SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2006

Transkript

1 SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2006

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSMELDING 2006 SØGNE KOMMUNE 1. REGNSKAP 2005 RÅDMANNENS KOMMENTARER Side 1 2. SERVICETORG/BIBLIOTEK Side KOMPETANSEENHETEN Side PP-TJENESTEN Side ENHET FOR BARNEHAGER Side SOSIAL- OG BARNEVERNTJENESTEN Side FELLES SKOLE Side NYGÅRD SKOLE Side LUNDE SKOLE Side LANGENES SKOLE Side TANGVALL SKOLE Side TINNTJØNN SKOLE Side HELSEENHETEN Side ENHET FOR HJEMMETJENSTER Side INSTITUSJONSTJENESTEN Side PSYKISK HELSE OG HABILITERING Side INGENIØRVESENET Side KULTURENHETEN Side EIENDOMSENHETEN Side AREALENHETEN Side SØGNE OG SONGDALEN BRANNVESEN Side FELLESUTGIFTER RÅDHUSET Side 47

3

4 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 1 av 47 ÅRSMELDING SØGNE KOMMUNE, Økonomisk oversikt 1. REGNSKAP 2006 RÅDMANNENS KOMMENTARER Beretningen er ment å gi en innføring i kommunens økonomiske og finansielle stilling ved utgangen av For å markere utviklingstendenser, er det tatt med tall for de siste årene i tillegg til Regnskapstall for ett år blir en statisk vurdering av kommunens økonomiske stilling, mens utviklingen over tid gir en mulighet til å se regnskapet for 2006 i relasjon til tidligere år. 1.0 REGNSKAPSRESULTATET. Regnskapet for 2006 er gjort opp med overskudd, kr mill. Hvordan overskuddet skal disponeres, vil måtte tas opp i egen sak når regnskapet legges frem. Underskudd 2005, kr ,- mill., er dekket inn med kr ,- i 2006 og resterende kr ,- mill dekkes inn i Det har vært behandlet egne saker vedrørende budsjettsituasjonen i de ulike utvalg og i kommunestyret i løpet av Det kan vises til sak K-36/06 om budsjettsituasjonen 2006 og skjerpede økonomistyringsrutiner. Videre K-saker 46og 47/71/06 om henholdsvis årsmelding 2006 og tertialrapporter I følgende tabell gis en oversikt over merforbruk/besparing opp mot revidert budsjett for de ulike enhetene. Enkelte av overskridelsene vil bli kommentert, men det vises i stor grad til årsrapportene fra enhetene. Disposisjoner gjort i forbindelse med årsavslutningen vil bli kommentert etter tabelloppstillingen. Enhet Enhet Regnskap 2006 Budsjett 2006 Rev. budsjett Avvik 112 Servicetorg/Bibliotek , , , , Enhet for PP-tjeneste , , , , Sosial- og barneverntjenesten , , , , Enhet for barnehager , , , , Enhet for kompetanseutvikling , , , , Nygård skole , , , , Lunde skole , , , , Langenes skole , , , , Tånevig skole , , , , Tangvall skole , , , , Tinntjønn skole , , , ,00

5 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 2 av Enhet for helsetjenester , , , , Enhet for institusjonstjenester , , , , Enhet for hjemmetjenester , , , , Enhet for psykis helsearbeid og habilitering , , , , Kultur , , , , Ingeniørvesenet , , , , Arealenheten , , , , Søgne og Songdalen brannvesen , , , , Eiendomsenhet , , , , Plansjefen , , , , Fellesutg. skole , , , , Øvrige ansvar sentraladm , , , , Skatt mv , , , ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Det er i forbindelse med årsavslutningen gjort disposisjoner som følger. Kommunestyret vedtok i sak K11/07 at det inntektsføres kr ,- av fondsmidler. Eventuelle øremerkede midler skulle kunne omsøkes og bli overført til Merutgifter/mindreutgifter til pensjons-ordningene med tillegg av arbeidsgiveravgift er ført på ansvar På samme ansvar er også premieavvik ført for regnskapsåret Det ble videre brukt kr. 4,0 mill av premiefondet i forsikringsordningen overfor Vital. Det har ingen innvirkning på regnskapsresultatet, men styrker kommunens likviditet. Budsjettgjennomgangen med forsikringsselskapet gir ingen signaler om at premien i 2007 vil bli vesentlig redusert. For ansvar som sorterer under fellesutgifter rådhuset, må det kommenteres at den rent tekniske føringen av premieavviket vedrørende de ulike pensjonsordninger forbedret resultatet med kr. 4,1 mill. Ingeniørvesenet står oppført med underskudd på kr. 2,0 mill. hvor omtrent halvparten skyldes disposisjoner gjort i forbindelse med selvkostoppgjørene for vann, avløp og renovasjon. Budsjettet for selvkostområdene er nå i balanse, men vi tar ikke inn 100% driftsdekning på renovasjonsområdet derfor denne underdekningen. Kommunen har følgende bundne fond på VAR-området. Avløpsfondet er på kr mill, slamtømming på kr ,- og overskudd vann er på kr ,-. Kommunestyret har fått årsrapport for forvaltningsfondet for Den viser en merinntekt i forhold til plassering på driftskonto i bank på kr. 3,15 mill. På grunn av at kommunen har budsjettert med avkastningen på kraftfondet vil det være opp til kommunestyret ved årsavslutningen og eventuelt avsette midler til eventuelle tap på avkastningen senere år. At kommunen budsjetterer med avkastningen på forvaltningsfondet, vil sette kommunen i en vanskelig situasjon hvis aksje- og obligasjonsmarket svikter. Viser for øvrig til egen årsmelding for forvaltningsfondet. I regnskapet for 2004 hadde kommunen ekstraordinære inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon i overkant av 12,0 mill. Godt over 10,0 mill av kompensasjonen ble brukt til å saldere driftsregnskapet dette året. Når inntekten faller bort i 2005 og kommunen ikke har satt av penger på fond som forutsatt i 2004, må en redusere aktivitetsnivået eller kompensere med andre inntekter. For 2006 har en inntektsført 5,65 mill kroner i merverdikompensasjon, noe som har tilført regnskapet en gevinst på kr ,-

6 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 3 av 47 Totale overskridelser på de ulike enhetene er i størrelsesorden 10,4 mill, mens overskudd på andre enheter reduserer underskuddet totalt med omtrent 2,5 mill. Uansett må kommunen redusere aktivitetsnivået i forhold gitt budsjett og kan ikke basere seg på bruk av ekstraordinære inntekter og fondsavsetninger. Vesentlige endringer i forhold til revidert budsjett Sosial- og barneverntjenesten har hatt merutgifter på kr ,- Overskridelsen ble varslet i tertialrapportene. Skoleenhetene har en samlet underdekning på kr. 0,490 mill. Fellesutgifter skole har underskudd på kr ,- noe som i stor grad skyldes at en ikke ble kompensert for fremmedspråklige 2. halvår Dette på grunn av den store veksten i frie inntekter. PO-enhetene har bokført underskudd på kr ,-. Ingeniørvesenet har underdekning på vei og veilys med kr ,-, mens resterende del av total overskridelse på kr. 2,0 mill skyldes budsjettunderskudd på VAR-kapitlet. Fellesutgifter rådhuset har underskudd på kr. 1,1mill. Premieavviket er positivt og utgjør utgjør 4,1 mill og er kommentert tidligere. Fellesutgifter på rådhuset har merutgifter på kr ,- mens resterende 0,6 mill er fordelt på flere ulike ansvar. For ytterligere kommentarer vises det til årsrapporteringen fra enhetslederne.

7 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 4 av 47 Tabellene som følger gir ytterligere opplysninger om kommunens økonomiske stilling. Analyse av driftsregnskapet i perioden Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- formueskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester til produksjon Kjøp varer og tj. som erstatter prod Overføringsutgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto renter Netto avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene -1,75 % 0,06 % -3,45 % 2,37 % Driftsinntekter-økning -17,04 % 6,50 % 1,63 % 11,37 % Driftsutgifter-økning -14,66 % 4,95 % 4,89 % 6,44 %

8 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 5 av 47 Nøkkeltall Skattedekningsgrad Skatteinntekter i % av sum driftsutgifter 42,02 % 43,72 % 44,73 % 45,53 % Rammetilskuddsgrad Rammetilskudd i % av sum driftsutgifter 29,88 % 17,25 % 14,38 % 17,81 % Resultatgrad Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene -2,32 % -0,83 % -4,07 % 0,53 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene -1,75 % 0,06 % -3,45 % 2,37 % Netto renter og avdrag i % av brutto driftsresultat -155,79 % -415,80 % -100,18 % 488,71 % Kommentarer til analysen. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Nedenfor er det gitt en oversikt over utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter eksklusiv renter og avdrag for årene 2003 til 2006, målt i løpende kroner. Alle tallene i denne årsmeldingen er hentet fra kommunens regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (Tallene er i hele 1.000) Tabellen brukes for å illustrere utviklingen i kommunens løpende driftsinntekter og utgifter. Kommunens brutto driftsresultat er for første gang positivt siden Brutto driftsresultat fremkommer som forskjellen mellom de samlede driftsinntekter og driftsutgifter. Begrepet viser oss hva som er igjen av driftsutgiftene, etter at utgiftene som er direkte knyttet til produksjon av kommunale varer og tjenester er trukket fra. Etter kommunelovens bestemmelser må brutto driftsresultat minst dekke netto renter og avdrag og eventuelt tidligere regnskapsunderskudd.

9 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 6 av 47 SKATTEDEKNINGSGRAD OG RAMMETILSKUDDSGRAD Skattedekningsgraden viser hvor stor andel av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene, og gir dermed uttrykk for hvilken betydning skatteinntektene har for finansieringen av den løpende drift. Desto lavere kommunens skattedekningsgrad er, desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. Tilsvarende viser rammetilskuddsgraden hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av rammetilskuddet fra staten, og dermed rammetilskuddets betydning for finansieringen av driften. Nedenfor gis en oversikt over skattedekningsgraden og rammetilskuddsgraden samt samlet betydning for perioden Skattedekningsgrad 42,02 % 43,71 % 44,73 % 45,53 % Rammetilskuddsgrad 29,88 % 17,25 % 14,38 % 17,81 % Samlet 71,90 % 60,96 % 59,11 % 63,34 % Søgne kommune deltok i et prosjekt vedrørende øremerkede tilskudd i perioden , slik at en ikke kan sammenligne 2003 med de øvrige årene. Skattedekningsgraden er marginalt forbedret i For hver krone i driftsutgifter finansieres kun 45,53 øre med skatt fra egne innbyggere. Vi er blitt relativt sett mer avhengig av andre inntektskilder. Rammetilskudd er den viktigste av disse finansieringskildene, men også brukerbetalinger, finansinntekter og andre tilskudd/refusjoner er viktige for Søgne kommune. NETTO RESULTATGRAD Netto resultatgrad forteller hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering og avsetninger. Resultatgraden beregnes ved at man dividerer netto driftsresultat på driftsinntektene. Dersom netto resultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å driftsfinansiere avsetninger. Negativ resultatgrad over flere år gir uttrykk for at kommunens økonomi er i en alvorlig ubalanse. I følge anbefalinger fra statlig tilsynsmyndighet og ut i fra sunne økonomiske prinsipper bør netto resultatgrad minimum utgjøre 3% hvert år Netto resultatgrad -1,75 % 0,08 % -3,45 % 2,37 % Netto resultatgrad har vist en markert nedgang i årene etter 2001 og var sågar negativ i 2003 og Merverdikompensasjon gav en liten forbedring i 2004, mens 2005 gir virkelig grunn til bekymring. Det betyr at kommunens handlefrihet til å foreta nye investeringer og/eller sette i gang nye driftstiltak er svært reduserte de senere år. Nevnte forhold sammen med et forholdsvis høyt investeringsnivå og dermed stadig økende lånegjeld, innebærer at kommunen er mer sårbar overfor reduksjoner i inntekter som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag generelt sett. Finansiering av investeringene med eksterne lån begrenser den økonomiske handlefrihet i flere år fremover.

10 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 7 av 47 Det er i seg selv ikke et poeng at Søgne Kommune skal gå med et størst mulig overskudd. Likevel bør en ikke bestrebe seg på å balansere budsjett og regnskap rundt nullpunktet - ut i fra et økonomisk synspunkt er dette meget uheldig. Årsaken er at kommunen kan bli utsatt ved f.eks uforutsette driftsutgifter eller inntektssprekk, økte renteutgifter eller for den saks skyld enhetsvise budsjettoverskridelser. I løpet av en budsjettperiode viser all erfaring at en eller flere av disse hendelsene vil inntreffe. Søgne kommunes resultatgrad for 2005 er urovekkende lav. For 2006 har en redusert avdragsutgifter med 6,586 mill i forhold til Likeens har en hatt gode finansinntekter, gunstig premieavvik pensjonsforsikring og som kommuner flest vært velsignet med god skatteinngang. Reduserte avdragsutgifter kan forsvares ut fra en miniumsberegning gitt i kommunale forskrifter, men kan ikke sies å være bedriftsøkonomisk fornuftig sett på bakgrunn av kommunens totale lånegjeld. Beløp i 1000 kr Note Brutto investeringer Utlån, kjøp av aksjer og andeler Diverse utgifter Avsetninger Finansieringsbehov Finansiering Fremmedkapital: Bruk av lån Tilskudd mv Tilskudd og refusjoner Andre inntekter Egenkapital: Bidrag fra årets drift Salg av fast eiendom Avdragsinnntekter mv Bruk av fond Bruk av likviditetsreserve Udekket Sum finansiering Egenfinansieringsgraden 13,50 % 7,43 % 14,89 % 21,82 % Lånefinansieringsgraden 79,60 % 68,54 % 45,65 % 61,12 %

11 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 8 av 47 LÅNEFINANSIERINGSGRAD Lånefinansieringsgraden viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet i investeringsregnskapet dekkes ved bruk av lån. Desto høyere lånefinansieringsgrad, desto mer avhengig er kommunen av å finansiere investeringene ved låneopptak. Jo høyere lånefinansieringsgrad kommunen har over tid, jo mer påvirkes driften ved økte kapitalutgifter (renter og avdrag). Lånefinansieringsgraden bør ikke overstige 70%. I perioden har lånefinansieringsgraden vært som følger: Lånefinansieringsgraden 79,60 % 68,54 % 45,65 % 61,12 % Det er i utgangspunktet vanskelig å sammenligne år for år i denne perioden, men en bør merke seg følgende; Investeringstilskudd fra Husbanken vedrørende sykehjem og utbetaling av spillemidler til diverse prosjekt, reduserer lånefinansieringsgraden i Kommunen står foran stort låneopptak også i 2007 og 2009, mens låneopptakene i følge økonomiplanen for er redusert for de resterende årene. Nå blir utfordringene flyttet til driften i form av større rente og avdragsutgifter i tillegg til vedlikeholdskostnader for de ulike nybyggene. Underskudd investeringsregnskap: Underskudd investeringsregnskapet er bokført med kr. 3,0 mill. De ulike underskuddene er listet under memoripostene fra Underskudd nytt omsorgssenter som står for 1,6 mill av totalt beløp, viser at det som ble tilleggsbudsjettert i budsjett 2006, kr. 3,5 mill. kanskje ikke dekker sluttregningene som påløp i form av grunnerverv mv. Sluttrapporten som er laget må suppleres med påløpte utgifter når alt er oppgjort. Det foreslås at eventuelle meromkostninger ved grunnerveret til omsorgssenteret dekkes med bruk av kapitalfond. For kunstgressbanen må det lages en total sluttrapport når spillemidlene er utbetalt. Følgende anlegg er inndekket i regnskap 2006: Prosjekt 1216 Stendalbygget. Det ble bygd ekstra kontorer i følge prosjektansvarlig noe som gav en overskridelse på kr ,- Underskudd på kr ,-, Åros nettverkssenter, er behandlet i K-sak 97/04. Videre er det en overskridelse på kr ,81 ved siste utbygging av Lunde skole som er inndekket. I tillegg til ovennevnte kommer kr ,- som stod udekket etter brannen i en omsorgsbolig i Stauslandsveien inndekket. Underskudd påløpt i 2006 som omfatter prosjekt som kommunen har satt i gang, (Torvmoen, Årosskogen felt C) forutsettes dekkes inn av prosjektmidler. For øvrig gjelder underskuddene prosjekter som venter på utbetaling av spillemidler, Lysløype Årstøl og Turløype Tinntjønn.

12 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 9 av 47 Kommunens aksjer og andeler: Aksjeporteføljen til Søgne kommune består av aksjer i de vernede bedriftene Songvaar Industrier A.S og Varodd A.S. Motivet for aksjekjøpet hos nevnte firma er av samfunnsmessig karakter og kommunen har ikke plassert penger i aksjer/andeler av profitthensyn. Søgne kommune eier 1,59% av Agder Energi AS noe som tilsvarer aksjer av bokført verdi kr. 1000,- Kommunen eier 30,67% av tomteselskapet Torvmoen AS. Se nærmere spesifikasjon note 5 til årsregnskapet. Kommunens utlån Utlånene utgjør pr ca 43,2 mill kr. og har følgende sammensetning: Beløp i 1000 kr Kommunale bedrifter mv kr Utlån husbankmidler (Startlån) « Lån i.h.h.t. sosiallovgivningen «328.- Sum utlån kr Når det gjelder kommunale etableringslån/startlån har kommunen i 2006 ikke regnskapsført tap. Til å møte fremtidige tap har kommunen avsatt kr ,- etter ny ordning. (20% avsetning av boligtilskudd tilpasning/etablering). Ekstraordinære innbetalinger fra låntagerne benyttes til å redusere kommunens lån i Husbanken. Innbetalingene skal føres i investeringsregnskapet og kan ikke benyttes til drift. For 2006 utgjør ekstraordinære innbetalinger kr. 7,353 mill. Under kommunale lån mv er oppført innfrielsen av garanti i tilknytning til Kristiansand og Søgne rideklubb med kr ,-. Beløpet står inntil videre som et rente og avdragsfritt lån. Kommunens lånegjeld: Lånegjelden ved utgangen av de 5 siste regnskapsår (Kr mill ble tatt opp som likviditetslån i 2004, budsjett 2005) I hele 1000 kr Total lånegjeld Innlån Husbanken Netto lånegjeld

13 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 10 av 47 Med lånegjeld er det tatt utgangspunkt i kommunens langsiktige lån eksklusiv låneopptak i Husbanken til videreutlån. Dette er kalt netto lånegjeld. Lånegjelden er så målt pr innbygger (målt i hele kroner) og i forhold til driftsinntektene i perioden : Lånegjeld pr innbygger Lånegjeld i % av driftsinntektene 88,10 % 107,75 % 104,37 % 101,56 % Tabellen viser at lånegjelden pr. innbygger i perioden er økt over 30%. Samtidig er lånegjeld i % av driftsinntekter økt fra 88,1% til 101,56 %. Begge måltallene er meget betenkelige. Etter 1997 er det innført egne låne/tilskuddsordninger for bygging av omsorgsboliger og institusjoner og for skolebygg. Ordningene medfører at kommunene må ta opp lån til bygging av boliger/institusjoner. For Søgne sitt vedkommende betyr dette kraftige låneopptak. Til sammenligning gir staten tilskudd i forhold til nye enheter. Tilskuddene porsjoneres imidlertid ut over 30 år! Imidlertid bidrar staten ikke med fullfinansiering av nye sykehjem og omsorgsboliger, slik at det må skaffes handlingsrom i driften til å ta kommunens egenandel. For ordensskyld dekkes løpende renteutgifter (iht gitt finansieringsramme) i forhold til utviklingen i flytende renter. I tillegg har Søgne kommune de siste årene gjort betydelige investeringer i vann/kloakk. Investeringene i disse sektorene betales igjen med avgifter dette medfører at gjelden ikke belaster den kommunale driften, men låneopptakene som er foretatt til anleggene er med i nøkkeltallet over. Økte kapitalutgifter vil direkte påvirke kommunens driftsnivå og handlefrihet i negativ retning. Netto lånegjeld er gjelden som belaster kommunekassa med renter og avdragsutgifter. Renter og avdrag på Husbanklån til videre utlån skal dekkes med innbetalte renter og avdrag fra lånetakerne. Søgne kommune har ved utgangen av 2006 over halve låneporteføljen som flytende lån. Gjennomsnittlig flytende rente lå like før årsskiftet på 3,73% og hadde en snittkredittid på 22,2 år. Kommunen vil være svært følsom for en eventuell renteøkning. Resterende lån er lån med fastrenter og varierer ut fra rentebindingstid og tidspunkt for låneopptak. Snittkredittid på bundne lån er 17,0 år og snittrentebindingstiden var 1,44 år. Snittrenten for hele porteføljen inklusive flytende lån var 4,14%.

14 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 11 av 47 Kostratall 2006: Pensjonsforpliktelsene er inklusive i sammenligningstallene, men grafen illustrerer utviklingen av langsiktig gjeld. Gruppe 07 er kommuner det er naturlig for Søgne kommune å sammenligne seg med. KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruken av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles på en måte som er relevant og interessant for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA tar sikte på forenkling av innrapporteringen fra kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippene om at dataene i størst mulig grad skal være nyttige for både kommunesektoren og staten og at dataene bare skal registreres en gang med sikte på anvendelse flere ganger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne Kommunens fond: Forskriftene for kommunale- og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper definerer nye begreper som ubundne- eller bundne driftsfond eller ubundne- og bundne kapitalfond i stedet

15 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 12 av 47 for «overførte bevilgninger». Det ubundne fondet i driftsregnskapet har fått betegnelsen disposisjonsfond. Til disposisjonsfond avsettes «frie kommunale midler», dvs at det ikke foreligger noe krav om bestemt bruk av midlene hjemlet i lov, forskrift, eller fra giveren eksempelvis staten. Forutsetningen for avsetning til disposisjonsfond er at enhetenes netto driftsramme ikke overskrides, samt at kommunens totale resultat er tilstrekkelig til å dekke avsetningen. Avsetning til bundne fond foretas av midler som kommunen ikke kan disponere fritt, jfr. budsjett og regnskapsforskriftene. Det er i lov, forskrift eller i instruks fra giveren gitt klare føringer for hva midlene skal brukes til. Eventuelle brudd på bestemmelsene innebærer at kommunen må returnere midlene. Avsetningen kan ikke strykes av kommunen ved regnskapsavslutningen uansett hvor dårlig resultat en måtte ha. Avsetningen til bundne fond skal som hovedregel foretas av Plan- og økonomiutvalget, men avsetningen kan også gjennomføres administrativt etter anmodning fra den enkelte enhet. Det følger av at ubrukte midler uansett ville måtte returneres til giveren. I årets årsoppgjør er ovennevnte regler lagt til grunn for avsetning til bundne driftsfond. Følgende oppstilling viser utviklingen av fondene: I hele kroner Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Totalt Note 6 i årsregnskapet Kommunens likviditetsreserve: Den negative likviditetsreserven fremkommer i stor grad som følge av ikke fullførte større byggeprosjekter. Sentrumsutbyggingen på Tangvall, Tangvall-lunden og tomtekjøp av eldre dato står for en stor del av den negative likviditetsreserven. I tillegg er det gjort regnskapsmessige disposisjoner fra sentralt hold som har belastet likviditetsreserven. Periodiseringen av feriepenger i 1992, utgjør 6,3 mill av den negative likviditetsreserven. Det bør være et mål å styrke likviditetsreserven, noe som må gjøres ved å avsette deler av driftsinntektene Likviditetsreserve drift Likviditetsreserve kapital Likviditetsreserven totalt Kommunens likviditet har i 2006 vært god. Likviditet defineres her som kommunens evne til å betale løpende forpliktelser ved forfall.

16 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 13 av 47 ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING: LIKESTILLING Andelen kvinner og menn i Søgne kommune. I Søgne kommune er det 750 fast ansatte fordelt på 588 kvinner og 162 menn. I alt utgjør disse 512 årsverk. Kommunen følger et tradisjonelt mønster ved at de fleste kvinnene jobber i helse- og omsorshetene, mens de fleste menn jobber i teknisk relaterte enheter og administrasjonen. Det er 9 ingeniørstillinger på teknisk relaterte enheter. 3 av disse er besatt av kvinner. På Eiendomsenheten er det ikke ansatt kvinner i andre områder enn på renholdssiden, hvor alle er kvinner. I skolen er det flere kvinner enn menn, mens det er likt fordelt på rektorsiden. Av seks rektorer er tre kvinner. I helse- og omsorgsenhetene er det svært få menn. Det er ansatt 20 menn i ikke-administrative stillinger i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsområdet. Innen habiliteringsområdet er det en jevnere fordeling av kvinner og menn. Det er i alt 44 ledere med personalansvar i Søgne kommune. Av disse er 24 menn. Rådmannens ledergruppe består av tre menn. Arbeidstid 439 kvinner og 51 menn har deltidsstilling i Søgne kommune. Arbeidsmiljøet ivaretas av HMS systemet i kommunen. Kommunen har som mål at det skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Kaare Egil Nerbø Rådmann Fred-E. Gundersen Økonomisjef

17 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 14 av 47 Årsmelding servicetorg/bibliotek Årsmelding 2006 SERVICETORG/BIBLIOTEK TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 SERVICTORG/BIBLIOTEK-UTG SERVICETORG/BIBLIOTEK-INNT SERVICETORG/BIBLIOTEK Årsak til eventuelt avvik: Enheten gikk i tilnærmet økonomisk balanse. Dette skyldes bl.a. å holde tilbake på bruk av vikarer + noe ekstra inntekter knyttet til refusjon sykepenger. Kort om drift i enheten 2006: Enheten fikk et kutt i budsjettet på ca kr ,- midt i året, noe som er mye penger i en liten enhet. Likevel klarte enheten å komme omtrent i balanse. Det er foretatt to nyansettelser i enheten i løpet av Enheten er mindre sårbar enn tidligere ved sykdom fravær, da ny barne- og ungdomsbibliotekar også arbeider noe i servicetorget og en medarbeider i servicetorget avløser i biblioteket. Utlånet i biblioteket fortsatte å falle med nye 7% i 2006 fra (inkl. fjernlån) Besøket i biblitoeket falt med 13% fra i 2005 til I tillegg er det utlagt aviser i servicetorget, tilgjengelig kl mandag-torsdag og fredag kl samt lørdager kl Fotoprosjektet Digitale bilder i Vest-Agder kom i gang for fullt fra 1/11 med en engasjert medarbeider Einar Berg som skanner og katalogiserer foto. Knutepunkt Sørlandet: Arbeidet med valg av nytt edb-basert fagsystem for alle tjenesteområder er påbegynt. Søgne har en aktiv rolle i faggruppe bibliotek (inkl. skolebibliotek). I tilegg er enhetsleder med i serviceutvalget i KPNS bestående av servicekontorledere. Nytt bibliotek: Planarbeidet ble gjenopptatt i 2006 med mulig ferdigstillelse i Litterært Forum: 10 arrangementer inkl. skrivekurs og konkurranse ble avholdt 850 besøk/deltakere ble registrert. Biblioteket har sekretariatet v/biblioteksjefen.

18 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 15 av 47 Årsmelding Enhet for kompetanseutvikling KOMPETANSEUTVIKLING TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 KOMPETANSEUTVIKLING-UTG KOMPETANSEUTVIKLING-INNT KOMPETANSEUTVIKLING Årsak til et overskudd på kr er at kommunen senhøstes 2006 fikk refundert kr fra UDI for utgifter til funksjonshemmet flyktning (for utgifter fra 2003 som vi mente vi hadde rett på). Først fikk vi avslag på dette kravet, men anket avgjørelsen. - Når inntektene er større enn i rev. budsjett 2006, skyldes dette at vi selv har skaffet ca kr 1,5 mill til Prosjekt Kvalifiseringbasen og kurs for NAV i løpet av året. - I tillegg har vi sendt restkrav til UDI/IMDI for rammefinansieringsperioden som vi har ment har vært for lave. Denne siste muligheten er det slutt med fra og med år 2007 på grunn av foreldelsesfristen. Ansvar Introduksjonssenter for innvandrere Det ble i oktober lagt fram til politisk behandling en plan for bosetting av flyktninger for perioden Introduksjonsordningen for voksne flyktninger må anses som vellykket. Stadig flere kommer i arbeid og blir økonomisk selvhjulpne. Planen peker på en del utfordringer når det gjelder barn og unge. Dessuten ble det pekt på at kommunens introduksjonssenter bør omfatte alle innvandrere i kommunen, dermed også arbeidsinnvandrere. Ansvar Kvalifiseringssenter for voksne Samarbeidet med Songdalen kommune om bestemte oppgaver innen voksenopplæring fortsatte. En har gjennom dette kunnet effektivisere opplæringen og skape større fagmiljøer. En evaluering blant ansatte og brukere var positiv til fortsatt samarbeid utover prosjektperioden. Prosjektperioden utløper Saken vil bli politisk behandlet våren Ansvar Prosjekt Kvalifiseringsbasen Prosjektet som er et interkommunalt samarbeid mellom Søgne og Songdalen kommuner, startet opp Ved årets utgang var i alt 30 personer som tidligere hadde falt ut av arbeid eller utdanning, i gang med fag og praksis mot et fagbrev eller studiekompetanse. Prosjektet er selvfinansierende med unntak av kr fra Songdalen kommune og at Søgne kommune bidrar med lokaler i Stendalbygget. Årlige inntekter er på ca 1,3 mill pr år, og kommer fra fylkeskommunen, NAV og gjennom egenbetaling. I år 2007 vil antall deltakere antakelig øke og dermed gi økte inntekter og større aktivitet. Kvaliteten på opplegget vil øke hvis man har mer penger til flere undervisningstimer og bedre oppfølging i praksis. - Søgne videregående skole er en sentral samarbeidspartner i prosjektet. I tillegg gjennomførte enheten et kurs i NAV-regi for langtidsmottakere av sosialhjelp høsten 2006 med gode resultater. Enheten har fått en rammeavtale for 2007 og 2008 for flere slike kurs. Hvis alle kurs blir gjennomført eter planen, betyr dette årlige inntekter og utgifter på ca pr år.

19 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 16 av 47 Aktiviteter i ansvar vil blåse opp samlede inntekter og utgifter for enheten. Samtidig vil statstilskudd for lovbestemte oppgaver i ansvar synke sterkt i årene fram mot Statstilskuddet til norskopplæring sank med ca 30% fra 2005 til 2006, og det var nødvendig å overføre penger fra ansvar Enheten holder på at Prosjekt Kvalifiseringsbasen som er et interkommunalt prosjekt ikke skal generere inntekter til de lovbestemte områder i ansvar og 24000, men at økte inntekter skal brukes i prosjektet. Detaljbudsjett og regnskap for de ulike ansvarsområder holdes derfor strengt fra hverandre.

20 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 17 av 47 Årsmelding 2006 Enhet PPT PP-TJENESTEN TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 PP-TJENESTE-UTG PP-TJENESTE-INNT PP-TJENESTE Årsak til eventuelt avvik: Ubesatt sekretærstilling over noen måneder. Overskudd gikk til innkjøp av kopimaskin. Kort om drift i enheten 2006: PPT for Søgne har 4,7 fagstilling samt 0,5 merkantilt. Organiseringen og gjennomføring av PPTs mandat, med ca 250 elever som aktive saker og 7,4 % av elevmassen (kun skolebarn, ikke førskole og VO) hadde behov for spesialundervisning. Fagpersoner deltar i prosjekt med Songdalen og noen skoler. Enhetsleder gikk ut i permisjon for midlertidig annen stilling i kommunen. Det er foretatt ansettelse av vikar i enhetslederstillingen med mulighet for fast ansettelse. Ansettelse av ny fast 50 % sekretær. Sykefravær ca 0,5 %, meget godt arbeidsmiljø og ingen turnover.

21 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 18 av 47 Årsmelding Enhet for barnehager BARNEHAGER TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 BARNEHAGER-UTG BARNEHAGER-INNT BARNEHAGER Årsak til eventuelt avvik: Enhet for barnehager opprettholder for tiden en meget god budsjettdisiplin, på tross av store utfordringer i forhold til utbygging,etablering av nye barnehageplasser, kompetanseheving, innføring av rammeplanen, tilrettelegging for barn med spesielle behov, o.s.v. Enhet for barnehager har i 2006 oppnådd og innfridd de mål og resultater som var satt for barnehageåret i henhold til budsjett og regnskap. Enheten forventer at en av positivt regnskapstall kan ta noe med seg over i Kort om drift i enheten 2006: Enheten ledes av en 50% enhetsleder ressurs. Administrativt er vi svært lavt bemannet. Enheten har i dag ansvar for 3 kommunale barnehager, en Åpen barnehage, 6 private barnehager og 8 familiebarnehager,. Dette gir en barnehagedekning på 65,4 %. Enhet for barnehager har som mål og innfrid full barnehagedekning i kommunen. På bakgrunn av den hurtige utbyggingen i kommunen har vi løpet av 2006 hatt en venteliste på ca. 32 plasser. Enhet for barnehager har også hatt fokus på kompetanseheving, samt implementering av rammeplanen, tilsynsoppgaver og ny tekning i forbindelse med nettbaserte løsninger. Videre fremover har vi som oppgave og etablere nye barnehageplasser. Det er en enhet som vokser og for å ivareta de forvaltningsoppgaver som lov om barnehager pålegger kommunens ansvarsområde, er det svært viktig at enheten for tilført økte menneskelig ressurser i administrasjonen.

22 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 19 av 47 Årsmelding Enhet for sosial- og barneverntjenesten SOSIAL- OG BARNEVERN TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 SOSIAL- OG BARNEVERNSTJ.-UTG SOSIAL-OG BARNEVERNSTJ.-INNT SOSIAL- OG BARNEVERNSTJENESTER Målsettinger for sosial- og barneverntjenesten -Forebyggende arbeid som medvirker til at barn kan vokse opp i sin familie. -Barn og unge som lever i en omsorgssviktsituasjon skal gies nødvendig hjelp. -Gi råd- og veiledning som skal bidra til å løse og forebygge sosiale problemer. -Gi økonomisk stønad for å sikre sosial trygghet, likeverd og bidra til selvhjulpenhet. -Rusmiddelmisbrukere skal ved behov få et tilrettelagt tilbud. Sosial- og barneverntjenesten har 4,2 stillinger i sosialtjenesten, 4,6 stillinger i barneverntjenesten, 1 hel merkantil stilling, 1 hel stilling som leder av servicegruppa og 1 stilling som enhetsleder. Sosialtjenesten hadde 253 klienter i 2006 som er omtrent det samme som året før. I 2006 hadde barneverntjenesten 50 bekymringsmeldinger som var en nedgang fra året før. I barneverntjenesten er det 90 barn i tiltak. Av disse er 13 barn/ungdom i fosterhjem, og 1 ungdom er på institusjon. Antall barn i tiltak er en økning fra året før og utgjør 3% av barna i Søgne i alderen opp til 18 år. Andelen barn i tiltak er likt med landsgjennomsnittet. Sosial og barneverntjenesten er med i Praksis Sør som er et kompaniskap mellom Høgskolen i Agder og flere kommuner i Agder. Partnerskapet vurderes å virke utviklende på tjenestene. Brukermedvirkning Sosial- og barneverntjenesten hadde i 2006 økt fokus på brukermedvirkning. Sosialtjenesten benyttet seg av familierådslag i Satsing på brukermedvirkning i flere sammenhenger vil fortsette. Tilbud til mennesker med rusproblemer - Boligbehov Søgne kommune har en systematisk kartlegging av de brukere med rusproblemer som tjenesten er i kontakt med. Tjenesten har kontakt med vel 30 brukere. De fleste av disse blir fulgt opp med ulike tiltak og flere av dem har individuell plan. I 2006 var det 10 personer som mottok legemiddelassistert rehabilitering. Kommunen mangler boliger til mennesker med rusproblemer. Noen av dem har brukt opp nærmiljøet slik at de ikke får leie på det private marked. Mangel på kommunale boliger gjør oppfølging og ettervern for enkelte brukere nærmest umulig.

23 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 20 av 47

24 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 21 av 47 Årsmelding 2006 FELLESUTGIFTER SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 FELLESUTG. SKOLE-UTG FELLESUTG. SKOLE-INNT FELLESUTG. SKOLE Fellesutgifter skole gjelder utgifter som gjelder skoleformål og som ikke utgiftsføres på hver skole. Dette gjelder skolefaglig rådgiver, spesialundervisning i private skole og gjesteelever i andre kommuner. Likeledes gjelder utgiften utgifter til grunnskolelokaler og skyssutgifter til elevene. Utgiften gjelder strømutgifter, forsikringer, avgifter og gebyrer til alle skolene. Inntektene gjelder refusjon fremmedspråklige, refusjon fra andre kommuner som har elever hos oss og ulike refusjonsordninger. Årsak til eventuelt avvik: Refusjonen for fremmedspråklige opphørte fra 1/8-06 og inngår fra 2007 i rammetilskuddet. Dette ble ikke kompensert fra statens side, og det er forutsatt at økt skatteinngang for kommunesektoren skal dekke opp for dette. Refusjonen utgjør kr mindre enn budsjettert for Netto utgifter til skolelokaler og skyss utgjør kr mer enn budsjettert for 2006 og skyldes bl.a. økede skyssutgifter med ca. kr Ubrukte opplæringsmidler vedr. kunnskapsløftet er overført til 2007 med kr Kort om drift i fellesområdet for 2006: Økte skyssutgifter er innarbeidet i budsjettet f.o.m med kr Likeledes vil økte strømutgifter måtte dekkes av sentralt avsatt beløp i kommunen for økte strømutgifter. Vi bruker på årsbasis over kr 3 mill. til spesialundervisning i private skoler og til gjesteelver i andre kommuner. Dette fokuseres på i egen strategiplansak for hva som fremmer læring i Søgneskolen og egen sak om rammetimetall for 2007/2008.

25 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 22 av 47 Årsmelding Nygård skole. NYGÅRD SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 NYGÅRD SKOLE-UTG NYGÅRD SKOLE-INNT NYGÅRD SKOLE Kommentarer til eventuelt avvik R-06/BR-06: Skolen gikk totalt ca. kr i pluss for Det skyldes merinntekter ut over det som var budsjettert. Merinntektene sammen med reduserte vikarutgifter førte til at vi også klarte å dekke opp et overforbruk i SFO, og at vi fikk foretatt noen helt nødvendige investeringer på læremidler, inventar og utstyr (IKT, sponavsug på sløyden, pulter og stoler til databruk, elektrisk piano m.m.). Rutsjebane og fotballmål til skolegården kjøpt inn i samarbeid med elevrådet. Fysiske rammevilkår: Høsten 2006 har skolen fått installert nytt ventilasjonsanlegg i de deler av bygningen hvor dette manglet. Forventningene her er store, både fra elever og ansatte. Det har ikke skjedd noe renoveringsarbeid vedr. 7. trinn, dusjene i hallen, manglende håndarbeidsrom og avdeling for praktisk estetiske fag. Her nevnes også behov for utvidelse av skolen når ca boenheter i Nygård krets ferdigstilles. Planleggingsarbeid er fremdeles ikke startet. Skolegården er trist, grå og nedslitt. Den innbyr ikke til positiv lek. Det er heller ikke gjort noe med skolens behov for manglende parkeringsplasser. Faglig utvikling: Skolen har hatt hovedfokus på innføring og oppdatering i forhold til Kunnskapsløftet. Foreløpig har vi jobbet mest med de forskjellige fagplaner og videreutvikling av metoder for innlæring. Det gjenstår mye arbeid vedrørende vurderinger og dokumentasjon. Våren 2006 hadde vi personalseminar med skoleovertakelse av studenter fra HiA. Et svært vellykket prosjekt. Skoleovertakelsen gikk fint og personalet hadde studietur til Budapest med skolefaglige innspill, masse kulturelle opplevelser og sosialt samvær for styrking av samholdet på skolen. Guiden vår underviste oss i historie fra start til avslutning. Tjenestetilbud: Også i 2006 fikk skolen reduserte budsjetter. Resultat mindre voksentetthet og mindre særskilt opplæringstiltak. Reduksjonen samlet sett de siste årene har vært svært stor, og i et forebyggende perspektiv uansvarlig. Vi gjør så godt vi kan, men vi registrerer en mer urolig elevmasse og mer slitne lærere enn noen gang. Nå er det slik at vi snarere produserer problemer enn å klare og arbeide forebyggende. Brukerkontakt/service: Vi har fortsatt med å være lett tilgjengelige. Tar tak på konkrete henvendelser.

26 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 23 av 47 Arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøet er fortsatt svært bra. Sykefraværet varierer noe. I en periode var det svært høyt (7-8 %). Fraværet var grunnet medisinske årsaker. Terskelen for å være borte fra arbeid er også svært høy. Kvalitative utfordringer 2007: Videre arbeid omkring kunnskapsløftet. Arbeid for økt voksentetthet og utbedring/utbygging av skolen og skolens uteområde. Det er nå viktig at kvaliteten på skolens tjenestetilbud kan prioriteres og videreutvikles.

27 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 24 av 47 Årsmelding 2006; Lunde skole LUNDE SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 LUNDE SKOLE-UTG LUNDE SKOLE-INNT LUNDE SKOLE Årsak til eventuelt avvik: Del av refusjon sykepengene for desember måned ble inntektsført i 2007-budsjett, dvs. sykepengerefusjon for lærer i 80% stilling for perioden , samt for 2 lærere i perioden Manglende regnskapsført refusjonsbeløp i desember er tilnærmet i samsvar med avviket. Kort om drift i enheten 2006: Utover normal skoledrift hadde skolen arbeid med innføring av ny læreplan som hovedsatsing. Skolen prioriterte arbeid med: Fokus på tilpasset opplæring, kompetanseutvikling og IKT; Teori og arbeid i forbindelse med elevers ulike læringsstiler. Fordeling av kompetansemål på klassetrinn; arbeid på skole- og kommunenivå. Selvregulert læring; Arbeid i forbindelse med samarbeid om prosjektsøknad til Utdanningsdirektoratet; Samarbeid mellom PP-tjenestene i Søgne og Songdalen og to skoler fra hver av kommunene. Fysisk aktivitet utover gymnastikktimer; dette inngår som del av servicearbeiders oppgaver. Prosjektet Sammen om skolen. Gjennomføring av pålagte innsparinger på til sammen 1,2 mill. Lønnsreduksjon; reduksjon i antall lærer-,assistent-, vikartimer m.m.: ,- Ca ,- av dette beløpet ble tatt fra støtte- og særskilt tilrettelagt undervisning fordi mesteparten av øvrige timer er bundet av lov- og avtaleverk. Reduksjon av adm. ressurs ,- Dette tilsvarer 20 % svekking av administrasjonsressurs. Budsjettreduksjon for læremidler, fritt skolemateriell, ekskursjon, kurs og skolens uteareal: SFO; Innstramningen på SFO var mulig på grunn av økningen i antall barn ,- Videreføring av innstramningsnivået i 2007 harmonerer dårlig med læreplanens forsterkede fokus på tilpasset opplæring. Reduksjon i rammetimetall rammer i hovedsak de elever som

28 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 25 av 47 trenger mest hjelp. Rammetimetallets lærertimer avsatt til tilpasset opplæring er derfor bekymringsfull. Arbeid som må videreføres. Videre arbeid med læreplanverket; Kunnskapsløftet. Konkretisering av læreplanens kompetansemål med kriterier for grad av måloppnåelse med påfølgende fokus på elevevaluering. Arbeid med prosjektet Selvregulert læring. Kompetanseutvikling i personalet. Ny skoleutviklingsplan med utgangspunkt i prosjektet Sammen om skolen samt skoleutviklingsplanen som gikk ut ved årsskiftet.

29 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 26 av 47 Årsmelding Langenes skole. LANGENES SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 LANGENES SKOLE-UTG LANGENES SKOLE-INNT LANGENES SKOLE Årsak til avvik: Hovedårsaken til avviket er nedgang i antall barn i SFO, og dermed en differanse mellom lønnsbudsjett og foreldrebetaling. Det har ikke vært forsvarlig å gå vesentlig under gjeldende bemanningsnorm, 1 assistent pr. 15 barn, for å få SFO-budsjettet i 0. Det er flere forhold som skaper ubalanse i budsjettet, noe som er drøftet i møte med tjenestesjef. Uavklart budsjettering av pensjon og arbeidsgiveravgift spesielt på ansvar skole, er også en medvirkende årsak til avvik. Refusjonsordning for vikarutgifter i forbindelse med uttak av ekstra ferieuke for 60-åringer er også uavklart. 7 ansatte tok ut ekstra ferieuke i Begge forhold er tatt opp med tjenestesjef tidlig i budsjettåret. Kort om drift i enheten 2006: Hovedmål er å gi grunnskoleopplæring etter gjeldende lover og forskrifter. Visjon: Langenes skole skal være et sted der alle opplever trivsel, læring og utvikling. Skoleåret 2006/2007 har vi hatt ca. 295 elever, en nedgang fra forrige skoleår. Det skyldes i hovedsak et lite årskull på 1. trinn. Ca. 95 barn har deltatt i SFO. Skolen har 42 ansatte. Trivselsundersøkelsen høst-06 forteller om stor trivsel og lite mobbing. Avdekket mobbeproblematikk blir ordnet opp i. Personalet gir i medarbeidersamtaler uttrykk for stor trivsel, men mange opplever stor arbeidsbelastning. Det har vært relativt lavt sykefravær, 3,4%. Pedagogiske satsingsområder i 2006: - Forberede innføring av ny læreplan, Kunnskapsløftet, og innføre læreplanen fra aug IKT-satsing. - Fortsatt fokus på lesestimulering. - Fortsatt fokus på et positivt skolemiljø. Endringer og utfordringer: - Fortsatt arbeid med implementering av Kunnskapsløftet. - Arbeid for å øke voksentettheten i skole og SFO. Det rapporteres om stor arbeidsbelastning med stadig økte krav til oppfølging av elevene kombinert med store nedskjæringer i lønnsbudsjettet de siste årene, og dermed reduksjon i voksentetthet. - Arbeid med rekruttering. Skolen har nå mange seniormedarbeidere og få menn i kollegiet. Vi må i de nærmeste årene arbeide for å få flere mannlige lærere og erstatte nødvendig kompetanse.

30 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 27 av 47 - Vi må også fortsette arbeidet med renovering/utvidelse av undervisningslokalitetene. Kjøkkenforholdene på SFO nevnes spesielt. Oppjustering av uteområdet er også en utfordring. Uteområdet skal til enhver tid være ivaretatt av sikkerhetsforskriftene, og samtidig stimulere til økt fysisk aktivitet.

31 Søgne kommune Årsmelding 2006 Side 28 av 47 Årsmelding Tangvall skole TANGVALL SKOLE TIL FORDELING REGNSKAPBUDSJETT REGNSKAP AVVIK ENHETEN 2006 REV R-06/BR-06 TANGVALL SKOLE-UTG TANGVALL SKOLE-INNT TANGVALL SKOLE Årsak til eventuelt avvik: 2006 avsluttes med et positivt resultat. Dette skyldes : A) Streng økonomistyring B) Reduksjon i lærertetthet C) Reduksjon i renhold D) Reduksjon sekretærstilling E) Assistenter er overført til annen skole. Kort om drift i enheten 2006: Skolen forholder seg til gjeldende lovverk, læreplaner og økonomiske rammer. Pedagogiske fokusområder er innføring av Kunnskapsløftet, særlig med hensyn til overordnede målsettinger i Læringsplakaten og Fagplanene. Fokus på Tilpasset opplæring er videreført fra forrige skoleår. Det samme er samarbeid hjem skole. Elever i 10. klassene, foresatte og lærere har arbeidet sammen og gjennomført tur til Polen/ Tyskland og besøkt bl.a. fire konsentrasjonsleire. Prosjektet har faglig sitt utgangspunkt i samfunnsfag, men er også et ledd i å motvirke rasisme. Jfr. Læreplanene. Tangvall skole er partnerskole med HIA. I den forbindelse har vi hatt studenter både fra Lærerutdanningen og Praktisk pedagogisk utdanning. Alle lærere har fått veiledningskompetanse ved kursdager på HIA. Alle lærere har fått metodekompetanse i Samarbeidslæring. HIA har også organisert dette kurset. Økonomiske nedskjæringer fører til et dårligere opplæringstilbud til de elever som strever mest med skolefagene. Jeg vil i den sammenheng særskilt nevne minoritetsspråklige elever og elever med behov for særskilt tilrettelegging av opplæringen. Foresatte og elever har, i forbindelse med Kunnskapsløftet, hatt særlige forventinger til nye lærebøker og IT - utstyr. Det skyldes at det ikke er samsvar mellom det som våre rikspolitikere sier, og den virkelighet som oppleves i Søgneskolene. Vi er imidlertid svært fornøyd med at vi i 2007 kan kjøpe inn maskiner både til lærere og elever. Tangvall skole har et stabilt personale. Noen lærere har, etter et lang lærerliv gått av med pensjon. Vi opplever imidlertid at det er mange søkere til lærerstillinger i Søgne kommune, og at vi derved har svært kompetente medarbeidere.