(G'==.VZFo,=U,vr. Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo. Deres ref: Oslo, 10. februar 2006

Transkript

1 (G'==.VZFo,=U,vr Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref: Oslo, 10. februar 2006 MERKNADER TIL KU-PROGRAM OG OPPSTART AV ARBEID MED BEBYGGELSESPLAN FoR OMRÅDET MIDDELALDERPARKEN_HAVEN _ FELT C I REGULERINGSPLANEN FOR BJØRVIKA Oslo Elveforum støtter Evalueringsutvalgets tilråding av 30. april 2005, basert på lokaliseringsstudier utført høsten 2004, om at vurderingsområdet for lokalisering av Kulturhistorisk museum bør begrenses til feltene C6, C7, C26lC27lC30 (Bispegata), C4 (midtre del av Klypen) samt nordre del av felt C2. Vi er også enige i at det er tilstrekkelig å utrede to hovedaltemativer gjennom bebyggelsesplanen og konsekvensutredningen: a) hele museet plassert nord for Bispegata, og b) en deling av museet på sørsiden og nordsiden av Bispegata. Oslo Elveforum støtter videre plan- og utredningsprogrammets forslag om at begge altemativene skal utredes med og uten samlokalisert magasinbygg (s ), men anbefaler at ikke bare C6, men også C7 vurderes som mulig lokalisering for et eventuelt magasinbygg. Jf. at dette vil kunne gi større fleksibilitet ved plassering av volumer nord for Bispegata, samtidig som tenengforholdene i C7 gjør det mulig å plassere magasinvolumer under bakkenivå. Vi minner i den forbindelse om at reguleringsplanen legger opp til en utnyttelse på m2 i C7, og at det vil være uheldig med museumsinelevant bebyggelse mellom Kulturhistorisk museum og Barokkhagen. lv hensyn til sihlinjer fra/til Oslo Ladegård er det viløig at byggehøydene i C7 holdes nede. Kulturhistorisk museum som fondmotiv Vi støtter forslaget om å utrede undervarianter med forskyming av Bispegatas tras6, og antar at en forskyvning mot sør vil vise seg mest gunstig da det gir støne sammenhengende arealer nord for Bispegata. Kulturhistorisk museum vil da kunne utgjøre et fondmotiv i Nyland all6. Vi forutsetter imidlertid at sihen mot Akershus sikres ikke bare fra hysset Bispe gata/oslogate, men også fr a Lade gårdsnappa. Fondmotivet ble utviklet i flere av lokaliseringsstudiene høsten 2004, jf. forslagene fra L2 Arkitekter AS / IN'BY AS og fra LPO AS / Landskapsarkitekt Chistine Jensens Tegnestue. Evalueringsutvalget forkastet 7 av 12 løsningsforslag for plassering av Kulturhistorisk museum. 4 av de 5 gjenværende forslagene som Evalueringsufialget mente en burde vurdere OsloElveforum Postadresse: Rosendalsveien I B, 1166 Oslo Elvene tilbake til byen t Org.nr. 9æ

2 z videre (f. samlet rurdering s. 4547), var basert på fondmotivet, og holdt den sørvestre delen av felt C6 fri for bebyggelse. Dermed lyktes en å bryte den bymessige kontinuiteten fra felt B10 via B11, B12 og B13 i retning Oslogate ved Middelaldervannspeilet / Sørenggata/Øsll.e Tangent. Etter Oslo Elveforums syn er dette et fornuftig byplanmessig $ep. Dermed ksn Kulturhistorisk museum bli det signalbygg det fortjener å være, og integreles som et helt sentralt element i Middelalderoarlcen. I Oslo Elveforums altemative reguleringskart for Bjøwika av 23. juni 2003 (utsnitt vedlagt) oppnådde vi samme effekl, og enda mer markant, ved å forlenge Middelaldervannspeilet helt opp til Klypen-sporene i vestre del av C6. Ved å feme Bispegata, gjenetablere Bispeallmenningen og føre trikken fram i Clemensallmenningens tras6, skapte vi et stort sammenhengende areal mellom Clemensallmenningen og Middelalderparkens nye nordlige avslutning (Hovinbekken) for en mulig lokalisering av Kulturhistorisk museum (museet er ikke lagt inn på kanet). Vårt reguleringskart fra juni 2003 ble ikke fulgt opp av bystyret. I et eget vedlegg - Historisk og mulig fremtidig fremføring av Hovinbekken - viser vi imidlertid hvordan vårt forslag fra 2003 lran modijiseres og tilpasses både reguleringskørtet bystyret vedtokfot" Bjøruikø 27. aupst 2003 ogforslagene i lokaliseringsstudien rned Kulturhistorisk museum som fondmotiv og sørvestre del av felt C6 fri for bebyggelse. I vedlegget datert beholder vi nå det aller meste av C6 som byggeområde, og nøyer oss med å forcslå at det etableres et vannspeil på ca. 30 x 50 m nordfor Bispegata. Under vannspeilet bør det anlegges parkeringslcjeller for biler og busser, med direkte inngang til Kulturhistorisk museum fra stoppested for turistbusser i kjelleren. Innkjøring bør skje fra Sporgata under bebyggelsen i nordvestre del av C6. Vi er oppmerksom på at vannspeilet i henlold til $ 14.1j i reguleringsbestemmelsene skal gis en nordlig avslutning innenfor C2, men oppfatter det som så viktig å etablere vannspeil også i C6 at denne løsningen bør vuderes i forbindelse med KU og bebyggelsesplan. Vi viser i den forbindelse til at plan- og utredningspro$arnmet selv legger opp til å vurdere løsninger som er på kant med en annen bestemmelse i $ 14.Ij, nemlig at "Middelalderparken som by- og landskapsrom gis en nordlig avslutr:ing i pålagt byggegrense nord for Bispegata". Jf. også forslaget om åjustere Bispegatas tras6 i forhold til vedtatt reguleringskart. (Om ønskelig kan selvsagt vannspeilet nord for Bispegata formelt ses på som et annet vannspeil opparbeidet innenfor et utomhusområde.) Hovinbekken Inntil Hovinbekken kan føres fram gjennom felt C8 foreslar vi at den åpnes fra vannspeilets nordøstre hjøme, ledes østover i retning C11 for så å følge nordre avgrensning av feltene C6 og C7 fram til Nordre Tomters spor, før den brekkes nordover. Når C8 i fremtiden skal utbygges, bør traseen flyttes inn i C8, og helst så langt nord som stiplingen viser på vedlegget av 10. februar (Dette vedlegget viser også traseen for Hovinbekken i middelalderen da Hovinbekken rant ut i fiorden ved Schweigaards gate 33B.) Vi viser i denne forbindelse ti. følgende merknad fra Plan- og bygningsetaten til vårt reguleringskart av 23. juni 2003 i brev av 7. august 2003 til Byrådsavdeling for næring og blutvikling: "Hovinbekken er for øvrig

3 også tegnet inn i det samme området C8 med en ikke forutsigbar framdrift, men dette vil sikkert kunne rettes opp ved å skyve bekken noe sørover. Selve framføringen av bekken fra Klosterenga til planområdet er imidlertid ikke utredet eller kostnadsberegnet, og må i stor $ad basere seg på finansiering av Oslo kommune." I notat av 13. august 2003 til Byutviklingskomiteen redegjør byråden for næring og blutvikling for de endringene byrådet har foretatt i reguleringsplanen for Bjørvika. Her heter det blant annet: "Byrådet har lagt inn endringer i reguleringsbestemmelsene slik at Hovinbekken blir ivaretatt og sikret i forbindelse med konsekvensutredningen for UKM. Tras6 for 'Hovinbekken' er også markert på plankartet." At Hovinbekken s*a/ etableres, fremgår også direkte av $ 14.1h i reguleringsbestemmelsene: "Hovinbekkens løp, eller et bilde av denne, skal ledes fra et punkt nær feltet C8's nordøstre hjøme ut i Middelaldervannspeilets (C22) nordre del." Oslo Elveforum stiller seg derfor undrende til at det på side 19 i plan- og utredningsprogrammet foreslas utredet "konsekvenser av en mulig [var kursivering] reetablering av Hovinbekken i feltc6,c7 og C8. Det som skal utredes er ikke otn Hovinbekken skal reetableres, men hvordan og hvor den skal reetableres. På side 25 i det endelige programmet for KU er endog hele henvisningen ti1 Hovinbekken strøket (for øwig den eneste av konklusjonene i kapittel 7 som ikke er videreført i kapittel 8, og uten begrunnelse). Tilføvelser til KU-pro erammet Fjerde kulepunkt under "Parklandskap og byrom" på side 25 bør lyde: "Konsekvenser for terrengmessige forhold og terrengmessige barrierer innenfor planomrhdet, herunder konsekvenser av ulike traseer for fremføring ar Hovinbekken med naturlig fall g1'ennom felt C6 og C8 samt Cl1 og/eller C7;'(Selv en eventuell gjenetablering av kun et bilde av Hovinbekken krever at fallproblematikken utredes.) Her blir det spesielt viktig å lurdere konfliktlinjene i forhold til Klypen-sporene (Cl1, C7) og Nordre Tomters spor ved ulike krysningspunkter for Hovinbekken og ulike valg av jembanetras6 knyttet til innføring av Østfoldbanen med fire spor til Oslo S. Vi forutsetter at jembanetraseene overdekkes både i C4 ogct allerede i forbindelse med realiseringen av bebyggelsesplanen, og anbefaler en tilnærmet rekonstruksjon av middelalderens terreng også nord for Bispegata. Vi viser i denne sammenheng også til følgende uttalelse fra John Tore Norenberg (H) ved bystyrets behandling av Bjørvikaplanen: "Jorun Bekkby har levert et forslag om dyptunnel for jembanen som også har med Folloporten å gjøre. Uansett hvordan det går med dette forslaget [forslaget ble nedstemt, bl.a. med Norenbergstemme, var anmerkning], så må vi huske å ta det med i konsekvensutredningen for UKM Middelalderparken og NSBs område når vi kommer dit. Det må inn i den konsekvensutredningen der det hører hjemme" (Forhandlinger i Oslo bystyres møte27. augst2003, s. 78). Det synes dermed naturlig år tilføye et nytt kulepunkt under "Forholdet til jembanen" på side 26 der kansekvensene av eventuell dyptunnel/senketunnel for j ernbanen vurderes. Oslo Elveforum foreslår videre en tilføyelse i ferde kulepunkt under "Bymessig utvikling, estetikk og arkitektur" på side 26: "Konsekvenser for byrommene i forhold til formidling av kulturhistoriske bystrukturer, herunder sammenknytningen av kongens og bispens deler av middelalderbyen Dette er et svært viktig punkt. Jf. begrunnelsen for vårt forslag til ny tras6

4 4 for Hovinbekken fra Nonnebrua til Middelaldervannspeilet (se eksempelvis innlegget "Tiden er inne - ta Klosterelva tilbake!" i Aftenposten Aften 14. juni vedlagt). Jf. også følgende passus i Riksantikvarens brev av 17. november 2004 til Statsbygg i forbindelse med lokaliseringsstudiene: "Parkens kvaliteter i dag er primært basert på de opparbeidete parkarealene på selve neset i sør, mens middelalderbyensentrum lå ved Domkirken og torget - dagens Ruinpark - og det må være en prioritert oppgave å formidle denne forstaelsen." Lokalisering av volumene for Kulturhistorisk museum Skal en sikre en god tras6 for Hovinbekken og et grønt belte mellom Hovinbekken og Kulturhistorisk museum, vil neppe mer enn i alt ca mz av museet kunne legges over bakkeplan i feltene C6 og C7, selv nar en inkluderer i regnestykket byggevolumene innenfor de arealene som tillegges C6 ogct ved en eventuell forskyvning av Bispegata mot sør. Samtidig legger kulturminnene i grunnen klare begrensninger på antall m' som kan legges under selv et justert bakkenivår i C2. Ønsket om å sikre siktlinjer og holde høydene nede tilsier svært beskjedne volumer også over bakkenivå i C2. Oslo Elveforum vil derfor ønbefale at enforsøker å legge så mye av volurnene for Kulturhistorisk museum som mulig under bakkenivå i C6, C7 og C26/C27/C30, og at en søker å plassere museets magasiner (med unntak av irursyrsmagasiner for publik:urrt) utenfor planområdet. Vi forutsetter at C6 og C7 ikke bebygg-es med volumer for andre ena Kulturhistorisk museum, eventuelt med unntak for ca m' i nordvestre hjøme av C6. Tillatt byggevolum i C6 og C7 phi alt m2 reduseres dermed med ca m2 i forhold til reguleringsplanen ( ca ). Forholdetil utbyeeinesavtalen for Bjørvika Dettc er uproblematisk i forhold til bestemmelsene om totdlt utbyggingsvolum i Oslo kommunes utbyggingsavtale med Bjørvilca Infrastruktur AS. Sistnevnte kan ikke gå fra altalen så sant det bygges minst m' i Bjørvika. Den vedtafte reguleringsplanen for Bjørvika tillater utbyggin g av m'. I tillegg kommer det volumet av Kulturhistorisk museum som eventuelt måtte plasseresør for Bispegat a. Man har med andre ord m2 å gå på selv om hele Kulturhistorisk museum legges nord for Bispegata. Arbeidet med konsekvensutredning og bebyggelsesplan vil holig vise at en deling av museet på sørsiden og nordsiden av Bispegata vil være den beste løsningen, og at det lar seg gjøre å legge nt' over bakkenivå i C2 sør for Bispegata. En realisering av vårt forslag reduserer dermed samlet utbyggingsvolum i Bjørvika til ca m2. Dermed har Oslo kommune fortsatt m' å gå på, som eksempelvis kunne brukes til å f eme de to siste bygningene foran Børsen (A5a og A5b på i alt m'1, eller nesten hele A8 (24700 m2) mellom Operaen og Hotell Opera, eller deler av barrieren mellom Middelalderparken og Bisoevika.

5 Utbyggingsøvtalens bestemntelser om kastnadsbærende areal (dvs, areal som skal bære infrastrukturkostnaddr med kr pr. m2) er heller ikkz til hinder for en slik løsning.yed, åt legge magasinene til Kulturhistorisk museum utenfor planområdet og kun l8 000 m2 av museet over bakkenivå, vil kostnadsbærende areal etter fratrekk for Kulturhistorisk museum fortsatt være over m2 ( ca ). Etter fratrekk av m2 for Operaen (som Bjørvika Infrastruktur har forlangt, selv om Operae^ns areal ikke er medregnet i Bjørvikaplanens utbyggingsvolum), har en fortsatt over m" L gå på før en kommer under de kostnadsbærende m2 som utløser ekstra kostnader for kommunen. Drøvt ikke-kostnadsbærende m2 kan dermed brukes til å subsidiere utleieboliger, barnihog"r og sl<aler,jf. at ønsket om å sikre minimum l0 % utleieboliger i Bjørvika var et svært viktig punkt for bystyret. Skulle en velge å redusere samlet utbyggingsvolum i Bjørvika med ytterligere m2, dvs. til m2 (eksempelvis ved å {eme volumer foran Børsen, mellom Operaen og Hotell Oper4 eller mellom Middelalderparken og Bispevika), vil en fortsatt kunne subsidiere utleieboliger og andre gode formål med drøyt ikke-kostnadsbærende m2. leder,-aurn T!øøaa Sigurd Tønsberg sekretær Are Eriksen 3 vedlegg Kopi: Statsbygg

6 {r \12 1,t L=--=-z ; Bisp+ OC J ramar :9-r torset,ii

7 Historisk og mulig flemtidig fi'emføring av Hovinbekken - Oslo Elveforum rn"- 't I s I C2

8 TiderT S iiåå'- ta Klosterelva tilbake I Av Tor Holtan-Harhøig, Børis Hansen, Sigurd Tønsberg, Karsten Søbe Nils n ogare Erilcsen, OsLt) Hlstorisk sus, Reguleringsforslaget for Klosterenga park og arbeidet med å konsekvensutrede ulike plasseringer av Universitetets kulturhistoriske museum (tikvi) aktualiserer spørsmålet om HoYinbekkens fremtid i forhold til det nye Bjørvikå- Hovinbekl n - i middelalderen kalt Klosterelva - rant tidligere ut i Bispevika nedenfor Klosterenga, som hår sitt navn etter Nonneseter kloster, Store deler av bekken ligger i dag neilgravet i rør. Lukkingen følger stort sett det gamle bekkeleiet frå Risløkka til Klosterenmen ytterst mot forden er røpet lagt lcaftig om..bekken ledes i dag i kulvert ut i Akerselva under jernbaresporene. Oslo har nå en gyllen mulighet til å <<ta bekken tilbake til byen>. Gjennom Kosterenga kan Hovinbekken lett gjenåpnes med et tydelig løp som befester alen historiske plass i omddet, og det helt ned til Schweigaåxds gate 56 hvor Nonnebrua 1å i middelalderen. Fla Nonnebrua anbefaler vi at en gienåpnet bekk ledes unaler Schweigaards gate, i tururel under Hovedbanen, under Oslo gate, videre under øsdoldbanen og ut i vannspei let i Middelalderpaxkqn, alt som vist på Oslo Elveforums reguleringskaxt for Bjørvika- Dette grepet gir en naturlig "unding av Middelalderparken i nord gjennom å trekke bispens område inn i Middel- En gienåpnet Hovlnbekken kån tedes ut I et utvidet vannspell (kårtet) i I'tiddeatderparken, mener de fem årtlkkelforfåtterne. alderpaxken. Dermed tydeliggjøres maldens to seter i middelalderen, bispens og kongens, i selve parken. Med bekken under Hovedba.nen blir det samtidig mulig å gjenetablere middelalderfaxet fra Korskirken og opp til Nonnebru4 med videre forbindelse bfie mot Nonneseter kloster og Galgeberg. Ved behandlingen av reguleringsplanen for Bjørsika vedtok bystyret å åpne Hovinbekken fra Østfoldbanen nord for Iadegårdshagen og ut i Mitldelaldervannspeilel Bystyret valgte imituertid å vente med å fastlegge den nøfktige traseen for Hovinbekken. En gjenåpning av Hovinbekken med 20 m friområde Då hver side n1p legges inn som premiss i forbindelse med konseln'ensutredningen for UKVI. A umde Middelalden'annspeilet til nordsiden av Bispegata er helt nødvendig for å flå en tilnærmet historisk korrekt gjenskaping og avrunding av Middelalderbyen Oslo. Fortidsminneforeningen, Oslo Byes Vel, Fellesrådet for historielagen i Oslo, Interesseforeningen Oslos middelalder m.fl. har uttrykt et klart ønske om en slik forlengelse av vannspeilet. Plan- og bygningsetaten håx signalisert at <<en forlengelse av vanbpeilet til e = nordsiden av Bispegata kan vurderes i forbindelse med bebyggelsesplanen> for UKM. Forlengelsen av vannspeilet må legges inn som premiss for både konsekvensuhedningen og bebyggelsesplanen for Universitetets kulturhistoriske museum. Oslo har nå en unik mulighet til å hente frem igien Hovinbekken, tullføre Middela.ldervannspeilet og gjenskape Gamle Oslo for kommende generasjoner, Politikerne bør kjenne sin besøkelsestid. Sjansen byr seg Mer debett siile 16 =