viser at Indre Hardanger er det mest sårbare området. Dette skuldast først og fremst at regionen framleis er nokså avhengig av arbeidsplassar i store industribedrifter og at regionen ligg an til ein nedgang i folketalet. Bergen, oktober 2009 Kathrin Jakobsen Leiar, Analyse, utgreiing og dokumentasjon 3

4 Innhald Forord 3 Utdanning 5 Avlagte fagprøver 8 Uteksaminerte kandidatar 8 Avlagte doktorgradar 9 Forsking og utvikling 10 Bedrifter 11 Sysselsetting og næringsstruktur 13 Maritime næringar 20 Marine næringar 21 Reiseliv 25 Eksport 29 Klima 30 Europa 32 Kjelder og meir informasjon 34 4

5 Utdanning Om lag med høgare utdanning i Hordaland Figuren viser tal kvinner og menn over 16 år i Hordaland med kort og lang universitets- og høgskoleutdanning i perioden Tal personar Menn Universitets- og høgskolenivå kort Kvinner Universitets- og høgskolenivå kort Menn Universitets- og høgskolenivå lang Kvinner Universitets- og høgskolenivå lang Bergen Hordaland utanom Bergen 12% 31% 6% 33% Figuren viser andel kvinner og menn med høvesvis kort og lang universitets- og høgskoleutdanning i 2008 i Bergen og i kommunane i Hordaland utanom Bergen. 40% 51% Menn Kvinner 17% Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå kort 10% Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå lang Kjelde: SSB Statistikkbanken, hordaland.no/statistikk Det har vore ein eksplosjon i høgare utdanning i perioden , frå personar i 1970 til personar i Dette utgjer ein monaleg kompetansebase for næringslivet og offentleg sektor. 54 % av dei med høgare utdanning i 2008, kort eller lang, er kvinner. I 1998 var andelen kvinner med høgare utdanning for første gong større enn andelen menn med høgare utdanning. Etter dette har andelen kvinner med høgare utdanning auka jamt. Framleis er det likevel ein større andel menn enn kvinner som har lang høgare utdanning. I absolutte tal er det kvinner med kort universitets- og høgskoleutdanning som har auka mest i heile perioden. I 2008 utgjer denne gruppa 44 % av alle med høgare utdanning i Hordaland. Også menn med kort universitets- og høgskoleutdanning har auka i absolutte tal og utgjer no 32 %. I Bergen åleine utgjer kvinner med kort høgare utdanning 40 %, medan i kommunane utanom Bergen utgjer dei heile 51 % av alle med høgare utdanning. 24 % av alle med høgare utdanning i Hordaland i 2008 har lang universitets- og høgskoleutdanning. Dersom vi ser på Bergen isolert har 29 % lang universitets- og høgskoleutdanning. Utanom Bergen er det 16 % av dei med høgare utdanning som har lang universitets- og høgskoleutdanning. 5

6 Utdanning Auke i andelen personar med høgare utdanning i alle regionane Endr Sunnhordland Grunnskolenivå 43,1 34,6 30,4 29,3-13,8 Vidaregåandeskole-nivå 45,1 48,5 47,8 48,1 2,9 Universitets- og høgskolenivå kort 10,3 13,6 16,7 16,9 6,6 Universitets- og høgskolenivå lang 1,5 2,0 2,5 2,7 1,2 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,9 1,3 2,7 3,1 2,1 Hardanger Grunnskolenivå 38,3 31,3 27,6 26,7-11,6 Vidaregåandeskole-nivå 49,0 51,9 51,2 51,5 2,5 Universitets- og høgskolenivå kort 9,9 13,4 16,0 16,1 6,2 Universitets- og høgskolenivå lang 1,7 2,2 2,5 2,9 1,2 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 1,1 1,2 2,7 2,8 1,7 Voss Grunnskolenivå 38,5 30,9 27,8 26,9-11,6 Vidaregåandeskole-nivå 47,2 49,8 49,0 49,2 2,0 Universitets- og høgskolenivå kort 11,6 15,2 17,5 18,1 6,5 Universitets- og høgskolenivå lang 2,2 3,1 3,7 4,0 1,9 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,5 1,0 2,0 1,8 1,2 Bjørnefjorden Grunnskolenivå 42,0 34,0 30,3 29,1-13,0 Vidaregåandeskole-nivå 43,8 47,0 45,7 45,9 2,1 Universitets- og høgskolenivå kort 11,2 15,2 17,5 17,6 6,4 Universitets- og høgskolenivå lang 2,0 2,8 3,4 3,6 1,6 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,9 1,0 3,1 3,8 2,9 Osterfjorden Grunnskolenivå 50,7 41,4 36,2 34,9-15,8 Vidaregåandeskole-nivå 40,4 46,6 46,8 47,0 6,6 Universitets- og høgskolenivå kort 7,2 9,9 12,7 12,8 5,6 Universitets- og høgskolenivå lang 0,9 1,2 1,9 2,1 1,2 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,8 0,8 2,4 3,2 2,4 Øygarden og Sotra Grunnskolenivå 47,0 38,0 34,1 32,8-14,2 Vidaregåandeskole-nivå 42,3 46,2 45,0 45,4 3,1 Universitets- og høgskolenivå kort 8,5 12,6 15,1 15,4 6,9 Universitets- og høgskolenivå lang 1,3 2,1 2,8 3,1 1,8 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,9 1,1 3,0 3,3 2,3 Nordhordland Grunnskolenivå 44,6 36,2 31,9 30,3-14,4 Vidaregåandeskole-nivå 44,3 48,6 47,7 48,1 3,7 Universitets- og høgskolenivå kort 8,6 12,4 15,2 15,4 6,8 Universitets- og høgskolenivå lang 1,3 2,0 2,6 2,8 1,5 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 1,1 0,8 2,7 3,5 2,3 Bergen og Askøy Grunnskolenivå 37,3 29,7 26,2 25,1-12,2 Vidaregåandeskole-nivå 41,2 41,8 38,7 38,5-2,7 Universitets- og høgskolenivå kort 15,4 20,2 22,4 22,7 7,3 Universitets- og høgskolenivå lang 4,2 6,4 8,3 8,8 4,6 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 1,9 1,9 4,5 4,8 2,9 Hordaland Grunnskolenivå 39,7 31,9 28,1 27,0-12,7 Vidaregåandeskole-nivå 42,7 44,5 42,3 42,3-0,4 Universitets- og høgskolenivå kort 13,0 17,3 19,8 20,1 7,1 Universitets- og høgskolenivå lang 3,1 4,6 6,0 6,4 3,3 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 1,5 1,6 3,8 4,1 2,6 Tabellen viser andelen personar over 16 år etter høgste utførte utdanning i perioden Vidaregåande utdanning inkluderer nivået Påbygging til høgare utdanning som omfattar utdanningar som byggjar på vidaregåande skole, men som ikkje er godkjent som høgare utdanning. Universitets- og høgskolenivå kort omfattar alle som har fullført ei universitets- eller høgskoleutdanning som varer inntil fire år. Universitets- og høgskolenivå lang omfattar alle som har fullført ei universitets- eller høgskoleutdanning som varer meir enn fire år. Den delen av befolkninga som har grunnskole som høgste utdanning har falle jamt i alle regionane i perioden Om lag 27 prosent av befolkningen i fylket har grunnskole som høgste utdanning i dag. Det er om lag 13 prosentpoeng lågare enn i Den delen av befolkninga som har vidaregående skole som høgaste utdanning, auka på 90-talet, men tendensen på 2000-talet er at denne delen går noko ned i alle regionane og aller mest i Bergen og Askøy. Det er Hardanger som har høgast andel av befolkninga med vidaregåande skole som høgaste utdanning. Både andelen personar med kort og lang universitets- og høgskoleutdanning har auka i alle regionane gjennom heile perioden. Bergen og Askøy er den regionen som har størst andel personar med universitets- og høgskoleutdanning (32 %). Deretter følgjer Voss (22 %) og Bjørnefjorden (21%). Etter Bergen er det likevel Øygarden og Sotra som har hatt den største auken i andelen med høgare utdanning. Kjelde: SSB Statistikkbanken, hordaland.no/statistikk 6

7 Utdanning Størst andel med høgare utdanning i universitetsfylka, Oslo klårt i tet Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Troms Rogaland Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Buskerud Finnmark Andel lang Andel kort Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Nordland Østfold Oppland Hedmark % Kjelde: SSB Statistikkbanken Dei sju største utdanningsfylka har også størst andel av befolkninga med universitets- og høgskoleutdanning. Oslo ligg heilt i tet med 38,6 %. Deretter følgjer Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland. Dette kan skuldast at studentane blir verande i studiebyen etter fullført utdanning. Men tilbodet av kompetansearbeidsplassar er også ein viktig faktor og kan forklare at Oslo ligg så langt føre dei andre fylka. Figuren viser andelen av befolkninga 16 år og over med universitets- og høgskoleutdanning, Etter fylke. 7

8 Avlagte fagprøver Auke i byggfag og nedgang i restaurant- og matfag på 2000-talet Programområde Endr Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Totalt Tabellen viser tal avlagte fagprøver i Hordaland i perioden Fagprøve er ei avsluttande prøve innan yrkesfag. Kjelde: Fagopplæringskontoret, Hordaland fylkeskommune Gjennom heile 2000-talet er det noko variasjon i tal avlagte fagprøver i dei fagområda som tabellen viser. Totalt sett er det avlagt om lag 2000 fagprøver i året for åra 2002 til og med Talet for 2007 og 2008 ligg 10 til 20 % høgare. Like tydeleg som at tal avlagte fagprøver har vore aukande i bygg- og anleggsfag, har det vore minkande i restaurantog matfag. Teknikk og industriell produksjon har etter ein nedgang frå 2000 til 2004 på 26,7 % hatt ein oppgang i tal avlagte fagprøver frå 2004 til 2008 på 66,5 %. For dei øvrige fagområda i tabellen, er tendensen meir uklar. Dersom vi ser på utviklinga frå 2007 til 2008 er det først og fremst tal fagprøvar innan Service og samferdsel som har falle. Uteksaminerte kandidatar Svak nedgang ved nokre av dei høgare utdanningsinstitusjonane Endr Tal Prosent Universitetet i Bergen ,1 Høgskolen Stord/Haugesund ,4 Høgskolen i Bergen ,2 Norges handelshøgskole ,4 Kunsthøgskolen i Bergen ,3 Bergen Arkitekt Skole ,1 Betanien diakonale høgskole ,3 Haraldsplass diakonale høgskole ,5 NLA Høgskolen ,8 NLA Lærerhøgskolen ,4 Totalt ,8 Tabellen viser tal ferdige kandidater ved universitet og høgskolar i Hordaland i perioden Med uteksaminerte kandidatar meinast personar som har gjennomført ei vitnemålsgjevande utdanning med utgangspunkt i godkjende kandidatnemningar. Avlagte doktorgradar er ikkje inkludert i desse tala. Kjelde: Database for høgare utdanning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) 8 Totalt blei det uteksaminert 6520 kandidatar ved universitet og høgskolar i Hordaland i Det er ein liten nedgang frå året før. Den største relative nedgangen i tal uteksaminerte kandidatar kom ved Høgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Bergen. Ved Universitetet i Bergen har talet vore nokonlunde stabilt dei siste tre åra. Ved Norges handelshøyskole har det vore ein jamn auke i tal uteksaminerte kandidatar frå 2005.

