AHAtitBjØrvrka. Kc>=.-o. . IIovnTIBEKKEN. AINA. < eutz<fofttjrv\ Tre Oslo-elver ut i Bjørvikatsispevika:. ATSRSELVA

Transkript

1 Kc>=.-o < eutz<fofttjrv\ AHAtitBjØrvrka Tre Oslo-elver ut i Bjørvikatsispevika:. ATSRSELVA. IIovnTIBEKKEN. AINA Oslo Elveforum viser hvordan det kan gjøres med visse endringer i reguleringsforslaget for Bjørvika. OsloElveforum Postadresser Rosendalsveien I B, 1166 Oslo Elvene tilbake til byen flf Org.nr '13

2 z Et helt senhalt mål for Oslo Elveforum, som er et samarbeidsorgan for grupper og organisasjoner som er opptatt av vassdragene i byen, er å åpne elver og bekker i Oslos blågrønne årenett mellom Marka og fiorden. Dette er i samsvar med nasjonale mål trukket opp i Rikspolitiske retningslinjer for vemede vassdrag, vannressursloven og kommunale handlingsplaner som Grøntplanen (1993) og Byøkologisk program for Oslo ( ) som sier: Byens blågrønne preg og biologiske mangfold bevares og forsterkes. Vi må bevare gienværende åpne vassdrag og forsterke den giennomgaende grøntstrukturen mellom fiorden og marka, langs vassdrag, gater og veier. I byradets tilhedelseserklæring ble målet konkretisert og radikalisert: Oslos s1v elver skal åpnes der det er mulig, og områdene rundt rustes opp, slik at de kan fremstå som grønne drag i byen. I bystyrets vedtak i sak 536 Byutvikling i Bjørvika--Bispevika, grunnlag for videre planarbeid, ga bystyet føringer for Akerselva og Alna i punkt 14, 16 og25c: Akerselvas bredder skal være offentlig tilgjengelige slik at de styrker områdets identitet, i overensstemmelse med Akerselva miljøpark. Denne sonen bør som hovedregel ha en bredde på 25 meter. Akerselva åpnes helt irur til sporområdet. Mulighetene for å gjenåpne Alnaelven helt eller delvis skal vurderes nærmere. Det skal etableres utluftingskorridorer nord/syd i planområdet med en bredde/stønelse som i tilshekkelig grad ivaretar klimahenslm. En korridor langs Akerselva med tillegg av 25 m til begge sider og nødvendige konidorer for "Øste tangent" og "Stasjonsallmenningen" bør i denne sammenheng være aktuelt å vurdere. Oslo Elveforum ser disse punktene som viktige, men utilstrekkelige bidrag til å realisere byradets mål i tiltredelseserklæringen om å åpne Oslos elver der det er mulig. Det vises i den sammenheng til at Hovinbekken og Tøyenbekken ikke ble eksplisitt nevnt i bystyrets vedtak og heller ikke gjenfinnes på reguleringskartet som ble lagt fram høsten 2002 i forbindelse med offentlig ettersyn. Også løsningene for Akerselva og Alna er etter var mening mangelfirlle. 2

3 J For å bøe på dette har Oslo Elveforum videreutviklet synspunktene i Oslo Elveforums og Miljøforeningen Akerselvas Venners høringsuttalelser til Bjørvikaplanen, begge av Våre løsningsforslag er konkretisert i form av et revidert reguleringskart for Bjørvika, datert Oslo Elveforums primære siktemål har vært å ivareta de blågrønne interessene knyttet til elver, bekker og viker, herunder elvebredder, bekke- og strandkanter og grøntdrag. De øwige elementene som vises på reguleringskartet er først og fremst tatt med for å gi et helhetlig bilde av vårt løsningsforslag, og for å vise hvordan de blågrønne elementene kan kombineres med bystl'rets og riksantikvarens ønsker for Bjørvika. De sentrale elementene i vårt reviderte reguleringskart er kort kommentert nedenunder. AKERSELVA _ DET GLEMTE BYROM Da kommunedelplanen for Akerselva Miljøpark ble vedtatt i 1990 "glemte" man å ta med de siste 900 m av Aterselva ut mot fiorden i planen. 560 m av disse ligger i kulvert til tross for at sporområdet for jembanen bare er 160 m bredt. Langs Tomtekaia og Bjørvikautstikkeren ligger Akerselva åpen de siste 340 m ut mot forden. Reguleringsforslaget Bjørvika-Bispevika- Lohavn nøyer seg med å åpne 100 m av kulverten, to partier på 50 m hver. Til tross for at Akerselva i forslaget er ment å være et av de fem sentrale byrom i planen, ja selve langfingeren i det overordnede byplanmessige handgrep, er fingeren kappet av helt irure ved rota, sør for sporområdet. Vårt kanskje viktigste byrom, det blågrønne draget som strekker seg helt opp til Maridalsvannet, er kun viet noen få linjer som sentralt byrom (s. 100). For Akerselva fra Sporgata og nordover er planen taus til tross for at Akerselva helt opp til nordsiden av Galleri Oslo ligger innenfor planområdet (den ligger under Nylandsveien), jf. reguleringskartet. Planforslaget er godt for Akerselva-partiet fra Operagata til utløpet i forden. I partiet fra Operagata opp til Sporgata er bredden på elva redusert, i tillegg til at sonen langs elva flere steder er smalere enn de 25 m bystl'ret har ønsket. Dette er lett å rette på, selv om Nylandsveien må fiernes for å få det til. Det er nemlig ikke behov for å knekke ned Nylandsbrua til Nyland all6. Nylandsveien vil kunne femes fra Bispelokket til nord for Galleri Oslo straks det er etablert fire felt på tvers av sporområdet lenger øst. Dette vil samtidig gjøre det lettere å

4 A realisere bystlrets ønske i punkt 22c om på sikt å lede bilene til Bjørvika-Bispevika fra øst, mens Kvadraturen betjenes fra vest. Bystyret ba i punkt 22e byråået arbeide for å redusere Rv4-trafikken "slik at Nylandsveien på sikt kan awikles. Området må derfor planlegges slik at dette på sikt kan realiseres". I reguleringsforslaget konkluderte en med at Rv4-forbindelsen over sporområdet ikke bør brytes helt, men argumentasjonen er basert på at den samlede kapasiteten på tvers av sporområdet reduseres fra fire til to felt (s ). Med fire i stedet for to felt i Øshe tangent (noe som er helt uproblematisk, jf. også at Sørenggata har fire felt) blir det mulig å f eme Nylandsveien selv uten å redusere Rv4-trafikken. Altemativt kan to felt kysse under jembanesporene i Nordre tomters spor (tunnelene under sporene for Hovedbanen/Gjøvikbanen og Østfoldbanen må da umdes noe), slik at en får to pluss to felt på tvers av sporene. Dette vil samtidig redusere trafikken i Sørenggata ved at deler av gjennomgangstrafikken ledes utenom Bispevika. Dersom Klypen-sporene ikke skal benyttes som tras6 for dobbeltsporetil Ski (if. at innslagspunktet for Folloporten ikke er fastlagt og at et eventuelt dobbeltspor ligger langt fram i tid), vil det også kunne legges bilvei i overdekket kulvert i Klypen-sporene som kobles på Sporgata. Dermed vil Bispevika i større grad kunne betjenes med biler fra baksiden, og avlaste Sørenggata og Nylands all6, og dermed sjøfronten, for biltrafikk med tilhørende støy- og luftforurensning. Da det ikke er realistisk å legge jembanesporene under Akerselv4 vil elva ikke kunne åpnes fullt ut i sporområdet. Ved å etablere nye dagslysåpninger ned til elva fra alle perrongene og gjenåpne de gamle mellom sporene, vil imidlertid deler av elva kunne gienåpnes til glede for ventende togpassasjerer på perrongene (de delene av perrongene som ligger over Akerselva vil bli benyttet av svært mange reisende straks Stasjonsinngang Øst åpnes). IN'BY har på oppdrag av Oslo Elveforum giennomført et iddprosjekt som viser hvordan dette kan giøres. Med fysiske åpninger vil åpningene måtte være relatir.t smale slisser av hensyn til trafikkalviklingen på penongene. Dekkes åpningene med gitter eller glass som bærer menneskemengdene på perrongene, kan lysåpningene være tilnærmet like brede som pelrongene. For at gående og syklister skal kunne krysse sporområdet langs Akerselva, bør det etableres en turvei av 34 m bredde under sporområdet på vestsiden av elva. Dette kan gjøres ved å gjenåpne den gamle Nylandsveien som gikk under sporområdet helt irurtil Akerselva. Fra gangveien bør det etableres trappeatkomst direkle opp til jembanepenongene. Nattestid kan oppgangene stenges 4

5 av hensyn til sikkerheten. Dagslysåpningene fra perrongene vil giøre Akerselva og turveien langs bredden trivelig for båtfolk, gående og syklister når dagens Nylandsveien over elva samtidig fiemes. Når jembanesporene øst for Akerselva eventuelt senere overbygges, bør det i tillegg etableres en gang- og sykkelvei over sporene langs østsiden av Akerselva. Fra nordsiden av sporområdet vil Akerselva og breddene kunne legges åpent i dagen drøyl 60 m opp til Schweigaards gate. Vi forutsetter da at Østre tangent er brukket nordover til Schweigaards gate under nordre del av Stasjonsallmenningen og videre a) vestover i Schweigaards gate til Ring I og b) via østre rampe opp på Nylandsveien i retning Hausmanns bru, og ikke lagt nordover langs/over Akerselva mellom Tollbygningen og Postterminalen. Dagens bygning i 6n etasje med nattkasser for post under selve Nylandsveien på sørsiden av Schweigaards gate bør rives samtidig med brua. På nordsiden bør dagens 40 m brede glassbygning over Akerselva som forbinder de to delene av Galleri Oslo, {emes samtidig med denae delen av Nylandsveien. Dette vil forlenge utluftingskorridoren langs Akerselva videre nordover og sty'rke denne nord/sør-forbindelsen for gående og syklister. Galleri Oslo vil da ikke lenger representere samme barriere mellom Grønland og lorden som i dag. Nord for Galleri Oslo kan de siste 50 m av Akerselva-kulverten åpnes uten problemer straks bussterminalen flyttes. Turveien langs vestsiden av elva under bussenes innkjøring til terminalen kan imidlertid tas i bruk umiddelbart. Når Nylandsveien, i tråd med bystyrets ønske, senere rives også på strekningen fra tilførselsrampene nord for Galleri Oslo og helt opp til Hausmanns bru, åpner det seg et fantastisk område mellom Lakkegata og Akerselva fra Galleri Oslo og Grønland postkontor og nordover. Akerselva, Stasjonsallmenningen og Østre tangent vil kunne bli lange fingre i det byplanmessige handgrep som strekker seg fra sjøsiden og opp til Vaterlands bru, Grønlands torg og Helga Helgesens plass. For å oppnå bedre utsyn og kontakt nord/sør bff søndre del av Stasjonsallmenningen vris litt østover slik at den blir liggende i gata Tøyenbekkens forlengelse. Legges samtidig biltrafikken i Østre tangent under sporområdet, mens gang- og sykkeltrafikken legges over (f. at bystyret i punkt 3c har forutsatt at både "lokk over og tunnel (kulvert) under sporområdene må uhedes og kostnadsberegnes som en videre oppfølging av reguleringsplanarbeidet", vil vi fa tre gode nord/sør-forbindelser for myke hafikanter fra Grønland til forden med ca. 200 m mellomrom. Jf. ønskene fra Bydel Gamle Oslo om bedre kontakt med fiorden,

6 6 og bystyrets punkt 5 om at "den nye bydelen skal tilføre nabobydelene nye kvaliteter og gi disse tilgang til forden" og punkt 9 om at "et gjennomgående gang- og sykkelveinett prioriteres". Det ville være en alvorlig forsømmelse dersom en ikke i forbindelse med reguleringsplanen for Bjørvika-Bispevika-Lohavn benyttet anledningen til å åpne Akerselva og etablere den som en helt sentral kommunikasjonsare for gående og syklister. La ikke Akerselvas nedre del forbli det glemte b1'rom! HOVINBEKKEN, ALNA OG MIDDELALDERPARKEN Vannspeilet i Middelalderparken viser hvor langt sjøen gikk inn i middelalderen. Vannspeilet og parken avsluttes i dag sør for Bispegata. Dette er uhistorisk da sjøen og middelalderbyen fortsatte helt opp til sporområdets nordside hvor Hovinbekken kom inn fra øst, fra dagens kryss mellom Schweigaards gate, Grønlandsleiret og Oslo gate. Ideelt sett hadde det vært ønskelig å utvide vannspeilet og Middelalderparke nordover slik at situasjonen fra ar 1300 ble gjenetablert med Hovinbekken åpnet helt ut til oset. Det er lite som skal til for å åpne Hovinbekken fra Klosterenga og helt ut til oset den hadde den gangen. Da er det langt verre å etablere vannspeilet og middelalderbyen over dagens sporområde. Vannspeilet ville måtte løftes 8-10 m ved hjelp av 6n eller flere terskler for å komme over jembanesporene, og de økonomiske kostnadene ved å legge lokk over hele sporområdet øst for Østre tangent for å etablere vannspeilet og middelalderbyens avslutning i nord, ville vært store. Oslo Elveforum har derfor sett på mulighetene for å gi Middelalderparken en god arnrnding i nord på sørsiden av jembanesporene, som samtidig kan lede Hovinbekken "korrekt" ut i den nordre delen av et utvidet vannspeil i Middelalderparken. Vi har sett på flere mulige traseer for Hovinbekken fra parken mellom Oslo kretsfengsel og Schweigaards gate og ut i vannspeilet. Vi har endt opp med en tras6 som vi mener vil være et stort aktilum for Middelalderparken, samtidig som den er gjennomførbar. På reguleringskartet har vi også skissert altemative haseer som også vil kunne realiseres, men som vi mener er darligere. Den mest spektakulære av disse (foreslått av IN'BY) leder Hovinbekken i akvedukt langs Hovedbanen/Gjøvikbanen og deretter over sporområdet langs Østre tangent. De andre altemativene er mer jordnære, er alle ført under 6

7 7 Østfoldbanen oppunder taket i tunnelen for Nordre tomters spor, og gjenskaper formmessig middelalderens avslutning av sjøen og byen i nord. Riktignok 200 m lenger sør enn år Løsningen gir en naturlig armrnding av Middelalderparken i nord giennom å trekke bispens område inn i parken. Demed tydeliggjøres maktens to seter i middelalderen, bispens og kongens, i selve Middelalderparken. Dette er oppnådd ved å lede Hovinbekken en strekning på 50 m ned Arups gate og gjøre Arups gate til parkens avslutning i nord. Dermed integreres ikke bare Oslo ladegård, men også St. Hallvardkatedralen, Olavsklosteret og Korskirken i Middelalderparken. Ved å lede bekken under Hovedbanen/Gjøvikbanen ved Arups gate 8 blir det samtidig mulig å gjenetablere middelalderfaret fra Korskirken og opp til Nonnebrua, med videre gangforbindelse både i retning Nonneseter kloster og opp langs Hovinbekken mot Klosterenga. Fra vika ved Øra sør i Middelalderparken og østover har vi vist middelalderens has6 for Alna fram til Geitabru. Videre oppover foreslar vi at Alna følger en tras6 som IN'BY utredet for oss for et par ar siden, men har også prikket inn Alnas tras6 i middelalderen gjennom det som i dag er Gamlebyen gravlund, sarnt en altemativ mellomløsning. Fra osene for både Alna og Hovinbekken foreslar vi at det (foreløpig) skitne elvevannet ledes i rør via vannspeilet i Middelalderparken og ut i forden. Dersom det lar seg gjøre, bør vannet fra Alna ledes i sin historiske trasd (fra mer modeme tid) ut i {orden via Loallmenningen. Dersom det ikke er mulig å knekke ned Søenggata tilstrekkelig raskt til at dette lar seg gjøre, bør så mye som mulig av denne biten av Alna åpnes ved å trekke forden inn der hvor Alna tidligere rant ut. Hovinbekken bør ledes ut i nordøstre del av Bispevika der den har kommet ut i nyere tid. Også Tøyenbekken bør gienskapes iffrerst i Bispevika. Da det er urealistisk å åpne Tøyenbekken over sporområdet, bør den gienskapes med rerurende kommunalt vann i Stasjonsallmenningen de siste 150 m ut mot fiorden, dvs. i gata Tøyenbekkens forlengelse. Ved utløpet for Hovinbekken og Tøyenbekken bør Bispebrygga gjenskapes etter mønster av Fisketorget i Bergen / Salutorget i Helsinki. Vi støtter riksaatikvaren i at foreslått ut$lling og bebyggelse i Bispevika (86) vil endre fordlandskapet vesentlig, redusere den historiske lesbarheten og stenge kontakten mellom byen (og ikke minst middelalderbyen) og fiorden. Oslo Elveforum viser her til at boliger i 86 vil bygge inn ut1øpene for Hovinbekken og Tøyenbekken og spere utsynet mot Bispevika fra Oslo ladegård og boligene i feltene B2, 83, 7

8 87 og B8. Lengden på fasaden for boligene som vender direkte ut mot Bispevika halveres med planens forslag om boliger i 86. Ved å etablere Bispebrygga nord i Bispevika og Kongebrygga og Kongespeilet lenger sør, synliggiøres middelalderens maktstrukturer i det 21. arhundres Bispevika. Ved å trekke sjøen helt inn i Kongespeilet, knyttes vannspeilet i Middelalderparke nærmere fiorden, samtidig som siktsonen fra Mariakirken og Kongsgården mot Akershus festning utvides betraktelig. I bystyrets punkt 20 heter det at "mulighetene for en nedsenking av Østre tangent på strekningen langs Middelaldervannspeilet må uhedes nærmere" og at "en slik nedsenking er ønskelig hvis det ikke medfører for store inngrep i kulturminner". Ved å legge deffie delen av Østre tangent (kalt Sørenggata på kommunens reguleringskart) i kulvert, gjøre lokket til friområde og åpne tre brede passasjer mot forden, kobles Middelalderparken og Bispevika tettere sammen, samtidig som miljøkvaliteten heves radikalt i området, noe som vil bety mye for de fremtidige beboeme. Ved å legge lokk over kulvertene for Nordte tomters spor, Klypen-sporene, m av Østfoldbane nærmest Oslo ladegard og skjæringen ved Baxokkhagen, vil Middelalderparken kunne bli et sammenhengende hele. Ikke minst Oslo ladegård og Barokkhagen vil dermed få et kvalitativt løft. Riksantikvarens ønske om å bevare dagens åpne siktlinje mellom Oslo ladegård og Akershus festning kan ivaretas ved å redusere byggehøydene rett sør for og nord for Hovinbekkens passasje ut mot forden, altematirt ved å giøre grøntdraget bredere. Det forutsetter samtidig at en ikke tillater at deler av Universitetets kulturhistoriske museum plasseresør for Bispegata. Vi finner i likhet med riksantikvaren det "paradoksalt om et museum som skal formidle historien, forringer så sterkt områdets historiske kvaliteter at det vil svekke historiefortellingen og at nybygget primært vil formidle seg selv". Vi er enig med riksantikvaren i at det bør utredes altemative lokaliseringer av UKM. Vi viser i den forbindelse også til bysty'rets punkt 18 om at det skal settes av en egnet tomt til UKM "i tilknyrning til Middelalderparken" og at "siktlinjer fra Middelalderparken til Akershusborgen og Hovedøya skal sikres". På vårt reguleringskart har vi vist en mulig plassering av UKM i umiddelbar tilknytning til Middelalderparken, nærmere bestemt kun 120 m fra Mariakirken, i grøntområdet ved Alnas

9 9 utløp til fiorden, Middelaldervannspeilet og Kongespeilet. Fra var side er dette kun ment som et forslag. Andre gode løsninger vil trolig dukke opp når altemative lokaliseringer konsekvensutredes slik riksantikvaren krever. Vi ville imidlertid beklage det dersom UKMs romprogram på m2 plasseres i selve Middelalderparken. En plassering ikke bare sør, men også nord for Bispegat4 ville også ødelegge kvalitetene vi ønsker å etablere ved å lede Hovinbekken ut i den nordre delen av Middelalderparken. Hovinbekken lar seg gjenåpne med UKM sør og nord for Bispegata, men det ville være et svært uheldig grep. BJØRVIKA OG REVIERET Oslo Elveforum er i likhet med riksantikvaren svært positiv til at vannbassenget i Bjørvika foreslås ført helt inn til Nyland a116. Det styrker kontakten mellom byen og lorden og gir Tollboden tilbake sin plassering mot sjøen. Samtidig ser vi betydningen av at vannspeilet vest for Operaen får større bredde og at det etableres et by'rom rundt operaen som inkluderer en grønn lunge i form av et utvidet parkområde øst for Børsen, slik Snøhetta og Statsbygg ønsker. Forslagene lar seg utmerket kombinere bare vi svekker nordveggen i sistnewtes operarom en tanke. Dette oppnås ved å legge Statsbyggs forslag til grunn, men feme bygningen i felt A8a (svarende til beskjedne m2 T BRA) for å beholde det foreslåtte vannbassenget inn mot Nyland a116. Samtidig utvides bassenget ved at vannet trekkes nænnere Tollboden og Pakkhuset. I likhet med riksantikvaren stiller vi oss noe undrende til de to foreslåtte bygningene på Christian Fredriks plass (A6 og A7). Etter vår mening er det nødvendig å {eme eller fl1'tte A'7 (som kun er på I 000 m2 T BRA) for å etableren tilstrekkelig bred siktlinje mot Operaen og f orden. Disse små grepene stlrker byrommet som pekefingercn representerer ved å gjøre den bredere, samtidig som Snøhetta og Statsbygg får det byrommet som er så viktig for Operaen. Det kunne vært fristende å foreslå en gjenåpning av bekken fra vannbassenget innerst i Bjørvika og opp til dammen på Stortorvet som b1e S'lt igien omkring år 1700, men vi skal la det bli med tanken, i alle fall i denne omgang. Derimot synes vi det ville være en god id6 å gjenåpne deler av Revieret nå. Å etablere Festningsallmenningen med bygninger i forlengelsen 9

10 IU av Militærhospitalet er et godt byplanmessig tommelgrep, men blir enda bedre om det åpnes en kanal i Festningsallmenningen fra Revierbrygga i retning Kongens gate l. I 1632 begynte man her (en sannhet med modifikasjonet, da sjøen gikk lenger irm den gangen) gravingen av en tolv meter bred og vel to meter dyp kanal, kalt Revieret. I likhet med dammen på Stortorvet ble den liggende åpen til ca Oslo Elveforurq G&/l.-^1aÅ*,, Tor Holtan-Hartwig ) Ieder tgurd Tmsberg }L Are Eriksen

11 Vedlegg til Oslo Elveforums AI{A til Bjørvika av TAP I KVM T BRA DERSOM ULIKE ELEMENTER I OSLO ELVEF'ORT]MS REGULERINGSKART AY REALISERES l. a) b) Østre snipp av felt A9 {emes for å få fuil bredde på Akerselva og25 m mellom elva og felt A9:,A,14 fiemes for å ffi full bredde på Akerselva og holde partiet åpent mellom elva og eksisterende bebyggelse: kvm kvm SUMTAP 6000kvm 2. Gjenskaping av osene for Hovinbekken og Tø.venbekken innerst i Bispevika oe sikrine av to nye. brede åpnineer fra Middelalderparken til f orden a) Fjeming av felt 86 (26000 kvm) for å unngå utfulling i Bispevika og sikre utsyn. Erstattes av kvm ved å bygge i nordre del av friområde D2l. Nettotap: b) Etablering av åpning for Hovinbekktraseen i 87: c) Etablering av åpning for Kongespeilet i 88 gir et tap på kvm. Med Sørenggata i kulvert (slik bystyret har ønsket) kan bredden på grøntområdet mot Middelalderspeilet om ønskelig reduseres fra 35 m til 20 m mellom Hovinbekktraseen og Kongespeilet og en strekning på60-70 m sør for Kongespeilet langs D5 og deler av D2l (på vårt reguleringskart har vi foreløpig beholdt bredden på 35 m). En reduksjon til 20 m vil gi kvm erstatningsarealer og et nettota på: d) Fjeming av 89 for å etablere vestre del av Kongespeilet, vil trekke fiorden inn til Middelalderspeilet og bedre utsikten til Akershus: kvm ki,rn 0 kvm l7 000 kvrn SUMTAP 30000kvm 3. Sikring av et minimum av utsyn fra Østre strete i retning Hovedøya a) En snipp av D6 fiernes og giøres til friområde: TAP kvm

12 4. Realiserins av både pekefinserens og Operaens bwom i Bjørvika a) Felt,A'5 mellom Børsen og fiorden omgjøres til friområde : l5 500 kvm b) Felt,A'7 f ernes for å bedre utsikten mot sjøen og Operaen: I 000 kvm c) Felt A8 ( kvrn) erstattes av Snøhettas felt A8b (17000 kvm) for å gi bedre utsyn mot Operaen fra Jembanetorget. Nettotap : kvm SUM TAP kvm Ett eller flere av disse punktene kan realiseres uavhengig av om de øwige punktene realiseres. Dersom samtlige fire punkter realiseres fullt ut, vil dette bety et SAMLET AREALTAP PÅ KVM T BRA, noe som gir et SAMLET UTBYGGINGSVOLUM PÅ S kvm T BRA. Dette innfrir bysryrets forutsetning om at det skal søkes etablert ca kvm nybygd gulvareal. Haven og Middelalderparken: På vårt reguleringskart har vi fiemet all bebyggelse i Haven og Middelalderparken, dvs i alt kvm (C6: 45000, C7: 8000, C8: , UKM sør for Bispeallmenningen: 20000), men lagt inn igien kvm nord for Hovinbekken mot sporområdet. Nettotapet blir dermed kvm. Å kunne gi middelalderbyen en god avslutning i nord er etter vår mening så viktig at manbør gi avkall på kvm i dette partiet. Om ønskelig kan betydelige deler av dette byggearealet kompenseres ved å bygge høyere enn plan- og bygningsetaten har lagt opp til inn mot Ekebergåsen i feltene D7-D9. Det vises her til at riksantikvaren tidligere har "wrdert at bebyggelsen for å trnderordne seg åsen må holde seg klart lavere enn Sjømannsskolens base på kote *62". Under ingen omstendighet må andre arealer enn eventuelt arealene for Universitetets kulturhistoriske museum (romprogrammet er nå redusertil knappe kvm) legges til Middelalderparken. En må da sikre en minsteavstand til Hovinbekken på 20 m. Byggebøvder oe høvhus i felt B I 0-B I 3 : Vårt plangrep mellom Bispevika og sporområdet fåx ingen konsekvenser for antall kr.rn som kan realiseres i B1-B4 og Bl0-Bl3 dersom plan- og bygningsetatens forslag til kotehøyder legges til grunn, ettersom de samlede byggefeltarealener like store etter at Stasjonsallmenningen (og parallellgatene) er lridd slik at den flukter med gata Tøyenbekken. På vårt reguleringskart har vi i feltene B 10-B I 3 imidlertid vist hvilke kotehøyder som er tilstrekkelige for å oppnå 8 etasjer (7 + 1 etasje) mot Nyland alld og 12 etasjer (l I + I etasje) videre i rover mot sporområdet. Da Nyland alld ligger på c +3, blb kotehøydene henholdsvisc+25128ogc+37140medl.etasjepå4mogøwigeetasjehøyderpå3m.detburdeværemuligå begrense gjennomsnittlig etasjehøyde til 3-3,5m, jf at40%avbebyggelsenibll B12 tenkes brukt til boliger. Plan- og bygningsetatens reguleringskart av opererer her med byggehøyder på c + 40/44 og c , svarende til henholdsvis l0 etasjer (9 + l) og 13 etasjer (12 + l) med etasjehøyder på 4 m. Vi viser i denne forbindelse til at riksantikvaxen har reist "innsigelse mot foreslått bebyggelse over kote +44 (tilsvarende høyden på Hotell Opera) innen planområdene B l0 til B 13". Jf. også bystlrets vedtak i punkt 8 om at "byggehøydene i området baseres på en opptrapping fra forden inn mot sporområdet på Oslo S der byggehøyden kan være opptil 12 etasjer". Å feme alle høyhusene mot sporene gir et arealtap på beskjedne kvm, dvs kun 3 o/o av samlet utbyggingsvolum. Den visuelle og byformmessige gevinsten av å droppe høyhusene vil være stor.