2. gangs behandling av kommuneplan for Lyngdal

Transkript

1 Arkiv: 141 Saksmappe: 2013/ /2014 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: gangs behandling av kommuneplan for Lyngdal Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal kommunestyre Endelig vedtak fattes av Lyngdal kommunestyre Forslag til vedtak Kommunestyret viser til vurderingene og konklusjonene i saksfremstillingen, og vedtar at plandokumentene til Kommuneplan for Lyngdal omarbeides i samsvar med forslag i saksfremstillingen. Deretter legges arealdelen ut til nytt offentlig ettersyn. SAKSORIENTERING Innledning Lyngdal har gjennom sin kommunale planstrategi og planprogram til «Kommuneplan for Lyngdal » utarbeidet et forslag til samlet kommuneplan for hele Lyngdal etter 11-1 i plan og bygningsloven. Dette planforslaget ble 1. gangs behandlet i kommunestyremøtene , og og vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn (se vedlegg). Inneværende saksframlegg har som siktemål å belyse de innspillene som har tilkommet kommunen i etterkant av kommunestyrets vedtak. og gjøre rede for rådmannens vurderinger og konklusjoner omkring disse. I løpet av høringsperioden for «Kommuneplan for Lyngdal » (2.mai-23.juni 2014) mottok kommunen en rekke innsigelser og faglige råd fra offentlige instanser. I tillegg kom det flere merknader fra private. De mottatte innspillene, møter med regionale myndigheter, planutvalgsmøter og lokale folkemøter har dannet grunnlag for de endringer som blir foreslått i dette saksfremlegget. Rådmannen tilstreber å legge frem et nytt planforslag som kan føre til at innsigelsene trekkes fra offentlige myndigheter og at ulike hensyn blir ivaretatt på en helhetlig måte. Dessuten er det et siktemål å sikre sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel og de føringer som ligger til grunn der. Saksframlegg Saksframlegget er delt i fire deler for oversiktens skyld og for mengden av informasjon i saksutredningen. Det er sammenhenger og overlapping mellom de ulike delene, men i den grad det er mulig så er det laget referanser for lettere kunne finne frem. 1) Skjematisk oversikt over milepæler 2) Oversikt over innspill fra offentlige instanser (innsigelser og faglige råd) 3) Oversikt over merknader gitt fra private 4) Andre merknader og vurderinger Det er ikke utarbeidet nye plandokumenter i form av ny samfunnsdel og arealplankart med bestemmelser, men dette vil bli gjort i etterkant av kommunestyrets behandling og før påfølgende 2. gangs offentlige ettersyn.

2 Side 2 Som vedlegg til saken ligger tidligere vedtak, og en redigert utgave av bestemmelsene. Øvrige dokumenter, (plankart, planbeskrivelse, rapporter mm) finnes på lenken Planprosess Dato Hendelse , og 1. gangs behandling av kommuneplanen til Høringsperiode til planforslaget. Kommunen fikk tilsammen 39 innsigelser fra offentlige myndigheter samt faglige råd. I tillegg kom det totalt 65 merknader fra private Åpent møte i Lyngdal kulturhus der administrasjonen presenterte planforslaget for interesserte Møte i planforum arrangert av Vest-Agder Fylkeskommune. Ordfører og administrasjon fra Lyngdal fikk presentere planforslaget for VAF, Fylkesmannen i Vest-Agder, representanter for Statens Vegvesen og Kystverket. I etterkant av dette møtet har Lyngdal hatt to samarbeidsmøter med Fylkeskommunen for å endre deler av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel Planutvalgsmøte i Lyngdal. Befaringsmøte sammen med repr. for SAM-utvalget i fylket, Fylkesmannen og administrasjon. Mange av områdene det er reist innsigelse til i planforslaget ble besøkt. Formålet var å utveksle informasjon og skissere mulige løsninger på innsigelsene som er gitt Planutvalgsmøte i Lyngdal. Presentasjon av administrative vurderinger og forslag til løsninger på innsigelser og merknader som tilkom kommunen i høringsperioden. Økonomi Likestilling Vurdert i saksfremstillingen Ikke relevant X X

3 Side 3 VURDERING Oversikt over områder med innsigelser/faglige råd Områdebetegnelse Næringsområder Fylkesman nen i VA. Vest-Agder Fylkeskom mune Statens vegvesen Direktoratet for mineralforval tning N1, Foss Ytre (Faglig råd) (x?)/(faglig N2, Agnefest råd) N3, Gullknuden/Vottebakken x ( Faglig N4, Vemestad/Moi råd) N5, Skrumoen x x (Faglig råd) ( Faglig (x?)/(faglig N6, Svenevikheia/Holmsundet råd) x råd) N7, Bergsaker x x (Faglig råd) N8, Herdalen x x (Faglig råd) (Faglig råd) N10, Aksersmyr x x (Faglig råd) B/N 2 Myran x x OT/N 1 Grønndokkmoen N/T1 Lyngdal camping x x Unummeret, Rom (øst for Alloc) TJ 1 Holmen Boligområder B15, Bergsakerheia (Faglig råd) (Faglig råd) x x x B17, Vemestad (Faglig råd) B19, Aunevik x x B22, Aunevik x x B23, Hamran/Myrbakken x B24, Kvavik x x B25, Romskogen (Faglig råd) (Faglig råd) B26, Bjørkebakkene x (Faglig råd) (Faglig råd) T/B (N9), Knertenland (boliger) x x Spredt boligbygging SB4, Hagestad SB5, Kalveneset x (Faglig råd) Fiskeridirekto ratet Kystver ket

4 Side 4 Fritidsbolig FB3, FB7, FB11, Hausvik Vest FB15, FB41, FB61, Stålstøl (Faglig råd) (Faglig råd) x x (Faglig råd) x (Faglig råd) FB64, Hogsåsen x (Faglig råd) Småbåtanlegg VA 4 Lundegård Vest x x Annet Rekkefølgekrav gang-/sykkelveg P8 Hagestadvannet Parkering- og badeplass Bestemmelser x x Definere underformål for fiske/akvakultur. Sjøarealet er en nautisk mil utenfor gr.linjer. Arealformålet havn i Selør utvides x (Faglig råd) (Faglig råd) (Faglig råd) (Faglig råd) (Faglig råd)

5 Side 5 Næringsområder N1, Foss Ytre Direktoratet har kommet med et faglig råd om å endre arealformålet for dette området, samt N4 og N10 til Råstoffutvinning. Dette for å gi et bedre bilde av arealbruken. Rådmannen er enig i direktoratet at områdene N4 og N10 bør ha dette arealformålet. For området N1 anbefaler rådmannen at det ikke gjøres noen endring i plankartet, fordi dette arealet også kan ha andre funksjoner enn som masseuttak. Se også innspill fra private, J 46, angående utvidelse av området. Feilnummerering på plankartet rettes. N2, Agnefest Statens vegvesen påpeker at området ligger i tilknytning til Hogganstien (fv656) og områdene kan ikke bygges ut før utfordringene rundt fylkesveg/gang- sykkelveg er løst. Vegvesenet påpeker at merknaden henger direkte sammen med en innsigelse som vegvesenet har rettet mot ordlyden i rekkefølgekrav på gang-/sykkelveg. Se N6. N3, Gullknuden/Vottebakken Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J36, J71, J72 og J74 Fylkesmannens miljøvernavdeling har reist innsigelse med bakgrunn i området går helt ned til Gulltjønna og Litleåna som er verna vassdrag. Gulltjønna er også registrert som vikt naturtype og artsregistrering. Man bør ta bedre hensyn til naturmangfold. Det påpekes at området bør ses i sammenheng med N8 og planlegges helhetlig med tanke på naturvern og infrastruktur. Rådmannen ser problemstillingen i forhold til naturverdier og anbefaler å ta ut område sør for E39. Dette området bør inngå i reguleringsplan for N8. Resten av N3 vil sannsynligvis være et sentralt område i planlegging av ny trasé for E39. Området bør endres til område for samferdsel og teknisk infrastruktur. Dette formålet vil ved utarbeidelse av reguleringsplan også ta høyde for plassering av veiservicefunksjoner som bensinstasjon, rasteplass o.l. Området kan ikke bygges ut før trasé for ny E39 er avklart. Kart med ny områdeavgrensing vises under N8.

6 Side 6 N4, Vemestad/Moi Fylkesmannen aksepterer at dette området, gitt de føringer som planbeskrivelsen og bestemmelsene gir, defineres som næringsområde. Det forutsettes at det ved regulering av nye områder for framtidig masseuttak blir stilt krav om driftsplan og løpende tilbakeføring til landbruk etter ferdig uttak. Både Fylkesmannen og VAF råder å omgjøre/tilbakeføre de delene som allerede er ferdig utvunnet. Det anbefales at arealformålet bør være råstoffutvinning i stedet for næring. Rådmannen følger opp de faglige rådene gitt av Fylkesmannen og VAF i forhold til videre regulering av områdene. Arealformålet endres til råstoffutvinning. Se også vurdering av J49, privat innspill om nytt område for masseuttak i samme område. N5, Skrumoen Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J23 Både Fylkesmannens landbruksavdeling og VAF har reist innsigelse til dette næringsområdet. De har noenlunde like begrunnelser knyttet til at området befinner seg innenfor «grønn strek», og at området kan komme i konflikt i forhold til valg av ny trase for E-39. VAF påpeker også at området ligger i en hensynssone der naturvern er dominerende. Området er regulert til masseuttak/landbruk. Rådmannen hensyntar innsigelsene i sin helhet og endrer arealbruksformålet til LNF. Reguleringsplanen vil fortsatt gjelde. Feil i benevning på kartet blir rettet.

7 Side 7 N6, Svenevikheia/Holmsundet Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J24 og J31 Fylkesmannen peker på at området oppe på Svenevikheia ligger høyt og er svært eksponert i landskapet. Mener det er uheldig med næringsområde her med tanke på store terrenginngrep og for boligområdene og turismen i nærheten. Samtidig sier fylkesmannen at plasseringen er god med tanke på havnevirksomhet. Det gis et faglig råd om å ta ut området fra planen. Fylkeskommunen er ikke uenige i at Lyngdal kan videreutvikle havna, men mener at planforslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til landskap og friluftsliv. På dette grunnlaget reiser VAF innsigelse. Statens vegvesen påpeker at området ligger i tilknytning til Hogganstien (fv656) og områdene kan ikke bygges ut før utfordringene rundt fylkesveg/gang- sykkelveg er løst. Vegvesenet påpeker at merknaden henger direkte sammen med en innsigelse som vegvesenet har rettet mot ordlyden i rekkefølgekrav på gang- /sykkelveg. Lyngdal havn er et viktig areal for utvidelse av næringsvirksomheten i Lyngdal, og det er mangel på næringsareal i tilknytning til denne havna. Man ser også på muligheten for å kunne skyte ned fjellmasser langs Hogganstien og bruke disse som utfylling i havna. Dette kan gi gode muligheter for å bedre vegtilgangen og sikre trafikksikre vilkår for myke trafikanter. Lyngdal kommune ønsker å sette krav om landskapsanalyse ved regulering av N6. I tillegg justeres grensene for området i plankartet slik at det samsvarer mer med terrenget. Utbygging av næringsområdet kan være en faktor som bidrar til raskere løsning av vegutfordringene i området. Området inkluderes i rekkefølgekravet av utbedring av vei/hogganstien. Vegvesenet har reist innsigelse til formuleringen av bestemmelsen. Dette kommenteres nærmere under «Kapasitet og infrastruktur» nedenfor side 50. N7, Bergsaker Dette området utgjør den såkalte «steintomta». Både Fylkesmannen og VAF viser til meklingsprotokoll fra kommunedelplanen fra Fylkesmannen anser den manglende oppfølgingen som et avtalebrudd fra kommunens side. Landbruksavdelingen reiser innsigelse til dette området. Fylkesmannen vil ikke motsette seg

8 Side 8 at noe av steinmassene benyttes til utfylling/masseutskiftning i området dersom dette gjør området mer egnet til landbruksformål. Sett i lys av sakens forhistorie og tidligere signaler reiser VAF innsigelse til at området åpnes for utbygging. Rådmannens vurdering er at kommunen må forholde seg til meklingsresultatet fra foregående kommunedelplan og bidra til at dette gjennomføres. Det foreslås at dette næringsområdet tas ut av plankartet. N8, Herdalen Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J34, J 36, J37, J44, J71, J72, J73, J74, Fylkesmannen mener at kommunen bør vurdere om området er unødvendig stort i forhold til behovet. Man er generelt positive til mer næringsområde i tilknytning til eksisterende område i Herdalen, men avgrensingen helt ned til Gulltjønna og Litleåna er i strid med hensynet til naturmangfoldet. Området bør ses i sammenheng med N3 og planlegges helhetlig, og det bør legges opp til rikelige sikringssoner. Miljøvernavdelingen reiser innsigelse. VAF påpeker at plasseringen av dette området i forhold til E-39 er god, men byr på en rekke utfordringer i forhold til landskap, friluftsliv og hjortevilt. Det er bratt i området og foreslått utbygging vil ha betydelig negativ innvirkning på landskapet. Det anbefales å endre områdets størrelse og avgrensinger for å ta hensyn til naturmangfold, landskap og friluftsliv. VAF reiser innsigelse slik området nå foreligger. Det er kommunens ønske at fremtidige næringsområder skal ligge i Herdalen, og kommunestyret har derfor valgt å sette av et stort område til dette i forslag til kommuneplan. Det har kommet flere tilbakemeldinger på området både fra myndigheter (inkludert innsigelser), privatpersoner og interesseorganisasjoner. Merknadene dreier seg om hensyn til trekkveier for hjortevilt, friluftsinteresser, naturverdier, verna vassdrag, terrengtilpasning og arealbehov. Rådmannen anbefaler at det gjøres endringer i planforslaget for å imøtekomme innsigelsene og merknader til området. Det bør gjøres tilpasninger slik at naturverdier og trekkruter for hjortevilt blir bedre ivaretatt. Dette kan gjøres ved en kombinasjon av endret avgrensing og krav til reguleringsplan for området. Byggeområdet bør innskrenkes slik at Gulltjønna og Litleåna ikke berøres av utbyggingsområdet. Se kartutsnitt under.

9 Side 9 Rådmannen anbefaler at det i tillegg settes følgende krav til reguleringsplanen som må lages for området: Reguleringsplan for område N8 bør inkludere Litleåna og Gulltjønna med tilhørende kantsoner for å sikre en rikelig sikringssone langs vann og vassdrag, og å få en helhetlig vurdering av utbygging og naturhensyn. Av samme hensyn bør reguleringsplanen også inkludere allerede regulerte områder for næring i Herdalen. Næringsområdene bør benyttes til plasskrevende, ikke publikumsrettet industri/næring. Reguleringsplanen bør avklare byggetrinn for å sikre effektiv arealutnyttelse. Avkjørsel til E39 bør avklares, samt mulighet for en veitrase i retnings sørover mot B15, N10 og Bergsakerheia..

10 Side 10 N10, Akersmyr Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J9, J29, J34, J36, J38, J39, J43, J51, J54, J69, J71, J72, J73, J74. Fylkesmannen hevder det vil være svært uheldig å ha et slikt stort næringsområde så nær framtidige boligområder. Dette på grunn av blant annet støv/støy som kan være til vesentlig ulempe for bokvaliteten. Anbefaler at virksomheten heller flyttes til det nye området i Herdalen. Miljøvernavdelingen reiser innsigelse. VAF mener at området, selv med LNF-korridorer som buffersoner, vil ha store negative konsekvenser for bokvaliteten i boligområdene i form av støy og forurensing. Det reises innsigelse mot området. Planforslaget har fått svært mange reaksjoner på området N10, inkludert innsigelse fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Direktoratet for mineralforvaltning har bemerket at denne type områder bør betegnes som område for råstoffutvinning. Rådmannen anbefaler å endre dette for alle områder det er aktuelt for. Utbygger har via sin konsulent gitt beskjed om at området ikke har blitt tegnet inn riktig. Dette vil bli rettet. Rådmannen anbefaler at dersom området skal beholdes bør det gjøres en god del endringer og presiseringer i kommuneplanen for å imøtekomme innsigelser og nabomerknader. Forhold til boligområder dette gjelder eksisterende boligområder i Oftebro, og eventuelle nye boligområder i Bergsakerheia og B15. Fylkeskommunen har i sin begrunnelse for innsigelsen blant annet lagt vekt på at N10 vil være svært negativt i forhold til boligområdene B15 og Bergsakerheia og anbefaler at området heller blir tatt i bruk som bolig, eller blir liggende som LNF-område. De mener også at et LNF-område som en buffer mot næringsområdet ikke vil være tilstrekkelig for å sikre bokvaliteten i boligområdene øst- og vest for næringsområdet. Rådmannen anbefaler til å begrense område B15 noe i forhold til terreng. Det anbefales også en samordning av utbyggingstakt i forhold til boligområder i Bergsakerheia. Forhold til natur og friluftsverdier det har fra flere hold blitt bemerket natur- og friluftsinteresser i området. Fylkeskommunen har i sin kommentar til B15 uttalt at det anbefaler kommunen å vurdere en markagrense som et ledd i langsiktig planlegging. Etter Rådmannens vurdering vil langvarige konsekvenser for natur og friluftsverdier i stor grad knytte seg til hvordan masseuttaket avsluttes mot landskapet rundt og mulighet for adkomst til og fra området. En markagrense bør vurderes, men en slik grense bør ligge høyere opp i terrenget enn utstrekningen av masseuttaket. Forhold til støy og støv/forurensing. Mye av protestene fra naboer går ut på frykt for langvarige plager med støy og støv. Utbygger har gjort undersøkelser som viser at denne frykten ikke bygger på reell fare, og de viser også til strenge krav fra andre myndigheter i forhold til å få tillatelse til å drive masseuttak. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen, uavhengig av krav fra andre myndigheter, bør avklare hvordan støy og støv fra virksomheten vil påvirke omgivelsene. Forhold til utbyggingstakt og etterbruk krav til reguleringsplanen må vise utbyggingsrekkefølge og hvilken type etterbruk som er mulig. Rådmannen anbefaler at det fortrinnsvis legges til rette for bolig. Forhold til landskap. Masseuttaket vil innebære en stor endring av landskapet. Derfor anbefaler Rådmannen at det til reguleringsplanen utarbeides en landskapsanalyse som også viser etterbruken. Landskapsanalysen må vise endringene i terrenget, hvor mye masser som kan tas ut, overganger (turstier, g/s-vei, kjørevei) i terrenget mellom masseuttak og uberørt terreng/naboområder (B15 og Bergsakerheia),

11 Side 11 Forhold til adkomst. Øverst i området, i sør-østlige kant, bør det settes av en trasee for vei sørover mor Bergsakerheia, jf anbefaling for N8. Dette anbefales med tanke på langsiktig utvikling av o8mrådet. Langsiktig mål er å kunne etablere en vei med god standard mellom Bergsakerheia, N10, B15 og ut i Herdalen (ved N8). Utbygger har via et notat fra sin konsulent pekt på en mulig trasee (vei 2 på konsulentes skisse) øverst i området som rådmannen også mener kan være god. Hvordan denne kan knytte seg til øvrig veistruktur bør diskuteres nærmere i reguleringsplan.

12 Side 12 Rådmannens forslag til endringer i plankartet er vist i skissen under:

13 Det er også mulig å vurdere andre alternativ som f. eksempel innebærer en noe begrenset arealbruk for masseuttaket. Det er også mulig å konkretisere noe mer angående en ny veitrasè f.eks ved å bruke en hensynssone. Vurderinger angående krav til reguleringsplan mm bør bestå. Alternativt forslag til endringer i plankartet er vist i skissen under: Side 13

14 Side 14 B/N2, Myran Området utgjør del av tidligere skogplanteskolen innenfor «grønn strek». Fylkesmannen mener dette kan være et aktuelt område for andre formål, men det planlegges nå forholdsvis store utbygginger av kombinasjonsområder med bolig/næring i sentrum, og slike formål bør være i sentrum. Det anses som uheldig å spre slik næring ut til denne lokaliteten. Landbruksavdelingen reiser innsigelse. VAF reiser innsigelse med bakgrunn i «grønn strek». Fylkeskommunen var i sin tid positive til bygging i strid med kommunedelplanen fordi opplevelsessenteret som Knertenland utgjorde, ble ansett som et flott tilskudd til blant annet turistnæringen i Lyngdal. Dette arealet kan vanskelig nyttiggjøres som landbruksjord i fremtiden og det anses som hensiktsmessig å justere noe på grensene til «grønn strek» slik at dette arealet ikke lengre er en del av landbruksarealet innenfor grønn strek på Lyngdalssletta. Det anbefales ikke å spre sentrumsfunksjoner/handel i denne retningen, og arealer til boligformål er det satt av stor kapasitet til i planen ellers. Arealene bør ligge som LNF inntil man har en mer avklart forståelse for bruk av arealene. På denne måten kan arealene sikres for fremtidig byggeområde når utvikling her er aktuelt.

15 Side 15 OT/N1, Grønndokkmoen Fylkesmannen fremholder at dette området flere ganger har blitt foreslått endret. Dette er et gårdstun i LNFområde og man mener det er svært uheldig å overføre dette til et annet formål. Området ligger også vært nært verna vassdrag og bør også av denne grunn forbli LNF. Landbruksavdelingen reiser innsigelse. Det er tre bolighus innenfor området i dag. Huset som er registrert som våningshus er fradelt i 2008 og står oppført med en annen eier. Det ene av de andre to huset er oppført på landbrukseiendommen. For å imøtekomme innsigelsen anbefales at området reduseres med fradelte boligtomter og areal som brukes til bolig på landbrukseiendommen. I tillegg er det ønske om å få presisert bruken. Det har blitt avklart at aktuell bruk er barnehage og det foreslås at formålet endres til offentlig eller privat tjenesteyting. Avgrensing av byggegrense mot elva og utstrekning av området er avklart etter banehagefaglig vurderinger. N/T1, Lyngdal Camping Fylkesmannen peker på at arealet er midlertidig omdisponert til campingformål, og tillatelsen er gitt av Lyngdal kommune i 2006 på vilkår av at det tinglyses en erklæring om at arealet settes i jordbruksmessig forsvarlig stand innen Arealet omfatter 28 dekar svært god jord innenfor grønn strek, og et næringsområde her medfører en svært uheldig arrondering i et ellers sammenhengende areal. Landbruksavdelingen reiser innsigelse. Også Fylkeskommunen reiser innsigelse med bakgrunn i at en varig endring til fritids- og turistformål er i strid med landbruksinteressene som den «grønne streken» er ment å ivareta.

16 Side 16 Lyngdal camping har en dispensasjon som fortsatt blir gjeldende til Det ligger derfor ingen endrede forutsetninger for driften ved å la arealformålet fra tidligere være gjeldende. Rådmannens vurdering er at innsigelsene tas til følge. TJ 1, Holmen Fylkesmannen har tidligere kommet med innsigelse til dette området og denne innsigelsen opprettholdes. Innsigelsen baserte seg på at området slik det foreligger vil være i strid med natur- frilufts- og allmenne interesser som skal ivaretas i 100-meters beltet. Området har allerede i perioder vært i bruk til det formålet som det nå er satt av til i kommuneplanen, og kommunen oppfatter bruken som positiv. Det er satt bestemmelser til området, men det anbefales at disse blir gjennomgått igjen for å sikre at de kun åpner for den ønskede bruken. Rådmannen peker på at det kan være vanskelig å være sikker på om det er hjemmel til å låse området til ønsket bruk. Unummerert, næringsareal Rom (øst for Alloc) Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J48, J63, J 65, J 70 og J77. Fylkesmannen v/landbruksavdelingen reiser innsigelse til området. Området tilsvarer det som i gjeldende sentrumsplan er LNF-område med skravering av egen tekst «Aktuelt for framtidig industri». Slike skraveringer er ikke lenger tillatt (etter ny pbl fra 2009), og kan ikke videreføres i ny plan. Fylkesmannen mener arealet skal være ordinært LNF-område i ny kommuneplan. Dette området ligger i gjeldende kommuneplan som et LNF-område. Det har i tillegg en skravur som antyder fremtidig mulig område for industri, og konkret var det eventuelle utbyggingsbehov for bedriften Alloc som var bakgrunnen for markeringen. Dette er ikke en gyldig markeringsmåte etter pbl 2008, og kommunen må derfor ta stilling til arealbruken for området. Det ble ved utarbeidelsen av forslag til kommuneplan valgt å markere område som et næringsområde. Fylkesmannen har reist innsigelse til dette. Av merknader fra private ønsker to at det fortsatt skal være LNF og to ønsker boligformål, ev spredt boligbygging. Rådmannens klare anbefaling er at det ikke legges til rette for boliger her. Etter rådmannens vurdering er alternativene kun LNF eller næring/industri. Området er uten tvil attraktivt som utbyggingsområde, og det vil være det også i fremtiden. Rådmannen viser til

17 Side 17 vurderingen ang B/N 2 og anbefaler at området endres tilbake til vanlig LNF-område (utenfor «grønn strek»), og slik vil kunne være en utbyggingsreserve dersom spesielle behov melder seg eller som aktuelt område ved senere rullering av kommuneplanen. Det er også viktig å merke seg at innenfor LNF-området kan det bebygges uten dispensasjon med bygg som kan knyttes til landbruksdrift. Dette kan være en grunn til å fasthold at området allerede i denne planen skal settes av til næringsareal. Boligområder B 15, Bergsakerheia Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J69, J71, J73 og J74 Fylkesmannen mener det er riktig å ta inn B 15 som framtidig boligområdet. Området bør utvides med boligformål også å gjelde N10. Naturinteresser må tas hensyn til i planleggingen. VAF understreker at de er svært positive til en områdereguleringsplan for området. Det fremholdes at det store friluftslivinteresser og turstinett i det aktuelleo mrådet. Gir råd om at det legges inn grønne korridorer med turveier gjennom boligområdene. Ideelt sett bør dette være rundturløyper og det bør utarbeides en "markagrense". Dette anses som viktig både ved Berge, Bergsakerheia og turområdene nord for Svennevik. Området reduseres i størrelse for å dempe konflikt med N10. Avgrensingen av nytt område skal i større grad følge høydekurver i terrenget. Det settes ikke lengre krav om områderegulering. Se kart for N10. B 17, Vemestad Faglig råd fra Statens vegvesen om at det ved utarbeidelse av reguleringsplan blir stilt rekkefølgekrav om gang- /og sykkelveg til skole. Vegvesenets merknad innlemmes i bestemmelsene. B19 og B22, Aunevik Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J53. Fylkesmannen mener at områdene har klare kvaliteter for friluftsliv, samtidig som det er en del av et relativt ubebygd landskapsbilde på sørsiden av Kvavikfjorden. Områdene er vist helt ned til sjøen. Områdene nærmest sjøen må holdes ubebygd, men fylkesmannen kan akseptere utbygging nær veien. Båthavn som er tegnet inn kommer i konflikt med naturtyperegistrering og ålegrasforekomst. Strider mot nasjonal strandsonepolitikk og miljøvernavdelingen reiser innsigelse til områdene. For området B 19 er det satt krav om landskapsanalyse - VAF antar det er en uteglemmelse at B 22 ikke har samme krav. VAF motsetter seg ikke fortetting og utvidelse av eksisterende bebyggelse, men finner å reise innsigelse til planforslagets utbredelse av områdene på grunn av manglende hensyn til landskap og friluftsliv. Som et minimum må det legges inn grønnstruktur mot kysten og gjøre vurderinger om landskapsvirkninger.

18 Side 18 Området ble lagt inn i planforslaget i to omganger og er derfor delt i nummereringen mm. Denne delingen er ikke naturlig å videreføre slik at området slås sammen med felles krav. Krav om landskapsanalyse vil da også gjelde hele området. Hele området må inngå i en samlet reguleringsplan. Området er spesielt ved at boligområde er lagt så nær sjø. For å imøtekomme innsigelser anbefales det at det settes inn en grønn sone langs sjø. Langs sjø må det også vises områder som egner seg for opphold og bading. Grønn sone langs sjø foreslås å settes til 30m. Dette er smalt, men administrasjonen vil forutsette at det kompenseres med romslige grønne arealer rundt de stedene som egner seg for opphold/bading/friluftsliv. Noen terrengformasjoner bør også trekkes ut av byggeområdet og vises som grønnstruktur. I praksis er terrenget slik at store deler av området ikke lar seg bebygge og derfor er det satt krav om landskapsanalyse. Bebyggelse forøvrig kan plasseres i samsvar med anbefalinger i landskapsanalyse som må utarbeides i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. I tillegg legges det inn en byggegrense 10m inn på byggeområdet slik at bebyggelse kommer minimum 40 m fra sjø. Fra grunneier har det kommet merknad med sterk anmodning om å flytte badeområde bort fra eksisterende boligtomt. Det har kommet fram flere alternative områder som egner seg til dette slik at administrasjonen foreslår å ta bort badeområde ved boligene og heller markere andre steder for dette formålet. Foreslått småbåtanlegg og badeområde i Skeidalsbukta bør også flyttes. Småbåtanlegget er i konflikt med ålegrasforekomst og foreslås flyttet vestover. Badeområdet er plassert på et lite egnet område og foreslås erstattet et annet sted i planområdet.

19 Side 19 B 23, Hamran, Myrbakken Fylkesmannen peker på at området befinner seg innenfor «grønn strek» og er registrert som dyrket mark. En utbygging helt inntil landbruksarealene kan føre til ulemper for landbruksdrift. Både miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen reiser innsigelse til området. Innsigelsen tas til følge. B 24, Kvavik Fylkesmannen hevder det er søkt om å få bygge boliger i dette området flere ganger. Området er innenfor grønn strek, og det synes uheldig å få inn flere boenheter her da dette kan føre til konflikt mellom bolig og landbruksinteresser. Fylkesmannens landbruksavdeling reiser innsigelse. VAF peker på at området er et areal med skog av høy bonitet grensede til landbruksjord og innenfor grønn strek. VAF reiser innsigelse. Det foreslås at grensene for dette området endres i plankartet. I praksis vil dette innebære at skogteigen forblir grøntområde, mens det arealet som er innenfor veien får boligformål. Her er det boliger uten tilknytning til landbrukseiendom fra før, og det er plass for noen fortettinger av nye boliger.

20 Side 20 B 25, Romskogen Både Fylkesmannen og Statens vegvesen kommer med faglig råd om at det må settes rekkefølgebestemmelse til dette området i forhold til avklaring av trase for E-39. Merknadene innarbeides i nytt forslag til bestemmelser. B 26, Bjørkebakkene Fylkesmannens landbruksavdeling reiser innsigelse til dette boligområdet. Dette begrunnes i første rekke med at dersom «Knertenparken» trenger utvidelsesmuligheter, så kan dette være et aktuelt område. Å etablere et boligfelt like i nærheten kan begrense Knertenparkens muligheter. Det pekes også på at heia sør for dette området har betydning for friluftsliv. Fylkeskommunen reiser ikke innsigelse til området, men fraråder sterkt at kommunen åpner for boliger her. Bakgrunnen for det faglige rådet er at et nytt boligfelt i umiddelbar nærhet til Knertenparken vil kunne hindre en mulig fremtidig utvidelse. Statens vegvesen gir av trafikksikkerhetsmessige grunner faglig råd om at området tas ut av planen. Dette fordi området ligger på motsatt side av fv.590 i forhold til sentrum/skole. Kommuneplanen legger opp til stor kapasitet for ny boligbygging uten å måtte ta i bruk område B26. Av hensyn til etablering og utvikling av Knertenland anbefaler Rådmannen å avvente boligbygging i dette området. Innsigelsen og de faglige rådene tas til følge og området tas ut av planen. T/B (N9), «Knertenland» Fylkesmannen er positiv til tiltenkt virksomhet i området, men ikke positive til kombinert formål. Området er i dag i bruk av barn og unge som friluftsområde/lek. Miljøvernavdelingen reiser innsigelse til området på bakgrunn av barn og unges interesser og boligformålet som er tatt inn. Fylkeskommunen er negative til å åpne for kombinerte formål med boliger i området. VAF mener at dersom det ikke etableres opplevelsepark på arealet, bør området i stedet tilbakeføres til LNF eller friområde. Det reises innsigelse til planforslagets boligformål. Forhold som knytter seg til områder som er i bruk av barn og unge må løses, og det foreslås å knytte opp et rekkefølgekrav angående dette i bestemmelsene til planen. I området er en nyetablert hinderløype som er blant annet finansiert via Spillemidler. Angående boligformålet i området er denne lagt inn for at utbygger lettere skal få finansiering for utbygging av parken. Intensjonen var at disse to formålene skulle skilles i tid, og at parken skulle etableres først. Dette ser ut til å ikke kunne løses på ønsket måte i kommuneplan. Kommunens oppgave er å legge til rette for ønsket bruk, og derfor anbefales det at boligformålet tas ut slik at ønsket formål kommer tydelig fram.

21 Side 21 Spredt boligbygging SB 4, Hagestad Området har ulik utforming i konsekvensutredningen og på plankartet. Fylkesmannen har tidligere gått imot enkeltsaker i det som er vestre del av området på plankartet. Fylkesmannen kan akseptere den utformingen som er vist i konsekvensutredningen. Både landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen reiser innsigelse. Forskjellene mellom det aktuelle området for spredt boligbygging i konsekvensutredningen og plankartet gjelder et begrenset område der det både er sterke landbruks, natur og friluftsinteresser. Det foreslås derfor å beholde det opprinnelige området som beskrevet i konsekvensutredningen. SB 5, Kalveneset Flere forhold gjør det problematisk med utbygging her, men Fylkesmannen vil ikke motsette seg å plassere noen tiltak dersom de utredningene som er forutsatt i konsekvensutredningen viser at dette egner seg. Området er imidlertid ikke nevnt i bestemmelsene og man forutsetter at det tas inn krav om utredninger for SB5 i bestemmelsene. Fylkesmannen har gitt faglig råd angående området. Området er i bestemmelsene omtalt som SB5 Lenesfjorden og står med et utbyggingsomfang tilsvarende 3 boliger. Rådmannen mener omfanget av utbygging er akseptabelt for området og foreslår ingen endring.

22 Side 22 Fritidsbolig FB 3, Med bakgrunn i det som Fylkesmannen uttaler i forhold til småbåthavna VA4, så gis det faglig råd om at dette området tas ut av planen. Ved vurdering av merknader til offentlig ettersyn av kommunedelplan for Austadhalvøya ble dette området vurdert. Det ble da konkludert med at området burde reduseres, men dette har ved en feil ikke blitt gjort. Rådmannen mener området bør reduseres i samsvar med vurderingene før førstegangs behandling av planforslaget. Se kartskisse til VA4. FB 7, Hausvik ved Ramsjordsvann Det gis et faglig råd fra Fylkesmannen om ikke å bygge på jordet i den nordlige delen av området. Dette følges opp i arbeidet med reguleringsplan. FB 11, Hausvik Vest (del av gnr 10/1,2) Fylkesmannen reiste innsigelse til dette området i forbindelse med kom.del plan for Austadhalvøya (da benevnt som område FB30). Det foreligger nå en landskapsanalyse som konkluderer med at det kan bygges med noen føringer. Området er med på plankartet, men fylkesmannen kan ikke se at det er kommet med blant de områdene som er nevnt i bestemmelsene til kommuneplanen. Innsigelsen kan trekkes dersom det tas inn i bestemmelsen til kommuneplanen at reguleringsplan skal følge opp anbefalinger i landskapsanalysen. Rådmannen innarbeider i kommuneplanens bestemmelser de anbefalinger som er gitt i utarbeidet landskapsanalyse. Landskapsanalyse dekket et noe større område enn FB11 i planforslaget. Se private innspill J80 for vurdering av utvidelsen. FB 15, Hundingsland Tidligere innsigelse trekkes under forutsetning av at utbyggingen skjer i samsvar med landskapsanalysen og tar hensyn til naturtyperegistreringene. Tatt til etterretning

23 Side 23 FB 41, Statens vegvesen gir faglig råd om at adkomstveg bør tegnes inn i plankartet. Dette blir ikke hensyntatt da det er mange områder der atkomstveien ikke er definert i plankartet. Dette har ikke blitt prioritert i planprosessen fra Lyngdal kommunes side. FB 61, Stålstøl Fylkeskommunen påpeker at området tidligere har vært gjenstand for innsigelser hos VAF. En landskapsanalyse bør være del av kommuneplanprosessen for å sjekke ut om området i det hele tatt egner seg for bebyggelse. Det reises innsigelse på bakgrunn av manglende hensyn til landskap og friluftsliv. Det har vært gjort mye arbeid i forbindelse med reguleringsplan for dette området, inkludert befaring med Fylkesmannen. Det legges opp til at denne innsigelsen løses administrativt med Fylkeskommunen. FB 64, Hogsåsen Området ligger i sin helhet innenfor registrert område for dvergspett. Selv om det er i nærheten av andre utbyggingsområder, mener Fylkesmannen at dette området fremstår som et nytt område som ligger for seg selv. Miljøvernavdelingen reiser innsigelse til området. Statens vegvesen gir faglig råd om at adkomstveg bør tegnes inn på plankartet Innsigelsen begrunnes med natur- og landskapshensyn, og at dette vil åpne for bebyggelse som ligger for seg selv i et eller ubebygd område. Rådmannen er enig i denne vurderingen. Det er i kommuneplanen totalt sett tilrettelagt for stor kapasitet for hyttebygging, også i områder med tilsvarende kvaliteter som man kan få på Hogsåsen. Det anbefales å imøtekomme innsigelsen ved å ta området ut.

24 Side 24 Småbåtanlegg VA4, i Lundegård Vest Besvarer i tillegg helt eller delvis merknader i J62. Innsigelse både fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Området har så store landskapskvaliteter at det ikke bør åpnes for småbåthavn overhodet. Det foreslås at kommunen heller tilrettelegger for småbåthavn for hyttefeltet FB10 som en utvidelse av VA5. Dette småbåtanlegget ble opprinnelig tegnet inn ved utarbeidelse av forslag til kommunedelplan for Austadhalvøya og områdene innenfor. Det ble reist innsigelse til dette og flere andre småbåtanlegg, men etter justering av planforslaget er det kun denne småbåthavna som det er reist innsigelse til nå. Før forrige offentlig ettersyn ble området endret for å imøtekomme innsigelsen, men innsigelsen er opprettholdt både fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Innsigelsen er begrunnet med at plasseringen er uønsket på grunn av store landskapsverdier og større ubebygd område. Det blir samtidig antydet at båtplasser bør løses i VA5, og Fylkeskommunen antyder at VA5 muligens kan utvides for å dekke behovet. Rådmannen anbefaler å imøtekomme innsigelsen ved å flytte småbåthavn VA4 og la den bli en utvidelse på sørsiden av VA5.

25 Side 25 Merknader fra private Flere av merknadene fra private omhandler områder og tematikk som også er påpekt i merknadene fra offentlige myndigheter. Flere av merknadene er derfor kun kommentert med en henvisning til vurderingen av innsigelser/faglig råd. Sammendrag av merknader og vurdering Sammendrag av merknader og vurdering er vist i tabellen under: Merknader til 1. gangs offentlige ettersyn Ref. Navn kart/g årdsnr Mer info sted Merknadens innhold Administrativ vurdering og konklusjon J 10 J 29 J 69 J 34 J 36 Jan Åge Jakobsen Asbjørn Akersmy r Svein Thorslan d og Øystein Foss Tor- Sigurd Tuen Jarleiv Stålesen m.fl. B 15 B15, N10 169/3, 9 B15, N10 N8, N10, B15 159/2 B15, N3, N8, N10 Gauks ås Akers myr Akers myr/b ergsak erheia Akers myr, Tuen, Hagekl eiva Akers myr, Lene, Navnet Gauksås bør tilføyes i planbeskrivelsen på dette arealet. (Innspill til planforslaget er tidligere gitt fra Lindland Maskin for 158/2 Negativ til utvidelse av utbygging i områdene B15 og N10. Peker på vern av vassdrag og negative påvirkninger på miljøet med støv og forurensing. Vil forringe friluftsliv og dyreliv. Har en oppfatning av at de i møte med andre grunneiere og kommunen har vært et ønske å utvide tiltenkte boligområde både "sør " og "nord" på Berge/Bergsakerheia. Utvidelsen nord er omtalt som B15 i plankartet. Mener man ikke bør dele boligområdene på Bergsakerheia med et steinuttak. Mener det vil ødelegge natur og rekreasjonsmuligheter for folk i området. Ber derfor om at N10 vurderes på nytt. Det er ikke ønskelig med utbygging slik det fremkommer i plankartet. Områdene benyttes av jakt, fiske og friluftsliv. Det som er markert med gult som gjelder gården Tuen ønskes beholdt som LNF område med muligheter for spredt boligbebyggelse. Industriområdene bør søkes etablert andre steder i kommunen pga konflikter med andre interesser. Påpeker at KU side 87 i planbeskrivelsen er feil. Hevder den sannsynligvis gjelder Bergsakerheia og ikke B15. På side 55 omtales B15 som Hagen/Tuen/Akersmyr, men på side 87 er B15 Bergsakerheia. Hevder at B15 i realiteten er uten KU. Kleivanvannet på side 101 i planbeskrivelsen bør rettes til Gulltjønn. Mener N8 og N3 bør utgå fra KP på grunn av svært negative virkninger for natur og biologisk mangfold. N3 bør utgå med tanke på det viktige vårmarksområdet ved Gulltjønn. Uttrykker bekymringer for N10 og peker på Asplan Viaks faglige begunnelse. Uttrykker stor bekymring for negative følger for avrenning av dynamittslam og steinpartikler til vann og Dette endres i planbeskrivelsen i tråd med merknaden. Se vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til områdene B15 og N10. Det ønskes ikke spredt boligbebyggelse i så sentrale områder av Lyngdal. Se for øvrig vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd for N8, N10 og B15. Betegnelser i forhold til planbeskrivelsen rettes i forhold til merknaden som er gitt. Se for øvrig vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til områdene N3, N8, N10 og B15.

26 Side 26 dertil påvirkning for fisk. J 71 J 72 J 73 J 74 J 37 J 44 J 39/ J 54 J 43 Tore Hanssen Dag Salamon sen Dag Salamon sen m.fl Farsund og Lyngdal jeger og fiskerfor ening Øystein Herdal, Svein Herdal, Finn Knutsen Arild Aasan Stærk/v Turid Hagelia Korshavn Astri Madland N3, N8, N10, B15 203/1, 2,6,7 198/1, 203/3 N8, N10 og B15 N8, 201/3 N8, 199/1 N10, 160/1, 162 Ofteda l Kinnun gsland Akers myr, Herdal en Akers myr, Herdal en Gulltjø nna, Hagen Herdal en Akers myr 160/1 Akers myr Er grunneier i utkanten av N8 og nabo til N3 og mener disse områdene ligger innenfor 100m beltet for vernet vassdrag. Kritisk til utbygginger innenfor N8: en storstilt utbygging vil medføre stor fare for oversvømmelser i Litleåna. Negativ innvirkning på dyrelivet i området. Gulltjønna er et unikt vårmarksområde for fulg og er trekkveg for elg. Stor aktivitet i området vil medføre mer forurensing, ødelegge jakt og friluftslivet. som grunneier ønsker ikke å selge grunn til nærings eller boligformål. Påpeker at blanding industri og bolig kan være en kilde til fremtidige konflikter. Frykter at planlagt arealformål kan få negative konsekvener for dyrelivet og fisk - nevnet spesielt Litleåna og Gulltjønna. Gode jakt og friluftsområder som vil bli skadelidende av utbygging. Området er viktig for produksjon av furutømmer. 10 grunneiere i området har underskrevet en tekst som sier at de er imot utbygging i de nevnte områder. Påpeker at fremtidige utvidelser på industriområder på strekningen Akersmyr - Herdalen må pålegges strenge krav til opparbeidelse, masseuttak, utfyllinger og utslipp. Vern av vassdragene - særskilt Litle Åna og Gulltjønna. Bekymret for fremtidige utslipp og det bør være tilstrekkelige hensynssoner for vassdrragene og tilførselsbekker. Sikre disse i planprosessen. Nordenden av området N8 ligger innenfor område for verna vassdrag. Det er fare for avrenning nedover mot Rom og store deler av planområdet har høy bonitet. Vil få store negative konsekvenser for boligfeltet i Hagen. Med en faktor på -8 fra AV anbefales det ikke å ta dette området med som næringsområde i kommuneplanen. Gårdsnummer 199/1 grenser til nytt industriområde N8. En bruk av arealet slik kommuneplanen legger opp til, vil påvirke dyrelivet på eiendommen, da mye av beiteområdene og dyrenes naturlige tråkk vil forsvinne. Det vil også medføre en del støy. Terrenget blir også brukt som turområde. 1) Mener kartavgrensingen for forslått område er feil og mener området er trukket for langt nordøstover. Slik det foreligger berører området naboeiendommer som ikke omfattes av innspillet, samt at arealer sørvest av eiendommen ikke er tatt med. 2)Ønsker at formålet for arealet endres til Framtidig råstoffutvinning. Deler av arealet nærmet dagens brudd (trinn 1 og del av trinn 2) kan avsettes til industri som foreslått. Er negativ til utvidelse av masseuttak på Akersmyr. Få arbeidsplasser og store inngrep i naturen. Ved en eventuell utvidelse, må denne justeres ift til eiendomsgrensene. Ønsker ikke at det skal skje på egen eiendom. Peker på viktigheten for folkehelse og bruken av områdene som turområder/friluftsliv Se vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til området N3, N8, N10 og B15. Se vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til området N8. Se vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til området N10. Arealformålet endres på plankartet til råstoffutvinning. Se vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til området N10.

27 Side 27 J 51 J 48 J 77 J 63 J 65 J 70 J 68 J 11 Arnfinn Jensen pva 140 husstand er Rambøll v/kjell Arne Borge for Helge Foss Kristians en & Selmer- Olsen pva Thomas Rom Hans Petter og MayBritt Omland m.fl Kaare Lee Lehne Ingrid og Sverre Svinstad Karl Petter og Anne Vintland Elin og Svein Berge N10 162/ /2, 157/4, 159/4 Akers myr Rom Rom Rom Negative til eksisterende og foreslått masseuttak i Akersmyra. Støy og støvplager. Området er viktig i et folkehelsepespektiv som friluftsområde. Viktig for å kunne drive fysisk aktivitet i nærområdet. Eksisterende masseuttak bør i plansammenheng merkes som dette da innspillsgiver mener at området blir benyttet til annet enn det det egentlig var tiltenkt. Se kart. Plankartet viser to formål for området: bolig og næring, mens gjeldende reguleringsplan for området viser kombinert formål bolig og næring. Plankartet bør endres i tråd med reguleringsplan. Ønsker ikke at området skal båndlegges til næring. Grunneier er interessert i å videreutvikle sin eiendom til boligformål, og ber kommunen ta hensyn til grunneierne i området. Enten bolig eller spredt boligbebyggelse. Store deler av Rom er regulert til industri. Innspillsgiverne er negative til dette og mener at industrien bør ligge i Herdalen som allerede er lagt ut til industri. Bør heller være boligområde. 157/3 Rom I 2011 ble området rundt husene på på Rom endret fra Industri til LNF. På kartet over Rom ser det ut som grensen er satt til sånn det var før omgjøringen. ER skeptisk til økt industri fram til Kinnungslandsveien pga økt vannføring. Dette vil få store konsekvenser for landbruksarealer og bygninger. 160/5 Rom/A kersmy r 155/1, 48 Vollan Bellev ue/ers tatning en Viser til side 57 i planbeskrivelsen - hvor mye landbruksareal er det snakk om? Mener det er betenkelig å bygge ned ytterligere landbruksområde på Romsletta. Eiendommen merknadsgiver eier har vært sterkt berørt av tidligere utvidelse av industri i området, og ønsker ikke ytterligere utvidelser. Ønsker ikke at 155/48 skal være til offentlige formål. Arealet er i dag regulert til 4 boligtomter, noe man fortsatt ønsker at det skal være. To områder avsatt til Grønnstruktur i planforslaget bør forbli LNF som i dag. (se kart). Området er i dag benyttet som beiteområde for egne dyr. Berge driver i dag Lyngdals største produksjon av melkekyr, og alt nærareal til gården er i bruk som fulldyrka og beiteareal. Behovet for å slippe ut dyrene er store og de ser det som vanskelig å kombinere disse områdene med regulerte friområder for allmenheten. Til tider har det vært knuste flasker i Området er regulert og vises grovtegnet i kommuneplan. Det er en gjeldene reguleringsplan for området. Ingen endring. Se vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatt innsigelse og faglige råd til næringsområdet øst for Alloc (unummerert på plankartet). Arealbruksformålet som er brukt heter offentlig eller privat tjenesteyting. Gjeldende reguleringsplan gjelder til eventuelt ny reguleringsplan følger opp kommuneplanens areabruksformål. Ingen endring. J11, J20 og J 55 må ses i sammenheng. I gjeldende kommuneplan er disse områdene markert som LNFområder med markering av viktige friluftslivsinteresser. Rådmannen anser det som viktig å sikre området mot

28 Side 28 J 20 J 55 J 35 J 56 Jan Seland Dragelan d advokatfi rma for Elin og Svein Berge Bent A Seland DeReSe for Kjell Vegge 168/4 Bellev ue/ers tatning en? 168/53 Berge Ytre 168/40 2, /5 (utvide lse av B21) Berge Ytre Berge, Refsvo llen området som er farlig for dyreholdet. Området er helt innegjerdet, og ved bruk som friområde har grinder blitt stående oppe slik at dyrene har kommet på avveie. Deler av gnr 168/4 er avsatt som friområde. Området benyttes som beiteområde i dag og er LNF. Ønsker å holde kulturlandskapet i hevd, og siden områdene rundt er fulldyrket produktiv jord gjør tilgjengeligheten vanskelig. Vektlegger at man bør forsøke å prioritere og beholde de landbruksarealene som er igjen i sentrum. Reelt behov. De to haugene kalt "Erstatningene" anmodes om å avsettes til LNF område og ikke som grønnstruktur/friområde. Dersom haugene avsettes til friområde vil en del eiendomseiers driftsgrunnlag forsvinne da beiting vil bli nærmest umuliggjort. Ifølge planforslaget er eiendommene lagt ut til tjenesteyting. Ber om at arealformålet for begge bruksnumrene forblir boligområde. Ønsker boligområder tilknyttet B21 (se kart vedlagt). Peker på at det også vil være behov for adkomst - noe man ikke kan se av planforslaget og man mener bør være med i plankartet. utbygging og ønsker derfor å tydeliggjøre dette med å videreføre arealformålet fra tidligere. Samtidig er det ønskelig med beiting på området. Kommunens vurdering er å beholde arealformålet som foreslått, men gjøre en tilføyning i bestemmelsene som tillater beitebruk i perioden maiseptember. Fylkesmannen gir faglig råd om å støtte opp om beitebruken. Rådmannen mener det valgte formålet sammen med foreslåtte presisering vil på en god måte ivareta både beiting og friluftsinteresser. Ingen endring på plankartet, men endring i bestemmelsene. (Se presisering ) Arealet er også i gjeldende kommuneplan avsatt til skole/idrett. Framtidig arealbruk må vurderes og eventuelt endres gjennom en reguleringsprosess. Ingen endring. Avgrensingene slik de framstår i nåværende kommuneplankart virker noe uhensiktsmessige. Kommunen ønsker derfor å endre dette området med omkringliggende arealer til boligområder med krav om områderegulering. I dette vil det være viktig å sette opp forutsetninger til planen så som grønn struktur, veier, avklare utbyggingsrekkefølge mm. Administrasjonen mener det bør tegnes en mer hensiktsmessig avgrensing på boligområdet. Område B21 i plankartet utvides (ytterligere enn det merknadsgiver foreslår se presisering)

29 Side 29 J 57 J 66 J 13 J 14 J 25 J 32 J 19 Dragelan d advokatfi rma for Jan og Hilda Høiland Tønnes Johan Berge Odd Sten Jakobsen Odd Sten Jakobsen Cora AS pva av Pål Mejlænd er Stein Næsbakk en Korshavn Havbruk A/S v/åge Igland 168/39 4, /12 2,214, 215,21 6,217 T1 (14/2) FB10 (14/2,3 ) FB10, 13/5 FB10, FB31, VA4, 14/1, 13/3, 13/19, 13/6, 12/9, 15/4,6 Agnefe stveien /Stadio nområ det Farsun dsveie n Lunde gård Lunde gård vest Austad Lunde gård Austad halvøy a Mener det er feil i planbeskrivelse side 62 der parkeringsplassen skal avmerkes som kjøreveg/parkeringsplass og ikke grøntområde/lek. Eiendommene skal ha arealformålet bolig. Det anføres at alle tomter markert på kart (Både bebygde og ubebygde) som er fraskilt fra 168/10 blir markert i kartet som boligområde. Ønsker å skille ut bolighuset fra næringsvirksomhet på T1. Ønsker også å gjenreise båthuset som stod i gamle dager (se vedlegg) "Vi er en del av FB10 i Austadplanen og viser til anbefaling i landskapsanalysen om oransje farge. Fargen indikerer og viser til hva som kan være byggeområde på vår eiendom. Vi ønsker at kommunen tar dette området inn i kommuneplanen." Ønsker at område FB10 justeres slik at gnr 13/5 inntas i utbyggingsområde. Det vises også til innspill vedr. justering av areal til båthavn, slik at denne også omfatter strandareal til 13/5. Det oppfordres til å vurdere hvorvidt det kan tillates bebyggelse nærmere sjøen enn 100 meter. Planbeskrivelsen opplyser at totalområdet vil kunne inneholde 100 fritidsboliger. Antallet synes noe lavt. Landskapsanalyse er revidert 30.april etter anmoding fra kommune. Har en oppfatning av at de ulike byggeområdene i kommuneplanen er delt opp etter anbefalinger ifølge landskapsanalysene. Merknadsgiver kan ikke set at plankartet er oppdatert i henhold til landskapsanalysen av med rev Ønsker en ajourføring av plankartet ift dette. Planen inneholder ingen generell vurdering av kommunens sjøareal. Gjeldende kystsoneplan har avmerket et punkt i nærheten av der en av oppdrettslokalitetene er pr i dag: Nakkestad. Lokaliteten Revøy kan vi ikke finne på kommuneplanens kart. Forslagsstiller ønsker at det reguleres inn to større områder i Grønsfjorden som blir regulert til NFFFA områder, og har vedlagt kart som viser hvor dette ønskes lokalisert. P-plass er avmerket i reg.plan, mens kommuneplanen gir et generalisert bilde. Det anføres imidlertid at eldre reg.plan er opphevet og at boligtomt nå framstår som uregulert. Ingen endring. Tomtene er blitt realisert med bakgrunn i dispensasjonsvedtak. Det er mange arealer som vil være i tilsvarende situasjon. Det opprinnelige formålet ønskes imidlertid opprettholdt. Ingen endring. Er tegnet som LNF - våningshus er der allerede. Ingen endring. Området er vurdert i forbindelse med Austadhalvøya, og det er laget landskapsanalyse. Utbyggingsområder justeres i plankartet i tråd med det som er klarert i landskapsanalysen. Det anbefales ingen endringer utover dette. (Se presisering) Slike arealer mener kommunen er viktig å få plassert og bør derfor inkluderes i kommuneplankartet. Rådmannen foreslår å legge inn områdene som det vises til i merknaden. I tillegg legges inn og videreføres områder fra gjeldende kommuneplaner.

30 Side 30 J 18 J 26 J 28 J 62 Arnfinn Ariansen Jåsund Rune Torsøe Sven Farbrot m.fl. Arne Åmland pva Odd Jakobsen, Theis Bernt Sandvik, Kenneth Jakobsen 280/50 Hauge n Gitlevå g. Austad 20//1 Bærøy, Austad T1, VA5, 14/11 Austad 14//2 Lunde gård Det vises til "Austadhalvøya del 3 med vurdering". Kommunen vurderer at foreslåtte areal er egnet til fortetting, med en klar avgrensing til vei. Området foreslås tatt inn". Foreslått endring i reguleringsplanforslag: "Området tas inn med krav om reguleringsplan. Her må det ha blitt begått en feil siden dette ikke er blitt tatt med i kommuneplanen. Det bes om at dette blir rettet. Tidligere innsendte innspill har blitt tatt til følge, men planområdet er noe justert ift dette. Merknadssgiver hevder at plankartet som ligger ute til ettersyn ikke samsvarer med vedtaket. Har tidligere gitt innspill på at kommunen bør forkaste planforslaget for områdene T1 og VA5. VA5 er privateid og alle som har eierrettigheter og er rettighetshavere er imot planforslaget - med unntak av eierne av T1. Ønsker at båtanlegget i VA5 tas ut av planforslaget. På T1 ønskes ikke turistanlegg og økt trafikk. Båthavn og båtplasser i Lundegård. Ønsker ikke etablering av småbåthavn. Mener dette er uheldig og vil ødelegge det karakteristiske og historiske miljøet i Lundegård. Mener det er mer hensiktsmessig å plassere småbåthavna ved ferjeleiet. Dette er det et område som skulle vært inkludert i det første planforslaget, men som med en feiltakelse har blitt utelatt. Endring gjøres og området tas inn i plankartet. (Se presisering) Det viser seg å være en feil i opptegningen av plankartet og rettelse utføres i tråd med merknaden. (Se presiering) Denne merknaden tilsvarer tidligere innspill gitt til Austadhalvøya. Det vises derfor til tidligere vurderinger. Ingen endring. Småbåthavna ble lagt inn i planen ved utarbeidelsen av kommunedelplan for Austadhalvøya og områdene innenfor. Det er ikke reist innsigelser til området. Ingen endring. Se også vurderinger og konklusjoner i forbindelse med innsigelse til VA4. J 30 Torgeir Verdal (Krag utvikling) 6/1,42, 107 Korsha mn/au stad Ønsker å endre endre reguleringsformålet for Korshamn rorbuer (KM1, KM2) for å gi større muligheter for helårsaktivitet. Dårlig belegg på utleien slik det er i dag % av disponibel kapasitet. Oppsummert: Eiendommenen ønskes regulert til Fritidsbebyggelse. Det søkes om oppstartsmøte for detaljregulering av eiendommene. En forutsetning for å få til utbygging her var næringsformål. Siste byggetrinn i anlegget er forholdsvis nytt, og forutsetningene for utbyggingen var klare for utbygger da tillatelse ble gitt. Vurdering angående å bygge et turistanlegg er svært ulik vurderingen om å bygge ut et område til private fritidsboliger. Tidene og markedet endrer seg og det kan gjerne bli marked for et slikt konsept igjen. Da er det kortsiktig å endre til private ferieboliger. Rådmannen mener det er viktig at denne type turistvirksomhet opprettholdes. Ingen endring.

31 Side 31 J 41 J 64 J 78 J 79 Skogssels kapet i Agder v/aud Irene Vatland og Arvid Thompse n - grunneie r Nakkesta d Dragelan d advokatfi rma pva Bjørg Neset og Arvid Lien Kristians en & Selmer- Olsen pva David Igland Kristians en & Selmer- Olsen pva Knut Daniel Fleseland 27/1,5 Nakkes tad (FB19, VA8 (nr ikke med i planka rtet) Austad 17//3 Hundi ngslan dsbukt a - beste mmels er VA10 FB23, og tidliger e T2 VA11. Flesela nd - Austad Flesela nd - Austad Nummereringen på plankartet for VA8 har falt ut og bør tas inn igjen. Adkomst fra kommunal vei til område FB19 er ikke vist i plankartet, men bør tas inn. Bør tas inn slik den er vist i deres forslag for Ramsdalen. Merknadsgiver er sterkt uenig i at registreringene i Naturbasen og Artskartet er tilstrekkelig dokumentasjon for båndlegging av et så stort område som skravuren på plankartet sier: (H560_202). Mener hensynssonen bør fjernes pga nærheten til Nakkestad naturreservat er svært kort avstand og der er rik edelløvskog allerede bevart. Alternativt bør henynssonen reduseres betydelig. Det er ikke plass til flere båtplasser. Henviser til brev sendt tidligere til kommunen i 2008 og Innvendingene der gjenopptas. VA10 har blitt flyttet til nytt areal sammenlignet med planforslaget som var til offentlig ettersyn i Merknadsgiver stiller seg undrende til dette. Ber om at område T2 og VA11 blir lagt inn igjen i kommuneplanen. Ber også om at byggeområdet (FB23)blir utvidet i samsvar med det anbefalte byggeområdet i landskapsanalysen. Benevnelser rettes. Ingen endring for øvrig. Merknaden omhandler privatrettslige forhold som ikke vurderes i kommuneplansammenheng. Ingen endring. Plasseringen ble endret på grunn av innsigelse, og ny plassering er det ikke rettet innsigelse mot. Grunneiere har kommet med opplysninger som gir grunn til å se på opprinnelig plassering igjen. Adkomst til området gir lite nye inngrep fordi allerede etablert vei kan benyttes. Fasongen på anlegget kan endres slik at en mindre strekning med landareal berøres. Rådmannen anbefaler å flytte småbåtanlegget tilbake til opprinelig plassering, men med endret utforming, og at adkomst vises. (Se presisering) På grunn av tidligere gitte faglige råd og innsigelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen til området T2 og VA11, så mener kommunen det er riktig å ikke inkludere de nevnte områdene i nytt kommuneplankart. I forhold til FB23, så bør plankartet endres i tråd med det som er klarert i landskapsanalysen.

32 Side 32 J 80 J 82 J 24 Kristians en & Selmer- Olsen pva Kai Ingebrets en Kristians en & Selmer- Olsen pva Kai Ingebrets en Svennevi ktoppen AS v/rune Torsøe J 31 Per C. Brodschö ll pva Aud Brodshöl l J 40 Reinert Seland og Lars Petterse n m.fl. FB11, 10/1,2 Hausvi k - Austad 208/6 Gitlevå g, Austad 64/3,4, 5 Svenn eviklia 65/1 Åsen, Svenn evik Ytre Svenev ikbukt a Merknadsgiver ber om at byggeområdet til FB11 blir justert i samsvar med det anbefalte byggeområdet i landskapsanalysen. FB20 a og b (fra forrige plan). Det bes om at områdene fra første gangs offentlige ettersyn blir lagt inn igjen i kommuneplanen. Det er lagt et større næringsområde i Agnefest/Svennevik. Forslagsstiller ønsker at det deres område skal tilpasses slik at både Svenneviktoppen AS kan bygge ut et boligfelt og at det kan etableres et nræingsområde. Ønsker at plankartet justeres slik at alle parter får oppfylt sine ønsker Deler av eiendommen 65/1 er i planforslaget markert til næring. Primært ønskes det at eiendommen legges ut til boligområde slik foreslått i innspillsperioden. Begrunnelse er at Lyngdal trenger et differensiert botilbud som inkluderer sentrumsnære utsikttomter med nærhet til sjøen. Subsidiært ønskes at nedre del av Åsen mot havneområdet blir næringsområde og øbre blir boligområde. Tertiært ønsker vi at eiendommen 65/1 blir næringsområde i sin helhet. Henviser til møte med administrasjon og ordfører og klage innsendt ifm detaljreguleringsplan for Ytre Svenevikbukta. Innvendingene går på følgende: 1) Eneste gjenværende badestrand vil bli tilslammet ved utlegg av flytebrygge. 2) Manglende bølgerensing vil kunne føre til at ubehandlet utslipp fra det kommunale kloakkutslippet innerst i bukta ikke blir fjernet naturlig. 3) Forringelse av bomiljøet pga støy og økt trafikk. 4) Området på plankartet endres i tråd med det som er klarert i landskapsanalysen. Landskapsanalysen viser et noe større område enn i opprinnelig plankart. Dette er et relativt lite område og anses ikke som konfliktfylt. Byggeområde utvides noe. Se for øvrig vurderingene i forbindelse med mottatt innsigelse til område FB11. (Se presiering) Områdene er regulert. Det er allerede etablert vei og tekniske anlegg i grøntområdet mot sjøen. Pågrunn av at det er så nær sjøen bør området tegnes inn selv om det er innenfor reg.plan. (Se presisering) Det var et politisk valg ved 1. gangs behandling av kommuneplanen om ikke å ta dette med som boligområde. Ingen endring i forhold til dette. Se for øvrig vurderingene i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til område N6. Det var et politisk valg ved 1. gangs behandling av kommuneplanen om ikke å ta dette med som boligområde. Det anbefales ikke å utvide det foreslåtte næringsområdet på Svenneviktoppen da planforslaget allerede inneholder betydelige arealer til næringsutvikling. Ingen endring. Se for øvrig vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til område N6. Pågående reguleringsplanarbeid har fått utarbeidet en fagrapport fra Terrateknikk v/tor Kviljo. Sjøforhold er undersøkt og rapporten konkluderer med at det kan bygges småbåthavn her. Seland/Pettersen mener

33 Side 33 J1/J 6 J 12 J 23 J 46 J 49 Anne- Kathrine Abraham sen m.fl Stein Ivar Mikalsen Automon tasje As, v/terje Stålesen Knut Foss Linny Frigstad og Heidi Tallaksen v/tallak Tallaksen 162/ / / /16 Skrum oen 167/7 Elvetu n, Eksjow e Skrum oen Vanskelige navigasjonsforhold pga av plassmangel i bukta. 5) Det er ikke behov for flere båtplasser i området og havna i Agnefest har stor ledig kapasitet. Forslag til KP viser LNF-område på de fire eiendommene. I den någjeldende plan er det delvis bolig og delvis LNF. Eiendommene er bebygd og ber om at formålet på plan endres til bolig. Har gjentatte ganger søkt om å få omdisponere areal til bobilparkering. Ønsker informasjon fra kommunen om dette er riktig framgangsmåte for slike saker. Lyngdal bør legge til rette for bobilparkering. Hevder det er feil i konsekvensutredning side 98 og ønsker næringsområde. at på faglig grunnlag at småbåtanlegg vil gi store negative miljøkonsekvenser. I tillegg anføres det at behovet kan dekkes i Agnefest. Rådmannen tar til etterretning faglig uenighet, men mener at forhold knyttet til innspillet må avklares ved regulering. Ingen endring. Det er sannsynlig at E-39 med tiden blir flyttet. Området er delvis boligområde i gjeldende plan. Blant annet på grunn sterkt stigende terreng er det ikkke ønskelig å utvide området. Området videreføres som i gjeldende plan og må rettes i tråd med dette. Det ble ikke sendt innspill angående dette ved oppstarten av planarbeidet. Området befinner seg innenfor grønn strek. For øvrig er det administrasjonens vurdering at bobilparkering bør legges i forbindelse med andre tilrettelagte områder for turisme. Ingen endring. Se vurderinger og konklusjoner i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til N5 (Skrumoen). Foss Ønsker en utvidelse av grensene på næringsområdet. Dette er en utvidelse av området som ikke kan gjøres før en konsekvensutredning har funnet sted. Den administrative vurderingen/konklusjon bør komme i etterkant av dette. KU ble gjennomført i aug Plankartet endres i tråd med denne (se fullstendig KU under). 246/6 Vemes tadlun den Ønsker et masseuttak på eiendommen, mellom den private veien og veien som går til bebyggelse. Ønsker det sammen som masseuttaket noe lengre nord i samme område. Det ble ikke sendt innspill angående dette ved oppstarten av planarbeidet. Kommunens behov for slike arealer synes dekket innenfor planperioden. Området kan imidlertid være svært godt egnet for dette formålet på litt lengre sikt.

34 Side 34 J 67 J 22 J 38 J 50 J 60 J 61 Kvås idrettslag Repstad Eiendom /For Ann Mari Jonassen Asplan Viak v/kåre Kalleberg Olav Todnem/ Terje Haugvald stad Per Arve Dragland Øystein Foss 74/1,2 - se sak 06/495 43/1 m.fl. 211/27,70 Moi/St ålebak ken, Kvås Eikelan d Indre Krogst øl Løland hyttef elt 107/2 Dragel and Enighet med grunneierne om å oppgradere og endre lysløype og hoppbakke. Idrettslaget ønsker en helårstrase som kan benyttes til trim og turgåing. Ønsker å anlegge ny vei med parkering nærmere hoppbakkene enn i dag. Se kart. Viser til en lang planprosess for området som innebærer et detaljplanforslag som var til politisk behandling i 2007/ og sendt på høring. Det har vært en dialog med kommunen for å få avklare hvordan problemstillinger kunne løses, og forslagsstiller er forberedt på å endre det som må til for å få forslaget med - se punkt 6 i dok. Det vises til innspill innsendt i innspillsperioden og ønsket blant flere grunneiere til å utvikle området for fritidsbebyggelse. Grunneierne har engasjert Asplan Viak til å utføre en eksponeringsanalyse for eiendommen som viser at området kan bebygges med anslagsvis 60 hytter. Det bes om at det avmerkede området tas inn i kommuneplanen som fritidsbebyggelse med tilhørende småbåthavn. Eiendommen er del av et stort hyttefelt, men aktuelle eiendommer har status som LNF område. Stadfesting av eksisterende bruk. Forslaget påpeker at også nærliggende hytter i samme område har LNF status og bør bli inkludert i det nærliggende fritidsboligområdet. Peker på at det er en feil i plankartet idet nummereringen av hyttefeltet avmerket med gult på kartutsnittet (se vedlegg) synes å ha falt ut. 166/16 På plankartet er det inntegnet en lekeplass på deler av eiendommen. Dette ønskes ikke. Hevder at han tidligere har fått signaler fra kommunen om at det ikke er aktuelt å anlegge lekeplass i det angitte området. Dette er et innspill som har kommet fram i lys av arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Administrasjonen har i etterkant av ettersynet fått gjennomført en KU for dette området. Plankartet endres i tråd med denne (se fullstendig KU under). Dette planarbeidet har vært til behandling i kommunen, og utbygger har fulgt kommunens råd om å avvente kommuneplanbehandlingen. Administrasjonen mener det foreslåtte området bør inkluderes i plankartet. (Se presisering) Det vises til vurdering gjort ved oppstarten av planarbeidet. Merknaden gir ikke grunnlag for endring. Dette er et nytt innspill. Avgrensingen til hytteområdet er videreført for gjeldende kommuneplan. Avgrensinga slik den framstår i dag er veldig grov og det kan være hensiktsmessig å justere slik at flere eksisterende hytter blir del av arealet for fritidseiendommer. Det foreslås en justering av grensene slik at hytteområdet utvides noe. (Se presisering) Det gjøres en grundig gjennomgang av planforslaget med supplering av eventuelle mangler på benevnelser. Det vil også bli gjort en jobb for å bedre lesbarheten. Det er meldt oppstart av planarbeid i 2011, men det er ikke utarbeidet noe planforslag. I følge oppstartsmeldingen skulle det til rettelegges for boliger, kvartalslekeplass mm. Det er behov for et lekeområde med

35 Side 35 J 8 Svein G Anderse n J 15 Lars J. Olsen J 87 arki vert på sak 13/ 309 J 52 Eldreråd et Lyngdal kirkelige fellesråd Hele komm unen 163/70 Bringsj ordnes Samfu nnsdel :vurde ringer/ tilpasni nger vedr. sentru m. Parkeri ng Austad /Kvås kirke Merknad som omhandler at at Lyngdal har lavt utdanningsnivå og etterspør tiltak i denne forbindelse. Et tydeligere uttalt mål om flere komptansearbeidsplasser. Ønske om at høyskolemiljøer etablerer studietilbud i Lyngdal. "Vil den private vei på Bringsjordneset påvirke det fremtidige Lyngdalssamfunnet?" Foreslår mange tiltak knyttet til fremkommelighet, benker, fartsgrenser, gangfelt, markeringer, trafikkavvikling, trafikksikkerhetstiltak. Fellesrådet er svært positive til at at det er lagt til rette for utvidelse av parkeringskapsiteten ved kirkene. Ønsker endringer i ordlyd i samfunnsdelen: side 25, femte avsnitt: I tillegg til drift av egne kulturinstitusjoner, finansiering av Lyngdal kirkelige fellesråds aktiviteter, har kommunen også medansvar for utvikling av frivillighetskulturen inkludert idretten. I tillegg tilføye følgende kulepunkt på side 26: Samarbeide godt med Lyngdal kirkelige fellesråd om drift og vedlikehold av god kvalitet og størrelse i dette området, og etter kommunens erfaring kan ikke denne type område kreves av det enkelte utbyggingsprosjekt i fortettingsområder som dette. Derfor er det gjort et grep i planforslaget om å tegne inn et egnet område og knytte rekkefølgekrav til det. Intensjonen er at den grunneieren som stiller til disposisjon areal til lekeområde ikke skal tape på dette økonomisk i forhold til å kunne selge byggetomter. Dette området vil være en viktig del av leke- og rekreasjonsmulighetene i området. Ingen endring foreslås. Synspunktene som understrekes fra merknadsgiver vurderes som svært viktige, og strategiene for dette synes ivaretatt innenfor områdene oppvekst og næringsutvikling. Spørsmålet er merknaden i sin helhet og synes vanskelig å gi en konkret tilbakemelding på i denne sammenhengen. Disse innspillene anses som svært sentrale og bør være viktige innspill til den planlagte gatebruksplanen for Lyngdal. Denne vil være mer konkret og detaljert i forhold til det som eldrerådet etterlyser. Samtidig legger arealplanen opp til en del tiltak for å søke bedre trafikkavvikling - også for myke trafikanter i kommunen. Samfunnsdelen i kommuneplanen uttrykker ikke en slik tydelighet i forhold til de nevnte kulepunktene, men er forsøkt holdt på et overordnet nivå. Ingen endring.

36 Side 36 byens kulturhistoriske og verneverdige kirkebygg. J 58 J 83 J 27 J 47 J 53 J 59 Per Oddvar Grimsby Naturver nforbund et Rune Torsøe Dragelan d advokatfi rma for Paula Eikeland Klara og Teddie Brandsvo ll Hellvik hus v/birger Åtland Mygles tøl N3, N8,N7, N10, B-15, N v/alloc 63/14 Svenn evik - Beste mmels e 168/ /7,4 0 (B19) Beste mmels er Aunevi kneset + Beste mmels er 5.8 pkt 10 Beste mmels er Innspillet referer mye til hvordan kommunen drifter veier og kommunale tjenester.påpeker at det er mulige feil med kommunens veinormaler. Ønsker bedre mobildekning. Naturvernforbundet uttrykker at det tilrettelegges for for mye areal til nye nærings-, bolig - og fritidsformål. De ber konkret om at flere områder ta ut av planen. Mener at mange kulturlandskap og naturverdier vil gå tapt gitt den utbyggingen som kommuneplanen legger opp til. Forslag om en generell bestemmelse (tilsvarende Kristiansand kommune), at det kan tillates sjøhus/boder på inntil 15 m2, innenfor tettbygde og regulerte strøk. 1)Foreslå endring i bestemmelsene punkt at det kreves helhetlig reguleringsplan for evt. Fortettingn innenfor området FUR2. 2) Trafikken gjennom stasjonsgata bør gjøres enveiskjørt og/eller trafikk bør ledes til nytt hovedvegnett som skissert anlagt inn mot heia. Deler av eiendommene (allerede opparbeide boligtomter/hager) er tegnet som offentlig friområde. Inntegnet friområde brukes i dag kun av eiere til 73/7, 40 fordi området er av enslik karakter at det vil føles ubehagelig for allmenheten å oppholde seg der. I den sørlige enden av B19 - Skeidalen er det også tegnet inn friområde og friluftsområde sjø - mener at området ikke egner seg for det. Mener at området ved Aunevik trenger en båthavn.innspillsgiver peker på bedre egnede områder på Aunevik for bading og rekreasjon - i utkanten av B22. Se kart. Synes 3 parkeringsplasser per enebolig og 2 parkeringsplasser per leilighet er for høyt og høyere enn sammenlignbare kommuner. Dette bør vurderes redusert, alternativt at det differensieres slik at det settes lavere krav til parkeringsdekning i sentrumsnære områder. Ingen endringer. Se vurderingene i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til områdene som merknaden innbefatter. Det er tatt stilling til at det kan tillates boder på inntil 6m2 pr båtplass i småbåtanlegg. Rådmannen mener denne størrelsen er tilstrekkelig, og foreslår ingen endring. Det er ved utarbeidelse av planforslag blitt gjort en grundig vurdering av de problemstillinger som innspillet trekker opp. Sammenliknet med de saker som har vært til behandling har forslaget likevel blitt at området FUR2 ikke har krav til reguleringsplan. Det er satt bestemmelser om utnyttelse mm direkte i kommunepl. bestemmelser. Ingen endring foreslås. Merknader angående vei er tatt til etterretning. Se vurderinger i forbindelse med mottatte innsigelser og faglige råd til områdene B19 og B22. Endring gjøres i tråd med konklusjoner. Tallene er satt basert på erfaringer fra Lyngdal kommune. Det er lite kollektivtilbud og biltettheten antas å være høyere enn for områder med godt utbygd kollektivtilbud. Parkeringskravene er inkludert gjesteparkering. Ingen endring

37 Side 37 Presisering av vurderingen til merknadene i tabellen J11/J20/J55 - «Erstatningene» /Grønnstruktur i sentrum Utsnitt fra ny kommuneplan: Utsnitt fra gjeldende kommuneplan:

38 Side 38 J14, J25, J32 - Lundegård Vest/FB10. Byggeområder utvides med de områdene som er med i landskapsanalyse revidert Utsnitt fra landskapsanalysen:

39 J18/J82 Gitlevåg Side 39

40 J26 Bærøy Side 40

41 Side 41 J 80 Hausvik,, FB11 og Hausvikstrand. Gjelder utvidelse av FB11 og retting av manglende inntegning i Hausvikstrand.

42 Side 42 J56 B21/Bergsakerheia