Velkommen til Parlamentsmøte 2/2014

Transkript

1 Velkommen til Parlamentsmøte 2/2014 Tid: Tirsdag 25.februar kl Rom: Auditorium 3, Pilestredet 52 Husk å gi beskjed i god tid om du kommer eller ikke, så vi vet om vi må innkalle varerepresentantene. Du når oss på telefon eller på e-post: orgkons@studentparlamentet.no

2 Tidsplan for parlamentsmøte 2/2014 Til Parlamentet Fra Arbeidsutvalget Tid: Sak: 17:00-17:10 Psak 00/14 abc Konstituering 17:10-17:35 Psak 00/14 e Orienteringer 17:35-17:40 Psak 00/14 f Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger 17:40-18:30 Psak 06/14 Revidering av Handlingsplanen 18:30-19:00 Pizzapause 19:00-19:15 Psak 07/14 Budsjett :15-20:05 Psak 10/14 Saker til Landsmøte til NSO 20:05-20:20 Psak 01/14 Vedtektsendringer-diskusjon og votering 20:20-20:25 Psak 12/14 Vedtektsendringer-fremlegg 20:25-20:35 Psak 08/14 Møteaktivitet for SP på Kjeller 20:35-21:00 Psak 09/14 Årsrapport :00-21:10 Psak 11/14 SAIH-tierne 21: Psak 12/14 Vedtektsendringer 21: Eventuelt og møtekritikk 21: Rydding Hold dere til tiden! 0

3 Innkalling til: Parlamentsmøte 2/2014 Til: Kopi til: Representanter i Studentparlamentet m/vara Studentrepresentanter i Høgskolestyret, Læringsmiljøutvalget og Landsstyret til NSO Studentråd, Studentenes Fakultetsråd Studentparlamentets komiteer Høgskolen i Oslo og Akershus v/rektoratet, direktør og dekanene Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) Norsk studentorganisasjon (NSO) Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA) International Students Union HiOA (ISU) Studentparlamentet ved UiO Universitas ERGO Studentmagasin Radio Nova Hvor: Pilestredet 52, Auditorium 3 Når: Tirsdag kl: 17:00-22:00 Saksliste Vår ref.: innkalling P Saksbehandler: Jannicke Døvre Saksnr Saksnavn Sakstype Sak 00/14 a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Konstituering b) Godkjenning av innkalling og saksliste c) Godkjenning av referat fra sist møte d) Orienteringer Sak 01/14 Vedtektsendringer Diskusjon og votering Sak 06/14 Revidering av Handlingsplanen Votering Sak 07/14 Budsjett 2014 Votering Sak 08/14 Møteaktivitet for SP på Kjeller Votering Sak 09/14 Årsrapport 2013 Orientering Sak 10/14 Saker til Landsmøte til NSO Diskusjon Sak 11/14 SAIH-tierne Votering Sak 12/14 Vedtektsendringer Fremlegg 1

4 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget PSak 00/14 a, b, c, d og e - konstituering a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Forslag til vedtak: - Andreas Faye-Lund og Eirik Uthus velges til ordstyrere - Jannicke Døvre velges til referent - KOK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: - Innkalling og saksliste godkjennes. Vår ref.: Psak 00/14 konstituering Saksbehandler: Jannicke Døvre c) Godkjenning av protokoll fra siste møte Forslag til vedtak: - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet. d) Orienteringssaker Orienteringer fra: Arbeidsutvalget KOK Høgskolestyret Læringsmiljøutvalget Velferdstinget Rektoratet Forslag til vedtak: - Sakene tas til orientering. ISU SAIH SPs egne komiteer Studentenes Fakultetsråd og studentråd/utvalg. e) Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Vedlagt følger informasjon om høringssvar, valg og oppnevninger i eget saksdokument. Forslag til vedtak: - Valg, oppnevninger og høringssvar foretatt av Arbeidsutvalget godkjennes. 2

5 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Orientering fra Arbeidsutvalget P/Sak 00/14 d Vår ref.: Psak 00/14 d Vedlegg Orientering fra kontoret Saksbehandler: Eline Stølan Bakgrunn: Ved hvert parlamentsmøte skal Arbeidsutvalget (AU) levere en orientering om driften på kontoret siden forrige parlamentsmøte, slik at Parlamentet har kontroll og oversikt over den daglige virksomheten til Studentparlamentet (SP). Parlamentsmedlemmene oppfordres til å være kritiske og stille spørsmål under behandlingen av orienteringene til AU. Forkortelser i orienteringen: Leder (L), Nestleder (NL), Fagpolitisk ansvarlig (FPA), Læringsmiljøansvarlig (LMA), Organisasjonskonsulent (OK). Etter Arbeidsutvalgets orientering står parlamentsrepresentantene fritt til å ta ordet for å diskutere hvorfor AU har prioritert som de har gjort. Orientering: Generelt: Tiden siden forrige Parlamentsmøte har vært herlig hektisk. Vi er godt i gang med prosjektet vårt «Instituttlederturné», der formålet er å bli bedre kjent med instituttene, som jo tross alt er kjernen og det alle viktigste på HiOA. Vi er fra før av godt kjent med toppledelsen og fellesadministrasjonen, og er nå godt i gang med å få til bedre samarbeid med instituttene. Saker vi har diskutert med instituttene er tillitsvalgtsrutiner, kvalitetssikring, studentombud, studentassistenter, universitetssatsning, eksamensavvikling, begrunnelser og kontemuligheter. Vi har fått veldig mange gode innspill til videre arbeid med disse sakene, samt en enorm kunnskap om hva som røres seg rundt omkring på vår enorme og varierte institusjon. Prosjektet som AU satte i gang på Oppstartsseminaret om å styrke Studentdemokratiet er i gang, og vi jobber mye med å få et bedre system for valg og oversikt over klassetillitsvalgte, og vi plukker opp mange råd til dette arbeidet i møtene med instituttene. Vi fikk også mange gode råd på tillitsvalgtskveldene til dette arbeidet. I tillegg har vi jobbet mye med arrangementer som Kvalitetsuka, tillitsvalgtskvelder og Winter Fest, som det kommer mer om senere i orienteringen. Vi har fått vært litt lite på kontoret vårt på Kjeller etter nyttår, dette fordi vi har hatt mye møtevirksomhet. Satser på å komme sterkere tilbake. LMA og FPA har jobbet mye med å kartlegge behovet for Studentombud ved HiOA. Blant annet har LMA vært i dialog med Studentombudene i Danmark og Sverige for å få vite mer om deres erfaringer. De aller fleste av Instituttene vi har vært i møte med er enige med oss om at det ville vært bra for HiOA å ha et Studentombud. 3

6 Nestleder har sammen med Studentenes fakultetsråd startet prosessen med å kåre Årets foreleser Vi er veldig fornøyd med engasjementet til det nye Parlamentet, og håper på enda mer samarbeid om saker fremover! Møtevirksomhet og representasjon: Internt Jf. Studentparlamentets vedtekter 3c skal AU ha ukentlige møter. I tidsperioden mellom og har Arbeidsutvalget møttes til 2 AU-møter. På AU-møtene har følgende saker blitt tatt opp: AU/Sak 05/14 Prosjekt Styrke Studentdemokratiet AU/Sak 06/14 Oppnevning til Kulturutvalget på HiOA AU/Sak 07/14 Innstille på saker til P2 På rektoratmøtene har AU tatt opp følgende saker på vegne av Studentparlamentet: Forberedelse til NOKUT-besøket, planlegging av formøte(r) Utvalgsstrukturen og studentrepresentasjon. Obligatorisk fag om profesjonsetikk/dannelse Bygging av Studentdemokrati, status tillitsvalgslister Andre interne møter av betydning: Styringsgruppemøte for underveisevalueringa, valgte NIFU som leverandør (L) Fornying av studieadministrasjon: o Alumni: 2 workshops, jobber med design av alumniorganisasjoner som skal samle og gi faglig oppdatering til tidligere studenter (L) o Veiledning, kommunikasjon: Diskutere hvordan studenter får informasjon, fokus på å få «min side» for studenter ferdig (L) o Programplaner: Møte sammen med PwC om forbedringer av programplanene (NL) Forberedende møter før NOKUT-besøket, blant annet med Phd-stipendiater(FPA) Møte i Studieutvalget (FPA) Møte med Skikkethetsansvarlig på HiOA, Kari Kildahl, om skikkethetsseminaret (FPA) Seminar med FremragendeProfesjonsKvalifisering; om studentinvolvering og læring, der LMA og FPA holdt innlegg om «Hvordan involvere studenter i forskningsbaserte læringsaktiviteter». LMA holdt presentasjon om studentdemokratiet for nye de Internasjonale studentene Arbeidsgruppemøte om digitalisering i regi av UNIwise (LMA) Arrangert allmøte for Senter i Sentrum (SiS), der det ble opprettet et nytt husstyre. (LMA og NL) 4

7 Møte med Eiendomsavdeling om blant annet Fyrhusets fremtid. Dette skal ut på anbud i løpet av våren, og vi skal delta i den prosessen (LMA) Arrangert formøte for FoU-utvalget (NL) NL var observatør på Høgskolestyremøtet den 4. februar NL har deltatt på SFRmøte med SAM og TKD OK, L og NL hadde møte med Studiestartskoordinator og SFR-SAM leder der nye visjoner for Studiestart ble diskutert, og i etterkant har avdeling for Samfunnskontakt, som arrangerer Studiestart, bestemt seg for å tilsette 5 studenter som medarbeidere for å jobbe frem mot studiestart. Eksternt Ekstraordinært VT-møte der HiOAer Sigrid Mæhle Grimsrud ble valgt til leder av Kulturstyret, som deler ut midler til studentforeninger og kulturaktiviteter. Velferdsseminar, der vi også hadde formøte for HiOA og øvrige små medlemslag i byen (LMA og L) Velferdstingets Kick-off (LMA) Vi fikk besøk av VTs nye Arbeidsutvalg og snakket om forventninger til året. Møte med Karl Kristian Kirchhoff fra SiO Foreninger om viktige personer fra HiOAs Studentråd og studentforeninger. LMA deltok på HiOAs På-Tvers-konferansen L sitter i Norsk Studentorganisasjon sin Vedtektskomité, og har møter med den komiteen for å bli enige om hva de syns om forslagene som er kommet inn. Disse skal bestemmes på Landsmøtet til NSO. Arrangementer og aktiviteter: Kvalitetsuka FPA har vært en stjerne og jobbet masse med å planlegge og gjennomføre Kvalitetsuka som var et arrangement i samarbeid med HiOA. FPA var konferansier på alle arrangementetene, og holdt gode innlegg om studenters perspektiv på læring. Vi andre i AU deltok på en del av arrangmentene, og det var mye inspirerende og mye spennende statistikk å ta tak i! Winter fest Winter fest gikk av stabelen i uke 6, og LMA jobbet masse med dette og deltok på mange av arrangementene. Dette var et samarbeid mellom Studentparlamentet og Internasjonalt kontor på HiOA. Arrangementet var veldig vellykket! 5

8 Tillitsvalgtskvelder Vi har arrangert to tillitsvalgtskvelder siden sist Parlamentsmøte, en i Pilsetredet, og en på Kjeller. I Pilestredet var det godt oppmøte med over 40 tillitsvalgte, mens det i Kjeller kom 4 stk. Vi håper at vi neste gang kan få med flere på begge steder, det er utrolig viktig at HiOAs tillitsvalgte får god opplæring. L og FPA holdt tillitsvalgtskvelden i Pilestredet, og LMA var et helt og holdt kvelden på Kjeller alene, grunnet sykdom. På tillitsvalgkveldene kom det frem mange tips til forbedringer av studentdemokratiet, og som vanlig er de største utfordringene informajsonsflyt og et ønske om mer opplæring. Så vi håper å kunne jobbe mer med SPs komite KomKom om dette fremover! Media: LMA var på Radio Nova og snakket om Sykepleierutdanningene våre og diskuterte bruk av studentassistenter sammen med Instituttleder for Sykepleie Dag Kartrud. Leder var med på FørFredag og snakket om studiekvalitet og foreleserkvalitet. LMA og Christoffer Alsvik ble intervjuet av Khrono om VT sitt arbeidsprogram. Leder var i Khrono om stryking med vilje på eksamen: Leder var i Khrono om flytting av Kjeller-campus: Leder var i Khrono om pris i studentkantinene: FPA var i Khrono om automatisk begrunnelse: Leder var i Khrono om fornyelse av studieadministrasjonen: Andre orienteringer: Mellom skrivende stund og Parlamentsmøte er det også en del som skjer, blant annet: NOKUT kommer på besøk og skal møte blant annet FPA og høgskolestyrerepresentant Therese Eia Lerøen. NSO sin vårkonferanse, der LMA og FPA skal dra og lære om digitale undervisningsformer og utdanningstilbud og studentombud og forebyggende veiledning. Møte for å jobbe med MinSide og Nettarbeidsplass, som er et prosjekt under ecampus. Forslag til vedtak: Parlamentet tar orienteringen til etterretning 6

9 Orientering fra SFR-LUI Fadderstyrerepresentanter fra alle instituttene har blitt valgt Overlappingsmøte gjennomført mellom avtroppende og påtroppende leder og nestleder Ny leder og ny nestleder har ledet sitt første SFR-møte Mvh Isabel og Marie 7

10 Orientering til Studentparlamentet 25 februar fra SFR-TKD Siden sist så har SFR hatt allmøte hvor leder og nestleder ble gjenvalgt frem til sommeren. På dette allmøtet ble det også vedtatt å splitte 25 % stilingen i en 15 % stilling og en 10% stilling til hhv leder og nestleder. Vi var også svært glade for over 20 oppmøtte på dette allmøtet noe som bekrefter at engasjementet ved TKD står rimelig sterkt! Nestleder har i etterkant av dette fått ordnet ansettelse ved høgskolen og dette ble ordnet rekordfort. Allerede en uke etter møtet var ansettelseskontrakt i boks. Skryt til ledelsen ved TKD! Leder har siden sist vært på møte i Oslo Tekniker Samfund som er studentrådet ved gamle ingeniørutdanninga. Samarbeidet med de tre studentrådene ved vårt fakultet fungerer godt og lederne ved studentrådene har vi en løpende og god dialog med. Ellers vil første møte ved SFR TKD være 24 februar, altså dagen før SP møte og vi kommer til å gi en muntlig orientering fra dette møtet på Studentparlamentsmøtet. Vi ønsker på dette møtet å ta opp vedtektene slik at sammensetningen blir endelig endret forutsatt at vedtektene er klare til da. Mvh Mikkel B. Oddum, leder William Sæbø, nestleder

11 1 2 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Vår ref.: Psak 00/14 e Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger P2 Saksbehandler: Jannicke Døvre Parlamentssak 00/14 e Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Bakgrunn: Ifølge Studentparlamentets vedtekter kan AU foreta valg, oppnevninger og mindre politiske/organisatoriske beslutninger mellom parlamentsmøter i hastesaker. Dersom dette forekommer skal oppnevningene godkjennes av Parlamentet på første påfølgende parlamentsmøte. Det samme kan AU gjøre med høringssvar som må sendes inn mellom parlamentsmøter. Vurdering: AU har i perioden foretatt følgende oppnevninger, valg og høringssvar: Oppnevninger: - AU oppnevnte Erling Magnus Vestlie Berby til Kulturutvalget. Høringer: - AU har ikke svart på noen høringer siden forrige parlamentsmøte. Forslag til vedtak: Studentparlamentet godkjenner overstående oppnevning 9

12 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Innsendt vedtektsendringsforslag - votering Parlamentssak 01/14 Bakgrunn: På Parlamentsmøte 1 ble det fremmet 7 endringsforslag til vedtektene. Vedtektene konstaterer gjennom 7c) følgende om behandling av vedtektsendringer: «Forslag til endring av vedtektene fremlegges skriftlig på et møte, men kan først vedtas på påfølgende møte.» Alle kan fremme forslag om å endre vedtektene. Dette gjøres ved at forslagene legges frem og på påfølgende møte kan man diskutere saken og vedta vedtektsendringene. Grunnen til at det fordeles over to møter er at ingen skal kunne «kuppe» et møte og endre vedtektene. Nedenfor ser dere vedtektsendringene som ble lagt frem på sist møte og som nå skal voteres over. AU har lagt inn kommentarer om hva vi mener om forslagene. Forslag 1, fremmet av William Giffen Sæbø: Vår ref.: Psak 01/14 Vedtektsendringsforslag Saksbehandler: Jannicke Døvre Ny 5)c)iv): «Medlemmer av KOK har møterett med tale og forslagsrett i AU møtene.» Begrunnelse: Gjeldende praksis, greit å få vedtektsfestet dette AU mener at forslag 1 er et fornuftig forslag. 10

13 19 Forslag 2, fremmet av William Giffen Sæbø: Endre 4)b)iii) fra følgende: «Alle personvalg avgjøres ved alminnelig flertall. SP kan avgjøre å benytte preferansevalg i henhold til retningslinjene for UiO ved valg av landsmøtedelegasjon til NSO og representanter til velferdstinget.» Til følgende: «Alle personvalg avgjøres ved alminnelig flertall. SP kan avgjøre å benytte preferansevalg i henhold til retningslinjene for UiO.» Begrunnelse: Det har vist seg å være mer fornuftig å bruke preferansevalg i flere tilfeller enn de to valgene. Ved å ha en generell klausul betyr at man kan få et mer effektivt valgmøte AU mener at forslag 2 er et fornuftig forslag. Forslag 3 Endre 7)b) fra følgende: «Vedtektene kan endres med 2/3 absolutt flertall.» Til følgende: «Vedtektene kan endres med 2/3 flertall» Stryke 9)d): «2/3 absolutt flertall: Mer enn 2/3 av de valgte representanter i organet stemmer for.» Begrunnelse: 2/3 absolutt flertall har til tider hindret Studentparlamentet å vedta helt nødvendige vedtekter. Sammenlignbare organer som Velferdstinget og Studentparlamentet ved UiO har ikke denne bestemmelsen. I tillegg krever mistillit kun 2/3 flertall. Jeg mener ikke at man trenger en strengere flertallsdefinisjon for å endre vedtektene som man trenger for å vedta mistillit

14 AU mener at forslag 3 ikke bør vedtas, men heller at forslag 5 fra Ane Mjøen som omhandler den samme paragrafen bør vedtas. Ved forslag 3 vil man kunne endre vedtekter med kun 9 stemmer for, mot 17 i gjeldende vedtekter. Forslag 4 Stryke 10)a)ii): «Tildelingsreglementet.» Begrunnelse: Studentparlamentet driver ikke lengre med tildelinger og derfor er dette reglementet overflødig i vedtektene. AU mener at forslag 4 er et fornuftig forslag. Forslag 5, fremmet av Ane Mjøen: Endre 7)b) fra følgende: «Vedtektene kan endres med 2/3 absolutt flertall.» Til følgende: «Vedtektene kan endres med absolutt flertall» AU mener at forslag 5 er et fornuftig forslag. I dette forslaget vil vedtekter kunne endres med 13 stemmer for, som er lettere å få til enn 17 som er det gjeldende vedtekter sier. 12

15 34 Forslag 6, fremmet av Christopher D Norderhaug: Endre 2a iv fra følgende: «Vedta handlingsplan på første ordinære møte i høstsemesteret, og revidere denne på første ordinære møte i vårsemesteret.» Til følgende: «Vedta handlingsplan senest andre ordinære møte i høstsemesteret, og revidere denne senest andre møte i vårsemesteret.» Begrunnelse: Flyttes høst og vår, høst fordi det er AU sitt første ordinære SPmøte og vår fordi nye representanter bør få ett møte å sette seg inn i møterutiner, reglementer, samt sette seg grundig inn i Handlingsplanen. AU mener at forslag 6 ikke burde vedtas. Handlingsplanen er et veldig viktig dokument, og selv om det første ordinære møtet i høstsemesteret er AU sitt første har de god tid til å forberede handlingsplanen før dette. Når det gjelder vårsemesteret kan den andre møtet i enkelte tilfeller være i mars, og da er det for sent å revidere handlingsplanen da, siden det da er kort tid igjen av AU sin vervsperiode. Forslag 7, fremmet av Kine Nossen: Ny 7)d): «Studentparlamentet kan velge å avstå fra sine vedtekter, med ⅔ absolu. flertall.» AU mener at forslag 7 ikke burde vedtas. Forslag til vedtak: - Studentparlamentet reviderer vedtektene. 13

16 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Revidering av handlingsplan Parlamentssak 06/14 Vår ref.: Psak 06/14 Revidering av handlingsplan Saksbehandler: Torbjørn Jonassen Bakgrunn: En handlingsplan er et arbeidsdokument som tar for seg Studentparlamentets politiske prioriteringer, og fastsetter hvilke mål Parlamentet og Arbeidsutvalget (AU) skal jobbe for å oppnå. Studentparlamentets handlingsplan legger klare føringer for hvilke saker AU og Parlamentet skal jobbe med, og følge opp, i det daglige arbeidet. Ifølge Studentparlamentets vedtekter 2a iv skal Parlamentet «Behandle handlingsplan på det første ordinære studentparlamentsmøtet i høstsemesteret, og revidere denne på det første ordinære studentparlamentsmøtet i vårsemesteret». En inkurie fant sted og behandlingen av handlingsplanen blir dermed lagt frem til behandling på andre ordinære studentparlamentsmøte dette vårsemesteret. Vurdering: På første møte i høstsemesteret vedtok Parlamentet en handlingsplan som nå skal revideres. En del av de foreslåtte endringene til AU er redaksjonelle i den forstand at ordlyden endres slik at «handlingen» fremdeles er gjeldende. Når en handlingsplan revideres skal ikke allerede gjennomførte punkter fjernes da handlingsplanen er et arbeidsredskap som brukes for å skrive årsrapport i slutten av en gjennomført handlingsplanperiode. AU har valgt å stryke noen punkter fordi vi har sett oss nødvendig til å prioritere. Vi har diskutert heftig om hva som skal kuttes og hva som skal beholdes og det er ikke grunn til at debatten ikke skal bli like heftig på Parlamentsmøtet. Det må nevnes at en lang handlingsplan som dette gir AU og Parlamentet mulighet til å prioritere enkelte punkter over andre. Vi vil minne Parlamentet på at denne handlingsplanen er gjeldene i fem måneder til, så ha det i bakhodet når dere ønsker å legge til eller fjerne punkter. Under vil AU presentere bakgrunnen for enkelte punkter kapittelvis. AU s forslag til endringer kommer under den kapittelvise presentasjonen og må tas i betraktning fom her. Hovedprioriteringer 14

17 I løpet av perioden har vi opplevd at det å ha fem hovedprioriteringer gjør det vanskelig å utnytte arbeidskraften vår til det fulle. Det er uhensiktsmessig bruk av dyrebar tid å spre fokuset utover. Grunnen til de foreslåtte kuttene er for å kunne fokusere på færre saker og dermed gi større mulighet for gjennomslag. Au mener at en hovedprioritering skal skille seg ut blant andre saker. Selv om vi har foreslått å stryke fire hovedprioriteringer betyr dette ikke at arbeidet med dette stopper, disse sakene er med i vårt daglige virke og vil bli jobbet med videre. AU mener at Studentombud er en prinsipielt viktig sak, da rettssikkerheten er et av kjernepoengene med ombudet. Derfor har AU foreslått å beholde dette punktet som en hoveprioritering. I tillegg har vi lagt til en ny hovedprioritering; «Styrking av studentdemokratiet». AU har sett at studentdemokratiets grunnelementer; klassetillitsvalgte, studentråd, fagutvalg ol. enkelte steder ikke eksisterer eller har utfordringer med kommunikasjon, kontinuitet, engasjement etc. Uten en god forankring i grasroten blir det vanskelig å fange opp saker som angår den gjengse student. AU mener dermed at det er viktig å prioritere disse utfordringene. Fagpolitikk Begrunnelsen til endringsforslaget er basert på bakgrunn av de innspill AU har fått på instituttlederturnéen og i samtale med flere sentrale skikkelser på HiOA. AU har fått dypere innsikt i konsekvensene av innføring av automatisk begrunnelse. Innføringen kan spise av utdanningsressurser og vil til syvende og sist få konsekvenser for undervisningsmengde. I tillegg til dette har AU fått et mer nyansert bilde av konsekvensene av reversering av høgskolestyrets vedtak fra 2012 angående forbedring av karakter på ny/utsatt eksamen. AU ønsker med endringen å få et mer åpent punkt slik at SP kan komme med bedre alternativer til løsninger enn slik punktet har stått til nå. Studentdemokratiet Begrunnelsen til endringforslag nummer 8 er at den opprinnelige teksten er noe utdatert og AU føler at den nye formuleringen omfatter de viktigste elementene samt at den blir mer spisset. Bakgrunnen til spissingen er at man bør starte hvor man er nærmest kjernevirksomheten til institusjonen; de klassetillitsvalgte. Det må vites hvem de er, de må velges på fornuftig tidspunkt, de må være lett å kontakte, ha god kjennskap til sitt ansvar og sine plikter, osv. Uten grunnmuren blir resten bare et luftslott. 15

18 68 69 Endringsforslag 9 er en kun en utvidelse av handlingen, slik at den omfatter hele nettsiden og ikke begrenset til den digitale verktøykassen. Forslag nr: 1 Linjenr: 8 Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: HiOAs Strategi 2020 Endring: Ny tekst: 70 Forslag nr: 2 Linjenr: 9 Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: Kvalitetssikring Endring: Ny tekst: 71 Forslag nr: 3 Linjenr: 10 Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: Plassproblematikk Endring: Ny tekst: 16

19 Forslag nr: 4 Linjenr: 11 Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: ecampus Endring: Ny tekst: 72 Forslag nr: 5 Linjenr: 13 Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: Endring: Styrke Studentdemokratiet Ny tekst: Styrke Studentdemokratiet 73 Forslag nr: 6 Linjenr: 16 Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: Få en fast plass i gruppa som er ansvarlig for universitetssøknaden. Endring: Belyse konsekvenser ved implementeringen av Strategi 2020 og påse at utdanningskvalitet og mengde ikke forringes. Ny tekst: Belyse konsekvenser ved implementeringen av Strategi 2020 og påse at utdanningskvalitet og mengde ikke forringes

20 Forslag nr: 7 Linjenr: 56-57, og Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: Jobbe for at det innføres automatisk begrunnelse på eksamen, og at det utarbeides klare retningslinjer for begrunnelsene. Få reversert høgskolestyrets vedtak fra 2012 og gjeninnføre studenters muligheter til å forbedre karakter på ny/utsatt eksamen. Endring: Se på alternativer til studentenes rettigheter og plikter angående eksamen, og komme med forslag til forbedringer. Ny tekst: Se på alternativer til studentenes rettigheter og plikter angående eksamen, og komme med forslag til forbedringer Forslag nr: 8 Linjenr: Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: Revidere og distribuere prosedyre for valg av tillitsvalgte, tillitsvalgthåndboken, retningslinjer for tillitsvalgte og tilsatthåndboken. Endring: Styrke klassetillitsvalgtes rolle i studentdemokratiet. Ny tekst: Styrke klassetillitsvalgtes rolle i studentdemokratiet. 77 Forslag nr: 9 Linjenr: 125 Forslagsstiller: AU Tilleggsforslag Endringsforslag Strykningsforslag x Opprinnelig tekst: 18

21 Videreutvikle den digitale verktøykassen for tillitsvalgte. Endring: Oppdatere og rydde opp i informasjonen for tillitsvalgte på nettsiden. Ny tekst: Oppdatere og rydde opp i informasjonen for tillitsvalgte på nettsiden Generelle bemerkninger AU har lagt vekt på å justere kursen i revideringen av Handlingsplanen for 2013/2014. Det er mye arbeid som allerede er påbegynt og krever tett oppfølging. Det bør rettes oppmerksomhet på at noen kan se på revideringen som en stor omveltning for en revidering å være. «En sjømann sa en gang; om vinden slår seg justér bommen så man ikke kullseiler.» Forslag til vedtak: Parlamentet vedtar revidert «Handlingsplan for 2013/2014», med de endringer som måtte fremkomme på møtet Vedlegg Vedlegg 1: Nåværende Handlingsplan for 2013/2014 Vedlegg 2: AUs forslag til revidert Handlingsplan 2013/

22 Handlingsplan for studieåret Studentparlamentets (SP) handlingsplan tar for seg Studentparlamentets politiske prioriteringer det kommende året. Dokumentet fastsetter hvilke mål Parlamentet og Arbeidsutvalget (AU) skal jobbe for å oppnå i studieåret Studentparlamentets hovedprioriteringer dette året: HiOAs Strategi 2020 Kvalitetssikring Plassproblematikk ecampus Studentombud HiOAs Strategi 2020 Studentparlamentet skal: Få en fast plass i gruppa som er ansvarlig for universitetssøknaden. Kvalitetssikring Studentparlamentet skal: Bistå HiOA med implementeringen av kvalitetssikringssystemet. Gjennomføre en fokusuke om studentenes rettigheter og plikter. Drive opplæring av tillitsvalgte. Sørge for at HiOA foretar en grundig gjennomgang av prosessen rundt eksamensform, -innhold, -planlegging, -gjennomføring, sensurering, begrunnelse, klagesaksgang og ny/utsatt eksamen. Sørge for at HiOA undersøker om bruken av obligatorisk undervisning i de forskjellige utdanningene er i tråd med retningslinjer og hensiktsmessighet. Plassproblematikk Studentparlamentet skal: Jobbe for at timeplan- og rombookingsystemet blir vesentlig forbedret, eller få det byttet ut. Få opp igjen et operativt husstyre på Senter i Sentrum, samt jobbe for at HiOA skal få på plass nødvendig utstyr. Sørge for at nye kort som lages for nye studenter har tilgang til alle bygg og rom, med unntak av radiografibygg/rom. Studenter med kort fra før 2013 bør kalles inn for oppgradering og kontrollsjekk av kort. 20

23 ecampus Studentparlamentet skal: Vedta politisk plattform for ecampus i løpet av høsten Få høgskolen til å lage campusguide. Jobbe for at studenter får tilgang til å booke flere av rommene i rombookingssystemet. Jobbe for å innføre digital eksamen ved HiOA. Studentombud Studentparlamentet skal: Være pådriver for å opprette et studentombud ved HiOA Utrede behovet for et studentombud Utrede opprettelsesprosessen av et studentombud Fagpolitikk Studentparlamentet skal: Jobbe for at det innføres automatisk begrunnelse på eksamen, og at det utarbeides klare retningslinjer for begrunnelsene. Kåre «Årets foreleser» ved HiOA. Finne flere måter å rette fokus på prestisjen ved god undervisningskvalitet. Gjennomføre en kampanje med fokus på kvalitet i praksis på vårsemesteret. Jobbe for at UF-tilsatte som ønsker det skal kunne ta perioder i praksis for å friske opp kunnskapen og være oppdaterte på sitt fagfelt. Få høgskolen til å etablere og finansiere studentassistenttilbud på alle utdanninger. Få reversert høgskolestyrets vedtak fra 2012 og gjeninnføre studenters muligheter til å forbedre karakter på ny/utsatt eksamen. Utrede muligheten for å opprette studentombud på HiOA. Organisasjon Studentparlamentet skal: Vedta nytt prinsipprogram høsten Vedta ny handlingsplan høsten Fullføre organisasjonsgjennomgangen. 21

24 Læringsmiljø Studentparlamentet skal: Få høgskolen til å rense eller bytte ut klimaanlegget på Campus Kjeller. Informere studentforeninger ved HiOA bedre om Kulturstyret til SiO. Jobbe for at ventilasjonsanlegg på HiOA står på på kveldstid og i helger under eksamensperiodene. Jobbe for at Studier med Støtte blir opprettet på HiOA. Jobbe for å forbedre og kartlegge strømtilgangen i de klasserommene som mangler dette. Jobbe med å forbedre transporttilbudet mellom studiestedene. Jobbe for at Fyrhuset blir et studentstyrt studenthus. I samarbeid med SiO Studentliv og HiOA se på hvilke tiltak som må iverksettes for å videreutvikle foreningsaktiviteten ved HiOA. Miljø Studentparlamentet skal: Bidra til at HiOA innfører en hensiktsmessig kildesortering på campus. Følge opp at HiOA blir miljøfyrtårnsertifisert i Være pådriver for å ikke produsere oppgaver og lignende i papirform. Kompetanseheving og bevisstgjøring Studentparlamentet skal: Arrangere motivasjonsseminar september. Arrangere oppstartsseminar januar. Arrangere minst én tillitsvalgtkveld i semesteret i Pilestredet og på Kjeller. Avholde kurs for ansatte ved HiOA for å heve kunnskapen om studentdemokratiet. Gjennomføre en fokusuke om studentengasjement. Profilering og informasjon Studentparlamentet skal: Få mer enn 1500 tilhengere på Studentparlamentets facebook-side. Møte årets kull ved de mindre undervisningsstedene tilknyttet høgskolen. Invitere til åpen fredagslunsj i Pilestredet minst to ganger i semesteret. Arrangere vaffeltorsdag på Kjeller minst to ganger i semesteret. Delta på minst en sosial sammenkomst på Kjeller i semesteret. 22

25 Gjennomføre en rekrutterings- og stemmekampanje i forbindelse med valg til Studentparlamentet. Gjennomføre en rekrutteringskampanje i forkant av valgmøtet i vårsemesteret. Jobbe for at det opprettes og opprettholdes en toalettavis på samtlige studentbygg styrt av SFR. Profilere studentparlamentskontoret på Studiested Kjeller bedre. Studentdemokratiet Studentparlamentet skal: Sørge for at vi får studentrepresentanter i de råd og utvalg der vi mangler dette. Inngå samarbeidsavtale mellom SP og SFR. Revidere og distribuere prosedyre for valg av tillitsvalgte, tillitsvalgthåndboken, retningslinjer for tillitsvalgte og tilsatthåndboken. Videreutvikle den digitale verktøykassen for tillitsvalgte. Jobbe for sentralisering og felles rutiner for tillitsvalgtlister som blir kontinuerlig oppdatert og hvor Studentparlamentet har innsyn. Internasjonalisering Studentparlamentet skal: Delta på Welcome Party for de internasjonale studentene. Delta på flere av de internasjonale studentenes arrangementer. Jobbe for at administrative tjenester blir tilrettelagt for internasjonale studenter. Eksternt samarbeid Studentparlamentet skal: Videreføre samarbeidet om praksis med studentparlamentene ved HiST og HiB. Delta aktivt i Studenthovedstaden, og bruke dette forumet til å styrke samarbeidet med regionale samarbeidspartnere. Sammen med eksterne samarbeidspartnere jobbe opp mot kunnskapsdepartementet for å få bedret finansieringssystemet til høyere utdanningsinstitusjoner. Sammen med eksterne samarbeidspartnere jobbe for at studenttilbud blir uavhengige av alder og studiested. Delta på konferanser og seminarer i regi av NSO. Arrangere formøter i forkant av NSOs landsstyremøter og Landsmøtet i mars. Formøtene for Landsmøtet skal være åpne for representanter fra de mindre medlemslagene i Oslo. Benytte seg av kursmulighetene NSO tilbyr sine medlemslag for å heve kompetansen til de tillitsvalgte ved HiOA. Arrangere formøter for HiOAs representanter til møter i Velferdstinget. 23

26 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Parlamentssak 07/14 Budsjett 2014 Vår ref.: Psak 07/14/P2/Parlamentet/2014/ Sakspapirer og regler Saksbehandler: KEZ Bakgrunn: Budsjett for 2014 er klart for å vedtas. Vi vedtok midlertidig budsjett på siste møte før jul, for å sikre at AU har klare økonomiske rammer å styre etter frem til det endelige budsjettet blir vedtatt nå. Det er generelt sett små endringer som er gjort. SP behandler til vanlig budsjett og regnskap på samme møte, men dette er ikke mulig da regnskap enda ikke er klart. Grunnen er at P2 er lagt til et tidligere tidspunkt enn vanlig. Vurdering: DRIFT: Midler fra HiOA til å dekke lønn, kostnader knyttet opp til lønn og driftsutgifter. Tildelingen er indeksregulert for 2014 og vi har en ramme på 2,774 millioner. Det er ikke rom for endring. Midler til lønn er noe høyere i 2014 enn 2013, dette er pga. hovedoppgjøret i mai. Det er også satt av noe mer midler enn tidligere til kursing av ansatte, og da i hovedsak konsulenter. VELFERD: SP har fremdeles ganske mye oppsparte midler, ca.1,9 mill. Vi brukte ikke så mye som budsjettert i 2013, mye på grunn av dårlig søkning på tildelingspostene, men også et underforbruk på seminarer, bespisning og profilering. Det er viktig å ha god margin på en del av disse postene, da det skal være rom for høy aktivitet. Vi har justert profileringsposten noe ned, da vi ikke ser vi trenger like mye. Vi har fremdeles god margin. Ellers er budsjettet likt som midlertidig. Kutt i tildelinger og økte midler for seminarer, kurs og opplæring. Oppklarende spørsmål om budsjett bes rettes til økonomikonsulent eller leder på mail i forkant av møtet. okkons@studentparlamentet.no eller leder@studentparlamentet.no 24

27 Forslag til vedtak: Parlamentet vedtar budsjett for 2014, med de endringer som måtte fremkomme på møtet Vedlegg: 1: Forslag til budsjett for

28 Psak 07/14 Vedlegg Drift Inntekter Budsjett 2013 Midlertidig budsjett 2014 Budsjett 2014 Noter Tilskudd fra HiOA/KD kr ,00 kr ,00 kr ,00 1 Annen støtte kr - kr - kr - Sum inntekter kr ,00 kr ,00 Kostnader Lønn kr ,00 kr ,00 kr ,00 2 Kontorrekvisita kr 10000,00 kr 12000,00 kr 10000,00 3 Møtekostnader kr - kr 10000,00 kr 10000,00 4 Kurs og konferanse kr 30000,00 kr 36000,00 kr 45000,00 5 Trykking kr 15000,00 kr 25000,00 kr 15000,00 6 Reiseutgifter kr 35000,00 kr 25000,00 kr 25000,00 7 IT/ programvare/service kr 18000,00 kr 5000,00 kr 5000,00 8 Gaver eksterne kr 8000,00 kr 6000,00 kr 8000,00 9 Andre kostnader kr - kr - 10 Sum kostnader kr ,00 kr ,00 kr ,00 Resultat kr - kr - kr - 11 Noter: 1 Rammetildeling fra HiOA/KD regulert for Alle lønnskostander for 5,5 stilling 3 Kontorrekvistita i form av penner, post its, kaffe og kaffetrakter 4 Møtekostnader, baguetter og kaffe. Tidligere budsjettert under kontoklasse 5, dvs lønnskostnader. 5 Overlappsemniar for AU, deltageravgift på eksterne seminarer og kurs for konsulenter 6 Trykk av sakspapirer Parlamentsmøter. Funnet en mye billigere løsning på sakspapir 7 Buss t/r Kjeller i forbindelse med Parlamentsmøter, reisekostnader i forbindelse med overlapp og andre eksterne seminarer. 8 En liten reservebuffer. Det meste på disse postene dekkes nå av HiOA sentralt. 9 Oppmerksomheter til ordstyrere og andre eksterne innledere. 10 Budsjetteres ikke på denne posten. Det som er ført i 2013 er budbil og porto. 11 Det budsjetteres alltid mot null.

29 Velferd Inntekter Budsjett 2013 Midlertidig budsjett 2014 Budsjett 2014 Noter Tilskudd fra VT kr ,00 kr ,00 kr ,00 13 Frifond NSO kr ,00 kr ,00 kr ,00 14 Midler fra avd SK kr ,00 kr ,00 kr ,00 15 Sum inntekter kr ,00 kr ,00 kr ,00 Kostnader Grillkonsert kr 50000,00 kr 50000,00 kr 50000,00 16 Informasjon og profilering kr ,00 kr ,00 kr ,00 17 Egne konferanser kr ,00 kr ,00 kr ,00 18 Bespisning kr ,00 kr ,00 kr ,00 19 Driftstøtte SR kr ,00 kr - 20 Støtte studentarrangementkr 50000,00 kr - 21 Andre kostnader kr - kr - Sum kostnader kr ,00 kr ,00 kr ,00 Driftsresultat kr ,00 kr ,00 kr ,00 22 Noter: 13 Tilskudd fra VT etter søknad i foregående år. 14 Vi satser på å søke om noe mer fra NSO i Midler fra avd. SK øremerket grillkonsert. Mulig det også blir grillkonsert på Kjeller, men da vil også overføringen bli større. 16 Grillkonsert, ca ,- til lyd/lys og ,- til band. Kostnader øker om det blir 2 grillkonserter. 17 Her er alle kostnader til profileringsartikler, trykk av plakater, standkostander i forbindelse med valg, studiestart og kampanjer. 18 Alle kostnader til seminar er samlet, inkl buss. Det er budsjettert med ,-mer enn i 2013 for å kunne sende flere på høstseminaret 19 Bespisningsposten er senket noe. Mat Pmøter, til komitemøter, julebord og sommerfest 20 Innstiller på 0 da man ønsker å fjerne driftstøtten til SR. Fakultetene har tatt over støtteordningen. 21 Innstiller på 0 da man ønsker å fjerne ordnignen. Støtte til studentarrangement skal man nå søke om fra SiO/ Kulturstyret. 22 Vi innstiller på å bruke ,- av egenkapitalen. Dette er noe mindre enn tidligere da vi har fjernet de usikre tildelingspostene.

30 1 2 3 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Vår ref.: Psak 08/14 Møteaktivitet for SP på Kjeller Deres ref.: Saksbehandler: Jannicke Døvre Parlamentssak 08/14 Møteaktivitet for SP på Kjeller Møteaktivitet for SP på Kjeller - votering Bakgrunn: Studentparlamentet har tidligere hatt et møte i semesteret på studiested Kjeller. Dette er for at Parlamentets medlemmer skal bli kjent med studiestedet og for å gi en rettferdig fordeling av reising til og fra møter også for representantene fra Kjeller. Det vi så på møtet som ble arrangert på Kjeller i høstsemesteret 2013 var at færre representanter møtte på dette møtet, deriblant ingen Kjeller representanter. Dette til tross for at det ble satt opp buss til og fra Pilestredet. Det ble også bemerket at det var minimalt med folk på «bakbenken». Arbeidsutvalget ser derfor at den økonomiske utgiften med å busse representantene ut har liten avkastning for møtegjennomførelsen. Forslag til vedtak: Det blir ikke arrangert Parlamentsmøte på Kjeller våren

31 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Parlamentssak 09/14 Arbeidsutvalgets årsrapport for 2013 Vår ref.: Psak 09/14 Årsrapport 2013 Deres ref.: Saksbehandler: Suzanne Nordgård Bakgrunn: Parlamentet skal hvert halvår få fremlagt en halvårsrapport over Studentparlamentets og Arbeidsutvalgets aktivitet. Rapporten tar utgangspunkt i Studentparlamentets handlingsplan og Arbeidsutvalgets orienteringer gjennom året. Nåværende Arbeidsutvalg har valgt å legge fram en årsrapport for hele 2013, fordi vi ønsker at årsrapporten skal følge parlamentet, ikke Arbeidsutvalget. Årsrapport for 2013 er derfor fra halve perioden til forrige AU og halve perioden til sittende AU. På grunn av knapphet på tid før forrige parlamentsmøte kommer denne rapporten på årets andre møte. Avtroppende AU la fram en halvtårsrapport før sommeren som dokumentasjon på hva SP gjorde våren Denne rapporten dekker tidsrommet 1.januar 31.desember Årsrapporten er ingen fullstendig oppramsing av alle møter og aktiviteter, men gir en oversikt over sakene på handlingsplanen, hvordan de har blitt fulgt opp og hva som har blitt utrettet. Vurdering: AU har ønske om å levere en årsrapport med en reell verdi for ettertiden, og for våre etterfølgere. Parlamentsmedlemmene oppfordres til å være kritiske og stille spørsmål under behandlingen av orienteringene til AU. Dersom det er noe dere savner i rapporten kan dere be AU redegjøre muntlig for dette. For å spare tid under møtet oppfordrer vi parlamentet til å rette eventuelle spørsmål i forkant av møtet til Leder på leder@studentparlamentet.no Forslag til vedtak: Parlamentet tar årsrapporten 2013 til etterretning Parlamentet gir AU myndighet til å legge til valg av studentrepresentanter til sentrale verv når de er foretatt. Vedlegg: Vedlegg: Årsrapport

32 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Saker til Landsmøtet NSO Parlamentssak 10/14 Bakgrunn: Vår ref.: Psak 10/14 Saker til Landsmøtet NSO Saksbehandler: Eline Stølan Landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon (NSO) nærmer seg. Der skal blant annet handlingsplan og politiske dokumenter vedtas. Handlingsplanen er oppe på Landsmøtet hvert år, men de politiske dokumentene er noe nytt som tas opp for første gang i år. Dokumentene som skal vedtas er et om hva NSO mener er nytten av høyere utdanning, samt ett om hva NSO mener er viktige momenter som fører til frafall i høyere utdanning. Norsk Studentorganisasjon er den nasjonale interesseorganisasjonen for norske studenter og representerer over studenter. Disse er tilknyttet 45 medlemsinstitusjoner. Det er studentdemokratiene og ikke hver enkelt student som er medlem av NSO. Norsk studentorganisasjon er en relativt ung organisasjon den er inne i sitt 4. virkeår. Tidligere hadde man to nasjonale studentorganisasjoner, Studentenes Landsforbund (StL) som i hovedsak representerte høyskolestudenter, og Norsk Studentunion (NSU), som representerte universitetsstudenter. NSO sitt arbeid kan deles inn i to hovedoppgaver. Den første er som interesseorganisasjon der de har mandat til å uttale seg på vegne av norske studenter opp mot sentrale myndigheter. Den andre er som samarbeids- og ressurssenter for medlemslagene, der NSO tilbyr kursing av tillitsvalgte og tilrettelegger for samarbeid mellom medlemslagene gjennom felles konferanser og støtteordninger. På Landsmøte skal det foretas en rekke valg. Blant annet skal det velges nytt Arbeidsutvalg og ledere for ulike politiske komiteer. Dersom det er noen som har noen spørsmål vedrørende dette eller ønsker å stille til valg, ta kontakt med enten Leder i Studentparlamentet eller valgkomiteen til NSO. Leder: leder@studentparlamentet.no NSOs valgkomite: vk@student.no Still til valg: 30

33 Diskusjon på Parlamentsmøtet: Som nevnt tidligere skal landsmøtet nå vedta to politiske dokumenter om samfunnsnytte og frafall. AU ønsker at Parlamentet skal diskutere disse temaene på parlamentsmøtet, slik at våre delegater til LM får et godt grunnlag og gode innspill til videre arbeid med dokumebntene. Landsstyret til NSO vedtok sine utkast til dokumentene, som LM skal ta utgangspunkt i når de diskuterer og gjør endringer. Disse utkastene er vedlagt. Spørsmål til diskusjon om frafall i høyere utdanning: Er frafall i høyere utdanning et problem? Hva fører til frafall på HiOA? Hva kan HiOA gjøre for å redusere frafall? Hva kan ellers gjøres for å redusere frafall? Spørsmål til diskusjon om samfunnsnytte fra høyere utdanning: På hvilken måte gir utdanning bedre livskvalitet? Bør alle ta høyere utdanning? Koster norsk høyere utdanning mer enn samfunnet får tilbake? HiOA utdanner i stor grad til konkrete yrker/profesjoner. Hvilken samfunnsnytte gir profesjonsyrker i forhold til mer teoretiske yrker Vedlegg: 1. Forslag til politisk dokument om frafall i høyere utdanning 2. Forslag til dokument om samfunnsnytten at høyere utdanning Forslag til vedtak: - Ingen vedtak i diskusjonssaker 31

34 Protokoll landsstyremøte 3 LS3 2013/2014 vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL POLITISK DOKUMENT OM FRAFALL I HØYERE UTDANNING FRAFALL I HØYERE UTDANNING Frafall i høyere utdanning NSO definerer frafall som mangelen på fullføring av påbegynt studie. Tall for kullet som skulle vært ferdig høsten 2012 viser at over 30 % av studentene faller fra. Frafall fører til en enorm ekstrakostnad for samfunnet, da staten ender opp med å betale for tomme studieplasser. For institusjonene fører det til tapte inntekter da de ikke får like god uttelling for antall studiepoeng produsert. Frafall er en utfordring som sektoren selv ser på som et problem, en oppfatning som Norsk studentorganisasjon (NSO) deler. Redusert frafall var et av hovedmålene i kvalitetsreformen, likevel ser vi at reformen har hatt svært lite å si for frafallet. En rapport fra NIFU 1 gjort av Aamodt og Hovdhaugen i 2011 viser at frafallet for 1999-kullet (før reform) og 2003 og 2005-kullet (etter reform) er omtrent det samme. Det viser oss at kvalitetsreformen ikke har hatt den ønskede effekten, og NSO mener derfor det må iverksettes andre tiltak for å oppnå ønsket resultatet. Det er viktig å påpeke at ikke alt frafall er negativt. NSO mener at frafall første året på bachelornivå til en viss grad er positivt. Førsteårsfrafall skyldes i stor grad at studenten selv angrer på eget valg, og tar konsekvensen av det. Det bør likevel ikke være usagt at det er et mål om å redusere denne typen frafall også, dette kan skje gjennom bedre veiledning og rådgivning i ungdoms- og videregående skole for å informere om hva som kreves for å ta høyere utdanning, og ikke minst for å kartlegge hvilke kvalifikasjon og motivasjon de ulike elevene har, med mål om at elevene skal fatte rett studievalg. Et annet viktig tiltak er at utdanningsinstitusjonene profilerer studiene for det de er og ikke som noe annet for å øke søkertallet, slik at studentene har større sannsynlighet for å møte de forventningene de har til studiets innhold. Individuelle og kollektive årsaker til frafall Frafall kan oppstå av flere grunner, og ansvaret kan fordeles mellom ulike parter; studenten/kandidaten, institusjonen som helhet, de faglig ansatte og det offentlige. Om vi først tar for oss de individuelle årsakene for frafall, kan det handle om studentenes indre motivasjon, evne til å tilegne seg den kunnskapen som er nødvendig, eller muligheten til å prioritere studier fremfor andre ting som for eksempel deltidsjobb. Når det kommer til de vitenskapelige ansatte kan det handle om deres holdninger til undervisning, og deres formidlings- og pedagogiske kompetanse. En fagansatt belønnes ikke direkte for hva studentene presterer, og det er heller ingen incentiver for å drive god undervisning. For en fagansatt er det langt mer karrieremessig strategisk å satse på, og prioritere, bruk av arbeidstiden på forskning foran utdanning

35 For institusjonen handler det om manglende prioritering av studentene, gjennom mangel på god oppfølgning og veiledning til studenter, spesielt studenter med særskilte utfordringer eller som er usikre på om de ønsker å fortsette å studere. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT, 2010) viser at psykososiale forhold har stor betydning for studentenes helse og trivsel. Ensomhetsfølelse, manglende tilhørighet og lav livskvalitet påvirker studieprogresjon og opplevelsen av mestring. NSO vil påpeke at god oppfølging er sentralt for å hindre frafall i høyere utdanning, og at samskipnadene og utdanningsinstitusjonene i samarbeid må legge til rette for gode psykososiale forhold for studentene i studiesituasjonen. For det offentlige gjelder det at institusjonene ikke tildeles nok midler, og dermed ikke har det handlingsrommet som er nødvendig for å kunne prioritere kjerneaktivitetene i like stor grad. Det offentlige har også et særlig ansvar for å tilrettelegge for studentens mulighet til å studere. Det å studere er krevende, noe det skal være, og NSO mener det er viktig at studentene derfor har tid og rom til å studere. Offentlige støtteordninger er derfor viktige. Disse må sikre reell lik rett til utdanning og mulighet til å studere på heltid, uavhengig sosioøkonomisk bakgrunn og særskilte behov. Individuelle og kollektive konsekvenser av frafall Frafall har også store konsekvenser for både studenten/kandidaten, institusjonen og samfunnet som helhet. Om vi først tar for oss konsekvensene for individet, gjelder det studentens økonomiske belastning. Høyere utdanning koster penger i form av lån, og det å velge feil fører til en unødvendig økning av gjeld, men også tapt arbeidsinntekt. For institusjonen har det konsekvenser både for den økonomiske stabiliteten og omdømmet. Spesielt den økonomiske stabiliteten får lide gjennom at mange studenter ikke produserer nok studiepoeng til at institusjonene får full uttelling gjennom den resultatbaserte finansieringskomponenten. De studiene som er underfinansierte (det vil si at kostnaden per student per år er høyere en basistildelningen og resultatkomponenten til sammen) vil være spesielt skadelidende av frafall. Frafall har videre konsekvenser, gjennom en høy prislapp, for samfunnet som en helhet. Staten finansierer institusjonen per studieplass, og om en institusjon har et frafall av et slikt omfang at det er færre studenter enn studieplasser, finansierer staten tomme studieplasser. Dette vil bety at staten ikke får noe igjen for den investeringen de gjør i form av å finansiere en institusjon med en forventning om å få avkastning gjennom kompetanse og skatteinntekter fra en person med høyere utdanning. Kvalitetsheving for reduksjon av frafall For å få den utviklingen som NSO, sektoren og staten ønsker, må enkelte tiltak iverksettes. Det har allerede blitt tydelig at kvalitetsreformen ikke har hatt den ønskede effekten, og NSO mener det er to tiltak som kan gi både redusert frafall og gjennom dette økt gjennomføring; En bedre studentøkonomisk hverdag og en generell kvalitetsheving av studienes faglige innhold og de tilhørende tjenestene som institusjonen tilbyr. NSO mener effekten av disse tiltakene vil komme best fram om begge innfris. En bedret studentøkonomi handler i første omgang om at studenter skal ha tid og mulighet til å fokusere på studiene i studietiden. Slik situasjonen er i dag, svekkes kompetansen til studentene gjennom at studentene ikke har muligheten til å konsentrere seg fullt og helt om studiene. At dette Vedlegg 1 til sak : Forslag til Politisk dokument om frafall i høyere utdanning side 33

36 er et problem kommer tydelig frem ved at 94 % av studentene hadde arbeidsinntekt i , og disse inntektene utgjorde 53 % av studentenes disponible beløp. Studenter som tidlig føler seg som en del av studiemiljøet har større sannsynlighet til å fullføre påbegynte studier. Gode mottaksordninger for nye studenter er derfor av stor betydning for å hindre frafall. Ved de fleste institusjoner er det fadderordninger som skal gi nye studenter en introduksjon og tilhørighet til studiemiljøet. Ved god planlegging, tilstrekkelige ressurser og et mangfold av aktiviteter vil forholdene bli lagt til rette for å redusere frafallsproblematikken. Hva gjelder kvalitet i studiet og dets innhold, er det naturlig å anta at studentenes forventing og tidsbruk på studiet vil øke om de får mer tid til å studere. Varierte undervisnings- og vurderingsformer, samt en tilrettelegging for fjernundervisning vil gjøre studiehverdagen mer fleksibel. Dette vil gjøre at studenter som er i en livssituasjon der de ikke har mulighet til å studere på heltid likevel kan fullføre studiene. Utdanningsinstitusjonene har likevel ansvar for å gi studentene både faglig og psykososial veiledning og oppfølging. Gode veiledningstjenester og et tettere bånd mellom foreleser og student vil bidra til å løfte kompetansenivået på studentene. Det er også et behov for en generell kvalitetshevning for å utdanne kandidater som besitter den kompetansen som etterspørres fra arbeidslivet. Dette innebærer blant annet involvering av studenter i forskningsarbeid, arbeidslivsrelevant utdanning, robuste fagmiljøer, forskningsbasert utdanning, økt inn- og utveksling, og økt satsning og styrking av både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Det vil også være viktig at studentene opplever at det som læres vil være nyttig i ettertid, og det å knytte bånd mellom arbeidslivet og studiet er i så måte viktig. For rekrutteringen til akademia mener NSO det er viktig å involvere studenten i forskningsarbeid allerede på laveste nivå, for å la de som ønsker det å få teste ut hva det vil si å forske på det fagområdet de studerer. At institusjonene er nødt til å ta inn flere studenter enn de har plasser for å ta høyde for frafall går utover studiekvaliteten for studentene. NSO mener at overbooking av studier må skje i betydelig mindre grad enn i dag. NSO mener at økt oppmerksomhet rundt den enkelte student kombinert med mer tid til å fokusere på studier, vil bidra til å redusere frafallet i høyere utdanning. Det er klare sammenhenger mellom frafallet, studenters økonomi og institusjoners evne til å følge opp studenten. Bedre studentøkonomi og økt faglig oppfølgning kan bidra til høyere kvalitet på norsk høyere utdanning og sterkere kandidater for arbeidslivet. NSO mener at for å redusere frafallet kreves det: Bedret studentøkonomi En faglig kvalitetshevning Bedret psykososial veiledning og oppfølging Dissens Håkon Ohren: Ønsker nytt kulepunkt linje 116: «En økt basisbevilgning til institusjonene» Vedlegg 1 til sak : Forslag til Politisk dokument om frafall i høyere utdanning side 34

37 Protokoll landsstyremøte 3 LS3 2013/2014 vedlegg VEDLEGG 1: NSOS POLITISKE DOKUMENT OM SAMFUNNSNYTTEN AV HØYERE UTDANNING POLITISK DOKUMENT OM SAMFUNNSNYTTEN AV HØYERE UTDANNING Det at høyere utdanning gir samfunnsnytte er et veletablert faktum både i det politiske Norge og samfunnet for øvrig. Begrepet samfunnsnytte har ulik betydning i ulike situasjoner, og det finnes ingen entydig definisjon av begrepet. Likevel har vi valgt å definere samfunnsnytte som noe som gjør samfunnet bedre gjennom å bidra til å øke menneskers livskvalitet. Da NSO representerer studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner vil dette dokumentet være avgrenset til nasjonal utdanningspolitikk. Høyere utdanning er samfunnsnyttig i form av økt verdiskapning, en bedre og mer effektiv offentlig sektor og fordi det danner et bedre grunnlag for et velfungerende demokrati. For å sikre denne utviklingen, er det avgjørende at samfunnet takler de utfordringer som fremtiden bringer. Det største behovet her blir da økt kompetanse, noe utdanningssektoren må supplere. I NSOs prinsipprogram ( ) 1 står det: «Høyere utdanning gir samfunnsnytte. Gjennom økt verdiskaping, en bedre og mer effektiv offentlig sektor og et mer velfungerende demokrati gjør utdanning samfunnet bedre og øker menneskers livskvalitet ( ) Siden høyere utdanning er et gode og samfunnsnytten øker med bredden av rekrutteringsgrunnlaget, er det viktig at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning. I dette dokumentet argumenteres det for hvorfor NSO mener at høyere utdanning med en mangfoldig studentmasse gir økt verdiskaping, bedre offentlig sektor og et mer velfungerende demokrati. Mangfoldig studentmasse Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i norsk høyere utdanning. Det vil si at tilgangen til høyere utdanning skal være lik for alle, uavhengig av bakgrunn, økonomi, kjønn, etnisitet eller noen andre faktorer enn evne. Dette for å unngå ulike ufrivillige grupperinger og klasseskiller som hindring for enkeltmenneskers muligheter til å forme egne liv, og slik sikre at alles talent og ambisjoner kan nyttes best mulig. Kvaliteten av resultatet fra de ulike oppgavene samfunnsaktører skal utføre, øker når gruppene er heterogene og speiler samfunnets mangfold. Økt kvalitet på oppgaveløsingen skaper økt samfunnsnytte og fordrer at rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning er så bredt som mulig. Det bør også nevnes at når samfunnet investerer i høyere utdanning synes det rimelig at alle opplever at denne er tilgjengelig. Høyere utdanning er med på å forme de personene som i løpet av utdanningen og gjennom sitt yrkesliv kommenterer, utfordrer og former demokratiet. Hvilke perspektiver som løftes i den offentlige debatten om samfunnet vårt henger sammen med både sammensetningen av studentmassen og kvaliteten på høyere utdanning. Mer velfungerende demokrati Den norske stat er bygget på et prinsipp om at det er demokratiet som skal styre landet. Ikke bare er landets nasjonalforsamling folkevalgt, men demokratiske organer og valgte råd og styrer

38 beslutter på vegne av oss på lokalt og regionalt nivå, og i øvrige ledd i samfunnet. Landets høyere utdanningsinstitusjoner har stor grad valgt representasjon, og studentene har egne demokratiske organer og representanter i angjeldende organ. Den kompetansen man erverver gjennom å ta del i et demokrati ved en høyere utdanningsinstitusjon inngår i det man kan kalle demokratisk danning. Om kunnskap er makt, vil økt kunnskap i befolkningen generelt bidra til fordeling av makt. Med mer kunnskap vil flere kunne delta i de debattene som er med på å utvikle samfunnet, samtidig som nye debatter, innfallsvinkler og flere perspektiver kommer i kjølevannet av at flere tar høyere utdanning. Å ta høyere utdanning handler ikke bare om å mestre et fag, men også å få innsikt i hvilke tanker og refleksjoner som ligger bak de teorier og løsninger som har vært, er eller har blitt forkastet. Å lære å tilegne seg kunnskap samt stille kritiske spørsmål er viktige egenskaper for å delta aktivt i demokratiet. Et stabilt demokrati i stadig utvikling kan være med på å sikre at øvrig nytte og verdiskaping som kommer med en høyt utdannet befolkning er med på å skape økt livskvalitet i hele samfunnet. Økt verdiskapning For at man skal kunne argumentere for at høyere utdanning gir økt verdiskaping i et samfunnsperspektiv, må man legge til grunn at verdiskapingen som kommer av høyere utdanning er større enn kostnaden det er ved å utdanne befolkningen. Innovasjon og forskning Høyere utdanning gir også økt verdiskaping utover det at en person blir i stand til å utføre en bestemt oppgave ved at det øker Norges innovasjonsevne og forskningsproduksjon. Innovasjon og forskning i form av nye idéer og løsninger kan føre til både reduserte kostnader og økte inntekter. Norge er et dyrt land å drifte med stor geografisk spredning på befolkningen, utfordrende geografi med fjell og fjorder. I tillegg finnes det en økende andel pensjonister sett mot andelen av personer som er yrkesaktive. Dette gjør at vi må tenke nytt, både når det gjelder hvordan vi løser kostnadsmessige utfordringer og også når det gjelder hvilke inntektskilder vi baserer oss på. Den beste løsningen på disse utfordringene er kanskje enda ikke oppdaget, og å utdanne mennesker som kan finne disse løsningene vil være essensielt for norsk verdiskaping. Dette fordrer i midlertid at vi også utdanner mennesker til å løse de problemene vi enda ikke er klar over at vi står ovenfor. Høyere utdanning tar tid, og det vi i dag tror kommer til å være behovet fem år fram i tid kan vise seg å være noe helt annet. Framskrivinger av behov vil alltid kun gjelde gitt alt annet likt. Dersom én eller flere utenforliggende faktorer endrer seg i løpet av tidsrommet til framskrivingen vil resultatet fort kunne bli feil. Historien har også vist oss at forskning og innovasjon som har gitt resultater som på daværende tidspunkt var av liten nytte eller verdi, har i ettertiden vist seg å være essensielle. For at høyere utdanning gjennom innovasjon og forskning skal gi økt verdiskaping, mener NSO at man må forske på alle områder man trenger å ha kunnskap om, ikke kun der hvor behovet er størst eller mest presserende. Bedre og mer effektiv offentlig sektor For å ha en velfungerende og best mulig offentlig sektor er vi avhengig av å ha mennesker med kompetanse og forståelse for hvordan samfunnet fungerer og hvorfor ting er som de er. For å kunne utvikle og effektivisere en sektor må man ha kunnskap om hvordan man har kommet dit man er og hvilke parameter som påvirker sektoren. Man trenger altså kunnskap om historie og samfunnet samt kunnskap om de ulike fagområdene som berører norsk offentlig sektor. Man kan tenke seg at en person kan ha gode historiekunnskaper uten å ha høyere utdanning, men all den Vedlegg 1 til sak : NSOs politiske dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning side 36

39 tid man trenger å ha et formalisert system for å kunne dokumentere kunnskapsbesittelse er det vår mening at utdanning er det beste systemet man har. En offentlig sektor trenger også beredskapskompetanse, altså kompetanse man ikke nødvendigvis har behov for umiddelbart, men som kan komme til nytte i et samfunn som stadig er i endring. Samfunnsnytte i høyere utdanning Samfunnsnytten man får av høyere utdanning er kompleks, mangfoldig og stor. Satsing på kunnskap er ett av de viktigste grepene en nasjon kan gjøre for å sikre framgang, effektivitet og økonomisk vekst. Høy kvalitet på utdanningen øker kvaliteten på samfunnsnytten høyere utdanning gir, og man må derfor investere i landets kunnskapsutvikling. Norsk studentorganisasjon mener at høyere utdanning er det beste formelle systemet vi har for å sikre kunnskapsutbredning og kunnskapsutvikling på høyere nivå, og at en satsing på høyere utdanning gir samfunnsnytte i form av økt verdiskaping, bedre og mer effektiv offentlig sektor og et mer velfungerende demokrati Vedlegg 1 til sak : NSOs politiske dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning side 37

40 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Økning av SAIH-tierne Parlamentssak 11/14 Bakgrunn: Vår ref.: Psak 11/14 Økning av SAIHtierne Saksbehandler: Eline Stølan William Sæbø har meldt inn en sak til Parlamentet om å øke SAIH-tierne. Her er hans saksfremlegg: «Ved semesterstart får alle studenter tilbud om å støtte Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) over semesteravgiften. Ordningen har eksistert siden Pengene går i hovedsak til høyere utdanning og uformell utdanning i Bolivia, Nicaragua, Sør- Afrika, Zimbabwe og Zambia. Tierordningen, SAIH-tierne, eksisterer i dag ved mange universiteter og høgskoler. For mange studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus innebærer støtten, i dag, 30 kroner. Studentenes samlede pengebidrag utgjør omtrent 6,7 millioner kroner av SAIHs inntekt, og det gjennom noen skarve tiere som de færreste har noe imot å gi til et godt formål. Ideelt vil en moderat økning heve hjelpefondets økonomiske grunnlag, uten å gå utover studentenes allerede stramme budsjett. Undertegnende ønsker en diskusjon på om man ønsker å denne. Undertegnende mener at det er hensiktsmessig å øke denne, da det er en stund siden denne ble økt sist. I dag er denne allerede økt på Universitetet i Oslo med 10 kroner fra 30 til 40 kroner. For å se saken de hadde, kan man se her, side 20 i dokumentet: Vurdering: Arbeidsutvalget har diskutert saken, og er enige med forslagstiller om at det bør legges til en tier. Med studenter, vil en økning med 10 kr gi en potensiell årlig økning på til SAIH. Vi vil understreke at det er frivillig for hver enkelt student å betale denne delen av semesteravgiften, slik at vi ikke pålegger noen denne økningen. Forslag til vedtak: - Studentparlamentet vedtar å øke SAIH-tierne, fra 30 kroner til 40 kroner i semesteret fra og med høstsemesteret