Årsrapport 2009 Asker kommune

Transkript

1 Årsrapport 2009

2

3

4 1 ÅRSBERETNING ØKONOMISKE RESULTATER HOVEDTREKKENE I DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I RESULTATER PÅ TJENESTEOMRÅDENE REGJERINGENS TILTAKSPAKKE INVESTERINGER BALANSEN ØKONOMISKE PERSPEKTIVER FOR HP- PERIODEN PÅGÅENDE RETTSTVISTER LIKESTILLING MEDARBEIDERE MED INNVANDRINGSBAKGRUNN DELTID LIVSFASEPOLITIKK LIKESTILLINGSINDEKS FOR KOMMUNENE HELSE, MILJØ OG SIKKERHET(HMS) MEDBESTEMMELSE OG TILLITSVALGTE ARBEIDSMILJØUTVALGET (AMU) VERDIER OG STYRING POLITISK STRUKTUR ADMINISTRATIV STRUKTUR ANDRE SELSKAPER GOD VIRKSOMHETSSTYRING BRUKERDIALOG STRATEGISKE PROSJEKTER FNS GLOBAL COMPACT BYPROGRAM - MOT UETISK ATFERD OG KORRUPSJON MEDARBEIDERUTVIKLING OG KULTURBYGGING FORSTERKET SAMORDNING AV TJENESTER TIL BARN OG UNGE STRATEGISKE MÅL SAMFUNNSPERSPEKTIVET MILJØPERSPEKTIVET INNBYGGERPERSPEKTIVET MEDARBEIDER- OG ORGANISASJONSPERSPEKTIVET STRUKTURPERSPEKTIVET ØKONOMIPERSPEKTIVET ØKONOMISKE HOVEDTALL DET FINANSIELLE REGNSKAPSSYSTEMET FINANSIERINGSANALYSE DRIFTSREGNSKAPET SKATT, RAMMEOVERFØRING OG ØVRIGE INNTEKTER LØNNSUTGIFTER FINANSIELLE INNTEKTER OG UTGIFTER NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER-/MINDREFORBRUK INVESTERINGSREGNSKAPET REGJERINGENS TILTAKSPAKKE TJENESTEOMRÅDENE ØKONOMI LØNNSUTVIKLING MEDARBEIDERUTVIKLING ADMINISTRASJON OG LEDELSE OPPVEKST BARNEHAGENE GRUNNSKOLEN BARNE- OG UNGDOMSTJENESTER (INKL. PPT/RÅDGIVNING) VOKSENOPPLÆRINGEN HELSE OG OMSORG HELSETJENESTER ELDREOMSORG UTVIKLINGSHEMMEDE SOSIALTJENESTEN PSYKISK HELSEARBEID KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN ASKER KULTURHUS ASKER BIBLIOTEK KULTURSKOLEN IDRETT OG FRILUFT TEKNIKK OG MILJØ RENOVASJON VANN OG AVLØP SAMFERDSEL BYGGE- OG DELESAK AREALFORVALTNING OPPMÅLING OG GEODATA PROSJEKT OG UTBYGGING EIENDOMSFORVALTNINGEN INVESTERINGER DRIFT OG VEDLIKEHOLD BRANNTILSYN SÆRSKILTE OBJEKTER

5 1 Årsberetning 2009 Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingstrekk og resultater, og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift, og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. For å få et helhetlig bilde av tjenesteutvikling og måloppnåelse i Asker kommune i 2009 vises det til årsrapporten der resultatene synliggjøres under de ulike perspektivene og tjenesteområdene har vært et år med store endringer og usikkerhet knyttet til økonomiske rammer og behov for tjenester. Finanskrisen har preget hele verden og myndighetene har satt inn tiltak for å motvirke effekten. Dette har bidratt til at rammene for Asker kommune har endret seg gjennom året. Som en følge av dette la rådmannen fram forslag til revidert budsjett i mars Dette ble vedtatt av kommunestyret den 24. mars har også vært preget av behovet for omstilling og en tilpassing av driften som møter morgendagens økonomiske rammer og tjenestebehov i befolkningen. Spesielt innenfor helse og omsorg er dette en krevende prosess som må sees i et litt lengre tidsperspektiv. Alle omstillingstiltakene som ble vedtatt for 2009 har ikke hatt full effekt dette året og tjenesteområdene gikk totalt sett med et merforbruk på 27 mill kroner i Dette er utfordringer som overføres til 2010 og som krever et fortsatt stort fokus på omstilling og tilpassing av driften i Asker kommune. For øvrig kan Asker kommune vise til et meget positivt netto driftsresultat i 2009, noe som i all hovedsak skyldes en høy avkastning på forvaltet kapital. 1.1 Økonomiske resultater Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på knapt 272 mill kroner, noe som er 242,3 mill kroner bedre enn budsjettert. I prosent av driftsinntektene er dette et netto driftsresultat på 9,1 pst. Det er anbefalt at netto driftsresultat ligger på 3-5 pst av driftsinntektene. Til sammenligning hadde Asker kommune i 2008 og 2007 et netto driftsresultat på henholdsvis -3,1 pst og 1,0 pst. Det meget positive driftsresultatet i 2009 forklares i stor grad av urealisert, bokført avkastning på energifondet og øvrig langsiktig likviditet på 215 mill kroner. Netto driftsresultat uten effekten av denne avkastningen ligger på 1,9 pst. DRIFTSREGNSKAP tall i 1000 kr Regnskap Reg. budsjett Avvik Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Tabell

6 Avkastningen for energifondet isolert sett ble på 175,6 mill kroner. Dette er i sin helhet avsatt til realverdifond og bufferfond med henholdsvis 19 mill kroner og 156,6 mill kroner. Avsetningen til realverdifondet et beregnet i forhold til konsumprisindeks på 2,1 pst. Tilskuddet for ressurskrevende brukere skal nå inntektsføres i det året utgiftene påløper. Dette innebærer at kommunene må gjøre et anslag på dette tilskuddet (den reelle beregningen gjøres i mars det påfølgende år), og det er dette anslaget som inntektsføres. For 2009 hadde kommunen budsjettert med et tilskudd på 42,4 mill kroner. Anslaget for 2009 er 3 mill kroner lavere, grunnet annonsert endring i tilskuddmodellen. Dermed er det 39,4 mill kroner som faktisk blir inntektsført. Anslaget (og dermed inntektsført beløp) for 2008 var 26 mill kroner, mens det reelle tilskuddet ble 16,4 mill kroner høyere. Denne merinntekten er også ført i Totalt gir dette en merinntekt i 2009 på 13,4 mill kroner i forhold til budsjett. 1.2 Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i 2009 o o o Kommunens driftsinntekter og driftsutgifter økte om lag likt i Driftsinntektene økte med 7,6 pst fra 2008 til 2009, mens driftsutgiftene økte med 7,2 pst i samme periode. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) ble 21,3 mill kroner lavere enn regulert budsjett. Mindreinntekten skyldes i det alt vesentlige at skatteinntektene ble lavere enn forventet de to siste månedene i Dette skyldes en lavere innbetaling av restskatt i 2009 enn det som har vært gjennomsnittet de seneste årene. Skatteinngangen isolert sett ble 1,5 pst høyere i 2009 enn den var i Finansutgiftene ble redusert fra 357,5 mill kroner i 2008 til 215,5 mill kroner i I 2008 var tapet på energifondet bokført med 86,2 mill kroner. Rente- og avdragsutgiftene isolert sett ble redusert med 56,5 mill o o kroner fra 2008 til Betalte avdrag på 96,2 mill kroner er innenfor regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. Renteinntekter/avkastning økte fra 39,9 mill i 2008 til 233,7 mill kroner i Denne økningen knytter seg hovedsakelig til avkastningen på energifondet og øvrig langsiktig likviditet på 215 mill kroner. Lønnsutgifter, korrigert for sykelønnsrefusjoner, økte med 122,9 mill kroner eller 8,9 pst fra 2008 til Endringen skyldes ulike faktorer som utgifter til lønnsoppgjør, endring i pensjonsutgifter og endring i antall årsverk. 1.3 Resultater på tjenesteområdene Samlet merforbruk på tjenesteområdene var i 2009 på 27,4 mill kroner. Innenfor dette resultatet er det store forskjeller både tjenesteområdene og enhetene imellom; noen enheter har besparelse og andre har overskridelser. Netto mer- og mindreforbruk i forhold til regulert budsjett 2009 per tjenesteområde vises i tabellen. Tjenesteområde tall i 1000 kroner Mer-/ mindreforbruk 01 - Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning -9 Sum tjenesteområdene Tabell 1.2 Som tabellen viser er det kun tjenesteområdene administrasjon og ledelse og oppvekst som har et mindreforbruk. Eiendomsforvaltningen er i balanse. Store deler av merforbruket på tjenesteområde teknikk og miljø knytter seg til VAR-området. En nærmere redegjørelse av resultatene for tjenesteområdene finnes i årsrapporten under økonomiperspektivet

7 Det er overført et betydelig beløp fra 2009 til Dette er ført som utgift i regnskapet for 2009 og knytter seg blant annet til ubrukte øremerkede tilskudd. Tabellen viser overført beløp per tjenesteområde. Tjenesteområde Tall i 1000 kr Overført fra 2009 til 2010 Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid 349 Teknikk og miljø 8 Eiendomsforvaltning Sum overført til Tabell 1.3 Innenfor oppvekst er det hovedsakelig ubrukte statstilskudd knyttet til barnehagene, samt norskopplæring og tilskudd til kompetanseutvikling innenfor skolesektoren som er overført. For helse og omsorg er størstedelen av det overførte beløpet knyttet til NAV og Sosialtjenesten, blant annet ubrukte tilskudd til kvalifiseringsordningen og boligtilskudd. På eiendomsforvaltningen knytter hele det overførte beløpet seg til tiltakspakken. Diagrammet under viser de ulike tjenesteområdenes andel av totale brutto driftsutgifter, eksklusive sentrale føringer, i Teknikk og miljø 9 % Kultur, frivillighet og fritid 5 % Helse og omsorg 33 % Figur 1.1 Eiendomsforvaltning 6 % Administrasjon og ledelse 6 % 1.4 Regjeringens tiltakspakke Oppvekst 41 % For å dempe effekten av finanskrisen og stimulere sysselsettingen i Norge la Regjeringen fram sin tiltakspakke til kommunene den 26. januar Gjennom tiltakspakken fikk Asker kommune en tilleggsbevilgning på 35,838 mill kroner til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. I tillegg ble investeringsrammene for rentekompensasjonsordningen for skoleog svømmeanlegg og kirkebygg økt. Asker kommune innarbeidet tiltak som ga en rentekompensasjon på 5,9 mill kroner. Ikke alle prosjektene er ferdigstilt i 2009, og det overføres i alt 19,5 mill kroner til Av dette beløper knytter ca 3,5 mill kroner seg til merverdiavgiftskompensasjon for prosjektene. For nærmere redegjørelse av de ulike prosjektene som er dekket av midlene i tiltakspakken henvises det til kapittel 5 i årsrapporten. 1.5 Investeringer Det ble investert for 202 mill kroner i Det er 152,7 mill kroner mer enn opprinnelig vedtatt budsjett for Etterslepet i gjennomføringen av investeringene er dermed redusert i Ved utgangen av 2009 er totalt etterslep på ca 300 mill kroner Dette betyr at det er mange prosjekter som er gitt bevilgninger, men som ikke har kommet i gang eller ligger etter opprinnelig fremdriftsplan. Det har vært en betydelig svikt i inntektene i investeringsregnskapet. Det var budsjettert med 96,6 mill kroner, mens regnskapet viser en inntekt på 47,6 mill kroner Avviket skyldes i hovedsak at statstilskudd ikke har blitt innbetalt som budsjettert, samt at salg av eiendommer ligger under budsjett. Investeringsregnskapet er gjort opp med et udisponert beløp på 0,3 mill kroner. Dette har gått til å dekke et merforbruk fra Investeringsregnskapet på prosjektnivå viser imidlertid at enkelte prosjekter har merforbruk, mens andre prosjekter har mindreforbruk. For detaljert rapportering på de ulike prosjektene henvises det til omtale av investeringer i kapittel 5 i årsrapporten

8 1.6 Balansen Balansen tall i 1000 kr Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld kortsiktig Gjeld langsiktig Sum gjeld og egenkapital Tabell 1.4 Likviditeten må ansees å være god. Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på i overkant av 1,5 mrd kroner i Det meste av dette er bundet opp i anleggsobligasjoner holdt til forfall og i energifondets midler, og er således ikke likvide. Dette er en økning på 321 mill kroner fra Økningen skyldes at omløpsmidlene har økt med 297 mill kroner, samtidig som den kortsiktige gjelden er redusert med 24 mill kroner. Økningen i omløpsmidlene knytter seg hovedsakelig til avkastningen fra energifond og øvrig langsiktig likviditet på 215 mill kroner. Egenkapitalen har økt med 240 mill kroner fra 2008 til Fondsmidlene utgjør 1,354 mrd kroner, dette er en økning på 167 mill kroner fra Av fondsmidlene utgjør energifondene 1,047 mrd kroner, mens 110,6 mill kroner er bundne fondsmidler. Av fondsmidlene er det kun 109 mill kroner som ikke er øremerket spesielle formål. Den langsiktige gjelden har økt med 275 mill kroner fra Økning i kommunens pensjonsforpliktelser utgjør 128 mill kroner, mens den resterende del skyldes at det er tatt opp mer i nye lån enn det er nedbetalt i avdrag. Av kommunens låneportefølje på 3,136 mrd kroner, er 51 pst bundet til fast rente. Ved utgangen av 2009 var låneporteføljens gjennomsnittsrente 3,5 pst. 1.7 Økonomiske perspektiver for HP-perioden En av Asker kommunes sentrale utfordringer i handlingsprogramperioden er å skape økonomisk handlingsrom og forutsigbare rammer. Asker kommune har i et historisk perspektiv hatt gunstige økonomiske rammer for den kommunale tjenesteyting. Endringer i fordelingskriterier i modellen for overføringer til kommunene, i kombinasjon med en betydelig gjeldsutvikling, har etablert en ny økonomisk virkelighet for Asker kommune. Kommunens virksomhet må tilpasses til de endrede økonomiske rammene, samtidig som det er et økende behov for tjenester og stadig større krav og forventninger til tjenesteytingen. Denne situasjonen utfordrer det generelle tjenestenivå/bredde og fordeling av ressurser internt i tjenesteområdene og mellom disse. Asker kommune må i større grad utarbeide strategier for å tilpasse tjenestene til de endrede forutsetningene. Dette innebærer også strategier for å skape et økonomisk handlingsrom og et grunnlag for en forutsigbar, fremtidsrettet og langsiktig utvikling av kommunens tjenester. Vedtatt budsjett for 2010 og handlingsprogram for perioden bygger for øvrig på regjeringens forslag til statsbudsjett. Pris- og lønnsvekst Utviklingen i norsk økonomi har vært om lag som anslått fra høsten 2009 og fram til februar Prisveksten er i underkant av 2,5 pst., denne forventes å falle fram mot sommeren. I statsbudsjettet var det ved beregning av kommunenes inntekter i 2010 lagt til grunn en samlet pris- og lønnsvekst på 3,1 pst hvorav en lønnsvekst på 3,5 pst. Dette er også lagt til grunn i budsjettet for Skatt og rammetilskudd I handlingsprogrammet er det lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 5,3 pst fra

9 til For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 1,6 pst. Veksten i kommunenes skatteinngang ble betydelig lavere enn anslått i 2009, hvilket betyr at veksten i pst må ligge betydelig over det budsjetterte for 2010 for å nå skatteanslaget for dette året. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til inntektsutviklingen både nasjonalt og lokalt. Endringer i inntektssystemet betyr at Asker kommune taper fra 36 mill til ca 50 mill kroner på inntektsutjevningen i perioden sammenlignet med Det forventes at nye kostnadsnøkler i inntektssystemet er ferdig beregnet og foreligger når kommuneproposisjonen for 2011 legges frem. Innlemmingen av de øremerkede statlige barnehagetilskuddene i rammetilskuddet er utsatt til Forløpige beregninger viser at Asker vil få et tap på ca 20 mill kroner knyttet til denne omleggingen. Renteutviklingen Norges Bank valgte ved rentemøtet i februar å holde styringsrenten uendret på 1,75 pst. Analyser tilsier at styringsrenten skal øke gradvis utover i året og at den framover mot 2012 kan komme til å ligge rundt 4-5 pst. I kommunens budsjett for 2010 og handlingsprogrammet er det lagt til grunn en lånerente på 4,5 pst økende til 5 pst i slutten av perioden. Dette betyr at Asker kommune har en rentebuffer i sitt renteanslag for denne perioden. Avkastning energifond For å skape økonomisk handlingsrom er det i handlingsprogrammet for lagt opp til at avkastningen på kommunens energifond ikke skal benyttes til styrking av driftsbudsjettet, men avsettes til realverdifond og bufferfond, og også til en større egenfinansiering av investeringene. Avkastningen kan også benyttes til nedbetaling av eksisterende gjeld eller å redusere løpetiden på lån. Netto driftsresultat Det er lagt opp til at Asker kommune skal ha et netto driftsresultat på ca 3 pst hvert av årene i handlingsprogramperioden. 1.8 Pågående rettstvister Asker kommune har ikke pågående rettstvister per Likestilling Ved utgangen av 2009 var det 1.952,6 årsverk kvinner og 642,4 årsverk menn. Prosentandel kvinner var 75,2 pst og for menn 24,8 pst. Sett opp mot tidligere år viser tallene at forholdet holder seg stabilt. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Figur 1.2 Andel kvinner og menn i Asker kommune 24 % 23 % 24 % 25 % 76 % 77 % 76 % 75 % Menn innenfor tjenesteområdet oppvekst er fortsatt et prioritert område. Andelen menn totalt innenfor tjenesteområdet oppvekst var det ved utgangen av 2009 på i overkant av 20 pst. Innenfor skole var andelen menn på 24 pst og innenfor barnehagene var andelen menn på 9,9 pst i I 2007 var tallet for menn i barnehage på 10,7 pst og i 2008 gikk andelen menn ned til 9,9 pst. I 2009 fortsatte Asker kommune en lønnspolitikk hvor man satset på kvinnedominerte yrker som PPrådgivere, psykologer og kvinnelige rådgivere. Deres lønnsutvikling lå noe høyere sammenliknet med lønnsutviklingen til menn i rådgiverstillinger med krav om høyere utdannelse Medarbeidere med innvandringsbakgrunn Det er en ambisjon i arbeidsgiverssammenheng å sørge for at Menn Kvinner - 5 -

10 mangfoldet i Askers befolkning også gjenspeiles blant kommunens medarbeidere. Asker kommune har for 2009 nådd denne målsettingen og ser at om lag 10 pst av medarbeideren har innvandringsbakgrunn, hvorav 5 pst ikke-vestlig. Arbeidsplassen er en av de viktigste arenaer og møteplassene for dialog mellom mennesker og har derfor en viktig rolle i integrerings- og inkluderingsarbeidet. Gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen har vi for 2009 også spurt våre medarbeidere om etnisitet for å se om det er ulike oppfatninger og opplevelser knyttet til sentrale arbeidsmiljøspørsmål. Når det gjelder etnisitet, er det marginale forskjeller. Etnisk norske er gjennomgående noe mer fornøyd med innhold i jobben, mulighetene for faglig og personlig utvikling. Ansatte som er etniske minoriteter scorer derimot høyere på spørsmålene knytte til ledelse, trivsel og lojalitet samt alt i alt er noe mer fornøyd med Asker kommunen som arbeidsgiver. Gjennom en målrettet satsing på mangfold vil Asker kommune som arbeidsgiver bidra til å motvirke diskriminering og verdsette ulikheter som en ressurs Deltid Asker kommune har som målsetting å redusere antall ansatte som har uønsket deltid. Gjennom den årlige klimaundersøkelsen får kommunen informasjon om hvilke enheter som har størst utfordringer med hensyn til uønsket deltid og hvor det kan være hensiktsmessig å iverksette noen tiltak. Asker kommune har retningslinjer om uønsket deltid og enhetene arbeider kontinuerlig med å redusere omfanget. Tallene for 2009 viser samme tendens som ved tidligere år. Det er i de store tjenesteområdene med tradisjonelt mange kvinner at vi finner størst andel deltidstilsatte. Tallene viser også at langt flere kvinner arbeider deltid enn menn uavhengig av tjenesteområde. Det er 7 pst av medarbeiderne som arbeider ufrivillig deltid, og tallet er så godt som uendret fra 2008 til 2009 Forhold 100 % < 50 % Sum hel- og deltid stilling % still. stilling Adm. og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur Teknisk Eiendom Til sammen Kvinners andel Menns andel Tabell Livsfasepolitikk Asker kommune har tiltak rettet mot ansatte som er inne i den siste delen av sitt yrkesliv. Det mest brukte tiltaket er tilbudet om redusert arbeidstid med inntil 20 pst med bibehold av lønn. Tiltaket gjelder for ansatte i aldersgruppen 62 år og til 67 år. I 2008 var det 77 ansatte som benyttet seg av ordningen fordelt på 55 kvinner og 22 menn. Ved utgangen av 2009 var det 109 på seniortiltak fordelt på 84 kvinner og 25 menn. Øvrige tiltak rettet mot seniorer ble svært lite benyttet med unntak av pensjonskursene som gjennomføres hvert år for ansatte fra fylte 55 år Likestillingsindeks for kommunene Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom ulike etniske grupper, grupper med ulik funksjonsevne og grupper med ulik seksuell orientering. Likestilling mellom kvinner og menn kaller vi for kjønnslikestilling, og det er dette indeksen sier noe om. Man tenker gjerne på kvinners likestilling i denne sammenhengen, som for eksempel kvinners deltakelse i arbeidslivet. I dag snakker vi også om likestilling for menn og likestilling i hjemmet kan være vel så sentralt som i arbeidslivet. Indeksen for - 6 -

11 kjønnslikestilling i kommunene tar ikke stilling til hva som er viktigst, men beskriver i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom kvinner og menn innad i en kommune langs flere dimensjoner, og hvordan disse forskjellene varierer mellom regionene. De mest likestilte kommunene har en skår som varierer fra 0,696-0,776, på en skala fra 0,0-1,0. Kommune Rangering Indeks Karasjok 1 0,776 Oppegård 11 0,753 Asker 7 0,755 Bærum 3 0,765 Skedsmo 14 0,748 Tabell Helse, miljø og sikkerhet(hms) Asker kommune er en IA-bedrift, og HMS-arbeidet i 2009 har i hovedsak vært konsentrert om tettere oppfølging av sykemeldte medarbeidere med spesielt fokus på tre diagnosegrupper; muskelog skjelettlidelser, svangerskapsrelatert fravær og lettere psykiske lidelser. Fokusområdene er definert på bakgrunn av gjennomført risiko- og kartleggingsanalyser i de tjenesteområder fraværet er størst og hvilke diagnostiske årsaker som fører til sykefravær hos våre ansatte. Som arbeidsgiver kan vi tilrettelegge gjennom en rekke tiltak som forebygger, fører til raskere tilbakekomst til arbeidet, reduserer og demper fraværsutviklingen. Fraværstall i Asker kommune sammenlignet med Bærum kommune i prosent Sykefravær Asker kommune 7,6 8,3 8,1 Bærum kommune 8,9 9,3 9,2 Tabell 1.7 Det er gjennomført kompetansehevingstiltak for å forebygge og motvirke utviklingen av sykefravær relatert til muskel og skjelettlidelser i alle resultatenheter innenfor tjenesteområdet helse og omsorg. Tendensen viser at lettere psykiske lidelser er en økende sykefraværsårsak i Asker kommune som i landet for øvrig. Mange med psykiske lidelser står i dag utenfor arbeidslivet eller er i ferd med å falle ut selv om de utgjør en viktig arbeidsressurs. Kommunen tilbyr kurs og opplæring i samarbeid med NAV som omhandler arbeid og psykisk helse. Målet er at økt kunnskap om betydningen av inkludering og forståelse vil føre til at ansatte som i perioder av sitt yrkesliv erfarer å få en lettere psykisk lidelse fortsatt kan være i arbeid. På bakgrunn av kartlagt fravær grunnet svangerskap, og da spesielt blant ansatte i barnehager, er det etablert et prosjekt i utvalgte avdelinger. Prosjektet har til hensikt å øke kunnskapen om arbeid og svangerskap hos den enkelte medarbeider og å øke den enkeltes innsikt i de tilretteleggingstiltak arbeidsgiver kan iverksette, slik at gravide arbeidstakere føler økt trygghet og kan stå lengre i jobb. Rådmannens satsningsområder for HMSarbeidet er å videreutvikle samhandlingsmodeller som styrker samarbeidet mellom resultatenhetene, vernetjenesten, bedriftshelsetjenesten, fastlegene og NAV. Asker kommune har på bakgrunn av dette etablert et treparts samarbeidsprosjekt hvor ledelsen, HMSrådgiver, vernetjenesten og NAV arbeidslivssenter inngår i et forpliktende samarbeid. Målet er intensivering av tidlig intervensjon ved oppstått sykefravær. Prosjektet ledes av HMSrådgiver i kommunen og tar sikte på styrket samhandling, økt medvirkning og ansvarliggjøring av alle inkluderte parter, slik at vi i fellesskap kan finne frem til bedre løsninger for å forebygge, dempe utviklingen og redusere sykefraværet blant kommunens ansatte Medbestemmelse og tillitsvalgte Medbestemmelsesmøtene er et forum for dialog og gjensidig informasjonsutveksling mellom partene i - 7 -

12 Asker kommune knyttet til omstilling og utvikling. Rådmannen innkaller til rådmannens medbestemmelsesmøter. Resultatenhetsleder innkaller til møter på enhetsnivå. På enhetsnivå skal det avholdes minst 6 møter pr. år hvorav HMS saker er oppe på agendaen på minst 6 møter. I løpet av 2009 ble det gjennomført 15 medbestemmelsesmøter på rådmannsnivå. I rådmannens medbestemmelsesmøte møter tillitsvalgte for Delta, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, NSF, FO og Akademikerne (sammenslutning for akademikerorganisasjonene) samt Hovedvernombudet (HVO). I tillegg møter rådmann og HR-sjef samt en sekretær 1.16 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av seks representanter fra arbeidstakersiden og seks representanter fra arbeidsgiversiden. HMS-rådgiver har møte- og talerett. AMU har i 2009 avholdt 8 møter og møtene ble ledet av hovedverneombudet. Lovfestet opplæring for AMUs medlemmer ble gjennomført i 2008, og vil bli gjennomført i Asker Lars Bjerke Rådmann - 8 -

13

14

15 2 Verdier og styring 2.1 Politisk struktur Asker kommune har en formannskapsmodell med fagkomiteer. Av kommunestyrets 47 representanter sitter 11 i formannskapet. I hver av de fire fagkomiteene sitter det 9 representanter. Formannskapet har to faste arbeidsutvalg; økonomiutvalget og planog næringsutvalget. Rådmannen deltar i utvalgsmøtene og ivaretar sekretariatsfunksjonene. Rådmannen og også andre fra administrasjonen har vært invitert til å møte i konkrete saker og/eller til en generell dialog om aktuelle utfordringer. Både rådmannen og kontrollutvalget har ytret ønske om god kontakt framover. Kontrollutvalget har behandlet, og oversendt til kommunestyret for behandling, to forvaltningsrevisjonsrapporter samt rapport om selskapskontroll. Videre er det bestilt og behandlet en undersøkelsesrapport i Forvaltningsrevisjonsprosjekter: o Økonomisk styring i investeringsprosjekter o Saksbehandling i byggesaker oppfølgingsundersøkelse Selskapskontroll 2009: o Kontroll av tre heleide aksjeselskap, herav to med heleide datterselskaper. Undersøkelsesrapport: o Samsvar mellom Asker kommunes og feiers registre samt endringshåndtering Figur 2.1 politisk struktur Kontrollutvalget Kommunens kontrollutvalg hjemles i kommunelovens 77 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på vegne av kommunestyret, herunder påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer. Kontrollutvalgets møter holdes for lukkede dører dersom ikke utvalget selv har bestemt noe annet. Det ble i 2009 avholdt ni møter. Kontrollutvalget er holdt løpende orientert om kommunens drift. 2.2 Administrativ struktur I løpet av 2009 ble det besluttet å styrke rådmannsnivået, og det ble etablert en midlertidig ledergruppe. Innenfor administrasjon og ledelse ble det gjennomført en omorganisering. Tidligere stab- og støttefunskjoner ble organisert i fagavdelinger innenfor forvaltning/utvikling, HR og økonomi. I september 2009 tiltrådte ny rådmann. Den midlertidige lederstrukturen ble da gjort permanent. Dette innebærer at ledergruppen består av rådmann, 4 direktører for de respektive tjenesteområdene, HR-sjef og Økonomisjef. Intensjonen er å styrke lederkraften i en periode med store omstillingskrav. Prinsippet om delegering av myndighet i en 2-nivåmodell er uendret

16 Figur Andre selskaper Kommunens samlede virksomhet er organisert i tjenesteproduserende resultatenheter og rådmann med stabsog støttefunksjoner. I tillegg er noe tjenesteproduksjon organisert gjennom interkommunale selskap (IKS), etter kommunelovens 27. Asker kommune har et samarbeid med Bærum kommune om felles barnevernvakt, legevakt, landbrukskontor og kemner. Kommunen har også interesser gjennom heleide aksjeselskap, og selskaper hvor kommunen har aksjeposter. Deler av kommunens tjenester, samfunnsbyggende formål og eiendomstiltak utføres av eller gjennom slike selskap; som Asker Produkt AS, DIgruppen, Asker Sentrum AS, Asker Eiendomsforvaltning AS, Torstadtunet AS og Asker Utvikling AS. I tillegg kommer stiftelser hvor kommunen har skutt inn kapital, helt eller delvis. Asker kommune har eierinteresser sammen med andre kommuner i selskapene: o Asker og Bærum Brannvesen IKS o Bråset bo- og omsorgssenter IKS o Asker og Bærum Vannverk IKS o Vestfjorden Avløpsselskap I løpet av 2009 ble det arbeidet med en eiermelding for Asker kommune, hvor det er foretatt en overordnet gjennomgang av selskapenes vedtekter/avtaler, drift, tjenester og organisering. Det er vektlagt et uttalt behov for bedre dialog mellom eier og selskapene, økt bevissthet med klarere eierstrategier, samt utvelgelse av selskapsrepresentanter ut fra kompetanse og egnethet. Årsrapporter med regnskap fra aksjeselskap og interkommunale selskap legges ut på kommunens nettsider under næringslivsportalen etter hvert som disse godkjennes og tilgjengeliggjøres. 2.4 God virksomhetsstyring Kommunen har, gjennom de siste årenes satsinger, etablert et viktig fundament for god virksomhetsstyring. Prinsipper for god virksomhetsstyring bygger på: o o o åpenhet og integritet måling og ansvarliggjøring uavhengig kontroll I 2009 ble det ansatt ny forvaltningscontroller

17 Kommunens visjon, verdier og ledelsesprinsipper er gjennom siste års satsing integrert i et felles ledelsessystem. Ledelsessystemet er evaluert i forhold til prinsipper for god virksomhetsstyring og er sertifisert på tre standarder: ISO 9001, ISO og ISO Asker kommunes verdier er åpenhet, troverdighet og gjensidig respekt. Verdiene skal prege organisasjonen, og de valgene som foretas og disse verdiene settes på prøve daglig i vår kontakt med innbyggerne og omverdenen for øvrig. Klimaundersøkelsen 2009 Gjennom klimaundersøkelsen måler vi medarbeidernes motivasjon, samarbeid og trivsel. Asker kommune lykkes i ambisjonen om å ligge over landsgjennomsnittet, og samtidig ha en positiv utvikling sammenlignet med seg selv over tid. Respondentene svarer på en skala fra 1 til, som omregnes til en indeks fra Som en tommelfingerregel kan indeksen tolkes slik: Tolkning av indeksen Over 80 Svært bra Ganske bra Ikke spesielt bra Under 60 Dårlig Tabell 2.1 Hovedtrekk fra klimaundersøkelsen Asker kommune er godt fornøyd med resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse på kommunenivå. Vi har for 2009 en marginal forbedring på 5 av 10 hovedområder sammenliknet med Resultatene av klimaundersøkelsen har vist en positiv tendens siden undersøkelsen ble tatt systematisk i bruk. Gjennomføring og oppfølging av medarbeiderundersøkelsen bidrar til at vi som organisasjon årlig setter et sterkt fokus på arbeidsmljørelaterte spørsmål, og på denne måten bidrar til en positiv utvikling. o Det er 1931 medarbeidere som har besvart undersøkelsen, og det gir o o o en svarprosent på knapt 66 pst. Dette er en klar nedgang i svarprosenten som skyldes en kombinasjon av flere forhold. Tjenesteområdene kultur og fritid, skole og barnehager scorer høyere enn snittet. De øvrige tjenesteområdene har forbedret seg marginalt sammenliknet med 2008 Det er marginale avvik mellom besvarelsene til kvinner og menn. Når det gjelder alder og tid ansatt er det et tydelig mønster hvor de yngste er meste positive og er de som gjennomgående er mest fornøyde. Deretter faller scoren, frem til den eldste gruppa/lengst tid ansatt, som igjen scorer høyere. 2.5 Brukerdialog Brukerundersøkelser For at resultatene fra brukerundersøkelsene skal være lettere å lese og vurdere er det for undersøkelsene gjennomført i 2009 brukt fargekoder. Fargekodene er som følger: o Grønn farge angir ønsket resultat eller bedre o Gul farge angir akseptabelt resultat o Rød angir ikke akseptabelt resultat Sett opp i mot de ulike skalaene, er resultatene verdsatt som følger: Vurdering Skala 1-4 Skala 1-5 Skala 1-6 Indeks Refleks Grønn 3,0 -> 3,8 - > 4,5 -> 71 -> Gul 2,7 2,9 3,3 3,7 4,0 4, Rød <- 2,6 <-3,2 <- 3,9 <- 60 Tabell 2.2 Indeksen er regnet ut fra følgende formel:<gjennomsnitt*100/antall svaralternativer> Resultatene for alle brukerundersøkelsene samlet sett er meget gode. Tilbakemeldingene fra brukerne av kommunens tjenester er gjennomgående gode. Høyest svarprosent har elevundersøkelsene i skolen. Svarprosenten på slike brukerundersøkelser bør ligge på rundt 40 pst for at resultatene skal kunne brukes. Ved svært lav svarprosent må validiteten vurderes

18 Nedenfor følger hovedresultatene: Skala/ indeks Asker totalt Type undersøkelse Medarbeiderundersøkelse 1-6 4,6 Elevundersøkelsen 1-5 3,7 Barnevern 1-6 4,3 Barnehagene 1-6 4,7 Barn og unge med spesielle behov 1-6 3,4 Voksne utviklingshemmede 1-4 3,2 Fysio- og ergoterapitjenester 1-6 5,1 Sykehjem Omsorgsboliger for eldre Hjemmetjenesten Dagsentre for eldre Kulturskolen Tabell 2.3 Asker kommune tar resultatene for barn og unge med spesielle behov på alvor, og satsingen på forsterket samordning har som formål å bidra til å bedre disse tjenestene. AskerDialogen AskerDialogen, er et elektronisk støttesystem for systematisk oppfølging og kontinuerlig forbedring av tjenester og forvaltning. Systemet favner: o o Innspill, klager, ris og ros fra innbyggerne via Internett Avvik og forbedringsforslag fra ansatte via Intranettet I 2009 ble det også tiltrettelagt for meldinger via ferdig frankert papirutgave av AskerDialogen. Etter at AskerDialogen ble i lansert som henvendelseskanal for innbyggerne i 2007, har bruken gradvis økt med en markant økning i AskerDialogen - ekstern Registreringer fra innbyggerne hva angår tjenesteproduksjonen Kategori Antall registrerte tilbakemeldinger Annet Avfall og gjenvinning Barn og familie Bolig og eiendom Eksterne tjenester Eldre 7 11 Helse Internett Kultur, idrett og fritid Næringsliv 1 9 Omsorg og rehabilitering Serviceerklæringer Skole og utdanning Sosiale tjenester 4 8 Vann og miljø Vei og trafikk Totalt Tabell 2.4 AskerDialogen - ekstern Kontinuerlig forbedringsarbeid Kritiske avvik som gjelder fare for liv og helse, alvorlige sikkerhetsbrudd og alvorlige miljøskader, gis alltid høyeste prioritet. Ved å identifisere trender i statistikk og gjennomføre analyser, sikres kontinuerlig forbedring av tjenester og forvaltning. Det er særskilt kritisk at årsakene til at avvik oppstår, blir identifisert og rettet opp, slik at avvikene ikke gjentar seg. AskerDialogen - intern Registreringer fra ansatte inndelt etter avvik og forbedringsforslag Avvik Forbedringsforslag Totalt Tabell 2.5; AskerDialogen - intern

19 3 Strategiske prosjekter Kommunestyret er gjennom handlingsprogrammet oppdragsgiver til flere strategiske prosjekter. 3.1 FNs Global Compact Byprogram - mot uetisk atferd og korrupsjon Asker kommune ble en av 12 byer i verden som er med i Innovating Cities i Disse byene har alle forskjellige prosjekter, særskilte områder som alle understøtter de 10 prinsipper som programmet bygger på: o o o o Menneskerettigheter Arbeidsforhold Miljø Antikorrupsjon Asker er den eneste av deltakerne som har et prosjekt som retter seg spesielt mot å forebygge korrupsjon og uetisk adferd. Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse i Asker kommunes organisasjon, hvor det er avdekket flere områder som det skal arbeides videre med. Prosjektets fremdrift stanset opp i mai Det var nødvendig å vurdere organisering, rekkefølge på aktiviteter, deltakelse, samt system og retningslinjer. Det ble også kjent at det forelå et forslag til en ny standard for samfunnsansvar, ISO Denne har vært til høring og forventes klar til anvendelse over sommeren Det var nødvendig å vurdere om denne standarden kunne bidra til å gjøre gjennomføringen av arbeidet enklere, samt å gi en større merverdi for en organisasjon som fra tidligere er kjent med ISO -standardene i sitt ledelsessystem. Den nye standarden gir veiledning på hvilke områder virksomheter, private eller offentlige og frivillige organisasjoner anbefales å arbeide etter for å ta et bevisst samfunnsansvar. ISO og de 10 prinspippene i Global Compact retter seg mot de samme tema. Det er lettere for Asker kommune som organisasjon å arbeide i henhold til definerte standarder som også er mer utbredt brukt i Norge. Mulighet for erfaringsutveksling og forankring er større. Den norske deltakelsen og kjennskapen til ISO standarden har hatt bred deltakelse fra næringsliv, frivillige organisasjoner og det offentlige under utarbeidelsen. Etter en stillstand i prosjektet vil Asker kommune nå gjenoppta arbeidet med å hindre uetisk adferd og korrupsjon, først gjennom å arbeide med standarden i ISO 26000, for senere å invitere med næringsliv og de frivillige organisasjonene. Underveis vil få holde kontakten og rapportere fremdriften i arbeidet til Global Comapcts sekretariat i Melbourne. De er inneforstått med at vi arbeider på denne måten og er glad for Asker initiativ. For mer informasjon Medarbeiderutvikling og kulturbygging Prosjektet har utarbeidet og definert Asker kommunes ulike kompetanseområder, som grunnlag for å definere krav til kompetanse og kartlegging av alle medarbeidernes kompetanse. Prosjektet har også utarbeidet forslag til en felles servicekultur som skal prege samhandling internt, samt kommunens møte med innbyggere, brukere og politikere. Våren 2009 ferdigstilte prosjektet sitt kartleggings- og analysearbeid samt utarbeidet forslag til tiltak innenfor de 3 fokusområdene: o o o Kompetanseforvaltning Organisasjonskultur Servicekultur Prosjektets resultater og anbefalinger innarbeides i ny arbeidsgiverpolitisk plattform i

20 3.3 Forsterket samordning av tjenester til barn og unge Prosjektet overleverte sine rapporter med analyse og anbefalinger høsten Satsingen på tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid forsterkes. Prosjektets resultater behandles politisk og implementeres i løpet av Strategiske mål I Asker kommune er prinsippene fra balansert målstyring valgt som struktur for mål på organisasjonsnivå. De strategiske målene er organiserte innenfor ulike perspektiver. Dette kan illustreres slik: Figur 4.1; Perspektivene Innenfor hvert av perspektivene er det utarbeidet fokusområder med målsettinger for perioden. Målene gjelder for hele handlingsprogramperiodene og er tjenesteovergripende. Det innebærer felles mål, uansett tjenesteområde, og de er forutsatt realisert innenfor eksisterende rammer