Sammen. Arbeiderpartiets medlemsavis. LO versus NHO 8 Til kamp mot frafall 15 Inn i bloggosfæren 17

Transkript

1 Sammen Arbeiderpartiets medlemsavis LO versus NHO 8 Til kamp mot frafall 15 Inn i bloggosfæren 17 NR 1 FEBRUAR 2010

2 Jens' hjørne Nr. 1 - Februar 2010 Snorre Wikstrøm er statssekretær på Statsministerens kontor. Han har arbeidet med meningsmålinger for Arbeiderpartiet siden I denne spalten tar han for seg ulike funn fra slike målinger. Du kan diskutere denne artikkelen på analysen Samarbeid for arbeid I årets nyttårstale snakket jeg om viktigheten av arbeid og at det er hverandres arbeid vi skal leve av i framtiden. Den videre velferdsutviklingen i Norge avgjøres av at mange er en del av arbeidsstyrken og at vi bruker arbeidskraften godt. Riktignok finansierer oljeinntektene hver 11. utgiftskrone på offentlige budsjetter, men bruken av oljeinntekter er kommet så høyt at den snarere må reduseres enn fortsette å øke de nærmeste årene. Dette gjør de økonomiske valgene mer krevende. Skal vi klare å opprettholde det velferdsnivået vi ønsker må vi bruke de menneskelige og økonomiske ressursene våre best mulig. Nå inviterer vi til «Samarbeid for arbeid», der Regjeringen vil møte folk fra hele landet for å få innspill og råd. Vi er opptatt av hvordan vi kan få flere i jobb, hvordan vi skaper et arbeidsliv som gjør at folk holder seg friske og motiverte, hvordan vi får bygd opp den kompetansen vi trenger og hvordan vi skaper et framtidsrettet næringsliv. Innsats mot sykefravær og frafall i skolen vil være viktige temaer. Det samme vil tilrettelegging for å skape arbeidsplasser. Å møte forbildene er en sentral del av «Samarbeid for arbeid». Det er mange som gjør en god innsats og som har noe å lære andre. Stovner videregående skole har for eksempel klart å få ned frafallet. Å møte elever og lærere der under et besøk nylig, ga meg mange nyttige innspill til hvordan vi kan bruke erfaringene herfra til å få ned frafallet på andre skoler. Ofte står det ikke på regler og ressurser, men på ideer og gjennomføring. Vi må bruke dette og lage de gode systemene for å lykkes flere steder. En rekke kommuner gjør en flott innsats for bedre arbeidsmiljø og ser resultatene i lavere sykefravær. Vi må lære av deres erfaringer og hente inspirasjon i suksesshistoriene. Samtidig er det viktig å høre om utfordringene hva som skal til for å skape lønnsomme og framtidsrettede bedrifter og hvilke hindre gründere møter. Dette er ting vi vil vite mer om og ta med oss når vi skal legge den politiske strategien og lage nye stortingsmeldinger og budsjetter. Vi etterlyser folk med gode ideer og interessante erfaringer. For å nå flest mulig vil vi bruke nettet aktivt, gjennom egen nettside www. samarbeidforarbeid.no og ved å skape debatt på andre nett-kanaler som Facebook og Twitter. For en flertallsregjering er det ekstra viktig å være åpen og lyttende og å søke etter andre stemmer enn de som vanligvis blir hørt i de politiske prosessene. Men det er også viktig at dere som er med i Arbeiderpartiet kommer med innspill om disse spørsmålene gjennom «Samarbeid for arbeid» og Arbeiderpartiets eget prosjekt «Herfra til 2029» som starter til våren. Her vil blant annet velferd og arbeid komme til å være sentralt. Jeg gleder meg til å komme i gang, til å møte folk, til å reise og til å følge debatten. Invitasjon til «Samarbeid for arbeid» går til alle! Foto: Guri Dahl/SMK Innhold 3 Høyrebølge og polarisering 4 Veien til ny IA-avtale 6 Nøkkelen er tett oppfølging 8 LO versus NHO 10 Arbeidsportalen søker dine tanker 11 Samfunnet må endre holdning 12 Meningsmotsetninger 14 Oslo mot Til kamp mot frafall 16 Teknologien forenkler og forbedrer 17 Inn i bloggosfæren 18 E for engasjement 20 Nytt og nytting i partiet 22 Oppslagstavla 24 Ordførerpraten Sammen - utgis av: Arbeiderpartiet Adresse: Youngstorget 2 A, 5.etg. Oslo Post: Postboks 8743 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: Telefax: E-post: dna@dna.no E-post til redaksjonen: sammen@arbeiderpartiet.no Internett: Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen Redaktør: Marte Ingul Redaksjon: Adrian Nøttestad, Bjørn Tore Hansen, Gro Axelsen, Håvard Fossbakken, Kristine Nordenson Kallset, Mari Brenli, Nina Yong Kviberg, Ola Tømmerås, Snorre Wickstrøm, Thomas Nordvik Strandberg og Tore Nordseth Produksjon og administrasjon: LO Media Kontaktpersoner, LO Media: Administrasjonssjef Liv Lysaker, Tlf: , e-post: liv.lysaker@lomedia.no Daglig leder Tore Ryssdalsnes Tlf , e-post: tore.ryssdalsnes@lomedia.no Forsidefoto: Adrian Nøttestad Layout: LO Media Trykk: A/S Dagblad Trykk Opplag: MILJØMERKET Trykkeri 683 Høyrebølge og polarisering Mange har i det siste snakket om at vi befinner oss i en høyrebølge. Det er sant. Høyre og FrP samlet, er større nå enn under «høyrebølgen» i 80-årene. Men denne gangen vokser høyrepartiene på bekostning av sentrumspartiene, og det er ingen stor overgang av velgere fra Arbeiderpartiet til høyresiden. Hvor går Ap-velgerne fra valget? ,1 Ap FrP Kilde: Synovate (MMI). 0,9 1,3 SV 2,6 H Stortingsvalget i 1981 omtales som høyrebølgens gjennombrudd i Norge. Ved dette valget fikk FrP og Høyre en samlet oppslutning på 36,5 prosent. Ved stortingsvalget i 2009 fikk de samme to partiene hele 40,1 prosent i samlet oppslutning. Allikevel ble det altså rødgrønt flertall på Stortinget og Arbeiderpartiet gikk frem. Det kan se ut som vi beveger oss i retning av to blokker en rødgrønn med et stort Arbeiderparti, og en mørkeblå blokk av Høyre/ FrP. I stedet for høyrebølge kan vi derfor snakke om en polarisering i norsk politikk. Det er også sånn at Høyre og FrP har vært på et like høyt nivå 4 5 ganger tidligere de siste 10 årene. Forskjellen mellom dagens målinger og disse «høyrebølgetoppene» er først og fremst at Arbeiderpartiet, SV og Sp i dag ikke ligger spesielt lavt på målingene (se bilde). Denne gangen ser det ut til at det er KrF og Venstre som betaler for den blå fremgangen. Selv om vi i Arbeiderpartiet vil oppleve store høyrepartier som skremmende, er ikke en polarisering med tydelige alternativer nødvendigvis negativt: Det kan virke mobiliserende på velgerne og dermed bidra til økt valgdeltakelse. Et svært svekket sentrum 0,2 1,5 1,1 KrF V Sp 10,9 Vet ikke/ stemmer ikke kan også bidra til en avklaring på borgerlig side der Høyre og FrP finner sammen om et regjeringsalternativ. Ved valget i 2009 så vi at velgerne oppga det som en viktig grunn for at de falt ned på å stemme på Arbeiderpartiet at det var et klart regjeringsalternativ på rødgrønn side. Et tydelig mørkeblått regjeringsalternativ vil derfor både representere en utfordring og en mulighet for de rødgrønne frem mot valget i Hvilke partier som går frem og tilbake på målingene påvirkes også sterkt av hvilke partier som for tiden mobiliserer sine velgere, og hvilke velgere som for tiden sitter på gjerdet og er noe usikre på valget sitt. Hvis vi ser på oppslutningen om partiene i januar har Arbeiderpartiet gått noe tilbake fra valgresultatet på 35,4 prosent. Mange vil derfor tenke at det har vært en overgang fra Arbeiderpartiet til høyrepartiene. Det er imidlertid ikke tilfellet. Det er liten overgang fra Arbeiderpartiet til høyrepartiene (se bildet), og det er omtrent like mange som har gått motsatt vei. Det store flertallet av Arbeiderparti-velgere fra 2009 som nå har beveget seg bort fra partiet, har gått til vet ikke-gruppen. Disse velgerne vet vi at det er enklere å vinne tilbake enn dem som har gått til andre partier. Selv om de rødgrønne ifølge meningsmålingene har mistet flertallet fra valget, har vi derfor et godt utgangspunkt for å mobilisere mot høyrebølgen. Polariseringen gir oss muligheten til å synliggjøre de politiske forskjellene mellom de rødgrønne partiene og et mørkeblått alternativ. Gjennom dette kan vi vinne tilbake de velgerne som er litt usikre på oss for tiden Ap Høyre SP AP KrF FrP 2 Registrer deg på: februar 2010 februar 2010 Registrer deg på: 3

3 tema sykefravær Veien til ny IA-avtale For meg er det helt avgjørende for IA-arbeidet at vi får flest mulig inkludert i arbeidslivet. Alle parter har fokus på arbeidsgivers nærvær ved arbeidstakers sykefravær. Jeg forventer at vi vil se dette reflektert i en avtale, sier statsråd Hanne Bjurstrøm i forhandlingsinnspurten om ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Tekst: Ola Tømmerås Sammen møter arbeidsminister Hanne Bjurstrøm etter at ekspertgruppa la fram sine anbefalinger. Om få dager skal forhandlingene mellom LO, NHO og staten om en ny IA-avtale være sluttført. Da får vi endelig presentert konklusjonen etter en debatt som sjelden har engasjert så mange nordmenn gjennom en hel vinter. Statsråd Hanne Bjurstrøm gikk rett fra klimaforhandlinger til forhandlingene om ny avtale for inkluderende arbeidsliv. Ingen konklusjon Bjurstrøm er optimistisk i forhold til å få plass en IA-avtale som skal fungere, og hun har tro på at avtalen er på plass 1. mars. Men i forhold til debatten som fulgte anbefalingene fra ekspertgruppa, understreker hun at ekspertgruppa har kommet med veldig mye interessant. Det er en god tone mellom partene. Alle uttrykker et klart ønske om å få til en IAavtale med modeller som skal virke. Og det er generell enighet om at sykefraværet må ned, legger hun til. Videre forteller Bjurstrøm at alle parter er veldig tydelige på at de ønsker å videreføre de tre delmålene i den forrige IA-avtalen: Redusere sykefravær, inkludere arbeidstakere med redusert arbeidsevne og øke alderen for fratredelse fra arbeidslivet. Også det eksisterende målet om 20 prosent nedgang i sykefraværet fra nivået i 2001 synes fortsatt å være et felles mål, legger hun til. Alle parter har fokus på arbeidsgivers Foto: Nina Yong Kviberg nærvær ved arbeidstakers sykefravær. Jeg forventer at vi vil se dette reflektert i en avtale, fortsetter Bjurstrøm. Null for arbeidsgiverne Arbeidsgivere var bekymret for ekspertenes forslag om at de skal dekke 20 prosent av kostnadene ved fravær over åtte uker. Et forslag som satt ny fart i debatten i februar, men statsråden understreker at alle parter er opptatt av at endringer skal være kostnadsnøytrale for arbeidsgiver. Det skal totalt gå i null for arbeidsgiver, og det gjør det også i ekspertgruppas forslag, påpeker hun, og henviser til at arbeidsgiver blant annet vil få lavere kostnader ved korttidsfravær dersom gruppas anbefalinger følges. De totale kostnadene for arbeidsgiver skal ikke økes, men vi diskuterer endringer som kan gi større