9 Avlagte doktorgradar For første gong flest doktorgradar i medisin Endr Tal Prosent Historisk-filosofiske fag ,6 Matematisk-naturvitenskapelege fag ,8 Medisin ,8 Samfunnsvitenskap ,0 Helsefag ,7 Juridiske fag ,0 Odontologi ,3 Psykologi ,3 Utøvande musikkutdanning ,0 Totalt ,3 Tabellen viser tal doktorgradar avlagte ved Universitetet i Bergen i perioden etter studieområde. Kjelde: Database for høgare utdanning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Gjennom heile 2000-talet er det blitt avlagt flest doktorgradar i matematisknaturvitenskaplege fag. I 2008 vart det for første gong avlagt flest doktorgrader i medisin. Dette er òg det studieområdet med sterkast auke i heile den perioden som tabellen viser. Over halvparten av doktorandane ved Universitetet i Bergen er kvinner Prosent Andel kvinnelege doktorrandar ved universiteta Tabellen viser andelen kvinnelege doktorandar ved universiteta i Noreg i perioden For dei nyoppretta universiteta Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Stavangar, er det berre tatt med tal frå og med det året desse institusjonane fekk universitetsstatus. Tal doktorandar totalt ved desse universiteta er lågt, slik at små endringar i tal doktorgradar derfor vil gje stort utslag på prosenttala Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Stavanger Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Kjelde: NSD Database for høgare utdanning I 2008 var for første gang over 50 % av doktorandane ved Universitetet i Bergen, kvinner. Ved Universitetet i Oslo var denne andelen 50 % i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet har den lågaste andelen kvinner som har avlagt doktorgrad (33 %). Ved Universitetet i Tromsø har denne andelen gått noko ned i

10 Forsking og utvikling Dobbelt så mykje til FoU per innbyggjar i Sør-Trøndelag og Oslo som i Hordaland 2007 Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Totalt Mill. kr Per innbyggjar Kr Sør-Trøndelag Oslo Troms Hordaland Akershus Buskerud Rogaland Vest-Agder Sogn og Fjordane Heile landet Tabellen viser FoU-utgifter per sektor og per capita i utvalde fylke i Mill. kr. Kjelde: NIFU Step Totalt blei det nytta mill kr i Hordaland til FoU i Dette gjer Hordaland til det fjerde største FoU-fylket i landet, etter Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus. Per innbyggjar nyttar Oslo og Sør-Trøndelag om lag dobbelt så mykje til FoU som Hordaland. Også Troms nyttar meir midlar til FoU per innbyggjar enn Hordaland. Hordaland utgjer saman med Oslo og Sør-Trøndelag tyngdepunkta innafor universitets- og høgskolesektoren. Oslo er likevel klårt størst med om lag dobbelt så store FoU-utgifter i denne sektoren som Hordaland og Sør-Trøndelag. Hordaland har den fjerde største instituttsektoren i landet. Både i Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus blei det nytta meir midlar til FoU i instituttsektoren i 2007 enn i Hordaland. Eigenutført FoU i næringslivet er den sektoren Hordaland kjem dårlegast ut. Næringslivet både i Oslo, Sør-Trøndelag, Akershus, Buskerud og Rogaland nyttar meir midlar til FoU enn næringslivet i Hordaland. Auke i eigenutført FoU i næringslivet i Hordaland, nedgong i innkjøpt FoU Næringslivet 2005 Mill. kr Eigenutført FoU 2007 Mill. kr %-vis endring Mill. kr Innkjøpt FoU 2007 Mill. kr %-vis endring Oslo , ,2 Rogaland , ,9 Sør-Trøndelag , ,8 Akershus , ,2 Buskerud , ,3 Hordaland , ,6 Vest-Agder , ,3 Troms , ,1 Sogn og Fjordane , ,0 Heile landet , ,8 Næringslivet i Hordaland har nytta 30 % meir midlar til eigenutført FoU i 2007 enn i Dette er om lag same prosentvise auken som for heile landet, men mindre enn samanliknbare fylke som Sør-Trøndelag, Akershus, Buskerud og Vest-Agder. Oslo og Rogaland har ein svakare auke enn Hordaland. For innkjøpt FoU har næringslivet i Hordaland saman med Oslo og Troms ein nedgang samanlikna med 2005, der Hordaland har den største prosentvise nedgangen, med om lag - 26 %. På landsbasis var auken om lag 19 %. Kjelde: NIFU Step, SSB Tabellen viser kor mykje næringslivet i utvalde fylke har nytta til eigenutført FoU og innkjøpt FoU i 2005 og

