SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2005"

Transkript

1 SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2005

2 Saksnr Snr: 2006/637-0 Arkivnr Lnr: 6646/2006 Ark: 210 /FEG INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSMELDING 2005 SØGNE KOMMUNE 1. REGNSKAP 2005 RÅDMANNENS KOMMENTARER Side 2 2. SERVICETORG/BIBLIOTEK Side KOMPETANSEENHETEN Side PP-TJENESTEN Side ENHET FOR BARNEHAGER Side SOSIAL- OG BARNEVERNTJENESTEN Side FELLES SKOLE Side NYGÅRD SKOLE Side LUNDE SKOLE Side LANGENES SKOLE Side TÅNEVIG SKOLE Side TANGVALL SKOLE Side TINNTJØNN SKOLE Side HELSEENHETEN Side ENHET FOR HJEMMETJENSTER Side INSTITUSJONSTJENESTEN Side PSYKISK HELSE OG HABILITERING Side INGENIØRVESENET Side KULTURENHETEN Side EIENDOMSENHETEN Side ARKIV, IKT, OPPLÆRINGSRINGEN SØR Side FELLES RÅDHUSET Side SØGNE OG SONGDALEN BRANNVESEN Side AREALENHETEN Side 38

3 - 2 - ÅRSMELDING SØGNE KOMMUNE, Økonomisk oversikt 1. REGNSKAP 2005 RÅDMANNENS KOMMENTARER Beretningen er ment å gi en innføring i kommunens økonomiske og finansielle stilling ved utgangen av For å markere utviklingstendenser, er det tatt med tall for de siste årene i tillegg til Regnskapstall for ett år blir en statisk vurdering av kommunens økonomiske stilling, mens utviklingen over tid gir en mulighet til å se regnskapet for 2005 i relasjon til tidligere år. 1.0 REGNSKAPSRESULTATET. Regnskapet for 2005 er gjort opp med underskudd, kr mill. som må dekkes inn. Hvordan inndekking skal skje, vil måtte tas opp i egen sak når regnskapet legges frem. Underskudd 2003, kr ,-, er dekket med bruk av fondsmidler i Det har vært behandlet egne saker vedrørende budsjettsituasjonen i de ulike utvalg og i kommunestyret i løpet av Det kan vises til sak K-58/05 om endrede inntektsforutsetninger, merutgifter på fellesområder og overskridelser på enhetene. I tillegg kom underballansen på VAR-regnskapet. Total underdekning på 7 millioner kroner. Etter tredje kvartal ble det i tillegg varslet om ytterligere overskridelser på andre enheter. I følgende tabell er gis en oversikt over merforbruk/besparing opp mot revidert budsjett for de ulike enhetene. Enkelte av overskridelsene vil bli kommentert, men det vises i stor grad til årsrapportene fra enhetene. Disposisjoner gjort i forbindelse med årsavslutningen vil bli kommentert etter tabelloppstillingen. Enhet Navn) Regnskap 2005 Budsjett 2005 Rev. budsjett 2005 Avvik 112 Servicetorg/Bibliotek , , , , Enhet for PP-tjeneste , , , , Sosial- og barneverntjenesten , , , , Enhet for barnehager , , , , Enhet for kompetanseutvikling , , , , Nygård skole , , , , Lunde skole , , , , Langenes skole , , , , Tånevig skole , , , , Tangvall skole , , , , Tinntjønn skole , , , , Enhet for helsetjenester , , , , Enhet for institusjonstjenester , , , , Enhet for hjemmetjenester , , , , Enhet for psykis helsearbeid og habilitering , , , , Kultur , , , , Ingeniørvesenet , , , , Arealenheten , , , , Søgne og Songdalen brannvesen , , , , Eiendomsenhet , , , , Plansjefen , , , , Fellesutg. skole , , , , Øvrige ansvar sentraladm , , , , Skatt mv , , , ,00

4 - 3 - Det er i forbindelse med årsavslutningen gjort følgende disposisjoner for å kunne redusere underskuddet i driftsregnskapet Overføring fra drift til investering er reversert med kr ,-. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond og likviditetsreserve er reversert med kr ,-. I tillegg er det ikke gitt rom for overførsler til øvrige disposisjonsfond. Merutgiftene til pensjons-ordning med tillegg av arbeidsgiveravgift er fordelt på de ulike ansvar. Fordelingen blir gjort for at selvkostområdene og de interkommunale tjenestene skal bli riktig priset. Budsjettgjennomgangen med forsikringsselskapet gir ingen signaler om at premien i 2006 vil bli vesentlig redusert Ingeniørvesenet står oppført med underskudd på kr. 2,7 mill. som i stor grad skyldes disposisjoner gjort i forbindelse med selvkostoppgjørene for vann, avløp og renovasjon. På grunn av at beregningsrenten følger rentenivået for øvrig, reduseres de kalkulatoriske rentene, og vi får underdekning i budsjettet. Videre har en ikke kompensert for utgiftsvekst de senere år, men har økt inntektene. Kommunen har følgende bundne fond på VAR-området. Avløpsfondet er på kr mill, slamtømming på kr ,- og overskudd vann er på kr ,-. Kommunen bør snarest avballansere budsjettene på selvkostområdene for å unngå overskridelser på øvrige budsjettområder. For ansvar som sorterer under fellesutgifter rådhuset, må det kommenteres at den rent tekniske føringen av premieavviket vedrørende de ulike pensjonsordninger forbedret resultatet med kr. 3.6 mill. Kommunestyret har fått kvartalrapport for forvaltningsfondet for 4. kvartal Den viser en merinntekt i forhold til plassering på driftskonto i bank på kr. 4,9 mill. På grunn av at kommunen har budsjettunderskudd, vil hele avkastningen av fondet gå med til å ballansere regnskapet. At kommunen budsjetterer med avkastningen på forvaltningsfondet, vil sette kommunen i en vanskelig situasjon hvis aksje- og obligasjonsmarket svikter. Viser for øvrig til egen årsmelding for forvaltningsfondet. I regnskapet for 2004 hadde kommunen ekstraordinære inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon i overkant av 12,0 mill. Godt over 10,0 mill av kompensasjonen ble brukt til å saldere fjorårets driftsregnskap. Når inntekten faller bort i 2005 og kommunen ikke har satt av penger på fond som forutsatt i 2004, må en redusere aktivitetsnivået eller kompensere med andre inntekter. Uansett må kommunen redusere aktivitetsnivået i forhold gitt budsjett og kan ikke basere seg på bruk av ekstraordinære inntekter og fondsavsetninger. Vesentlige endringer i forhold til revidert budsjett Sosial- og barneverntjenesten har hatt merutgifter på kr ,- Overskridelsen ble varslet i K58/05. Skoleenhetene har en samlet underdekning på kr mill. Fellesutgifter skole har underskudd på 1,8 mill. PO-enhetene har bokført overskudd på kr ,-. Ingeniørvesenet har underdekning på vei og veilys med kr ,-, men en stor del av total overskridelse på kr. 2,7 mill skyldes budsjettunderskudd på VAR-kapitlet. Fellesutgifter rådhuset har underskudd på kr. 1,4 mill. Premieavviket er positivt og utgjør utgjør 3,6 mill og er kommentert tidligere. Forsikringer, telefoni, strøm, kontorrekvisita mv har merutgifter på kr ,- mens resterende 0,7 mill er fordelt på flere ulike ansvar. Eiendomsavdelingen har underskudd på 1,3 mill. For ytterligere kommentarer vises det til årsrapporteringen fra enhetslederne.

5 - 4 - Tabellene som følger gir ytterligere opplysninger om kommunens økonomiske stilling. Analyse av driftsregnskapet i perioden Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- formueskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester til produksjon Kjøp varer og tj. som erstatter prod Overføringsutgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto renter Netto avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,57 % -1,75 % 0,06 % -3,45 % Driftsinntekter-økning 5,67 % 8,79 % 6,50 % 1,60 % Driftsutgifter-økning 14,66 % 8,67 % 4,95 % 4,81 %

6 - 5 - Nøkkeltall Skattedekningsgrad Skatteinntekter i % av sum driftsutgifter 42,60 % 42,02 % 43,72 % 44,73 % Rammetilskuddsgrad Rammetilskudd i % av sum driftsutgifter 29,69 % 29,88 % 17,25 % 14,38 % Resultatgrad Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene -2,43 % -2,32 % -0,83 % -4,07 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,57 % -1,75 % 0,06 % -3,45 % Netto renter og avdrag i % av brutto driftsresultat -32,41 % -155,79 % -415,80 % -100,18 % Kommentarer til analysen. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Nedenfor er det gitt en oversikt over utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter eksklusiv renter og avdrag for årene 2002 til 2005, målt i løpende kroner. Alle tallene i denne årsmeldingen er hentet fra kommunens regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Tallene er i hele Tabellen brukes for å illustrere utviklingen i kommunens løpende driftsinntekter og utgifter. Kommunens brutto driftsresultat er negativt alle år etter Brutto driftsresultat fremkommer som forskjellen mellom de samlede driftsinntekter og driftsutgifter. Begrepet viser oss hva som er igjen av driftsutgiftene, etter at utgiftene som er direkte knyttet til produksjon av kommunale varer og tjenester er trukket fra. Etter kommunelovens bestemmelser må brutto driftsresultat minst dekke netto renter og avdrag og eventuelt tidligere regnskapsunderskudd.

7 - 6 - SKATTEDEKNINGSGRAD OG RAMMETILSKUDDSGRAD Skattedekningsgraden viser hvor stor andel av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene, og gir dermed uttrykk for hvilken betydning skatteinntektene har for finansieringen av den løpende drift. Desto lavere kommunens skattedekningsgrad er, desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. Tilsvarende viser rammetilskuddsgraden hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av rammetilskuddet fra staten, og dermed rammetilskuddets betydning for finansieringen av driften. Nedenfor gis en oversikt over skattedekningsgraden og rammetilskuddsgraden samt samlet betydning for perioden Skattedekningsgrad 42,60 % 42,02 % 43,71 % 44,73 % Rammetilskuddsgrad 29,69 % 29,88 % 17,25 % 14,38 % Samlet 72,29 % 71,90 % 60,96 % 59,11 % Søgne kommune deltok i et prosjekt vedrørende øremerkede tilskudd i perioden , slik at en ikke kan sammenligne 2004 og 2005 med de øvrige årene. Skattedekningsgraden er marginalt forbedret i 2005 men utviklingen fra 2001 frem til i dag er meget urovekkende. For hver krone i driftsutgifter finansieres kun 44,73 øre med skatt fra egne innbyggere. Vi er blitt relativt sett mer avhengig av andre inntektskilder. Rammetilskudd er den viktigste av disse finansieringskildene, men også brukerbetalinger, finansinntekter og andre tilskudd/refusjoner er viktige for Søgne kommune. NETTO RESULTATGRAD Netto resultatgrad forteller hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering og avsetninger. Resultatgraden beregnes ved at man dividerer netto driftsresultat på driftsinntektene. Dersom netto resultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å driftsfinansiere avsetninger. Negativ resultatgrad over flere år gir uttrykk for at kommunens økonomi er i en alvorlig ubalanse. I følge anbefalinger fra statlig tilsynsmyndighet og ut i fra sunne økonomiske prinsipper bør netto resultatgrad minimum utgjøre 3% hvert år Netto resultatgrad 0,57 % -1,75 % 0,08 % -3,45 % Netto resultatgrad viser en markert nedgang i årene etter 2001 og var sågar negativ i Merverdikompensasjon gav en liten forbedring i 2004, mens 2005 gir virkelig grunn til bekymring. Det vil igjen si at kommunens handlefrihet til å foreta nye investeringer og/eller sette i gang nye driftstiltak er svært reduserte de senere år. Nevnte forhold sammen med et forholdsvis høyt investeringsnivå og dermed stadig økende lånegjeld, innebærer at kommunen er mer sårbar overfor reduksjoner i inntekter som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag generelt sett. Finansiering av investeringene med eksterne lån begrenser den økonomiske handlefrihet i flere år fremover. Det er i seg selv ikke et poeng at Søgne Kommune skal gå med et størst mulig overskudd. Likevel bør en ikke bestrebe seg på å balansere budsjett og regnskap rundt nullpunktet - ut i fra et økonomisk synspunkt er dette meget uheldig. Årsaken er at kommunen kan bli utsatt ved f.eks uforutsette driftsutgifter eller inntektssprekk, økte renteutgifter eller for den saks skyld enhetsvise budsjettoverskridelser. I løpet av en budsjettperiode viser all erfaring at en eller flere av disse hendelsene vil inntreffe. Søgne kommunes resultatgrad for 2005 er urovekkende lav. Investeringsregnskap 2005 Investeringer (nybygg og nyanlegg) m/finansiering de siste 4 år: Beløp i 1000 kr Note Brutto investeringer Utlån, kjøp av aksjer og andeler

8 - 7 - Diverse utgifter Avsetninger Finansieringsbehov Finansiering Fremmedkapital: Bruk av lån Tilskudd mv Tilskudd og refusjoner Andre inntekter Egenkapital: Bidrag fraårets drift Salg avfasteiendom Avdragsinnntekter mv Bruk av fond Bruk av likviditetsreserve Udekket Sum finansiering Egenfinansieringsgraden 59,88 % 13,50 % 7,43 % 14,89 % Lånefinansieringsgraden 35,46 % 79,60 % 68,54 % 45,65 % FINANSIERING AV INVESTERINGER % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % EGENKAPITAL TILSKUDD LÅN LÅNEFINANSIERINGSGRAD Lånefinansieringsgraden viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet i investeringsregnskapet dekkes ved bruk av lån. Desto høyere lånefinansieringsgrad, desto mer avhengig er kommunen av å finansiere investeringene ved låneopptak. Jo høyere lånefinansieringsgrad kommunen har over tid, jo mer påvirkes driften ved økte kapitalutgifter (renter og avdrag). Lånefinansieringsgraden bør ikke overstige 70%. I perioden har lånefinansieringsgraden vært som følger:

9 Lånefinansieringsgraden 35,46 % 79,60 % 82,37 % 45,65 % Det er i utgangspunktet vanskelig å sammenligne år for år i denne perioden, men en bør merke seg følgende; Når lånefinansieringsgraden i 2002 er 35,46% skyldes dette at kommunen brukte egenkapital som fondsmidler, ekstraordinære inntekter fra salg AE og driftsmidler (aksjeutbytte AE) til prosjekt Tinntjønn skole og at det ikke ble foretatt større låneopptak. Både i 2003 og 2004 går kommunen over den definerte maksimalsats på 70% og ender på 79,6% i 2003 og 82,37% i Investeringstilskudd fra Husbanken vedrørende sykehjem og utbetaling av spillemidler til diverse prosjekt, reduserer lånefinansieringsgraden i Kommunen står foran stort låneopptak også i 2006, mens låneopptakene i følge økonomiplanen for er redusert for de resterende årene. Nå blir utfordringene flyttet til driften i form av større rente og avdragsutgifter i tillegg til vedlikeholdskostnader for de ulike nybyggene. Underskudd investeringsregnskap: Underskudd investeringsregnskapet er bokført med kr. 11,5 mill. De ulike underskuddene er listet under memoripostene fra Underskudd nytt omsorgssenter som står for 7,2 mill av totalt beløp, viser at det er tilleggsbudsjettert 3,5 mill i budsjett 2006 og at alle utgifter/inntekter ikke var sluttført ved årsskiftet. For øvrig vil det bli laget sluttrapport over anlegget når alle fakturaer mv er gjort opp. For kunstgressbanen må det lages en total sluttrapport når spillemidlene er utbetalt. Følgende anlegg inndekkes i budsjett 2006: Prosjekt 1216 Stendalbygget. Det ble bygd ekstra kontorer i følge prosjektansvarlig noe som gav en overskridelse på kr ,- Underskudd på kr ,-, Åros nettverkssenter, er behandlet i K-sak 97/04. Videre er det en overskridelse på kr ,81 ved siste utbygging av Lunde skole som må inndekkes. I tillegg til ovennevnte kommer kr ,- som står udekket etter brannen i en omsorgsbolig i Stauslandsveien. Underskudd påløpt i 2006 som omfatter prosjekt som kommunen har satt i gang, (Torvmoen, Årosskogen felt C) forutsettes dekkes inn av prosjektmidler. For øvrig gjelder underskuddene prosjekter som venter på utbetaling av spillemidler, Lysløype Årstøl og Turløype Tinntjønn. Underskudd som må dekkes inn i budsjett 2007 er underskudd på autistbolig som er kjøp av Lillesand kommune, i tillegg til egenkapitaltilskuddet fra KLP som vil bli foreslått inndekket av fondsmidler. Kommunens aksjer og andeler: Aksjeporteføljen til Søgne kommune består av aksjer i de vernede bedriftene Songvaar Industrier A.S og Varodd A.S. Motivet for aksjekjøpet hos nevnte firma er av samfunnsmessig karakter og kommunen har ikke plassert penger i aksjer/andeler av profitthensyn. Søgne kommune eier 1,59% av Agder Energi AS noe som tilsvarer aksjer av bokført verdi kr. 1000,- Se nærmere spesifikasjon note 5 til årsregnskapet. Kommunens utlån Utlånene utgjør pr ca 35,2 mill kr. og har følgende sammensetning: Beløp i 1000 kr Kommunale bedrifter mv kr Utlån husbankmidler «

10 - 9 - Lån i.h.h.t. sosiallovgivningen «384.- Sum utlån kr Når det gjelder kommunale etableringslån/startlån har kommunen i 2005 ikke regnskapsført tap. Til å møte fremtidige tap har kommunen avsatt kr ,- etter ny ordning. (20% avsetning av boligtilskudd tilpasning/etablering). Videre er det avsatt kr ,- til disposisjonsfond etter gammel ordning. Fondet ble redusert med kr ,- til saldering av underdekning regnskap Ekstraordinære innbetalinger fra låntagerne benyttes til å redusere kommunens lån i Husbanken. Innbetalingene skal føres i investeringsregnskapet og kan ikke benyttes til drift. For 2005 utgjør ekstraordinære innbetalinger kr. 5.9 mill. Under kommunale lån mv er oppført innfrielsen av garanti i tilknytning til Kristiansand og Søgne rideklubb med kr ,-. Beløpet står inntil videre som et rente og avdragsfritt lån. Kommunens lånegjeld: Lånegjelden ved utgangen av de 5 siste regnskapsår (Kr mill ble tatt opp som likviditetslån i 2004, budsjett 2005) I hele 1000 kr Total lånegjeld Innlån Husbanken Netto lånegjeld Med lånegjeld er det tatt utgangspunkt i kommunens langsiktige lån eksklusiv låneopptak i Husbanken til videreutlån. Dette er kalt netto lånegjeld. Lånegjelden er så målt pr innbygger (målt i hele kroner) og i forhold til driftsinntektene i perioden : Lånegjeld pr innbygger Lånegjeld i % av driftsinntektene 79,50 % 88,10 % 107,75 % 104,37 % Tabellen viser at lånegjelden pr. innbygger i perioden er nærmere 50%. Samtidig er lånegjeld i % av driftsinntekter økt fra 79,5% til 104,37%. Begge måltallene er meget betenkelige gitt at tallene er sammenlignbare. I forhold til tidligere år blir sammenligningen ikke helt korrekt. Etter 1997 er det innført egne låne/tilskuddsordninger for bygging av omsorgsboliger og institusjoner og for skolebygg. Ordningene medfører at kommunene må ta opp lån til bygging av boliger/institusjoner. For Søgne sitt vedkommende betyr dette kraftige låneopptak. Til sammenligning gir staten tilskudd i forhold til nye enheter. Tilskuddene porsjoneres imidlertid ut over 30 år! Imidlertid bidrar staten ikke med fullfinansiering av nye sykehjem og omsorgsboliger, slik at det må skaffes handlingsrom i driften til å ta kommunens egenandel. For ordensskyld dekkes løpende renteutgifter (iht gitt finansieringsramme) i forhold til utviklingen i flytende renter. I tillegg har Søgne kommune de siste årene gjort betydelige investeringer i vann/kloakk. Investeringene i disse sektorene betales igjen med avgifter dette medfører at gjelden ikke belaster den kommunale driften, men låneopptakene som er foretatt til anleggene er med i nøkkeltallet over. Økte kapitalutgifter vil direkte påvirke kommunens driftsnivå og handlefrihet i negativ retning. Netto lånegjeld er gjelden som belaster kommunekassa med renter og avdragsutgifter. Renter og avdrag på Husbanklån til videre utlån skal dekkes med innbetalte renter og avdrag fra lånetakerne. Søgne kommune har ved utgangen av 2005 nesten halve låneporteføljen som flytende lån. Gjennomsnittlig flytende rente ligger på 2,26% og har en snittkredittid på 22,2 år. Kommunen vil være svært følsom for en eventuell renteøkning.

11 Resterende lån er lån med fastrenter og varierer ut fra rentebindingstid og tidspunkt for låneopptak. Snittkredittid på bundne lån er 17,0 år og snittrentebindingstiden er 2,48 år. Snittrenten for hele porteføljen inklusive flytende lån er 3,53%. KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruken av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles på en måte som er relevant og interessant for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA tar sikte på forenkling av innrapporteringen fra kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippene om at dataene i størst mulig grad skal være nyttige for både kommunesektoren og staten og at dataene bare skal registreres en gang med sikte på anvendelse flere ganger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne

12 Kommunens fond: Forskriftene for kommunale- og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper definerer nye begreper som ubundneeller bundne driftsfond eller ubundne- og bundne kapitalfond i stedet for «overførte bevilgninger». Det ubundne fondet i driftsregnskapet har fått betegnelsen disposisjonsfond. Til disposisjonsfond avsettes «frie kommunale midler», dvs at det ikke foreligger noe krav om bestemt bruk av midlene hjemlet i lov, forskrift, eller fra giveren eksempelvis staten. Forutsetningen for avsetning til disposisjonsfond er at etatens netto driftsramme ikke overskrides, samt at kommunens totale resultat er tilstrekkelig til å dekke avsetningen. Avsetning til bundne fond foretas av midler som kommunen ikke kan disponere fritt, jfr. budsjett og regnskapsforskriftene. Det er i lov, forskrift eller i instruks fra giveren gitt klare føringer for hva midlene skal brukes til. Eventuelle brudd på bestemmelsene innebærer at kommunen må returnere midlene. Avsetningen kan ikke strykes av kommunen ved regnskapsavslutningen uansett hvor dårlig resultat en måtte ha. Avsetningen til bundne fond skal som hovedregel foretas av Plan- og økonomiutvalget, men avsetningen kan også gjennomføres administrativt etter anmodning fra den enkelte enhet. Det følger av at ubrukte midler uansett ville måtte returneres til giveren. I årets årsoppgjør er ovennevnte regler lagt til grunn for avsetning til bundne driftsfond. Følgende oppstilling viser utviklingen av fondene: I hele kroner Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Totalt Note 4 i årsregnskapet Kommunens likviditet: Likviditetsreserven er de likvider kommunen har til disposisjon for å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Søgne kommunes likviditetsreserve er negativ. Det vil igjen si at kommunens økonomiske forpliktelser overstiger det kommunen har til disposisjon i form av omløpsmidler. Det igjen medfører at det legges sterkt press på beholdningen av driftskapital enkelte perioder av året. Det bør være et mål å styrke likviditetsreserven, noe som også gjøres ved å avsette deler av driftsinntektene Likviditetsreserve drift Likviditetsreserve kapital Likviditetsreserven totalt Søgne kommune brukte i 2004 av likviditetsreserven slik at den fremstod bortimot 24,6 mill i minus. Økt bruk av likviditetsreserven i perioden skyldes i stor grad fullfinansiering av de ulike idrettsanlegg i påvente av spillemidler. I tillegg kom ikke mottatt investeringstilskudd sykehjemsutbygging. Likviditetssituasjonen rundt årsskiftet 2004 til 2005 gjorde at en valgte å ta opp låneopptak iht. til budsjett 2005 allerede før årsskiftet. Lånet ble ikke inntektsført i investeringsregnskapet, men ble kun brukt som likviditetslån i påvente av utbetaling av kompensasjonstilskudd fra Husbanken til omsorgssenteret. Periodiseringen av feriepenger i 1992, utgjør 6,3 mill av den negative likviditetsreserven.

13 ARBEIDSMILJØ. SYKEFRAVÆR, LIKESTILLING: SYKEFRAVÆR Fraværsoversikt Søgne kommune Enhet Fravær % Fravær % 112 Servicetorg/Bibliotek 6,01 4, Enhet for PP-tjeneste 0,26 0, Sosial- og barneverntjenesten 6,81 10, Enhet for barnehager 13,57 8, Enhet for kompetanseutvikling 8,26 4, Nygård skole 7,51 4, Lunde skole 5,94 5, Langenes skole 6,59 3, Tånevig skole 0,00 3, Tangvall skole 7,20 5, Tinntjønn skole 5,59 10, Enhet for helsetjenester 4,92 3, Enhet for institusjonstjenester 6,40 7, Enhet for hjemmetjenester 6,37 6, Enhet for psykisk helsearbeid og habilitering 5,13 5, Kultur 4,22 1, Ingeniørvesenet 1,61 6, Arealenheten 9,67 2, Søgne og Songdalen brannvesen 11,14 1, Eiendomsenhet 6,03 2, Plansjefen 0,00 0, Fellesutg. skole 15,63 5, Øvrige ansvar sentraladm. 1,72 2,71 SUM: 6,37 5,75 Statistikken viser tall splittet opp for de 20 enhetene. 800 Plansjefen er et ansvar uten bemanning. Fellesutgifter skole er 1 person. Som det går frem av statistikken er sykefraværet totalt sett noe redusert fra 2004 til Det er store variasjoner i enkelte enheter. Det er behov for nærmere oppfølging. Oversikten etter første kvartal 2006 (er ikke med her) viser at de store variasjonene fortsette. Arbeidsmiljøutvalget har derfor bedt enkelte enheter om en nærmere begrunnelse.

14 LIKESTILLING Andelen kvinner og menn i Søgne kommune. I Søgne kommune er det 751 fast ansatte fordelt på 570 kvinner og 181 menn. I alt utgjør disse 504 årsverk. Kommunen følger et tradisjonelt mønster ved at de fleste kvinnene jobber i helse- og sosialenhetene, mens de fleste mennene jobber i teknisk relaterte enheter og administrasjonen. Det er 9 ingeniørstillinger på teknisk relaterte enheter. 2 av disse er besatt av kvinner. På Eiendomsenheten er det ikke ansatt kvinner i andre områder enn på renholdssiden, hvor alle er kvinner. I skolen er det flere kvinner enn menn, mens det er likt fordelt på rektorsiden. Av seks rektorer er tre kvinner. I helse- og sosialenhetene er det svært få menn. Det er ansatt 15 menn i ikke-administrative stillinger i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsområdet. Innen habiliteringsområdet er det en jevnere fordeling av kvinner og menn. Det er i alt 44 ledere med personalansvar i Søgne kommune. Av disse er 24 menn. Rådmannens ledergruppe består av tre menn. Arbeidstid 411 kvinner og 56 menn har deltidsstilling i Søgne kommune. Arbeidsmiljøet ivaretas av HMS systemet ved bedriften. Kommunen har som mål at det skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Kaare Egil Nerbø Rådmann Fred-E. Gundersen Økonomisjef Årsmelding 2005 Servicetorg/Bibliotek SERVICETORG/BIBLIOTEK TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-04 SERVICTORG/BIBLIOTEK-UTG SERVICETORG/BIBLIOTEK-INNT SERVICETORG/BIBLIOTEK Årsak til eventuelt avvik: Intet å kommentere. Kort om drift i enheten 2005: Selv med kutt på driftsutgiftene i budsjett på kr ,- klarte enheten å gå med et lite overskudd. Dette skyldes bl.a. streng prioritering i forhold til bruk av vikarer. Dette medfører slitasje på øvrige personell i en liten enhet. Inntekter utover budsjettert skyldes bla. refusjon sykepenger.

15 Årsmelding Enhet for kompetanseutvikling KOMPETANSEUTVIKLING TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 KOMPETANSEUTVIKLING-UTG KOMPETANSEUTVIKLING-INNT KOMPETANSEUTVIKLING Årsak til eventuelt avvik: Enheten har skaffet kr i prosjektmidler for år 2005 og i tillegg hatt en inntekt på kr for eksterne kurs. UDI økte også satsene for integreringstilskudd. Utgifter til introduksjonsstønad var lavere enn forventet. Deltakerantallet i norskopplæring var større enn antatt, og derav større tilskudd til norskopplæring enn beregnet i budsjettet. Kort om drift i enheten 2005: Ansvar Kvalifiseringssenter for voksne: Fra ble all voksenopplæring samlokalisert med Songdalen kommune ved at norskopplæring og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere ble lagt til Birkelid. Spesialundervisning, rådgivning og andre kurs for voksne ble lagt til Kvalifiseringssenteret. I samarbeid med Songdalen ble det i tillegg etablert et tilbud samme sted om opplæring i grunnskolefag, avklaring og veiledning mot/søknad til videregående skole. Målgruppe her var drop-outs fra videregående skole og andre med ikke avsluttet videregående skole. Det er store mørketall mht. denne problematikken. En økt satsing på dette området vil sannsynligvis spare kommunene for utgifter i framtida. Økonomi: Vi fikk en innstramming på kr i budsjettet for 2005 på ansvar Gjennomførte innstrammingstiltak: 1) Nedleggelse av Barnebasen fra ) Kutt på 0,8 stillinger gjennom samlokalisering av norskopplæring. Overtallige stillingsressurser ble brukt til ekstratiltak for prosjektmidler. Ansvar Introduksjonssenter for innvandrere: Aktiv oppfølging i introduksjonsprogrammet av flyktninger ankommet i år har fungert bra og har vist svært gode resultater. Den vedtatte plan for integrering av flyktninger er brukt som arbeidsredskap. Ny plan for perioden 2007 og framover vil bli lagt fram til politisk behandling i Etter vårt syn er kommunens innsats mot barn og unge med minoritetsbakgrunn i barnehage, skole og fritid et svakt punkt i integreringsarbeidet. På dette området trengs en tverrfaglig og målrettet innsats for å motvirke problemer på sikt. Kommunen bør å få satt i gang et integreringsprosjekt som favner videre enn vår enhets integreringsarbeid. Ansvar Prosjekt Kvalifiseringsbasen : Prosjekt Kvalifiseringsbasen, et samarbeidsprosjekt mellom Søgne og Songdalen kommuner, er et fleksibelt utdanningsløp med mål å ta videregående skole. Voksne av alle kategorier som ikke har fullført videregående skole kan få en ny sjanse. Opplegget inneholder avklaring, ressurskartlegging og motivasjon til å komme i gang. Deretter undervisning og/eller praksis. Digitale læringsprogram og veiledning for egenstudium står sentralt som tillegg til komprimert undervisning. Søgne videregående skole er en sentral samarbeidspartner. Kvalifiseringsbasen ble etablert som et nytt tilbud fra med midler fra trygdeetaten og aetat i påvente av avklaring mht. fylkeskommunens involvering i prosjektet. I slutten av november vedtok fylkesutvalget å bidra med kr over tre år. Dette tilbudet kunne derfor utvides fra Prosjektet har vært selvfinansiert. Ansvar Barnebasen: Ble lagt ned fra som et innstrammingstiltak. Barnebasen er sterkt savnet blant ansatte og foreldre.

16 Årsmelding Enhet for PPT PP-TJENESTE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 PP-TJENESTE-UTG PP-TJENESTE-INNT PP-TJENESTE Årsak til eventuelt avvik: Enhet for PPT har et avvik på kr for Dette viser streng budsjettdisiplin. Det er behov for å investere i utrednings- og testmateriell. Investering i dette vil bli vurdert i Kort om drift i enheten 2005: Enhet for PPT har 4.85 årsverk. F.o.m. aug.-05 har enheten hatt 0.15% stilling ubesatt grunnet omsorgspermisjon. Kompetansen i PPT viser en god sammensetning og faglig bredde. Den består av 3 spesialpedagoger (som henholdsvis er barnevernspedagog, førskolelærer og allmennlærer i bunn) og 2 pedagogisk-psykologisk rådgivere (som er psykolog og cand.polit m/spesialistutdanning). I tillegg kjøper vi logopedkompetanse eksternt (se eget punkt nedenfor). PPT har siste året hatt en økning i aktive saker fra 227 (pr. des.-04) til 257 (pr. des.-05). 30 nye saker generer en del arbeid uten at dette har ført til økte ressurser/utvidelse av stillingshjemler hos PPT. 16.2% av elevmassen i Søgneskolen er registrert som aktive brukere av PPT. Enhet for PPT har som ett av sine mål å redusere antall barn og unge registrert hos PPT ved å dreie fokus i større grad mot systemrettet arbeid. PPT har som intensjon å bidra til å øke kompetansen innenfor systemrettet arbeid i skole og barnehage i forhold til barn/elever som strever og/eller har behov for spesialpedagogisk hjelp/opplæring. Faglige satsingsområder: 1. Kommunal plan for lese- og skriveopplæringen i Søgne kommune 0-16 år. Et tverrfaglig samarbeidsprosjekt (PPT-førskole-skole-helsestasjon-bibliotek). Enhet for PPT leder arbeidet. 2. Oppstart av guide for kartlegging av minoritetsspråklige. Samarbeid Søgne-Songdalen PPT. 3. Forberedelse av: TPO (tilpasset opplæring). Interkommunalt samarbeid mellom 4 skoler og PPT i Søgne- Songdalen. 4. Counselling in an Ethical Light. - Ethical dilemmas when professionals meet users. (Artikkel under arbeid.) Samarbeid mellom PPT og HiA, Fakultet for pedagogikk. Logopedtjenesten i Søgne kommune: Enhet for PPT har gjennom flere år arbeidet for å kunne knytte til seg kompetanse innen logopedi. Dette er kommet til uttrykk allerede i Etatenes forslag til økonomiplan , som for øvrig viser til kommunestyrebehandling Enhetsleder har prioritert logoped i de senere års økonomiplaner også, og har på denne måten, bl.a., gitt melding om at denne kompetansen mangler ved kontoret. Enhetens forslag uttrykt i nevnte økonomiplaner, har ikke fått rådmannens tilslutning. I flere år har omfanget av gitt logopedtjeneste i Søgne kommune ligget på et minimumsnivå. Tjenesten er kjøpt eksternt, og de økonomiske rammene har kun gitt førskole- og skolebarn logopedtjeneste i gjennomsnitt ca. 3 timer/uke (ekskl. ferier) på ettermiddagstid. I sjeldne tilfeller har det vært rom for tverrfaglig samarbeid. Det er ingen hjemlet rett til tjeneste fra en spesifikk yrkesgruppe, men førskolebarn, elever i grunnskolen og voksne med særlige opplæringsbehov, har etter Opplæringsloven rettigheter og kommunen har plikter. For barn og unge i grunnutdanningen, er dette omtalt i Oppl.l. 5.6, 5.7, 5.1, 5.3, 5.4, 5.5. Ut fra hensynet om å arbeide helhetlig i forhold til barns behov og behov for tverrfaglig samarbeid, ville det være en styrke og en kvalitetsheving for bruker å få innarbeidet logopedtjenesten som en del av en stilling i det kommunale tjenestetilbudet i Søgne kommune. Ett alternativ er den minimumsløsningen kommunen har valgt å yte de siste årene, men da må Enhet for PPT bli gitt et økonomisk handlingsrom for å innhente logopedkompetanse. Dette handlingsrommet ble fjernet ved det siste pålegget om innsparing.

17 Årsmelding Enhet for barnehager BARNEHAGER TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 BARNEHAGER-UTG BARNEHAGER-INNT BARNEHAGER Årsak til eventuelt avvik: Årsregnskap for enhet for barnehager viser en positiv pluss. Det vil si at enheten har hatt en god økonomistyring for driftsåret En av hovedårsakene til et godt driftsresultat er at vi har tett og godt samarbeid mellom enheten og de kommunale og private barnehagene. Kort om drift i enheten 2005: Søgne kommune har i dag 3 kommunale barnehage og 1 åpen barnehage, 6 private barnehager og 7 familiebarnehager. Vi har i dag en dekningsgrad på ca. 65%. Vest-Agder har en dekningsgrad på 72%, dvs. likt med landsgjennomsnittet. Barnehagetilbudet er fleksibelt og bredt. Administrasjonsmessig er barnehagehverdagen i organisasjonen meget hektisk og her bør kommunen gå inn å ta noen vurderinger. Bemanningen i barnehagene er meget stabil, men det er en del sykemeldinger og slitasje i personalgruppene. Enhet for barnehager jobber etter følgende hovedmål: Full barnehagedekning (ca. 70%) Strategiplan for kvalitetsutvikling og oppfølging. Stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid, jfr. rammeplanen Stimulere til fleksibelt og variert barnehagetilbud. Årsmelding Enhet for sosial- og barneverntjenesten SOSIAL- OG BARNEVERNSTJENESTER TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 SOSIAL- OG BARNEVERNSTJ.-UTG SOSIAL-OG BARNEVERNSTJ.-INNT SOSIAL- OG BARNEVERNSTJENESTER Målsettinger for sosial- og barneverntjenesten -Forebyggende arbeid som medvirker til at barn kan vokse opp i sin biologiske familie. -Barn og unge som lever i en omsorgssviktsituasjon skal gies nødvendig hjelp. -Gi råd- og veiledning som skal bidra til å løse og forebygge sosiale problemer. -Gi økonomisk stønad for å sikre sosial trygghet, likeverd og bidra til selvhjulpenhet. -Rusmiddelmisbrukere skal ved behov få et tilrettelagt tilbud.

18 Sosial- og barneverntjenesten har til sammen 13 stillingshjemler fordelt på 4,2 stillinger i sosialtjenesten, 4,6 stillinger i barneverntjenesten, 1 hel merkantil stilling, 1 hel stilling som leder av servicegruppa og 1 stilling som enhetsleder. Sosialtjenesten hadde 262 klienter i 2005 som er omtrent det samme som året før. I 2005 hadde barneverntjenesten 89 bekymringsmeldinger som var en økning på nesten 50 %. I barneverntjenesten er det 80 barn i tiltak. Av disse er 15 barn/ungdom i fosterhjem, og 1 ungdom er på institusjon. Antall barn i tiltak er en liten økning fra Sosial og barneverntjenesten er med i Praksis Sør som er et kompaniskap mellom Høgskolen i Agder og flere kommuner i Agder. Partnerskapet vurderes å virke utviklende på tjenestene. Brukermedvirkning Sosial- og barneverntjenesten hadde i 2005 økt fokus på brukermedvirkning. Enheten gjennomførte brukerundersøkelse på våren 2005 i forhold til begge tjenester. Barneverntjenesten benyttet seg av familierådslag som tiltak i alt 7 ganger i Satsing på brukermedvirkning i flere sammenhenger vil fortsette. Tilbud til mennesker med rusproblemer - Boligbehov Søgne kommune har en systematisk kartlegging av de brukere med rusproblemer som tjenesten er i kontakt med. Tjenesten har kontakt med vel 30 brukere. De fleste av disse blir fulgt opp med ulike tiltak i forhold til individuell plan. I 2005 var det 10 personer som mottok legemiddelassistert rehabilitering. 5 personer var innlagt til rusbehandling. Av disse var 2 innlagt i statlige institusjoner. Kommunen mangler boliger til mennesker med rusproblemer. Det private leiemarkedet har i stor grad skaffet til veie boliger og hybler. Imidlertid har noen brukere brukt opp nærmiljøet slik at de ikke får leie på det private marked. Mangel på kommunale boliger gjør oppfølging og ettervern for enkelte brukere nærmest umulig.

19 FELLES SKOLE Kort om drift i enheten 2005: Fellesutgifter skole gjelder spesialundervisning i private skoler for i alt 137 elever. Likeledes gjelder området gjesteelever i andre kommuner. Fellesområdet omfatter også all felles strøm, kommunale avgifter, felles opplæring, lærlingeordning og fremmedspråkopplæring ved alle skolene. Området har vært preget av underbudsjettering i forhold til at elevene utenfor de kommunale skolene også har krav på stor grad av speisalundervisning. Det fattes da enkeltvedtak. Underbudsjetteringen er rettet opp i budsjettet for 2006, og det er også budsjettert med klassesprekk i budsjett for 2006.

20 Årsmelding 2005 Felles skole FELLESUTG. SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 ANSVARSOMRÅDE 2005 REV R-05/BR-05 FELLESUTG. SKOLE-UTG FELLESUTG. SKOLE-INNT FELLESUTG. SKOLE Årsak til eventuelt avvik: Det er ved lokaler og skyss totalt et netto merforbruk på kr , bl.a. økte strømutgifter med kr , skyssutgifter med kr En stor del av merforbruket er dekket ved lavere forsikringsutgifter enn budsjett. Avviket skyldes ellers: Fremmedsprøkopplæringen økte høsten 2006 med ca. 50 rammetimer eller 2 lærerstillinger fra ca. 60 rammetimer til 118, dvs. totalt nesten 5 lærerstillinger. Vi får kun refundert ca. 50% av reelle kostnader av staten. Likeledes ble antall klasser ved Tangvall skole økt fra 1/8-06 til 9 klasser fra 8 (ressurser til 7,5). Dette ble tilført skolen fra 1/8-06. Ansvarsområdet brukes også til å regulere antall elever ved de ulike skolene i forhold til klassesprekk. Det var ikke i budsjettet for 2005 tatt hensyn til evt. klassesprekk. Ellers skyldes avviket for en stor del for lavt budsjetterte utgifter til gjestelever i andre kommuner og til spesialundervisning for elever i private skoler. Det er kommunen som må dekke spesialundervisning for elever i private skoler. Årsmelding Nygård skole. NYGÅRD SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 NYGÅRD SKOLE-UTG NYGÅRD SKOLE-INNT NYGÅRD SKOLE Kommentar avvik R-05/BR-05: Skolen gikk totalt ca i pluss for Alle ansvarsområdene bortsett fra renhold gikk i pluss. Overforbruket på renhold ca. kr skyldes i hovedsak følgende: Helgevask Nygårdshallen ca. kr Ekstrainnkjøp av matter ved inngangsdører for å unngå at kommunelegen stengte skolen ca. kr Ekstra rengjøringsmateriell ca. kr Ekstra vikarutgifter renhold/manglende refusjon ca. kr SUM ca. kr

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2006

SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2006 SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSMELDING 2006 SØGNE KOMMUNE 1. REGNSKAP 2005 RÅDMANNENS KOMMENTARER Side 1 2. SERVICETORG/BIBLIOTEK Side 14 3. KOMPETANSEENHETEN Side 15 4. PP-TJENESTEN

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Driftsregnskap DRIFTSINNTEKTER Regnskap Budsjett Regnskap 2011 Andre salgs- og leieinntekter -136 962-100 000-225 971 Overføringer

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

3. Stortinget fastsatte maksimalsatser for formues- og inntektsskatt skal legges til grunn for innkreving av skatt i budsjettåret 2017.

3. Stortinget fastsatte maksimalsatser for formues- og inntektsskatt skal legges til grunn for innkreving av skatt i budsjettåret 2017. PS 131/16 Årsbudsjett 2017. Økonomiplan 2017-20 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar økonomiplan for 2017-2020. Driftsrammer og investeringsbudsjett for 2017 i økonomiplanen 2017-2020

Detaljer

Gjelder fra: Godkjent av: Berit Koht

Gjelder fra: Godkjent av: Berit Koht Dok.id.: 1.2.1.1.5.5 Regnskapet Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 03.12.2014 Godkjent av: Berit Koht Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Generelt Regnskapet er en oppstilling

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 004 Saksmappe: 2014/659-14875/2014 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 29.04.2014 Saksframlegg Årsmelding 2013 for Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-29187/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.09.2013 Saksframlegg Tertialrapport for Søgne kommune - Andre tertial Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2009 Driftsregnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2009 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Andre salgs- og leieinntekter -72 308-100

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/13 Formannskapet 08.05.2013 Tjenesteutvalget Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/13 Formannskapet 08.05.2013 Tjenesteutvalget Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 004 Saksmappe: 2012/3605-13735/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 17.04.2013 Saksframlegg Årsmelding 2012, Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/13 Formannskapet 08.05.2013

Detaljer

Premieavvik «Det nye driftslånet» 3. mai 2013 Spesialrådgiver analyseenheten - Dag Sagafos

Premieavvik «Det nye driftslånet» 3. mai 2013 Spesialrådgiver analyseenheten - Dag Sagafos Premieavvik «Det nye driftslånet» 3. mai 2013 Spesialrådgiver analyseenheten - Dag Sagafos DS analyse Skien kommune - mai 2013 1 Driftsregnskapet KOSTRA Skien kommune DRIFTSREGNSKAPET Tall i hele 1000

Detaljer

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer