Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010"

Transkript

1 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr

2

3 Forord Hordaland i tal, nr. 2, 2010 omhandlar temaene næring, innovasjon og kompetanse. Vi prøver her å gje dykk eit innblikk i kva som er status i Hordaland på desse felta og korleis utviklinga har vore dei siste åra. Den internasjonale finanskrisa har påverka nærings- og arbeidslivet i store delar av verda, om enn i ulik grad. Kartet på siste side viser at arbeidsløysa har auka kraftig i land som blei hardt ramma av finanskrisa, slik som Spania og Island, men også i einskilde regionar i nabolanda våre, Sverige og Danmark, har arbeidsløysa auka. I Hordaland er det teikn til at næringslivet totalt sett kan vere på veg ut av finanskrisa. I 2009 auka for første gang talet på bedrifter i alle regionane. Også innanfor utsette bransjar som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tenesteyting og handelsrelaterte tenester (hotell, restaurant, handel og transport) har det vore ein auke i bedriftstalet. Innanfor reiseliv aukar utanlandske overnattingar igjen etter ein nedadgåande trend dei siste to åra. Det er først og fremst overnattingar frå dei øvrige skandinaviske landa som aukar. Talet på konkursar i Hordaland er likevel framleis høgt, og det har vore ein reduksjon i sysselsettinga, trass vekst i både folke- og bedriftstalet. I dette nummeret presenterer vi også nøkkeltal for utvalde næringsklynger etter region. Dette gir oss eit bilete av situasjonen i Det er BRB som har fått utarbeidd desse tala som grunnlag for Strategisk handlingsplan for Bergensregionen, men tala dekkjer likevel heile Hordaland. I 2008 var det ikkje overraskande Bergen og Askøy som stod for den største verdiskapinga i alle dei utvalde næringane, med unnatak av marin, der Sunnhordland bidrar mest. Etableringa av dei regionale forskingsfonda gjer det mogleg å stimulere til forsking basert på regionale behov og utfordringar. Eit sterkt regionalt forskingsmiljø vil då vere viktig. Vi har difor vald å presentere den nasjonale FoU-statistikken denne gongen etter forskingsfondregion. Det er FoU-utgifter innan universitets- og høgskolesektoren som har størst geografisk spreiing og her står Hordaland og Vestlandet for ein stor del av forskingsinnsatsen. Innafor instituttsektoren og i næringslivet, der det meste av den næringsretta forskinga skjer, er forskingsinnsatsen i mykje større grad konsentrert til det sentrale østlandsområdet. Bergen, oktober 2010 Kathrin Jakobsen Leiar, Analyse, utgreiing og dokumentasjon 3

4 Innhald Forord 3 Utdanning 5 Avlagde doktorgradar 12 Forsking og utvikling 13 Bedrifter 16 Sysselsetting og næringsstruktur 20 Utvalde næringar 26 Marine næringar 30 Reiseliv 33 Eksport 37 Klima 38 Europa 39 Kjelder og meir informasjon 40 4

5 Utdanning Nedgang i andelen personar med grunnskole og vidaregåande skole i alle regionane Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Osterfjorden Øygarden og Sotra Nordhordland Bergen og Askøy Hordaland Gj.sn.endr Gj.sn.endr Endr Grunnskole 43,2 34,9 29,6 29,2-0,8-0,7-0,4 Vidaregåande skole 45,3 49,0 48,7 48,4 0,4-0,0-0,3 Universitets- og høgskole kort 10,3 13,8 17,1 17,4 0,3 0,4 0,3 Universitets- og høgskole lang 1,5 2,0 2,8 2,7 0,1 0,1-0,1 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,9 1,4 3,1 3,8 0,0 0,2 0,7 Grunnskole 38,3 31,4 26,9 26,3-0,7-0,6-0,6 Vidaregåande skole 49,1 52,0 52,0 51,6 0,3-0,0-0,3 Universitets- og høgskole kort 9,9 13,4 16,3 16,4 0,4 0,4 0,1 Universitets- og høgskole lang 1,7 2,2 2,9 3,0 0,0 0,1 0,1 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 1,1 1,2 2,8 3,6 0,0 0,2 0,8 Grunnskole 38,9 31,2 27,1 27,0-0,8-0,5-0,1 Vidaregåande skole 47,6 50,3 49,5 49,0 0,3-0,1-0,4 Universitets- og høgskole kort 11,7 15,3 18,2 18,6 0,4 0,4 0,4 Universitets- og høgskole lang 2,2 3,1 4,1 4,1 0,1 0,1 0,0 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,5 1,0 1,8 2,4 0,1 0,1 0,6 Grunnskole 42,6 34,4 29,6 28,8-0,8-0,6-0,7 Vidaregåande skole 44,4 47,4 46,7 46,1 0,3-0,1-0,6 Universitets- og høgskole kort 11,4 15,3 17,9 18,1 0,4 0,3 0,2 Universitets- og høgskole lang 2,1 2,9 3,7 3,7 0,1 0,1 0,0 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,9 1,0 3,9 4,3 0,0 0,4 0,5 Grunnskole 51,0 41,7 35,2 35,0-0,9-0,8-0,2 Vidaregåande skole 40,6 46,9 47,4 47,1 0,6 0,1-0,3 Universitets- og høgskole kort 7,3 10,0 12,9 13,3 0,3 0,4 0,3 Universitets- og høgskole lang 0,9 1,2 2,1 2,2 0,0 0,1 0,1 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,8 0,8 3,2 3,6 0,0 0,3 0,4 Grunnskole 47,9 38,6 33,4 33,1-0,9-0,6-0,3 Vidaregåande skole 43,1 46,9 46,2 45,7 0,4-0,1-0,5 Universitets- og høgskole kort 8,6 12,8 15,7 16,1 0,4 0,4 0,4 Universitets- og høgskole lang 1,3 2,1 3,2 3,2 0,1 0,1 0,0 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 0,9 1,1 3,3 3,9 0,0 0,3 0,6 Grunnskole 45,1 36,5 30,9 30,5-0,9-0,7-0,4 Vidaregåande skole 44,8 49,1 49,0 48,1 0,4-0,0-0,9 Universitets- og høgskole kort 8,7 12,6 15,7 16,0 0,4 0,4 0,3 Universitets- og høgskole lang 1,4 2,0 2,9 2,8 0,1 0,1-0,1 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 1,1 0,8 3,5 4,8-0,0 0,3 1,3 Grunnskole 37,6 29,9 25,6 25,2-0,8-0,5-0,4 Vidaregåande skole 41,6 42,1 39,3 38,7 0,1-0,3-0,6 Universitets- og høgskole kort 15,5 20,4 23,2 23,5 0,5 0,4 0,3 Universitets- og høgskole lang 4,2 6,5 9,0 9,1 0,2 0,3 0,1 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 1,9 1,9 4,9 5,5 0,0 0,4 0,5 Grunnskole 40,0 32,1 27,5 27,1-0,8-0,6-0,4 Vidaregåande skole 43,1 44,9 43,0 42,4 0,2-0,2-0,6 Universitets- og høgskole kort 13,1 17,5 20,4 20,8 0,4 0,4 0,3 Universitets- og høgskole lang 3,1 4,7 6,5 6,6 0,2 0,2 0,1 Uoppgitt eller inga fullført utdanning 1,5 1,6 4,2 4,8 0,0 0,3 0,6 Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no 5

6 Utdanning Tabellen på førre side viser andelen personar over 16 år etter høgste utførte utdanning i perioden Befolkningstala er frå Vidaregåande utdanning inkluderer nivået Påbygging til høgare utdanning som omfattar utdanningar som byggjer på vidaregåande skole, men som ikkje er godkjend som høgare utdanning. Universitets- og høgskolenivå kort omfattar alle som har fullført ei universitets- eller høgskoleutdanning som varer inntil fire år. Universitets- og høgskolenivå lang omfattar alle som har fullført ei universitets- eller høgskoleutdanning som varer meir enn fire år. Den delen av befolkninga som har grunnskole og vidaregåande skole som høgste utdanning viser ein fallande tendens i heile fylket på 2000-talet. På 90-talet var det derimot ein auke i andelen som har vidaregåande skole som høgste utdanning. Tendensen i 2009 er at det er andelen med vidaregåande skole som synk mest, og nedgangen er jamt over større enn den gjennomsnittlege årlege nedgangen i perioden Spesielt gjeld dette for Nordhordland, Bjørne-fjorden og Bergen og Askøy. I Hardanger er det framleis andelen med grunnskole som høgste utdanning som synk mest. Samstundes ser vi ein auke i andelen med høgare utdanning, både kort og lang. For fylket under eitt har den gjennomsnittlege årlege auken vore stabil både på 90-talet og i perioden I 2009 er denne auken noko lågare. I Sunnhordland og Norhordland har det siste året vore ein liten nedgang i andelen personar med lang høgare utdanning. Det er Bergen og Askøy, Voss og Bjørnefjorden som har størst andel personar med høgare utdanning. Andelen uoppgitt eller inga fullført utdanning har auka i alle regionane. Dersom denne tendensen held ved, vil det vere ein stadig større del som har høgare utdanning samanlikna med utdanning på vidaregåande nivå, spesielt i Bergen og kringliggjande kommunar, og at vi i større grad vil finne dei med lang høgare utdanning i dette området. Samstundes er det ein stadig større andel som har inga fullført utdanning eller som ikkje har oppgitt utdanning. 6

7 Utdanning Størst andel med høgare utdanning i Bergen og og kringliggjande kommunar Bergen Stord Askøy Os Voss Jondal Ullensvang Meland Fjell Kvam Modalen Sveio Lindås Granvin Kvinnherad Ulvik Samnanger Odda Vaksdal Bømlo Fedje Fusa Tysnes Eidfjord Etne Fitjar Austevoll Radøy Sund Masfjorden Austrheim Øygarden Osterøy Kjelde: SSB Statistikkbanken Andel med universitets-, høgskolenivå, 1-4 år Andel med universitets-, høgskolenivå, over 4 år Figuren viser sysselsette med høgare utdanning i prosent av alle sysselsette, etter bostedskommune, Innslaget av studentar og pensjonistar gjer at eit mål på grad av utdanning i høve til alle busette, kan vere noko misvisande. Figuren over viser difor andel sysselsette med høgare utdanning. Dette seier noko om kompetansearbeidsplassar i kommunane og kommunane si evne til å trekkje til seg innbyggjarar med høgare utdanning. Det er ikkje overraskande Bergen og pendlarkommunane til Bergen saman med Stord som har størst andel sysselsette med høgare utdanning. Men også i Voss, Jondal og Ullensvang bur det mange arbeidstakarar med høgare utdanning sett i høve til det totale talet på sysselsette. 7

8 Utdanning Størst kjønnsgap i høgare utdanning i distriktskommunane Jondal Granvin Etne Fusa Bømlo Stord Radøy Voss Ullensvang Vaksdal Osterøy Kvinnherad Fedje Sveio Kvam Lindås Meland Austevoll Askøy Odda Tysnes Fitjar Masfjorden Sund Øygarden Os Samnanger Austrheim Fjell Eidfjord Bergen Modalen Ulvik Kjelde: SSB Statistikkbanken Figuren viser differansen mellom andel sysselsette kvinner og andel sysselsette menn med høgare utdanning etter kommune, Positiv differanse tilseier at det er størst andel sysselsette kvinner med høgare utdanning. Blant dei sysselsette er det størst andel kvinner som har høgare utdanning i alle kommunane i Hordaland. Kjønnsgapet er størst i distriktskommunane, mens Bergen og kringliggjande kommunar er blant dei med minst kjønnsgap. Jondal er den kommunen kor forskjellen mellom andel kvinner med høgare utdanning og andel menn med høgare utdanning er aller størst. Den kommunen som derimot har minst kjønnsgap, er Ulvik. Dette er ein liten distriktskommune der det altså er om lag like stor andel kvinner og menn som har høgare utdanning. Modalen finn vi også på denne enden av skalaen. 8

9 Utdanning Mjuke fag dominerer blant høgt utdanna i Hordaland Lærarutdanninger og utdanninger i pedagogikk Helse-, sosial- og idrettsfag Humaniora, samfunnsfag, jus, økonomi, administrasjon Ingenørfag, naturvitskap, primærnæringsfag,samferdsel og sikkerheitsfag Humaniora m.v. i prosent av alle sysselsette med lang høgare utdanning Ingeniørfag m.v. i prosent av alle sysselsette med lang høgare utdanning Helsefag m.v. i prosent av alle sysselsette med lang høgare utdanning Oslo Akershus Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Buskerud Troms Vestfold Østfold Møre og Romsdal Nordland Vest-Agder Hedmark Oppland Telemark Nord-Trøndelag Aust-Agder Sogn og Fjordane Finnmark Pedagogikk m.v. i prosent av alle sysselsette med lang høgare utdanning Kjelde: SSB Statistikkbanken Figuren viser sysselsette med meir enn fire års høgare utdanning etter bosted fordelt på fagområde, 4. kvartal Stolpane viser det absolutte talet på sysselsette med meir enn fire års høgare utdanning fordelt på fire samanslåtte kategoriar av fag, mens linene viser kor mykje dei fire kategoriane utgjer av alle sysselsette med lang høgare utdanning (summerast opp til 100 % for kvart fylke). Tala omfattar også sysselsette som jobbar i andre fylke enn bostedsfylket. Sysselsette etter bustad gir eit inntak til å sjå kor stor kompetanse som er tilgjengeleg i kommunen og som næringslivet og det offentlege kan ha moglegheit til å rekruttere dersom dei har tilstrekkeleg med kompetansearbeidsplassar innafor dei ulike fagområda. Hordaland er eitt av tre fylke der humaniora, samfunnsfag, jus, økonomi og administrasjon utgjer ein høgare del av dei sysselsette med lang høgare utdanning enn ingeniørfag, naturvitskap, primærnæringsfag, samferdsel og sikkerheitsfag. Dei to andre fylka er Oslo og Finnmark. Den høgste delen innan ingenørfag, etc finn vi i Sør-Trøndelag, Rogaland, Buskerud og Akershus. Dersom vi ser på tal sysselsette etter arbeidsstad gir det størst utslag for Oslo og Akershus. Oslo ville da ha hatt om lag fleire sysselsette, primært busette i Akershus. Det er fleire sysselsette med lang høgare utdanning som bur i Hordaland enn som arbeider i fylket. Det finst med andre ord høgare kompetanse i fylket som ikkje blir nytta eller som blir nytta i andre fylke. 9

10 Utdanning Nesten 6000 uteksaminarte kandidatar frå høgare utdanningsinstitusjonar i Endr Universitetet i Bergen Norges handelshøgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Kunsthøgskolen i Bergen Bergen Arkitekt Skole Betanien diakonale høgskole Haraldsplass diakonale høgskole NLA Høgskolen NLA Lærerhøgskolen Kjelde: Database for høgare utdanning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Tabellen viser tal ferdige kandidatar ved universitet og høgkskolar i Hordaland, med unnatak av Sjøkrigsskolen, i perioden Med uteksaminerte kandidatar meinast personar som har gjennomført ei vitnemålsgjevande utdanning med utgangspunkt i godkjende kandidatnemningar. Avlagte doktorgradar er ikkje inkludert i desse tala. Totalt blei det uteksaminert 5914 kandidatar frå universitet og høgskolar i Hordaland i Talet på uteksaminerte kandidatar har lege på om lag same nivå dei siste fire åra. I gjennomsnitt er det uteksaminert 4931 kandidatar kvart år på 2000-talet. Siste året har Høgskolen i Bergen hatt ein auke på 11 % og er no på nesten same nivå som i Tal uteksaminerte kandidatar har auka med nesten 50 % på 2000-talet. Ved Universitetet i Bergen, som er den største utdanningsinstitusjonen i Hordaland, kom det ein monaleg auke på midten av 2000-talet. Etter det har talet kandidatar vore nokonlunde stabilt. Dette har truleg samanheng med auka studieprogresjon etter innføringa av kvalitetsreformen. Høgskolen i Bergen har i liten grad blitt påverka av kvalitetsreformen. Skolen har hatt stabile tal gjennom heile 2000-talet, men dog med ein liten auke dei siste åra. Uteksaminerte kandidatar frå Norges handelshøyskole auka mest i første halvdel av 2000-talet. Skolen uteksaminerte i 2009 meir enn dobbelt så mange som i

11 Avlagte fagprøver Størst auke i tal avlagte fagprøver i Elektrofag Programområde Endr Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Totalt Kjelde: Fagopplæringskontoret, Hordaland fylkeskommune Tabellen viser tal avlagte fagprøver i Hordaland i perioden Fagprøve er ein avsluttande prøve innan yrkesfag. I 2009 blei det avlagt 2732 fagprøver, ein auke på 13 % frå året før. Dette er det høgste talet fagprøver som er avlagt på 2000-talet. Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag og Teknikk og industriell produksjon er dei programområda det blir avlagt flest fagprøver innan. Bygg- og anleggsteknikk hadde ein monaleg auke frå 2007 til 2008, men ser no ut til å stabilisere seg på eit høgt nivå. Elektrofag er det programområdet som går mest fram med 139 fleire avlagte fagprøver enn året før (om lag 40 % auke). Også Teknikk og industriell produksjon har hatt ein klår auke på om lag 17 % frå 2008 til Andre programområde som er i framgang er Helse og sosialfag og Restaurant- og matfag. Tal avlagte fagprøver innan Restaurant- og matfag har gått mykje opp og ned på 2000-talet, men ligg no på eit noko lågare nivå enn ved inngangen til perioden, trass auken siste året. Avlagte doktorgradar Utflating av tal avlagte doktorgradar ved Universitetet i Bergen Endr Norges handelshøgskole Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Tromsø Universitetet i Stavanger Universitetet for miljø- og biovitenskap Kjelde: Database for høgare utdanning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Tabellen viser tal avlagte doktorgradar ved universiteta og Norges handelshøyskole i perioden Etter nesten ei fordobling av tal avlagte doktorgradar ved Universitetet i Bergen i perioden , flata dette talet ut i Universitetet i Bergen har ei uttrykt målsetting om 250 avlagte doktorgradar per år (jf. Rapport 2009/ Planer 2010 Universitetet i Bergen). Tal avlagte doktorgradar var 223 i 2009, etter ein førebels topp i 2009 på 233. Alle dei tre største universiteta hadde eit toppår i Universitetet i Oslo og NTNU hadde ein større nedgang i 2009 enn Universitetet i Bergen, høvesvis 10 og 18 %. Størst nedgang hadde Norges handelshøyskole med nesten ei halvering av tal avlagte doktorgradar samanlikna med året før. 11

12 Avlagte doktorgradar Størst produksjon innanfor matematisk-naturvitenskaplege fag og medisin Fagområde Endr Matematisk-naturvitenskapelege fag Medisin Samfunnsvitenskap Psykologi Historisk-filosofiske fag Juridiske fag Odontologi Helsefag Utøvande musikkutdanning Kjelde: Database for høgare utdanning (DBH), NSD, statistikk.ivest.no Tabellen viser tal avlagte doktorgradar ved Universitetet i Bergen i perioden etter studieområde. I 2009 blei det avlagt flest doktorgradar innafor matematisk-naturvitenskapelege fag, tett følgd av medisinske fag. Dette mønsteret har vore gjeldande for heile perioden med unnatak av 2008 då det blei avlagt flest doktorgradar innafor medisinske fag. Mens tal avlagte doktorgradar innanfor matematisk-naturvitenskapelege fag har halde seg nokonlunde stabilt i denne perioden, har det vore ein kraftig auke innanfor medisinske fag på slutten av perioden, men i 2009 gjekk talet ned med nesten 20 % frå 81 til 65 doktorgradar. Mest ekstern finansiering innan medisin og psykologi 50 % 23 % 27 % For alle avlagte doktorgradar ved Universitetet i Bergen under eitt er halvparten av dei avlagte doktorgradane eksternfinansierte (finansiering via Noregs Forskingråd er ikkje medrekna), medan 23 % er finansiert via Noregs Forskingsråd og 27 % er over eiga budsjettramme. Medisin og psykologi er dei fagområda som har størst andel eksternfinansierte doktorgradar med høvesvis 71 og 74 %. Matematisk-naturvitenskaplege fag har størst andel doktorgradar som er finansiert via Noregs forskingsråd (41 %), medan historisk-filosofiske fag har størst andel som er finansiert over eiga budsjettramme (48 %). Samfunnsvitenskapelege fag har om lag same mønster som i fordelinga i totaltala. Andre eksternfinansierte Eiga budsjettramme Noregs Forskingsråd Figuren og tabellen viser tal avlagte doktorgradar ved Universitetet i Bergen i 2009 etter finansieringsmåte (%). Kjelde: Database for høgare utdanning (NSD), statistikk.ivest.no 12

13 Forsking og utvikling Stor forskingsinnsats innan universitets- og høgskolesektoren på Vestlandet, minst forsking knytt til helseforetaka 2 % 21 % 14 % 8 % 15 % 24 % 15 % 5 % 13 % 11 % Universitets- og høgskolesektoren 20 % 1 % 5 % 18 % 8 % 1 % 5 % 1 % 3 % 2 % 2 % 44 % 43 % 71 % 47 % Hovedstaden Oslofjorden Agder Innlandet Midt-Norge Vestlandet Nord-Norge Instituttsektoren Hovedstaden Oslofjorden Agder Innlandet Midt-Norge Vestlandet Nord-Norge Næringslivet Hovedstaden Oslofjorden Agder Innlandet Midt-Norge Vestlandet Nord-Norge Helse Sør-Øst Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Nord Figurane viser fordeling av FoU-utgifter innafor universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren, næringslivet og helseforetaka. I dei tre første kategoriane er FoU-utgifter fordelt etter forskningsfondregion, medan helsforetaka er delt inn etter helseregion. Helse Nord, Helse Vest og Helse Midt-Norge er identiske med forskningsfondsregionane Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet. Helse Sør-Øst tilsvarer forskningsfondregionane Hovestaden, Oslofjorden, Agder og Innlandet. Hovedstaden: Oslo og Akershus Oslofjorden: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark Agder: Aust-Agder og Vest-Agder Innlandet: Hedmark og Oppland Vestladet: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Forskingsinnsatsen er i store trekk konsentrert til det sentrale østlandsområdet i alle dei fire kategoriane. Det er forskingsinnsatsen innafor universitets- og høgskolesektoren som er mest spreidd geografisk. Hovudstadregionen står her for 43 % av forskningsinnsatsen målt i kroner. Vestlandet står for 23 %. Skilnadene er større innafor instituttsektoren. Her tek hovudstadregionen 48 % av kaka, medan Vestlandet forsyner seg med 15 %. Midt-Noreg står imidlertid for en høvesvis stor del av forskningsinnsatsen innafor instituttsektoren med 25 %. Størst geografisk konsentrasjon finn vi i næringslivet og helseforetaka. I næringslivet er forholdet mellom hovudstadregionen og Vestlandet om lag det same som i instituttsekstoren, 43 % og 15 %, men her nyttar Oslofjordregionen i tillegg 18 % av dei totale FoU-utgiftene. Når det gjeld forsking knytt til helseforetaka står Helse Sør-Øst for heile 71 % av dei totale FoU-utgiftene. Berre 13 % av dei totale FoU-utgiftene ved helseforetaka, blir nytta i Helse Vest. Kjelde: NIFU Step, Indikatorrapporten 2010 (førebelse tal), Noregs Forskingsråd 13

14 Forsking og utvikling Hordaland er framleis sterk på forsking og utvikling Mill. kr Per capita Figuren viser totale FoU-utgifter etter fylke for utføring og FoU-utgifter per innbyggjar Totale FoU-utgifter Per capita Over 80 % av forskinga i Noreg blei utøva i universitetsfylka i FoUutgifter per innbyggjar i universitetsfylka var om lag kroner, medan det var om lag kroner per innbyggjar i dei øvrige fylka Oslo Sør-Trøndelag Troms Kjelde: NIFU Step, SSB Hordaland Akershus Buskerud Vest-Agder Telemark Rogaland Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Oppland Sogn og Fjordane Østfold Nord-Trøndelag Nordland Finnmark Hedmark Det er Hordaland som står for den største forskningsinnsatsen på Vestlandet. Hordaland er det fjerde største fylket i landet, både målt i totale FoU-utgifter og FoU-utgifter per innbyggjar. Oslo og Sør-Trøndelag nytta over dobbelt så mykje til FoU som Hordaland, Troms og Akershus. 14

15 Forsking og utvikling Næringslivet i Hordaland heng etter Totalt eigenutført FoU Mill. kr 60 Figuren viser totalt eigenutført FoU i næringslivet etter fylke og FoU per sysselsett, FoU per sysselsett 1000 kr I 2008 nytta næringslivet i Hordaland mill. kroner på eigenutført FoU. Hordaland ligg med dette om lag midt på treet i nasjonal sammenheng når det gjeld eigenutført FoU per sysselsett. Sør-Trøndelag ligg klårt i tet saman med Buskerud. Deretter følgjer Akershus og Oslo. Hordaland er likevel det fylket på Vestlandet kor næringslivet nyttar mest midlar på FoU, både totalt og per sysselsett. 0 0 Sør-Trøndelag Buskerud Akershus Oslo Telemark Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Oppland Hordaland Troms Sogn og Fjordane Rogaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Østfold Nordland Hedmark Finnmark 15

16 Bedrifter Tertiærnæringane bak 86% av bedriftsveksten Hordaland % i næringsgruppe Endr Alle bedrifter Tal % Jord- og skogbruk ,4 9,1 8, ,5 Fiske og fiskeoppdrett ,3 1,2 1,2 8 1,6 Industri, oljeutvinning ,6 4,9 4,8 28 1,4 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., gjenvinning m.v ,4 12,9 13, ,1 Hotell, restaurant, handel, transport ,0 23,2 23, ,8 Finans og forretningsmessig tenesteyting ,3 25,1 25, ,3 Undervisning og forsking ,8 3,2 3,2 40 3,2 Helse- og sosialtenester ,3 9,4 9, ,5 Anna tenesteyting ,6 9,9 10, ,2 Off. adm. og forsvar, sosialforsikring ,2 1,1 1, ,6 Uoppgjeve ,1 0,1 0, ,6 Alle ,0 100,0 100, ,5 Med tilsette Jord- og skogbruk ,4 2,3 2, ,6 Fiske og fiskeoppdrett ,9 0,8 0,8 1 0,7 Industri, oljeutvinning ,1 6,3 6,2-8 -0,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., gjenvinning m.v ,4 12,4 12,6 62 3,0 Hotell, restaurant, handel, transport ,4 33,0 32,5 6 0,1 Finans og forretningsmessig tenesteyting ,1 18,2 18, ,4 Undervisning og forsking ,2 4,2 4,2 9 1,3 Helse- og sosialtenester ,6 12,5 12,6 54 2,6 Anna tenesteyting ,3 8,1 8,2 36 2,7 Off. adm. og forsvar, sosialforsikring ,5 2,2 2, ,4 Uoppgjeve ,0 0,1 0, ,0 Alle ,0 100,0 100, ,5 Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Innan finans og forretningsmessig tenesteyting var det frå 2008 til 2009 ein kraftig reduksjon i talet på bedrifter utan tilsette (typisk einmannsføretak), mens ein tilsvarande reduksjon ikkje fann stad blant bedrifter med tilsette. Derimot har det frå 2009 til 2010 vore ein sunn auke i begge typar bedrifter. Også andre typar tenesteyting stod bak ein auke i bedriftsveksten, og av bedrifter med tilsette stod tertiærnæringane (inkludert hotell, restaurant, handel og transport) for 86% av bedriftsveksten frå 2009 til Tabellane og figurane viser talet på bedrifter i ulike næringsgrupper 1. kvartal kvart år. Hordaland. 16

17 Bedrifter Robust vekst i talet på bedrifter innan bygg og anlegg, men finanskrisa har kosta 155,0 150,0 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 Anna tenesteyting Bygg og anlegg, kraft- og vassforsyning, gjenvinning, kloakk og renovasjon Undervisning og forsking Helse- og sosialtenester Finans og forretningsmessig tenesteyting Industri og oljeutvinning Hotell, restaurant, handel, transport Off.adm og forsvar, sosialforsikring 2003 K K K K K kvartal 2003=100 K K K1 Kjelder: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Figuren viser utviklinga i talet på bedrifter i Hordaland frå 1. kvartal 2003 til 1. kvartal Alle bedrifter. Tala gjeld for første dato i kvartalet og er i realiteten det same som utgangen av forrige kvartal. Den sterkaste veksten er det kategorien anna tenesteyting som har hatt, men dette skuldast nok i hovudsak at SSB nytter ein ny standard for næringsinndeling frå første kvartal 2009 (sjå eigen kommentar på neste side). Noko av auken i undervisning og forsking og noko av reduksjonen i finans og forretningsmessig tenesteyting kan nok også forklarast av dette. Den mest robuste veksten har kome i bygg og anlegg m.v., mens finans og forretningsmessig tenesteyting hadde den sterkaste veksten fram til I november 2007 gjekk Terra Securities konkurs, og grafen viser ein reduksjon i finans- og forretningsmessig tenesteyting frå 1. kvartal 2007 til 1. kvartal Finanskrisa kan altså ha hatt ein effekt i Hordaland før finanskrisa greip om seg i september Sjå også Hordaland i tal nr , der data for kvart kvartal viser at det var vekst dei tre første kvartala i 2007 og 2008, men kraftig reduksjon i fjerdekvartala dei to åra. Hordaland i tal nr viser også ein liten reduksjon i bedrifter innan bygg og anlegg mv. i fjerde kvartal 2007, men ein kraftig auke i fjerde kvartal 2008, så den tidlege fasen i finanskrisa kan ha hatt ein effekt, mens den internasjonale uroa i 2008 har ikkje hatt ein synleg effekt på talet bedrifter innan bygg og anlegg. Det ser difor ut som om finanskrisa berre har satt oss eitt år attende i veksten i talet bedrifter innan bygg og anlegg. Om vi legg siste års vekst til grunn kan finanskrisa i så fall ha kosta oss 260 bedrifter innan bygg og anlegg. Det vi ikkje kan vite er om veksten ville ha vore enda kraftigare utan finanskrisa. Industri og oljeutvinning, hotell, restaurant, handel og transport og offentleg administrasjon mv. har halde seg stabilt. Den einaste eintydige nedgangen har vore i primærnæringsbedrifter. 17

18 Bedrifter Kraftig bedriftsvekst i Bjørnefjorden og Øygarden og Sotra, men alle regionar er ikkje heilt ute av finanskrisa enno 1. kvartal 2003 = ,0 150,0 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 Øygarden og Sotra Bjørnefjorden Bergen og Askøy Voss Sunnhordland Nordhordland 85, K K K K K K K K1 Kjelder: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Figuren viser utviklinga i talet på bedrifter i kvar region frå året før. Ved inngangen til kvart år. For første gang sidan 2005 var det i 2009 ein auke i talet på bedrifter i alle regionane i Hordaland. Den kraftigaste auken i 2009 kom i Bjørnefjorden (Fusa, Samnanger og Os), mens det for heile perioden var Øygarden og Sotra som stod for den kraftigaste auken. Alle regionane utanom Osterfjorden og Nordhordland var i 1. kvartal 2010 på sitt høgaste nivå i talet på bedrifter. Nordhordland mangla 21 bedrifter for å slå 1. kvartal 2007 og Osterfjorden - som er den i tal minste regionen - mangla 19. Ny næringsinndeling Frå og med 2009 vert det nytta ein ny Standard for næringsgruppering (SN2007) i bedrifts- og sysselsettingsstatistikken. Den nye næringsinndelinga er meir detaljert enn tidlegare, særleg for tenesteytande næringar, og vil gjere det lettare å skildre næringsutviklinga. Endringa i inndeling kan likevel gjere det vanskeleg å gjere samanlikningar over tid på grupper av næringar. Meir informasjon: 18

19 Bedrifter Framleis mange konkursar Figuren viser talet på konkursar i Hordaland kvartalsvis i 2008 og 2009 og første halvdel av Alle typar konkursar I 2009 var det ein markant auke i tal konkursar i Hordaland samanlikna med Denne tendensen ser ut til å halde fram i 2010 og kan vere eit teikn på at næringslivet sliter med etterverknader av finanskrisa hausten K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 Kjelde: SSB Statistikkbanken 19

20 Sysselsetting og næringsstruktur Offentleg forvaltning størst i 18 kommunar Modalen Fedje Austrheim Masfjorden Radøy Voss Øygarden Meland Lindås Osterøy Vaksdal Granvin Ulvik Fjell Askøy Bergen Samnanger Kvam Eidfjord Sund Os Fusa Jondal Ullensvang Austevoll Tysnes Kvinnherad Fitjar Stord Odda Bømlo Etne Sveio Teiknforklarring Kommunegrense Næringsektorar pr kommune 2,300 Uoppgjeve næring Primærnæring Sekundærnæring Tertiærnæring 20 Bergen Forklaring: Kakediagrammet er proposjonalt med talet på sysselsette i kommunane. Talet 2,300 til høgre for kakediagrammet i teiknforklaringa viser storleiken på eit kakediagram der talet på sysselsette er 2,300. Offentleg forvaltning Største næringssektor pr kommune Sekundærnæring Tertiærnæring Offentleg forvaltning Offentleg forvaltning o/40%

21 Sysselsetting og næringsstruktur Kartet på førre side viser korleis sysselsettinga i dei tre hovudnæringane samt offentleg forvalting er fordelt i dei einskilde kommunane. Kakediagramma viser fordelinga innad i kommunane, og grunnfargane i kartet viser kva næring (eller sektor) som er størst. I 18 kommunar er det offentleg forvaltning som er størst (i ti av desse utgjer off. forv. over 40% av dei sysselsette). I ti kommunar er tertiærnæringane (handel, kommunikasjon, tenesteyting) størst, og i fem kommunar er sekundærnæringane (industri, bygg og anlegg) størst. I fleire kommunar er det små skilnader mellom to eller fleire av dei einskilde næringane, og små endringar mellom næringane kan føre til store endringar i kartet. Dette gjeld spesielt Odda og Stord (der sekundærnæringane er tett på å vere størst) og Bømlo og Ullensvang (der tertiærnæringane er tett på). Offentleg forvaltning har teke sysselsettingsandeler frå privat sektor under finanskrisa 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Tertiær (privat sektor og offentlege føretak) Sekundær (privat sektor og offentlege føretak) Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Offentleg forvaltning Primær (privat sektor og offentlege føretak) I Hordaland har andelen sysselsette i primærnæringane blitt jamt redusert frå 2000 (2,8% ) til 2007 (2,1%), men den har vore stabil dei siste tre åra. Også sekundærnæringane har hatt ein rimeleg stabil andel, medan andelane har vore svakt stigande for tertiærnæringane og svakt reduserte for offentleg forvaltning. Figuren viser ein auke i offentleg forvaltning dei siste åra og reduksjon i industri og tenesteyting. Dette vil vere ein naturleg konsekvens av finanskrisa, og for dei to største gruppene har det det siste året vore endringar utanfor normalen. Statistiske berekningar viser signifikante endringar i offentleg forvaltning og tertiærnæringane frå 2007, noko som kan syne at finanskrisa kan ha hatt ein effekt på høvet mellom næringane. Men, dette kan ikkje seiast med sikkerheit, fordi det er få observasjonar og variasjonar utanfor normalen har også førekomme tidlegare. Figuren viser sysselsetting i dei tre hovudnæringsgruppene samt offentleg forvaltning i prosent av total sysselsetting i fjerde kvartal frå 2000 til Tala for primær-, sekundær-, og tertiærnæringane gjeld sysselsette både i private og offentlege føretak, utanom offentlege forvaltningsstillingar knytt til næringane, mens tala for offentleg forvaltning gjeld sysselsette i all offentleg forvaltning på tvers av næringar. Statistikken gjer ikkje grunnlag for eit meir presist skilje mellom sysselsette i private og offentlege føretak. Summen for kvart år er 100%. Ein liten prosentdel av dei sysselsette i privat sektor og offentlege føretak er sysselsette i uoppgjevne næringar (i snitt 0,5 % av alle sysselsette). Denne delen er ikkje vist i grafen. Sysselsettingsstatistikken er registerbasert og omfattar personar år som har utført arbeid av minst éin times varigheit i Hordaland i referanseveka, eller som var midlertidig fråverande frå slikt arbeid. Før 2007 var referanseveka månadsskiftet oktober/november, mens den var tredje veke i november frå og med I 2006 endra SSB aldersgrensa for sysselsette frå 16 til 15 år, og gjekk frå å rekne alder ved utgangen av året til utgangen av referansetidspunktet. Denne definisjonen er brukt på tala frå Det finst også 2005-tal etter den gamle definisjonen, men skilnaden er berre på 0,2 prosentpoeng for to av gruppene (tertiær -0,2 og offentleg forvaltning +0,2). Tala frå 2008 og 2009 er etter ny næringsinndeling (SN2007) tal etter gammal inndeling har nøyaktig den samme prosentfordelinga mellom gruppene. 21

22 Sysselsetting og næringsstruktur Reduksjon i sysselsettinga trass auke i folketalet % av total Endr Tal % Jord- og skogbruk ,4 1,4 1, ,8 Fiske og fiskeoppdrett ,8 0,7 0, ,8 Herunder fiskeoppdrett ,4 0,4 0, ,6 Industri, oljeutvinning ,0 13,9 13, ,5 Herunder bygg. av fartøy og oljepl ,5 3,5 2, ,2 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,6 8,6 8, ,8 Hotell, rest., handel, transport ,9 23,4 22, ,7 Herunder varehandel ,8 12,7 12, ,1 Forr.messig og annan priv. t.y ,5 23,4 24, ,4 Herunder FoU ,8 0,8 0, ,6 Kommunal tenesteyting ,5 18,2 17, ,6 Statleg tenesteyting ,2 10,3 10, ,2 Uoppgjeve/ufordelt ,1 0,1 0, ,5 Total ,2 Busette, år ,9 Sysselsettingsgrad 78,4 78,7 77,1-1,6-2,1 Kjelder: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Tabellen viser registerbaserte tal (frå veke 47) på sysselsette med arbeidsstad i Hordaland i ulike næringsgrupper, i absolutte tal, relative tal, og endring frå 2008 til Frå 2007 til 2008 var det ein auke på sysselsette, mens det frå 2008 til 2009 var ein reduksjon på 551 sysselsette. Spesielt stor var reduksjonen i bygging av fartøy og oljeplattformer, kommunal tenesteyting og hotell, restaurant, handel og transport. Størst auke kom i forretningsmessig og annan privat tenesteyting. Om vi ser sysselsettingstala opp mot talet på busette i arbeidsfør alder, er reduksjonen frå 2008 til 2009 enda kraftigare. Det var ved årsskiftet 2009/2010 busett fleire personar i alderen år i Hordaland. Målt mot ein reduksjon i talet på sysselsette, gjer det ein reduksjon i sysselsettingsgraden på 2,1% (-1,6 prosentpoeng). Teikn til desentralisering av arbeidsplassar i Hordaland? Om vi ser bort frå Modalen og Austevoll finn vi den høgaste arbeidsplassdekninga i regionsentra som Bergen, Stord, Odda, Voss og Lindås, og den lågaste dekninga finn vi i nokre typiske pendlarkommunar som Askøy, Sund, Samnanger og Sveio. Men det har skjedd nokre forskyvingar i Hordaland i 2009: Den største reduksjonen i arbeidsplassar i 2009 (i absolutte tal) kom i Bergen, Kvam, Osterøy og Stord, mens den største veksten kom i Sund, Austevoll, Fjell og Voss, og ser vi framleis bort frå Modalen og Austevoll hadde alle kommunane med over 92% arbeidsplassdekning i 2008 ein nedgang i talet på arbeidsplassar. Også for kommunane med 92% arbeidsplassdekning eller mindre er det ein viss korrelasjon mellom arbeidsplassdekning og vekst i sysselsettinga: dess lågare arbeidsplassdekning i 2008, dess høgare (relativ og absolutt) vekst i Dette kan bety ei viss desentralisering av arbeidsplassar i Hordaland. 22 Arbeidsplassdekning: Talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i prosent av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad). Arbeidsplassdekning på meir enn 100 inneber at talet på arbeidstakarar som arbeider i kommunen er større enn talet på arbeidstakarar som er busett i kommunen (og arbeider i eigen kommune eller andre stader). Forskjellane i arbeidsplassdekning mellom kommunar uttrykker i mange tilfelle ein senterstruktur der den sentrale kommunen har overskot på arbeidsplassar (høg arbeidsplassdekning), medan nabokommunane har låg arbeidsplassdekning og netto utpendling til senterkommunen. I nokre tilfelle, som Modalen, kan einskildkommunar av ulike grunnar ha høg arbeidsplassdekning utan å vere senterkommune.

23 Sysselsetting og næringsstruktur Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Austevoll Jondal Odda Ullensvang Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Herunder fiskeoppdrett Industri, oljeutvinning Herunder bygg. av farty og oljepl Bygg og anlegg, kraft- og vassfors Hotell, rest., handel, transport Herunder varehandel Forr.messig og annan priv. t.y Herunder FoU Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting Uoppgjeve/ufordelt I alt Endring frå Arbeidsplassdekning i % 79,1 53,6 84,2 104,0 76,2 70,8 90,1 101,9 85,3 104,9 78,4 Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Voss Fusa Samnanger Os Bergen Askøy Sund Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Herunder fiskeoppdrett Industri, oljeutvinning Herunder bygg. av farty og oljepl Bygg og anlegg, kraft- og vassfors Hotell, rest., handel, transport Herunder varehandel Forr.messig og annan priv. t.y Herunder FoU Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting Uoppgjeve/ufordelt I alt Endring frå Arbeidsplassdekning i % 78,2 84,7 71,0 90,6 92,5 100,6 47,4 62,5 114,2 53,2 56,1 Fjell Øygarden Vaksdal Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Herunder fiskeoppdrett Industri, oljeutvinning Herunder bygg. av farty og oljepl Bygg og anlegg, kraft- og vassfors Hotell, rest., handel, transport Herunder varehandel Forr.messig og annan priv. t.y Herunder FoU 1 32 Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting Uoppgjeve/ufordelt I alt Endring frå Arbeidsplassdekning i % 85,9 66,7 77,8 115,6 65,1 58,8 63,1 91,9 77,6 90,4 67,8 Kjelde: PANDA, SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Tabellen viser sysselsettinga i kommunane i absolutte tal, samt arbeidsplassdekning i prosent. 23

24 Sysselsetting og næringsstruktur Redusert andel sysselsette i kommunal tenesteyting i alle regionar utanom Osterfjorden Osterfjorden Sunnhordland Nordhordland Hardanger Bjørnefjorden Sotra og Øygarden Voss 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 1999 Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Industri, oljeutvinning Bygg og anlegg, kraft- og vassfors. Hotell, rest., handel, transport Forr.messig og annan priv. t.y. Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting Uoppgjeve/ufordelt Figurane viser sysselsetting i regionane fordelt på næringsgrupper i 1999 og Bergen og Askøy 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Figurane er sortert etter fallande totalandel av primærnæringar, industri og bygg og anlegg, og aukande totalandel av tenesteytande næringar. Sorteringa er eins i begge åra, men den innbyrdes fordelinga er ikkje heilt eins. 100 % Osterfjorden Sunnhordland 2009 Nordhordland Hardanger Bjørnefjorden Sotra og Øygarden Voss Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Industri, oljeutvinning Bygg og anlegg, kraft- og vassfors. Hotell, rest., handel, transport Forr.messig og annan priv. t.y. Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting Uoppgjeve/ufordelt Bergen og Askøy Kjelde: PANDA, SSB 24 Primærnæringane sin del av sysselsettinga har gått tilbake i alle regionar utanom Bergen og Askøy (der den har holdt sin marginale del) og Sunnhordland (der fiske og fiskeoppdrett har auka på kostnad av jord- og skogbruk). Den største nedgangen var i Sotra og Øygarden (-3 prosentpoeng), Voss (-2,5) og Bjørnefjorden (-2). Industri og oljeutvinning har gått tilbake i alle regionar, mest i Osterfjorden (-10,8), Sunnhordland (-7,4) og Hardanger (-6,2). Bygg og anlegg, kraft og vassforsyning har gått fram i alle regionar utanom Sotra og Øygarden (som hadde ein nedgang på 0,8 prosentpoeng). Størst auke var i Osterfjorden (+3,1), Sunnhordland (+1,9) og Hardanger (+1,4). Hotell, restaurant, handel og transport har gått mest tilbake. Størst tilbakegang var i Bergen og Askøy (-3,3) og Sotra og Øygarden (-2,6), og størst framgang var i Voss (+1,2) og Bjørnefjorden (+0,3). Forretningsmessig og anna privat tenesteyting har gått fram i alle regionar, størst i Sotra og Øygarden (+8,7), Bjørnefjorden (+7,1) og Osterfjorden (+6,6). Kommunale tenester har gått tilbake i alle regionar utanom Osterfjorden (som hadde ein framgang på 4,3 prosentpoeng). Størst tilbakegang hadde Bergen og Askøy (-7,5), Voss (-6) og Bjørnefjorden (-4,2), mens statlege tenester har gått fram i alle regionar med unnatak av Osterforden (-0,1) og Sotra og Øygarden (-0.9). Dette skuldast i hovudsak omlegginga av helseføretaka frå fylkeskommunalt til statleg ansvar 1. januar 2002.

25 Sysselsetting og næringsstruktur Auke i statleg verksemd i alle fylka, men det sentrale austlandet veks meir enn det nasjonale snittet Endring tal sysselsette Oslo Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Akershus Hedmark Nordland Buskerud Troms Vestfold Østfold Oppland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Vest-Agder Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Telemark Tal statleg sysselsette 2009 Figuren viser talet på statlege arbeidsplassar i fylka i 2009, og endring frå 2002 til 2005, 2005 til 2008, og 2008 til Endring Endring Endring Tal statleg sysselsette 2009 (høgre akse) Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Frå 2008 til 2009 auka talet på statlege arbeidsplassar meir enn i heile perioden frå 2005 til Alle fylka hadde auke i statlege arbeidsplassar i 2009, men veksten var desidert sterkast i dei sentrale fylka Oslo, Akershus og Buskerud. Desse tre fylka fekk 58% av veksten i statlege arbeidsplassar i Aust-Agder, men også Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag hadde òg ein auke over det nasjonale snittet. Den svakaste veksten kom i Telemark og Vest-Agder, med Hordaland på tredje lågaste plass. Desse tre fylka fekk berre 3% av veksten. Veksten i Hordaland var i 2009 litt under den gjennomsnittlege veksten per år frå 2005 til 2008 (då den faktisk var høgare enn landsgjennomsnittet). Figuren viser kor sterk vekst det har vore i Oslo frå På grunn av at sysselsette i helseføretaka gjekk frå å sortere under fylkeskommunal verksemd til statleg verksemd i 2002 er tala ikkje samanliknbare for Fordeling av statlege stillingar i Hordaland: Helse- og sosialtenester størst Hordaland Tal Jordbruk, skogbruk og fiske Kjelde: SSB Statistikkbanken Tabellen viser korleis arbeidsplassar i statleg forvaltning fordeler seg på grupper av næringar i Hordaland. Endring Endring Gj.sn. % per år Tal % Sekundærnæringar , ,3 Tenesteytande næringar , ,3 Off. adm., forsvar, sosialfors , ,2 Undervisning , ,1 Helse- og sosialtenester , ,0 Personleg tenesteyting ,8 18 4,8 I alt , ,0 I 2009 var det ein kraftig auke innan offentleg administrasjon, forsvar og sosialforsikring, mens det var ein nesten like kraftig reduksjon i statlege stillingar innan undervisning. Dette skuldast i hovudsak ein omklassifikasjon av Forsvarets skolar frå undervisning til forsvar. Helse- og sosialtenester står for 43% av dei statlege stillingane i Hordaland, mens offentleg administrasjon, forsvar og sosialforsikring no står for nesten 31%. Undervisning står for 19,5%. 25

26 Utvalde næringar Størst verdiskaping i Bergen og Askøy Business Region Bergen (BRB) har fått utarbeida og systematisert nøkkeltal for fem utvalde næringsklynger: Maritim, Marin, Energi, Media og kulturbasert reiseliv og Oppleving, kultur og reiseliv. I arbeidet er det nytta ei klyngetilnærming i staden for ei strikt nærings- eller bransjetilnærming. Dette inneber at verksemder som leverer utstyr og eller tenester til kjerneverksemdene, samt distribusjon og sal av kjerneverksemdene sin produksjon, også vert inkludert i klynga. I tillegg inneber klyngetilnærminga at både einskilde føretak og heile næringskodar kan inngå i fleire næringsklynger, dette gjeld spesielt utstyrsprodusentar og tenesteleverandørar. Verdiskaping er definert som summen av driftsresultat og lønnskostnader. Alle økonomiske tal er oppgjeve i heile For meir informasjon og søk i nøkkeltala sjå eller rapporten: Nøkkeltall for prioriterte næringar i Bergensregionen (2010). Opplevelse, kultur og reiseliv Figuren viser vardiskaping i dei utvalde næringane fordelt på region. Maritim Marin Energi Media og kulturbasertnæringsliv Bergen og Askøy Bjørnefjorden Hardanger Nordhordland Osterfjorden Sunnhordland Voss Øygarden og Sotra 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kjelde: BRB Bergen og Askøy står for den største verdiskaping innan 4 av 5 næringar. Dette gjeld oppleving, kultur og reiseliv, maritim, energi og media og kulturbasert næringsliv. Innan marine næringar er det Sunnhordland som står for den største delen av verdiskapinga. 26

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2008 Forord Innovasjon og kompetanse er viktige føresetnader for regional næringsutvikling. FoU-statistikken blir oppdatert annakvart

Detaljer

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2015. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2015. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2015 Foto: Business Region Bergen Foto på framsida: Espen Brenli, _DSC5551, Flickr CC. Hordaland i tal Nr. 2-2015 3 Forord Velkomen til 40 sider med

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2009

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2009 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2009 Forord Siste året har vore prega av den internasjonale finanskrisa. Dette gjenspeglar seg også i næringsstatistikken for 2008

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder

Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Nr. 2/ 2006 Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Endring 2002 2003 2004 2005 2004-05 2002-05 Bygging av skip og oljeplattformer 6 493 5 983 6 319 6 680 361 187 Sjøtransport 4 102 4 208 4 163

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Fjell kommune si personaloppfølging

Fjell kommune si personaloppfølging Fjell kommune si personaloppfølging Kven gjer kva? Tenestestadsleiar Personalsjefen si avdeling Arbeidsmiljøutvalet IA-gruppa i Fjell kommune Bedriftshelseteneste AktiMed NAV Legane i Fjell IA-målsettingar

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Folketal og demografi Nr. 1-2011 Forord Dette nummeret av Hordaland i tal omhandlar temaet folketal og demografi. Fokuset er på utviklinga siste året, men vi prøver også

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Hordaland i tal. Folketal og demografi

Hordaland i tal. Folketal og demografi Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland

Detaljer

Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030

Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og regionane 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 04-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Elbilar og ladestasjonar

Elbilar og ladestasjonar Elbilar og ladestasjonar Plankonferansen 2014 Klima i areal og transportplanlegging Per Hjalmar Svae, Seniorrådgjevar, miljø Hordaland fylkeskommune Elbilar i Hordaland 21,7 % elbilar av nybilsalet i Hordaland

Detaljer

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Næringsbarometeret for Hordaland, mai 2015 Utvikling i samla forventingsindeks i ulike delar av fylket frå mai 2014 til mai 2015 Oljenedturen

Detaljer

Hordaland og Akershus på veksttoppen

Hordaland og Akershus på veksttoppen Nr. 1/ 2005 Hordaland og Akershus på veksttoppen 1990-99 2000-05 Frogn (Ak) 2,5 Ullensaker (Ak) 4,0 Fjell (Ho) 2,1 Nannestad (Ak) 2,5 Førde (SF) 2,1 Askøy (Ho) 2,2 Gjesdal (Ro) 2,1 Gjerdrum (Ak) 2,1 Hemsedal

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland AUD- rappor Nr. 10-12 t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud «Risikoindeks for folkehelse

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

Enova-tildelingar, 2008 og 2009

Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD- rapport nr. 1-11 Februar 2011 2 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD-rapport nr. 1-11 Innhald Innleiing... 4 Oversikt over støtteordningane

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

Innvandrarane i næringslivet

Innvandrarane i næringslivet Innvandrarane i næringslivet Ein stor prosentdel av innvandrarbefolkninga etablerte i 2005 sitt eige føretak. Men i dei norske styreromma er det fleire med utanlandsk statsborgarskap enn nordmenn med innvandrarbakgrunn.

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13.

Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13. VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR 1 kap 8 8Nettskolar Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13. Hovudfunn 8 prosent av dei som starta opplæringa

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

1504 Ålesund Folke- og bustadteljing 2001

1504 Ålesund Folke- og bustadteljing 2001 504 Ålesund Folke- og bustadteljing 200 Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 2 337. des. 90... 7 59. feb. 80... 2 35.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/03111-5 ARK. 351.8 Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202846 DYKKAR DATO VÅR DATO 27.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

17. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja

17. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009 7. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja Over 430 000 i trus- og livssynssamfunn 7.. Nokre resultat Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

4Vaksne i høgare utdanning

4Vaksne i høgare utdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 1 kap 4 4Vaksne i høgare utdanning I 2013 var det 70 755 studentar på 30 år eller meir ved universitet og høgskolar her til lands. Hovudfunn To av tre studentar

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Samandrag av dei viktigaste punkta i prognoseinntaket 2013. Totalt søkjartal frå Hordaland 19 173 Søkjarar med Ungdomsrett: 18 021 Total auke

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Næringsanalyse for Hordaland 2009 Næringsanalyse for Hordaland 2009 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 46/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Hordaland TF-notat nr: 46/2009 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 Nedlegging av Elkem Bjølvefossen, ringverknader for sysselsetting og folketal Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Arbeidslaget Analyse, utgreiing

Detaljer

Næringsanalyse Hordaland

Næringsanalyse Hordaland Næringsanalyse Hordaland Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 22/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 22/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Samspel mellom syklistar og bilistar.

Samspel mellom syklistar og bilistar. Bakgrunn/Mål Status - Tiltak Vegen vidare Samspel mellom syklistar og bilistar. 01.12.2014 Reidun M. Instanes, SVV, Plan og forvaltning Bergen Nasjonale mål 8 % sykkelandel. 10 20 % sykkelandel i by. Betre

Detaljer