Flyktningers Vei mot Høyere Utdanning i et Vertsland: Utfordringer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Flyktningers Vei mot Høyere Utdanning i et Vertsland: Utfordringer"

Ada Rønning
7 år siden
Visninger:

1 Flyktningers Vei mot Høyere Utdanning i et Vertsland: Utfordringer JuharYasin Abamosa 08. november 2016 juhare81@gmail.com

3 En flyktning En flyktning er en person som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning [...] (UNHCR 2010, s 14)

4 Høyere utdanning og flyktninger Paradoksalt eller normalt? Hva tenker vi (som veiledere, akademikere, politikere osv) når vi hører eller leser om flyktninger og høyere utdanning samtidig? (Hanna 1999, Zeus 2011). Høyere utdanning : Luksus eller nødvendighet for flyktninger? Høyere udtanning er faktisk ikke luksus for fyktninger. Det er en nødvendighet siden det kan hjelpe dem unngå ulike problemersom f.eks. fattigdom (UNHCR 2011) og utenforskap.

5 Høyere utdanning og...(fortsatt) Hva tenker flyktninger om høyere utdanning? Mange flyktninger er motiverte til å ta høyere utdanning (Stevenson & Williot 2007). For noen av dem er høyere utdanning mer enn å tilegne seg kunnskap. De tenker at høyere utdanning er sikkerhet for dem og for barna deres. Case: "(Høyere) utdanning er mitt liv. Derfore vil jeg studere til jeg dør." (Darartu, Kvinne 30+, Eritrea) Case: "Jeg vil ikke være en ufaglært person fordi barna mine vil arve noe jeg jobber når de blir voksne. Jeg må være et forbildet til barna mine med å ta en eller annen type høyere utdanning." ( Na ol, mann 30+, Somalia)

6 (Noen)Utfordringer 1. Dårlig kvalitet på voksenopplæring (norskkurs) Det er ingen tvil om at språk er nøkkelen til nesten alt når man flyktet eller flyttet til et nytt samfunn (f. eks. RSN 2012, Ben-Moshe et al. 2008) (Høyere) Utdanning Jobb Deltakelse i samfunnet osv. Dvs at en god språkopplæring er avgjørende om vi faktisk vil intergrere flyktninger. Vi hører ofte flyktninger ikke vil integrere seg. Men vil vi egentlig integrere dem?

7 Utfordringer...(fortsatt) Voksenopplæringssentre en av første formelle utdanningsinstitusjonene som mange flyktninger møter i Norge. Ligger kanskje første inntrykk der? Vanskelighet knyttet til å fåetgodt/høyt kvalitet norskkurs eren av de aller seriøse utfordringene flyktninger står overfor mangel på en tilpasset undervsining (deltakere med ulike utdanningsbakgrunn, bøker, tempo osv. i VO)

8 Utfordringer...(fortsatt) Hva sier flyktninger? Case: "Jeg måtte utsette planen min om å ta høyere utdannelse pga dårlig norskkurs." Murata, mann 30+, Etiopia- norskkurs Case: "Det eneste jeg fikk av å gå på voksenopplæringssenteret er hodepine." Na ol, mann 30+, Somalia, fullført bachlorgrad Case: "De som underviser på voksenopplæringssentret har ikke pedagogikkbakgrunn. Kanskje de tjener penger, men de tok tiden min fra meg. Jeg kastet bort tiden min der." Kume, kvinne 20+, Somalia, fullført bachlorgrad

9 (Noen)Utfordringer...(fortsatt) 2. Ingen vil høre på oss når det gjelder norskkurs Flyktninger ignoreres ofte når de kommer med forslag eller spørsmål om en tilpasset norskkurs, og resultatet erofte ikke imponerende. Case: "Jeg snakket mange ganger med læreren og andre vedkommende på skolen om de kunne gi meg et tilpasset kurs på høyere nivå. Men alle ignorerte meg. Etterpå strøk alle 8 deltakerne i klassen på Bergenstesten...(Av den grunn) Kunne jeg ikke gå ut (av hjemmet) på tre dager. Darartu, kvinne 30+, Eritrea, norskkurs Case: " Da jeg foreslo en "bedre undervisningsmåte til lærerne på VOS, ignorerte de meg, og de stoppet å rette opp leksene mine, derfor sa jeg ifra til skolen om saken, men ingen kunne hjelpe meg." Kume, kvinne 20+, Somalia

10 (Noen)Utfordringer...(fortsatt) 3. Motløshet fra andre (mennesker) Uheldigvis opplever motiverte flyktninger negative hendelser i sin vei mot høyere utdanning i Norge. Case: "Etter at jeg hadde fortalt rådgiveren ved VOS om planen min om å studere på universitet, sa hun at "Det er mange flyktninger som kommer fra hjemlandet sitt uten å fullføre VGS, men ønsker seg å bli lege i Norge og til slutt ender de opp med å gjøre ingenting. Hun sa videre "siden du har barn og du er en voksen kvinne, er det vanskelig for deg å studere på universitet. Jeg nektet å gi opp, og jeg gikk på universitet. Baredu, kvinne, 30+, Eritrea (fullført mastergrad) Case: "En dag foratlte jeg rådgiveren min på skolen at jeg ville studere på universitet, og hun sa " det tar lang tid for å studere på universitet og hun begynte å komplisere enkle ting. Jeg ble forvirret av informasjonen. Murata, mann, 30+, Etiopia

11 Motløshet...(fortsatt) Case: "Når du vil studere på universitet eller på høyskole for å bli ingeniør eller lege, får du høre "Du kan ikke!" Du spør "Hvorfor ikke?" De sier " du kan ta ett-års kurs og jobbe noe sted." Hvis du insisterer, vil de si "Hvor gammel er du?" Og du sier "35 år". De sier "Det er ikke fornuftig for deg å kaste bort tiden din på studiet som tar 4 eller 5 år. Det er bedre for deg å ta noe kurs og å begynne å jobbe, da kan du tjene mye penger." Men jeg anbefaler alle som vil studere å fokusere på studiet sitt." Na ol, mann 30+, Somalia. Case: Min egen erfaring- VO1, VO2

12 Forslag Voksenopplæringssentre bør ha en klar retningslinje om tilpasset opplæring som må følges med integritet. Dessuten bør deltakere få informasjon om sine rettigheter til slik opplæring. Opplæring til lærerne på VOS om flyktninger og deres kapasitet til å lære, inkludert å ta høyere utdannelse! Voksenopplæringssentre bør ta flyktningers klage om opplæring seriøst fram før de konkluderer at "lærerne alltid har rett Mobbing, diskriminering og andre nedverdigende praksis rettet mot flyktninger bør kjempes på VOS. HUI bør vurdere å åpne kvalifiseringsprogram/ forberedende prorgram som kan hjelpe flyktninger med å lære seg norsk på høyt nivå, og samtidig forberede seg til høyere utdanning. F.eks. UiO og HiOA kan åpne norskkurs for flyktninger med høyere utanning og/eller som vil ta høyere udtannelse. VOS bør samarbeide med andre HUI når det gjelder norskkurs for høyt kvalifisert flyktninger

13 Referanseliste Abamosa, J.Y. (2015). Refugees Path to Higher Education in a Host Country: Opportunties and Challenges. A Qualitative Study from Norway. Ikke utgitt masteroppgave, UiO, Oslo, Norge. Hanna, J. (1999). Refugee students at college and university: Improving access and support. International Review of Education, 45(2), Ben-Moshe, D., Bertone, S., & Grossman, M. (2008). Refugee access and participation in tertiary education and training. Final report to the adult and community education board (Acfe) and the Victorian multicultural commission(vmc). Retrieved from < ngv4777>. Accessed on November 26, RSN (2012). I just want to study : Access to higher education for young refugees and asylum seekers. Refugee Support Network. London, UK. Retrieved from < sites/all/sites/default/files/files/i%20just%20want %20to%20study.pdf>.Accessed on November 10, Stevenson J., & Willott J. (2007). The aspiration and access to higher education of teenage refugees in the UK. Compare: A Journal of Comparative and International Education, 37(5), UNHCR (2010). Convention and protocol relating to the status of refugees. Geneva, Switzerland: UNHCR UNHCR (2011).Refugeeeducation: A global review, November Retrieved from < unhcr.org/ 4fe pdf>. Accessed on January 05, Zeus, B. (2011). Exploring barriers to higher education in protracted refugee situations: The case of Burmese refugees in Thailand. Journal of Refugee Studies, 24(2),

14 Tusen Takk!

Like dokumenter

Tilpasset norskopplæring: Hva sier flyktninger?

Tilpasset norskopplæring: Hva sier flyktninger? Juhar Yasin Abamosa juhare81@gmail.com 6.april 2017 Oslo Kontekst Definisjon En flyktning eren person som har envelbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn