Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder"

Transkript

1 Nr. 2/ 2006 Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Endring Bygging av skip og oljeplattformer Sjøtransport Maritim sektor Sysselsettinga i maritim sektor har ikkje vore høgare etter årtusenskiftet. Dette gjeld både verftsindustrien og rederinæringa. Veksten i verftsindustrien har siste år kome i Bergen og nærliggande kommunar, medan det har vore stagnasjon og tilbakegang i tradisjonelt viktige verftskommunar som Stord og Kvinnherad. Sysselsettingsveksten innan sjøtransport er meir jamnt fordelt på dei viktigaste kommunane Bygging av skip og oljeplattformer Bergen Stord Fjell Meland Kvinnherad Sjøtransport Bergen Bømlo Austevoll Askøy Endr Kvinnherad Tabellane viser talet på sysselsette i maritime næringar i Hordaland, i kommunane med flest tilsette i dei aktuelle næringane (nederste tabell). Statistikken fangar ikkje opp reine administrative maritime arbeidsplassar som shippingkontor, og skipsmekling (som høyrer inn under forretningsmessig tenesteyting). Kjelde: PANDA/ SSB, hordaland.no/statistikk For meir om sysselsettinga i dei ulike næringsgruppene i Hordaland og i kommunane i fylket, sjå s

2 FORORD Statistikken som vert presentert i dette nummeret av Hordaland i tal viser at det er stor aktivitet i næringslivet i Hordaland. Det siste året har tal bedrifter auka med om lag fire prosent, både for bedrifter med og utan tilsette. Størst prosentvis vekst har det vore i bygg og anlegg, men også i privat tenesteyting har den prosentvise veksten vore stor. Innan fiske og fiskeoppdrett har det vore ein nedgong i tal bedrifter, noko som stadfestar tendensen til større konsentrasjon/færre eigarar i næringa. Den langsiktige trenden er at sysselsettinga i offentleg og privat tenesteyting aukar mest. Siste året har likevel den prosentvise veksten vore størst innan bygg og anlegg og innan bygging av skip og oljeplattformer. Sysselsettinga innan maritim sektor har ikkje vore høgare på mange år. Marine næringar og reiseliv er næringar der Hordaland har spesielle føremoner. Hordaland har over lang tid vore ein stor produsent av laks og aure. Produksjon av laks har aldri vore større enn i Også produksjonen av aure har auka frå 2004 til 2005, sjølv om det har vore nedgong i produksjonen på landsbasis. Innan oppdrett av nye artar vert det produsert meir torsk, men mindre blåskjell i 2005 samanlikna med året før. Produksjonen av kamskjell og østers, der Hordaland er dominerande, har vore stabil i denne perioden. Overnattingar til ferie/fritidsføremål seier noko om kor populært Hordaland er som reisemål. 12 % av alle hotellovernattingar til dette føremålet i Noreg sommaren 2006 var ved hotell i Hordaland. Det har vore ein liten nedgong i dei viktigaste reiselivsregionane i Hordaland i 2006 på dette feltet. Tal hotellovernattingar til ferie/fritid totalt i Hordaland har difor gått noko ned siste året samanlikna med dei to føregåande åra, samstundes som talet aukar svakt på landsbasis. På den andre sida har tal overnattingar på campingplassar og hyttegrender i Hordaland auka. Du finn fleire tal om desse emna på fylkeskommunen sin statistikknettstad hordaland.no/statistikk. INNHALD Bergen, oktober 2006 Kathrin Jakobsen, leiar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Utdanningsnivået i fylket og kommunane 3 Doktorgradar ved universiteta 4 Eigenutført FoU i næringslivet 5 Nyetableringar 5 Bedriftsvekst i fylket og regionane 6 Tilsette i store bedrifter 9 Sysselsetting og næringsstruktur 10 Fiskeoppdrett 13 Oppdrett av nye artar 14 Leveringar og mottak av fisk 14 Hotellovernattingar til ferie- og fritidsføremål 15 Hotellovernattingar etter nasjonalitet 15 Eksport av tradisjonelle varer etter totalverdi 16 Breibanddekning og -utnytting i kommunane 17 Kulturell sysselsetjing i Europa 18 2

3 Utdanningsnivået i fylket og kommunane 30 % med høgare utdanning i Bergen og Askøy Grunn- Vidaregåande Universitetsskule skule og høgskule Etne 33,9 50,3 15,8 Sveio 35,4 47,0 17,6 Bømlo 36,0 47,8 16,2 Stord 29,1 46,5 24,4 Fitjar 32,2 50,7 17,1 Tysnes 34,4 48,4 17,1 Kvinnherad 34,1 48,7 17,2 Austevoll 35,0 49,4 15,6 Sunnhordland 32,7 47,5 18,6 Jondal 26,8 54,2 19,0 Odda 33,1 49,4 17,5 Ullensvang 27,0 55,2 17,8 Eidfjord 38,2 45,6 16,2 Ulvik 30,0 49,6 20,4 Granvin 29,6 52,3 18,1 Kvam 29,0 51,3 19,7 Hardanger 29,6 50,0 18,1 Voss 30,8 48,3 20,9 Fusa 32,5 49,8 17,7 Samnanger 36,8 47,0 16,2 Os 32,2 45,4 22,4 Bjørnefjorden 32,8 46,4 20,9 Bergen 28,4 39,9 31,7 Askøy 35,5 44,9 19,7 Bergen og Askøy 28,5 39,6 30,2 Sund 36,7 48,3 15,0 Fjell 35,0 45,3 19,7 Øygarden 45,6 42,1 12,3 Øygarden og Sotra 36,9 45,6 17,8 Vaksdal 39,4 46,2 14,4 Modalen 32,0 50,0 18,0 Osterøy 39,5 47,2 13,3 Osterfjorden 39,0 46,7 13,8 Meland 33,3 46,8 20,0 Radøy 37,2 48,8 14,1 Lindås 33,2 48,2 18,7 Austrheim 36,2 48,5 15,3 Fedje 42,9 41,1 16,0 Masfjorden 37,7 48,6 13,7 Nordhordland 34,6 47,8 17,5 Hordaland 34,1 47,7 18,1 Landet 32,4 42,4 24,8 Tabellen viser andelen personar 16 år og over med utdanning på ulike nivå. Tala gjeld 2005 og er etter SSB si nye inndeling og definisjon av utdanning: På grunnskulenivået finn ein alle som har dette som høgaste utdanning, uansett resultat. Vidaregåande nivå kan grupperast i tre: 1. Alle med vidaregåande som høgaste utdanningsnivå før iverksetting av Lov om vidaregående opplæring på midten av 1970-talet vert registrert på dette nivået uansett lengda av utdanninga. 2. Dei som mellom midten av 1970-talet og Reform -94 vert registrert på vidaregåande nivå er dei som har fullført VkI eller VkII. Dei med berre grunnkurs vert registrert på grunnskulenivå. 3. I dag må ein ha fullført VkII/ fagprøve for å ha fullført ei fullstendig vidaregåande utdanning. På universitets- og høgskulenivå grupperer ein dei med utdanning på 120 studiepoeng (normalt to studieår som heiltidsstudent) eller meir om utdanninga er teken i studieåret 1998/99 eller seinare. Dei med mindre enn 120 studiepoeng vert registrert under vidaregåande skule. Alle som har teke universitets- eller høgskuleutdanning før studieåret 1998/99 vert grupperte til dette nivået som høgaste utdanning uansett utdanninga si lengd. Kjelde: SSB/ hordaland.no/statistikk Omlag ein femtedel av innbyggjarane i fylket har utdanning på universitets- og høgskulenivå. Mellom kommunane er Bergen (31,7%) og Øygarden (12,3%) ytterpunkta. Samanlikna med heile landet har Hordaland ein høgare andel personar med vidaregåande og grunnskuleutdanning og noko lågare andel med høgskule- og universitetsutdanning. 3

4 Fleire med middels og høgare utdanning Endr Tal % Tal % Tal % Inga utdanning og førskuleutdanning 842 0, , ,0 Grunnskule , , ,8 Vidaregåande skule , , ,3 Universitets- og høgskuleutdanning, lavere nivå , , ,7 Universitets- og høgskuleutdanning, høyere nivå , , ,5 Forskarutdanning , , ,2 I alt , , ,9 Det har i perioden vore ein auke i utdanningsnivået i Hordaland. Kjelde: SSB, hordaland.no/statistikk Om lag 57 % av befolkninga har vidaregåande skule som høgaste utdanning. Auken i denne gruppa er langt på veg like stor som nedgangen i same periode i den delen av befolkninga som har grunnskule som høgaste utdanning. Gruppa med universitets- og høgskuleutdanning på lågare nivå har også auka sterkt i tal. Reform -94 i vidaregåande skule og auka volum i vaksenopplæringa kan vere med på å forklare endringane. Doktorgradar ved universiteta Stagnasjon i talet på doktorgradar ved UiB Endr Endr Tal % Tal % Univ. i Oslo , ,9 Univ. i Bergen ,7-1 -0,6 NTNU , ,1 Univ. i Tromsø , ,3 Univ. i Stavanger Kjelde: NSD: Database for høgare utdanning, hordaland.no/ statistikk Frå 2004 til 2005 er det ein merkbar auke i talet på avlagde doktorgradar ved Universitetet i Oslo (UiO) og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Alle universiteta har lagt om gradsystemet og dersom det er med på å forklare auken ved UiO og NTNU kan ein spørje kvifor ikkje tilsvarande har skjedd ved UiB og Universitetet i Tromsø. Ved UiO har det vore auke i talet på avlagde doktorgrader sidan 2002, medan UiB hadde vekst UiT og NTNU har hatt variasjonar i heile perioden UiB: Flest doktorgradar i realfag i Jus Medisin Historisk-filosofisk Matematikk-naturvitenskap Odontologi Samfunnsvitenskap Psykologi Totalt Ved Universitetet i Bergen (UiB) har det dei fire siste åra vore stagnasjon m.o.t. tal avlagde doktorgrader, men med visse variasjonar på dei ulike fakulteta. Sjølv om den prosentvise auken eller nedgangen innan dei ulike fagområda kan vere markert, er det ikkje snakk om langvarige tendensar. UiB hadde ein markert oppgang i talet på avlagte doktorgradar frå 1990 til Deretter har talet vore på om lag same nivå fram til Variasjonar innan dei ulike faga kan vere tilfeldig og kan skuldast tal utlyste doktorgradsstipend, situasjonen på arbeidsmarknaden for dei ulike faggruppene etc. 4

5 Eigenutført FoU i næringslivet Bedriftene i Hordaland heng etter i FoU- arbeidet %-del i % endr. Pr syss. i mill kr mill kr mill kr (kr) Troms ,8-35, Sør-Trøndelag ,9-11, Møre og Romsdal ,2-23, Sogn og Fjordane ,0 105, Hordaland ,7-11, Rogaland ,2-11, Akershus ,4-7, Oslo ,2-12, Heile landet ,0-3, Tabellen viser eigenutført FoU i utvalde fylke. Bedriftene sine utgifter til FoU kan delast i eigenutført FoU og innkjøpt FoU. Medan innkjøpt FoU kan bli utført kvar som helst, blir eigenutført FoU utført i bedriftene i regionen og er dermed ein god indikator ved samanlikningar. Kjelde: NIFU STEP, SSB Eigenutført FoU per sysselsett i bedriftene i Hordaland ligg langt etter bedrifter i samanlignbare fylke og også klart under landsgjennomsnittet. Mindre enn 7% av eigenutført FoU i norsk næringsliv skjer i hordalandsbedriftene. På landsplan gjekk eigenutført FoU noko ned frå 2003 til 2004, men i Hordaland var nedgangen sterkare enn landsgjennomsnittet. Nyetableringar Auka etableringstakt i alle regionar Nye foretak 2001 Nye foretak 2005 Differanse Tal Pr 1000 innb Tal Pr 1000 innb Sunnhordland 337 5, ,4 1,7 Hardanger 107 4, ,8 2,4 Voss 77 5, ,2 1,6 Bjørnefjorden 132 6, ,1 2,5 Bergen og Askøy , ,5 3,4 Øygarden og Sotra 199 7, ,8 2,6 Osterfjorden 43 3,7 65 5,5 1,8 Nordhordland 127 4, ,0 2,4 Hordaland , ,9 2,9 Tabellen viser talet på nyetablerte foretak (unntatt offentleg forvaltning og primærnæringane) i regionane. Kjelde: SSB I 2001 vart det etablert 7 nye foretak pr 1000 innb. i Hordaland, medan talet er 9,9 for Alle regionane i fylket har hatt ei positiv utvikling i perioden. Bergen og Askøy har den største auken med 3,4 fleire foretak pr 1000 innb. i 2005 enn i Hordaland har litt fleire nyetableringar per 1000 innb. enn landsgjennomsnittet, og også ein litt større auke i perioden Nyetableringar vs. bedriftsvekst: Statistikken for nyetablerte foretak gir ein indikasjon på etableringsaktiviteten, men ikkje nødvendigvis eit rett bilete av verdiskapinga i næringslivet. Etableringsstatistikken gjeld alle nyregistrerte foretak det einskilde året utan å ta omsyn til korvidt foretaket eksisterer også det neste året, eller om det er aktivitet i det. Kor mange bedrifter som vert lagde ned pga. konkurs el.l. framgår heller ikkje. Bedriftsvekst endringa i talet på bedrifter gir sannsynlegvis eit rettare bilete av utviklinga, sidan det viser nettotilveksten. Bedriftsstatistikken inneheld også informasjon om storleiken på bedriftene, noko som gjer det mogleg å skilje ut bedrifter med tilsette og sjå særskilt på utviklinga for desse. Det kan godt vere verdiskaping i bedrifter utan tilsette eller dei kan bli verdiskapande seinare men særleg i periodar med stor nyetableringsaktivitet må vi rekne med at ein stor del av bedriftene ikkje har nokon reell verdiskaping og dermed er av mindre interesse i ein regionalutviklingssamanheng. 5

6 Statistikken viser at nyetableringsaktiviteten i fylket er svært høg, og veksten i talet på nyetableringar har vore langt høgare dei seinare åra enn nettoveksten i totaltalet på bedrifter (s. 6-8). Medan det var 45 % fleire nyetableringar i fylket i 2005 enn i 2001, var netto auke i talet på bedrifter frå 2002 til 2006 berre 12 % (noko som likevel er relativt høgt). Etableringsstatistikken viser dessutan at nyetableringsaktiviteten er høgast i Bergen og Askøy, medan nettoauken i talet på bedrifter er størst i Øygarden og Sotra. Bedriftsvekst i fylket og regionane Vekst i bygge- og anleggsnæringa Bedrifter med tilsette Figuren viser utviklinga i talet på bedrifter med tilsette i bygge- og anleggsnæringa Hordaland, kvartalsvis frå kv (2. kv. 2002). Kjelde: SSB, hordaland.no/statistikk Dei siste to åra har fylket fått nesten 200 fleire bygg- og anleggsbedrifter med tilsette Både i absolutte tal og prosentvis 2002K2 2003K3 2004K3 2005K3 2006K3 har auken vore størst mellom dei små bedriftene (1-4 tilsette). Det har også vore ein relativt stor auke i talet på store bygg- anleggsbedrifter. Veksten innan bygg og anlegg har vore størst i Bergen og nokre av regionane rundt. Talet på bedrifter totalt i Hordaland har auka med 12 % dei siste fire åra, medan talet på bedrifter med tilsette har auka med 6,5 %. Det siste året har auken vore på nesten 4 % totalt, med ein endå sterkare vekst i talet på bedrifter med tilsette. For alle bedrifter har den sterkaste auken kome innan "Bank, finans, forr. messig og annan privat tenesteyting". Ser vi berre på bedrifter med tilsette har auken vore størst i "Bygg og anlegg, kraftog vassforsyning, kloakk og renovasjon". Det har også vore betydeleg auke i andre tenesteytande næringar, særleg når bedrifter utan tilsette reknast med. HORDALAND Tal bedrifter % i grup- Endr Endr Alle bedrifter pe, 2006 Tal % Tal % Jord- og skogbruk , , ,5 Fiske og fiskeoppdrett , , ,4 Industri, oljeutvinning , ,8 29 1,5 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , , ,6 Hotell, restaurant, handel, transport , , ,2 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , , ,2 Off. adm, undervisning, helse og sosial , , ,8 Alle , , ,9 Med tilsette Jord- og skogbruk , ,0 23 6,8 Fiske og fiskeoppdrett , ,2-8 -5,1 Industri, oljeutvinning ,5 0 0,0 16 1,6 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , , ,7 Hotell, restaurant, handel, transport ,4 78 1, ,2 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , , ,0 Off. adm, undervisning, helse og sosial , , ,3 Alle , , ,2 Tabellen på denne sida (Hordaland) og dei neste sidene (regionane) viser talet på bedrifter i ulike næringsgrupper. 3. kvartal kvart år (2. kv 2002). Enkeltmannsforetak reknast som bedrifter utan tilsette. 6

7 Tal bedrifter % i nærings- Endr Alle bedrifter gruppe, 2004 Tal % Sunnhordl. Jord- og skogbruk , ,1 Fiske og fiskeoppdrett , ,9 Industri, oljeutvinning ,0-7 -2,1 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,3 Hotell, restaurant, handel, transport , ,7 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,9 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,7 Alle , ,9 Hardanger Jord- og skogbruk ,5-4 -0,5 Fiske og fiskeoppdrett ,1 2 7,1 Industri, oljeutvinning ,9-4 -2,8 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,5 Hotell, restaurant, handel, transport ,7 8 1,4 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,2 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,1 Alle , ,0 Voss Jord- og skogbruk ,9-8 -1,5 Fiske og fiskeoppdrett , ,7 Industri, oljeutvinning ,7-7 -7,9 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,6 Hotell, restaurant, handel, transport ,7-5 -1,4 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,9 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,9 Alle , ,3 Bjørnefj. Jord- og skogbruk , ,3 Fiske og fiskeoppdrett , ,0 Industri, oljeutvinning ,1 8 6,3 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,7 Hotell, restaurant, handel, transport ,7 14 3,5 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,8 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,9 Alle , ,0 Bergen og Jord- og skogbruk ,7-2 -0,5 Askøy Fiske og fiskeoppdrett ,3 8 12,1 Industri, oljeutvinning , ,2 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,9 Hotell, restaurant, handel, transport , ,4 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,7 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,3 Alle , ,5 Øygarden og Jord- og skogbruk ,2-9 -8,7 Sotra Fiske og fiskeoppdrett , ,7 Industri, oljeutvinning ,5 13 8,3 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,6 Hotell, restaurant, handel, transport , ,3 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,5 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,7 Alle , ,4 Osterfjorden Jord- og skogbruk , ,0 Fiske og fiskeoppdrett , ,3 Industri, oljeutvinning ,1-8 -8,3 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,1 Hotell, restaurant, handel, transport ,6 4 2,1 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,9 Off. adm, undervisning, helse og sosial ,7 6 4,2 Alle ,0 45 4,3 Nordhordl. Jord- og skogbruk , ,8 Fiske og fiskeoppdrett , ,2 Industri, oljeutvinning ,2-1 -0,7 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,4 Hotell, restaurant, handel, transport ,5 16 3,2 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,6 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,8 Alle , ,8 Tabellen på denne og neste side viser talet på bedrifter i ulike næringsgrupper i regionane. 3. kvartal kvart år (2. kv 2002). Enkeltmannsforetak reknast som bedrifter utan tilsette. Kjelde: SSB/ hordaland.no/ statistikk I dei fleste regionane i fylket har bedriftsveksten vore størst innan "Bank, finans, forr. messig og annan privat tenesteyting" dersom også bedrifter utan tilsette vert rekna med. 7

8 Tal bedrifter % i nærings- Endr Med tilsette gruppe, 2006 Tal % Sunnhordl. Jord- og skogbruk , ,8 Fiske og fiskeoppdrett , ,9 Industri, oljeutvinning ,2 1 0,7 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,9 Hotell, restaurant, handel, transport , ,5 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,4 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,6 Alle ,0 63 3,5 Hardanger Jord- og skogbruk ,7-2 -2,0 Fiske og fiskeoppdrett ,3 2 18,2 Industri, oljeutvinning ,2-3 -4,6 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v ,0 5 4,8 Hotell, restaurant, handel, transport ,3 4 1,3 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y ,6 4 2,6 Off. adm, undervisning, helse og sosial ,8 9 3,6 Alle ,0 19 1,9 Voss Jord- og skogbruk ,6-1 -2,4 Fiske og fiskeoppdrett ,5 0 0,0 Industri, oljeutvinning , ,4 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v ,8 4 6,6 Hotell, restaurant, handel, transport ,9 14 6,5 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y ,9-1 -1,0 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,3 Alle ,0 26 4,5 Bjørnefj. Jord- og skogbruk , ,0 Fiske og fiskeoppdrett , ,0 Industri, oljeutvinning ,5 9 15,8 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,0 Hotell, restaurant, handel, transport , ,1 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,3 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,2 Alle ,0 50 7,7 Bergen og Jord- og skogbruk ,8-6 -8,0 Askøy Fiske og fiskeoppdrett , ,5 Industri, oljeutvinning ,4 1 0,2 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,9 Hotell, restaurant, handel, transport ,4 69 2,0 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,8 Off. adm, undervisning, helse og sosial ,6 92 7,2 Alle , ,3 Øygarden og Jord- og skogbruk , ,5 Sotra Fiske og fiskeoppdrett ,9-1 -5,0 Industri, oljeutvinning , ,2 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,3 Hotell, restaurant, handel, transport , ,7 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,9 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,6 Alle , ,5 Osterfjorden Jord- og skogbruk , ,8 Fiske og fiskeoppdrett , ,0 Industri, oljeutvinning ,6-4 -8,9 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v ,5-2 -3,0 Hotell, restaurant, handel, transport ,7-9 -8,9 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y ,5 8 15,4 Off. adm, undervisning, helse og sosial ,3-9 -7,8 Alle , ,6 Nordhordl. Jord- og skogbruk , ,2 Fiske og fiskeoppdrett ,7-1 -6,3 Industri, oljeutvinning ,7-7 -8,2 Bygg og anl., kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,6 Hotell, restaurant, handel, transport , ,8 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,4 Off. adm, undervisning, helse og sosial , ,2 Alle ,0 36 4,2 I dei fleste regionane har bedriftsveksten vore størst innan bygg og anlegg m.v., når ein ser berre på bedrifter med tilsette. 8

9 Tilsette i store bedrifter Annankvar industritilsett i bedrifter med meir enn 100 tilsette Industribedrifter Bedrifter i andre næringar Alle 1-19 tils tils tils. Alle 1-19 tils tils tils. Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Austevoll Sunnhordland Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Hardanger Voss Fusa Samnanger Os Bjørnefjorden Bergen Askøy Bergen og Askøy Sund Fjell Øygarden Øygarden og Sotra Vaksdal Modalen Osterøy Osterfjorden Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Nordhordland Hordaland Tabellen viser talet på tilsette i bedrifter i ulike storleiksgrupper. Gjeld private næringar; Off. adm og forsvar, sosialforsikring er ikkje medrekna. Kjelde: SSB, hordaland.no/ statistikk 66 % arbeider i bedrifter med meir enn 20 tilsette. Andelen er den same i industrien som i andre næringar. 52 % av fylket sine tilsette i industrien arbeider i bedrifter med fleire enn 100 tilsette, medan tilsvarande andel i dei andre næringane er 32 %. Halvparten av industribedriftene med meir enn 100 tilsette og heile 86 % av bedriftene i andre næringar med meir enn 100 tilsette ligg i Bergen. Medan nokre kommunar som Sveio, Jondal, Eidfjord, Ulvik, Modalen, Fedje og Masfjorden har svært låg eller inga sysselsetting i industrien, har kommunar som Bømlo, Stord, Kvinnherad, Odda, Fusa, Vaksdal, Meland og Lindås mellom 20 og 30% av dei sysselsette i industrien. I tillegg til Bergen er det også i disse kommunane ein finn dei fleste av dei store industribedriftene med meir enn 100 tilsette. Mange av dei mindre bedriftene i dei same kommunane er avhengige av dei store bedriftene. Sjå også sysselsettingsstatistikken på s. 10 og 11. 9

10 Sysselsetting og næringsstruktur Sysselsettingsvekst i offentleg og privat tenesteyting Endr Endr Tal % Tal % Jord- og skogbruk , ,3 Fiske og fangst ,0 2 0,2 Fiskeoppdrett , ,1 Bygging av skip og oljeplattformer , ,7 Annan industri , ,4 Bygg og anlegg, kraft og vassfors , ,1 Hotell, rest. transport, post ,3 93 0,4 Varehandel ,5 77 0,3 Forr. messig og annan priv. t.y , ,1 Kommunal tenesteyting , ,3 Statleg tenesteyting ,7 13 0,1 Alle , ,3 Endr Tal Prosent Primær- og sekundærnæringane ,9 Bygg og anlegg, kraft- og vassforsyning 962 5,6 Privat tenesteyting ,9 Offentleg tenesteyting ,1 Om lag 30 % av dei sysselsette i Hordaland arbeider innan kommunal, fylkeskommunal og statleg tenesteyting. Desse gruppene har også hatt den største veksten, saman med forretningsmessig tenesteyting. Det vert stadig færre sysselsette i jord- og skogbruk og fiskeoppdrett. Sysselsetting og næringsstruktur i kommunane: Tabellen over viser endring i sysselsetting etter arbeidsstad (arbeidsplassar) i næringsgruppene; absolutte tal og prosent. Tabellen t.v. viser endring i sysselsetting i hovudgruppene frå 2002 til Tabellane nedanfor viser tilsvarande tal for kommunane, dessutan arbeidsplassfordeling i % og arbeidsplassdekning. Sjå også forklaringar på side 12 og 13. Kjelde: PANDA/ SSB Tal sysselsette Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnh. Jondal Odda Ullensv. Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest. transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 0,4 12,1 11,8 1,5 0,5 5,5 6,8 5,1 5,9 1,0 15,0 Fiske og fangst 0,1 0,3 0,6 4,1 0,1 1,2 0,2 0,9 0,0 0,2 Fiskeoppdrett 0,1 2,1 1,6 0,5 9,6 2,3 0,5 4,4 0,2 0,1 Bygging av skip og oljeplattformer 1,8 0,9 25,2 4,5 0,4 5,7 0,2 2,6 0,2 Annan industri 9,3 11,6 3,7 21,2 2,4 5,2 13,2 14,5 8,7 22,7 7,8 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 7,4 15,7 13,6 7,3 7,1 16,5 10,6 9,1 9,1 9,2 11,1 Hotell, rest. transport, post 10,9 7,2 8,4 15,3 8,0 7,3 10,5 8,0 6,1 7,7 13,3 Varehandel 14,6 13,3 8,8 9,9 12,2 7,6 8,9 9,9 8,7 11,2 11,1 Forr. messig og annan priv. t.y. 26,3 11,2 8,2 12,3 13,1 11,9 5,8 8,9 18,2 8,3 8,8 Kommunal tenesteyting 14,5 27,3 40,8 24,8 20,0 29,9 39,5 29,0 33,1 28,7 30,9 Statleg tenesteyting 14,6 1,3 2,0 1,0 10,9 0,8 1,7 8,5 5,5 8,1 1,5 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 10

