Velkommen til Ekstraordinært parlamentsmøte 2/2017

Transkript

1 Velkommen til Ekstraordinært parlamentsmøte 2/2017 Tid: Torsdag 2. februar kl: Rom: Kommer senere Husk å gi beskjed i god tid om du kommer eller ikke, så vi vet om vi må innkalle varerepresentantene.

2 Tidsplan for Studentparlamentsmøte 2/2017 Til Studentparlamentet Fra Organisasjonskonsulenten Tid: Sak: Psak 00/17abc Konstituering :30 Psak 10/17 Mistillit til fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet HiOA 1

3 Innkalling til: Studentparlamentsmøte 2/2017 Til: Representanter i Studentparlamentet m/vara Kopi til: Høgskolen i Oslo og Akershus v/rektoratet, Direktør og Dekanene Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) Norsk studentorganisasjon (NSO) Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA) International Students Union HiOA (ISU) Studentparlamentet ved UiO Universitas Khrono Radio Nova Studentrepresentanter i Høgskolestyret Studentenesfakultetsråd Studentråd Hvor: Sted kommer senere Når: Torsdag 2. februar, kl: Saksbehandler: Jannicke Døvre 24 Saksliste: Saksnr: Saksnavn: Sakstype: Sak 00/17 a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Konstituering b) Godkjenning av innkalling og saksliste Konstituering c) Godkjenning av referat fra sist møte Konstituering Sak 10/17 Mistillit mot fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet Votering 25 2

4 26 27 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Saksbehandler: Jannicke Døvre PSak 00/17 a, b, c, d - konstituering a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Forslag til vedtak: - Det velges ordstyrere - Jannicke Døvre velges til referent - KK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: - Innkalling og saksliste godkjennes. c) Godkjenning av protokoll fra siste møte Forslag til vedtak: - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet 3

5 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Mistillitsforslag Saksbehandler: Janicke Døvre PSak 10/17 Bakgrunn: Onsdag mottok Studentparlamentet ved HiOA et mistillitsforslag mot Fagpolitisk Ansvarlig i Studentparlamentet, William G. Sæbø. Forslaget ble meldt inn av øvrige medlemmer av Arbeidsutvalget (AU) leder, Sunniva Braaten, nestleder, Helene Kongerud og læringsmiljøansvarlig, Einar Belck-Olsen. Mistillit er at noen, en person eller en gruppe, mener at en person (i et verv) ikke har gjort jobben sin på en tilfredsstillende måte. Med andre ord så mener man at man ikke har skjøttet sitt verv. Konsekvensene av mistillit er at personen/personene dette stilles mot må fratre sitt verv. Studentparlamentets vedtekter sier følgende om mistillit: Kapittel 6. Mistillit 6.1 Dersom personer valgt av Studentparlamentet bryter vedtektene, bryter med taushetsplikt, er økonomisk utro, eller på annen måte ikke skjøtter sitt verv kan det stilles mistillit ovenfor personen. Dette kan vedtas med 2/3 flertall og innebærer tap av tillitsverv for personen. 6.2 Mistillitssaker skal behandles i lukket møte. Saken skal behandles i åpent møte dersom personen det gjelder krever det. William Sæbø har bedt om at møtet holdes åpent og derfor går disse sakspapirene ut også til de som vanligvis får kopi på våre sakspapirer. Møtet vil også holdes åpent i henhold til hans ønske og 6.2 i vedtektene. Dersom dere har spørsmål om saken eller hva mistillit betyr kan de rettes mot kontrollkomiteens leder: cstalsvik@gmail.com Saken: Mistillitsforslaget (innsendt av Sunniva, Helene og Einar) lyder som følger: Mistillitsforslag mot William Sæbø, fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentets arbeidsutvalg: Begrunnelse: Det er en rekke hendelser som gjør at vi nå stiller mistillit mot William Sæbø. Fra AU troppet på 1. juli og fram til i dag har William vist en manglende evne til å samarbeide og ta hensyn på arbeidsplassen. Vi ønsker å tydeliggjøre at det ikke er Williams faglige kunnskap som har vært problematisk, men den mellommenneskelige atferden. William har periodevis vært svært sint, hatt utagerende oppførsel og tidvis voldelige utbrudd. Han har latt være å møte 4

6 opp, eller plutselig bestemt seg for ikke å delta på større arrangementer i siste liten. Det har også vært flere tilfeller der William tar valg eller sier ting, som han i senere tid ikke mener eller står for. Han har anklaget oss for mye som ikke stemmer, og han har kommet med trusler. Dette har gjort at vi har blitt usikre på William, og at vi finner han som en uforutsigbar kollega. Den utagerende atferden har også gjort oss utrygge, og det har vært slitsomt å gå rundt med en konstant utrygghet. Vi ønsker å komme med konkrete eksempler ved det ekstraordinære møtet. Arbeidsutvalget har siden oktober vært gjennom flere runder med konflikthåndtering for å løse denne situasjonen. Det hele startet med flere individuelle samtaler med organisasjonskonsulent der man snakket om hva som ikke var bra. Mye ble videreformidlet via organisasjonskonsulent, ettersom det på dette stadiet ikke var ønskelig med et felles møte. I oktober ble HiOAs HR-avdeling og bedriftshelsetjenesten involvert i saken. William ble gitt et individuelt opplegg med regelmessig oppfølging. Sunniva, Helene og Einar fikk tilbud om gruppetime med bedriftshelsetjenesten som ble avholdt 26. oktober. 1. november hadde AU et felles møte om saken, der man i fellesskap utarbeida ei liste med punkter som måtte overholdes for at arbeidsmiljøet skulle være overkommelig. Denne listen var alle enige om, og listen inneholdt både punkt som alle måtte jobbe med, og punkt som var spesifikke for William. Dette innebar blant annet ingen fysisk utagering, snakke fint og profesjonelt til hverandre og ta imot konstruktiv kritikk på en god måte. De to følgende ukene jobbet alle for et bedre arbeidsmiljø, og det hjalp. Men etter to uker, før og på dagen det skulle være julebord gikk det dårlig. William anklaget oss for å rotte oss sammen mot ham. Det ble skrevet mye på Facebook, i et språk der vi ble utskjelt og anklaget. Flere av punktene fra lista var blitt brutt, og AU var nå på randen av gi opp. Sunniva kalte William inn til et nytt møte, som ble avholdt 8. desember. Her diskuterte man alt som hadde skjedd, og Sunniva sa det var ønskelig fra henne, Einar og Helene at William skulle trekke seg, på grunn av et uutholdelig arbeidsmiljø. Dette var ikke aktuelt for William. Sunniva, Helene og Einar var da villige til å gi William en aller siste sjanse, men uttrykte eksplisitt at det var en absolutt siste sjanse. Og om det skjedde noen flere hendelser ut fra lista, ønsket de ikke lenger å jobbe med ham. I forbindelse med Studentparlamentet sitt seminar januar hadde William en ny episode. En halv time før avreise bestemte William seg for ikke å bli med. Resten av AU svingte seg rundt og gjorde alt for å dekke for William, ta over hans opplegg og gjøre helgen så bra som mulig for alle. På lørdagen ba William om å komme på seminaret likevel. Dette ønsket ikke vi, ettersom vi allerede hadde forklart hvorfor han ikke var der og for at vi nå hadde innstilt oss på å gjennomføre seminaret uten ham. Dette resulterte i et sterkt raserianfall der det fulgte anklagelser, utskjellinger, trusler om å gå til media, og generelt trusler om at han skulle dukke opp. Vi var bekymret for hva han skulle finne på, både utad, men også fysisk mot oss. Mandag 16. januar ble det avholdt et møte der hele AU, konsulentene og en representant fra HR-avdelingen var tilstede. Her ble det tatt opp alle hendelsene som var skjedd forrige helg. Vi opplevde at William ikke så situasjonen fra oss andre i AU sin side og holdt på sin side der han burde ha fått lov å komme dersom han hadde lyst. Det ble gjentatt at Sunniva, Helene og Einar ønska at han skulle trekke seg. William sa han ikke ønsket dette. De andre 5

7 annonserte da at vi kom til å stille mistillit onsdag kl 12.00, med mindre han hadde ombestemt seg. Alle vervene i arbeidsutvalget inneholder praktiske og politiske oppgaver. Enkelte av de praktiske oppgavene mener vi at William ikke alltid har mestret. Siden tidlig i semesteret har vi jobbet for å tilrettelegge og skape et bedre arbeidsmiljø på kontoret. Vi har prøvd alt vi kan for å unngå denne situasjonen, men har nå kommet dit at det ikke lenger kan unngås. Vi ønsker at Studentparlamentet skal forstå at å stille mistillit er absolutt siste utvei for oss. Vi har gjort alt vi kan for å unngå denne situasjonen. Leder, nestleder og læringsmiljøansvarlig ønsker nå at Studentparlamentet tar en beslutning om hvorvidt William Sæbø skal være en del av dette arbeidsutvalget resten av hans periode. Forslag til vedtak: William Sæbø fratrer sitt verv i Studentparlamentet Arbeidsutvalget sin vurdering: Arbeidsutvalgets flertall (Sunniva, Helene, Einar) ønsker at William Sæbø skal trekke seg, da arbeidsmiljøet på kontoret strider mot arbeidsmiljøloven og gjør at AU lenger ikke mestrer å gjøre jobben man skal. Det dårlige arbeidsmiljøet har tæret på alle. 6

8 KK sin vurdering vedrørende mistillitsforslag mot fagpolitisk ansvarlig William G. Sæbø Ved spørsmål om KK sin vurdering kan Christoffer Storm Tiller Alsvik kontaktes pr. e-post: Kontrollkomitéen 2017 (KK) v/leder Christoffer Storm Tiller Alsvik mottok muntlig og skriftlig beskjed om mistillitsforslaget Saken ble varslet og leder av KK ba om å få konferere med Beate Dessingthon om saken før en uttalelse ble gjort. KK har vært i samtale med begge parter i saken for å få deres side av saken. Elementer KK fant vanskelige å vurdere lyder i korte trekk som følger: Hvor ansvaret skal ligge for tilrettelegging for et godt arbeidsmiljø Hvor lang tid ila. ett år kan det kreves at skal dedikeres til å jobbe med tilrettelegging og å prøve å få arbeidsmiljøet til å fungere Hva parlamentet legger i å skjøtte vervet sitt Slik saken fremkommer i saksfremlegget, og gjennom samtaler med begge parter, har tilrettelegging vært i fokus fra tidlig i perioden til AU. De har også hatt møter utover høsten og innkalt en ekstern tredjepart, i form av HR-avdelingen på HiOA og bedriftshelsetjenesten, for bistand i saken. Det fremstår for KK som at det er blitt lagt inn et genuint arbeid med mål om å tilrettelegge arbeidet for personen det stille mistillit mot, og at det er blitt innhentet ekstern kompetanse for å bistå organisasjonskonsulent og leder i arbeidet med situasjonen. Det er viktig at parlamentet er bevisste på at mistillitsforslaget ikke stilles med bakgrunn i faglige utfordringer. Personen kvalifiserer heller ikke direkte for noen av de konkrete kriteriene for mistillit. Kontrollkomitéen mener at parlamentet må ta stilling om fagpolitisk ansvarlig sin interaksjon med resten av arbeidsutvalget og påvirkning på arbeidsmiljøet kan sees som å ikke skjøtte vervet sitt. KK mener det her må tas stilling til : hvor mye tid det er rimelig å kreve at et Arbeidsutvalg/leder av et arbeidsutvalg skal dedikere til tilrettelegging i et ett-årig verv I hvilken grad resten av arbeidsutvalget og vedkommende er ansvarlig for et godt og velfungerende arbeidsmiljø Hvilke krav studentparlamentet stiller vedrørende, fungering i en team-situasjon samt oppfølging av sin del av det kollektive ansvaret for et velfungerende arbeidsmiljø, skal sees som et kriterie for å skjøtte vervet sitt KK finner det også relevant å fremheve forskjellen mellom vervet og stillingen personen det stilles mistillit mot innehar. Studentparlamentet har kun mulighet til å trekke tilbake vervet 7

9 og tittelen som fagpolitisk ansvarlig fra vedkommende. Arbeidskontrakten er derimot skrevet mellom den tillitsvalgte og Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er HiOA som er arbeidsgiver og utbetaler vedkommende sin lønn. Et mistillitsforslag vil ikke nødvendigvis resultere i at personen mister arbeidsplikten ved HiOA, det vil bli en sak mellom den ansatte og HiOA i etterkant av behandling av mistillitsforslaget, om det blir vedtatt. Den samlede vurderingen fra KK 2017 er altså at grunnlaget for mistillitsforslaget er særdeles alvorlig og trekker frem prinsipielle spørsmål om hva studentparlamentet legger i det å skjøtte sitt verv med hensyn til arbeidsmiljø og tilrettelegging. Merknader fra mindretallet: Innsendt av William Sæbø. Mindretallet i arbeidsutvalget tar mistillitsforslaget fra flertallet til orientering og vil som flertallet understreke alvoret i saken. Til å begynne med vil jeg si at si at jeg har diagnosen aspergers syndrom. Dette har jeg valgt å være åpen om og det var kjent for både arbeidsutvalget og parlamentet da jeg ble valgt til fagpolitisk ansvarlig. Jeg har siden valget og frem til den dag i dag vært ufattelig stolt over at studentdemokratiet ved HiOA har heiet frem mangfold og gjort plass til en som meg. Denne situasjonen gjør meg derfor ekstra lei. Arbeidsutvalgets flertall mener i sine merknader at jeg har vært mye sint, at jeg har vist en manglende evne til å samarbeide, at jeg har latt være å møte opp og at jeg har en del voldelige utbrudd helt siden 1. juli. Jeg vil først si at samarbeidet faglig har gått veldig bra og at vi har dratt i samme politiske retning. Jeg har ikke latt være å møte opp uten at dette har vært avklart. Diagnosen med aspergers gjør at det er vanskeligere for meg å kontrollere oppførselen min enn det er for andre, og jeg har nok ropt litt mye når stemningen ikke har vært så god. Det jeg da trenger er litt tid for meg selv, dessverre er ikke alltid så flink til å formidle det. Det kan fremgå fra merknadene til AU at jeg har vært voldelig, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Det er helt riktig at arbeidsmiljøet ikke alltid har vært topp. Etter min mening har vi sammen ikke vært gode nok til å håndtere dette. Vi burde startet med konflikthåndtering tidligere og brukt det i langt større grad enn vi har gjort. De gangene vi har hatt samtaler har jeg opplevd at flertallet allerede har forhåndskonkludert og at jeg har fått dårlig tid til å forberede meg, og egentlig ikke hatt så mye jeg skulle ha sagt. Arbeidsutvalget skriver at jeg har hatt individuell oppfølging, men dette gikk på helt andre saker av personlig art, som jeg ikke plikter å gå nærmere inn på. Jeg har hatt flere samtaler med organisasjonskonsulent etter gruppetimen med bedriftshelsetjenesten. Det må her sies at jeg ikke var en del av gruppetimene hvor det ble diskutert arbeidsmiljø, det var kun de øvrige i AU som var tilstede her. De samtalene med organisasjonskonsulent etter de andres gruppetime opplevde jeg at jeg ikke fikk så mye ut av. 8

10 Den 22. november ble jeg sykemeldt i 50 % i to uker og 30 % i en uke. Det var utfordrende å være delvis sykemeldt da jeg opplevde at jeg gikk glipp av mye på kontoret. Jeg fikk da inntrykk av at programmet for seminaret var satt, uten rom for innspill, de timene jeg ikke var tilstede. Det gjorde til at jeg følte meg veldig tilsidesatt og ble ganske preget av dette. Jeg bestemte meg da for at jeg ikke ønsket å delta på julebordet, men etter å ha slappet litt av ble formen bedre. Da jeg allikevel ønsket å komme på julebordet opplevde jeg at dette ikke ble tatt godt i mot fra resten av AU. Mandagen etter hadde jeg et møte med leder hvor vi gjorde oss ferdig med den situasjonen. Torsdag 8.desember var jeg på Kjeller. Da mottok jeg en melding om at organisasjonskonsulent og leder ønsket å møte meg så snart jeg var tilbake i Pilestredet. Jeg ble overrasket at jeg ble kalt inn til et møte om arbeidsmiljø med en halvtimes varsel. Man får da ikke tid til å tenke om man skal ha med seg noen, slik som man vanligvis har mulighet til i konflikthåndtering i arbeidslivet. Det har vært gjennomgående for samtalene at jeg har fått varsel på ekstremt kort tid og ikke fått anledning til å forberede meg. På dette møtet ble jeg møtt med den overraskende beskjeden om at de ønsket at jeg skulle trekke meg fra vervet. Dette hadde aldri vært tema tidligere. Jeg opplevde dette som veldig overveldende og mener det burde ha blitt drøftet flere ganger. Uken etterpå var jeg tilbake på jobb 100 %. I tillegg til AU-arbeidet har jeg også arbeidet med å revidere masteren min. Dette arbeidet gikk fint gjennom hele romjulen. Jeg ble rammet av sykdom en uke før seminaret. Kontoret var orientert om at januar kom til å bli en hektisk måned med både master og arbeid. Sykdom kom i tillegg til dette. Dagen vi skulle reise på seminar hadde jeg mistet så mange ettermiddager med skriving at jeg så meg nødt til å foreløpig bli hjemme og skrive. Jeg foreslo derfor at jeg kunne komme utpå søndagen for å holde min del hvis jeg fikk skrevet nok på lørdag. Lørdag ringte jeg derfor og hørte hvordan det stod til. Da fikk jeg svar om at de ikke ønsket at jeg skulle komme. Jeg hadde problemer med å forstå hvorfor jeg ikke var velkommen på vårt eget seminar. Mandagen etter seminaret hadde vi et møte om situasjonen. På dette møtet fikk jeg beskjed om at jeg hadde 24 timer på meg til å avgjøre hvorvidt jeg ville trekke meg, ellers stilte AU mistillit. Som andre tilfeller fikk jeg også her særdeles dårlig tid til å forberede meg. Jeg fikk forhandlet det opp til 48 timer, som heller ikke er særlig mye tid. Jeg forsøkte å få løst situasjonen, men forgjeves. Jeg ble igjen blankt avvist. Jeg opplevde dette møtet som meg mot resten. Etter dette møtet ble jeg bedt om å ikke komme på jobb. Det var en veldig tung beskjed å få. På grunn av belastningen gikk jeg til legen, som skrev ut en sykemelding fra og med 18.januar. Fredag hadde jeg et møte med HR-direktør på HiOA. Jeg hadde i utgangspunktet ønsket at fristen for om jeg ville trekke meg eller bli stilt mistillit kunne blitt utsatt til etter dette møtet, men det ble også blankt avvist. På møtet med HR-direktøren opplevde jeg det ble skissert løsninger som ikke har blitt diskutert i tidligere møter med AU eller sekretariat. Jeg har søkt Autismeforeningen om råd. Jeg opplever at utfordringene går på meg som person, og ikke mitt faglige arbeid. Jeg ville derfor høre hva slags tilrettelegging som er vanlig å gjøre for at også mennesker som meg, med Aspergers, kan fungere i arbeidslivet. Jeg har ikke vært i denne typen jobb før og en del av utfordringene vi har hatt har jeg derfor selv 9

11 aldri opplevd. Vansker med aspergers er blant annet sårbarhet for stress, vansker med sosiale vurderinger og avveininger, vansker med å oppfatte og tolke nonverbal kommunikasjon, rigiditet og planleggingsvansker. Alt dette kan forsterkes. Jeg har utfordringer når beskjeder er muntlige og ikke tydelige, jeg forstår ikke andres intensjoner helt, jeg har vansker med å skille viktig fra uviktig og det kan oppstå vansker med å fatte hovedlinjer og helhet. Det er noe av grunnen til at tydelighet og forståelse er så viktig for meg. Det er lett å se i ettertid at det er ting vi burde ha diskutert helt i starten med tanke på min diagnose og hvordan dette kunne blitt tilrettelagt i større grad. Det skal jeg ta min del av kritikken for. Samtidig mener jeg også at dersom vi skal ha et mål om å inkludere alle, er det også et ansvar for de som ikke har behov for tilrettelegging å sette seg inn i andres behov og utfordringer og forstå ting ut fra andres premisser og med andre øyne. Jeg opplever meg selv som høyt fungerende, men med en del utfordringer. Min diagnose er ikke like synlig som andre diagnoser er. Diagnosen min er noe jeg aldri blir kvitt, den vil vare livet ut. Den ligger inni meg og er en del av meg. Jeg opplever denne situasjonen som utrolig trist. Jeg har vært så stolt over å være en del av et studentdemokrati som har gitt plass til alle. Et studentdemokrati hvor det er lov å skille seg ut. Et sted å være hvor ikke alle trenger å være utadvendte og gode til å formulere seg muntlig. Jeg syns ikke det er gøy at hele denne situasjonen nå betyr å utlevere hele meg med min diagnose igjen. Samtidig mener jeg det er viktig at det blir sagt. Dersom studentdemokratiet skal være et sted for alle vil jeg gjerne fortelle min historie for at det en annen gang kan løses bedre. Jeg syns det er utrolig kjipt at kollegaene mine har så lite lyst til å jobbe med meg at de går til et så drastisk tiltak. Jeg har fremdeles troen på og et sterkt ønske om å samarbeide med kontoret og fortsette å jobbe for studentene ved HiOA sine interesser. Jeg mener vi kan finne løsninger på dette, det er jeg villig til