Heilskapeleg system for Karriererettleiing KARRIEREVEILEDNING FOR INDIVID OG SAMFUNN

Transkript

1 Heilskapeleg system for Karriererettleiing RÅDGJEVARSAMLING SOGN- OG FJORDANE 1.NOVEMBER 2016 ROGER KJÆRGÅRD

2 Tre nivåer i karriereveiledning 1. Samfunnet 2. Utdanning- og arbeid(smarkedet) 3. Individet

3 Karriereveiledningens samfunnsmessige og eksistensielle forankring «Where your talents cross with the needs of the world lies your vocation» Aristoteles ( f.kr.)

4 Karriereveiledningens samfunnsmessige forankring Frank Parsons ( ) «Light Information Inspiration - Cooperation» He was a consistent opponent of that individualism which pits men against each other in the struggle for existence, and an earnest advocate of that individuality that fits men for useful membership in the social body, and so draws them together in mutual fellowship and service. (B.O.Flower, 1914)

5 Karriereveiledningens individuelle nivå Karriereveiledning med fokus på tilpasning: Vitenskapelig og objektiv matching Karriereveiledning med fokus på utvikling: Livsforløp og stadier Karriereveiledning med fokus på kompetanse: Læring og autonomi Karriereveiledning med fokus på mening: Narrativ konstruksjon Savickas 2012, Kjærgård,2015

6 Karriereveiledningens livsløp

7 Utdrag fra mandatet Vurdere og anbefale hvordan et helhetlig system for livslang karriereveiledning, fysisk og på nett, bør organiseres og utvikles for å gi bedre tilgang til karriereveiledning for alle Utrede spørsmål knyttet til: - økt kvalitet og profesjonalitet i tjenestene - bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene - tilstrekkelig regional fleksibilitet og handlingsrom - grense- og samhandlingsflater mellom de ulike aktørene som tilbyr karriereveiledning - omfanget og prioriterte målgrupper

8 Utvalgets situasjonsanalyse Sektorvis utvikling og organisering gir utfordringer både strukturelt, økonomisk og kvalitetsmessig: - Mangler i tilgangen til karriereveiledning - Varierende kvalitet - Svakheter i samordning, forvaltning og finansiering

9 Mangler i tilgangen til karriereveiledning - Voksne over 19 år har begrenset tilgang til karriereveiledning - Det er for få rådgivere med for lite tid i skolen - Lærlinger har ikke rett til rådgivning - Nyankomne innvandrere har ikke reell tilgang til veiledning knyttet til utdanning og arbeid - Ikke alle Nav-brukere får tilgang til veiledning - Ulik tilgang i høyere utdanning og fagskole

10 Utvalgets anbefalinger Hvordan skape et helhetlig system - Alle må ha tilgang til karriereveiledning, tette hullene i tilbudsstrukturen. - Folk skal kunne velge mellom ulike veiledningstilbud, som for eksempel individuell veiledning, kurs, nettbaserte tilbud og e-veiledning, etter eget behov. - Myndighetene må sørge for samordning sentralt og lokalt så tilbudene henger sammen og ikke overlapper hverandre. - Økt kvalitet og profesjonalitet - gjennom felles forståelse av formål, kompetansestandarder, utdanningstilbud, etiske retningslinjer, evalueringssystem utarbeide et nasjonalt kvalitetsrammeverk.

11 Utvalgets anbefalinger Karrieresentre i fylkene - Det må etableres karrieresentre med tilstrekkelig kapasitet i alle fylker. Innebærer en betydelig økning fra i dag. - Karrieresentrenes kjerneoppgave skal være å tilby karriereveiledning til befolkningen. - Dette bør være en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen. - Det er nødvendig med en betydelig økt statlig finansiering. - Midlene bør komme fra Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justisdepartementet (bidrar til både utdanning, arbeid, integrering). - Karriereveiledningstilbudet på nett og ved karrieresentrene ses i sammenheng og bør fremstå helhetlig. - Karriereveiledere ved karrieresentrene skal ha karrierefaglig utdanning på mastergradsnivå.

12 Utvalgets anbefalinger Karriereveiledning på nett -Det etableres et nasjonalt nettsted for utdanning og karriere for å bedre tilgangen til relevant, nøytral og kvalitetssikret informasjon, selvhjelpsressurser og e-veiledning. -E-veiledningstjenesten gir mange fler tilgang til profesjonell veiledning og er uavhengig av geografi og er tilgjengelig utenfor vanlig arbeids- og skoletid. -Nettstedet og e-veiledningstjenesten skal rette seg mot hele befolkningen -Etableres med utgangspunkt i utdanning.no

13 Det nettbaserte som del av helheten

14 Utvalgets anbefalinger Satsing på karriereveiledning i skolen - Skille utdannings- og yrkesrådgivning fra annen rådgivning og kalle det karriereveiledning - Ny stillingskategori: karriereveiledere i egne stillinger i skolen (ikke som del av undervisningsstilling) - Profesjonalisering: alle karriereveiledere må ha karrierefaglig utdanning (kompetansekrav) - Alle som underviser i faget utdanningsvalg må ha karrierefaglig utdanning (kompetansekrav) - Videreutdanning i rådgivning/karriereveiledning må være en del av Kompetanse for kvalitet og inn i lærerutdanningene

15 Utvalgets anbefalinger Satsing på karriereveiledning i skolen - Gi lærlinger rett til rådgivning på lik linje med elever - Utrede eget karriereveiledningsfag for elever på studieforberedende program - Et styrket karriereveiledningstilbud på nett skal være tilpasset elever som står foran overgang til høyere utdanning, læretid og arbeidsliv. Også tilrettelagt for bruk i undervisningen. - Styrket finansiering minimum doblet ressurs fra dagens nivå

16 Noen postmoderne utfordringer Når samfunnets behov er operasjonalisert i en kunnskapsøkonomisk diskurs, og hvis ungdommens fremtidsplanlegging er innleiret i en identitets- og meningsdiskurs, - hvor er Aristoteles «krysningspunkt»? Er «veiledningsrommet» stort nok til å romme subjektive historier, samfunnets behov og metahistorier? (Savickas, 2012) Karriereveiledning som et «redskap».(sultana, 2004)

17 Et utgangspunkt som søker helhet i det fragmenterte For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng (Forskrift til opplæringsloven 22-1)

18 Individet i samfunnet «Vårt mål er å gi alle mennesker i landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv» St.meld. Nr.9 Arbeidslinja ( ) s.13 Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode - å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. (Generell del av læreplanen, 1993)

19 Postmoderne karriereveiledning Karriereveiledning med fokus på tilpasning: Vitenskapelig og objektiv matching Karriereveiledning med fokus på utvikling: Livsforløp og stadier Karriereveiledning med fokus på kompetanse: Læring og autonomi Karriereveiledning med fokus på mening: Narrativ konstruksjon

20 Så, litt repetisjon

21 The «DOTS-framework» Fire hovedkompetanser Valgkompetanse Mulighetsoppmerksomhet Evner til å takle overganger Selvbevissthet Law & Watts

22 Decision-learning Valgkompetanse Evne å ta gode valg. Dette innebærer kunnskap om forskjellige måter valg kan tas på, bevissthet om måten en selv velger, i tillegg til en bevissthet om hvilke valg som kan være hensiktsmessige i situasjonen.

23 Self-awareness Selvinnsikt Å kunne identifisere sine interesser og behov og kjenne sin kompetanse. Ha god forståelse av hvem en er som person, hvilke styrker og svakheter en har, samt bevissthet om hvilke krav og forventninger en har til sitt arbeidsliv.

24 Opportunity awareness Mulighetsoppmerksomhet Kjennskap til hvilke muligheter som finnes, kunnskap om hva disse mulighetene kan innebære og om hvordan man kan gripe mulighetene.

25 Transition learning Håndtere overgangsfaser Kompetanse i å håndtere utfordringer knyttet til overganger, for eksempel mellom skoleslag

26 Mulige begrepsforvirringer Karriereutdanning career education (utdanningsvalg) Karrierekompetanse læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse) Karrierelæring læringsprosessen CMS

27 Postmoderne gruppeveiledning Hvordan kan reflekterende samtaleveiledning bidra til økt individuell valgkompetanse? Gode fortellinger kan få uklare og forvirrede følelser til å bli krystallklare og livsforvandlende Richard Rohr, 2011

28 Reflekterende team og prosesser

29 Reflekterende team Reflekterende team er inspirert av et sosialkonstruksjonistisk perspektiv. Sentralt i denne postmodernistiske tradisjonen er at språk gir makt, og at det ikke fins en objektivvirkelighet. Mening er lokalisert i språket og skapes gjennom språklig utveksling mellom individer. Ordvalg reflekterer ikke bare virkeligheten, men er med på å skape den: «Man vet ikke hva man tenker før man har sagt det». (Næsje & Hammer, 2014)

30 Språk Som Bateson engang skal ha sagt det: «Når jeg har sagt, hva jeg tenker, så kan jeg tenke over hva jeg har sagt» - fordi: «så kan jeg høre, hva jeg har sagt, og dermed bli observatør på situasjonen fra et annet logisk nivå». Det er i seg selv utviklende. Eller som Maturana har beskrevet det: «Så blir jeg observatør på meg selv: Først når jeg har sagt noe, kan jeg tenke over, hva jeg har sagt dvs. kan bevege meg inn i et annet domene» (Schilling, B s.143) Problemer skapes i språket, og opp/-løses i språket (Andersen,T 1991)

31 Reflekterende team/prosesser I et reflekterende team tar man avstand fra ekspertrollen, der eksperten stiller seg utenfor deltakerne som en uavhengig, objektiv observatør. I et reflekterende team inntar deltakerne en posisjon der de faktisk ikke vet svarene, og gjensidig påvirkning og samskaping mellom deltakerne. Målet er at deltakerne sammen konstruerer en foretrukket eller ønsket virkelighet, og ny mening og forståelse skapes. Forandring kommer i stand ved et menneskes egne iboende krefter. (Andersen, T., Seikkula, J. 1991)

32 Reflekterende team/prosesser Teorien er at deltakerne selv finner løsninger, ved å lytte til det de selv sier, samt hva de hører teamet reflekterer over. Deltakerne kan beveges til et nytt sted gjennom denne prosessen, og ingen har kontroll over hvor veien går. I prosessen blir deltakerne brakt inn i et annerledes lytteperspektiv hvor han/hun ikke behøver å planlegge svar, men kan ta inn over seg det de andre sier. Forsvaret blir lagt ned, og erstattes av «oppmerksomt nærvær».

33 Reflekterende team/prosesser Viktige grep innen tradisjonen er: Deltakerne samtaler om et aktuelt tema/problemstilling. Husk; problemer skapes i og gjennom språk, og de (opp)løses i språk. Refleksjon fra teamet: Målet er at et mangfold av ideer skal komme frem ved at de deler sine tanker og refleksjoner. Deltakerne kommer med reaksjoner på det de har hørt og kan konstruere en ny virkelighet og mening. Åpen dialog: Metakommunikasjon om det deltagerne har snakket om

34 Reflekterende team/prosesser forts. 1. Samtaler om samtalen. Legg vekt på mellommenneskelig anerkjennelse 2. Ordvalg reflekterer ikke bare virkeligheten, men er med å skape den. 3. Ideen er at deltakerne selv skal finne løsninger ved å sette ord på det selv, reflektere over det en selv sier, og ved å høre det teamet reflekterer over. 4. Vektlegg det positive, sitater + åpne spørsmål. 5. Refleksjon: 1. Hva har dere sett, hvordan forstår og opplever dere situasjonen? 2. Ikke gi råd, vurder/evaluer eller tolk, men bidra til og stimuler til økt innsikt 3. «jeg lurer på» er litt forsiktig, - hva ville ha skjedd hvis vi våget å sette ord på.

35 Oppgave 1. Deltakerne samtaler i 12 min. om: Hvordan kan jeg bidra til at ungdom utvikler valgkompetanse? 2.Den reflekterende gruppen lytter og noterer i 12 min rundt: Hva la jeg spesielt merke til? Skriv ned sitater og legg merke til hva de sier, hvilke ord som brukes. Notér egne refleksjoner underveis 3.Den reflekterende gruppen reflekterer høyt over det de har hørt i 10 min. Fokuser på undring; «jeg lurer på hva som hadde skjedd, hvis Ikke fokuser på råd eller forslag til handling/løsning. (unngå ekspertrollen) Bygg gjerne vider på hverandres refleksjoner 4.Deltakerne samtaler om det var noe som ble nyttig for dem fra den reflekterende gruppen.