11 Tal sysselsette Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samn. Os Austev. Sund Fjell Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest. transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 3,9 13,6 9,7 7,3 7,6 4,5 2,2 1,8 1,6 0,9 0,4 Fiske og fangst 0,2 0,0 0,3 0,3 1,3 13,0 4,5 1,1 Fiskeoppdrett 0,1 0,7 5,1 0,5 0,2 3,2 0,3 0,2 Bygging av skip og oljeplattformer 4,2 0,5 2,7 0,4 2,3 5,3 Annan industri 1,3 4,5 19,6 6,3 13,2 34,4 14,8 14,0 14,8 15,0 14,8 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 15,4 10,4 15,1 10,7 7,2 9,1 9,8 10,5 5,8 10,0 10,1 Hotell, rest. transport, post 17,0 17,5 9,7 12,2 10,2 7,2 7,1 11,0 13,8 12,0 10,4 Varehandel 12,6 5,0 8,3 15,6 13,2 5,5 11,8 15,1 9,1 10,0 16,8 Forr. messig og annan priv. t.y. 3,9 7,2 3,8 13,2 15,6 3,8 5,3 14,7 11,7 11,5 17,1 Kommunal tenesteyting 43,7 39,4 33,1 25,6 26,2 28,6 45,7 25,6 25,4 30,4 20,2 Statleg tenesteyting 2,1 2,1 0,8 9,1 1,6 1,1 2,7 3,2 1,2 3,2 3,6 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tal sysselsette Askøy Vaksdal Mod. Osterøy Meland Øyg. Radøy Lindås Austrh. Fedje Masfj. Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest. transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 0,7 4,4 5,8 4,1 4,0 1,5 7,5 2,8 2,0 0,4 8,2 Fiske og fangst 0,4 0,1 0,3 2,6 0,3 0,3 1,4 4,0 0,4 Fiskeoppdrett 0,4 0,0 0,6 4,0 1,1 0,3 0,2 2,9 Bygging av skip og oljeplattformer 3,6 21,8 0,1 4,1 0,1 0,8 0,2 Annan industri 8,3 27,7 3,1 24,5 10,1 9,3 13,4 25,1 14,7 9,9 2,5 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 12,5 12,4 13,8 10,1 8,6 15,8 7,5 7,5 13,0 2,8 11,6 Hotell, rest. transport, post 8,2 6,5 2,7 10,7 4,5 8,7 5,0 9,5 10,9 35,2 6,3 Varehandel 15,1 7,9 4,0 7,8 5,4 7,3 9,5 13,7 9,9 4,3 12,0 Forr. messig og annan priv. t.y. 16,9 5,0 28,9 6,6 12,4 5,7 8,5 11,8 8,2 5,1 9,4 Kommunal tenesteyting 29,3 34,2 40,4 32,8 30,5 42,3 38,1 27,0 37,6 35,2 44,2 Statleg tenesteyting 4,5 1,8 1,3 3,2 1,7 2,6 5,0 1,9 1,3 3,2 2,4 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Arbeidsplassdekning: Talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i % av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad). Arbeidsplassdekning på meir enn 100 inneber at talet på arbeidstakarar som arbeider i kommunen er større enn talet på arbeidstakarar som er busett i kommunen (og arbeider i eigen kommune eller andre stader). Først og fremst Bergen, men også Stord og Odda har eit klart overskot av arbeidsplassar. Bergen har litt høgare arbeidsplassdekning enn i 2004, medan den har gått ned i Stord. Underskotet på arbeidsplassar er framleis størst kommunane rundt Bergen og også i Sveio. I Fjell har arbeidsplassdekninga auka litt sidan

12 Privat tenesteyting viktigast i 12 kommunar Kartet er basert på tala frå tabellen på dei to forrige sidene, og viser kva næringsgruppe som er størst i den einskilde kommunen, uttrykt i talet på sysselsette etter arbeidsstad (arbeidsplassar) i Kategorien Offentleg sektor 40+ viser kommunar der ein særleg stor del av arbeidsplassane (40+ %) er i offentleg sektor. Privat tenesteyting: Handel, transport, hotell, restaurant, forretningsmessig tenesteyting og annan privat tenesteyting. Det er framleis seks kommunar i fylket som har industri som største næringsgruppe. I ni kommunar er meir enn 40 % av arbeidsplassane i offentleg sektor. Privat tenesteyting er viktigaste næringsgruppe i 12 kommunar. 12

13 Fiskeoppdrett Hordaland produserer mesteparten av norsk kamskjell og østers Møre og Sogn og Vestlandet i Hordaland i Romsdal Fjordane Hordaland Rogaland Landet % av landet % av landet Laks ,3 16,8 Aure ,8 32,2 Torsk ,6 3,7 Kveite ,9 1,3 Andre fiskeartar ,5 3,4 Kamskjell ,0 94,7 Østers ,7 88,4 Blåskjell ,3 4,0 Andre artar ,1 6,0 Laks og aure i alt ,2 18,3 Andre artar i alt ,0 3,0 Tabellen viser sal av oppdretta fisk og skaldyr etter salsverdi i Kjelde:Fiskeridirektoratet, hordaland.no/statistikk Mesteparten av kamskjell- og østersproduksjonen i landet (etter verdi) finn stad i Hordaland. Fylket er den nest største produsenten av laks i landet (etter Nordland) og den største produsenten av aure. Produksjonen av laks og aure aukar Oppdretta laks Oppdretta aure Figuren viser produksjonen (tonn) av laks og aure i Hordaland Kjelde: SSB Samanlikna med 2004 steig produksjonen av både laks og aure i Når det gjeld laks har produksjonen i fylket aldri vore større enn i 2005, medan produksjonen av aure hadde eit toppår i På landsbasis stig og produksjonen av laks frå 2004 til 2005, medan produksjonen av aure går ned i den same perioden. 13

14 Oppdrett av nye artar Meir torsk, mindre blåskjell Endring Tal % Torsk ,4 Kveite ,8 Andre fiskeartar ,1 Kamskjell Østers Blåskjell ,7 Andre artar Alle ,2 Tabellen viser produksjonen av dei nye artane i oppdrett i Hordaland , etter vekt i tonn. Kjelde: Fiskeridirektoratet, hordaland.no/statistikk Auken i produksjonen av nye artar i Hordaland held fram, men er mindre enn tidlegare. Totalt sett auka produksjonen av nye artar i fylket frå 744 tonn i 2004 til 783 tonn i Særleg produksjonen av torsk og andre fiskeartar (kan vere piggvar, makrell, sei, ål, steinbit m.v.) som auka, medan produksjonen av blåskjell gjekk noko ned. Blåskjell er framleis den viktigaste nye art i fiskeoppdrett i Hordaland. Produksjonen av torsk auka med 29 % frå 2004 til 2005, men auken er mindre i Hordaland enn for landet. På landsbasis auka produksjonen av torsk med 134 % i same tidsrom. Ifølgje statistikken har produksjonen av nye artar i oppdrett auka mykje meir i andre fylke. I både Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er produksjonen av nye oppdrettsartar mangedobla frå 2004 til Alle dei tre fylka har hatt ein kraftig oppgang i produksjonen av oppdrettstorsk, og i Rogaland har kveiteproduksjonen skote fart. Leveringar og mottak av fisk Lite fisk ilandført til Hordaland Skaldyr, anna Makrell, lodde mv. Sild, brisling Torsk m.v. Figuren viser ilandført kvantum fisk (tonn) til vestlandsfylka i Makrell, lodde m.v. inkluderer m.a. kolmule, lodde og tobis. Kjelde: Fiskeridirektoratet, Hordaland fylkeskommune Tonn Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Det vert ilandført relativt lite fisk til Hordaland; langt lågare kvantum enn til dei andre fylka på Vestlandet. Hordalandsbåtane fiska meir enn tonn fisk i 2004, medan ilandføringa av fisk til Hordaland berre var på ca tonn. Målt i verdi ville særleg Møre og Romsdal fått ein høgare og Rogaland ein lågare stolpe i diagrammet. Til Møre og Romsdal ilandførast det store kvantum med torsk, som får høgare pris, medan mykje av fisken som ilandførast til Rogaland er kolmule/ lodde, som får lågare pris. Med unnatak av skaldyr og anna, som betyr lite for kvantumet, leverer hordalandsbåtane det aller meste av fangsten i andre fylke. 14

15 Hotellovernattingar til ferie- og fritidsføremål Færre hotellovernattingar i dei store reiselivsregionane Endr. i % Bergen ,3-3,5 Voss ,9-6,3 Osterfj/Bjørnefjord ,8 29,0 Hardanger ,6-1,7 Sunnhordland ,4 33,7 Sotra/Øygarden ,0 28,2 Nordhordland ,2-6,6 Hordaland ,1-1,5 Heile landet ,2 0,4 Talet på hotellovernattingar til ferieog fritidsføremål i Hordaland sommaren 2006 utgjorde om lag 12 % av totalen på landsbasis. I perioden var det ein jamn auke i Hordaland, med unnatak av sommaren Frå 2005 til 2006 gjekk talet på overnattingar i Hordaland ned med 1,5 % og ligg no lågare enn i Denne negative trenden gjer seg ikkje gjeldande på landsbasis, der det har det vore ein liten auke i talet på hotellovernattingar til ferie- og fritidsføremål på 0,4 % frå 2005 til Dei viktigaste reiselivsregionane i Hordaland, Bergen, Voss og Hardanger, har hatt ei negativ utvikling i hotellovernattingar til ferie- og fritidføremål det siste året. Etter å ha hatt ein monaleg vekst til og med 2005, var det siste år ein nedgang i Bergen på 3,5 %. Talet på hotellovernattingar i 2006 er likevel det nest høgaste som er registrert i Bergen. I Voss har det vore visse variasjonar etter eit toppår i Hardanger hadde ein topp i 2004 med hotellovernattingar til ferie/fritidsføremål. Tala for 2005 og 2006 ligg lågare enn dette, men likevel over 2003-nivået. Hotellovernattingar etter nasjonalitet Fleire spanjolar på hotell i Hordaland Tabellen viser talet på hotellovernattingar til ferie- og fritidsføremål pr reiselivsregion i sommarsesongen (juni-august). Kjelde: Statistikknett Reiseliv, hordaland.no/statistikk 2006 Bergen i % endr., Hordaland Hordaland Bergen % av Hdl Norge ,9 12,6 4,0 Utlandet ialt ,6 0,8 4,6 Tyskland ,7-12,1-5,5 Storbritannia ,5 6,4 7,5 Spania ,3 58,2 20,6 USA ,1-33,4-3,0 Japan ,7-25,3 12,1 Frankrike ,9-23,8-6,6 Nederland ,8 22,5-12,6 Italia ,7 9,2 3,6 Danmark ,3 4,5 11,7 Sverige ,1-8,8 12,9 Sveits ,9 9,1-25,3 Finland ,8 1,5-2,0 Alle ,0 5,8 4,4 Tabellen viser talet på hotellovernattingar etter nasjonalitet, sommarsesongen Hotellovernattingar omfattar her både kurs/konferanse, yrke og ferie/fritid. Dei viktigaste nasjonalitetane på hotella i Hordaland sommaren 2006 var Tyskland, Storbritannia, Spania og USA. Mellom dei utanlandske statsborgarane som overnattar på hotell i Hordaland, er det størst andel av amerikanarane og japanarane som kjem til Bergen, medan nederlendarane i minst grad legg reisa innom Bergen. Talet på italienske hotellovernattingar i fylket auka i kraftig frå 2005 til 2006, særleg i Bergen. 15

16 I perioden gjekk talet på utanlandske hotellovernattingar i Hordaland opp med 0,8 prosent. Frå har dette talet auka med 4,6 %. Det er først og fremst fleire besøkande frå Spania som bidreg til veksten siste året. Talet på besøkande frå USA har gått ytterlegare ned i dette året, medan fleire japanarar budde på hotell i Hordaland samanlikna med året før. Fleire på campingplassar og hyttegrender: Sommaren 2006 hadde Hordaland overnattingar på campingplassar og hyttegrender. Dette er ein auke på 3,8 % frå Utlendingar sto for 56 % av alle overnattingane på campingplassar og hyttegrender i Eksport av tradisjonelle varer etter totalverdi Størst auke i eksportverdien av tradisjonelle varer i Hordaland %-vis endring Hordaland ,0 30,5 Rogaland ,8 12,8 Vest-Agder ,0 9,4 Møre og Romsdal ,2 12,4 Vestfold ,6 15,0 Buskerud ,8 8,9 Østfold ,8 7,9 Telemark ,5-0,4 Nordland ,3 2,5 Sogn og Fjordane ,4 6,8 Oslo ,5-1,5 Akershus ,1 11,0 SørTrøndelag ,6 13,1 Oppland ,7 1,0 NordTrøndelag ,6 10,1 Hedmark ,9 2,0 Aust-Agder ,0-2,6 Troms ,3-7,7 Finnmark ,0 7,3 Heile landet ,9 11,5 Tabellen viser eksport av tradisjonelle varer etter totalverdi og fordelt på fylke, rangert etter verdi i Tradisjonelle varer omfattar ikkje råolje, skip og tenester. Kjelde: SSB, hordaland.no/statistikk Hordaland har vore det fylket som har hatt størst eksportverdi av såkalla tradisjonelle varer dei siste åra. Frå 2004 til 2005 har verdien av Hordaland sin eksport av tradisjonelle varer auka med om lag 30 %. Dette er den største auken av alle fylka i landet. Eksporten av tradisjonelle varer frå Hordaland utgjorde i % av landet sin eksportverdi mot 13 % i For Vestlandet under eitt (fire fylke) er tilsvarande tal 38 % mot 35 % i % av Hordaland sin eksport er brenselstoff, som i hovudsak består av produkt frå raffineriet på Mongstad. Hordaland står for 46% av landet sin eksport av brenselstoff. 34 % av eksporten frå Hordaland er bearbeidde varer og 8 % er fisk. 16

17 Breibanddekning og -utnytting i kommunane Stor auke i breibandutnytting i Austevoll Dekningsgrad Telenor Priv. abb. i % av husstandar Bedriftsabb. i % av bedrifter April % endr. 3. kv % endr. frå 3. kv. % endr. frå 2006 frå kv kv Etne 72,0 0 24,0 5,0 28,0 5,0 Sveio 74,0 6,0 27,0 8,0 20,0 7,0 Bømlo 89,0 2,0 32,0 12,0 12,0-1,0 Stord 97,0 0 43,0 3,0 35,0-1,0 Fitjar 84,0 16,0 39,0 10,0 16,0 0 Tysnes 58,0 12,0 12,0 3,0 8,0-1,0 Kvinnherad 84,0 7,0 38,0 8,0 67,0 11,0 Austevoll 85,0 2,0 40,0 7,0 87,0 51,0 Jondal 45,0 0 21,0 7,0 33,0 2,0 Odda 91,0 0 30,0 6,0 41,0 15,0 Ullensvang 64,0 0 28,0 5,0 39,0 13,0 Eidfjord 61,0 0 3,0 3,0 Ulvik 87,0 0 19,0-5,0 23,0-11,0 Granvin 68,0 0 23,0 0 25,0-3,0 Kvam 84,0 0 44,0 11,0 56,0 8,0 Voss 83,0 6,0 28,0 6,0 35,0 1,0 Fusa 55,0 0 7,4 2,0 9,0-2,0 Samnanger 67,0 0 28,0 9,0 15,0 Os 93,0 9,0 41,0 9,0 33,0 2,0 Bergen 96,0 0,0 43,0 1,0 57,0 3,0 Askøy 94,0 4,0 41,0 6,0 32,0 2,0 Sund 89,0 17,0 38,0 7,0 27,0-3,0 Fjell 87,0 3,0 45,0 3,0 69,0 6,0 Øygarden 95,0 0 40,0 5,0 18,0 1,0 Vaksdal 82,0 0 16,0 6,0 17,0 0 Modalen Osterøy 81,0 0 21,0 7,0 16,0 2,0 Meland 55,0 0 33,0 25,0-3,0 Radøy 96,0 0 39,0 19,0 3,0 Lindås 68,0 0 33,0 32,0 0 Austrheim 77,0-5,0 41,0 17,0-6,0 Fedje 99,0 0 35,0 Masfjorden 24,0 0 Hordaland 90,0 2,0 39,0 3,0 47,0 0 Dekningsgrad: Dekning i høve til totaltalet på telefonabonnement. Kjelde: SSB/Telenor Abbonnementtala byggjer berre på tal frå dei kommersielle leverandørane. Nokre kommunar i Hordaland (t.d. Modalen) har eit godt utbygd breibandsnett frå ikkjekommersielle leverandørar. For kommunane Eidfjord, Modalen, Fedje og Masfjorden manglar tal for privat- og eller bedriftsabonnement. Telenor sin dekningsgrad varierer mykje mellom kommunane, frå 99 % dekning på Fedje til 24 % i Masfjorden og ingen dekning i Modalen. Generelt er det best dekning i dei tettast befolka kommunane. Det har vore ei vesentleg utbygging siste år i nokre kommunar. Sjølv om det generelt er høgare andel privatabbonnement i kommunar med god dekning og i tett befolka kommunar, er det store variasjonar. Kommunar som Tysnes, Eidfjord og Fusa heng klart etter i utviklinga. I Ulvik tyder tala på ein nedgang. Også når det gjeld talet på bedriftsabbonnement i forhold til antal bedrifter (med tilsette) er det store variasjonar. I Austevoll har det vore ein enorm vekst siste året og nesten alle bedrifter har no breiband. I andre kommunar, som Tysnes og Fusa, heng næringslivet klart etter, og i nokre kommunar, som Ulvik og Austrheim, har det vore nedgang i talet på bedriftsabbonnement. 17

18 Kulturell sysselsetjing i Europa Dataprogrammering = kultur? ESPON har laga ei oversikt over kor stor andel av den lokale arbeidsstyrken som arbeider i kulturaktivitet ar. Kulturaktivite tar ( cultural jobs ) er her definert nokså vidt, der m.a. dataprogrammerarar, arkitektar, trafikkplanleggarar, bibliotekarar, journalistar, fotografar og reiseleiarar inngår. Kjelde: ESPON briefing 2; march 2006: Mapping regional competitiveness and cohesion Etter den definisjonen som er brukt reknast alle dei nordiske hovudstadane å ha ein stor andel kulturell sysselsetjing, saman med store deler av m.a. Nederland, Tyskland og Sveits. 18

19 KJELDER OG MEIR INFORMASJON Statistisk sentralbyrå, generelt: (Statistikkbanken) Om endringane i Statistisk sentralbyrå sine avgrensningar av utdanningsnivåa: Hordaland fylkeskommune: Fiskeriverksemd i Hordaland : Hordaland fylkeskommune: Sårbarheitsindeks for Hordaland 2006 : Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Database for statistikk om høyere utdanning: NIFU Step, FoU- statistikk: Statistikknett reiseliv: PANDA (Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked): ESPON (European Spatial Planning Observation Network): Alle tal er per 1. januar, der ikkje anna er opplyst HORDALAND I TAL Hordaland i tal inneheld statistikk om den regionale utviklinga i Hordaland. Publikasjonen kjem ut to gongar i året vår og haust. Tema i første nummer er befolkningsutvikling. I det andre nummeret vert det sett fokus på næring, innovasjon og kompetanse. Statistikken vert publisert på kommune-, region og/eller fylkesnivå avhengig av kva data som er tilgjengeleg. Regioninndelinga følgjer i hovudsak inndelinga i regionråda i fylket. Hordaland i tal er utarbeidd av arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Hordaland fylkeskommune. Publikasjonen finst også på fylkeskommunen sine nettsider, Fleire tal om dei emna som er tekne opp i dette heftet, og mykje meir, finn du på 19

20 Agnes Mowinckelsgate 5, N-5020 Bergen, Norway Telefon: OKTOBER 2006 Trykk: Hordaland fylkeskommune

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2008 Forord Innovasjon og kompetanse er viktige føresetnader for regional næringsutvikling. FoU-statistikken blir oppdatert annakvart

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2009

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2009 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2009 Forord Siste året har vore prega av den internasjonale finanskrisa. Dette gjenspeglar seg også i næringsstatistikken for 2008

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2010 Forord Hordaland i tal, nr. 2, 2010 omhandlar temaene næring, innovasjon og kompetanse. Vi prøver her å gje dykk eit innblikk

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

Hordaland og Akershus på veksttoppen

Hordaland og Akershus på veksttoppen Nr. 1/ 2005 Hordaland og Akershus på veksttoppen 1990-99 2000-05 Frogn (Ak) 2,5 Ullensaker (Ak) 4,0 Fjell (Ho) 2,1 Nannestad (Ak) 2,5 Førde (SF) 2,1 Askøy (Ho) 2,2 Gjesdal (Ro) 2,1 Gjerdrum (Ak) 2,1 Hemsedal

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fiskeriverksemd i Hordaland Fisk, fiske, fiskarar, foredling, fangst, farty Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon september 2006.

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Fjell kommune si personaloppfølging

Fjell kommune si personaloppfølging Fjell kommune si personaloppfølging Kven gjer kva? Tenestestadsleiar Personalsjefen si avdeling Arbeidsmiljøutvalet IA-gruppa i Fjell kommune Bedriftshelseteneste AktiMed NAV Legane i Fjell IA-målsettingar

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

MARIN SEKTOR I HORDALAND

MARIN SEKTOR I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE MARIN SEKTOR I HORDALAND Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, januar 2004. www.hordaland-f.kommune.no/ru/aud/ MARIN SEKTOR I HORDALAND

Detaljer

Fjord Norge- prosjektet

Fjord Norge- prosjektet Fjord Norge- prosjektet som del av kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift April 2009 AUD- rapport nr. 3-09 Innleiing Denne rapporten inneheld bakgrunnsmateriale og utfyllande informasjon til omtalen

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Hordaland i tal. Folketal og demografi

Hordaland i tal. Folketal og demografi Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 Nedlegging av Elkem Bjølvefossen, ringverknader for sysselsetting og folketal Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Arbeidslaget Analyse, utgreiing

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Folketal og demografi Nr. 1-2011 Forord Dette nummeret av Hordaland i tal omhandlar temaet folketal og demografi. Fokuset er på utviklinga siste året, men vi prøver også

Detaljer

Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030

Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og regionane 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 04-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)

Detaljer

Elbilar og ladestasjonar

Elbilar og ladestasjonar Elbilar og ladestasjonar Plankonferansen 2014 Klima i areal og transportplanlegging Per Hjalmar Svae, Seniorrådgjevar, miljø Hordaland fylkeskommune Elbilar i Hordaland 21,7 % elbilar av nybilsalet i Hordaland

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid

REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid HORDALAND FYLKESKOMMUNE REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid Rapporten er utarbeidd i samarbeid med arbeidslaget Lokalsamfunnsutvikling. Hordaland fylkeskommune,

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Næringsbarometeret for Hordaland, mai 2015 Utvikling i samla forventingsindeks i ulike delar av fylket frå mai 2014 til mai 2015 Oljenedturen

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2015. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2015. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2015 Foto: Business Region Bergen Foto på framsida: Espen Brenli, _DSC5551, Flickr CC. Hordaland i tal Nr. 2-2015 3 Forord Velkomen til 40 sider med

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Nordhordland ein kommune 2020?

Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland ein kommune 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland ein kommune 2020? 1 Innhald 1. Nordhordland

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/03111-5 ARK. 351.8 Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202846 DYKKAR DATO VÅR DATO 27.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Næringsanalyse Hordaland

Næringsanalyse Hordaland Næringsanalyse Hordaland Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 22/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 22/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen

Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen Elevar i grunnskulen 2004/2005 og vidaregåande skule 2005/2006 Juni 2007 ANALYSE, UTGREIING OG DOKUMENTASJON Innleiing: Føremålet med analysen er

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Enova-tildelingar, 2008 og 2009

Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD- rapport nr. 1-11 Februar 2011 2 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD-rapport nr. 1-11 Innhald Innleiing... 4 Oversikt over støtteordningane

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland AUD- rappor Nr. 10-12 t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud «Risikoindeks for folkehelse

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Næringsanalyse for Hordaland 2009 Næringsanalyse for Hordaland 2009 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 46/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Hordaland TF-notat nr: 46/2009 Forfatter(e): Knut

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Samspel mellom syklistar og bilistar.

Samspel mellom syklistar og bilistar. Bakgrunn/Mål Status - Tiltak Vegen vidare Samspel mellom syklistar og bilistar. 01.12.2014 Reidun M. Instanes, SVV, Plan og forvaltning Bergen Nasjonale mål 8 % sykkelandel. 10 20 % sykkelandel i by. Betre

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Fylkesmannen i Hordaland Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Dato Status Ansvarlig 16.10.2012 Godkjent Rune Fjeld/ Kari Tepstad Utvær 01.11.2012 Ajourført

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer