Årsberetningen 2013 ASKER MULIGHETENES KOMMUNE

Transkript

1 Årsberetningen ASKER MULIGHETENES KOMMUNE

2

3 Innhold ÅRSBERETNINGEN Økonomiske resultater Resultater for tjenesteområdene Investeringer Balansen Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i Økonomiske perspektiver for HP-perioden Pågående rettstvister Etisk standard Betryggende kontroll iverksatte og planlagte tiltak Likestilling Tiltak for å hindre diskriminering...13

4 Årsberetningen Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingstrekk og resultater, og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift, og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunenes økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. Tilpasning til endrede økonomiske rammebetingelser er nødvendig for å møte fremtidige utfordringer og samtidig opprettholde et godt tjenestetilbud. For Asker kommune har det vært et overordnet mål å etablere et godt økonomisk handlingsrom gjennom etablering av handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Etter flere år med positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltningen og oppbygging av fondsreserver har dette bidratt til å styrke Asker kommunes økonomiske handlingsrom. Også i har Asker kommune hatt en god avkastning på finansforvaltningen. Dette har bidratt til et netto driftsresultat som er betydelig bedre enn budsjettert, og som støtter den vedtatte handlingsregelen om et årlig netto driftsresultat på minimum 4 prosent. har vært et utfordrende år for tjenesteområdene, og det har vært behov for å iverksette tiltak for å få økonomien under kontroll. Når tjenesteområdene ved årsslutt kan vise til et positivt resultat, bidrar dette til å sikre styringsfarten inn i Rådmannen viser til årsrapporten for mer utfyllende rapportering på sentrale fokusområder, og for tjenesteutvikling og måloppnåelse innenfor tjenesteområdene. 4 ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE

5 Driftsregnskap (i 1000 kroner) Regnskap Vedt. Bud. Reg. Bud Avvik Regnskap 2012 Skatt og rammetilskudd Gebyrer og brukerbetaling Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk ØKONOMISKE RESULTATER Driftsregnskapet viser et positivt brutto driftsresultat (uten finanstransaksjoner og motpost avskrivninger) på 62 mill. kroner. Dette er 45 prosent lavere enn i 2012 og 9 mill. kroner lavere enn budsjett. Netto driftsresultat er på 186,9 mill. kroner, noe som er 106,1 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette gir et netto driftsresultat på 4,7 prosent. I handlingsprogrammet for ble det budsjettert med et netto driftsresultat på 4,0 prosent. Dette ble redusert til 2,1 prosent gjennom årets budsjettjusteringer. Til sammenligning hadde Asker kommune i 2012 og 2011 et netto driftsresultat på henholdsvis 4,4 prosent og 2,7 prosent. Det er anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på minimum 3 prosent av driftsinntektene. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 85,7 mill. kroner. Resultatet innebærer bruk av tidligere års avsetninger med 92,5 mill. kroner og nye avsetninger med 193,7 mill. kroner. ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE 5

6 DRIFTSINNTEKTER Skatt og rammetilskudd Gebyrer og brukerbetaling Andre inntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Andre driftsutgifter DRIFTSINNTEKTER Kommunens samlede driftsinntekter økte med 7,0 prosent til 4 mrd. kroner i. Skatt og rammetilskudd utgjorde 2,9 mrd. kroner i. Dette er 4,6 mill. kroner lavere enn regulert budsjett og skyldes at skatteinngangen for kommunene totalt ble lavere enn Finansdepartementets anslag. Sammenlignet med fjoråret, har det vært en økning i skatt og rammetilskudd på 6,4 prosent. Skatteinngangen isolert sett økte med 7,7 prosent fra 2012 til. Skattenivået i forhold til landsgjennomsnittet er på 149,6 prosent mot 147,4 prosent i Inntekter fra brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter økte med 4,7 prosent, til 537 mill. kroner i. Dette er 23 mill. kroner høyere enn budsjett. Størst merinntekt er det på billettinntekter og avgiftspliktig salg, blant annet ved Risenga svømmehall og Asker Drift. På de områdene det er gjort endringer i gebyrer og brukerbetalinger er dette i henhold til lover, forskrifter, selvkostkalkyler og generell prisstigning. Andre inntekter viser en merinntekt på 125 mill. kroner. Merinntekten knyttes hovedsakelig til tjenesteområdene og må sees i sammenheng med økte kostnader til tjenesteproduksjon, lønnsutgifter og andre driftsutgifter. Merverdiavgiftskompensasjon for investering viser en merinntekt på 14,9 mill. kroner. Disse inntektene er ikke avsatt til investeringer, men inngår i årets driftsresultat. Inntekter for ressurskrevende brukere er estimert i regnskapet for til 46,4 mill. Merinntekt for ressurskrevende brukere i 2012 ble ca. 8 mill. kroner. Legges dette til grunn også for er driftsinntektene vurdert 8 mill. kroner for lavt. DRIFTSUTGIFTER Kommunens samlede driftsutgifter økte med 8,7 prosent til 3,9 mrd. kroner i. Lønn og sosiale utgifter økte med 10,7 prosent til 2,3 mrd. kroner i. Dette er 88 mill. kroner mer enn budsjett og skyldes hovedsakelig høyere pensjonskostnad enn budsjettert. Øvrig merforbruk må sees i sammenheng med merinntekter på refusjonspostene. Kjøp av varer og tjenester økte med 6,0 prosent til 1,2 mrd. kroner i. Dette er 57 mill. kroner mer enn budsjett og relateres til konsulenttjenester, vikarbyrå og kjøp fra interkommunale selskaper (IKS). Andre driftsutgifter økte med 6,4 prosent til 442 mill. kroner i. Dette er 6,7 mill. kroner mer enn budsjettert. Merforbruk på merverdiavgiftskompensasjon og avskrivninger har tilsvarende merinntekter på sine motposter, og påvirker derfor ikke netto driftsresultat. Årets lønnsoppgjør ble lavere enn budsjettert, og det gjenstår derfor budsjettmidler på lønnsreserven. 6 ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE

7 FINANSPOSTER Eksterne finansinntekter økte med 50,7 prosent til 223,9 mill. kroner i. Dette er 122 mill. kroner mer enn budsjettert. Økningen skyldes i all hovedsak avkastningen på kommunens langsiktige kapital til forvaltning. Avkastningen på energifondet er avsatt til fond i henhold til regnskapsforskrift. Av avkastningen er 25,0 mill. kroner avsatt til realverdifond og 39,5 mill. kroner til investeringsfond. Resterende avkastning, 117,8 mill. kroner, inngår i årets regnskapsmessige resultat. Eksterne finansutgifter økte med 2 prosent til 286 mill. kroner i. Dette er 23 mill. kroner høyere enn budsjettert og skyldes ekstraordinær innløsning av lån. Årets avdrag er godt innenfor regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. Gjennomsnittlig lånerente er redusert fra 3,69 prosent til 3,13 prosent i. Dette har gitt en nedgang, som budsjettert, i renteutgifter knyttet til innlån ekskl. startlån på 9,8 mill. kroner fra 2012 til. AVSETNINGER Avsetning til bundne driftsfond var budsjettert med 3,7 mill. kroner mens faktisk avsetning ble 24,5 mill. kroner. Meravsetningen skyldes at øremerkede tilskudd ikke er benyttet i og derfor overføres til senere års bruk. Det er også foretatt avsetninger knyttet til selvkostfond. Avsetninger til disposisjonsfond var budsjettert med 98,3 mill. kroner som er lik faktisk avsetning. Bruk av fond ble bokført med 38,2 mill. kroner mot budsjettert 37,8 mill. kroner. Merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer ble budsjettert avsatt til investeringsregnskapet. Merinntekten på 14,9 mill. kroner er ikke overført investeringsregnskapet og inngår derfor i årets driftsresultat. 2 RESULTATER FOR TJENESTEOMRÅDENE Driftsregnskap pr tjenesteområde (tall i 1000) Regnskap Vedt. bud. Reg. bud Avvik Regnskap 2012 Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning Tjenesteområdene har et samlet mindreforbruk på 9,3 mill. kroner. Tilsvarende resultater var henholdsvis 17,6 mill. kroner i 2011 og 7,0 mill. kroner i Tjenesteområdene får overført 75 prosent av mindreforbruket og 25 prosent av merforbruket til påfølgende år. Administrasjon og ledelse Oppvekst Eiendomsforvaltning NETTO DRIFTSUTGIFTER PR TJENESTEOMRÅDE Teknikk og miljø Kultur, frivillighet og fritid Helse og omsorg ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE 7

8 3 INVESTERINGER Hovedoversikt 2A (tall i 1000 kr) Regnskap Vedt. Bud. Reg.bud. Avvik Regnskap 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering FINANSIERINGSBEHOV Årets investeringsregnskap viser investering i anleggsmidler på 694,6 mill. kroner. Dette er en økning på 225 mill. kroner fra Asker kommune har i mottatt anlegg for 131,4 mill. kroner vederlagsfritt, hvilket ikke er budsjettert. Reelt restbeløp for investeringer i anleggsmidler er dermed 106,7 mill. kroner. De vederlagsfrie anleggene fremkommer som finansiert gjennom mottatte avdrag på utlån og refusjoner. Etterslepet i gjennomføringen av investeringer ble redusert i 2012, men ble høyere igjen i. Det er en del prosjekter som på grunn av forsinket fremdrift eller feil budsjettperiodisering har ubenyttede midler ved utgangen av. Utbetaling av startlån har vært 17 mill. kroner lavere enn budsjettert. I tillegg er det overført 71,2 mill. kroner i ubenyttede midler fra 2012 til. I løpet av året ble budsjettet nedjustert med 30 mill. kroner, og ubenyttede midler ved utgangen av året er dermed 58,2 mill. kroner. Det er mottatt ca. 16 mill. kroner i ekstraordinære avdrag på startlån. Av disse er det avsatt 10,3 mill. kroner til fond for videre innbetaling til Husbanken. FINANSIERING Salgsinntekter og tilskudd viser en mindreinntekt på 43 mill. kroner. Husbanken utbetaler ikke tilskudd før ett år etter at byggene er ferdigstilt/tatt i bruk. Det er blant annet prosjektene Borgenbråten, basishall Holmen og salg av eiendom som er årsak til mindreinntekten, da inntektene er budsjettert men ikke utbetalt. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner ligger 170 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det er mottatt ekstraordinære avdrag knyttet til startlån på ca. 17 mill. kroner. I tillegg har kommunen mottatt vederlagsfrie anlegg innenfor vann- og avløpsområdet for ca. 131,4 mill. kroner. Det er også mottatt mange små og store refusjoner fra stat, kommune og private knyttet til vei, miljø, trebåtsamling og andre. Overføring av merverdikompensasjon til investeringsregnskapet i samsvar med budsjett. Merverdiavgiftskompensasjonen inntektsføres i driftsregnskapet og overføres til investeringsregnskapet. Mindreforbruk og merinntekter på refusjoner knyttet til investeringer i anleggsmidler har ført til mindre bruk av fond enn budsjettert. Lån til investeringsformål er tatt opp og brukt i henhold til regulert budsjett. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet på prosjektnivå viser imidlertid at enkelte prosjekter har merforbruk, mens andre prosjekter har mindreforbruk. 8 ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE

9 Årets investeringer i anleggsmidler er finansiert med 34,8 prosent lån, 35,5 prosent egenfinansiering og 29,6 prosent tilskudd og refusjoner. Tilskudd fra Enova er anordnet i investeringsregnskapet med 7,2 mill. for mye i. Bruk av fond er bokført med tilsvarende for lavt beløp. Sammenlignet med revidert budsjett er det en fordreining mellom egenfinansiering og tilskudd og refusjoner. Årsaken til dette er at Asker kommune har mottatt vederlagsfrie anlegg som ikke er budsjettert. Finansiering av investeringer i anleggsmidler 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % Tilskudd og refusjoner Egenfinansiering Lånefinansiering 20,0 % 10,0 % 0,0 % Regnskap Vedt.bud Reg. bud Regnskap 2012 ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE 9

10 4 BALANSEN Balansen (Tall i 1000 kroner) 2012 Endring Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld kortsiktig Gjeld langsiktig Sum gjeld og egenkapital EIENDELER Sum eiendeler har økt med 766 mill. kroner til 11,8 mrd. kroner fra 2012 til. Økningen skyldes hovedsakelig investeringer i bygg og anlegg som er økt med 470,3 mill. kroner. Pensjonsmidlene er økt med 95,4 mill. kroner, mens utlånene er økt med 76,7 mill. kroner. Omløpsmidlene er økt med 123,5 mill. kroner. EGENKAPITAL Egenkapitalen er økt med 160 mill. kroner til 3,6 mrd. kroner fra 2012 til. Økningen skyldes at kapitalkontoen er økt med 244,6 mill. kroner mens fondene er redusert 115,4 mill. kroner. Overskuddet er økt med 31,4 mill. kroner. Fondsmidlene utgjør i 1,5 mrd. kroner, hvorav energifondene, inklusiv bufferfond utgjør 1,2 mrd. kroner. Bufferfondet alene var på 212,8 mill. kroner. I følge regelverket skal selvkostfondene balansere i løpet av en femårsperiode. Selvkostfondene innenfor vann og avløp har bygget seg opp over flere år, men er nå i ferd med å reduseres. KORTSIKTIG GJELD Kortsiktig gjeld er økt med 212,3 mill. kroner til 876,2 mill. kroner fra 2012 til. Av økningen knyttes 57,7 mill. kroner til premieavvik. LANGSIKTIG GJELD Kommunens langsiktige gjeld er økt med 394 mill. kroner til 7,3 mrd. kroner fra 2012 til. Lånegjelden er økt med 136 mill. kroner mens pensjonsforpliktelsen har økt med 257 mill. kroner. Kommunens lånegjeld er stadig økende. Dette gir seg utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Av kommunens låneportefølje på 3,83 mrd. kroner, er 56 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av var låneporteføljens gjennomsnittsrente 3,13 prosent. ARBEIDSKAPITAL Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på i overkant av 1,6 mrd. kroner i, eller 41,1 prosent av driftsinntektene. Arbeidskapitalen korrigert for energifond, ubrukte lånemidler, deler av bundne fond, ubenyttet kassekreditt og utgående og inngående avdrag er 442 mill. kroner eller 11,1 prosent av kommunens driftsinntekter. Dette er innenfor generelle måltall som antyder prosent. LIKVIDITETSGRAD 1 Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og måltallet er 2. I er Askers likviditetsgrad 1 på 2,9 med ukorrigerte tall, eller 1,4 med korrigerte tall. Selv om det korrigerte tallet er lavere enn måltallet, anses Askers likviditet som tilfredsstillende. 10 ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE

11 5 HOVEDTREKKENE I DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I Kommunens driftsinntekter økte med 7,0 prosent fra 2012 til, mens driftsutgiftene økte med 8,7 prosent i samme periode. Også i 2012 økte driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. For å sikre fremtidig økonomisk bæreevne blir det fremover viktig å tilpasse kostnadsveksten til veksten i driftsinntektene. Avkastning på energifondet har bidratt vesentlig til netto driftsresultat de siste årene, og spesielt i var avkastningen høy. Avkastningen avsettes til fond for senere bruk i investeringsregnskapet eller inngår i overskuddet. Avkastningen skal ikke benyttes til å finansiere løpende driftskostnader. For er imidlertid meravkastningen høyere enn årets regnskapsmessige resultat. Noe av avkastningen er derfor benyttet i årets regnskap. Blant annet er det foretatt nedbetaling på lån på 23 mill. kroner ut over budsjett. Kommunens lånegjeld er stadig økende, noe som også gir seg utslag i høye rente- og avdragsutgifter. Fra 2012 til økte lånegjelden med 136 mill. kroner eller 3,7 prosent. Avdragsutgiftene økte med 17,6 mill. kroner eller 13,2 prosent, mens renteutgiftene ble redusert med 11,9 mill. kroner eller 9,2 prosent. Dette skyldes i all hovedsak en forskyvning av renteutgifter mellom år, men også en reduksjon i kommunens gjennomsnittlige lånerente. Egenfinansieringen av investeringene økte fra 38,6 prosent i 2012 til 65,1 prosent i. Handlingsregelen for investeringer tilsier at egenfinansieringsgraden skal være på minimum 40 prosent. Finansielle nøkkeltall Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 Landet Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 4,1 3,1 1,6 4,4 1,8 1,5 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,6 4,5 4,7 5,9 2,2 2,3 Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter 2,9 3,6 3,8 4,1 2,9 2,8 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 88,6 87,0 82,9 71,8 65,9 54,2 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 172,6 186,2 183,9 189,6 200,9 196,0 herav pensjonsforpliktelse i % av brutto driftsinntekter 72,5 86,6 87,4 107,1 113,2 116, Asker Bærum Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter herav pensjonsforpliktelse i % av brutto driftsinntekter K.gr. 13 ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE 11

12 6 ØKONOMISKE PERSPEKTIVER FOR HP-PERIODEN Veksten i internasjonal økonomi forsterket seg i. Veksten i USA forsterket seg, og i Euro-landene snudde økonomien fra nedgang til vekst gjennom. Det forventes også en moderat vekst i disse landene i Amerikansk økonomi har stor betydning for utviklingen i Europa og styrken i det amerikanske oppsvinget vil være avgjørende for Europa fremover. Norsk økonomi avtok gjennom og forventes å bli lavere de to kommende årene, enn de foregående to. Eksportveksten i Norge er svak og kostnadsnivået for norske bedrifter er høyt, det legger skranker på hvor store stimulanser vi kan tillate oss fra finanspolitikken. Etter en lang periode med aktivitetsvekst i kommunesektoren, knyttet til inntektsvekst og befolkningsvekst møter kommunesektoren en mer krevende tid fordi utgiftene øker mer enn inntektene. Sammenlignet med de foregående åtte årene, er det også lagt opp til en noe lavere inntektsvekst for kommunesektoren i Med de utfordringene kommunesektoren står overfor knyttet til økte demografikostnader med økt antall eldre og økt arbeidsinnvandring, økt gjeldsvekst som følge av økte realinvesteringer, økte pensjonskostnader og finansiering av statlige reformer, ligger det ikke an til noe økt handlingsrom for sektoren utover det som lå inne i regnskapstallene for. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom er det etablert en økonomisk politikk for Asker kommune der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. For å følge handlingsregelens prinsipp om 4 prosent netto driftsresultat er det lagt opp til en varig innsparing på driftsbudsjettet på 16 mill. kroner. Det blir også viktig å tilpasse investeringsnivået og utviklingen i kommunens lånegjeld gjennom større grad av egenfinansiering, som ikke belaster driftsbudsjettet. 7 PÅGÅENDE RETTSTVISTER Det er pr rest 0,- der BPA Nesøya stevnet Asker kommune for voldgiftsretten. kommune er kr inkl. mva. Det er avsatt tid til hovedforhandling i Asker og Bærum tingrett mars. Det pågår forhandlinger om forlik med Asker kommune. Asker kommune har utestående krav på 12,4 mill. kroner overfor Haakon Ødegårdens stiftelse. Stevning er tatt ut i februar ETISK STANDARD Etisk standard følges opp og sikres gjennom ISO-standarden «26000 Samfunnsansvar», som er implementert i Asker kommunes felles overordnede kvalitetssystem (Felles ledelsessystem). Rådmannen har iverksatt 17 forbedringstiltak som resultat av ledergruppens analyse og prioriteringer. De fleste tiltakene har status «sluttført» i, men to av tiltakene videreføres til 2014 for politisk behandling: Etiske retningslinjer, som gjelder både ansatte og folkevalgte, er revidert og ferdigbehandles politisk våren Vurdering om bredest mulig demografisk dekning i brukerrådsmøter fremmes som egen sak om brukerrådsordningen. Saksordfører er opprettet og saken legges frem for kommunestyret 2. kvartal Rådmannen har i benyttet DNV-GL til å måle og vurdere kommunens systematiske arbeid med forebygging av korrupsjon og uetisk adferd. Dette har resultert i utarbeidelsen av en integritetsprofil («Corporate Integrity Profile») som viser hvor robust Asker kommune er i dag, sett i forhold til en tilsvarende men noe mer omfattende analyse i Gjennomgangen i viser tydelige forbedringer innen alle elementer som er vurdert. Det er imidlertid et potensiale for ytterligere å styrke det systematiske arbeidet med etikk, spesielt i den tjenesteproduserende delen av organisasjonen. Rådmannen har besluttet å iverksette nye tiltak gjennom standarden Samfunnsansvar ved å utarbeide en handlingsplan knyttet til arbeidet med antikorrupsjon. Asker kommune har fra høsten meldt seg inn Transparency International Norge (TI) og er med i et nytt korrupsjonsforebyggende nettverk i regi av KS og TI. Entreprenør for Oslofjordmuseet, Bermingrud Oslo og Akershus AS har tatt ut stevning mot byggherrene Maudbukta Eiendom og Asker kommune. Kravet for Asker 12 ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE

13 9 BETRYGGENDE KONTROLL IVERKSATTE OG PLANLAGTE TILTAK I kommuneloven 48 nr. 5 er det fra innført krav om rapportering om internkontrollen i årsberetningen til kommunen. Det skal gjøres rede for både iverksatte tiltak og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll. Med bakgrunn i rundskriv av 21. juni fra Kommunalog regionaldepartementet om iverksetting av endringer i kommuneloven, forstår Asker kommune at redegjørelsen gjelder de tiltak rådmannen iverksetter for å sikre betryggende kontroll (internkontroll). Asker kommune har et felles overordnet kvalitetssystem (Felles ledelsessystem) som skal sikre måloppnåelse og etterlevelse av lovverk, politiske vedtak og interne rutiner. Felles ledelsessystem er gjennomgående for hele organisasjonen og bygget opp etter ledelsesprinsippene for kvalitetsstyring i ISO-standard Dette er de samme prinsippene som internkontrollovgivningen er basert på. Internkontroll er integrert i den ordinære virksomhetsstyringen. I har rådmannen gjennomført følgende tiltak for å videreutvikle internkontrollen: Felles ledelsessystem er resertifisert for tre nye år Det er gjennomført risikoanalyser for virksomhetenes tjenesteutføring, samt på områdene HMS, beredskap, informasjonssikkerhet og for utviklingsprosjekter. Det er gjennomført forbedringstiltak i tjenestene i forbindelse med oppfølging av uønskede hendelser, funn ved interne revisjoner, andre stikkprøver, forvaltningsrevisjoner og tilsyn. Reduksjon av antall innkjøpere og nye roller for innkjøpere. Deltagelse i KS-nettverk om antikorrupsjon og KSsamlinger om «rådmannens internkontroll». Det planlegges følgende tiltak i 2014: Konkretisere prinsippene for virksomhetsstyring. Videre arbeid med tydeliggjøring av roller og ansvar ved delegering av myndighet. Det skal fremmes saker om virksomhetsstyring, internkontroll, etiske retningslinjer og antikorrupsjon. 10 LIKESTILLING Det var ved utgangen av totalt 2323,56 årsverk kvinner og 748,7 årsverk menn. Prosentandel kvinner var 75,65 prosent og for menn 24,35 prosent. Sett opp mot tidligere år er forholdstallene stabile. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. Gjennomsnittstall for kommunal forvaltning som helhet er ca. 77 prosent kvinner og 23 prosent menn, av dette ble 75,5 prosent av årsverkene utført av kvinner. (Kilde: PAI-statistikk 2012) Utvikling i kjønnsfordeling på kommunenivå: Kjønn Kvinner 75,9 % 75,7 % 75,6 % Menn 24,1 % 24,4 % 24,4 % Totalt 100 % 100 % 100 % *Tabellen viser andel årsverk, ikke med i utvalget er ansatte i fødselspermisjon, hel ulønnet permisjon, lærlinger og timelønnede og oppdragstakere. Fordeling mellom kvinner og menn på virksomhetsledernivå: Kjønn Kvinner 65,5 % 68,4 % 69 % Menn 34,5 % 31,6 % 31 % Totalt 100 % 100 % 100 % *Tall inkl. konstituerte virksomhetsledere. Fordeling mellom kvinner og menn i rådmannens ledergruppe: Kjønn Kvinner 42,9 % Menn 57,1 % Totalt 100 % *Rådmann og kommunerevisor er ikke med i tallmaterialet. 11 TILTAK FOR Å HINDRE DISKRIMINERING Asker kommune arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom satsing på integrering. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet, slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan bidra til utvikling og nyskaping. Det henvises for øvrig til likestillingsrapporten for Asker kommune, som utarbeides årlig, og fremlegges for Partsammensatt utvalg 27. mai. De konkrete tiltakene vil fremgå av denne rapporten. ÅRSRAPPORT - ASKER KOMMUNE 13

14

15

16 Asker kommune Knut Askersvei 25 Postboks 353, 1372 Asker