"V" +*kw % ZzL*.+ mi.4-fitrti

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING MED SAKSPAPIR KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Mistra hotell (Åkrestrømmen) NB! "V" +*kw V % ZzL*.+ mi.4-fitrti 73/16 POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR /16 BEHANDLING AV RAPPORT FORVALTNINGSREVISJ ON /16 REGLEMENT FOR EK-TJENESTER (REGLEMENTET OMFATTER TILDELING OG GODTGJØRING KNYTTET TIL ELEKTRONISKE KOMMUNHCASJONSTJENESTER) 76/16 ARBEIDSREGLEMENT FOR RENDALEN KOMMUNE - REVIDERING 77/16 BUDSJETT RENDALEN KOMMUNE Protokoll fra møte i administrasjonsutvalget vil bli tilsendt kommunestyremedlemmene i f.b.m. sakene 75/16 og 76/16. Høringsfrist for eventuelle budsjettinnspill i f.b.m. sak 77/16 er satt til Høringsuttalelser vil bli ettersendt til kommunestyrets medlemmer. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

2 lnvitas'on til 'uletallerken: 1 <1 _` 1,;/ V t " A r :7 n: Etter korrmunestyres mate inviteres korrrrunestyrets rnedlerrmer til juletallerken ved Mstra hotell. Velkorrmenl...ordfører håper alle kan delta Eventuelt forfall til møtet meldes snarest til ordfører over tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling (varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkalling med sakspapir til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf ) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum og presse. I kommunestyremøtene kan publikum stille spørsmål i møtet. Det er avsatt ca minutter til spørsmålsstilling. For at eventuelle svar skal kunne gis, må spørsmål sendes skriftlig og være Rendalen kommune i hende minst 2 dager i forkant av møtet. Slike spørsmål kan gjerne sendes via ostmottak rendalen.kommune.no. Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og blir også å finne i wwwrendalenkommuneno Møteinnkalling med sakspapir og møteprotokoll utsendes kun elektronisk. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

3 Vedlagt følger: - Saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, for ordfører Eva P. Lillemo Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

4 Sak 73/16 POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2017 Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 16/ Eva P. Lillemo Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 73/16 Kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte forslag til politisk møteplan for første halvâr Vedlegg: - Forslag til politisk møteplan for l. halvår Melding om vedtak sendes til: - Folkevalgte, presse, Internett, ansattportal og øvrige jfr. egen liste. Rådmannens vurdering: Rådmannen legger opp til politiske møter for første halvår 2017 jfr. det som har vært praktisert i år 2016: - Ett møte pr. måned i kommunestyret, fortrinnsvis siste torsdag i måneden og kveldsmøte. - Møte ca. hver 3./4. uke for formannskapet, med torsdager som møtedag og dagmøte. - Administrasj onsutvalgsmøter tas når det er behov, og holdes i forkant av et formannskapsmøte. - Juli er møtefri måned. - Møtene holdes som regel i kommunehuset. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø: Ikke relevant. Råd og utvalg: Ikke relevant. Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte forslag til politisk møteplan for første halvår Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

5 RENDALEN KOMMUNE i Kultur og service Saksnr. L, nr. Arkivkode 16/ / FORSLAG TIL POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2017: 19. januar Formannskapet 26. januar Kommunestyret 09. februar Formannskapet 16. februar Kommunestyret 09. mars Formannskapet 23. mars Kommunestyret 04. april Formannskapet (Tirsdag) 20. april Kommunestyret (Dialogseminar om økonomiplan) (Dagtid kl ) 27. april Kommunestyret 04. mai Formannskapet (Økonomiplan) 31. mai Kommunestyret (Onsdag) Ol. juni Formannskapet (Innstilling økonomiplan) 15. juni Formannskapet 22. juni Kommunestyret (Vedta økonomiplan) Formannskapet: Kl Kommunestyret: Møtene holdes som regel i kommunehuset. Postadresse Telefon Telefaks Org.nr. Bankgironr. Hanestadveicn NO RENDALEN E-post: postmottak@rendalen.kommune.no Hjemmeside:

6 Sak 74/16 BEHANDLING AV RAPPORT FORVALTNIN GSREVISJ ON 2016 Arkiv: 217 A20 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 16/ Kontrollutvalget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 24/16 Kontrollutvalget /16 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling: Med kommunestyrets vedtak om felles oppvekstsjef for skole og barnehage, ligger alt til rette for å styrke og videreutvikle samarbeidet i hele oppvekstsektoren, slik rapporten anbefaler. Kontrollutvalget mener at det blir viktig å følge opp dette nøye framover. Rapporten oversendes kommunestyret for behandling. Saksdokumenter Rapport Forvaltningsrevisjon 201 6, Utvikling i resultater/læringsutbytte i skolen vs ressursbruk Saksframlegg: Forvaltningsrevisjon har vurdert hvordan utviklingen i resultater/læringsutbytte i grunnskolen har vært sett opp mot ressursbruken. Analysene av ressursbruk har vært knyttet til hele grunnskoleområdet, mens analysene og vurderingen av resultater knyttes til elevene i ungdomstrinnet ved Fagertun skole. Analysene er gjennomført som tidsserieanalyser i perioden Revisjonen har vurdert to problemstillinger; 1. Hvordan har ressursbruken i grunnskolene i Rendalen utviklet seg sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner i perioden ? 2. Er det sammenheng mellom utviklingen i kommunens ressursinnsats og elevenes læringsutbytte/resultater i perioden ? På problemstilling 1 oppsummerer revísj onen med følgende: For perioden sett under ett lå Rendalen lavest av de to sammenligningskommunene i netto driftsutgifter per elev. Rendalen hadde også en nedgang fra 2013 til 2015, og i 2015 var kommunen kr billigere per elev enn sammenligningsgruppa i KOSTRA. Forklaringen ligger hovedsakelig pâ gruppestørrelse ved at kommunen har lavere lærertetthet sammenlignet med de øvrige kommunene. Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune. Kommunen ligger også lavt på spesialundervisning, og tendensen har vært nedadgående tidlig i perioden, men steget noe siste året. Kommunen ligger fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

7 Problemstilling 2 oppsummeres med følgende: Denne problemstillingen har primært vært knyttet til ungdomstrinnet ved F agertun skole. Likevel, og samlet sett, har kommunen et lavere ressursforbruk per innbygger i grunnskolealder enn behovet skulle tilsi, men likevel høyere score på kvalitetsindikatorene. Dette gjelder særlig motivasjon og faglig veiledning, men omtrent på samme nivå som sammenligningskommunene når det gjelder standpunktkarakterer. Ressursinnsatsen målt i netto driftsutgifter på ungdomstrinnet har vært synkende fra ca. 7 mill. i 2012 til ca. 6,4 mill. i Denne kostnadsreduksj onen er gjennomført selv om antall elever har vært stabilt på i overkant av 20 elever hvert år. Standpunktkarakterer for utvalgte fag har vært relativt stabile i undersøkelsesperioden, men alle fag har hatt en liten nedgang. Sammenlignes karakterene fra standpunkt med eksamensresultatene, ser vi at karakterene på eksamen i alle fagene var litt dårligere enn standpunktkarakterene. Når det gjelder mestringsnivået, som sier noe om evne til å lære og forstå, viser undersøkelsen at 27,8 % av elevene er på det høyeste mestringsnivået (nivå 5), og ingen på lavere enn mestringsnivå 3. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet. Elevene i avgangsklassen både i 2014 og 2015 fikk alle tilbud om plass på videregående skole. Når det gjelder å gi anbefalinger til kommunen, sier revisor at forvaltningsrevisj onen ikke gir grunnlag til å foreslå konkrete tiltak. Det eneste de kan se er at det er et potensiale i at de to skolene samarbeider mer om felles såkalte kritiske suksessfaktorer på brukerperspektivet, elevene, i framtidige planer. Saksvurdering: Årets forvaltningsrevisjon er av den vanskelige arten. Det er bortimot umulig å måle om ressursbruk påvirker de målte elevresultatene i skolen. Det er mange andre påvirkninger i skolehverdagen som også har betydning, slik at det er vanskelig å si hva som er avgjørende for resultatene. Det rapporten sier er at skolene i Rendalen er på det jevne, uten de store svingningene fra år til ar. Behandling: Det er vanskelig å si hva som er mest avgjørende for resultatene i skolen. Ressurser vs resultater belyses i årets forvaltningsrevisjon «Utvikling i resultater/læringsutbytte i skolen vs ressursbruk». Rapporten viser at Rendalen kommune bruker mindre ressurser enn sammenlikningskommunene og mindre enn behovet tilsier. Rapporten sier at det ikke er grunnlag for å foreslå konkrete tiltak, men den gir en anbefaling. De to skolene har et potensiale i å samarbeide mer om såkalte kritiske suksessfaktorer på brukerperspektivet, elevene, i framtidige planer. Denne anbefalingen passer inn i tidligere vedtak i kommunen. Kontrollutvalget viser til: - vedtak i kommunestyret november 2014, sak 54/14, om sammenslåing av virksomhetene innen barnehage og skole til en virksomhet med felles oppvekstsjef/virksomhetsleder, med økonomisk -, pedagogisk - og administrativt ansvar. - vedtak i kommunestyret juni 2013, sak 36/13 punkt 2 e) om å utvikle en tydeligere felles kultur for læring med fokus på kvalitet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

8 Ny virksomhet og lederstruktur er nå på plass, og alt ligger til rette for at potensialet i tettere og bedre samarbeide og felles ressursutnyttelse kan hentes ut i praksis. Kontrollutvalgets innstilling: Med kommunestyrets vedtak om felles oppvekstsjef for skole og barnehage, ligger alt til rette for å styrke og videreutvikle samarbeidet i hele oppvekstsektoren, slik rapporten anbefaler. Kontrollutvalget mener at det blir viktig åfølge opp dette nøye framover. Rapporten oversendes kommunestyret for behandling. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

9 kr. Forvaltningsrevisjon av utvikling i resultater /iaeringisutbgrtte i skolen vs.. ressursbruk Cislo, 8. september 20%._)_ Foto: Fagertun skole. Kilde: BDO, 2013 Notat er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for Oppdragsgivers regning og risiko. BDO vil ikke kunne gjøres ansvarlig overfor en tredjepart. IBDO

10 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Formål Problemstillinger og revisjonskriterier Kort beskrivelse av skolesektoren Analyse av ressursbruki grunnskolen Kommunens initiale utgiftsbehov er på 90 % av landsgjennomsnittet Tjenesteprofilanalyse - lavere ressursbruk enn behovet og større skolegrupper Utgiftsnivået på grunnskolen fra 2010 til 2015 er lavere i Rendalen enn andre sammenlignbare kommuner kostnadseffektiv skoledrift og redusert spesialundervisning i perioden, men litt stigende i 2015 og på nivå med sammenligningskommunene Revisors vurdering av ressursbruk i grunnskolen Konklusjon - kommunen bruker relativt sett mindre ressurser i grunnskolen, men har høyere utgifter til skoleskyss Analyse av ressursbruk og læringsutbytte/resultater i ungdomsskolen Ressursbruken i ungdomsskolen har gått svakt ned i perioden Resultater i 9. og 10. trinn er på et tilfredsstillende nivå, er svakt synkende i perioden, men mestringsnivået er høyt Motivasjon og trivsel for 10. trinn er på et uforandret nivå i perioden, mens faglig utfordring har økt noe siste to ar Skolene vurderer både resultater og mestring som godt, og et læringsmiljø som gir positiv utvikling Revisors vurdering av utvikling i ressursinnsats og elevenes læringsutbytte i ungdomsskolen Konklusjon - driftsutgiftene i ungdomsskolen viser reduksjon selv om antall elever er stabilt, og resultatene viser også noe nedgang, men et høyt mestringsnivå Høring Vedlegg Metode, avgrensing og begrensninger Oversikt over sammenligningskommunene i tjenesteprofilanalysen Oversikt over behovsindikator for de mest sammenlignbare kommunene Resultater fra elevundersøkelse for ungdomstrinnet Oversikt over mottatt dokumentasjon Annen dokumentasjon Side 2 av 26

11 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren 1. Sammendrag Forvaltningsrevisjonen har grunnlag i en overordnet analyse fra Da var sammenligningskommunene tre kommuner i Østerdalen og Hurdal kommune. Rendalen kommunes behovsindeks var langt under gjennomsnittet for disse kommunene den gangen, mens ressursbruken på grunnskolesektoren samlet var høyest i Rendalen, også for selve grunnskolen (funksjon 202). I denne forvaltningsrevisjonen er det benyttet sammenligningskommuner som har et mer sammenlignbart behov med Rendalen innen skolesektoren. Det skal gi bedre nøkkeltall og analyser. Forvaltningsrevisjon har altså vurdert hvordan utviklingen i resultater/læringsutbytte i grunnskolen har vært sett opp mot ressursbruken. Analysene av ressursbruk har vært knyttet til hele grunnskoleområdet, mens analysene og vurderingen av resultater knyttes til elevenei ungdomstrinnet ved Fagertun skole. Analysene er gjennomført som tidsserieanalyser i perioden Den første problemstillingen er: 1. Hvordan har ressursbruken i grunnskolenei Rendalen utviklet seg sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner i perioden ? For perioden sett under ett lå Rendalen lavest av de to sammenligningskommunene i netto driftsutgifter per elev. Rendalen hadde også en nedgang fra 2013 til 2015, og i 2015 var kommunen kr billigere per elev enn sammenligningsgruppa i KOSTRA. Forklaringen ligger hovedsakelig på gruppestørrelse ved at kommunen har lavere lærertetthet sammenlignet med de øvrige kommunene. Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune. Kommunen ligger også lavt på spesialundervisning, og tendensen har vært nedadgående tidlig i perioden, men steget noe siste året. Kommunen ligger fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Kommunen har vesentlig høyere netto driftsutgifter til skoleskyss sammenlignet mot både kommuner, kommunegruppen og landet uten Oslo. Dette forklares i lange reiseavstander og stor andel som benytter skoleskyss. Derimot var utgiftene til skolelokaler blant de laveste blant sammenligningskommunene, og bare landsgjennomsnittet har lavere utgifter. Den andre problemstillingen er: 2. Er det en sammenheng mellom utviklingen i kommunenes ressursinnsats og elevenes læringsutbytte/resultater i perioden ? Denne problemstillingen har primært vært knyttet til ungdomstrinnet ved Fagertun skole. Likevel, og samlet sett, har kommunen et lavere ressursforbruk per innbygger i grunnskolealder enn behovet skulle tilsi, men likevel høyere score på kvalitetsindikatorene. Dette gjelder særlig motivasjon og faglig veiledning, men omtrent på samme nivå som sammenligningskommunene når det gjelder standpunktkarakterer. Ressursinnsatsen målt i netto driftsutgifter på ungdomstrinnet har vært synkende fra ca. 7 mill. i 2012 til ca. 6,4 mill. i Denne kostnadsreduksjonen er gjennomført selv om antall elever har vært stabilt på i overkant av 20 elever hvert år. Standpunktkarakterer for utvalgte fag har vært relativt stabile i undersøkelsesperioden, men alle fag har hatt en liten nedgang. Sammenlignes karakterene fra standpunkt med eksamensresultatene, ser vi at karakterene på eksamen i alle fagene var litt dårligere enn standpunktkarakterene. Når det gjelder mestringsnivået, som sier noe om evne til å lære og forstå, viser undersøkelsen at 27,8 % av elevene er på det høyeste mestringsnivået (nivå 5), og ingen på lavere enn mestringsnivå Side 3 av 26

12 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren 3. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet. Elevene i avgangsklassen både i 2014 og 2015 fikk alle tilbud om plass på videregående skole. Anbefalinger Kommunen og skolene har stram kostnadsstyring, relativt gode elevprestasjoner og stor oppmerksomhet rettet mot sosiale faktorer som har betydning for læringsutbyttet. Det er heller ikke mye mobbing i skolen. Skolene inngåri kommunens styringssystem med utvikling av styringskort for å måle grad av måloppnåelse på viktige måleparametre. Det er et potensial at skolene kan samarbeide mer om felles såkalte kritiske suksessfaktorer spesielt på brukerperspektivet (elevene) i framtidige planer. Ellers gir skolene fyldige tilstandsrapporter fra blant annet elevundersøkelser. Etter revisors vurdering gir ikke forvaltningsrevisjonen grunnlag for å foreslå konkrete tiltak. 2. Innledning ' 2.1. Formål Kontrollutvalget i Rendalen kommune har engasjert BDO AS (BDO) til å gjøre forvaltningsrevisjon av hvordan utviklingen i resultater/læringsutbytte i grunnskolen har vært sett opp mot ressursbruken. Analysene av ressursbruk har vært knyttet til hele grunnskoleområdet i Rendalen kommune, mens analysene og vurderingen av resultater knyttes til elevene i ungdomstrinnet (9. og 10. trinn) ved Fagertun skole. Analysene vil gjennomføres som tidsserieanalyser som dekker perioden Problemstillinger og revisjonskriterier Ut fra formålet med prosjektet, og i samsvar med tilbudet, er det gitt følgende problemstillinger: Hvordan har ressursbruken i grunnskolene i Rendalen utviklet seg sammenlignet med andre sammenlignbare kommuneri perioden ? Er det en sammenheng mellom utviklingen i kommunenes ressursinnsats og elevenes læringsutbytte!resultateri perioden ? Tabell 1 Prosjektets problemstillinger Operasjonalisering av problemstilling om ressursbruk i grunnskolen Det er viktig å finne kommuner som er mest mulig sammenlignbare med Rendalen. Det tas derfor utgangspunkt i kommuner fra samme kommunegruppe som har tilnærmet samme utgiftsbehov på grunnskolesektoren. Ofte bruker kommunen andre Østerdalskommuner å sammenligne seg med, men i denne analysen vil det faglig og metodisk være riktigst å finne de sammenligningskommunene i landet som har lik behovsprofil som Rendalen. Tjenesteprofilanalyse for grunnskoleområdet omfatter utgiftsparametere som: - Netto driftsutgifter for grunnskolen samlet (alle funksjoner på grunnskoleområdet)) Netto driftsutgifter grunnskole (funksjon 202) Netto driftsutgifter SFO (funksjon 215) Netto driftsutgifter skolelokaler (funksjon 222) Netto driftsutgifter skoleskyss (funksjon 223) Side 4 av 26

13 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren Tjenesteprofilanalysen brukes for å gi et overordnet bilde av ressursbruk og forklaringer til årsaken til ressursbruket sett opp mot utgiftsbehovet kommunen har på skolesektoren. I tillegg gjøres KOSTRA-analyse for mot sammenlignbare kommuner. Utviklingen i utgifter og i utgiftsnivå søkes forklart i aktivitetsnivå (gruppestørrelse og elever per skole), SFO, skolelokaler og spesialundervisning Revisjonskriterier Revisjonskriteriene brukes for å finne hensiktsmessig målestokk å vurdere kommunens tjenester og ressursbruk opp mot. Relevante kriterier for problemstillingen om ressursbruk, er: Regnskapsforskrift og rapporteringsforskrift (jf. kommuneloven) KOSTRA-statistikk for grunnskolesektoren. - Opplæringsloven med forskrift - Skoleporten (Utdanningsdirektoratet). GSI - Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet) - Kommuneproposisjonen og Grønt Hefte, Kommunal- og regionaldepartementet Operasjonalisering av problemstilling om utvikling i ressursbruk og læringsutbyttelresultater i ungdomsskolen Denne problemstillingen belyses gjennom analyser av ressursbruk og resultatene i ungdomsskolen, dvs. for 9. og 10. klassetrinn på Fagertun skole. Det gis ikke standpunktkarakterer for 9. trinn, unntatt i faget mat og helse. Eksamenskarakterer finnes på Skoleporten for 10. trinn for noen fag, mens det for nasjonale prøver for 9. trinn finnes i kommunens «tilstandsrapport» og ellers i Skoleporten. Det kartlegges ressursbruk og resultater for perioden , men for visse resultater finnes ikke tilgjengelig statistikk så langt tilbake som Regnskapet for Fagertun skole gjelder for hele ansvarsområdet, dvs. at det ikke er oppdelt for henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. En tilnærmet ressursfordeling mellom barnetrinn og ungdomstrinn kan gjøres med utgangspunkt i årsverk. Skolen har opplysninger om fordeling av årsverkene mellom barneskole og ungdomsskole, og opplyser at lærerressursene utgjør ca. 91 % av totale ressurser (driftsutgifter) i Dette oppgis å være relativt stabilt de siste årene. Når det gjelder antall elever, kan dette skilles mellom de ulike trinn (jf. GSI). Kommunen har utviklet mål og styringskort, det siste kom fra Berger skole (1.-7. trinn) har en indikator «elever med god motivasjon og høye ambisjoner for læring» (elevundersøkelsen) som kunne vært interessant å vurdere også for ungdomstrinnet, men som ikke var en del av styringskortet for Fagertun skole i vår analyseperiode. Derimot er det en indikator for sosial trivsel for Fagertun skole, som kan ha betydning for læringsutbyttet. I tjenesteprofilanalysen er motivasjon og trivsel med, og der benyttes den for 10. trinn. Det er gjort analyser av ressursinnsats og resultater for 9. trinn (nasjonale prøver) og 10. trinn (standpunkt og eksamen). Videre vil det bli gjort analyse av ressursinnsats mot kvalitetsindikatorer for trivsel, motivasjon og faglig veiledning for 10. trinn. Dette finnes bare for dette trinnet i ungdomsskolen. Ifølge Skoleporten er det også indikator for andel elever med direkte overgang til videregående skole som kan benyttes som indikasjon på læringsutbytte. Side 5 av 26

14 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren Revisjonskriterier Revisjonskriteriene brukes for å finne hensiktsmessig målestokk å vurdere kommunens tjenester og ressursbruk opp mot. Relevante kriterier for problemstillingen om ressursbruk og læringsutbytte/resultater, er: - Regnskapsforskrift og rapporteringsforskrift (jf. kommuneloven). KOSTRA-statistikk. - Regnskapsuttrekk Fagertun skole. - Opplæringsloven med forskrift Skoleporten (Utdanningsdirektoratet). - GSI - Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet) Budsjett og økonomiplan, jf. mål og styringskort for skolesektoren. Tilstandsrapporter 3. Kort beskrivelse av skolesektoren Skolevirksomheten er organisert med en oppvekstsjef, rektorer og barnehagestyrer. Kommune har to skoler, Berger barneskole og Fagertun barne- og ungdomsskole. På barnetrinnene er det fådelte klasser, dvs. at to og to klasser er slått sammen med én kontaktlærer. I kommunens virksomhetsstyring blir det for hver av virksomhetene satt mål og fastlagt styringskort (parametere for å måle ulike perspektiver), og det rapporteres på oppnådde resultater samt oversikt over stillinger, elever, nøkkeltall (KOSTRA), tjenesteproduksjon og økonomi. Skolenes felles delmål for 2015 har vært: - Skolen skal ha lærere med godkjent utdanning. - Skolens ansatte skal ha et sykefravær på under 4 %. - Elevene har god motivasjon og høye ambisjoner for læring, noe som gjenspeiles i nasjonale prøver og andre tester. - En videreføring av prosjektet «Vurdering for læring» skal sikre at elevene får god forståelse av hva de skal lære gjennom tydelige mål, tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på prestasjonene og råd om hvordan de kan forbedre seg. For brukerperspektivet, som relaterer seg til læringsutbytte og resultater, har Fagertun skole måling av sosial trivsel (elevundersøkelsen) og Saksbehandlingstid for henvendelser til skolen, mens Berger skole har god klasseledelse, godt psykososialt miljø uten mobbing, elever med god motivasjon og høye ambisjoner for læring, og god vurderingspraksis som indikatorer (elevundersøkelsen). Det er opplyst at styringsindikatorene skal samordnes bedre i kommende planer. Rendalen kommune rapporterte på styringskort fra I styringskortene defineres områder man bør lykkes på for å nå virksomhetens mål. For brukerperspektivet og kvalitetsmål på Fagertun skole var det definert flere forhold som skulle måles gjennom en foreldreundersøkelse, og som kan ha betydning for læreutbyttet. Foreldreundersøkelsen ble ikke gjennomført i 2014, og for 2015 ble de kritiske områdene som var ment dekket i en foreldreundersøkelse, ikke satt opp på styringskortet. Tabellen nedenfor viser antall elever og antall årsverk undervisningspersonale inkludert språkopplæring for skoleårene Side 6 av 26

15 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren L Hiis ~, -\ 11, Berger barne- 62 7,3 64, l< l@u FZ tun, V i , ,212, 15,3 u _ i T27 115,? barne- og ung- l g domsskole 7 H I SUM , , ,6, 189" i' " 2,2 } Tabell 2: Antall elever og antall årsverk undervisningspersonale for skoleårene 2012/2013, 2013/2015, 2014/2015 og 2015/2016. Kilde: GSI. Skolenes netto driftsbudsjett for kostnadssteder som inngår i ressursanalysene, er: l :då Grunnskole ` l215 iiiisillolefriridstilbud (ii Skolelokaler t '223* iisikgöliésíyåéiiiii i i i i,\,_ Tabell 3: Netto driftsutgifter utvalgte skolefunksjoner. Kilde: Rendalen kommunes årsregnskap kr. Det er relativt store forskjeller mellom skolene vedrørende antall elever og lærere, og vi har derfor i de videre analysene av ressursbruk i grunnskolen ikke fokusert på å sammenligne de to skolene mot hverandre, men i stedet sett på kommunens totale kostnader og aktivitetsnivå innenfor skole. 4. Analyse av ressursbruk i grunnskolen 4.1. Kommunens initiale utgiftsbehov er på 90 % av landsgjennomsnittet Utviklingen i tjenestebehovet for skolesektoren (KOSTRA-definisjon) i Rendalen kommune er basert på nasjonale benyttede indikatorer og vekter. Den gir følgende oversikt: l lnnb Y ggere 6-15 år g 0,8987 l iiéasiskriteri um """ ii i i iii iii fioñliiíi iiäöiriiê ii ii" i iii opzisíi ; Nabo ii ii i i iofiäis? lijhireaifiidirêraé-éair; alíiailíl; Skandinavia : iii,,_, iiii fnorskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0032 A Tabell 4: Oversikt over behovsindikatorene og vektingen av disse for beregning av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementets publikasjon Grønt Hefte for Ut fra denne ser vi at antall elever i grunnskolen naturlig nok teller aller mest i kommunens utgiftsbehov i denne gruppen, nesten 90 %. l figuren nedenfor har vi sammenlignet utviklingen i behovsindikatorene for Rendalen kommune mot landsgjennomsnittet. Utviklingene i behovsindikatorene viser at Rendalen ligger generelt over landsgjennomsnittet på tre av indikatorene, men under for antall innbyggere fra 6-15 år og de to inn- Side 7 av 26

16 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren vandrerindikatorene. lnnbyggerindikatoren vektes som sagt med nær 90 prosent. Ettersom kommunen skårer lavere på denne indikatoren, men høyere stort sett på de andre, resulterer dette i at kommunen har et behov for grunnskoletjenester som er 4,6 prosent over landsgjennomsnittet (se også vedlegg, delkapittel 7.3). 700,00 -,-«~--T T e.. -~~~-~~~ ~ i 600,00» ~ ~~~ 4 ~ l N 500,00 u.-...,.._,_.,,,,'..._ _.._ N..._. 400,00 ~ « m~~ i 200,00 ~ `100,00 e ~ ~ e» a. e»» e. ~ -00 ~~«-._ ~~-~»~~»~~-~~~~~., _ innbyggere 6-15 är -ibasiskriteriet isone = - - Nabo lnnvandr 6-15 år, eksl Skandinavia Norskfødte med innvandrerforeldre 6-16 år, ekskl Skandinavia Landsgjennomsnittet L,,..._e _. _. _ _. 2._..v.. _.. _,_,,,,., Figur 1: Sammenligning av utviklingen av behovsindikatorene i kostnadsnøkkelen for Rendalen kommune, som indikasjon på endringen i utgiftsbehovet i kommunen. Kilde: Beregninger basert på informasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets publikasjon Grønt Hefte. Isolert sett skulle utviklingen som vises i figuren ovenfor bety at det ikke skulle kunne forventes en spesiell utgiftsvekst i skolesektoren i Rendalen kommune ut over den utgiftsveksten som har vært i landet for øvrig Tjenesteprofilanalyse - lavere ressursbruk enn behovet og større skolegrupper Oversikten nedenfor viser kommunens tjenesteprofil beregnet for 2015der kostnadsdata og aktivitetsdata ses opp mot det antatte behovet gitt ovennevnte behovsindikatorer og vektingen av disse. Til forskjell fra forrige analyse, har vi her beregnet behovet i forhold til de utvalgte sammenligningskommunene i gruppen av 15 kommuner inkludert Rendalen. Kommunene som er valgt ut i denne sammenhengen, er alle en del av kommunegruppe 6 og har en tilnærmet lik behovsprofil som Rendalen kommune. Alle data er nivellert slik at sammenligningsgrunnlaget for alle faktorene er 100%. Der Rendalen ligger under betyr dette at de benytter lavere antall ressurser eller har lavere 1 Oversikt over sammenligningskommunene er gitt i vedlegg (se delkapittel 7.3). Side 8 av 26

17 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren score enn sammenligningskommunene, og omvendt. Vi ser av figuren nedenfor at behovet er beregnet til 96 % i Rendalen sammenlignet med de øvrige kommunene, og således kan det også forventes at ressursbruken i Rendalen skulle ligger noe lavere enn for de øvrige, alt annet likt V A A 179 :Snitt A Høyesteskàr ~ Laveste skår 150 A A Å 142 Å A 147 A A. Wm.- _ 64 ~ 52._... _ e*,,,,,,_,,_,. 5 as as e.s e -s g g e» g a a» e* e e s s å.s e $ d D lo f fo f r\ Q.F In e Q; A t N N C s \ å E' g å w q' å è u'.e Q.e c \-a e, g å' å C M C -T <= 5 I: q A" o* å* å e S e å e» o 'V o` V N7 N f? -5 å] å v? -å e ~ > e e å* å.5.å å s å" av 5 «i.s a* a e Q a e 4' g.2, 1.* ' w «'\ a ss é g a 3 -a è å' +9 * :9 ~. cf: å' _ s Ö K K b E å* å f ~ ø a? è è Figur 2: Tjenesteprofilanalyse for grunnskolesektoren basert på ulike offentlige statistikkilder. Beregninger foretatt av BDO med data fra KOSTRA og Skoleporten. Oversikten viser at kommunen i KOSTRA-sammenheng ligger langt lavere enn gjennomsnittet på netto driftsutgifter per innbygger mellom 6-15 år for sammenligningskommunene i tjenesteprofilanalysen. Kommunen har ingen spesialskoler, som igjen kan bidra til å redusere de totale kostnadene. Vi ser også at utgiftene til skolelokaler er under halvparten av gjennomsnittet for kommunene vi har sammenlignet med. Kommunen har også et betraktelig høyere utgiftsnivå på skoleskyss, det høyeste av sammenligningskommunene, og også noe høyere utgiftsnivå knyttet til SFO. Forklaringer til relativt lavere utgifter til hovedindikatoren grunnskole (funksjon 202) kan være at gruppestørrelsenez på barnetrinnet og ungdomstrinnet er noe høyere enn gjennomsnittet i vårt sammenligningsgrunnlag, altså at lærertettheten er lavere. Det er også slik at Rendalen kommune har noen flere elever per kommunale skole. Rendalen kommune gir derimot færre elever spesialundervisning, og hvert tiltak er mindre enn gjennomsnittet. Oppsummert kan vi si at Rendalen bruker mindre penger på grunnskolen sammenlignet med de øvrige kommunene, og sammenlignet mot forventet behov. Særlig benyttes det mindre ressurser på drift av grunnskolen og skolelokaler Utgiftsnivået på grunnskolen fra 2010 til 2015 er lavere i Rendalen enn andre sammenlignbare kommuner For nærmere å kunne forklare årsakene til hvorfor utgiftene ligger lavt i 2015, og for å kunne beskrive utviklingen over tid, har vi først sett nærmere på funksjon 202 Grunnskole i KOSTRA. Denne funksjonen utgjør hoveddelen av utgiftene til tjenesteområdet. Vi har sammenlignet særlig mot Hamarøy og Måsøy samt gjennomsnittet for landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 6. Sammenligning med 2 Gruppestørrelse er forholdet mellom lærertimer og elevtímer og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Side 9 av 26

18 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren Hamarøy og Måsøy er begrunnet med at begge kommunene har en relativt lik behovsprofil3 som Rendalen O =-@=~0L`i32 Rendalen -l Hamaroy -t-2018 Måsøy EAKUO Landet Liten Oslo - EKGO6 Kostragruppe 05 Figur 3: Netto driftsutgifter til funksjon 202 per innbygger mellom 6-15 år, Undervisning i grunnskolen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m.). Kilde KOSTRA Figuren viser at landsgjennomsnittet er lavest for netto driftsutgifter per innbygger i grunnskolealder. Rendalen ligger lavest av de to sammenligningskommunene i hele perioden, og Rendalen har også hatt en nedgang fra 2013 (kr ) til 2015 (kr ). Ser vi deretter på utviklingen i utgifter til SFO viste tjenesteprofilen at Rendalen lå under gjennomsnittet for de andre kommunene. En mer spesifikk analyse mot de to mest sammenlignende kommunene viser at Rendalen ligger høyere enn Hamarøy og lavere enn Måsøy i netto driftsutgifter. Rendalen ligger også høyere enn landsgjennomsnittet utenom Oslo, men omtrent likt med kommunegruppe 6. Følgende figur illustrerer dette: 3 Behovsindeks grunnskole Rendalen: 104,6 %, Måsøy: 104,1 %, Hamarøy: 105,2 %. Dette betyr at kommunene har tilsvarende andel innbyggere mellom 6-15 år. I tillegg skårer alle kommunene høyt på delkriteriene som måler reiseavstand. Side 10 av 26

19 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren LGUCJ Kroner ) g eooo f..\ s- 0 ) flooo 5*-- -._ f 7; O Rendalen -I r«1awarcv lv1éSUv FAKUO l andel liten Oslo FKGüiÉ Kostragfilpgie O6 Figur 4: Netto driftsutgifter til SFO per innbygger mellom 6-9 år. Kilde KOSTRA. En annen indikator som Rendalen skåret høyt på i tjenesteprofilanalysen (se foran) var utgifter til skoleskyss. KOSTRA-tall som er presentert i figuren nedenfor, viser at Rendalen ligger langt over sammenligningskommunene. Dette kan forklares i lange reiseavstander som blant annet vises i kommunens behovsprofil loooo _ S* u _ 2000 O «-%O432 Rendalen -I-l8-'l9 Hamarøy -i-zois Måsøy EAKUO Landet uten Oslo EKGO6 Kostragruppe 06 Figur 5: Netto driftsutgifter til Skoleskyss per innbygger mellom 6-15 år, Kilde KOSTRA Figuren viser at Rendalen har snaut fire ganger så høye netto driftsutgifter til skoleskyss i 2015 sammenlignet mot Måsøy, mens Hamarøy ikke hadde reiseutgifter til skoleskyss. Rendalen har også vesentlig høyere netto driftsutgifter enn både kommunegruppen og landet uten Oslo. Den viktigste forklaringen på utgifter til skoleskyss er antall elever som får tilbud, og følgelig benytter seg av skoleskyss. Andelen elever som får skoleskyss i Rendalen, ligger betydelig over sammenligningskommunene. Ser vi deretter på netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger mellom 6-15 år ligger Rendalen blant de laveste blant sammenligningskommunene. Bare landsgjennomsnittet uten Oslo er lavere, og det gjelder hele perioden. Måsøy har dobbelt så høye driftsutgifter sammenlignet mot Rendalen. Figuren nedenfor illustrerer dette. Side 11 av 26

20 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren Antall å; å x W*. _0 %3 x 92- =*" " " -=-vfim %&:.=. %; ==0432 Rendalen -I Hamarøy %20l8 Måsøy EAKUO Landet uten Oslo. EK605 Kostragruppe 06 Figur 6: Netto driftsutgifter til Skolelokaler mellom 6-15 år per innbygger. Kilde: KOSTRA Kostnadseffektiv skoledrift og redusert spesialundervisning i perioden, men litt stigende i 2015 og på nivå med sammenligningskommunene I tjenesteprofilanalysen (se foran) er utgiftsnivået forklart med blant annet disse faktorene: - Aktivitetsnivå, herunder gruppestørrelser/lærertetthet. - Spesialundervisning. I dette kapitlet ser vi nærmere på mulige forklaringer til utgiftsnivået og gjør samtidig en tidsanalyse mot de to sammenligningskommunene som har ganske likt behovsgrunnlag innen skolesektoren Aktivitetsnivå målt i antall elever er stabilt på grunnskolesektoren Om vi først ser på aktivitetsnivået, det vil si utviklingen i antall elever, ser vi at det har vært en liten oppgang i antall elever fra 2012 til 2015, fra 182 eleveri 2012 til 189 eleveri Tabellen nedenfor viser elevtallsutviklingen: Re ndalen Harnarøy Z018 Måsøy' O Figur 7: Utvikling i antall elever. Kilde KOSTRA Side 12 av 26

21 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren Isolert sett er det ingenting i utviklingen av elevmassen som skulle tilsi at kostnadsnivået i Rendalen burde økt de siste årene. Snarere tvert imot har det vært en samlet reduksjon. Utgiftene til grunnskole (funksjon 202) steg riktignok til kr per elev i 2013, men har siden sunket til kr i Forklaringen kan liggei endringeri gruppestørrelse, dvs. forholdet mellom lærertimer og elevtimer. For barnetrinnet var det en nedgang samlet sett i perioden 2012 til 2015, fra 9,35 til 9,2 elevtimer per lærertimer. Dette vises, sammen med sammenligningskommunene, nedenfor: L_ 8 10 dæm* CU. " as maçagmmlmgaa n flflfi m_fixg. «ga mâ=`9 fl. 2 O ^ 0432 Rendalen Hamarøy izolls Måsøy EAKUO Landet uten Oslo EKGOS Kostragruppe 05 Figur 8: Utvikling i gruppestørrelse for 1-7 trinn i Rendalen kommune. Beregnet av BDO, basert på KOSTRA Figuren viser at lærertettheten hovedsakelig ligger på rundt 9 elevtimer per lærertime for kommunegruppen og de to sammenligningskommunene, men at Rendalen har noe lavere lærertetthet enn kommunegruppa. Landsgjennomsnittet (hvor Oslo er holdt utenfor) har imidlertid betydelig større gruppestørrelser. For ungdomstrinnet ser vi derimot en liten økning i samme periode. Figuren nedenfor illustrerer dette: Side 13 av 26

22 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren F» -.å b i»- lo M -» ~...-v" 5 2 O Rendalen jl849 Hamarøy i 2018 Måsøy' EAKUO Lander uten Oslo EKGO5 Kostragruppe 0-5 Figur 9: Utvikling i gruppestørrelse for 8-10 trinn i Rendalen kommune. Beregnet av BDO, basert på KOSTRA For ungdomstrinnet er variasjonene større, og Rendalen har lavest lærertetthet av sammenligningskommunene, men høyere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. I 2015 var forholdet 12 elevtimer per lærertime, mens for landsgjennomsnittet var det 14,1. Ser vi lærertetthet samlet er det større elevgrupper i Rendalen sammenlignet med andre kommuner/kommunegruppe. Dette skal gi lavere enhetskostnader, noe som også er påvist ovenfor (netto driftsutgifter til grunnskole, funksjon 202). Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune Omfang spesialundervisning er redusert i perioden, men i 2015 omtrent på nivå med sammenligningskommunene Inkludert i kommunens utgifter i grunnskoleundervisningen er spesialundervisningen. Dette er en typisk kostnadsdriver som kan forklare et kostnadsnivået per læretimer. Vi ser av tjenesteprofilanalysen (se foran under delkapittel 4.2) at andelen spesialundervisning ligger spesielt lavt i Rendalen. Vi har derfor sett nærmere på andelen spesialundervisning i forhold til antall lærertimeri følgende figur: Side 14 av 26

23 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren f; 2 O >-0432 Rendaleii -l-l8fl9 l-larnarøy - A 2O18!V1és9y EAKUO Landet uten Oslo EKGO6 Kostragruppe O6 Figur 10: Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalti Rendalen kommune. Kilde KOSTRA Vi ser at denne andelen for Rendalens vedkommende var nedadgående i første del av analyseperioden, men steg igjen fra 2014 til Vi ser at den ligger under landsgjennomsnittet og på nivå med Hamarøy, men for 2015 noe høyere enn Måsøy. Det samlede omfanget av spesialundervisning er lavt i Rendalen kommune Revisors vurdering av ressursbruk i grunnskolen Kommunen hadde i 2015 et lavere utgiftsbehov enn sammenlignbare kommuner, dvs. 96 prosent av gjennomsnittet, og også et lavere samlet ressursbruk for sektoren, dvs. 84 prosent av gjennomsnittet, og 82 prosent for selve undervisningen (funksjon 202). Forklaringen ligger hovedsakelig på gruppestørrelse ved at kommunen har lavere lærertetthet sammenlignet med de øvrige kommunene. Rendalen ligger lavest av de to sammenligningskommunene i netto driftsutgifter per elev i perioden sett under ett, og Rendalen har også hatt en nedgang fra 2013 til 2015 fra kr /elev til kr /elev. l 2015 var også kommunen kr billigere per elev enn sammenligningsgruppa i KOSTRA (gruppe 6: kr 124 Zóólelev). Et av de mest markante forskjellene er netto driftsutgifter til skoleskyss hvor Rendalen har vesentlig høyere nivå sammenlignet mot både kommuner, kommunegruppen og landet uten Oslo. Dette forklares i lange reiseavstander som blant annet vises i kommunens behovsprofil. Et av de mer kostnadsdrivende faktorene i grunnskolesektoren er driftsutgifter til skolelokaler. Her ligger Rendalen blant de laveste blant sammenligningskommunene, og bare landsgjennomsnittet uten Oslo har lavere utgifter, og det gjelder for hele perioden. Utgiftsnivået i skolene kan forklares med gruppestørrelsene, dvs. forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Analysene viser at kommunen har jevnt over større elevgrupper enn sammenlignbare kommuner både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Dette skal gi lavere enhetskostnader, noe som også er påvist ovenfor (netto driftsutgifter til grunnskole, funksjon 202). Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune. Side 15 av 26

24 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren Tjenesteprofilanalysen viste at andelen spesialundervisning ligger spesielt lavt i Rendalen. Andelen var nedadgående i første del av analyseperioden, men steg igjen fra 2014 til Vi ser at den ligger godt under landsgjennomsnittet og på nivå med Hamarøy, men noe høyere enn Måsøy i Det kan konstateres at det samlede omfanget av spesialundervisning er lavt i Rendalen kommune Konklusjon - kommunen bruker relativt sett mindre ressurseri grunnskolen, men har høyere utgifter til skoleskyss Det skal konkluderes mot problemstillingen, som reiste spørsmål om hvordan ressursbruken har utviklet seg i Rendalen sammenligne med andre kommuner i perioden Revisors konklusjon er: Rendalen kommune hadde i 2015 et utgiftsbehov på skolesektoren på 96 % av gjennomsnittet for i sammenlignbare kommuner, mens ressursbruket var på 84 % av gjennomsnittet samlet sett, og på 82 % for selve undervisningsformålet. Forklaringen ligger hovedsakelig på gruppestørrelse ved j at kommunen har lavere lærertetthet sammenlignet med de øvrige kommunene. l For perioden sett under ett lå Rendalen lavest av de to sammenligningskommunene i å netto driftsutgifter per elev. Rendalen hadde også en nedgang fra 2013 til 2015, og i 2015 var kommunen kr billigere per elev enn sammenligningsgruppa i KOSTRA. Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune. Rendalen ligger også lavt på spesialundervisning, og tendensen har vært nedadgående tidlig i perioden, men steget noe siste året. Kommunen ligger fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Kommunen har vesentlig høyere netto driftsutgifter til skoleskyss sammenlignet mot både kommuner, kommunegruppen og landet uten Oslo. Dette forklares i lange reiseavstander som blant annet vises i kommunens behovsprofil. Derimot var utgiftene til skolelokaler blant de laveste blant sammenligningskommunene, og bare landsgjennomsnittet har lavere utgifter. Side 16 av 26

25 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren 5. Analyse av ressursbruk og læringsutbytte/resultater i ungdomsskolen Innledningsvis og overordnet i dette kapitlet har vi analysert sammenhengen mellom ressursinnsats og mål på resultater for hele skolesektoren i følgende tjenesteprofilanalyse (se figuren nedenfor) m A A A 142 snm A Høyeste skår Laveste skår 120 no mo Ali! A112 Å m; A 112 A ~ nu. w.m 59 BU 99 ma 2 ms 109 sn 5 an 20 3 o _ ' " å -" x s s s ~ \ o a 'fu w 'e "1: Y 0 _ Q _ s s r å" s e å å s" <7 Ls us p e' u å '~ g g? 'v å' f å å re f' 41 s, s s '1 å 5, Ã? a* N at â ä 'v Q Q' <1 Q (D 'v f? 'V - ` \ e å a a å" a* so t* -T '\a B *7 \ i' ~ ~k V '7' V w -4 tr ~u -1 ~ å.9 \ ~ 3 42 å å, e è a $ a $ å' -4 å' 3-30 å - b* u 3 I: å o g -r e å i s* è Figur 11: Tjenesteprofilanalyse grunnskolen. Kilde: Beregninger foretatt av BDO med data fra KOSTRA og Skoleporten. Analysen viser at det ikke er store forskjeller på kvalitet og trivsel til tross for at Rendalen har et lavere ressursforbruk per innbygger mellom 6-15 år sammenlignet med de andre kommunene i vårt sammenligningsgrunnlag. Rendalen har noe høyere skår på motivasjonen (108 %) og faglig veiledning (109 %) blant elevene, og elevene har nesten tilsvarende resultater som de andre kommunene (standpunktkarakterer, 99 %). Med dette kan vi likevel ikke tolke at det er sammenheng mellom resultater og ressursbruk, da resultatene vil avhenge av svært mange andre forhold, herunder kvalitet på lærere, læringsutgangspunkt per elev, grad av tilrettelagt undervisning mv. Slike forhold har ikke vært en del av våre analyser Ressursbruken i ungdomsskolen har gått svakt ned i perioden For å kunne analysere ressursbruken fra for trinn har vi tatt utgangspunkt i følgende variabler: Driftsregnskap for Fagertun skole (netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger og fond). - Årstimer til undervisning fordelt på ulike barne- og ungdomstrinnet på Fagertun skole. Utgangspunktet for å bruke årstimer som en målestokk for ressursbruk, er at den utgjør ca. 91 % av brutto driftsutgifter for Fagertun skolef* Grunnskolens informasjonssystem har opplysninger om lærertimer både totalt og fordelt på barne- og ungdomstrinnet. Med dette som utgangspunkt er driftsregnskapets netto driftsutgifter for grunnskolen (funksjon 202) fordelt etter årstimer til undervisning. Lærertimene for ungdomstrinnet utgjør 54 % av samlede lærertimer grunnskolen for 2012, og tilsvarende 52 % i 2013, 48 % i 2014 og 51 % i Følgende figur viser ressursbruken på ungdomsskolen: 4 Opplyst av rektor ved Fagertun, og andelen er noenlunde jevn i alle undersøkelsesàrene. Side 17 av 26

26 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren 10 OOO OOO 9 OOO OOO OOO OOO 5 OOO OOO 4 OOO OOO OOO OOO l OO0 OOO O Figur 12: Ressursbruk på ungdomskolen i Rendalen kommune Kilde: Årsregnskap og GSI. Figuren under viser at ressursinnsatsen har vært synkende fra 2012 til 2014, men med en liten økning fra 2014 til Den var ca. 7 mill. i 2012 og ca. 6,4 mill. i Resultateri 9. og 10. trinn er på et tilfredsstillende nivå, er svakt synkende i perioden, men mestringsnivået er høyt For å kunne vurdere resultatoppnåelse i 9. og 10. trinn i ungdomsskolen, har vi tatt utgangspunkt i følgende: - Standpunktkarakterer for 10. trinn. - Nasjonale prøver for 9. trinn. Eksamenskarakterer for 10. trinn. Tall fra Skoleporten viser at standpunktkarakterer for utvalgte fag (som er presentert i figuren nedenfor) har vært relativt stabile i perioden fra 2012 til Alle fag har hatt en liten nedgang i samme periode, men nedgangen er relativt liten. Den største nedgangen finner vi for norsk sidemål som i hadde et gjennomsnitt på 4, hvor gjennomsnittet for det samme faget i var 3,4 (14 prosents nedgang). Side 18 av 26

27 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren l O ~ - Engelsk skriftlig standpunkt Matematikk standpunkt - NatL:rf.=g standpunkt Norsk hovedmål standpunkt Norsk sidemål standpunkt Figur 13: Oversikt over utvikling i standpunktkarakterer i 10. trinn. Kilde: Skoleporten Ser vi deretter på utviklingen i eksamenskarakterer er det vanskelig å si noe om utviklingen over tid i en kommune som kun har én ungdomsskole. Dette skyldes at elevene kommer opp i forskjellige fag fra år til år. Vi ser derimot at eksamenskarakteren, uavhengig av fag, er lavere enn standpunktkarakterene i de samme fagene. Følgende eksamensresultater var det for 10. trinn siste tre år: W _g H 3,7i _ g H 5, _ g g g 2]_g ,4 g 2,5 Tabéifs:EksamensresuIt ier"fbfi<éh&3iéfi l 6i+{mune, 10. :}i}sri; i6idé? kbie;$;5eten. Sammenligner vi karakterene fra standpunkt i grafen i figur 13 med eksamensresultatene i tabell 5, ser vi at karakterene i eksamen i matematikk var på 2,7 i gjennomsnitt, mens standpunktkarakteren var 3,2. For norsk hovedmål var tallene henholdsvis eksamen 3,4 i mot 3,8 i standpunkt, og for sidemål var eksamen i på 2,6, mens standpunktkarakteren var på 3,4. Ser vi videre på nasjonale prøver for 9. trinn viser tall fra at alle elevene på dette trinnet ligger på mestringsnivå 3 eller høyere (se figuren nedenfor). _ Side 19 av 26

28 Rendalen kommune, kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon skolesektoren lvlestringsnivå 1 lvlestringsnivå 2 lvlestringsnivå 3 lvlestringsnivå 4 lvleslringsnivå 5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Andel elever i prosent Tabell 6: Resultater fra nasjonale prøver på 9. trinn for Fagertun ungdomsskole i Kilde: Skoleporten. Tabellen viser at 27,8 % av elevene er på mestringsnivå 5, altså det høyeste, mens 33,3 % har nivå 4 og 38,9 % har nivå 3. Ingen av elevene var på et lavere mestringsnivå. Mestringsnivå 3 innebærer at samtlige eleveri 9. trinn kan følgende? - Lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon. - Definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst. Bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst. Sammenligner vi mestringsnivået i Rendalen med landet for øvrig, ser vi Rendalen har høyere nivå på alle nivåenef 5.3. Motivasjon og trivsel for 10. trinn er på et uforandret nivå i perioden, mens faglig utfordring har økt noe siste to år Tall fra Skoleporten viser at utviklingen fra elevundersøkelsen fra til er stabil. Elevene i 10. trinn gir tilbakemelding om at deres motivasjon og trivsel er nærmest uforandret i perioden. Faglig utfordring er derimot økt noe fra til Følgende figur viser utviklingen: 5 Disse forklaringene er hentet fra skoleporten.no og beskriver mestríngsnivâet 3. 5 Nasjonalt mestringsnivå, prosentandel: 5: 21,0, 4: 27,0, 3: 35,2, 2: 11,8 og 1: 5,1. Side 20 av 26