11 Bedrifter Størst bedriftsvekst innan tenesteyting Hordaland Alle bedrifter % i næringsgruppe, 2009 Tabellane og figurane viser talet på bedrifter i ulike næringsgrupper 1. kvartal kvart år. Hordaland. Endr Endr Tal % Tal % Jord- og skogbruk , , ,7 Fiske og fiskeoppdrett , , ,4 Industri, oljeutvinning ,9 72 3, ,5 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., gjenvinning m.v , , ,3 Hotell, restaurant, handel, transport , , ,0 Finans og forretningsmessig tenesteyting , , ,5 Undervisning og forsking , , ,3 Helse- og sosialtenester , ,8 36 1,0 Anna tenesteyting , , ,9 Off. adm. og forsvar, sosialforsikring, uoppgjeve , , ,1 Alle , ,7 36 0,1 Med tilsette Jord- og skogbruk , ,1-4 -1,0 Fiske og fiskeoppdrett , ,8-6 -4,2 Industri, oljeutvinning ,3 78 8,0 69 7,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., gjenvinning m.v , , ,5 Hotell, restaurant, handel, transport , , ,1 Finans og forretningsmessig tenesteyting , , ,8 Undervisning og forsking ,2 32 4,8 15 2,2 Helse- og sosialtenester , ,5 45 2,2 Anna tenesteyting , , ,9 Off. adm. og forsvar, sosialforsikring, uoppgjeve , , ,6 Alle , , ,2 I 2008 var talet på bedrifter i fylket i store trekk konstant, men med ein reduksjon innan finans og forretningsmessig tenesteyting, hotell og restaurant og primærnæringane. Talet på bedrifter med tilsette auka noko, medan det var ein nedgang i talet på bedrifter utan tilsette. Utvikling i talet på bedrifter 120,0 115,0 110,0 Figuren viser utviklinga i talet på bedrifter i Hordaland kvartalsvis frå 1. kvartal 2007 til 1. kvartal Alle bedrifter. Tala gjeld for første dato i kvartalet og er i realiteten det same som utgangen av forrige kvartal. 1. kvartal 2007= ,0 100,0 95,0 Primærnæringane Finans og forretningsmessig tenesteyting Undervisning og forsking 90,0 Anna tenesteyting Industri og oljeutvinning 85, K K K K K K K K K1 Bygg og anlegg, kraft- og vassforsyning, gjenvinning, kloakk og renovasjon Hotell, restaurant, handel, transport 11

12 Bedrifter I siste kvartal i 2008 vart talet på bedrifter innan finans og forretningsmessig tenesteyting i Hordaland redusert med 10 %. Også innan hotell og restaurant og primærnæringane var det ein nedgang i dette kvartalet. For alle tre næringane vart siste kvartal i 2008 eit brot på ein svak oppgåande tendens i første delen av året. I Bygg og anlegg m.v., undervisning og forsking og anna tenesteyting vart derimot den svake tendensen til fleire bedrifter forsterka i siste kvartal. I industrinæringane var bedriftstalet stabilt første del av året for så å stige i siste kvartal. Sidan vi ikkje har tal for heile perioden med finanskrise, er det vanskeleg å trekke sikre konklusjonar. Den statistikken som er tilgjengeleg så langt tyder på at siste del av 2008 var ein turbulent periode med redusert aktivitet i delar av næringslivet, samstundes som det også var næringar der aktiviteten auka. Endring i talet på bedrifter i regionane 10,0 8,0 Figuren viser prosentvis endring i talet på bedrifter med tilsette i kvar region frå året før. Ved inngangen til kvart år. % vekst frå året før 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Bergen og Askøy Øygarden og Sotra Osterfjorden Nordhordland Også i 2008 auka talet på bedrifter med tilsette i alle regionane i Hordaland. I fylket samla auka talet på bedrifter i dei tre første kvartala, for så å gå så mykje ned i siste kvartal at for året under eitt vaks talet på bedrifter i fylket med berre 35. Kjelde: SSB Statistikkbanken, hordaland.no/statistikk Ny næringsinndeling Frå og med 2009 vert det nytta ein ny Standard for næringsgruppering, SN2007, i bedrifts- og sysselsettingsstatistikken. Den nye næringsinndelinga er meir detaljert enn tidlegare, særleg for tenesteytande næringar, og vil gjere det lettare å beskrive næringsutviklinga. Endringa i inndeling kan likevel gjere det vanskeleg å gjere samanlikningar over tid på grupper av næringar. Meir informasjon: Fleire konkursar Figuren viser talet på konkursar i Hordaland kvartalsvis i 2008 og første halvdel av Alle typar konkursar. Tal konkursar Det relativt høge talet på konkursar dei to første kvartala av 2009 tyder på at den tubulente perioden i næringslivet i fylket held fram i K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 12 Kjelde: SSB Statistikkbanken

13 Sysselsetting og næringsstruktur Fleire arbeidsplassar i 2008 trass finanskrise Endr Endr Tal % Tal % Jord- og skogbruk ,9 97 2,9 Fiske og fangst , ,3 Fiskeoppdrett ,1 0 0,0 Bygging av farty og oljeplattformer , ,1 Annan industri ,6-8 -0,0 Bygg og anlegg, kraft og vassfors , ,9 Hotell, rest., transport, post , ,5 Varehandel , ,1 Forr. messig og annan priv. t.y , ,2 Kommunal tenesteyting , ,4 Statleg tenesteyting , ,5 I alt , ,2 Tabellen viser endring i sysselsettinga etter arbeidsstad (arbeidsplassar) i hovudnæringsgruppene i fylket; absolutte tal og prosent. Kjelde: PANDA/ SSB. Talet på arbeidsplassar i Hordaland auka med (2,2 %) i var det første året med den såkalla finanskrisa, som altså ikkje førte til nokon reduksjon i talet på arbeidsplassar totalt sett. Statistisk sentralbyrå skriv likevel i sin omtale av statistikken at sysselsettingsveksten kom i første del av året, medan det var ein viss nedgang hausten Nesten heile sysselsettingsveksten (85 %) kom i privat sektor. Statleg og kommunal sektor hadde ein vekst på høvesvis 2,5 % og 0,4 %. Næringsbarometeret i 2008: Teikn til lågare vekst, men ein såg ikkje omfanget av krisa. Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane kjem ut to gongar i året, der ein beskriv status og framtidsutsikter for næringslivet i dei to fylka, m.a. på grunnlag av spørsmål til bedriftsleiarar. I Næringsbarometeret for januar 2008 var ei av overskriftene Sysselsetjingsveksten i 2008 er forventa å bli like høg som i Bedriftene forventa ein auke på om lag sysselsette utanom offentleg sektor, medan auken for 2008 vart på om lag Særleg innan varehandel, hotell og restaurant og transport vart utviklinga dårlegare enn bedriftene trudde. I mai-utgåva av Næringsbarometeret heitte det at veksten i omsetning og investeringar flatar ut, og prognosen for sysselsettingvekst vart nedjustert litt. Det vart likevel streka under at det er framleis gode utsikter, og bedriftene reknar framleis med høg sysselsettingsvekst. 13

14 Sysselsetting og næringsstruktur Fleire arbeidsplassar enn arbeidstakarar i Bergen og regionsentera Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Austevoll Jondal Odda Ullensvang Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av farty og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors. Hotell, rest., transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning i % Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Voss Fusa Samnanger Os Bergen Askøy Sund Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av farty og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors. Hotell, rest., transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning i % Fjell Øygarden Vaksdal Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av farty og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors. Hotell, rest., transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning i % Kjelde: PANDA, SSB, hordaland.no/statistikk 14

15 Sysselsetting og næringsstruktur Tabellen viser sysselsettinga i kommunane i absolutte tal, og arbeidsplassdekninga. Arbeidsplassdekning: Talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i % av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad). Arbeidsplassdekning på meir enn 100 inneber at talet på arbeidstakarar som arbeider i kommunen er større enn talet på arbeidstakarar som er busett i kommunen (og arbeider i eigen kommune eller andre stader). Forskjellane i arbeidsplassdekning mellom kommunar uttrykker i mange tilfelle ein senterstruktur der den sentrale kommunen har overskot på arbeidsplassar (høg arbeidsplassdekning), medan nabokommunane har låg arbeidsplassdekning og netto utpendling til senterkommunen. I nokre tilfelle, som Modalen, kan einskildkommunar av ulike grunnar ha høg arbeidsplassdekning utan å vere senterkommune. Ein stor del av arbeidsplassveksten i fylket i 2008 kom i Bergen, men også Askøy, Lindås, Kvinnherad og Bømlo hadde ein betydeleg auke i talet på arbeidsplassar. Hardanger var den einaste regionen med reduksjon i arbeidsplasstalet. Berre 47 % av arbeidstakarane busett i Samnanger arbeider i eigen kommune. I forstadskommunar som Sund, Askøy og Sveio er andelen også ganske låg. Bergen og regionsentera Stord og Odda saman med kommunane Fusa og Modalen har fleire arbeidsplassar enn arbeidstakarar. Lindås, som er regionsenter i Nordhordland, har ei arbeidsplassdekning på 92, som er den høgaste i regionen. Fiskeriverksemd i Austevoll, jordbruk i Ullensvang og Etne 0% 20% 40% 60% 80% 100% Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Austevoll Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Voss Fusa Samnanger Os Bergen Askøy Sund Fjell Øygarden Vaksdal Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors. Hotell, rest., transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y. Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting Kjelde: SSB/ PANDA. Figuren viser sysselsetting i kommunane fordelt på næringsgrupper. Primærnæringane er viktigast i fiskerikommunene Austevoll og i jordbrukskommunane Ullensvang, Etne og Ulvik. I ei rekkje kommunar utgjer offentlege arbeidsplassar meir enn 40 % av arbeidsplassane; i Masfjorden og Samnanger heile 47 %. Statlege arbeidsplassar betyr mest i Bergen (13,8 %), Stord (9,9 %) og Voss (8,1 %). Industriarbeidsplassar betyr mest i Fusa (38,7 %) og Meland (32,5 %). 0% 20% 40% 60% 80% 100% 15

16 Sysselsetting og næringsstruktur Størst auke i statleg verksemd i Oslo-området Endring Tal % Østfold ,2 Akershus ,6 Oslo ,6 Hedmark ,6 Oppland ,9 Buskerud ,5 Vestfold ,2 Telemark ,7 Aust-Agder ,4 Vest-Agder ,8 Rogaland ,8 Hordaland ,5 Sogn og Fjordane ,7 Møre og Romsdal ,0 Sør-Trøndelag ,9 Nord-Trøndelag ,2 Nordland ,7 Troms ,7 Finnmark ,0 Heile landet ,9 Tabellen viser utviklinga i talet på statlege arbeidsplassar i fylka I har talet på statlege arbeidsplassar i landet auka på Dette utgjer ein auke på 2,9 % medan totalauken for alle sektorar var langt større, 11 % på landsbasis. I Hordaland auka talet på statlege arbeidsplassar relativt sett litt meir enn på landsbasis, 3,5 %. Også i Hordaland var totalauken for alle sektorar langt større enn auken i statleg sektor; 13,3 %. Den klart største auken i talet på statlege arbeidsplassar kom i Oslo, der det vart fleire arbeidsplassar (5,6 %). 45 % av veksten i statlege arbeidsplassar i perioden kom i Oslo. Kjelde: SSB Statistikkbanken. Hordaland Endring Tal % Jord- og skogbruk, fiske Sekundærnæringar ,3 Tenesteytande næringar ,5 Off.adm. og forsvar m.v ,4 Undervisning ,4 Helse- og sosialtenester ,4 Andre sos. og pers. tenester ,4 I alt ,5 Tabellen viser korleis statlege arbeidsplassar fordeler seg på grupper av næringar i Hordaland, og utviklinga I Hordaland er det flest statlege arbeidsplassar innan Helse- og sosialtenester. Den største veksten i perioden , har kome innan undervisningsektoren. Kjelde: SSB Statistikkbanken. 16

17 Sysselsetting og næringsstruktur Fleire industrikommunar Talet på kommunar der Industri, bygg og anlegg er største næringsgruppe, aukar. Dette skuldast hovudsakleg aukande sysselsetting i bygg og anlegg. Odda er igjen rekna som industrikommune medan Bømlo for første gang kjem i denne kategorien. Vaksdal har derimot tapt industriarbeidsplassar samstundes som talet på offentlege arbeidsplassar har auka, og har no meir enn 40 % offentlege arbeidsplassar. MASFJORDEN FEDJE MODALEN AUSTRHEIM RADØY LINDÅS ØYGARDEN MELAND VAKSDAL OSTERØY ASKØY FJELL BERGEN SAMNANGER KVAM VOSS GRANVIN ULVIK EIDFJORD SUND OS FUSA JONDAL ULLENSVANG AUSTEVOLL TYSNES ODDA Figuren viser kva næringsgruppe som er størst i kommunane i Hordaland Offentleg sektor : Statleg og (fylkes)kommunal tenesteyting. Privat tenesteyting: Handel, transport, hotell, restaurant, forretningsmessig tenesteyting og annan privat tenesteyting. Gruppa Offentleg sektor 40 + er kommunar der ein særleg stor del av arbeidsplassane (over 40 %) er i offentleg sektor. BØMLO FITJAR SVEIO STORD KVINNHERAD ETNE Industri, bygg og anlegg Privat tenesteyting Kjelde: SSB Statistikkbanken, hordaland.no/statistikk Offentleg sektor Offentleg sektor 40+% 17

18 Sysselsetting og næringsstruktur Indre Hardanger mest sårbare region Indeksen Indre Hardanger 0,74 Kvinnherad 0,72 Stord/ Fitjar/ Bømlo/ Tysnes 0,65 Austevoll 0,62 Masfjorden og Gulen 0,61 Jondal/ Kvam 0,59 Fedje 0,59 Vaksda/ Samn. /Osterøy 0,42 Etne/ Sveio/ Haugaland 0,35 Nordhordland 0,31 Voss og omland 0,27 Øygarden og Sotra 0,27 Os, Fusa 0,22 Bergen og Askøy 0,14 Kjelde: Sårbarheitsindeks for Hordaland Hordaland fylkeskommune Tabellen viser sårbarheitsindeksen for Hordaland 2009, rangering og indeksverdiar. Regioninndelinga svarer til Bu- og arbeidsmarknadsregionane som inndelt av NIBR/ KRD (2002), med unntak av Nordhordland som også omfattar BA- regionen Modalen. Føremålet med Sårbarheitsindeksen er å gje ein indikasjon på kva område i Hordaland som er mest utsette eller sårbare for brå eller langvarige endringar i næringsliv og sysselsetjing. Indeksen skal også seie noko om sterke og svake sider i ulike deler av fylket. Eit lokalsamfunn si evne til å omstille seg kan avhenge av mange faktorar. Nokre av dei let seg vanskeleg beskrive ved hjelp av statistikk. Dette gjeld til dømes uformell kunnskap om lokalsamfunnet og lokalsamfunnet si haldning til nyskaping. Regionar som har ein høg andel av den totale arbeidskrafta tilsett på store arbeidsplassar og/ eller i einskilde, utsette næringar, kan vere sårbare ved konjunkturnedgang og/eller strukturelle endringar i industri eller andre næringar. Ei anna side er at det trass alt er normalt at bedrifter vert lagde ned og at næringsstrukturen endrar seg. I mange tilfelle er ikkje dette til å unngå, og det er nødvendig å omstille seg. I sårbarheitsindeksen vert det derfor trekt inn indikatorar som kan seie noko om føresetnadene for omstilling, i tillegg til indikatorar for sårbarheita for endringar i næringsstruktur. Indikatorane som blir nytta er (vekt i parantes): Næringsøkonomisk sårbarheit (50 %) - % av arbeidsplassane i industrien og primærnæringane (25 %) - % av arbeidsplassane i store industribedrifter (25 %) Befolknings- og kompetansepotensiale (35 %) - Framskriven folkevekst (25 %) - Utdanningsnivå - % av befolkninga med utdanning på universitets- og høgskolenivå (10 %) Bedriftsvekst (15 %) - Auke i talet på bedrifter med tilsette siste 2 år (15 %) Indre Hardanger er i følge resultata i Sårbarheitsindeksen den mest sårbare regionen i fylket. Regionen skårar relativt høgt på alle dei fem kriteria. Det som betyr mest er at regionen er nokså avhengig av arbeidsplassar i store industribedrifter og at regionen ligg an til ei nedgang i folketalet. Kvinnherad skårar høgt på fire av fem kriterium, der det betyr mest at regionen er relativt avhengig av vareproduserande næringar, industrien og nokre få store industribedrifter. Også svak folketalsutvikling og relativt lågt utdanningsnivå er kjelder til sårbarheit. På det femte kriteriet, vekst i antal nye bedrifter, kjem regionen mykje betre ut enn i forrige indeks, og dette forklarar i stor grad at regionen rykker ned ein plass på sårbarheitslista. Stord/ Fitjar/ Bømlo/ Tysnes er den regionen som i størst grad er avhengig av få store industribedrifter, og regionen har også mange arbeidsplassar i vareproduserande næringar elles. Regionen har hatt god netto tilvekst av bedrifter, noko som bidreg til å redusere skåren på Sårbarheitsindeksen. 18 Austevoll si viktigaste kjelde til sårbarheit er at kommunen er svært avhengig av vareproduserande næringar, og at den også er relativt avhengig av få store

19 Sysselsetting og næringsstruktur industribedrifter. Utdanningsnivået i Austevoll er relativt lågt. Austevoll er den regionen i Sårbarheitsindeksen som har hatt størst netto tilvekst av bedrifter, noko som er eit godt bidrag til ei plassering eit stykke nedanfor toppen av sårbarheitslista. Masfjorden og Gulen kjem ut med litt over middels sårbarheit, der dårleg folketalsutvikling, det lågaste utdanningsnivået og den dårlegaste netto bedriftsveksten av alle regionane trekker sårbarheita opp. Men regionen har få arbeidsplassar i vareproduserande næringar, noko som reduserer den samla sårbarheita. Jondal/ Kvam kjem ut som middels sårbar, der dårleg folketalsutvikling og relativt sterk konsentrasjon om vareproduserande næringar bidreg mest til sårbarheit. Regionen er likevel i liten grad avhengig av einskilde, store, industribedrifter og utdanningsnivået er litt over middels. Fedje er totalt sett å rekne som middels sårbar, der den dårlegaste folketalsutviklinga av alle regionane bidreg mest til sårbarheit, og få arbeidsplassar i vareproduserande næringar dempar sårbarheita. Relativt lågt utdanningsnivå og låg netto tilvekst av bedrifter gir også bidrag til sårbarheit. Vaksdal/ Samnanger/ Osterøy kjem ut som den mest sårbare av regionane i Bergensområdet. Regionen får høg sårbarheits- skåre på fleire av kriteria, særleg utdanningsnivå, bedriftsvekst og stort innslag av vareproduserande næringar. Nærleiken til Bergen og arbeidsmarknaden der gjer likevel at regionen sin sårbarheit i denne samanhengen må reknast som moderat. Etne/ Sveio/ Haugaland er ein folkerik region som totalt sett framstår som relativt lite sårbar. Regionen får middels eller låg skåre på alle kriteria. Regionen skårar denne gongen middels på netto tilvekst av bedrifter medan den i forrige sårbarheitsindeks var mellom dei beste på dette kriteriet. I Nordhordland er det først og fremst dei sterke vareproduserande næringane med fleire store industribedrifter som gir regionen ein viss grad av sårbarheit. Voss og omland har ein svært låg andel av sine arbeidsplassar i vareproduserande næringar eller i store industribedrifter, og regionen har eit relativt høgt utdanningsnivå. Frå eit sårbarheitsperspektiv er folketalsutviklinga den største utfordringa. Øygarden og Sotra har middels eller låg skåre på alle kriteria, der ei sterk folketalsutvikling gir det viktigaste bidraget til at regionen er mellom dei minst sårbare i fylket. Os og Fusa har ein relativt sterk konsentrasjon av arbeidsplassar i vareproduserande næringar og store industribedrifter, men den beste folketalsutviklinga av alle regionane, høgt utdanningsnivå og god netto tilvekst av bedrifter gjer regionen til den nest minst sårbare i fylket. Bergen og Askøy kjem ut som den minst sårbare regionen i fylket og og kjem også betre ut enn i forrige utgåve av Sårbarheitsindeksen. Regionen er ikkje mellom dei beste på bedriftsvekst, men har svært låg skåre på alle dei andre kriteria. 19

20 Maritime næringar Færre sjøfolk Endr Tal % Tal % Bygging av skip og oljeplattformer , ,1 Sjøtransport , ,8 Maritim sektor i alt , ,0 Bygging av skip og oljeplattformer Endr Tal % Bergen ,6 Stord ,7 Fjell ,9 Kvinnherad ,7 Meland ,5 Sjøtransport Endr Tal % Bergen ,6 Bømlo ,0 Austevoll ,5 Kvinnherad ,7 Askøy ,1 Kjelde: PANDA/ SSB Tabellane viser talet på sysselsette i maritime næringar i Hordaland i alt og i kommunane med flest sysselsette i dei aktuelle næringane. Statistikken fangar ikkje opp reine administrative arbeidsplassar som shippingkontor og skipsmekling. Sysselsettinga innan bygging av skip og oljeplattformer heldt fram med å stige i 2008, medan det var ein liten nedgang i sysselsettinga i sjøtransport. Bergen og Stord har framleis mesteparten av fylket sine arbeidsplassar innan bygging av skip og oljeplattformer. Austevoll hadde ein betydeleg sysselsettingsvekst innan sjøtransport. 20

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2008 Forord Innovasjon og kompetanse er viktige føresetnader for regional næringsutvikling. FoU-statistikken blir oppdatert annakvart

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2010 Forord Hordaland i tal, nr. 2, 2010 omhandlar temaene næring, innovasjon og kompetanse. Vi prøver her å gje dykk eit innblikk

Detaljer

Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder

Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Nr. 2/ 2006 Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Endring 2002 2003 2004 2005 2004-05 2002-05 Bygging av skip og oljeplattformer 6 493 5 983 6 319 6 680 361 187 Sjøtransport 4 102 4 208 4 163

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

MARIN SEKTOR I HORDALAND

MARIN SEKTOR I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE MARIN SEKTOR I HORDALAND Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, januar 2004. www.hordaland-f.kommune.no/ru/aud/ MARIN SEKTOR I HORDALAND

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2015. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2015. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2015 Foto: Business Region Bergen Foto på framsida: Espen Brenli, _DSC5551, Flickr CC. Hordaland i tal Nr. 2-2015 3 Forord Velkomen til 40 sider med

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fiskeriverksemd i Hordaland Fisk, fiske, fiskarar, foredling, fangst, farty Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon september 2006.

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Folketal og demografi Nr. 1-2011 Forord Dette nummeret av Hordaland i tal omhandlar temaet folketal og demografi. Fokuset er på utviklinga siste året, men vi prøver også

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Hordaland og Akershus på veksttoppen

Hordaland og Akershus på veksttoppen Nr. 1/ 2005 Hordaland og Akershus på veksttoppen 1990-99 2000-05 Frogn (Ak) 2,5 Ullensaker (Ak) 4,0 Fjell (Ho) 2,1 Nannestad (Ak) 2,5 Førde (SF) 2,1 Askøy (Ho) 2,2 Gjesdal (Ro) 2,1 Gjerdrum (Ak) 2,1 Hemsedal

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Hordaland i tal. Folketal og demografi

Hordaland i tal. Folketal og demografi Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Næringsbarometeret for Hordaland, mai 2015 Utvikling i samla forventingsindeks i ulike delar av fylket frå mai 2014 til mai 2015 Oljenedturen

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Fjell kommune si personaloppfølging

Fjell kommune si personaloppfølging Fjell kommune si personaloppfølging Kven gjer kva? Tenestestadsleiar Personalsjefen si avdeling Arbeidsmiljøutvalet IA-gruppa i Fjell kommune Bedriftshelseteneste AktiMed NAV Legane i Fjell IA-målsettingar

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland AUD- rappor Nr. 10-12 t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud «Risikoindeks for folkehelse

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Fjord Norge- prosjektet

Fjord Norge- prosjektet Fjord Norge- prosjektet som del av kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift April 2009 AUD- rapport nr. 3-09 Innleiing Denne rapporten inneheld bakgrunnsmateriale og utfyllande informasjon til omtalen

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 Nedlegging av Elkem Bjølvefossen, ringverknader for sysselsetting og folketal Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Arbeidslaget Analyse, utgreiing

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Nordhordland ein kommune 2020?

Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland ein kommune 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland ein kommune 2020? 1 Innhald 1. Nordhordland

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030

Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og regionane 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 04-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)

Detaljer

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov.

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov. Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov. Svar: Formidlinga av søkjarar til læreplass i 2012 pågår framleis, og endelege tal ligg enno ikkje føre. I 2011

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid

REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid HORDALAND FYLKESKOMMUNE REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid Rapporten er utarbeidd i samarbeid med arbeidslaget Lokalsamfunnsutvikling. Hordaland fylkeskommune,

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Enova-tildelingar, 2008 og 2009

Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD- rapport nr. 1-11 Februar 2011 2 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD-rapport nr. 1-11 Innhald Innleiing... 4 Oversikt over støtteordningane

Detaljer

Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal

Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 29 Kompetanse Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 9. Kompetanse Kompetanse innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Elbilar og ladestasjonar

Elbilar og ladestasjonar Elbilar og ladestasjonar Plankonferansen 2014 Klima i areal og transportplanlegging Per Hjalmar Svae, Seniorrådgjevar, miljø Hordaland fylkeskommune Elbilar i Hordaland 21,7 % elbilar av nybilsalet i Hordaland

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/03111-5 ARK. 351.8 Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202846 DYKKAR DATO VÅR DATO 27.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Fylkesstatistikk 2011

Fylkesstatistikk 2011 Ein tydeleg medspelar Fylkesstatistikk 2011 Møre og Romsdal Innvandringa sikrar god vekst i folketalet Framleis god vekst i folketale Færre yngre kvinner enn yngre menn Eksportfylket Færre unge fleire

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer