SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2005

Transkript

1 SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2005

2 Saksnr Snr: 2006/637-0 Arkivnr Lnr: 6646/2006 Ark: 210 /FEG INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSMELDING 2005 SØGNE KOMMUNE 1. REGNSKAP 2005 RÅDMANNENS KOMMENTARER Side 2 2. SERVICETORG/BIBLIOTEK Side KOMPETANSEENHETEN Side PP-TJENESTEN Side ENHET FOR BARNEHAGER Side SOSIAL- OG BARNEVERNTJENESTEN Side FELLES SKOLE Side NYGÅRD SKOLE Side LUNDE SKOLE Side LANGENES SKOLE Side TÅNEVIG SKOLE Side TANGVALL SKOLE Side TINNTJØNN SKOLE Side HELSEENHETEN Side ENHET FOR HJEMMETJENSTER Side INSTITUSJONSTJENESTEN Side PSYKISK HELSE OG HABILITERING Side INGENIØRVESENET Side KULTURENHETEN Side EIENDOMSENHETEN Side ARKIV, IKT, OPPLÆRINGSRINGEN SØR Side FELLES RÅDHUSET Side SØGNE OG SONGDALEN BRANNVESEN Side AREALENHETEN Side 38

3 - 2 - ÅRSMELDING SØGNE KOMMUNE, Økonomisk oversikt 1. REGNSKAP 2005 RÅDMANNENS KOMMENTARER Beretningen er ment å gi en innføring i kommunens økonomiske og finansielle stilling ved utgangen av For å markere utviklingstendenser, er det tatt med tall for de siste årene i tillegg til Regnskapstall for ett år blir en statisk vurdering av kommunens økonomiske stilling, mens utviklingen over tid gir en mulighet til å se regnskapet for 2005 i relasjon til tidligere år. 1.0 REGNSKAPSRESULTATET. Regnskapet for 2005 er gjort opp med underskudd, kr mill. som må dekkes inn. Hvordan inndekking skal skje, vil måtte tas opp i egen sak når regnskapet legges frem. Underskudd 2003, kr ,-, er dekket med bruk av fondsmidler i Det har vært behandlet egne saker vedrørende budsjettsituasjonen i de ulike utvalg og i kommunestyret i løpet av Det kan vises til sak K-58/05 om endrede inntektsforutsetninger, merutgifter på fellesområder og overskridelser på enhetene. I tillegg kom underballansen på VAR-regnskapet. Total underdekning på 7 millioner kroner. Etter tredje kvartal ble det i tillegg varslet om ytterligere overskridelser på andre enheter. I følgende tabell er gis en oversikt over merforbruk/besparing opp mot revidert budsjett for de ulike enhetene. Enkelte av overskridelsene vil bli kommentert, men det vises i stor grad til årsrapportene fra enhetene. Disposisjoner gjort i forbindelse med årsavslutningen vil bli kommentert etter tabelloppstillingen. Enhet Navn) Regnskap 2005 Budsjett 2005 Rev. budsjett 2005 Avvik 112 Servicetorg/Bibliotek , , , , Enhet for PP-tjeneste , , , , Sosial- og barneverntjenesten , , , , Enhet for barnehager , , , , Enhet for kompetanseutvikling , , , , Nygård skole , , , , Lunde skole , , , , Langenes skole , , , , Tånevig skole , , , , Tangvall skole , , , , Tinntjønn skole , , , , Enhet for helsetjenester , , , , Enhet for institusjonstjenester , , , , Enhet for hjemmetjenester , , , , Enhet for psykis helsearbeid og habilitering , , , , Kultur , , , , Ingeniørvesenet , , , , Arealenheten , , , , Søgne og Songdalen brannvesen , , , , Eiendomsenhet , , , , Plansjefen , , , , Fellesutg. skole , , , , Øvrige ansvar sentraladm , , , , Skatt mv , , , ,00

4 - 3 - Det er i forbindelse med årsavslutningen gjort følgende disposisjoner for å kunne redusere underskuddet i driftsregnskapet Overføring fra drift til investering er reversert med kr ,-. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond og likviditetsreserve er reversert med kr ,-. I tillegg er det ikke gitt rom for overførsler til øvrige disposisjonsfond. Merutgiftene til pensjons-ordning med tillegg av arbeidsgiveravgift er fordelt på de ulike ansvar. Fordelingen blir gjort for at selvkostområdene og de interkommunale tjenestene skal bli riktig priset. Budsjettgjennomgangen med forsikringsselskapet gir ingen signaler om at premien i 2006 vil bli vesentlig redusert Ingeniørvesenet står oppført med underskudd på kr. 2,7 mill. som i stor grad skyldes disposisjoner gjort i forbindelse med selvkostoppgjørene for vann, avløp og renovasjon. På grunn av at beregningsrenten følger rentenivået for øvrig, reduseres de kalkulatoriske rentene, og vi får underdekning i budsjettet. Videre har en ikke kompensert for utgiftsvekst de senere år, men har økt inntektene. Kommunen har følgende bundne fond på VAR-området. Avløpsfondet er på kr mill, slamtømming på kr ,- og overskudd vann er på kr ,-. Kommunen bør snarest avballansere budsjettene på selvkostområdene for å unngå overskridelser på øvrige budsjettområder. For ansvar som sorterer under fellesutgifter rådhuset, må det kommenteres at den rent tekniske føringen av premieavviket vedrørende de ulike pensjonsordninger forbedret resultatet med kr. 3.6 mill. Kommunestyret har fått kvartalrapport for forvaltningsfondet for 4. kvartal Den viser en merinntekt i forhold til plassering på driftskonto i bank på kr. 4,9 mill. På grunn av at kommunen har budsjettunderskudd, vil hele avkastningen av fondet gå med til å ballansere regnskapet. At kommunen budsjetterer med avkastningen på forvaltningsfondet, vil sette kommunen i en vanskelig situasjon hvis aksje- og obligasjonsmarket svikter. Viser for øvrig til egen årsmelding for forvaltningsfondet. I regnskapet for 2004 hadde kommunen ekstraordinære inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon i overkant av 12,0 mill. Godt over 10,0 mill av kompensasjonen ble brukt til å saldere fjorårets driftsregnskap. Når inntekten faller bort i 2005 og kommunen ikke har satt av penger på fond som forutsatt i 2004, må en redusere aktivitetsnivået eller kompensere med andre inntekter. Uansett må kommunen redusere aktivitetsnivået i forhold gitt budsjett og kan ikke basere seg på bruk av ekstraordinære inntekter og fondsavsetninger. Vesentlige endringer i forhold til revidert budsjett Sosial- og barneverntjenesten har hatt merutgifter på kr ,- Overskridelsen ble varslet i K58/05. Skoleenhetene har en samlet underdekning på kr mill. Fellesutgifter skole har underskudd på 1,8 mill. PO-enhetene har bokført overskudd på kr ,-. Ingeniørvesenet har underdekning på vei og veilys med kr ,-, men en stor del av total overskridelse på kr. 2,7 mill skyldes budsjettunderskudd på VAR-kapitlet. Fellesutgifter rådhuset har underskudd på kr. 1,4 mill. Premieavviket er positivt og utgjør utgjør 3,6 mill og er kommentert tidligere. Forsikringer, telefoni, strøm, kontorrekvisita mv har merutgifter på kr ,- mens resterende 0,7 mill er fordelt på flere ulike ansvar. Eiendomsavdelingen har underskudd på 1,3 mill. For ytterligere kommentarer vises det til årsrapporteringen fra enhetslederne.

5 - 4 - Tabellene som følger gir ytterligere opplysninger om kommunens økonomiske stilling. Analyse av driftsregnskapet i perioden Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- formueskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester til produksjon Kjøp varer og tj. som erstatter prod Overføringsutgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto renter Netto avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,57 % -1,75 % 0,06 % -3,45 % Driftsinntekter-økning 5,67 % 8,79 % 6,50 % 1,60 % Driftsutgifter-økning 14,66 % 8,67 % 4,95 % 4,81 %

6 - 5 - Nøkkeltall Skattedekningsgrad Skatteinntekter i % av sum driftsutgifter 42,60 % 42,02 % 43,72 % 44,73 % Rammetilskuddsgrad Rammetilskudd i % av sum driftsutgifter 29,69 % 29,88 % 17,25 % 14,38 % Resultatgrad Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene -2,43 % -2,32 % -0,83 % -4,07 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,57 % -1,75 % 0,06 % -3,45 % Netto renter og avdrag i % av brutto driftsresultat -32,41 % -155,79 % -415,80 % -100,18 % Kommentarer til analysen. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Nedenfor er det gitt en oversikt over utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter eksklusiv renter og avdrag for årene 2002 til 2005, målt i løpende kroner. Alle tallene i denne årsmeldingen er hentet fra kommunens regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Tallene er i hele Tabellen brukes for å illustrere utviklingen i kommunens løpende driftsinntekter og utgifter. Kommunens brutto driftsresultat er negativt alle år etter Brutto driftsresultat fremkommer som forskjellen mellom de samlede driftsinntekter og driftsutgifter. Begrepet viser oss hva som er igjen av driftsutgiftene, etter at utgiftene som er direkte knyttet til produksjon av kommunale varer og tjenester er trukket fra. Etter kommunelovens bestemmelser må brutto driftsresultat minst dekke netto renter og avdrag og eventuelt tidligere regnskapsunderskudd.

7 - 6 - SKATTEDEKNINGSGRAD OG RAMMETILSKUDDSGRAD Skattedekningsgraden viser hvor stor andel av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene, og gir dermed uttrykk for hvilken betydning skatteinntektene har for finansieringen av den løpende drift. Desto lavere kommunens skattedekningsgrad er, desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. Tilsvarende viser rammetilskuddsgraden hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av rammetilskuddet fra staten, og dermed rammetilskuddets betydning for finansieringen av driften. Nedenfor gis en oversikt over skattedekningsgraden og rammetilskuddsgraden samt samlet betydning for perioden Skattedekningsgrad 42,60 % 42,02 % 43,71 % 44,73 % Rammetilskuddsgrad 29,69 % 29,88 % 17,25 % 14,38 % Samlet 72,29 % 71,90 % 60,96 % 59,11 % Søgne kommune deltok i et prosjekt vedrørende øremerkede tilskudd i perioden , slik at en ikke kan sammenligne 2004 og 2005 med de øvrige årene. Skattedekningsgraden er marginalt forbedret i 2005 men utviklingen fra 2001 frem til i dag er meget urovekkende. For hver krone i driftsutgifter finansieres kun 44,73 øre med skatt fra egne innbyggere. Vi er blitt relativt sett mer avhengig av andre inntektskilder. Rammetilskudd er den viktigste av disse finansieringskildene, men også brukerbetalinger, finansinntekter og andre tilskudd/refusjoner er viktige for Søgne kommune. NETTO RESULTATGRAD Netto resultatgrad forteller hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering og avsetninger. Resultatgraden beregnes ved at man dividerer netto driftsresultat på driftsinntektene. Dersom netto resultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å driftsfinansiere avsetninger. Negativ resultatgrad over flere år gir uttrykk for at kommunens økonomi er i en alvorlig ubalanse. I følge anbefalinger fra statlig tilsynsmyndighet og ut i fra sunne økonomiske prinsipper bør netto resultatgrad minimum utgjøre 3% hvert år Netto resultatgrad 0,57 % -1,75 % 0,08 % -3,45 % Netto resultatgrad viser en markert nedgang i årene etter 2001 og var sågar negativ i Merverdikompensasjon gav en liten forbedring i 2004, mens 2005 gir virkelig grunn til bekymring. Det vil igjen si at kommunens handlefrihet til å foreta nye investeringer og/eller sette i gang nye driftstiltak er svært reduserte de senere år. Nevnte forhold sammen med et forholdsvis høyt investeringsnivå og dermed stadig økende lånegjeld, innebærer at kommunen er mer sårbar overfor reduksjoner i inntekter som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag generelt sett. Finansiering av investeringene med eksterne lån begrenser den økonomiske handlefrihet i flere år fremover. Det er i seg selv ikke et poeng at Søgne Kommune skal gå med et størst mulig overskudd. Likevel bør en ikke bestrebe seg på å balansere budsjett og regnskap rundt nullpunktet - ut i fra et økonomisk synspunkt er dette meget uheldig. Årsaken er at kommunen kan bli utsatt ved f.eks uforutsette driftsutgifter eller inntektssprekk, økte renteutgifter eller for den saks skyld enhetsvise budsjettoverskridelser. I løpet av en budsjettperiode viser all erfaring at en eller flere av disse hendelsene vil inntreffe. Søgne kommunes resultatgrad for 2005 er urovekkende lav. Investeringsregnskap 2005 Investeringer (nybygg og nyanlegg) m/finansiering de siste 4 år: Beløp i 1000 kr Note Brutto investeringer Utlån, kjøp av aksjer og andeler

8 - 7 - Diverse utgifter Avsetninger Finansieringsbehov Finansiering Fremmedkapital: Bruk av lån Tilskudd mv Tilskudd og refusjoner Andre inntekter Egenkapital: Bidrag fraårets drift Salg avfasteiendom Avdragsinnntekter mv Bruk av fond Bruk av likviditetsreserve Udekket Sum finansiering Egenfinansieringsgraden 59,88 % 13,50 % 7,43 % 14,89 % Lånefinansieringsgraden 35,46 % 79,60 % 68,54 % 45,65 % FINANSIERING AV INVESTERINGER % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % EGENKAPITAL TILSKUDD LÅN LÅNEFINANSIERINGSGRAD Lånefinansieringsgraden viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet i investeringsregnskapet dekkes ved bruk av lån. Desto høyere lånefinansieringsgrad, desto mer avhengig er kommunen av å finansiere investeringene ved låneopptak. Jo høyere lånefinansieringsgrad kommunen har over tid, jo mer påvirkes driften ved økte kapitalutgifter (renter og avdrag). Lånefinansieringsgraden bør ikke overstige 70%. I perioden har lånefinansieringsgraden vært som følger:

9 Lånefinansieringsgraden 35,46 % 79,60 % 82,37 % 45,65 % Det er i utgangspunktet vanskelig å sammenligne år for år i denne perioden, men en bør merke seg følgende; Når lånefinansieringsgraden i 2002 er 35,46% skyldes dette at kommunen brukte egenkapital som fondsmidler, ekstraordinære inntekter fra salg AE og driftsmidler (aksjeutbytte AE) til prosjekt Tinntjønn skole og at det ikke ble foretatt større låneopptak. Både i 2003 og 2004 går kommunen over den definerte maksimalsats på 70% og ender på 79,6% i 2003 og 82,37% i Investeringstilskudd fra Husbanken vedrørende sykehjem og utbetaling av spillemidler til diverse prosjekt, reduserer lånefinansieringsgraden i Kommunen står foran stort låneopptak også i 2006, mens låneopptakene i følge økonomiplanen for er redusert for de resterende årene. Nå blir utfordringene flyttet til driften i form av større rente og avdragsutgifter i tillegg til vedlikeholdskostnader for de ulike nybyggene. Underskudd investeringsregnskap: Underskudd investeringsregnskapet er bokført med kr. 11,5 mill. De ulike underskuddene er listet under memoripostene fra Underskudd nytt omsorgssenter som står for 7,2 mill av totalt beløp, viser at det er tilleggsbudsjettert 3,5 mill i budsjett 2006 og at alle utgifter/inntekter ikke var sluttført ved årsskiftet. For øvrig vil det bli laget sluttrapport over anlegget når alle fakturaer mv er gjort opp. For kunstgressbanen må det lages en total sluttrapport når spillemidlene er utbetalt. Følgende anlegg inndekkes i budsjett 2006: Prosjekt 1216 Stendalbygget. Det ble bygd ekstra kontorer i følge prosjektansvarlig noe som gav en overskridelse på kr ,- Underskudd på kr ,-, Åros nettverkssenter, er behandlet i K-sak 97/04. Videre er det en overskridelse på kr ,81 ved siste utbygging av Lunde skole som må inndekkes. I tillegg til ovennevnte kommer kr ,- som står udekket etter brannen i en omsorgsbolig i Stauslandsveien. Underskudd påløpt i 2006 som omfatter prosjekt som kommunen har satt i gang, (Torvmoen, Årosskogen felt C) forutsettes dekkes inn av prosjektmidler. For øvrig gjelder underskuddene prosjekter som venter på utbetaling av spillemidler, Lysløype Årstøl og Turløype Tinntjønn. Underskudd som må dekkes inn i budsjett 2007 er underskudd på autistbolig som er kjøp av Lillesand kommune, i tillegg til egenkapitaltilskuddet fra KLP som vil bli foreslått inndekket av fondsmidler. Kommunens aksjer og andeler: Aksjeporteføljen til Søgne kommune består av aksjer i de vernede bedriftene Songvaar Industrier A.S og Varodd A.S. Motivet for aksjekjøpet hos nevnte firma er av samfunnsmessig karakter og kommunen har ikke plassert penger i aksjer/andeler av profitthensyn. Søgne kommune eier 1,59% av Agder Energi AS noe som tilsvarer aksjer av bokført verdi kr. 1000,- Se nærmere spesifikasjon note 5 til årsregnskapet. Kommunens utlån Utlånene utgjør pr ca 35,2 mill kr. og har følgende sammensetning: Beløp i 1000 kr Kommunale bedrifter mv kr Utlån husbankmidler «

10 - 9 - Lån i.h.h.t. sosiallovgivningen «384.- Sum utlån kr Når det gjelder kommunale etableringslån/startlån har kommunen i 2005 ikke regnskapsført tap. Til å møte fremtidige tap har kommunen avsatt kr ,- etter ny ordning. (20% avsetning av boligtilskudd tilpasning/etablering). Videre er det avsatt kr ,- til disposisjonsfond etter gammel ordning. Fondet ble redusert med kr ,- til saldering av underdekning regnskap Ekstraordinære innbetalinger fra låntagerne benyttes til å redusere kommunens lån i Husbanken. Innbetalingene skal føres i investeringsregnskapet og kan ikke benyttes til drift. For 2005 utgjør ekstraordinære innbetalinger kr. 5.9 mill. Under kommunale lån mv er oppført innfrielsen av garanti i tilknytning til Kristiansand og Søgne rideklubb med kr ,-. Beløpet står inntil videre som et rente og avdragsfritt lån. Kommunens lånegjeld: Lånegjelden ved utgangen av de 5 siste regnskapsår (Kr mill ble tatt opp som likviditetslån i 2004, budsjett 2005) I hele 1000 kr Total lånegjeld Innlån Husbanken Netto lånegjeld Med lånegjeld er det tatt utgangspunkt i kommunens langsiktige lån eksklusiv låneopptak i Husbanken til videreutlån. Dette er kalt netto lånegjeld. Lånegjelden er så målt pr innbygger (målt i hele kroner) og i forhold til driftsinntektene i perioden : Lånegjeld pr innbygger Lånegjeld i % av driftsinntektene 79,50 % 88,10 % 107,75 % 104,37 % Tabellen viser at lånegjelden pr. innbygger i perioden er nærmere 50%. Samtidig er lånegjeld i % av driftsinntekter økt fra 79,5% til 104,37%. Begge måltallene er meget betenkelige gitt at tallene er sammenlignbare. I forhold til tidligere år blir sammenligningen ikke helt korrekt. Etter 1997 er det innført egne låne/tilskuddsordninger for bygging av omsorgsboliger og institusjoner og for skolebygg. Ordningene medfører at kommunene må ta opp lån til bygging av boliger/institusjoner. For Søgne sitt vedkommende betyr dette kraftige låneopptak. Til sammenligning gir staten tilskudd i forhold til nye enheter. Tilskuddene porsjoneres imidlertid ut over 30 år! Imidlertid bidrar staten ikke med fullfinansiering av nye sykehjem og omsorgsboliger, slik at det må skaffes handlingsrom i driften til å ta kommunens egenandel. For ordensskyld dekkes løpende renteutgifter (iht gitt finansieringsramme) i forhold til utviklingen i flytende renter. I tillegg har Søgne kommune de siste årene gjort betydelige investeringer i vann/kloakk. Investeringene i disse sektorene betales igjen med avgifter dette medfører at gjelden ikke belaster den kommunale driften, men låneopptakene som er foretatt til anleggene er med i nøkkeltallet over. Økte kapitalutgifter vil direkte påvirke kommunens driftsnivå og handlefrihet i negativ retning. Netto lånegjeld er gjelden som belaster kommunekassa med renter og avdragsutgifter. Renter og avdrag på Husbanklån til videre utlån skal dekkes med innbetalte renter og avdrag fra lånetakerne. Søgne kommune har ved utgangen av 2005 nesten halve låneporteføljen som flytende lån. Gjennomsnittlig flytende rente ligger på 2,26% og har en snittkredittid på 22,2 år. Kommunen vil være svært følsom for en eventuell renteøkning.

11 Resterende lån er lån med fastrenter og varierer ut fra rentebindingstid og tidspunkt for låneopptak. Snittkredittid på bundne lån er 17,0 år og snittrentebindingstiden er 2,48 år. Snittrenten for hele porteføljen inklusive flytende lån er 3,53%. KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruken av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles på en måte som er relevant og interessant for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA tar sikte på forenkling av innrapporteringen fra kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippene om at dataene i størst mulig grad skal være nyttige for både kommunesektoren og staten og at dataene bare skal registreres en gang med sikte på anvendelse flere ganger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne

12 Kommunens fond: Forskriftene for kommunale- og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper definerer nye begreper som ubundneeller bundne driftsfond eller ubundne- og bundne kapitalfond i stedet for «overførte bevilgninger». Det ubundne fondet i driftsregnskapet har fått betegnelsen disposisjonsfond. Til disposisjonsfond avsettes «frie kommunale midler», dvs at det ikke foreligger noe krav om bestemt bruk av midlene hjemlet i lov, forskrift, eller fra giveren eksempelvis staten. Forutsetningen for avsetning til disposisjonsfond er at etatens netto driftsramme ikke overskrides, samt at kommunens totale resultat er tilstrekkelig til å dekke avsetningen. Avsetning til bundne fond foretas av midler som kommunen ikke kan disponere fritt, jfr. budsjett og regnskapsforskriftene. Det er i lov, forskrift eller i instruks fra giveren gitt klare føringer for hva midlene skal brukes til. Eventuelle brudd på bestemmelsene innebærer at kommunen må returnere midlene. Avsetningen kan ikke strykes av kommunen ved regnskapsavslutningen uansett hvor dårlig resultat en måtte ha. Avsetningen til bundne fond skal som hovedregel foretas av Plan- og økonomiutvalget, men avsetningen kan også gjennomføres administrativt etter anmodning fra den enkelte enhet. Det følger av at ubrukte midler uansett ville måtte returneres til giveren. I årets årsoppgjør er ovennevnte regler lagt til grunn for avsetning til bundne driftsfond. Følgende oppstilling viser utviklingen av fondene: I hele kroner Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Totalt Note 4 i årsregnskapet Kommunens likviditet: Likviditetsreserven er de likvider kommunen har til disposisjon for å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Søgne kommunes likviditetsreserve er negativ. Det vil igjen si at kommunens økonomiske forpliktelser overstiger det kommunen har til disposisjon i form av omløpsmidler. Det igjen medfører at det legges sterkt press på beholdningen av driftskapital enkelte perioder av året. Det bør være et mål å styrke likviditetsreserven, noe som også gjøres ved å avsette deler av driftsinntektene Likviditetsreserve drift Likviditetsreserve kapital Likviditetsreserven totalt Søgne kommune brukte i 2004 av likviditetsreserven slik at den fremstod bortimot 24,6 mill i minus. Økt bruk av likviditetsreserven i perioden skyldes i stor grad fullfinansiering av de ulike idrettsanlegg i påvente av spillemidler. I tillegg kom ikke mottatt investeringstilskudd sykehjemsutbygging. Likviditetssituasjonen rundt årsskiftet 2004 til 2005 gjorde at en valgte å ta opp låneopptak iht. til budsjett 2005 allerede før årsskiftet. Lånet ble ikke inntektsført i investeringsregnskapet, men ble kun brukt som likviditetslån i påvente av utbetaling av kompensasjonstilskudd fra Husbanken til omsorgssenteret. Periodiseringen av feriepenger i 1992, utgjør 6,3 mill av den negative likviditetsreserven.

13 ARBEIDSMILJØ. SYKEFRAVÆR, LIKESTILLING: SYKEFRAVÆR Fraværsoversikt Søgne kommune Enhet Fravær % Fravær % 112 Servicetorg/Bibliotek 6,01 4, Enhet for PP-tjeneste 0,26 0, Sosial- og barneverntjenesten 6,81 10, Enhet for barnehager 13,57 8, Enhet for kompetanseutvikling 8,26 4, Nygård skole 7,51 4, Lunde skole 5,94 5, Langenes skole 6,59 3, Tånevig skole 0,00 3, Tangvall skole 7,20 5, Tinntjønn skole 5,59 10, Enhet for helsetjenester 4,92 3, Enhet for institusjonstjenester 6,40 7, Enhet for hjemmetjenester 6,37 6, Enhet for psykisk helsearbeid og habilitering 5,13 5, Kultur 4,22 1, Ingeniørvesenet 1,61 6, Arealenheten 9,67 2, Søgne og Songdalen brannvesen 11,14 1, Eiendomsenhet 6,03 2, Plansjefen 0,00 0, Fellesutg. skole 15,63 5, Øvrige ansvar sentraladm. 1,72 2,71 SUM: 6,37 5,75 Statistikken viser tall splittet opp for de 20 enhetene. 800 Plansjefen er et ansvar uten bemanning. Fellesutgifter skole er 1 person. Som det går frem av statistikken er sykefraværet totalt sett noe redusert fra 2004 til Det er store variasjoner i enkelte enheter. Det er behov for nærmere oppfølging. Oversikten etter første kvartal 2006 (er ikke med her) viser at de store variasjonene fortsette. Arbeidsmiljøutvalget har derfor bedt enkelte enheter om en nærmere begrunnelse.

14 LIKESTILLING Andelen kvinner og menn i Søgne kommune. I Søgne kommune er det 751 fast ansatte fordelt på 570 kvinner og 181 menn. I alt utgjør disse 504 årsverk. Kommunen følger et tradisjonelt mønster ved at de fleste kvinnene jobber i helse- og sosialenhetene, mens de fleste mennene jobber i teknisk relaterte enheter og administrasjonen. Det er 9 ingeniørstillinger på teknisk relaterte enheter. 2 av disse er besatt av kvinner. På Eiendomsenheten er det ikke ansatt kvinner i andre områder enn på renholdssiden, hvor alle er kvinner. I skolen er det flere kvinner enn menn, mens det er likt fordelt på rektorsiden. Av seks rektorer er tre kvinner. I helse- og sosialenhetene er det svært få menn. Det er ansatt 15 menn i ikke-administrative stillinger i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsområdet. Innen habiliteringsområdet er det en jevnere fordeling av kvinner og menn. Det er i alt 44 ledere med personalansvar i Søgne kommune. Av disse er 24 menn. Rådmannens ledergruppe består av tre menn. Arbeidstid 411 kvinner og 56 menn har deltidsstilling i Søgne kommune. Arbeidsmiljøet ivaretas av HMS systemet ved bedriften. Kommunen har som mål at det skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Kaare Egil Nerbø Rådmann Fred-E. Gundersen Økonomisjef Årsmelding 2005 Servicetorg/Bibliotek SERVICETORG/BIBLIOTEK TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-04 SERVICTORG/BIBLIOTEK-UTG SERVICETORG/BIBLIOTEK-INNT SERVICETORG/BIBLIOTEK Årsak til eventuelt avvik: Intet å kommentere. Kort om drift i enheten 2005: Selv med kutt på driftsutgiftene i budsjett på kr ,- klarte enheten å gå med et lite overskudd. Dette skyldes bl.a. streng prioritering i forhold til bruk av vikarer. Dette medfører slitasje på øvrige personell i en liten enhet. Inntekter utover budsjettert skyldes bla. refusjon sykepenger.

15 Årsmelding Enhet for kompetanseutvikling KOMPETANSEUTVIKLING TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 KOMPETANSEUTVIKLING-UTG KOMPETANSEUTVIKLING-INNT KOMPETANSEUTVIKLING Årsak til eventuelt avvik: Enheten har skaffet kr i prosjektmidler for år 2005 og i tillegg hatt en inntekt på kr for eksterne kurs. UDI økte også satsene for integreringstilskudd. Utgifter til introduksjonsstønad var lavere enn forventet. Deltakerantallet i norskopplæring var større enn antatt, og derav større tilskudd til norskopplæring enn beregnet i budsjettet. Kort om drift i enheten 2005: Ansvar Kvalifiseringssenter for voksne: Fra ble all voksenopplæring samlokalisert med Songdalen kommune ved at norskopplæring og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere ble lagt til Birkelid. Spesialundervisning, rådgivning og andre kurs for voksne ble lagt til Kvalifiseringssenteret. I samarbeid med Songdalen ble det i tillegg etablert et tilbud samme sted om opplæring i grunnskolefag, avklaring og veiledning mot/søknad til videregående skole. Målgruppe her var drop-outs fra videregående skole og andre med ikke avsluttet videregående skole. Det er store mørketall mht. denne problematikken. En økt satsing på dette området vil sannsynligvis spare kommunene for utgifter i framtida. Økonomi: Vi fikk en innstramming på kr i budsjettet for 2005 på ansvar Gjennomførte innstrammingstiltak: 1) Nedleggelse av Barnebasen fra ) Kutt på 0,8 stillinger gjennom samlokalisering av norskopplæring. Overtallige stillingsressurser ble brukt til ekstratiltak for prosjektmidler. Ansvar Introduksjonssenter for innvandrere: Aktiv oppfølging i introduksjonsprogrammet av flyktninger ankommet i år har fungert bra og har vist svært gode resultater. Den vedtatte plan for integrering av flyktninger er brukt som arbeidsredskap. Ny plan for perioden 2007 og framover vil bli lagt fram til politisk behandling i Etter vårt syn er kommunens innsats mot barn og unge med minoritetsbakgrunn i barnehage, skole og fritid et svakt punkt i integreringsarbeidet. På dette området trengs en tverrfaglig og målrettet innsats for å motvirke problemer på sikt. Kommunen bør å få satt i gang et integreringsprosjekt som favner videre enn vår enhets integreringsarbeid. Ansvar Prosjekt Kvalifiseringsbasen : Prosjekt Kvalifiseringsbasen, et samarbeidsprosjekt mellom Søgne og Songdalen kommuner, er et fleksibelt utdanningsløp med mål å ta videregående skole. Voksne av alle kategorier som ikke har fullført videregående skole kan få en ny sjanse. Opplegget inneholder avklaring, ressurskartlegging og motivasjon til å komme i gang. Deretter undervisning og/eller praksis. Digitale læringsprogram og veiledning for egenstudium står sentralt som tillegg til komprimert undervisning. Søgne videregående skole er en sentral samarbeidspartner. Kvalifiseringsbasen ble etablert som et nytt tilbud fra med midler fra trygdeetaten og aetat i påvente av avklaring mht. fylkeskommunens involvering i prosjektet. I slutten av november vedtok fylkesutvalget å bidra med kr over tre år. Dette tilbudet kunne derfor utvides fra Prosjektet har vært selvfinansiert. Ansvar Barnebasen: Ble lagt ned fra som et innstrammingstiltak. Barnebasen er sterkt savnet blant ansatte og foreldre.

16 Årsmelding Enhet for PPT PP-TJENESTE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 PP-TJENESTE-UTG PP-TJENESTE-INNT PP-TJENESTE Årsak til eventuelt avvik: Enhet for PPT har et avvik på kr for Dette viser streng budsjettdisiplin. Det er behov for å investere i utrednings- og testmateriell. Investering i dette vil bli vurdert i Kort om drift i enheten 2005: Enhet for PPT har 4.85 årsverk. F.o.m. aug.-05 har enheten hatt 0.15% stilling ubesatt grunnet omsorgspermisjon. Kompetansen i PPT viser en god sammensetning og faglig bredde. Den består av 3 spesialpedagoger (som henholdsvis er barnevernspedagog, førskolelærer og allmennlærer i bunn) og 2 pedagogisk-psykologisk rådgivere (som er psykolog og cand.polit m/spesialistutdanning). I tillegg kjøper vi logopedkompetanse eksternt (se eget punkt nedenfor). PPT har siste året hatt en økning i aktive saker fra 227 (pr. des.-04) til 257 (pr. des.-05). 30 nye saker generer en del arbeid uten at dette har ført til økte ressurser/utvidelse av stillingshjemler hos PPT. 16.2% av elevmassen i Søgneskolen er registrert som aktive brukere av PPT. Enhet for PPT har som ett av sine mål å redusere antall barn og unge registrert hos PPT ved å dreie fokus i større grad mot systemrettet arbeid. PPT har som intensjon å bidra til å øke kompetansen innenfor systemrettet arbeid i skole og barnehage i forhold til barn/elever som strever og/eller har behov for spesialpedagogisk hjelp/opplæring. Faglige satsingsområder: 1. Kommunal plan for lese- og skriveopplæringen i Søgne kommune 0-16 år. Et tverrfaglig samarbeidsprosjekt (PPT-førskole-skole-helsestasjon-bibliotek). Enhet for PPT leder arbeidet. 2. Oppstart av guide for kartlegging av minoritetsspråklige. Samarbeid Søgne-Songdalen PPT. 3. Forberedelse av: TPO (tilpasset opplæring). Interkommunalt samarbeid mellom 4 skoler og PPT i Søgne- Songdalen. 4. Counselling in an Ethical Light. - Ethical dilemmas when professionals meet users. (Artikkel under arbeid.) Samarbeid mellom PPT og HiA, Fakultet for pedagogikk. Logopedtjenesten i Søgne kommune: Enhet for PPT har gjennom flere år arbeidet for å kunne knytte til seg kompetanse innen logopedi. Dette er kommet til uttrykk allerede i Etatenes forslag til økonomiplan , som for øvrig viser til kommunestyrebehandling Enhetsleder har prioritert logoped i de senere års økonomiplaner også, og har på denne måten, bl.a., gitt melding om at denne kompetansen mangler ved kontoret. Enhetens forslag uttrykt i nevnte økonomiplaner, har ikke fått rådmannens tilslutning. I flere år har omfanget av gitt logopedtjeneste i Søgne kommune ligget på et minimumsnivå. Tjenesten er kjøpt eksternt, og de økonomiske rammene har kun gitt førskole- og skolebarn logopedtjeneste i gjennomsnitt ca. 3 timer/uke (ekskl. ferier) på ettermiddagstid. I sjeldne tilfeller har det vært rom for tverrfaglig samarbeid. Det er ingen hjemlet rett til tjeneste fra en spesifikk yrkesgruppe, men førskolebarn, elever i grunnskolen og voksne med særlige opplæringsbehov, har etter Opplæringsloven rettigheter og kommunen har plikter. For barn og unge i grunnutdanningen, er dette omtalt i Oppl.l. 5.6, 5.7, 5.1, 5.3, 5.4, 5.5. Ut fra hensynet om å arbeide helhetlig i forhold til barns behov og behov for tverrfaglig samarbeid, ville det være en styrke og en kvalitetsheving for bruker å få innarbeidet logopedtjenesten som en del av en stilling i det kommunale tjenestetilbudet i Søgne kommune. Ett alternativ er den minimumsløsningen kommunen har valgt å yte de siste årene, men da må Enhet for PPT bli gitt et økonomisk handlingsrom for å innhente logopedkompetanse. Dette handlingsrommet ble fjernet ved det siste pålegget om innsparing.

17 Årsmelding Enhet for barnehager BARNEHAGER TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 BARNEHAGER-UTG BARNEHAGER-INNT BARNEHAGER Årsak til eventuelt avvik: Årsregnskap for enhet for barnehager viser en positiv pluss. Det vil si at enheten har hatt en god økonomistyring for driftsåret En av hovedårsakene til et godt driftsresultat er at vi har tett og godt samarbeid mellom enheten og de kommunale og private barnehagene. Kort om drift i enheten 2005: Søgne kommune har i dag 3 kommunale barnehage og 1 åpen barnehage, 6 private barnehager og 7 familiebarnehager. Vi har i dag en dekningsgrad på ca. 65%. Vest-Agder har en dekningsgrad på 72%, dvs. likt med landsgjennomsnittet. Barnehagetilbudet er fleksibelt og bredt. Administrasjonsmessig er barnehagehverdagen i organisasjonen meget hektisk og her bør kommunen gå inn å ta noen vurderinger. Bemanningen i barnehagene er meget stabil, men det er en del sykemeldinger og slitasje i personalgruppene. Enhet for barnehager jobber etter følgende hovedmål: Full barnehagedekning (ca. 70%) Strategiplan for kvalitetsutvikling og oppfølging. Stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid, jfr. rammeplanen Stimulere til fleksibelt og variert barnehagetilbud. Årsmelding Enhet for sosial- og barneverntjenesten SOSIAL- OG BARNEVERNSTJENESTER TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 SOSIAL- OG BARNEVERNSTJ.-UTG SOSIAL-OG BARNEVERNSTJ.-INNT SOSIAL- OG BARNEVERNSTJENESTER Målsettinger for sosial- og barneverntjenesten -Forebyggende arbeid som medvirker til at barn kan vokse opp i sin biologiske familie. -Barn og unge som lever i en omsorgssviktsituasjon skal gies nødvendig hjelp. -Gi råd- og veiledning som skal bidra til å løse og forebygge sosiale problemer. -Gi økonomisk stønad for å sikre sosial trygghet, likeverd og bidra til selvhjulpenhet. -Rusmiddelmisbrukere skal ved behov få et tilrettelagt tilbud.

18 Sosial- og barneverntjenesten har til sammen 13 stillingshjemler fordelt på 4,2 stillinger i sosialtjenesten, 4,6 stillinger i barneverntjenesten, 1 hel merkantil stilling, 1 hel stilling som leder av servicegruppa og 1 stilling som enhetsleder. Sosialtjenesten hadde 262 klienter i 2005 som er omtrent det samme som året før. I 2005 hadde barneverntjenesten 89 bekymringsmeldinger som var en økning på nesten 50 %. I barneverntjenesten er det 80 barn i tiltak. Av disse er 15 barn/ungdom i fosterhjem, og 1 ungdom er på institusjon. Antall barn i tiltak er en liten økning fra Sosial og barneverntjenesten er med i Praksis Sør som er et kompaniskap mellom Høgskolen i Agder og flere kommuner i Agder. Partnerskapet vurderes å virke utviklende på tjenestene. Brukermedvirkning Sosial- og barneverntjenesten hadde i 2005 økt fokus på brukermedvirkning. Enheten gjennomførte brukerundersøkelse på våren 2005 i forhold til begge tjenester. Barneverntjenesten benyttet seg av familierådslag som tiltak i alt 7 ganger i Satsing på brukermedvirkning i flere sammenhenger vil fortsette. Tilbud til mennesker med rusproblemer - Boligbehov Søgne kommune har en systematisk kartlegging av de brukere med rusproblemer som tjenesten er i kontakt med. Tjenesten har kontakt med vel 30 brukere. De fleste av disse blir fulgt opp med ulike tiltak i forhold til individuell plan. I 2005 var det 10 personer som mottok legemiddelassistert rehabilitering. 5 personer var innlagt til rusbehandling. Av disse var 2 innlagt i statlige institusjoner. Kommunen mangler boliger til mennesker med rusproblemer. Det private leiemarkedet har i stor grad skaffet til veie boliger og hybler. Imidlertid har noen brukere brukt opp nærmiljøet slik at de ikke får leie på det private marked. Mangel på kommunale boliger gjør oppfølging og ettervern for enkelte brukere nærmest umulig.

19 FELLES SKOLE Kort om drift i enheten 2005: Fellesutgifter skole gjelder spesialundervisning i private skoler for i alt 137 elever. Likeledes gjelder området gjesteelever i andre kommuner. Fellesområdet omfatter også all felles strøm, kommunale avgifter, felles opplæring, lærlingeordning og fremmedspråkopplæring ved alle skolene. Området har vært preget av underbudsjettering i forhold til at elevene utenfor de kommunale skolene også har krav på stor grad av speisalundervisning. Det fattes da enkeltvedtak. Underbudsjetteringen er rettet opp i budsjettet for 2006, og det er også budsjettert med klassesprekk i budsjett for 2006.

20 Årsmelding 2005 Felles skole FELLESUTG. SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 ANSVARSOMRÅDE 2005 REV R-05/BR-05 FELLESUTG. SKOLE-UTG FELLESUTG. SKOLE-INNT FELLESUTG. SKOLE Årsak til eventuelt avvik: Det er ved lokaler og skyss totalt et netto merforbruk på kr , bl.a. økte strømutgifter med kr , skyssutgifter med kr En stor del av merforbruket er dekket ved lavere forsikringsutgifter enn budsjett. Avviket skyldes ellers: Fremmedsprøkopplæringen økte høsten 2006 med ca. 50 rammetimer eller 2 lærerstillinger fra ca. 60 rammetimer til 118, dvs. totalt nesten 5 lærerstillinger. Vi får kun refundert ca. 50% av reelle kostnader av staten. Likeledes ble antall klasser ved Tangvall skole økt fra 1/8-06 til 9 klasser fra 8 (ressurser til 7,5). Dette ble tilført skolen fra 1/8-06. Ansvarsområdet brukes også til å regulere antall elever ved de ulike skolene i forhold til klassesprekk. Det var ikke i budsjettet for 2005 tatt hensyn til evt. klassesprekk. Ellers skyldes avviket for en stor del for lavt budsjetterte utgifter til gjestelever i andre kommuner og til spesialundervisning for elever i private skoler. Det er kommunen som må dekke spesialundervisning for elever i private skoler. Årsmelding Nygård skole. NYGÅRD SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 NYGÅRD SKOLE-UTG NYGÅRD SKOLE-INNT NYGÅRD SKOLE Kommentar avvik R-05/BR-05: Skolen gikk totalt ca i pluss for Alle ansvarsområdene bortsett fra renhold gikk i pluss. Overforbruket på renhold ca. kr skyldes i hovedsak følgende: Helgevask Nygårdshallen ca. kr Ekstrainnkjøp av matter ved inngangsdører for å unngå at kommunelegen stengte skolen ca. kr Ekstra rengjøringsmateriell ca. kr Ekstra vikarutgifter renhold/manglende refusjon ca. kr SUM ca. kr