Miljøforeningen Akerselvas Venner Postboks 4492 Nydalen 0403 Oslo. Plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo

Transkript

1 Miljøforeningen Akerselvas Venner Postboks 4492 Nydalen 0403 Oslo Plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Saksnummer: Oslo, 1. mars 2010 MERKNADER TIL FORSLAG TIL OMRADEPROGRAM FOR OSLO S Det vises til forslag til områdeprogram for Oslo S, kunngjort i Aftenposten 1. februar Miljøforeningen Akerselvas Venner har følgende merknader til forslaget til områdeprogram: Det må ikke tillates noen form for bebyggelse i den 85 m brede blågrønne sonen langs Akerselva. Dette gielder også for partiet over sporområdet. En eventuell bussterminal på lokk over sporområdet må i sin helhet legges vest for den 85 m brede blågrønne korridoren, Inn- og utkjøring til bussterminalen må løses uten at Nylandsbrua benyttes. Nylandsbrua bør rives ikke bare på strekningen fra Hausmanns bru til Schweigaards gate, men også på strekningen fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate, Vi støtter forslaget om å utrede en forlenget Vaterlandstunnel (fra Østre Trngent under Akerselva til Ring 1), men anbefaler at man i tillegg samtidig utreder en tunnelløsning fra Østre Tangent til Riksvei 4 / Hausmanns bru. Høyhus bør ikke tillates i området av hensyn til siktlinjene, Foreslått plassering av høyhuset ut not Akerselva er dertil klimatisk svært uheldig. En senking av jernbanens sporområde burde vært utredet. Det å senke sporene vil gi et enormt løft for bydelen bak sporområdet, sikre gode forbindelser til sjøsiden og muliggjøre en full gjenåpning av Akerselva. Erfaringene fra Bjørvika-utbyggingen tilsier at det ikke må inngås utbyggingsavtaler om byggehøyder, byggevolumer o.l. som binder opp detaljreguleringen innenfor planområdet. Merknadene begrunnes nedenunder. (Hva gielder senkning av jembanens sporområde, viser vi til resultatene fra plansmia i regi av Bydel Gamle Oslo, samt bydelens merknader.) Den 85 m brede blågrønne sonen lanss Akerselva Miljøforeningen Akerselvas Venner er svært glad for at følgende retningslinje foreslås lagt til grunn for alt planarbeid i omradet (s. 75): Akerselvas løp utgiør en blågrørn sone for kaldluftsdrenasje glenr:om planområdet med en bredde på 85 m.

2 z På figur 38 (s. 72) er den blågrønne korridoren vist med 85 m bredde på hele strekningen fra Dronning Eufemias gate til Breigata, og omtales slik under presentasjonen av det overordnete plankonseptet for programområd et (s.7213): Akerselva som overordnet blågrønn struktur i Oslo forlenges og sqlrkes giennom programområdet. Elva skal åpnes fra Vaterlandsparken til sporområdet på samme måte som Bjørvikaplanen viser åpning fra sørsida av sporområdet og ut i forden. For å videreutvikle grønnstruktur og for å sørge for utlufting skal elva ligge i en tilsvarende bred konidor fri for bebyggelse. Korridoren gjøres shukturerende for bebyggelsen rundt og ny bebyggelse og funksjoner skal orienteres mot elva. Også dette er formuleringer som Miljøforeningen Akerselvas Venner er hjertens enig i. Vi er samtidig glad for at man på litt sikt ser for seg at Akerselva "også åpnes på tvers av dagens sporområde, eventuelt som en oppgradert kulvert under sporene" (s. 56). Det er derfor overraskende at prinsipplanen for planonrådet (s. 74) bryter med områdeprogrammets retningslinje om en 85 m bred blågrønn sone for kaldluftsdrenasje giennon hele planområdet, dvs. fra Hausmanns bru til Droruring Eufemias gate fif. områdeprogrammets avgrensning s. 11), ved å tillate bygging av ny bussterminal på lokk over jembanesporene (samt stasjonsfunksjoner) 3G-35 m inn i den blågrønne konidoren. Jf. også figur 39 (s. 73) som viser stasjonsbygningen og bussterminalen trukket så langt inn i den blågrønne konidoren at de endog ligger over selve Akerselva. Selv med lokket for bussterminalen lagt så lar,'t som på kote 9-10, vil dette gi en vegg av minst 1u1-15 m høyde på tvers av Akerselva, en vegg som effektilt sperer store deler av utsl,net mot {orden og vesentlig svekker kaldluftsdrenasjen. I eget vedlegg viser vi hvordaa korridoren langs Akerselva må avgrenses for å sikre ambisjonen om en 85 m bred blågrørn sone langs elva. På vestbredden av Akerselva må det ikke tillates noen form for bebyggelse østenfor en linje trukket fra østre veggliv på Oslo Plazas lave østbygning til østre veggliv på Oslo Atrium. For å opprettholde dagens 85 m brede korridor mellom Oslo Atrium og PWC-bygget må det ikke oppføres noe bygg i Al4. Riving av Nylandsbrua fta Hausmanns bru til Dronnine Eufemias eate Med foreslått nedramping av Nylandsbrua (kote 11) over sporområdet til Droruring Eufemias gate i sør og til Schweigaards gate i nord vil veggen på tvers av den 85 m brede blågrønne korridoren langs Akerselva få en bredde på 65 m i en høyde av m over elva, idet det kun vil gjenstå en 20 m bred åpning mellom Nylandsbrua og Tollbygningen (f. gleldende reguleringskart for Bjørvika). Siden den blågrønne korridoren dertil glør en knekk ved Tollbygningen, vil det med foreslått plassering av ny bussterminal og nedramping av Nylaadsbrua bli helt umulig å se noe av {orden fra Vaterlands bru, ja selv fra Lakkegata helt øst i den blågrønne konidoren. En nedrampet Nylandsbru vil dessuten ytterligere svekke kaldluftsdrenasjen i Akerselva-korridoren. Vi viser her til omtalen under områdeprogrammets delmål 2 hvor det heter (s. 55): Uwiklingen av planområdet bør legge til rette for en åpning av Akerselva ned mot fiorden, og nye bygninger og konstruksjoner bør ikke ltterligere redusere kaldluftsdrenasjon giennom området.

3 3 Vi vil derfor sterkt anbefale at Nylandsbrua rives ikke bare på strekningen fra Hausmanns bru til Schweigaards gate, men også på strekningen fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate. Det vises i den forbindelse til Oslo bystyres vedtak av 28. november 2001 (sak 536) av 36 punkter som grunnlag for byutvikling i Bjørvika-Bispevika. I punkt 22e heter det: B1'rådet bes videre, i samarbeid med SVO, arbeide for å redusere RV 4-trafikken slik at Nylandsveien på sikt kan arwikles. Området må derfor planlegges slik at dette på sikt kan realiseres. Å legge opp til å betjene en fremtidig ny bussterminal over sporområdet fra Nylandsbrua, slik områdeprogrammet for Oslo S gjør, vil effekti\t sette bom for en fremtidig riving av Nylandsbrua mellom Schweigaards gate og Droffring Eufemias gate. Nar planornrådet furst er utbygd, vil det i praksis bli umulig å etablere en altemativ atkomst til bussterminalen. Skal en ny bussterminalegges på lokk over sporområdet, må det være en forutsetning at inn- og utkjøring fra første stund løses uten at Nylandsbrua benyttes. En ny bussterminal bør ha direkte atkomst til områdeprogrammets foreslåtte tunnel fra Østre Tangent under Akerselva til Ring 1 (Vaterlandstunnelen). Dersom dette i praksis viser seg vanskelig å å til med ny bussteminal på lokk over sporområdet, bør en i stedet se på mulighetene for å legge bussterminalen i første etasje (eventuelt kjelleretasjen) i de nye bygningskroppene som skal erstatte Postterminalen. At KLP Eiendom har besluttet seg for å rive Postterminalen og bygge nytt, kan ikke være noe argument mot å lokalisere en fremtidig bussterminal der Postterminale nå ligger. Fordelen med en slik plassering er støne nærhet både til T-banen og en eventuell ny lokaltogstasjon (f. s. 29 for VEVs forslag til plassering av denne). Reguleringsplassene for bussene kan i så fall lurderes lagt i en kjelleretasje under Schweigaards gate (dvs. over en forlenget Vaterlandstunnel) og vestre del av dagens Galleri Oslo. Miljøforeningen Akerselvas Venner støtter varmt områdeprogrammets forslag om å rive Galleri Oslo og å f eme Nylandsbrua på strekningen fra Hausmanns bru til Schweigaards gate, jf. argumentasjonen knyttet til "åpning av Akerselva, utvikling av grønnstruktur og rekreasjonsarealer rundt denne" (s. 70). Vi oppfatter det imidlertid kun som en halvgod løsning å erstatte denne delen av Nylandsbrua med en stor (og hevet eller forskjøvet) rundkjøring i Schweigaards gate og en trefelts vei på bakkeplan herfra til rundkjøringen ved Hausmanns bru (s. 7G-71). Som det imrømmes i områdeprogrammet, vil trafikken på denne hefeltsveien på bakkeplan "skape en ny barriere" (s. 70). Vi anbefaler derfor at man samtidig som man utreder en forlenget Vaterlandstunnel (fra Østre Tangent under Akerselva til Ring 1), også utreder en tunnelløsning fra Østre Tangent til fuksvei 4 (langs Akerselvas østbredd og opp i dagen ved rundkjøringen øst for Hausmanns bru). En slik løsning vil kunne gi en radikal forbedring av trafikksituasjonen i Bydel Gamle Oslo. I eget vedlegg skisserer vi hvordan tunnel kan tenkes lagt fra Østre Tangent både til Ring I og Riksvei 4. I prinsippet er det ingenting i veien for samtidig å koble fung 1 og Riksvei 4 sammen i tunnel under Akerselva ved Schweigaards gate (ikke vist på var prinsippskisse), jf. den uttalte målsettingen om å styrke forbindelsene fra ringveiene til riksveiene (s. 48). Dette kan eventuelt utrede samtidie.

4 A Høvhus- oe klimaproblematikken Utover argumentasjonen knyttet til ønsket om høy utnyttelse ved et knutepunkt som Oslo S, er den planfaglige argumentasjonen tynn for å tillate bygging av høyhus på 80 og 100 meter i området. Det slås bare fast at "nye høyhus anses som riktig bygningstype i området da de har potensial til å bli en drivkraft for gjennomføring av tiltak områdeprogrammet anbefaler. Bygging av høyhus kan gi høy utnyttelse og samtidig arealer til offentlige rom" (s. 59). For høyhuset på 100 m ut mot Akerselva er argumentasjonen (s. 59) at det vil komplimentere [sic!] Plaza og Posthuset-[sic!]. En bygning på opptil 100 m og samlet T-BRA på eiendommen på ca m' over terreng, vil her kunne danne en "familie" med de to eksisterende høyhusene. 100 m er noe lavere enn Posthusets [sic!] høyeste del, og denne høyden vil bidra til en forsiktig nedtrapping av høydene. "Nedtrappingen" det er snakk om, er fra 114 m til 100 m, jf. Oslo Plazas I 17 m. Det hevdes at "en familie av få høyhus kan stå sammen som en mindre gruppe" forutsatt "at de er få, at de ikke står så tett at de 'gror sammen' sett fra avstand, og at hvert enkelt bygg skal kunne skilles som et individ i en familie" (s. 37). Allerede i dag gror Oslo Plaza og Postgirobygget sammen til en barriere sett både fra fiorden og fra byen bak, jf. opprisset på side 63. Dette innrømmes da også i områdeprogrammet hvor det heter at disse to "høyhusene leses som et samlet volum fra flere hold i byen" da det er "relativt kort avstand" mellom de to høyhusene (s. 60). Videre heter det (s. 60): Plan- og bygningsetaten mener at flere høyhus i dette området kan gi en bedre silhuett. [...] Høyhusene må utformes og plasseres i relasjon til hverandre slik at de ikke vokser sammen til en massiv klynge som kaster brede skygger, men står med en innbpdes avstand som gir større avstand mellom bygningene enn lengden på bygningskroppen. Her burde det være nok å vise til at den 100 m høye bygningen ut mot Akerselva er foreslått plassert slik at avstanden fra dette høyhuset til både Oslo Plaza og Postgirobygget blir mindre enn dagens avstand mellom Oslo Plaza og Postgirobygget. Avstanden mellom det foreslåtte høyhuset på 80 m og Postgirobygget blir en tanke større. Den samledeffekten er det ingen grunn til å tvile på: De to nye høyhusene vil bidra til å forsterke barriereeffekten radikalt ved å danne en sammenhengende vegg (stedvis med ett eller to himmelgløtt imellom) sett fra en langt støne del av sektoren på 360 grader nurdt de fire høyhusen enn tilfellet nå er rundt dagens to høyhus. Symptomatisk nok visualiserer områdeprogrammet for Oslo S ikke den samlede virkningen av de fire høyhusene verken fra bysiden eller sjøsiden. Slike visualiseringer burde selvsagt vært gjort fra hele sektoren på 360 grader rundt høyhusene før man fremmet forslag om lokalisering av nye høyhus i planområdet. Av områdeprogrammets forslag til kriterier for utforming og plassering av høyhus fremgar det at "all ny bebyggelse skal plasseres utenfor korridoren langs Akerselva", at det forutsettes at "lokalklimatiske hensyn blir ivaretatt" ved plassering av høyhus inntil Akerselva-korridoren, og at bebyggelsen "ikke medfører foningelse av parkdraget eller elveløpets kvaliteter" (s. 60). Hva gielder byens siktlinjer, heter det blant annet at "sikt fra Vaterlands bru langs Akerselva til fiorden bør glenopprettes" (s. 60).

5 5 For å oppnå det siste er det som allerede nevnt nødvendig at Nylandsbrua ikke rampes ned til Schweigaards gate og Droruring Eufemias gate (og i stedet rives også over sporområdet), og at det på vestsiden av Akerselva ikke tillates noen form for bebyggelse østenfor en linje trukket fra øshe veggliv på Oslo Plazas lave østbygning til østre veggliv på Oslo Atrium. Det er videre en selvfølge at en 100 m høy bygning plassert helt inntil Akerselva-konidoren, dvs m fra denne, vil foninge parkdragets og elveløpets kvaliteter, både ved å kaste skygge over store områder og ved de klimatiske effektene høyhuset får, og det selv om de m av bygningen som ligger nærmest den blågrønne korridoren eventuelt skulle få en noe lavere høyde enn 100 m. Lokaliseringsområdet for høyhuset er dessuten feil dersom hensikten med høyhuset er å oppnå vindklimatiske forbedringer av situasjonen rundt Postgirobygget og Oslo Plaza. Av Asplan Viaks notat av 28. oktober 2009, som rurderer de lokalklimatiske effektene av ulike utbyggingsstrategier i forbindelse med axbeidet med områdeprogrammet for Oslo S, fremgar det at for å kunne forme med vinden slik at den sty'res over bygningsvolumer, er det viktig at opptrappingenhedtrappingen av bygningsvolumene skjer i forhold til fremherskende vindretning (s. 3). Om den fremherskende vindretningen i området skriver Asplan Viak: "Om sommeren er hovedretningen sydvestlig og om vinteren nordøstlig" (s. 4). Foreslått nytt høyhus er lagt østsørøst fot Postgirobygget og sør for Oslo Plaz4 noe som giør at den eventuelle positive vindklimatiske effekten vil bli minimal, og vil bli kraftig overskygget av de negative vindklimatiske effektene av selve høyhuset. Klimatisk sett ville en plassering nord for Schweigaards gate (og vest for Akerselva), dvs. nænnere Oslo Plazå, hatt langt støne effekt i forhold til å kunne løfte vinden over Postgirobygget. Høyhuset på 80 m vil slik sett kunne få en langt mer positiv vindeffekt for Postgirobygget enn høyhuset på 100 m ut mot Akerselva. For høyhuset på 80 m er det imidlertid svært problematisk at det er lagt i (nordre veggliv for) Karl Johans gates forlengelse. Det vil forringe sikten fra Karl Johans gate i retning Ekebergasen. Vi minner i den forbindelse om at de antikvariske myndighetene i forbindelse med Barcode-utbyggingen fikk gjennomslag i reguleringsplanen for Bjørvika for å etablere en siktkorridor fra Markveien til Sjømannsskolen. Tar en i dag en tur opp i kysset Schleppegrells gate / Markveien kan en se at Barcode-rekken allerede sperrer hahparten av utsynet til Sjømannsskolen. Vennlig hilsen Miljøforeningen Akerselvas Venner Are Eriksen (sign.) are.eriksen@getmail.no (m) Vedlegg Kopi Avgrensningen av den grønne korridoren langs Akerselva Prinsippskisse for tunnel fra Østre Tangent til Riksvei 4 og Ring 1 Blutviklingskomiteen Bydel Gamle Oslo Oslo Elveforum

6 Avgrensningen av den grønne korridoren langs Akerselva På illustrasjoner hentet fra side 52,73 og 74 i Områdeprogrammet for Oslo S vises det her med kraftig rød strek hvor grensen for bebyggelse mot Akerselva må gå for å sikre ambisjonen om en 85 m bred grønn korridor langs elva. Som det fremgår av prinsipplanen G.74), strekker sonen for bussterminalen seg langt inn i elveparken, noe som er helt uakseptabelt. På vestbredden av Akerselva må det ikke tillates noen form for bebyggelse østenfor en linje trukket fra østre veggliv på Hotel Plazas lave østbygning til østre veggliv på Oslo Atrium, jf. den røde streken på illustrasjonene hentet fra side 52 os.73. sone for mulig ny bussterminal På. lokk over spot og ekspansionsareol for stosjonsfunkioner Fra side 52 E lve po rk fo r luf tdrenasi e I Jg Fra side 74

7 Prinsippskisse for tunnel fraøstretangent til Riksvei 4 (nndi<1øringen ved Hausmanns bru) og under Akerselva til Ring 1 (Vaterlandstunnelen) >,,1 \Y; R._< S