=-Fo.=L,,vl MERKNADER TIL REGULERINGSFORSLAG FOR KLOSTERENGA PARK. Prinsipiell innledning/ramme. Anbefalt tras6 for Hovinbekken ovenfor planområdet

Transkript

1 =-Fo.=L,,vl Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for områdeutvikling Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Oslo, 15. november 2004 Saksnr dok. 34 MERKNADER TIL REGULERINGSFORSLAG FOR KLOSTERENGA PARK Prinsipiell innledning/ramme Vi ser av reguleringsbestemmelsene $ 6 og $ 8 at renseanlegg for Hovinbekken er medtatt i planen og at vann i skulpturparken skal inngå som viktig tema. Vi er glad for at dette nå kommer på plass reguleringsmessig i planen for Klosterenga. Da det i $ 8 heter at "parken skal utvikles etter den ide som fremgår av illustrasjonsplanen hvor gangstier, vegetasjon, steinelementer og vann inngår som viktige temaer", vil vi imidlertid be om at det foretas enkelte endringer i illustrasjonsplanen når det gjelder vannelementene. Noen av disse endringene har også konsekvenser for reguleringskart og reguleringsbestemmelser. Disse endringener nødvendige for å ivareta Oslo kommunes og Oslo Elveforums mål om at oslos elver og bekker "skal åpnes der det er mulig", jf. også Byøkologisk program 20o2, pkt Da Ktosterenga Park er det sentntmsnære området ht,or det er aller enklest å gienåpne Hovinbekken, bør bekkelqnt legges inn på illustrasjonsplanen giennom hele parken. Hot inbekken må gjenåpnes med et tydelig løp som befester dens historiske plass i området,.(a4iddelalder-oslos grense mot nord) og htytter den som bekk sammen med kommende gjenåpninger ot enfor og nedenfor planområdet' Med et naturlig bekkeløp vil det dessuten bli mulig å å fisken tilbake i Hovinbekken. Ennå kan man treffe folk i parken med fiskehistorier fra bekken. I Jordalområdet ble den lukket så sent som i I dag fins fisk i bekken straks den er åpen på Risløkka. Mens 19gg-tallets behandling av elver og bekker primært skjedde på teknikkens premisser, er det et måi at 2000tallets behandling primært skjer på naturens premisser' Anbefalt tras6 for Hovinbekken ovenfor planområdet Umiddelbart ovenfor planområdet (det vil si øst for planområdet) bør Hovinbekken åpnes i form av en foss fra Hedmarksgata omtrent ved krysset med Rolf Hofmos gate. Bekken bør føres på østsiden av Jordal Amfi, Ungdomshallen og Jordal idrettshall. dvs. på vestsiden av Jordal idrettsplass, videre langs Iordalgata og under Åkebergveien. Jl Espen Aune Evensens gienåpningsforslag denne delen av Hovinbekken. Oslo Elveforum Elvene tilbake til byen Postadresse: Rosendalsveien 8 B Oslo t1f Org.nr

2 Anbefalt trasd for Hovinbekken gjennom Klosterenga Park I partiet opp mot Åkebergveien anbefaler vi en historisk rekonstruløjon av Hovinbektren i funs gamle løp giennom Den romantiske parkfraforrige århundreskifte. Bekken bør med andre ord gjenåpnes fra renseanlegget i felt L og ledes gjennom parkområdet i felt J i retning Vikengata. Vi viser i den forbindelse til tidligere høringsuttalelse ( ) til Friluftsetaten om Grønnstrukturplanen, der vi fremla et ønske fra Vålerenga Historielag om gjenåpning av bekken/fossen gjennom hagen på Galgeberg2, og glenreising av den gamle trebroa her. Også dammen ovenfor fossen bør gjenskapes. For å få en god trasd for Hovinbekken videre gjennom planområdet er det nødvendig med mindre tilpasninger av den historiske traseen ut fra dagens situasjon med ulike typer anlegg i Klosterenga Park. Vi vil anbefale en i hovedsak naturalistiskfremføring av Hovinbekken medforenwede og mindre kostnadslcrevende løsninger enn de som hittil er fremlagt for Hovinbekken skulpturpark. Fra Den romantiske park bør Hovinbekken brekkes vestover parallelt med gang- og sykkelveien i Nonnegatas forlengelse. Vi anbefaler at gjeldende reguleringsgrense for Åkeberg barnehage mot sør opprettholdes (og ikke flyttes lenger sør slik som i høringsforslaget), s/ifr at Hovinbekken kan legges umiddelbart sør for og langs gjeldende reguleringsgrense. Dermed knl4tes parkområdet i felt J sammen med Bard Breiviks flerkulturelle plassrom. Visuelt fremstår det avlange bassenget i dette flerkulturelle, skulpturelle plassrommet dermed som en del av Hovinbekken. Dette visuelle inntrykket forsterkes ved å ta Hovinbekken opp igjen i dagen umiddelbart vest for den skålformede vestre avslutningen av den flerkulturelle skulpturplassen. Hovedvannmengden i bekken kan enten a) ledes i rør ca. 60 m under skulpturplassen eller idrettsplassen, eller b) ledes åpent i dagen langs l,ttersidene (øsr og sørsiden) av skulpturplassen. Dersom vi ikke skulle få gjennomslag for å opprettholde dagens reguleringsgrense for Åkeberg barnehage mot sør, må den nye reguleringsgrensen for bamehagen i det minste ikke legges lengre. sør enn forlengelsen av sørsiden av skulpturplassen mot øst, slik at Hovinbekken kan åpnes opp på nordsiden av og helt inntil gang- og sykkelveien i Nonnegatås forlengelse. Bekken kan da trekkes nordover igjen langs østsiden av skulpturplassen, altematilt føres videre vestover mellom gang- og sykkelveien og skulphrplassen. Fra sørvestre hjøme av skulpturplassen bør bekken i så fall føres nordvestover og knyttes til et mindre vannløp fra skulpturplassenskålformede vestre avslutning. Det er også mulig å føre Hovinbekken videre vestover i Nonnegatas fiase sør for Nonnegata 4-6, selv om dette gir en trang og vanskelig løsning. Ved å dele Nonnegata i to med et byggeområde for bolig på 5 x 17 m (underlig nok er dette boligfeltet ikke omtalt i reguleringsforslaget, og har heller ikke fått noen feltbetegnelse på reguleringskartet) blokkeres denne muligheten, og ikke minst muligheten for å sike en gang- og sykkelvei på sørsiden av Nonnegata 44. Vi stiller oss uforstående til at den transportøkanomisk sett beste traseenfor gående og syhister gjennom parken, slcal ofres for å skaffe beboerne parkeringsplasser som vil skjemme ut parken visuelt. Etter vår mening bør det ikke tillates parkering i F3 og F4. (Merk for øvrig at reguleringskartets F5 og F6 er omtalt som henholdsvis Fl og F5 i reguleringsbestemmelsene.)

3 3 Fra skulpturplassenskålformede vestre avslutning bør Hovinbekkenføres vestover i buhninger, enten i god avstandfra Nonnegata 4-6, eller kun 5-8 m nord for vegglivet på bygningen Nonnegata 4-6 slik at bekken danner ny nordgrense for disse eiendommene, jf. at høringsforslaget foreslår å omregulere 4-6 m på nord-, øst- og vestsiden av bygningen til boligareal som tillegges disse eiendommene, samt tillate balkonger på østre og vestre gavlvegg. Dersom deler av parkens friareal skal tillegges disse eiendommene, må et minstekrav være at følgende tas inn som tillegg til $ 3 i reguleringsbestemmelsene: "Eiendommene tillates ikke inngierdet." Gjerder vil virke svært skjemmende i parken, og også gi et visuelt inntrykk av at området privatiseres. Da Nonnegata 4-6 nesten snører igien parken på det smaleste, bør følgende tillegg til $ 3 også r,'urderes: "Dersom bebyggelsen på grunn av brann eller andre arsaker må rives, tillates det ikke oppført ny bebyggelse. Tomta eksproprieres i så fall etter pris som byggegrunn og opparbeides som del av Klosterenga Park som friområde." Dette kan eventuelt forsøkes avtalefestet som moq&lse mot at Nonnegata 4-6 far utvidet eiendommenes areal uten å betale for arealet. Vest for Nonnegata 4 bør Hovinbekken i størst mulig gradfølge den historiske traseen, og således blant annet passere rett på sørsiden av steinveggen i tilknytning til Breiviks vannspiral. Vest for spiralen gar den historiske traseen for Hovinbekken til dels utenfor planområdet. Vi stiller oss derfor uforstaende til at de delene av dagens parkområde som grenser inn mot eiendommene Schweigaards gate (og Grønlandsleiret 46) ikke er omfattet av reguleringen, og ber om at disse partiene inkluderes i planområdet Klosterenga Park. Den historiske traseenfor Hovinbeklcen bør følges ned til Nonnebrua, som i middelalderen trolig lå rett nord for Sclnueigaards gate 56. Vi hør lagt inn vår anbefalte traså for Hovinbekken på vedlagte kopi av illwtrasjonsplanen for Klosterenga Parft (heltrukaet[nje). Var altemative tras6 er stiplet. En kombinasjon av traseen er tullt mulig. For å unngå for store konflikter med historiske lag i middelaldergrunnen bør Hovinbekken gjennom hele Klosterenga Park så vidt mulig legges tilnærmet på dagens terrengnivå, selv om bekken gikk vesentlig dypere i terrenget i middelalderen. Bekken bør likevel legge så dypt og gjøres så bred at den kan ta unna hele den naturlige vannmengden i Hovinbekken, bortsett fra ved ekstraordinære vannmengder/flom. Ved renseanlegget oppe ved Åkebergveien bør det anlegges en terskel eller annen anordning som sikrer al flomvann ledes gjennom dagens rørsystem for bekken. For å minimere konfliktene mellom en gienåpnet Hovinbekk og allerede planlagte vannelementer i Klosterenga Park bør Bård Breivik mfl. hekkes med i en prosess der en søker å harmonisere de ulike forslagene til vannelementer i parken. Oslo Elveforum vil bidra konstruktil't i en slik prosess. Anbefalt tras6 for Hovinbekken nedenfor planområdet I forbindelse med kommunens arbeid med reguleringsplanen for Bjørvika utarbeidet Oslo Elveforum et alternativt reguleringskart for Bjørvika, der vi bl.a. viste hvordan Hovinbekken kan gjenåpnes fra Klosterenga og ut i Bispevika via vannspeilet i Middelalderparken. Forslaget førte til at b1,rådet justerte reguleringskartet for Bjørvika og ledet Hovinbekken fra Middelaldervannspeilet og ut i Bispevika via Bispekilen. Byrådet la også im Hovinbekken fra vannspeilet og videre østover til grensen for planområdet (dvs. rett vest for Oslo ladegard). Byrådets forslag ble vedtatt av bvstwet.

4 A Oslo kommunes reguleringskart for Bjørvika viser ikke traseen for Hovinbekken videre opp til Klosterenga Park, siden denne strekningen på m ligger utenfor planområdet for Bjørvika. Vedlagte utsnitt av Oslo Elveforums reguleringskart viser vår anbefalte traså for Hovinbekken på hele strekningenfra Klosterenga Park til Bispevika. I middelalderen gikk fiorden helt inn til nordsiden av jembanens sporområde, hvor Hovinbekken (den gang kalt Klosterelva) rant ut i sjøen. Da det i praksis ikke lar seg gjøre å forlenge Middelaldervannspeilet over sporområdet, har vi valgt en tras6 som leder Hovinbekken ut i vannspeilet rett sør for j embanen sporområde. I stedet for å føre Hovinbekken fra Nonnebrua mellom Schweigaards gate 54 og 56 (som er det historisk konekte), anbefaler vi at bekken gjenåpnes mellom Schweigaards gate 56 og 58, ledes under Schweigaards gate, videre mellom Munkegata 9 og 11, i tunnel under Hovedbanen/ Gjøvikbanen og fram til Arups gate 8, femti meter ned Arups gate, under Oslo gate, videre under Østfoldbanen (enten oppunder taket i Nordre tomters spor eller i eksisterende tunnel parallelt med sporet) og ut i vannspeilet i Middelalderparken, alt som vist på Oslo Elveforums reguleringskart for Bjørvika. Dette grepet gir samtidig en naturlig avnrnding av Middelalderparken i nord giennom å trekke bispens område inn i Middelalderparken. Dermed tydeliggjøres maktens to seter i middelalderen, bispens og kongens, i selve parken. Ved å legge Hovinbekken i Arups gate blir Arups gate Middelalderparkens avslutning i nord. Dermed integreres ikke bare Oslo ladegård, men også St. Hallvardkatedralen, Olavsklosteret og Korskirken i Middelalderparken. Ved å lede bekken under Hovedbanen/Gjøvikbanen blir det samtidig mulig å gienetablere middelalderfaret fra Korskirken og opp til Nonnebrua, med videre gang- og sykkelforbindelse både i retning Nonneseter klostel og opp langs Hovinbekken mot Klosterenga skulpturplass og Galgeberg. Vi ber om at Hovinbekkens øvslutning i den nedre del av Klosterenga Park tilrettelegges for en videreføring av bekken fra Nonnebrua og ut i Middelaldervannspeilet. Med vennlig hilsen Oslo Elveforum C,J,&r$,t',, Tor Holtan-Hartwig] jz-- Are Eriksen Oslo Elveforums Hovinbekkgruppe Karsten Sølve Nilsen Kopi: Friluftsetaten Vann- og avløpsetaten Bydel Gamle Oslo Vedlegg 1: Illustrasjonsplan med Oslo Elveforums tras6 for Hovinbekken gjennom Klosterenga Park Vedlegg 2: Utsnitt av Oslo Elveforums reguleringskart for Bjørvika med tras6 for Hovinbekken fra Klosterenga til Middelaldervarurspeilet og Bispevika

5 vnu661 nrsåøn lforr$,0f(rsll 6Js{l,t0n trostfre{re! fmk

6 ,LØE{onneseter ''.r..[dgstgrjt,, :. Nonnebrui '1 ll I :1 I t, \