Fra fokus på valg til fokus på læring og kompetanse

Transkript

1 Fra fokus på valg til fokus på læring og kompetanse Inga H. Andreassen, Høgskulen på Vestlandet Fagsamling for rådgivere i Sogn og Fjordane

2 2 Fra Europa til Sogn og Fjordane Det er økende bevissthet om behovet for kompetanse for å kunne håndtere karriere i kunnskapsbasert økonomi, der det er sannsynlig å måtte bytte jobb relativt ofte

3 3 Et snevert og utilstrekkelig - perspektiv på karrierekompetanse

4 4 Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvorfor? Hvordan?

5 5

6 6 God praksis i karriereundervisning Ledelsen involveres Teamarbeid om undervisningen og rådgivingen Integrert som emne i de andre fagene Kunnskap om karriereteorier Klar rollefordeling (ledelse, rådgivere, lærere) Samarbeid med foreldre og lokalsamfunn Furbish& Reid, 2013

7 7 CMS - Career Management Skills CMS refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte. Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg. ELGPN 2012

8 8 Karrierekompetanse Nordisk definisjon (NVL, 2014) Karrierekompetanse er kompetanse til å forstå og utvikle seg selv, utforske livet, læring og arbeid, samt håndtere livet, læring og arbeid i forandringer og overganger. Karrierekompetanse retter oppmerksomheten mot hva man gjør og hva man kan gjøre, og at den enkelte formes via sin levemåte og sine handlinger, og samtidig påvirker egne fremtidsmuligheter.

9 9 «Arbeidsgruppen Karrierekompetanse - læringsutbytte av karriereveiledning skal komme med forslag til en beskrivelse av hvilke karrierekompetanser gruppen mener er sentrale for at befolkningen gjennom livet skal kunne håndtere karriererelaterte utfordringer når det kommer til utdanning og arbeid. Arbeidsgruppen skal utrede og foreslå innhold i og struktur for det som kan kalles en «rammeplan for karrierekompetanse». Arbeidsgruppen kan finne annet egnet navn/begrep. Gruppen står fritt til å finne form og innhold på «rammeplanen», men den bør utformes slik at den kan fungere som et verktøy for karriereveiledning/karrierelæring med karrierekompetanse som mål.»

10 10 For individ og samfunn Europa: Mye av karriereundervisningen i skolen og på karrieresentre tar sikte på utvikling av karrierekompetanser som bygger på DOTS-modellen Hensikten med å utvikle karrierekompetanse er å øke employability og dermed bidra til sosial utjevning og inkludering Employability er den enkeltes evne til å få og beholde en plass i arbeidslivet Det antas at karrierelæring bidrar til å øke employability, men vi mangler mer forskning om dette Hensikten med å utvikle karrierekompetanse i et individperspektiv er å lære om seg selv, sine muligheter, lære å handle aktivt i forhold til beslutninger som tas for fremtiden.

11 11 Donald Super

12 12 Kjennetegn ved de ulike stadiene Vekst Utvikling av selvbilde, holdninger, ønsker/behov, generell kunnskap om arbeidslivet Utforskning Utprøving gjennom skole, arbeidserfaringer, hobbyer. Foreløpige valg og utvikling av ferdigheter. Etablering Bygge opp ferdigheter gjennom arbeidsdeltakelse og arbeidserfaringer Opprettholdelse Tilpasning for å oppnå stabil eller bedre posisjon Løsrivelse Nedtrapping, forberedelser til pensjonering

13 13 Maybe, perhaps, kanskje... Utforske Vurdere 9. klasse 10. klasse Beslutte 50% 25% 16% 41% 25% 43% Birkemo, 2007

14 Sikker - usikker i 10. klasse (Inga H. Andreassen, 2011) Gutter Jenter 0 Sikker Ikke helt sikker Veldig usikker

15 15 Bergenseren Det er sjølvsagt mykje meir interessant å snakka med dei som faktisk jobbar i det aktuelle yrket. For når ein spør foreldra eller lærarane sine, veit ein ikkje heilt om det dei seier er sant, dei kan sjølvsagt ha rett, men ikkje alltid. Difor er det lettare og betre å snakka med nokon som faktisk arbeider dagleg i det aktuelle yrket. Maria Mjelde, upublisert

16 16 Motivasjon Informasjon Vurdere Ta beslutninger Konsekvenser Feil, usikkerhet

17 17 Tilfeldigheter i karrierevalg Tilfeldigheter i karrierevalg basert på muligheter som finnes, er påvirket av arbeidsmarkedet statlige/regionale reguleringer government regulations og sosial klasse (kultur) Individuelle ønsker Tilfeldigheter? Strukturer i arbeidsmarked, reguleringer, kulturelle forhold

18 18

19 19 Information is not knowledge (Albert Einstein) Det må ikke være slik at vi springer fra den ene aktiviteten til den andre og haker ved det som er gjort på listen. Vi må sikre at elevene faktisk lærer det de har behov for å lære. Kognitiv, emosjonell og sosial kompetanse Læring som fører til handling

20 20 Arbeidsliv, yrker Utdanninger Kunnskap, ferdigheter, holdninger Bekrefte avkrefte Refleksjoner og læring Skape rom for undring og læring Selvforståelse Formål, begrunnelser, læringsmål Åpne opp for ny kunnskap og nye erfaringer

21 21 Fra valg til læring: prosjekt i Danmark Noen erfaringer fra Bornholm Inddrag de lokale virksomheder og erhvervsskoler Arbejd systematisk med refleksion. Forberedelse og efterbehandling af besøg er centralt Indfør en logbog evt. på ipad, hvor eleverne kan skrive deres tanker før, under og efter et besøg Bliv bevidst om som lærer at stille åbne og nysgerrige spørgsmål, der får eleverne til at reflektere over egne oplevelser Indfør månedlige møder, hvor repræsentanter fra folkeskoler, virksomheder og erhvervsskoler mødes og udveksler erfaringer

22 22 Personlig erfaring Konkret opplevelse Reflekterende observasjon Hva har jeg lært av erfaringene? Overføre det lærte til hverdagen Aktiv eksperimentering Abstrakt konseptualisering Forandrer læringen min forståelse av verden? Kolb, 1984

23 23 Fire nivåer i karrierelæringsprosesser Bill Law Elevene danner seg et bilde ut fra det de hører, ser og opplever. Det kan handle om å lære om seg selv eller om utdanninger, yrker og arbeidsliv. Elevene får nye inntrykk og ny informasjon og kan bevege seg videre fra det tidligere kjente. Ordne/systematisere informasjonen på en meningsfull måte. Avgjørende for at informasjon kan sammenholdes og anvendes som kunnskapsgrunnlag. Her inngår sammenlikninger der likheter og forskjeller blir satt opp mot hverandre og sannsynligheter blir vurdert. Å oppdage sammenhenger ligger også på dette nivået i prosessen, samt å trekke inn personlige verdier som f.eks. «jeg liker» eller «jeg liker ikke». Læringsarbeidet på dette nivået forutsetter både en indre samtale og kommunikasjon med andre. Fokusering innebærer å vite hva man bør være oppmerksom på og hvorfor, finne ut hva som er viktig for meg (og andre). Å forstå at andre kan ha synspunkter som ikke sammenfaller med ens egne samt å kunne ordne egne kunnskaper for å argumentere for sine synspunkter og vise hvordan de skiller seg fra de andres. Law snakker her om elevens samspill med andre og relasjoner til de andre, der eleven er en del av en større helhet. På dette nivået i læringsprosessen plasserer han seg i en større helhet ved å fokusere på og kommunisere om det som er viktig for ham. Forstå konsekvenser og sammenhenger, blant annet å kunne forklare konsekvenser av det som er gjort tidligere og forutse mulige konsekvenser av ny handling. Eleven begrunner og forklarer ut fra spørsmål som «hva er det som gjør at jeg ønsker dette?» «hva kan skje hvis jeg gjør dette nå?» Hvordan snakke om valg og muligheter?

24 24 Oppdage ordne fokusere - forstå Kunnskap om og erfaring med utdanning, fag og yrker Fagene på skolen Utdanningssystemet Arbeidsmarkedet Kunnskap om og erfaring med meg selv Mine interesser og styrker Samarbeid med andre I verden Erfaring med mine beslutninger og handlinger Valgstrategier knyttet til utdanningen Handlekraft relatert til muligheter Usikkerhet og omstilling som vilkår i valg

25 25 DOTS (Bill Law & Tony Watts) Utvikling av kompetanser gjennom D Decision learning - Beslutningskompetanse Hvordan tar jeg valg? Hva bør jeg tenke på? Hva har jeg lært av valg jeg har tatt? O Opportunity awareness - Mulighetsbevissthet Hvilke alternativer har jeg? Kan jeg finne flere alternativer? Skal jeg prøve noe nytt? T Transition learning - Overgangsferdigheter Hva skjer når jeg begynner på en ny skole? Hvordan takler jeg et nytt miljø, nye mennesker? S Self awareness Selvinnsikt Hva er jeg flink til? Hva bør jeg jobbe mer med? Hvordan fremstår jeg for andre? Hvordan fungerer jeg der jeg er?

26 26 Selvoppfatning/selvinnsikt Den reelle selvoppfatning Vår oppfatning av hvordan vi er Persepsjon av andres vurdering Vår mening om hvordan vi blir oppfattet av andre Den ideelle selvoppfatning Vår oppfatning av hvordan vi ønsker å være Glorifisert og uoppnåelig Vi tar det på alvor og strekker oss mot det Selvvurdering og kjennskap til seg selv påvirker i høy grad utdannings- og yrkesaspirasjoner, og strategiene for å følge opp karrieremål (Andreassen, 2016)

27 27 Hvem snakker ungdommene mest med? Mor Far Andre i fam. Gutt Jente Venner Rådgiver Lærer Andre Andreassen, 2011