effekt. Jeg er veldig opptatt av at vi ikke innfører utstøtingsmekanismer for arbeidstakerne som kan stå i fare for å bli langtidssyke, legger Bjurstøm til. arbeidsminister Hanne Bjurstrøm Inkluder alle Hva skjer når IA-avtalen ligger på bordet og skal settes ut i livet? Vi må fortsatt holde fokus på at dette er en nasjonal dugnad for å redusere sykefravær, sier Bjurstrøm. Som arbeidsminister vil hun også holde et sterkt fokus mot delmål to i IA-avtalen, som er målet om å få de med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet. Delmål to er viktig. For meg er det helt avgjørende for IA-arbeidet at vi får flest mulig inkludert i arbeidslivet. Vi må få inn de som står utenfor arbeidslivet på grunn av redusert arbeidsevne, sier hun. Møter omstillinger Hanne Bjurstrøm gikk rett fra to hektiske år som forhandlingsleder i klimaforhandlingene til statsrådstolen i Arbeidsdepartementet. Ikke uventet er hun opptatt av utfordringene arbeidslivet vil møte for å imøtekomme klimakrav i framtiden. Det er liten tvil om at klimaendringene vil medføre krav om omstillinger i store deler av industrien og arbeidslivet i framtiden, forteller Bjurstrøm. Videre legger hun til at de som er gode på omstillinger vil klare seg godt. Men hva slags arbeidsliv får vi i årene som kommer. Hva skal vi leve av? Vi er helt nødt til å satse stort på utdanning og teknologisk utvikling. Vi har utviklet høy kompetanse på flere teknologiske områder. Det må brukes for alt det er verdt, avslutter statsråden. Fakta/Ekspertutvalget Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen har lagt fram sine innspill til forhandlingene om ny IA-avtale mellom staten, LO og NHO. Avtalen er ventet å komme i havn 1. mars. Hovedtrekkene i ekspertgruppas forslag: Gå over til gradert sykemelding som hovedregelen ved sykefravær, og bare unntaksvis bruke 100 prosent sykemelding ved fravær over åtte uker. Gradert sykemelding skal gjennomføres selv om det krever omfattende tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen og innebærer vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Utvide perioden du kan bruke egenmelding fra tre til ti dager, og åpne for opptil 24 fraværsdager i året uten legeerklæring. Redusere perioden arbeidsgiver skal betale sykepenger fra 16 til ti dager, og arbeidsgiver skal betale 20 prosent av kostnadene ved fravær ut over åtte uker. Innen fire uker skal arbeidsgiver i samarbeid med den ansatte, ha utarbeidet en oppfølgingsplan. Innen åtte uker skal det gjennomføres et dialogmøte i regi av arbeidsgiver for å drøfte oppfølgingsplanen. Innen 16 til 20 uker skal det gjennomføres et nytt dialogmøte i regi av NAV. Hva er IA? IA er forkortelsen for «inkluderende arbeidsliv», som har sin opprinnelse fra Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Bakgrunnen er et ønske om å snu en utvikling som har ført til at stadig flere går ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger. Målet er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Intensjonsavtalen ble signert av Regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene første gang høsten En ny avtale ble tegnet høsten 2005 med varighet ut 2009, men ble 13. november i fjor vedtatt å gjelde fram til 1. mars 2010, for at partene skal få tid til å vurdere en bredere virkemiddelpakke. IA-avtalens hadde som mål å redusere sykefraværet med 20 prosent. Intensjonsavtalen skal bidra til at en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet reduksjon i sykefravær og uføretrygd at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid En IA-virksomhet er en virksomhet som har tegnet en samarbeidsavtale med NAV, og dermed forpliktet seg til å arbeide for målene i intensjonsavtalen. Som arbeidstaker i en IA-virksomhet, har du ansvar for å bidra til å skape et godt arbeidsmiljø si fra om ting som kan endres til det bedre lete etter alternative løsninger for fravær, hvis du er / står i fare for å bli sykmeldt opplyse om fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen snakke med lederen din om hva du er i stand til å gjøre, slik at arbeidsgiver kan tilrettelegge arbeidet En arbeidsgiver i en IA-virksomhet har ansvar for å sette inkluderende arbeidsliv på dagsordenen og ha konkrete mål for IA-arbeidet arbeide systematisk med arbeidsmiljøforbedring ta initiativ til en åpen og god dialog på arbeidsplassen utarbeide gode rutiner for sykefraværsoppfølging i samarbeid med representanter for de ansatte forsøke å tilrettelegge arbeidsplassen når en arbeidstaker blir syk eller får problemer med å mestre sine vanlige arbeidsoppgaver utarbeide en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet (2008) Forhandlingene. Forhandlingene mellom myndighetene og partene i arbeidslivet startet 21. januar. Innen 1. mars skal partene ha kommet til enighet om en ny avtale. Regjeringen har signalisert at de er opptatt av at ambisjonen om 20 prosent reduksjon i sykefraværet opprettholdes. Regjeringen vil også opprettholde de tre delmålene i den forrige IAavtalen: Redusert sykefravær, økt rekruttering av personer med redusert funksjonsevne og økning i den reelle pensjoneringsalderen. 4 Les mer på: Les mer på: 5

4 tema sykefravær Å redusere fravær dreier seg om et godt lederskap Anette Trettebergstuen, leder for Arbeids- og sosialkomiteen Nøkkelen er tett oppfølging Foto: Christian Haakonseth/CIK Media Jeg tror ikke løsningen er å finne på noe nytt. Det dreier seg om å ha en tydelig ledelse og forbedre det som allerede gjøres, sier han. Tollpost Globe har jobbet målbevisst med å forbedre arbeidsmiljø siden slutten av 90-årene, før IA-avtalen så dagens lys. Stuve kan vise til en nedgang fra 10,6 prosent fravær i 2002 til 6,5 prosent i fjor som inkluderer tiden med svineinfluensa. For 2010 er målet å komme ned til 5,9 prosent. Teamleder Servet Filizer reduserte sykefraværet fra 26 prosent ned til null på tre år. Trivselen derimot, har gått i været. Tekst: Ola Tømmerås Sykefraværsstatistikken på Tollpost Globe og da spesielt for teamet til Servet Filizer, er et prakteksempel for politikerne og partene i arbeidslivet. Filizer overtok som teamleder i Da begynte han umiddelbart å jobbe målbevisst for å få ned teamets høye sykefravær (26 prosent). Siden den gang har fraværet falt bratt til under 5 prosent i De siste ni månedene har hver eneste av de 15 mennene på Filizers team vært på jobb hver eneste dag. Temaleder Servet Filizers viser Anette Trettebergstuen rundt på avdelingen der han arbeider systematisk for å redusere sykefravært. Medisinen Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, som leder Arbeids- og sosialkomiteen, nikker samtykkende og tydelig imponert mens Servet Filizer legger ut om metodene og verktøyene han bruker. Vi har fokus på å øke tilstedeværelse framfor å fokusere på fraværet. Vi prater mer om hva man kan gjøre for å komme tilbake i jobb enn hva man ikke kan gjøre, forteller Filizer. Han fortsetter på historien om et forbe- Foto: Ola Tømmerås Vi fulgte Anette Trettebergstuen på bedriftsbesøket til Tollpost Globe. Se tv-reportasjen på dret arbeidsmiljø, om likeverdig og rettferdig behandling av alle ansatte, om nulltoleranse for mobbing og rasisme og om hvordan han som leder følger opp de som blir syke. Tett oppfølging så raskt som mulig er nøkkelen for å redusere fraværet, legger teamlederen til. Klare spilleregler Teamet hadde alvorlige problemer da Filizer overtok. Både han og kollegene forteller om en tid der det ble gjort forskjell på ansatte etter hvor lang ansiennitet de hadde. Mobbing florerte. Filizer kalte inn til møte med hele teamet, og der fikk de ansatte hver sin utskrift av arbeidsmiljøloven. Man trenger ikke finne opp noe nytt. Spillereglene står i loven. Det er den vi forholder oss til, og den skal være lik for alle, legger Filizer til. Siden den gang har de oppnådd et sammensveiset arbeidsmiljø der de ansatte stiller opp for hverandre, og ikke minst; der Filizer som arbeidsleder sørger for å ringe, sende blomster og opprettholde kontakten med ansatte som blir syke. Vi skal gi hver og en av de ansatte oppmerksomhet. Spør de om hjelp så skal de få det. Trenger de opplæring så skal de få det. Som arbeidsleder er det min oppgave at det skjer, understreker han. Enkelt og vanskelig Det er så enkelt og så vanskelig som nettopp dette, sier Anette Trettebergstuen, etter å ha fått omvisning på Tollpost Globe og grundig innføring i bedriftens innsats for å bedre arbeidsmiljøet, og på den måten redusere fraværet. Fokus på å skape trivsel og et godt arbeidsmiljø er uhyre viktig. Tollpost Globe tok det på alvor og det har de igjen for nå, fortsetter Trettebergstuen, som understreker at arbeidet med å bedre arbeidsmiljø og trivsel ikke er noen utgift det er lønnsomt. Å redusere fravær dreier seg om et godt lederskap, om ledere som ser de ansatte, legger hun til. Bruk verktøyene! Trettebergstuen poengterer at verktøyene for å redusere fraværet allerede finnes. Vi må ta i bruk det vi har, og bruke det bedre, sier hun. Det mener også personaldirektør Terje Stuve i Tollpost Globe. Klikk deg inn på Arbeidsportalen For kort tid siden lanserte vi Arbeidsportalen på Her kan blant annet lese Anette Trettebergstuens innlegg om kampen for å redusere sykefraværet. Du kan også så videoreportasjen fra Trettebergstuens besøk hos Tollpost Globe. Les mer om Arbeidsportalen på side 10. Her er et utdrag fra Trettebergstuens innlegg: Fra langtidssyk til langtidsfrisk Vi må finne rett medisin mot det økende sykefraværet. Etter flere bedriftsbesøk med ulike erfaringer og innspill, mener jeg vi allerede har mange riktige verktøy for å redusere fraværet, men bedriftene ikke er flinke nok til å utnytte dem. Tollpost Globe på Alnabruterminalen er en av bedriftene som har tatt tak for å redusere fravær. Enkelte avdelinger har gått fra tosifret sykefravær til ned mot null. Den bedriften investerer i sine ansatte, satser på trivsel og et godt arbeidsmiljø. Som arbeidslaget i terminalhallen sier: «Nøkkelen er tidlig og tett kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.» Jeg er helt enig. Kontakten er et essensielt Må få være syke Anette Trettebergstuen er opptatt av at det ikke blir et mål i seg selv å jage etter nullfravær. Ingen skal skamme seg over å være hjemme når de er syke, påpeker hun. Både Filizer og Tollpost Globe-direktørene sier seg veldig enig. Jeg har faktisk måtte sende ansatte hjem, som helst ville jobbe, men ikke var i stand til det, forteller han og legger til at om man blir syk og må være hjemme har man ingenting å bekymre seg for. Er man syk så skal man være hjemme, poengterer teamlederen. HMS-sjef ved Tollpost Globe, Liv Sandvik, forklarer at de ansatte har et arbeid som kan medføre mye belastningslidelser. Hundrevis av tunge pakker lastes om i sentralen hver dag. Det er viktig at vi utvikler en kultur der folk sier ifra når de er slitne, påpeker hun. steg for å forenkle veien tilbake til arbeidslivet. Vi må lære av bedrifter som denne, for bare det siste året har det samlede sykefraværet i Norge økt med 11 prosent. For samfunnet utgjør dette om lag tapte årsverk. Denne økningen er veldig alvorlig for de menneskene som rammes, fordi langtidsfravær ofte skyver deg ut i permanent uførhet. Økningen tynger også bedriftene, men ikke minst vårt felles spleiselag velferdssamfunnet. Hvis trygdeytelsene øker like mye i fortsettelsen, spiser det opp handlingsrommet vårt når det kommer til muligheten til å satse på en bedre skole og et renere miljø. Les hele innlegger på 6 Les mer på: Les mer på: 7

5 tema sykefravær Sammen har møtt LO-leder Roar Flåthen og NHO-direktør Svein Oppegaard. Hva mener egentlig de to partene om forhandlingene rundt ny IA-avtale og debatten om det økende sykefraværet? Tekst: Ola Tømmerås LO versus NHO IA-avtalen må følges bedre opp IA-bedriften må lønne seg Det dreier seg om hva slags samfunn vi vil ha, sier LO-leder Roar Flåthen. Han mener sykelønnsordningen ikke kan bli del av forhandlingen om ny IA-avtale. LO-leder Flåthen mener enkelte utspill i vinterens debatt om sykefraværet vitner om enkeltes forskrudde menneskesyn. - Å ville komme seg på jobb er en grunnleggende holdning i folket. Vinn vinn-situasjon. Vi må slå ned på all form for misbruk av sykelønnsordningene, men det er ikke der fokuset i debatten om inkluderende arbeidsliv skal ligge, sier Flåthen. Han mener redusert sykefravær er en vinn-vinn-situasjon, og at alle er tjent med en slik utvikling og en ny avtale om inkluderende arbeidsliv Et av IA-avtalens mål var en reduksjon i sykefravær på 20 prosent, men resultatet ble i stedet en økning. Har avtalen vært for ambisiøs? Vi undervurderte nok kompleksiteten i arbeidet med å få ned sykefraværet. Vi må derfor være mer realistiske i arbeidet med nye mål i den nye IA-avtalen, sier Flåthen. Han er imidlertid opptatt av å nyansere bildet av et mislykket IA-arbeid og krisestemningen da fraværsstatistikken ble lagt fram tidlig i vinter. Mange IA-bedrifter har faktisk fått gode resultater, men det kommer ikke fram i totaltallene, påpeker han. Hva kunne vært gjort annerledes? Foto: Trond Isaksen/LO «At folk er late og unnasluntrere er feil innfallsvinkel. Enkelte utspill i debatten vitner om et forskrudd menneskesyn.» LO-leder Roar Flåthen Et problem bedriftene har møtt, er at virkemiddelapparatet ikke har fungert. NAV har hatt nok med sitt med omorganisering i samme periode, legger Flåthen til. Regjeringens ansvar. Hvor må hovedfokus være når ny IA-avtale utarbeides? Alle aktører må tenke gjennom hva de kan bidra med. Kommune og stat som arbeidsgivere må delta i IA-arbeidet. NAV må settes i stand til å fungere, og samarbeidet med legene må styrkes. Her må Regjeringen komme klarere på banen, fortsetter Flåthen, som poengterer viktigheten av bedre rapportering og oppfølging. IA-avtalen må følges bedre opp, og vi må få med flere bedrifter, ellers får vi aldri ned fraværsprosenten, mener LO-lederen. Han legger også til at tallene verken kan sammenlignes med andre land eller tidligere år. Vi er flere i jobb enn noen gang. Bare i IA-perioden er flere i jobb. Mange av disse, spesielt kvinner, har yrker med dårlig organisert arbeidstid og høyere risiko for sykefravær. Vi har også flere eldre i arbeid og en høyere pensjonsalder enn mange andre land. Om sykelønnsordningen også svekkes, vil det gi utslag på andre statistikker, legger han til. Tilrettelegging og oppfølging. Flåthen er klar til å diskutere forslagene fra regjeringens ekspertgruppe. Utvalget har kommet med mange interessante og konstruktive forslag, som vil gi ny energi til forhandlingene om en ny IA- avtale. Vi skal nå vurdere forslagene i forhold til hvordan de vil påvirke den enkelte arbeidstaker, fortsetter Flåthen. Han har spesielt merket seg ekspertgruppens bekreftelse av LOs utgangspunkt, nemlig muligheten for å få ned sykefraværet uten å straffe syke med kutt i sykelønna. Forslaget om raskere og tettere oppfølging, og behovet for økt kompetanse hos arbeidsgivere, arbeidstakere og leger er også forslag LO spilte inn i forhandlingene. Videre trekker Flåthen fram forslaget om økt bruk av gradert sykmelding, som forutsetter at arbeidsgiver tilrettelegger bedre på arbeidsplassen. LO ønsker enda sterkere fokus på det viktige arbeidet som foregår på den enkelte arbeidsplass, avslutter Flåthen. Debatten har skapt forståelse for sykefravær som et problem, sier NHO-direktør Svein Oppegaard. Han oppfatter ikke vinterens sykefraværsdebatt som dramatisert. NHO-direktør Oppegaard mener debatten om sykefravær har vært riktig og viktig. - For bedriftene er sykefravær problematisk. Ofte er det slik at når én er borte fra jobb må man velge mellom overtid eller ikke å få jobben gjort. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/NHO «Om ikke en ny periode med IA-avtale fører fram, må vi på et tidspunkt se på sykelønnsordningen i et nytt perspektiv.» Svein Oppegaard, NHO-direktør Alvorlig. Men er egentlig fraværet så dramatisk høyt? I dag trenger vi alle hender, for vi er bygget på et samfunn med høy yrkesdeltakelse og høy produktivitet. Derfor er det alvorlig både for den enkelte medarbeider, bedriftene og samfunnet når sykefraværet stiger, sier Oppegaard og understreker at det økende fraværet er noe alle er tjent med å arbeide mot hver dag. Debatten har vært med på å tydeliggjøre behovet for at alle partene i arbeidslivet tar tak i problemet, som for eksempel i forhold til NAV og til legene. Vi har reist mange spørsmål, og skapt forståelse for fravær som et problem, legger Oppegaard til. Han mener ekspertutvalgets forslag til tiltak for å redusere sykefraværet inneholder mye som er i tråd med NHOs innspill til utvalget. Nå vil vi se nærmere på hvordan detaljene i forslaget slår ut for våre medlemsbedrifter. Må lønne seg. Oppegaard og NHO er opptatt av at det må lønne seg for bedriftene å bli IA-bedrifter. Vi ønsker å forlenge IA-avtalen, men med justeringer. Vi konstaterer at noe ikke har fungert i forrige IA-periode, sier Oppegaard, som understreker at forpliktelser må følges opp med fordeler. Det skal lønne seg å være IA-bedrift, og det må simpelthen bli mer attraktivt, krever Oppegaard. Videre mener NHO-direktøren at innspillet om gradert sykemelding som det normale, er en interessant modell. Her kan det ligge gevinster for bedrifter som tilrettelegger for deltakelse på arbeidsplassen under sykemelding. Men dette fordrer at også leger og arbeidstakere gjør en innsats for å øke bruken av gradert sykemelding, samt at NAV bistår bedriftene i tilretteleggingsarbeidet, fortsetter Oppegaard. Nye tider og nye grep. Et av IA-avtalens mål var en reduksjon i sykefravær på 20 prosent, men resultatet ble i stedet en økning. Har avtalen vært for ambisiøs? Jeg synes det var et riktig mål selv om vi ikke nådde det. Samtidig vil jeg nyansere bildet noe; bedrifter som har tatt i bruk virkemidlene i IA-avtalen har i større grad enn andre fått resultater, og våre medlemsbedrifter kommer relativt bra ut sammenlignet med andre virksomheter. NHO har hittil stått sammen med LO i å verne om sykelønnsordningen, men mener nye tider kan kreve nye grep. Hvis heller ikke en ny periode med IAavtale fører fram, så må vi på et tidspunkt ta utfordringen det er å se på sykelønnsordningen i et nytt perspektiv. Oppegaard har også gjort det klinkende klart at økte utgifter for arbeidsgivere i forbindelse med sykefraværet ikke godtas. NHO er åpen for å drøfte endringer og en ny arbeidsgivermodell, men vi krever at enhver endring må bli kostnadsnøytral for bedriftene, avslutter Oppegaard. 8 Les mer på: Les mer på: 9

6 tema sykefravær Arbeidsportalen søker dine tanker Samfunnet må endre holdning Har du meninger om framtidens arbeidsliv? Partisekretær Raymond Johansen håper du vil bidra med innspill på vår nye portal arbeid.mittarbeiderparti.no. Tekst: Marte ingul Statsminister Jens Stoltenberg inviterte i sin nyttårstale til et rådslag om samarbeid for arbeid. Med bakgrunn i dette, og debatten vi skal ha i Arbeiderpartiet om hvilket samfunn vi skal ha fram mot 2029, inviterer Johansen deg til å komme med forslag for å få ned sykefraværet, og å forme framtidens arbeidsliv. Flere løsninger Debatten om hvordan vi sikrer velferden vår de neste 20 årene er helt sentral for Arbeiderpartiet, derfor ønsker vi tanker og erfaringer fra alle, fortsetter Johansen. Han understreker viktigheten av å redusere sykefraværet, både for den enkelte som rammes og for velferdsstatens framtid. I 2009 økte fraværet med hele 10 prosent. Denne trenden må vi snu. Det er dessverre ikke slik at det finnes én enkel løsning på problemet, legger Johansen til. På portalen vil Arbeiderpartiet legge opp til debatter rundt mange ulike temaer knytte til arbeidsliv, sykefravær og verdiskapning framover. Fakta/Arbeidsportalen Lansert 18. januar Sted: Du er invitert til å kommentere innleggene som ligger på portalen, og til å bidra med egne innspill på gode eksempler om hva som har fungert på din arbeidsplass. Noen av innleggene på portalen: Jens Stoltenberg: Avtale for lavere sykefravær Anette Trettebergstuen: Fra langtidssyk til langtidsfrisk Raymond Johansen: Den store arbeidsdebatten Foto: Arbeiderpartiet Legemeldt og egenmeldt For Arbeiderpartiet ligger ordningen med full lønn under sykdom fast. Alle blir syke innimellom. Ingen skal gå rundt og føle skam eller ha dårlig samvittighet når man er syk, understreker Johansen. Han legger til at for det først og fremst er legemeldt sykefravær som øker, og ikke det egenmeldte, så lite tyder på juks. Johansen trekker også fram viktigheten av å komme tilbake i arbeidslivet. Dersom du er sykemeldt i mer enn 1 år, vil sjansene for at du kommer tilbake i arbeid være under 17 prosent, som sier noe om alvoret, ikke minst for den sykemeldte. Friskere og raskere På noen arbeidsplasser er det ordninger som gjør at de som jobber der holder seg friskere og at de kommer raskere tilbake i arbeid hvis de blir syke. Jeg og Arbeiderpartiet spør derfor alle dere der ute hvilke tiltak som fungerer. Har du gode eksempler, vil vi gjerne høre fra deg. Norske leger er også involvert i denne debatten, og det er stor forskjell mellom leger med hensyn til sykemeldingsprosent. Hva er dine innspill på hvordan samspillet mellom lege, arbeidstaker og arbeidsgiver bør fungere for å få folk raskere tilbake i arbeid? Johansen legger også til at noen kommuner har langt lavere sykefravær blant sine ansatte enn andre. Vi vil gjerne høre om de positive eksemplene, slik at de kommunene som har høyt fravær kan bli bedre. Johansen håper på en god debatt med konstruktive innspill. For det haster å få ned sykefraværet både for de som er syke og for samfunnet! «Alle blir syke innimellom. Ingen skal gå rundt og føle skam eller ha dårlig samvittighet når man er syk» Vi har ikke råd til å holde funksjonshemmede utenfor arbeidslivet, sier stortingsrepresentant Tove Linnea Brandvik, som mener kvotering kan bli nødvendig. Tekst: Mari Brenli Hver femte borger i Norge har en funksjonsnedsettelse, og under halvparten av dem er i arbeid. Brandvik mener ulne holdninger er den viktigste årsaken. Flere var skeptiske til om jeg kunne bli stortingsrepresentant, og var redd det ble for hardt, men politikk utøves med hodet, ikke muskelstyrke, sier politikeren fra Hordaland som kom inn på Stortinget i høst. Da ble hun også første fast møtende representant med en funksjonshemming. Samme argumentasjon Jeg har hørt mange historier fra funksjonshemmede som har søkt jobber, uten å nevne sin funksjonshemming, og har blitt innkalt til intervju. Om de har nevnt det, er det flere som ikke har hørt noe fra arbeidsgiveren, fortsetter hun. Brandvik mener ulne holdninger er hovedproblemet til at funksjonshemmede holdes utenfor arbeidslivet. Hun understreker også at vi ikke må langt tilbake i tid for å møte de samme argumentene mot kvinners vei inn i mannsdominerte yrker. Kampen kvinner kjempet i 60- og 70-årene er den samme som funksjonshemmede kjemper i dag, legger hun til, og mener det bør vurderes å innføre kvotering. Diskrimineringens vesen er universell, med samme mekanismene som gjelder for alle grupper. Spørsmålet er hvor lenge det er akseptabelt at en gruppe holder en annen gruppe utenfor, undrer hun. Så du synes ikke kvotering er diskriminerende? Nei, grunnen til at man kvoterer, er at man allerede er diskriminert. En del av arbeidslivet Om få år vil Norge mangle arbeidskraft, og Brandvik synes det er viktigere enn noen gang å få så mange som mulig ut i arbeid. Vi har ikke råd til å la være å gjøre noe med det. Vi må omstille samfunnet slik at funksjonshemmedes plass i arbeidslivet normaliseres, legger Brandvik til. Hun mener mange arbeidsgivere er redd for å ansette noen med funksjonshemming. Årsaken kan være myter om mer sykdom, større kostnader ved tilrettelegging eller mer byråkrati ved ansettelsen, men jeg mener arbeidsgiverne tar feil. Stortingsrepresentanten understreker at det finnes ordninger med tilskudd for å tilrettelegge arbeidsplassen, og fritak fra arbeidsgiverperioden for de som har hyppig fravær som følge av kroniske sjukdommer eller funksjonshemninger. Jeg tror forresten at arbeidsgivere som tør å satse på noen med en funksjonshemming oppdager at de får en utrolig lojal medarbeider. I og med at det er vanskelig å skaffe seg en jobb, blir funksjonshemmede gjerne lenger i jobben og yter en ekstra innsats, legger hun til. Universell utforming Statistisk sentralbyrås Levekårundersøkelse (LKU) viser at mange med nedsatt funksjonsevne opplever forskjellsbehandling på grunn av sin funksjonshemming. Flere opplever diskriminering i en ansettelsesprosess, eller har blitt presset til å slutte i jobben. Et universelt utformet samfunn betyr alt, og det er så enkelt synliggjort kommer jeg ikke inn et sted, får jeg heller ikke gjort jobben, fortsetter Brandvik. Ifølge undersøkelsen oppgir også mange et behov for tilrettelegging uten å ha fått det, mens ti prosent av de spurte opplever at arbeidsgiver ikke tar hensyn. Arbeidsgivere som ønsker å stå sterkt når mangelen på arbeidskraft blir en større utfordring enn den er i dag, må allerede nå starte rekrutteringen av funksjonshemmede. De som ikke tar denne uutnytta ressursen i bruk, vil tape i framtiden, avslutter Brandvik. Foto: Fred Jonny Tove Brandvik mener mange arbeidsgivere hindrer funksjonshemmedes vei ut i arbeidslivet. Fakta/Likestilling Fra og med 2009 har arbeidsgivere som sysselsetter flere enn 50 ansatte plikt til å fremme likestilling. Her er noen av hovedpunktene: Alle arbeidsgivere bør innkalle minst én kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne og minst én kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju. Søknadsskjema og utlysningstekster må være tilgjengelig for alle. Arbeidsgivere må sikre at krav til arbeidsantrekk utformes på en måte som ikke utestenger personer på grunn av religion. Arbeidsgiver må sikre at nedbemanning skjer etter ikke-diskriminerende kriterier. Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet 10 Les mer på: Les mer på: 11

7 debatt kåseri Med Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom Internett og medlemsbladet. Her vil vi derfor trykke ulike meninger i stort og smått format. Flere av innleggene er hentet fra I vår får også ny drakt. Vi hører gjerne fra deg om du har forslag til nye funksjoner på den portalen. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her eller andre innspill til medlemsbladet, kan du sende en e-post til sammen@dna.no. Grunnskolen vår felles framtid Vi har alle sammen store ambisjoner på vegne av norsk skole. Den skal være en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Elevene skal bli møtt av en skole som tar dem på alvor, og som møter dem med en opplæring tilpasset alle elever og legger vekt på at hver enkelt skal få økt læring. Vår felles framtid hviler på dagens skoleelever. Det er de som skal sikre velferdssamfunnet. Samtidig som hver enkelt skal utvikle seg som mennesker og få mulighet til å utvikle egne evner og ferdigheter. Derfor er også tidlig innsats i grunnskolen viktig. Norske skolebarn skal oppleve læring, mestring og utfordringer i skolen. Målet er at vi gjennom tett oppfølging av elevene og høy kvalitet i opplæringen skal sørge for at alle er godt rustet når de går ut av grunnskolen, slik at de kan fullføre en videregående opplæring. Allikevel ser vi at nesten en tredjedel av elevene ikke fullfører denne opplæringen. Innenfor yrkesfaglige studieretninger er det nesten halvparten som ikke fullfører. Vi vet at en av de viktigste tingene vi kan gjøre er å satse på tidlig innsats, både ved at det satses ekstra på de laveste klassetrinnene, og ved at det tas raskt tak i problemer som oppstår gjennom skolegangen. Varierte arbeidsmåter og en helhetlig tilnærming til elever og læring skal gi trivsel, motivasjon og mestring for alle. Bedre lekser og oppfølging av lekser i klasserommet er en del av dette. Alle må repetere for å bli gode. Vi vil videreutvikle Kunnskapsløftet med klarere Foto: Arbeiderpartiet nasjonal styring for å oppnå viktig kvalitetsmål i skolen. Grunnskolen er vårt viktigste våpen i kampen mot frafall i videregående opplæring. Karakterene og fraværet fra grunnskolen er det som har størst betydning for om ungdommer fullfører videregående opplæring eller ikke. Når det er omtrent syv ganger større sannsynlighet for at barn av foreldre med lang høyere utdanning fullfører enn elever med foreldre som har grunnskole som høyeste utdanning, skjønner vi hvor viktig denne delen av skolen er for å utjevne sosiale forskjeller. Barn har en vanvittig evne til å lære mye og fort. Den tiden må brukes godt. Til beste for hver enkelt og vår felles framtid. De vaner og arbeidsmetoder vi lærer oss som barn henger med oss hele livet. Derfor må de være gode, og de må sette oss i stand til å ta til oss kunnskap hele livet Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant Følg debatten på: God bedring, Norge! Norge, kjempers fødeland?! Det var før. Nå blir en nordmann sykemeldt hver tiende sekund. Stakkars oss! De færreste er helt friske, sa statsministeren for litt siden, og det har han åpenbart rett i. For andre gang på kort tid har jeg selv resignert måttet oppgi brillefine arbeidsdager. Poden ble syk og herværende mor øste av arsenalet med trøste- og bærefunksjoner, ispedd gode doser underholdningsinnslag. Resultatet er at jeg antagelig selv er moden for en aldri så liten «tre-dagers» rekonvalesens. Det er kanskje ikke så rart at Norge har høyt sykefravær, vi som har så høy sysselsetting. Og så mange kvinner i arbeid. Med kvinner følger ofte barn. Med barn følger rennende neser, og mødre må sykemeldes for å ta vare på de små. Det som derimot er rart er at svenskene også har barn! Og mødre i arbeidslivet. Nesten like mange som i Norge, faktisk. Der blir de imidlertid ikke så syke. Sykefraværet er omtrent halvparten av vårt! Holder vi unna de som er langtidssykemeldte, har alvorlige kroniske lidelser og bare ser på oss helt alminnelige rimelige friske, eller bare litt syke om du vil, hva i all verden feiler det oss? En liten stikkprøve i bladkiosken gir hundrevis av potensielle svar. Under den noe misvisende overskriften «Helse» finnes et sykdomsfokus en hypokonder verdig! Og med diagnosene følger kjekke sjekklister, som: Har du livvidde på over 80 cm eller kan komme til å få det? Er du kanskje litt sliten, har humørsvingninger eller er litt oppblåst? Konsentrasjonsvansker og sovner ikke med en gang du legger deg? Kryss av i boksene ved siden av. Totalsummen vil i beste fall føre til forsøk på omlegging av kosthold og livsstil. I verste fall et bekymret besøk hos fastlege. Det er det både hjelp og sykemelding å hente. Ikke se til Sverige Arbeiderpartiet kan ikke se til Alliansen i Sverige for å redusere sykefraværet. I et ekte sosialdemokrati kan vi nemlig aldri måles i kroner og øre alene. I den svenske Alliansens siste regjeringsperiode har de under parolen «minsk utenforskapet» prøvd å senke sykefraværet ved å få flere arbeidsledige ut i jobb. Målet har vært å ramme menneskene som de mener utnytter de offentlige støtteordningene, ved ulike tiltak. Første eksempel er å gjøre tilværelsen som arbeidsløs uholdbar, gjennom å gjøre det mer attraktivt å jobbe. Støtten senkes i så stor grad at en uforutsett regning er alt som skal til for at man ramler ut av støttesystemet. Svenskene betaler nemlig en avgift hver måned til Arbeidskassen og har da ikke råd til den rekordhøye avgiften. Betaler man ikke, betyr det at man blir stående med en støtte på omkring 3500 kroner per måned. Går man til sosialkontoret ender man i en kø som er såpass lang at mange mister sitt hjem innen de får støtte. Flere medier har de seneste ukene vært fulle av eksempler på skjebner til personer som rammes, og flere har valgt å ta sine egne liv i ren fortvilelse. Alliansen forsøker å bagatellisere det hele, men for de av oss som har mennesker rundt oss hver dag som er arbeidsledige eller syke, så ser vi helt klart at pressens skrekkbilder er virkelige. Syke kan ikke lenger vente at deres egen lege kan bevilge en sykemelding da det er Forsikringskassens håndleggere som bestemmer om man er syk eller ikke og det uten noen gang å møte pasienten. Mediene har vist eksempler på alvorlig syke mennesker med kreft eller muskelsykdommer som tvinges ut i arbeidslivet. Mentale sykdommer synes ikke lenger å eksistere. Er man syk for lenge utforsikres man, og må stille seg i den evig lange køen på sosialkontoret som alle andre. Tilstanden er så ekstrem at vi som bor her har vanskelig for å bli trodd i utlandet. Her er det viktig at Arbeiderpartiet virkelig vurderer virkningene av lignende innstramninger ved å samtale med sitt søsterparti i Sverige, men også med dem som faktisk er rammet av dette. Det er også viktig å forstå at et steg i retning Alliansen er en spiker i kisten for Mona Sahlin og de rødgrønnes valgkamp i Sverige til høsten. Det finnes gode alternativer om man ønsker å få ned sykefraværet og få flere arbeidsledige ut i jobb. Graden av suksess får aldri måles i kroner og øre alene. Det er ei og vil aldri være et ekte sosialdemokrati. Av Thomas Dahl, Ap-medlem i Stockholm Leder i allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, tror nordmenn tåler mindre motgang enn tidligere: «Man kan få et inntrykk av at folk er mindre villig til å tåle livets belastninger, og har en større grad av forventning om at livet skal være sammenhengende velvære.» Luksusfellen, der altså. Velferdssamfunnets transformasjon til overflodssamfunn har gjort oss syke. Vi har rett og slett tid til å kjenne etter og råd til å ligge under dyna, bare for sikkerhets skyld. Tingenes tilstand er milevis fra realiteten da jeg vokste opp, med mor og far i fullt arbeid. Faren min lå aldri med nesa i været annet enn i helgen når han hadde fri. Mor hadde ikke tid til det en gang. Jeg mener ikke å framheve oss som Familien Friskus, men det er en vesentlig holdningsendring fra 60-tallets «lediggang er roten til all ondt» til vår tids «ingenting er viktigere enn helsa». Og vel å merke, her inkluderes glatt tømmermenn og en rennende nese i helsebegrepet. Nå er det jo håp i sikte. Regjeringen har fått sitt ekspertutvalg med anbefalinger om nye tiltak for å få ned sykefraværet. Og avisene har sine. Ukas mest oppløftende helseresept hadde overskriften: «Sex gjør deg friskere». Ikke bare er det godt, men du får lavere blodtrykk og mindre risiko for kreft, faktisk. Vi bør altså gjøre som Sør-Koreas helsemyndigheter, som slukker lyset kl en onsdag i måneden slik at de ansatte går hjem og gjør noe med folketallet. En idé til etterfølgelse, sånn for helsens skyld, kanskje? Det er bare en litt lei hake; det kan bli barn av slikt, og da er vi i gang igjen. Med snørrunger og mødre som må være hjemme. Kanskje det ikke er en vei utenom, folkens, enn å komme oss ut av sykdomsfokuset og skjerpe oss. Tørke nesa og stå hodepinen av, for det er mye vondter her i verden og grunn til å tro at ikke alle kommer til å plage oss nevneverdig. Av Turid Birkeland, tidligere kulturminister Dette kåseriet ble publisert på i februar. 12 Les mer på: Les mer på: 13

8 nytt på nett nytt på nett Krevende visjoner mot 2029 Hvorfor skal folk gå i glede og stemme Arbeiderpartiet på valgdagen? spør nestleder i Oslo Arbeiderparti, Beate Svenningsen, og slår an tonen for Oslos årsmøteprosjekt om Møtedeltakerne er utfordret til å skrive en kronikk om sine visjoner for Oslo i 2029, og mange synes oppgaven er krevende. Tekst: Kristine Nordenson Kallset Begeistring er ganske krevende i kronikkform, sier Victoria Evensen, og setter ord på det mange som skal løfte blikket litt føler. For hvordan løsrive seg fra dag til dag-politikken og diskutere visjoner litt lenger fram i tid? Det spørsmålet var utgangspunktet da Oslo Arbeiderparti planla årets årsmøte. Bakgrunnen for oppgaven er partisekretær Raymond Johansens tale til landsstyret med varslet framtidsdebatt via prosjektet «Herfra til 2029». Fakta/Oslo 2029 Oslo Arbeiderparti har lagt opp til en annerledes årsmøteprosess i I stedet for å utarbeide et programdokument, skal partiorganisasjonen fram til årsmøtet diskutere visjoner. Årsmøtevedtaket skal sannsynligvis være et visjonsdokument som oppsummerer denne debatten. Som en del av prosessen er både partimedlemmer og ulike samfunnsdebattanter invitert til å skrive kronikker og delta i debatten. Det er også lagt opp til samråd på mange ulike tema. Ble du nysgjerrig på den videre debatten om visjoner for Oslo i 2029 vil kronikker og bidrag løpende bli lagt ut på Oslo kan vokse med innbyggere de neste 20 årene. Politiske valg får store konsekvenser for barn og voksne i byen frem mot Oslo i 2029 En gruppe interesserte partimedlemmer er satt til å forberede debatten i partiorganisasjonen. For å få i gang en litt annerledes debatt har de planlagt å basere seg på kronikker som grunnlag for diskusjonen. Noen er skrevet av partimedlemmer, og samtidig er en rekke sentrale samfunnsdebattanter invitert til å skrive om det de brenner for. Samlet vil det dekke en rekke ulike vinklinger på «Oslo i 2029». Håpet er å få til debatt både i media og i partilagene. Målet er i denne omgang å komme til en felles forståelse for utfordringene for byen og retningen man vil gå i. Prosessen skal ikke føre fram til et vanlig politisk program, sier Svenningsen, som leder årsmøteprosjektet. På årsmøtet ønsker vi å få vedtatt et visjonsdokument som kanskje kan egne seg som et første kapittel i kommunevalgprogrammet i Konkrete utfordringer Den ordinære programprosessen settes først i gang senere i år. Ved å skille prosessene kan vi kanskje klare å løfte blikket og få til en diskusjon om visjoner, håper Svenningsen. Men det er vanskelig å diskutere visjoner. Og det er vanskelig å tenke lenger fram enn de konkrete utfordringene man står overfor her og nå. Det er utenkelig å komme fram til visjoner uten å diskutere politikk på helt konkret nivå. Diskutere hverdagsutfordringene som er viktige for folk, sier Abdullah Alsabeegh fra AUF. Han ønsker å ta utgangspunkt i skjebnen til en kvinne han møtte i valgkampen når han skal skrive om visjonene for sitt framtids-oslo. Utbygging og utvikling Partistyret har trukket opp seks utfordringer innen ulike samfunnsområder som peker ut retningen for debatten. De spenner fra hvordan barnehage og skole skal utvikle seg i årene framover, til hvilken rolle hovedstaden bør ha i utviklingen av landet. Oslo kan vokse med innbyggere de neste 20 årene, og hvordan den utbyggingen og utviklingen det vil føre til blir gjennomført, vil avgjøre hvilken by vi får. Vårt største prosjekt de siste 20 årene har vært den delte byen og utjevning av levekår mellom øst og vest, står det i invitasjonen til partilagene. Nå er utfordringen å finne det store prosjektet for de neste 20 årene. Og derfor sitter altså gruppen og diskuterer hvordan de kan få fram begeistringen for byen og mulighetene gjennom kronikker. Skal vi vinne valg framover må vi få frem den begeistringen, konkluderer Svenningsen. Foto: Arbeiderpartiet Foto: Mari Brenli Til kamp mot frafall Å ha forventninger til elever i den norske skole, og regler for hva som skjer om du ikke møter opp eller ikke gjør det du skal, er å vise respekt, sier Marianne Aasen, leder for Stortingets utdanningskomité. Tekst: Mari Brenli Fire av Arbeiderpartiets politikere i utdanningskomiteen besøkte nylig Sørumsand videregående skole i Akershus, som har virkelig har tatt tak i frafallsproblematikken. Med fokus på raskere oppfølging av elevene, økt involvering av foreldrene og alternative opplæringsarenaer, har de redusert frafallet med 60 prosent. Karakterutviklingen vært også vært positiv, med færre strykelever enn tidligere. Still krav. Frafall er et internasjonalt problem, men vi tar tak og fokuserer på viktigheten av at elevene skal føle stolthet ved å gå på denne skolen. Blant annet har vi fire elevsamtaler i året, og ser at elevene trives med en tettere oppfølging, sier Kjell Hermann, rektor ved Sørumsand v i d e r e g å e n d e skole. At lærerne stiller høye krav til seg selv og elevene, har ført til svært gode resultater for Akershus-skolen med rundt 520 elever. Vi vet at ungdommene liker seg best når vi forventer at de skal yte sitt beste. Vi har hatt en positiv utvikling siden vi startet oppfølgingsprogrammet, og nå er det bare å stå på videre. Dette er noe som vil ta tid, og underveis må vi evaluere og tilpasse, sier Hermann. Ikke bare penger. Marianne Aasen synes det var en lærerik dag på Sørumsand videregående skole, spesielt å få se en del av de konkrete tiltakene som er gjort for å minske frafallet. Det har til tider vært en aksept for å ha lave forventninger til hverandre, og slik kan vi ikke ha det i norsk skole, understreker Aasen. Utdanningspolitikeren er opptatt av å stille krav, og at det må være klare konsekvenser om de ikke blir innfridd. Hun mener besøket på Sørumsand er nok et bevis på at lavere Stortingsrepresentant Truls Wickholm følger med på elevenes aktivitet sammen med skolens rektor Kjell Hermann. frafall og strykprosent kan spores tilbake til høye forventninger til elevene Kampen mot frafall handler ikke først og fremst om penger og budsjettposter, men om hva som daglig skjer i den norske skole, understreker hun Samarbeidet må styrkes. Det er i dag en tredjedel som faller fra videregående opplæring. Trenden er en av dagens viktigste utfordringer for våre utdanningspolitikere. Utgangspunktet må være at så mange som mulig skal gjennomføre et fullverdig utdanningsløp. Det er skolene som må ha ansvaret for dette. Derfor bør det vurderes å innføre incentiver, både økonomiske og andre, for å legge skoleløpet bedre til rette slik at alle kan gjennomføre. Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må styrkes, mener stortingsrepresentant Truls Wickholm. Del dine erfaringer. Nå vil Arbeiderpartiet ha dine innspill om veien videre for norsk utdanningspolitikk, og har nylig lansert Utdanningsportalen. Vi ønsker å gjøre utdannings-norge bedre. Jeg vil derfor oppfordre alle til å besøke vår nye utdanningsportal på mittarbeiderparti.no. Der kan du også lese mitt innlegg om kampen mot frafall i skolen, som er åpent for kommentarer, legger Wickholm til. Han understreker at alle som er interessert i utdanningspolitikk kan delta i samtaler og møte våre utdanningspolitikere på portalen. Vi har alle sammen store ambisjoner på vegne av norsk skole. Den skal være en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Vi håper du vil være med å gjøre utdannings-norge bedre, besøk vår utdanningsportal, avslutter han. 14 Les mer på: Les mer på: 15

9 nytt på nett nytt på nett Forenkler og forbedrer Inn i bloggosfæren Foto: Nina Yong Kviberg Tiden er inne for å bruke IKT for fullt, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud, som vil fornye offentlig sektor og effektivisere byråkratiet. Tekst: Ola Tømmerås For knappe fem år siden var Rigmor Aasrud ordfører i Gran kommune på Hadeland. Den gang kjørte hun, kommunestyrerepresentanter og byråkrater nesten halve Mjøsa rundt for hvert eneste fylkesmøte på Lillehammer ofte i hver sin bil. Tenk hva vi kunne spart, sier Rigmor Aasrud. Nå er det nettopp det hun gjør. Hun tenker mye på hva det offentlige kan spare ved å bli bedre til å bruke ny teknologi. Stopper sløsing Vi har et behov for å fornye offentlig sektor, som har doblet antall ansatte siden 70-årene, påpeker Rigmor Aasrud. Statsråden bemerker at 56 prosent av befolkningen synes at det offentlige sløser. Det er et tankekors, og vi kan ikke bare si at de tar feil, legger hun og tar til orde for å gjøre offentlige tjeneste bedre med mer bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Aasrud understreket at vi må tørre å forandre oss. Tiden er inne for å gjøre flere ting enklere, ikke minst fordi vi trenger å frigjøre arbeidskraften til andre formål i samfunnet. Sparte årsverk kan for eksempel brukes i omsorgsyrker, påpeker hun. En ny tid Aasrud har flere gode eksempler på hvordan man kan bruke teknologien bedre. Videokonferanser er en møteform vi har hørt mye om i mange år, men som i liten grad brukes. Nå er tiden en annen. Folk har et helt annet forhold til denne typen kommunikasjon enn for bare få år siden, påpeker fornyingsministeren og forteller om et godt eksempel hun så på TV-nyhetene for kort tid siden. Der satt tre statsråder i videokonferanse og diskuterte luftforurensingen i Bergen med byens byråd. Det er veldig gledelig når man faktisk ser at teknologien blir tatt i bruk, men det er jo jammen på tide også, legger Aasrud til. Begrenser klimautslipp Statsråden kom rett fra besøk i Microsoft da Sammen møtte henne på kontoret i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, ett av flere besøk hos dataselskaper den siste tiden. Jeg er politiker, ikke dataspesialist, og synes det er viktig å besøke private aktører som sitter med kompetanse, sier Rigmor Aasrud. For kort tid siden var hun på besøk i IBM. Der ble det lagt fram en rapport fra Climate Groupe som konkluderer med at Norges klimautslipp kan reduseres med opptil 15 prosent ved mer omfattende bruk av IKT. Om vi ikke kan nå 15 prosent, så er det i hvert fall helt sikkert at teknologien kan utgjøre et vesentlig bidrag til å redusere klimautslippene, fastslår Aasrud. Prosjekter i gang De siste årene er det gjennomført flere omfattende IKT-prosjekter i staten. Minside ( er et av disse, som allerede brukes av 1,6 millioner nordmenn. Statens lånekasse for utdanning er en av etatene du finner på Minside. Etaten har redusert 69 årsverk de siste fire årene og driftsutgiftene er kuttet med 50 millioner årlig. I samme tidsrom økte antall kunder til , og saksbehandlingstiden jo, den ble halvert, forteller Aasrud og understreker viktigheten av slike suksessprosjekter. Jeg er opptatt av at vi får en universell utforming på prosjektene i staten. Offentlig sektor må tenke mer som Lånekassen har gjort, sier Aasrud. Videre presiserer hun at staten sparte 20 millioner kroner da Minside begynte å sende passord via tekstmeldinger. Stort potensial Om kort tid skal Minside utvides med flere tjenester. Det jobbes nå med å utvikle et nytt sikkerhetsnivå for nye typer tjenester, men det er en krevende jobb, opplyser Aasrud. Andre områder som statsråden gjerne vil fornye med ny teknologi, er bygging av offentlige bygninger. Statsbygg har en enorm bygningsmasse som kan driftes mer effektivt ved hjelp av IKT. Jeg er opptatt av at også kommunesektoren kommer inn i dette arbeidet, fortsetter Aasrud. Videre forteller hun om en svært interessant studietur til Berlin, der myndighetene har igangsatt et prosjekt med datastyrt avvikling av trafikken i byen. Prosjektet er helt i startfasen, men det er enormt å spare ved å avvikle trafikken mer effektivt, via ny teknologi, avslutter Aasrud. IKT i det offentlige Norge er blant de tre fremste OECD-landene til å tilby forvaltningstjenester elektronisk. Minside er portalen der alle nordmenn kan hente, endre og sende opplysninger til det offentlige. Tjenesten ble opprettet i 2006 og har i dag 1,6 millioner brukere Skatteetaten, NAV og Lånekassa er de største etatene på portalen Næringslivet har spart til sammen 1200 årsverk de siste ti årene på mer effektiv elektronisk rapportering til det offentlige Tre fjerdedeler av alle husstander i Norge har installert bredbånd, og med mobilt bredbånd har 78 prosent av befolkningen tilgang til Internett. Statens lånekasse for utdanning har vært blant de fremste i det offentlige til å innføre ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kilder: OECDs rapport om e-forvaltning, SSB og Statens lånekasse for utdanning. TORE O. SANDVIK Yrke: Fylkesordfører Favorittnettsted: Frekvens på oppdateringer: Flere ganger i uken Antall sidevisninger: Rundt i måneden Bloggidol: Hvorfor blogger du? Jeg blogger for å få utløp for mitt politiske engasjement, og bruker ledige stunder på bussen, flyplasser og tidlig om morgenen. Jeg blogger om politikk, jobben min og følger amerikansk politikk. Har blogging en funksjon i norsk politikk? Foreløpig har blogging en marginal funksjon, Viktigst er journalistenes egne blogger som er tilknyttet avisene. Likevel kan blogging om enkeltsaker påvirke en opinion som påvirker journalistene, og setter dagsorden. Hva har vært høydepunktet for bloggingen din? Flere journalister følger bloggen min, så jeg får avisoppslag. For eksempel da jeg skrev mye om foreldrepermisjon, ble det både avis og TV2-oppslag. Hvordan kan man sette dagsorden med en blogg? Bloggerne leser hverandre og journalistene leser bloggene for å finne saker, men ellers gjelder det å skrive poengtert og kunne tilføre noe til samfunnsdebatten. Hvordan er nettverket mellom dere politiske bloggere? På tvers av politiske skillelinjer finnes det nok et slags fellesskap mellom bloggerne som en uavhengig stemme. Ellers har Fredrik Mellem gjort en god jobb med å samle oss sosialdemokratiske bloggerne, noe de er veldig gode på i Sverige. Hvor mye tid bruker du på bloggen din? Tidsbruken varierer etter hva jeg skal og hvilke saker som opptar meg. Stort sett kladder jeg via mobiltelefonen min mens jeg er på vei til steder, og publiserer innlegg senere. Hvordan får du lesere på bloggen din? Jeg har rekruttert abonnenter blant partimedlemmer i fylket, også er jeg nøye på å lenke til andre bloggere, som ofte lenker tilbake. Jeg bruker også ping-tjenester som viser bloggen min på ulike nettsteder. Hvilke andre nye medier bruker du? IPhone med Twitter, LinkedIn, Facebook, Tumblr, Flickr og Blogger. Tre tips til andre som blogger eller vil begynne å blogge? 1. Skriv om ting som engasjerer deg 2. Lag lenker til andre bloggere 3. Legg ut innlegg og taler du allerede har tilgjengelig Foto: Siri Nordberg FREDRIK MELLEM Yrke: Selvstendig næringsdrivende Favorittnettsted: Frekvens på oppdateringer: To til fem ganger i uka Antall sidevisninger: Over 9000 klikk per måned Bloggidol: Tore O. er flink, men jeg har ikke idoler. Hvorfor blogger du? Jeg begynte å blogge på Sosialdemokratiet.no fordi jeg var irritert over at vi sosialdemokrater hadde overlatt denne arenaen til andre. Har blogging en funksjon i norsk politikk? Ja, jeg mener blogging har sin plass i politikken. For eksempel kan kommunikasjonsformen bidra til bedre og bredere debatt på tvers av lokallag og fylkeslag i organisasjonen. Hva har vært høydepunktet for bloggingen din? Flere av mine innlegg har blitt referert i andre medier. Høydepunktet for meg var likevel da jeg begynte å få abonnenter. Nå er det nesten 400 mennesker som abonnerer på oppdateringer fra bloggen min. Hvordan kan man sette dagsorden med en blogg? Kontroversielle saker vil lettere havne på dagsordenen. Man kan også kommunisere med andre organisasjoner og medlemmer i eget partilag. Skriver du en sak og sender med en lenke, kan du få veldig god respons. Hvordan er nettverket mellom dere politiske bloggere? Tore og jeg har bare sporadisk kontakt, så vi kunne nok vært bedre organisert. Hvor mye tid bruker du på bloggen din? Tidsbruken varierer veldig, alt fra tre timer i uka og oppover. Hvordan får du lesere på bloggen din? Å åpne en blogg er ikke nok. Du må skrive godt og oppdatere ofte, og tørre å overraske leserne. Facebook og Google gir også treff, men det er viktigere å bygge opp en trofast leserskare enn å se på antall sidevisninger. Hvilke andre nye medier bruker du? På Facebook er jeg daglig og på Twitter et par ganger i uka. Gamle medier er også viktig. Du treffer du fortsatt flest lesere gjennom papiravisene. Tre tips til andre som blogger eller vil begynne å blogge? 1. Du må tørre å mene, for ingen gidder å lese en blogg som ikke står for noe eget. 2. Vær klar på hvorfor du vil blogge, hva slags blogger du er og hvilken blogg du har. 3. Blogging er en tålmodighetsprøve. I en periode skriver du for en håndfull lesere. Foto: Oslo Arbeiderparti 16 Les mer på: Les mer på: 17

10 nytt på nett nytt på nett Marte Ingul og Adrian Nøttestad 10 A 12 9 A 12 E for engasjement Arbeiderpartiet lanserer snart sitt første e-læringsprogram, som kommer til en datamaskin nær deg. Tekst: Marte Ingul 11 A A 11 A A A I generasjoner har Arbeiderpartiet møtt folk der de er. På vei til jobben eller i marka, på rockekonserter, eldresenter og kjøpesenter. Stadig flere av oss er på Internett, og derfor lanserer snart Arbeiderpartiet sitt aller første e-læringsprogram, forteller partisekretær Raymond Johansen. Innovativ på Internett Arbeiderpartiet har flere ganger blitt kåret til vinner av den digitale valgkampen og er det ledende politiske partiet i Norge på Internett. Vi ligger veldig langt fremme når det gjelder å ta i bruk nye medier, derfor er det desto viktigere at vi fortsetter å drive utviklingen videre, sier Johansen, som selv er en del av det innovative filmprosjektet som rulles ut på Internett i vår. Jeg har to roller. Først er jeg med for å snakke om viktigheten av partipolitisk engasjement og medlemskap. Så presenterer jeg den store debatten om viktige politiske valg herfra til 2029, fortsetter han. Men hva er egentlig dette e-læringsprogrammet? Når du klikker deg inn, møter du en engasjerende miks av filmklipp med ulike dataelementer. Gjennom filmene får du vite mer om Arbeiderpartiets organisasjon, historie og verdier, legger Johansen til, og vil ikke røpe hele prosjektets innhold før lanseringen i mars. Åpent og gratis Hvem er målgruppen for prosjektet? Først og fremst lager vi dette programmet for å vekke engasjement, for å vise hva Arbeiderpartiet står for og hvordan flere folk kan bli med å forme vår fremtid. Man kan se på prosjektet som et veldig viktig ledd i vårt arbeid med å ta vare på våre nye medlemmer, som er et første ledd i skolering, fortsetter han. Johansen er selv veldig spent på resultatet og gleder seg til prosjektet blir en realitet i vår. Vi har faktisk ikke hørt om noe politisk parti i verden som har prøvd å lage noe lignende vårt e-læringsprosjekt. Programmet er åpent og tilgjengelig for alle via Arbeiderpartiets nettsider, og deler av konseptet vil også dukke opp andre steder på Internett, legger han til. Videre poengterer partisekretæren at e-læringen er like interessant for nye som gamle medlemmer, samtidig som prosjektet er ment å nå ut over Arbeiderpartiets organisasjon. Gjennom dette programmet håper vi å nå flere av menneskene der ute som faktisk er enig med oss i mange saker, men som aldri har tatt steget ut og engasjert seg ved å bli medlem. Med e-læringsprosjektet kommer vi de i møte på en ny og bedre måte, avslutter Johansen. Fakta/E-læring Gjennom Arbeiderpartiets e-læringsprosjekt (elektronisk læring) får du vite mer om partiets historie, verdier og organisasjon via en interaktiv blanding av film, fotografier og dataelementer. Du kan klikke deg inn når som helst og fra hvor som helst. Programmet er gratis og vil være lett tilgjengelig på Arbeiderpartiets nettsider. Det eneste du trenger er en datamaskin, internettilgang og en e-postadresse. Du styrer selv hva og hvor mye du vil se. Underveis får du se ulike filmsnutter og blir utfordret gjennom ulike oppgaver. Deler av det spennende innholdet kan du spre til dine venner på ulike sosiale nettsteder. Prosjektet forventes å bli lansert i løpet av mars. Er du nysgjerrig på Arbeiderpartiets e-læringsprosjekt? Klikk deg inn via vår side på og se ferske bilder fra filmopptakene til e-læringsprosjektet. Vi lager dette programmet for å vekke engasjement, vise hva Arbeiderpartiet står for og hvordan flere folk kan bli med å forme vår fremtid. Raymond Johansen Foto: Arbeiderpartiet 18 Les mer på: Les mer på: 19

11 kloke hoder Håvards hjørne Arbeiderpartiet er summen av mennesker, med hver sine kloke hoder, som diskuterer og former morgendagens arbeiderpartipolitikk. Hver for oss gjør vi jobben som igjen gjør Arbeiderpartiet til Norges viktigste parti. Derfor er det så viktig å legge til rette for at alle får deltatt mest mulig i våre lokale og sentrale prosesser. Det er også grunnen til at jeg er så glad i organisasjonsarbeidet, med tanke på at hver dag gjøres det en kjempeinnsats for at medlemmene skal få sine arenaer til å diskutere politikk over hele landet, og ikke minst så alle får anledning til å avgjøre viktige spørsmål. Disse to sidene blir nå fast innslag i Sammen. Her vil vi vise fram lokale historier, presentere nye prosjekter og arrangementer. Vi vil også gjennom hele året vise verveaktiviteten i hele landet. Derfor ønsker vi tips og bidrag fra gode arrangementer der du bor. Send dine innspill til vår nye adresse sammen@dna.no. Mangfoldet er avgjørende for at Arbeiderpartiet kan utvikle seg videre. Derfor trenger vi flere medlemmer. Å verve nye medlemmer til partiet vårt er udelt positivt. Nye folk bidrar med nye impulser, og bidrar til at partiet vårt vokser organisatorisk og politisk. Arbeiderpartiet er i vekst. Vi har igjen passert medlemmer, og vi vet det fortsatt er mange der ute som kunne tenke seg å bli medlem. Arbeiderpartiets styrke ligger nettopp i medlemmene. Og jo flere medlemmer vi har, desto flere kloke hoder har vi til å finne de beste løsninger for framtidige utfordringer. Vi trenger nye, engasjerte folk til møtene våre, folk som vil stå oppført på valglistene våre, folk som vil drive organisasjonen. Vi trenger folk som kan bidra til at partiet vokser politisk. Derfor skal vi bruke dette året godt. Vi skal spørre naboer, ektefeller, venner og kolleger om de har lyst til å bli medlem i Arbeiderpartiet. Vi skal invitere dem inn i partiet for å gi dem politisk innflytelse i Norges viktigste parti. Alle har et ansvar for å verve nye medlemmer. Jeg skal ta min del av jobben, jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme! Håvard Fossbakken er organisasjonssjef i Arbeiderpartiet Jens topper lista God grasrotvalgkamp og sterk oppslutning til partiet gjorde at vi fikk 4364 nye medlemmer, enten etter direkte verving eller ved at medlemmet meldte seg inn på egen hånd. Arbeiderpartiet kan derfor oppdatere medlemstallet til medlemmer. Topp 10 for 2009 Navn Vervede medlemmer Fylke Jens Stoltenberg 54 Oslo Bjørge Fredheim 48 Telemark Mohamed Abdi Mohamed 39 Oslo Khalid Mahmood 34 Oslo Bjørn Jarle Røberg-Larsen 27 Hedmark Ståle Juvik Hauge 25 Hordaland Tomas Lægreid 24 Oslo Magne Holmestad 21 Hedmark Ahmed Ali Wais 20 Oslo Eirik Sivertsen 20 Nordland Listen viser antall betalende medlemmer den enkelte har vervet i 2009 Singh er nr Fredag 29. januar stod jubelen i taket på årsmøtet i Rennebu partilag, for medlem nummer har adresse i kommunen. Tekst: Tore Nordseth Rennebu partilag har gjennomført et fantastisk år, med en spennende valgkamp, et skikkelig organisatorisk løft og ikke minst en formidabel vekst i medlemsmassen. Rekordstort oppmøte Stolt ønsker lagsleder Sivert Berg velkommen til et fullsatt forsamlingslokale og jubelfest. - Jeg har ikke sett så mye folk på et årsmøte i Rennebu på mange år, sa partiveteran Bjørn Berntsen. Styret fikk ros for sin innsats før laget gikk i gang med en lang beretning og en rekke innkomne forslag. Videre orienterte stortingsrepresentant Arne L. Haugen om den politiske situasjonen, mens fylkessekretær Tore På vervefronten er det noen av våre medlemmer som har utmerket seg spesielt. Ikke uventet var det statsminister Jens Stoltenberg som vervet flest, men etter ham følger flere superververe. Foto: Tore Nordseth Nordseth fortalte om den organisatoriske situasjonen. Jubelfest og superverving Etter alle formaliteter og siste vedtak var det klart for jubelfest og feiring. Høydepunktet kom med medlemstallet for Rennebu Arbeiderparti har fått over 30 nye medlemmer, og har vokst nesten 30 prosent. Organisasjonens beste ververe ble behørig premiert, mens det ferske medlemmet Narinder Singh fikk beskjed om å komme på scenen. Der mottok han en fin t-skjorte som synlig bevis på at han var medlem nr Den ferske partikameraten ble vervet rett før jul av superverver og leder Sivert Berg, som selv mottok en t-skjorte som synlig bevis på bragden. Jubelfesten fortsatte så med flere premieringer og utdeling av hederstegn til langt ut i de små timer. Hotell og drømmedag til superververne Ottar Skjellhaug fra Sulitjelma er den heldige vinneren av Arbeiderpartiets vervekonkurranse i Jeg har jo ikke vervet medlemmer for å få premie, men dette var jo veldig artig. Skjellhaug kommer til å fortsette vervearbeidet. Lokallagslederen i Sulitjelma Arbeiderlag vil jobbe for at laget blir størst mulig. Skjellhaug ser nå fram til en deilig hotellweekend på valgfritt sted. Høres dette fristende ut? Start vervingen nå, så kan du bli den heldige vinneren av gratis hotellweekend i Vinnerne av årets drømmedag i Oslo er kommunepartiet Hjartdal og fylkespartiet Oslo. Hjartdal økte sitt medlemstall med hele 53,3 prosent, som er et vesentlig løft for et lite kommuneparti. Oslo økte med 9,9 prosent fra i fjor, og begge får møte representanter fra Regjeringen og Stortinget i Oslo. Topplisten for verving i 2009 Fylkesparti Økning % Oslo 9,9 Rogaland 8,1 Telemark 6,9 Kommuneparti Økning % Hjartdal Arbeiderparti 53,3 Lom Arbeiderparti 44,1 Etnedal Arbeiderparti 34,6 Verv og vinn Mange der ute kan tenke seg å bli medlem i Arbeiderpartiet, men de har aldri blitt spurt. Vi trenger flere flinke folk for å lage enda bedre politikk. Så verv en venn eller fem, og du kan vinne konkurransen vår. Verv tre medlemmer: Du får en radio Verv ti medlemmer: Du får symbolgaven som viser at du tilhører verveeliten, nemlig Norgesglasset fylt til randen med partikarameller. Alle som har vervet tre medlemmer eller fler deltar i trekningen av en hotellweekend. Husk at jo flere man verver, desto større er vinnersjansen! Beste kommuneparti: Kommunepartiet med størst prosentvis medlemsvekst vinner en drømmedag i Oslo, med besøk på Stortinget, Statsministerens kontor og partikontoret. Beste fylkesparti: Fylkespartiet med størst prosentvis medlemsvekst vinner en drømmedag i Oslo med besøk på Stortinget, Statsministerens kontor og partikontoret. SNART FERDIG? Kvinnepolitisk konferanse 8.mars Arbeiderpartiet inviterer til markering av kvinnedagen, og spør hva som er de viktigste likestillingssakene i morgendagens Norge. Ledende politikere og samfunnsdebattanter deltar. Meld deg på! Her møter du blant annet: Selma Lønning Aarø Helga Pedersen Stine Renate Håheim Mette Nord Loveleen Rihel Brenna Anne Marie Ottersen Hagen Gøril Bjerkan Trude Ringheim Statsminister Jens Stoltenberg STED: Stratos, Oslo TID: 8. Mars, ARR: Arbeiderpartiet Påmelding til siv.elin.stormoen@dna.no innen 2. mars VELKOMMEN! Anniken Huitfeldt, Kulturminister og leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk 20 Les mer på: Les mer på: 21

12 bokaktuell Fortellingen om Gro Kulturminister Anniken Huitfeldt er bokaktuell med fortellingen om vår landsmoder Gro. Her følger utdrag fra boka som kom ut i januar. Utgiver: Kagge Forlag, 2010 Flyktninger Da krigen kom, dro Inga til Stockholm med lille Gro, slik at mormor Margareta kunne passe på henne. Hitler og Tyskland gikk aldri til angrep på Sverige, så der var det tryggere å være. Gros far hadde flyktet til Nord-Norge, og Inga dro etter for å møte ham der. De nordmennene som prøvde å styre Norge fra England, bestemte at faren til Gro skulle flytte tilbake til Oslo for å arbeide mot nazistene i det skjulte. Gubbe dro derfor tilbake til Oslo. Gro ble veldig glad da moren kom for å hente henne etter noen uker hos mormor i Stockholm. Lenge etter ble hun redd hvis moren gikk ut av rommet de var i. Ettåringen fryktet nok at moren skulle dra fra henne igjen. Like etter at de flyttet tilbake til Oslo, fikk Gro en lillebror som ble kalt Erik. Hjemme i Oslo begynte moren og faren til Gro å lage hemmelige aviser. Nazistene bestemte at det var forbudt å si eller skrive hva man mente hvis man ikke støttet nazistene. Det var strengt forbudt å si at man ville at kongen og statsministeren skulle komme hjem. Etter noen år med motstandsarbeid forsto foreldrene til Gro at det begynte å bli farlig for familien. Da Gro var fire år og Erik tre, tok mormor dem med til det trygge Sverige som ikke var med i krigen. De to barna ble flyktninger i nabolandet. Det ble ikke så lett for Gro. I fem måneder bodde hun og broren på et barnehjem utenfor Stockholm uten verken foreldre eller besteforeldre. En dag kom nazipolitiet til familiens leilighet i Oslo for å arrestere faren. Gubbe klarte heldigvis å flykte ned en baktrapp. Sammen med Inga greide han å flykte over grensen til Sverige for å bo der med barna sine. Da foreldrene kom for å hente dem på barnehjemmet, løp Erik mot dem. Gro derimot ble stående helt stille, og ville ikke løpe bort og klemme foreldrene sine. Hun var blitt «forlatt» for andre gang i livet. Nå var hun så redd for at det skulle skje igjen at hun ikke klarte å være ordentlig glad. Gro har senere i livet alltid vært opptatt av å ha familien rundt seg. Hun liker ikke å være alene. Etter at krigen var over, dro familien med toget hjem til Oslo. Den første tiden snakket Gro og Erik en blanding av svensk og norsk-svensk. I Oslo møtte familien alle de gode vennene sine igjen i CC2, den store leiligheten de hadde bodd i før krigen. En familie kom tilbake fra London der de hadde vært flyktninger. En mann hadde sittet i fangeleiren på Grini utenfor Oslo, en annen kom tilbake fra fangenskap i Tyskland. Nå var de glade for å være samlet igjen i CC2. Da lille Lars ble født, ble det enda mer folksomt i leiligheten. Gro ble storesøster til to gutter. Gro var ei glad jente, men hun var absolutt ikke noe englebarn. Hun likte å få med lillebroren Erik på rampestreker. Gro var flink til å finne på nye og spennende skøyerstreker. Forelske seg i hvem man vil Gro valgte å studere medisin akkurat som faren sin. På universitetet gikk det ikke lenge før hun traff Arne Olav, som hun forelsket seg i. Gro kalte ham bare for Olav. Han var ikke med i Arbeiderpartiet, men i Høyre. Noen av vennene til Gros far syntes dette var litt rart. En dag møtte Gro Werna, kona til statsminister Einar Gerhardsen på gata: «Hva er det jeg hører Gro, er du sammen med en fra Høyre?» sa Werna. Gro ble flau og mumlet: «Ja, men jeg tror ikke det varer.» Da Werna hadde gått, angret Gro seg. Hun var jo kjempeforelska i Olav. Hvorfor skulle hun bry seg om hva den dama mente? Da Gro var liten, syntes hun det var dumt at noen mente det ikke passet at faren var med i Arbeiderpartiet fordi han var lege. Nå skulle altså noen i Arbeiderpartiet bry seg om at hun hadde en kjæreste fra et annet politisk parti. Dette kunne ikke Gro finne seg i. Man kan mene hva man vil, og forelske seg i hvem man vil! Det tok ikke lang tid før Arne Olav fridde til Gro. Så var de forlovet. Gro var bare 21 år. Da Arne Olav og Gro dro hjem for å fortelle den gledelige nyheten, sto Gubbe på kjøkkenet og skar brød. «Vi har forlovet oss,» sa Gro. «Faen,» sa faren og forsvant ut av rommet. Kanskje mente faren at de hadde vært kjærester for kort tid før de forlovet seg? Kanskje syntes han det var dumt at datteren var forelsket i en høyremann? Kanskje han bare syntes det var litt trist å tenke på at datteren var voksen og skulle flytte hjemmefra? Etter noen dager snakket Gro med faren sin. «Er du sikker på at dette er en riktig mann for deg,» spurte Gubbe. «Ja, det er jeg,» sa Gro. Gro fikk rett. Nå har de vært gift i 50 år. Inga og Gubbe ble veldig glade i Arne Olav. Adresseliste fylkespartiene Østfold Ap St. Mariesgate 42, 1706 Sarpsborg Tlf: , fax: E-post: ostfold@dna.no Akershus Ap Youngstorget 2 b PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: , fax: E-post: akershus@dna.no Oslo Ap Youngstorget 2b, 4. etg. PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: , fax: E-post: oslo@dna.no Hedmark Ap Folkets Hus, 2326 Hamar Tlf: , fax: E-post: hedmark@dna.no Oppland Ap Serviceboks 55 Folkets Hus, 2809 Hunndalen Tlf: , fax: E-post: oppland@dna.no Buskerud Ap Folkets Hus, 3017 Drammen Tlf: , fax: E-post: buskerud@dna.no Vestfold Arbeiderparti Stensarmen 16, 3112 Tønsberg Tlf: , fax e-post: vestfold@dna.no Telemark Arbeiderparti Bølevegen 152, PB 2830, 3702 Skien Tlf: , fax e-post: telemark@dna.no Aust-Agder Ap Skytebanen 14, 4841 Arendal Tlf: , fax: E-post: aust-agder@dna.no Vest-Agder Ap Skippergata 21, 4611 Kristiansand S Tlf: , fax: E-post: vest-agder@dna.no Rogaland Ap Breitorget, 4006 Stavanger Tlf: E-post: rogaland@dna.no Hordaland Ap Teatergaten 34, 5010 Bergen Tlf: , fax: E-post: hordaland@dna.no Sogn og Fjordane Ap Storehagen 5, PB 128, 6801 Førde Tlf: , fax: E-post: sogn-og-fjordane@dna.no Møre og Romsdal Ap Storgata 9, Postboks 168, 6401 Molde Tlf: , fax: E-post: more-og-romsdal@dna.no Sør-Trøndelag Ap Folkets Hus, Postboks 817, 7408 Trondheim Tlf: , fax: E-post: sor-trondelag@dna.no Nord-Trøndelag Ap Samfunnshuset, Kongensgate 26, 7713 Steinkjer Tlf: , fax: E-post: nord-trondelag@dna.no Nordland Ap Nyholmsgate 15, 8005 Bodø Tlf: , fax: E-post: nordland@dna.no Troms Ap Skippergaten 41 Postboks 6166, 9291 Tromsø Tlf: , fax: E-post: troms@dna.no Finnmark Ap Postboks 95, 9811 Vadsø Tlf: E-post: finnmark@dna.no Sudoku Løsning Vil du bli en A-leder? Søk på Arbeiderpartiets lederkurs! Kvinne på Topp Lederkurs - for damer med tæl, ambisjoner og politisk teft Søknadsfrist 10. mai - for deg som vil videre i Arbeiderpartiet, lede an og være forbilde Søknadsfrist 10. mars Ledelse Nettverk Mediatrening Politisk debatt Topp-politikere Jevnlige samlinger Mer informasjon og søknadsskjema på Registrer deg på: februar 2010 Registrer deg på: februar 2010

13 ordførerpraten Digital dialog i Flora Bente Frøyen Steindal mener god dialog og lav terskel for kontakt med innbyggerne er viktig. Ordføreren i Flora har derfor startet sin egen digitale ordførerbenk på Internett. Tekst: Bjørn Tore Hansen Hvorfor ble du politiker? Jeg jobbet frivillig og ble gjennom det arbeidet kontaktet med spørsmål om å bli med i politikken. Hva er din viktigste kampsak? Som ordfører er alle saker som gagner innbyggerne i Flora kommune, mine kampsaker. Min jobb er å fronte kommunens saker, og jeg er spesielt opptatt av at vi klarer å få en positiv utvikling i forhold til næringsliv, samferdsel og boligtilbud for alle her i Flora. Hva er din største politiske seier? For meg er politikk lagarbeid der samarbeid gir resultat. For Flora kommune er det viktig at vi nå har fått hand om sykehusbygget, at vi er kommet godt i gang med realiseringen av en kystvei og at vi endelig har fått en viktig gang- og sykkelsti inn på prioriteringslisten til fylket. Hva ser du som den største politiske utfordringen i din kommune? Det må bli å fortsette å tilby innbyggerne våre gode velferdstilbud i en presset kommuneøkonomi. Jeg er opptatt av at innbyggerne våre skal oppleve at skolene våre holder en høy standard, og at vi tar vare på og har god oppfølging for dem som sliter med rus. Og i Norge? At vi også i framtiden har råd til å sikre FOTO: privat Ordføreren Navn: Bente Frøyen Steindal Alder: 56 år. Sivilstatus: Gift med Agnar, to barn og tre barnebarn Yrkesbakgrunn: Jobbet i bank Ordfører for Arbeiderpartiet i: Flora kommune i Sogn og Fjordane Ordfører siden: 2002 finansiering av velferdstjenestene våre. Hvis tilliten til offentlige tjenester holder seg, må vi levere høy kvalitet og være konkurransedyktige. Hvordan vi prioriterer, blir avgjørende for framtidige generasjoner. Og i verden? Bedre fordeling av ressursene våre, og at vi klarer å ta vare på miljøet. Hvordan kan partiet lokalt og sentralt spille best mulig på lag? Det er viktig med god dialog begge veier, og vi som er tillitsvalgte og folkevalgte lokalt må tas på alvor når vi tar opp problemstillinger oppover i systemet. Det er også viktig at det er en rød tråd i det vi gjør. De som har stemt på oss må kjenne seg igjen i politikken vi har gått til valg på. Hva gjør du når du har fri fra politikken? Da nyter jeg livet sammen med mannen min, treffer familie og venner. Barnebarna har også høy prioritet, og jeg tar gjerne en tur på hytten. Hva setter du selv mest pris på med å bo i din kommune? Jeg synes det er fantastisk å bo et sted der vi alle kan kjenne oss trygge, vi har en intim og koselig by med korte avstander til det meste. Her er en fantastisk natur og det er tilrettelagt for dem som liker å gå turer. Hva vil du vise fram fra din kommune om du må velge én ting? I år feiret Florø 150 år som by, og det kommer nok til å prege mye av det som skjer i kommunen vår framover. Vi håper at den sterke identiteten til innbyggerne våre skal gjenspile seg i byens jubileum og at vi skal klare å skape en folkefest. Siden det er jubileumsår, vil jeg ta deg med en tur opp på Storeåsen der du kan se utover byen og nyte den fine utsikten over Florø. Med oss på turen skal vi ha Florø skoles musikkorps som spiller Florø-sangen «Skjønn er du by». Du er aktiv på mittarbeiderparti.no, kan du fortelle litt om hvorfor du mener det er viktig? Det er viktig for meg som ordfører å ha god dialog med innbyggerne, og jeg vil at det skal være en lav terskel for å ta kontakt med meg. Jeg er derfor aktiv på mittarbeiderparti.no, og har egen ordførersone på der folk kan stille spørsmål til meg eller komme med synspunkt på ting som opptar dem. Sosiale medier åpner for nye måter å ha dialog på, og verktøyet anbefaler jeg virkelig. Vi vil vite hvordan vi kan nå deg og sikre at vi har riktig kontaktinformasjon til deg. Send sms med kodeord AP [ ditt medlemsnummer ] [ din e-post adresse ] til B-PostAbonnement Returadresse: Det norske Arbeiderparti Postboks 8743 Youngstorget 0028 OSLO