ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Transkript

1 Krodsherad ved foten V Nore fjell ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KRØDSHERAD KOMMUNE 29

2 - Kritiske - Skatteinntekter - Andre - Skattedekingingsgrad/ 213 Innholdsfortegnelse Del 1: ÅRSBERETNING REGNSKAP 2 1. Innledning 2 2. Generelle utviklingstrekk 3 På landsbasis 3 For Krødsherad kommune 3 - Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat 3 - Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn 4 - Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter 5 - Utvikling i kommunens folketall 5 - økonomiplan 21 for Krødsherad kommune 6 faktorer framover 7 3. Driftsregnskapet Generelle kommentarer driftsregnskapet 1 Frie inntekter Eiendomsskatt 1 skatter 1 Generelle statstilskudd 1 Andre driftsinntekter/driftsutgifter 11 - Momskompensasjon il Premieavvik pensjon 11 Avviksforklaring andre driftsinntekter/driftsutgifter 11 Renter/ avdrag og utlån 11 Netto driftsresultat 12 Disponering av netto driftsresultat 12 Udisponert netto driftsresultat (mindreforbruk 29) 16 Netto driftsramme (driftsinntekter/driftsutgifter) sektorvis 16 Sektor 1: Administrasjon og felles drift 17 Sektor 2: Oppvekst 19 Sektor 3: Helse, sosial og omsorg 21 Sektor 8: NAV 23 Sektor 6: Teknisk, næring og miljø 23 Nøkkeltall driftsregnskapet 25 rammetilskuddsgrad i % av brutto driftsutgifter 25 - Brutto resultatgrad i % av brutto driftsinntekter 25 - Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 25 - Mva-kompensasjon investeringer i % av brutto driftsinntekter 26 - Netto rente-og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter 26

3 4. Investeringsregnskapet 27 Generelle kommentarer 27 Kommentarer ut fra økonomisk oversikt investeringsregnskapet 27 - Investeringsinntekter 29 - Investeringsutgifter 29 - Finansieringstransaksjoner 3 - Finansieringsbehov 31 -Udekket Balanseregnskapet 33 Balansen aktiva 33 - Omløpsmidler, likviditet og arbeidskapital 33 - Anleggsmidler 35 Balansen passiva 36 - Kortsiktig gjeld 36 - Langsiktig gjeld og gjeldsgrad 37 - Egenkapital og soliditet Finansforvaltning 41 Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold) 41 Plassering av likviditet! betingelser 42 Plassering i aksjer!andeler 42 Oppsummering! effekt på kommunens økonomi 43 Rapporteringshyppighet/endringer 43 Del 2: ÅRSBERETNING FRA SEKTORENE Administrasjon I felles drift (sektor 1) 44 I. Organisasjonskart Sentraladministrasjonen Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 28 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Oppvekst (sektor 2) 5 1. Organisasjonskart sektor Oppvekst 5 2. Utviklingstrekk siste 3 år 5 I 3. Endring i bruk av midler fra 28 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Pedagogiske satsningsområder og utviklingsarbeid Beredskapsarbeid Trafikksikkerhet Vedlikehold Oversikt over investeringsprosjekter Helse, sosial og omsorg (sektor 3) Organisasjonskart for sektor Helse-sosial og omsorg Utviklingstrekk siste 3 år 58

4 - Note - Note avsetninger 3. Endring i bruk av midler fra 28 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Teknisk, næring og miljø (sektor 6) Organisasjonskart for sektor Teknisk, næring og miljø Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 28 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksornhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Del 3: ÅRSREGNSKAP Regnskapsskjemaer 76 Skjema la og 1B Drift 76 Skjema 2A og 2B Investering 78 Balanse 8 2. økonomiske oversikter 81 Drift 81 Investering 82 Anskaffelse og anvendelse av midler 83 Avsetninger og bruk av avsetninger Noter 84 a) Innledning 84 - Regnskapsprinsipper 84 - Vurderingsregler 84 - Organisering av kommunens virksomhet b) Pliktige noter iht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 85 1: Spesifikasjon av endring i arbeidskapital 85 - Note 2: Pensjon 86 Note 3 : Garantiforpliktelser 88 Note 4 : Utlån I fordringer 89 - Note 5 : Aksjer og andeler 9 - Note 6: Fondsmidler og bruk 91 - Note 7: Kapitalkonto 92 - Note 8: Salg av finansielle anleggsmidler og avkastning c) Andre Noter 94 - Note 9 : Anleggsrnidler 94 - Note 1: Investeringsoversikt 95 - Note 11: Lånegjeld/ låneoversikt og minste lovlige avdrag 97 Note 12: Regnskapsmessig udekket /udisponert beløp investering 98 Note 13: Regnskapsmessig mindreforbruk drift 99 Note 14: Endringer i regnskapsprinsipp og avvikling av likviditetsreserve 99 15: Selvkosttjenester 1

5 - Note - Note 16: Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet 11 17: Årsverk og lønn ordfører, rådmann, revisjon og kontrollutvalg Fulistendighetserklæring Revisjonsberetning 15

6 6. Finansforvaltning 5. Balanseregnskapet 4. Investeringsregnskapet 3. Driftsregnskapet 2. Generelle utviklingstrekk 1. Innledning 29 Regnskap Årsberetning Krødsherad kommune

7

8 DEL 1: Årsberetning regnskap Krodsherad kommune INNLEDNING Netto driftsresultat er positivt med 6,29 og er 6,96 millioner bedre enn budsjett. De mest sentrale elementer oppsummeres som følger; Rentenetto vedrørende kommunens innskudd og lånemidler utgjør 2,3 millioner bedre enn budsjett. Rammetilskudd og inntekts-/formueskatt viser samlet,65 millioner bedre enn budsjett. Ved fokus på netto driftsrammer til sektorene har sektor AdminstrasjonlFellesdrift et mindreforbruk på 1,83 millioner hovedsakelig knyttet til føringer knyttet til årets og tidligere års premieavvik, momskompensasjon og mottatte konsesjonsgebyrer. Sektor Helse, sosial og omsorg har et mindreforbruk på 1,38 millioner som blant annet er knyttet til besparelser innen lønnsområdet og testamentinntekter vedrørende salg Hagalia. Sektor oppvekst kommer ut med et mindreforbruk på,9 millioner når man hensyntar frie midler i form av skjønnsmidler barnehage/førskole og statstilskudd til private barnehager. Sektor Teknikk, næring og miljø kommer samlet sett tilnærmet ut i balanse i forhold til budsjett. Etter avsetninger til fond, bruk av fondsavsetninger og overføringer til investeringsregnskapet, har vi i 29 et regnskap som samlet viser et mindreforbruk. Krødsherad kommunes regnskap for 29 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,- mot et mindreforbruk i 28 på kr ,-. Mindreforbruket fremkommer således som et resultat av kommunens samlede driftsinntekter, driftsutgifter, finansinntekter, finansutgifter samt netto avsetninger. Sum investeringsutgifter i 29 er på 1,44 millioner. Beløpet er knyttet til en rekke prosjekter blant annet bygging av NAV-kontor (2,5 millioner), utviklingsprosjekter knyttet til Noresund sentrum (2,16 millioner), ferdigstillelse av Glesnernoen boligområdet (1,43 millioner) og investeringer knyttet til Krøderen samfunnshus (,78 millioner). Den økonomiske situasjonen til kommunen har bedret seg litt fra 28 til 29. De frie inntektene har en liten oppgang. Skattedekningsgrad og rammetilskuddsgrad viser at en litt større andel av driftsutgiftene dekkes av inntekts-/ formuesskatt og rammetilskudd. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er på 4,6% pr som er innenfor anbefalt form. Siste år viser imidlertid at større andel av driftsinntektene blitt bundet opp til tilbakebetaling av lån. Det vil fortsatt være en utfordring å få framtidige regnskap/budsjett i balanse samt opprettholde kommunens tjenestetilbud. Utfallet av kommende lønnsoppgjør sammen med usikkerheten vedrørende utviklingen i de frie inntekter gir rammebetingelser. Kommunen bør dessuten ha en økonomi som gir mulighet til oppbygging av fondsreserver til investeringer Krødsherad kommune har også i 29 fortsatt kommunesarnarbeid med våre nabokommuner Sigdal, Modum, Ringerike og Hole. Det samarbeides hovedsakelig om: datanettverk, arbeidsgiverkontroll, legevaktordning, jordmortjeneste, kommunelege, innkjøpsavtaler, PP tjeneste, barnevernstjeneste og feieordning. Slikt samarbeid gir positive effekter i form av kornpetanseutveksling og faglig styrking, større nettverk av ressurspersoner og redusert sårbarhet. Større enheter gir fordeler ved innkjøp. Felles fremleggelse av saker til Fylkesmannen gir større tyngde for vårt felles distrikt. Det må imidlertid bernerkes at den økonomiske effekten ved samarbeid kan være begrenset. Kjøp av tjenester fra andre kommuner gir sjelden kostnadsgevinster. Kommunen står kontinuerlig overfor økonomiske utfordringer. Ressurssituasjonen oppleves for flere som marginal. Det jobbes imidlertid kontinuerlig med å løse utfordringene på effektiv 2

9 og god måte, slik at vi kan opprettholde et best mulig tilbud til bygdas innbyggere på tross av stramme rammebetingelser. 2. GENERELLE UTVIKLINGSTREKK GENERELLE UTVIKLINGSTREKK. På landsbasis Realveksten i kommunesektorens inntekter anslås til 3,9 prosent i 29, mens veksten i de frie inntektene anslås til 3, prosent. Den anslåtte veksten er vesentlig høyere enn inntektsveksten i de to foregående år, og også høyere enn den vekst det ble lagt opp til i budsjettopplegget for kommunesektoren som del av de finanspolitiske tiltakene mot finanskrisen, god skatteinngang og lavere pris- og kostnadsvekst enn opprinnelig anslått. Den beregnede inntektsveksten i 29 er eksklusive vedlikeholdstilskuddet i den politiske tiltakspakken mot finanskrisen. Veksten i kommunesektorens bruttorealinvesteringer har vært høy de senere årene, og investeringene ligger nå på et historisk høyt nivå. Investeringsnivået synes å være høyt innenfor de fleste tjenesteområder. Det høye investeringsnivået har bidratt til en betydelig gjeldsoppbygging i sektoren. Aktivitetsveksten i kommunesektoren har de siste årene vært høyere enn den realinntektsvekst det legges opp til i 21. For å opprettholde nivået på netto driftsresultat er det, spesielt for kommunene, nødvendig å redusere aktivitetsveksten i 21. For Krodsherad kommune. Som det går fram av årsberetningen har også Krødsherad kommune hatt en god oppgang i frie inntekter i form av skatt og rammetilskudd fra 28 til 29. En samlet økning på hele 7,62 mill. (Herav ekstra rammetilskudd i forbindelse med finanskrisen, ca. I mill, ekskl. tiltakspakke investeringer). Se forøvrig tabell side 4 i årsberetningen. I samme periode har brutto lønnskostnader økt med 3,18 mill, mens antall årsverk er omtrent uendret. Også i Krødsherad kommune har investeringsnivået vært høyt de senere årene. Dette har også for oss resultert i større grad av lånefinansiering og således større framtidig belastning på driftsbudsj ettene. * Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultat over tid må være 3 % av driftsinntektene. For Krødsherad kommune har det vært følgende utvikling de siste årene: fl 29 Driftsinntekter Netto driftsresultat ,9 3,18 1,92 3,24 1,62 fl 4,6 3

10 Krødsherad kommunes regnskap 29 viser at netto driftsresultat positivt med 6,29 millioner kroner utgjør 4,6% av driftsinntektene. Inkludert i netto driftsresultat er blant annet en betydelig bedre rentenetto enn budsjettert. Totale renteutgifter er 2 millioner kroner mindre enn budsjettert og inntektsrenter,32 millioner bedre enn budsjett. * Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde og lønnskostnader største driftsutgift. Frie inntekter i form av skatt og rammetilskudd har hatt en oppgang fra 28 til 29 på 7,62 millioner kroner. Lønnskostnader totalt utgjør 65% av kommunens totale drifisutgifter. Det er også valgt å vise netto lønnskostnader etter fratrekk av sykepenge-/fødsels pengerefusjon sett opp mot utviklingen i frie inntekter,jf. grafisk illustrasjon. I 29 er de frie inntektene skatt og rammetilskudd igjen til sammen litt større enn netto lønnskostnader i motsetning til i 28. Lønnsoppgjor 29 var et moderat oppgjør Skatt Rammetilskudd ] Lønn ] Refusjoner ] ]]

11 * Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter Det kommunale avgiftsnivået har nådd en øvre grense som ikke kan tøyes noe særlig. Dette innebærer at vi de senere år stort sett bare har justert i forhold til prisindeks. Det er innenfor vann-, avløps- og renovasjonsområdet dessuten krav til selvkost, slik at kommunen ikke kan ta mer betalt enn hva tjenesten koster. Vanngebyrene ble i 29 forhøyet som følge av økte vedlikeholds- og investerings-/avskrivningskostnader i forbindelse med Slettemoen vannverk. Renovasjonskostnadene har økt forholdsvis mye grunnet økte leveringskostnader. Administrasjonen skal i 21 innhente nye priser og legge fram forslag til ny ordning fra * Utvikling i kommunens folketall Innbyggertallet har i 29 økt med 3 innbyggere. De siste 2 år har vist en liten økende trend. I tillegg til innbyggertallet totalt er det er også viktig for kommunens økonomi hvilke alderssammensetning våre innbyggere har. Dette ut fra rammeoverføringer fra staten og kommunens utgiftsside. Aldersgruppen -5 år viser en liten nedgang, mens det er en svak oppgang i aldersgruppen 6-15 år. Aldersgruppa over 8 år viser også en liten oppgang, mens aldersgruppen år viser en liten nedgang. For å korrigere inntektsveksten for endringer i alderssammensetningen, benyttes en forenkelt kostnadsnøkkel som gjenspeiler at kostnadene ved å produsere kommunale tjenester varierer for de ulike aldersgruppene. Tabell: Kostnadsnøkkelen for korrigering av kommunesektorens samlede inntekter Til korrigering av de samlede inntektene Alder (vekting) -5, , , , , ,146 9-,55 Sum 1, Tabell/ graf: Utvikling innbyggertall totalt Innbyggertall w. I

12 Avsetning Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene -5 år og 6-15 år O-5år 15 m 6-15år Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene år, 8-89 år og over 9 år Sr 1 5 h- -.L-.._.1. i. I * økonomiplan for Krodsherad kommune Økonomiplan drift er iht. K-111/9 videreført lik år 21 uten justeringer på inntekts- og utgiftssiden. Det viser seg årlig at det er svært vanskelig å legge en realistisk økonomiplan for kommende 4-års periode. Økte kommunale oppgaver iht. statlige vedtak som må gjennomføres påvirker hele tiden forutsigbarheten. Varierende fullfinansiering av disse oppgaver er med på å skape usikkerhet, og påvirker hele tiden muligheten for å videreføre eksisterende tjenestetilbud. De politiske signalene er at tjenestetilbudet til vår innbyggere skal opprettholdes. I økonomiplanperioden er følgende inntekter fra Krødsherad E-verk lagt inn i driftsbudsjettet: For alle årene beregnes renteinntekter på ansvarlig lån til 3 måneders NIBOR-rente +,5 (jf.k 1/8) og legges inn i driften. E-verket skal dessuten bidra med årlig tilførsel av utbytte som skal tilføres fondsreserven. Økonomiplan drift er som nevnt vedtatt lik 21-tall, men en underliggende politisk målsetting for de kommende års budsjettprosesser er en nedtrappende bruk fra disposisjonsfond inn i driften som følger; 21 - Bruk av disposisjonsfond kr , Bruk av disposisjonsfond kr 75., Bruk av disposisjonsfond kr,-. til disposisjonsfond kr 5.,- i tillegg til avsetning av utbytte fra E-verket. 6

13 Tabell: Utklipp av gjeldende okonomiplan Skatt Rammetilskudd Til fordeling drift Admin./fellesdrift Oppvekst Helse, sos. og omsorg NAV Teknikk, næring og miljø Sum netto driftsramme Merforbruk (-) I Mindreforbruk (+) *Kritiske faktorer framover. o Også for 29 viser befolkningsutviklingen en positiv trend selv om den netto er mindre enn for foregående år (28 +j6, 29 +3). Året viser et fødselsunderskudd med 17, med 9 fødsler mot 26 døde. Gledelig er imidlertid at vi har et innflyttingsoverskudd tilsvarende +17. Kommunen har behov for å øke den yngre del av befolkningen. Dette er vi bevisst og satser konkret via bolyst- og stedsutviklingsprosjekter. Denne satsingen bør videreføres. o Fortsatt forholdsvis stor økning i kommunesektorens lønnskostnader. Selv om året 29 viser at økningen i skatt og rammetilskuddsoverforinger er større en den reelle lønnsveksten, får kommunene stadig tilført nye oppgaver uten at disse er fullfinansiert fra statlig side. Dette vil medføre en aktivitetsvekst utover økningen i frie inntekter. o o Helsereformen vil gi kommunene, også Krødsherad kommune, store utfordringer i årene framover. Stortingsvedtaket i april 29 er fortsatt noe uklart i forhold til framtidige overføringer til kommunene både hva gjelder oppgaver og økonomi. Krødsherad kommune deltar via Vestregionen i utredningsarbeid når det gjelder samarbeidsmodell, avtaleverk og konkretisering av utskrivingsklar pasient mellom kommune og sykehus. I tillegg deltar Krødsherad kommune i et utredningssamarbeid i regionene Midt-Buskerud og Ringerike om intermediære enheter og evt. samarbeidsprosjekter innenfor rehabilitering mm. I denne sammenheng skal det foretas en gjennomgang og kartlegging av framtidig behov i hver enkelt kommune. Bruk av renteinntekter fra ansvarlig lån Krødsherad Everk (Ramfossmidler) inngår fortsatt i driftsbudsjettet til Krødsherad kommune, noe som er uheldig, men nødvendig for å imøtekomme politiske ønsker om ikke å redusere tilbudet til befolkningen. For 2W er det innkalkulert 1,4 mill (NIBOR 3,5% +,5%) i slik renteinntekt. I tillegg benyttes kr I.44.6 fra disposisjonsfond i driftsbudsjettet. Utfasing av fondsbruk og renteinntektsbruk planlegges i.p. sammenheng, men fortsatt virker det som om vi har et stykke vei å gå før dette lar seg gjennomføre. 7

14 o o De siste års mindreforbruk overskudd er stort sett generert fra positiv rentebalanse og god margin på rentebudsjettering, samt premieavvik pensjon og noe økning i momskompensasjon og andre inntekter i forhold til budsjett. I tillegg har sektorene vært nøkterne i sin bruk av midler og overskridelser på sektorbudsjettene har vært minimale. En streng budsjettoppfølging er således fortsatt nødvendig. Små disponible fondsmidler. Pr har Krødsherad kommune kun 4,7 mill i helt frie disponible fondsmidler. 8

15 ) NI 1 to In DI fj 2 2 Fl (fl c 3 fl) CM ro D D (fl 3 fl) (i, ro D D ( (i) 3 c fl) ) (fl ( D D ( Z > fl < < (f) 1 fl ru < ro ru < fl) fl) a rudz CC) ru ru c D D Oc ro CO ro ru ru D Vi - ru ru 2. c -I ro ru 2 z LI) (I). 4 2 rn ru ni m ru ru 3-3. o ru ru ru CL) D_ fl) 9, fl) ( CCQ)o fl) ru 4 fl) )D3 ) - 3 7ç_ - c D_ - 3 ru W cc N cc ( w CO ) F J ) I).ô I- I. - ) r _) ) CO ) - w I- J Q.-i VI - )J - CM CM.,, - 1 W CD (fl I- J ) (J - ) (J ) cc cc CM J.J CM L,J ) I ) W i- ) F -) I F-.J (fl - CM Vi N) ) (.) W CD ) ) CO - W (Il F ) (fl CO (-fl ) Lfl (-fl ()J )_..) - - ()j L N) (J CD - CD - - CD N) - CD (,J ).J bj CD ) J - J CD ) () - CD - CD CO CO CO W i-uiiq.- e. o - I%J lu %l. i %1 I.. VI. I-. I 1 I-. [OI %1 W W 1 - %J Qi n. fjj i. -J. I I - VI?.J W I.J Vi I- I I- Iå I. I i. IJ W VI I I I %J 1.J. 1 W VI cc. i. VI e cc cc i- o o w. cc cc cc 1.j w 1 i 1 1J. 13W NI Oi i 1 i- %J cc 13 VI VI CO W.. Vi w o cc cc i- 1 o. o w vi w i W I I- I-. Oi W w w i- w a w cc cc o o 11 - cc» NI. cc VI Oi NI i VI W 1 cc. NI 1 1 Vi VI l cc o i.j - NI NI %J 1. NI Oi NI W i cc. Vi W W Ci W k o oi cc cc cc 1 Ci Ci o NI VI %J. 1 %. 1 Ci. W IåI %J VI VI I VI W W 1 %J i cc w w cc 1 VI cc o. O VI %J. W 1 %J VI cc W cc W W VI.. W 1. ai w cc cc o. I cc 1 1 I- I ccvi Vi 1 Vi Ci 1 NI. NI Ci. l W 1 W NI cc.. ai cc i-vi cc w 1= I %j Ni cc 1 NI 1 cc c a -.i a i %l 1 LJ I.) cc I W w I.J - 1%) %J. W I,o w.ni 111 Ci NI VI W W I- Ci Ci %J cc Vi.. 1 Ci - NI VI Ci NI 1 NI Vi W. W J 1 cc i. NI W Vi Ci %J VI %J Vi Ci NI NI W NI 1 Ci cc VI I- Ci I VI i- Ci cc VI VI Ci. LII 1 1= %J VI %J 1 1 I-. cc cc I I I l- VI VI %J %I %J Ci NI 1= 1=. 1= W I- i- 1 NI 1W VI W W 1 VI 1 i- 1 to W %I NI CO %J - - NI LII NI 1 VI NI 1 VI Ci NI W W 2 I W NI li.31= W NI W w t.j i- i- CO VI I-. LII. 1= I- %J - Ci 1 %J VI NI i- i- VI %l 1.. NI I W NI. %4 W VI o VI %I i-co %J. o cc NI Ci LII å NI i- NI 1= I- W W cc. Ci i- NI i. 1 CiO - NI NI 1. vi NI. Ci cc i NI ) %l W 1= W vi ij cc i-

16 GENERELLE KOMMENTARER DRIFT Frie inntekter Skatteinntekter Krødsherad kommune hadde en skatteinngang (formue og inntektsbeskatning) i 29 på 45,9 millioner kroner, dvs 1,4 millioner kroner mindre enn vedtatt budsjettert skatteinngang på 47,3 millioner kroner. Krødsherad kommunes skatteinngang i 29 er på 96,1% av Iandsgjennomsnittet. Dette resulterte i et tillegg i inntektsutjevningen for 29 på til sammen kr,5 millioner kroner. Tillegget er mottatt i forbindelse med utbetaling av rammetilskuddet. Rammetilskudd Krødsherad kommune har netto fått tildelt 39,21 millioner kroner i 2,5 millioner mer enn budsjettert. rammetilskudd i 29, dvs. Som følge av Regjeringen sin tiltakspakke i mars måned samt Revidert Nasjonalbudsjett i mai har overføringen (rammetilskudd) til vår kommune økt med kr 1,5 millioner sett i forhold til opprinnelig vedtatt nasjonalbudsjett høsten 28. Dette sammen med mottatt inntektsutjevning på,5 millioner kroner, som utbetales som et tillegg til ordinært rammetilskudd, forklarer i hovedsak avviket i forhold til budsjettert rammetilskudd. Mottatt rammetilskuddet fordeler seg som følger: - Innbyggertilskudd - Småkommunetilskudd - Skjønnstilskudd, - Inntektsutjevning kr 33,16 mill kr 5,54 mill rest kr,1 mill kr,5 mill Eiendomsskatt Eiendomsskatt i Krodsherad kommune er kun knyttet til skatt på verker og bruk. Inntektsført eiendomsskatt er kr ,- og i tråd med budsjett. Andre skatter Herunder kommer konsesjonsinntekter knyttet til vassdragsreguleringer. lnntektsfort beløp kr ,- er kr 22.63,- høyere enn budsjettert.- Konsesjonsinntektene 29 er avsatt til Kraftfond under bundet driftsfond, men kr. 2.,- er dekt inn igjen i driftsregnskapet til dekning av Prosjekt veksthus i Krødsherad (jf. K-1 1/8). Generelle statstilskudd Vi har i 29 mottatt kr 5,94 mill i generelle statstilskudd som utgjør 1.81 mill mer enn budsjett. Kommunen har mottatt kr ,- mer i skjonnsmidler til bamehage/forskole enn budsjettert. Disse midlene går inn under definisjonen frie inntekter, men er allikevel direkte relatert til barnehage/forskole under sektor oppvekst. Statlig tilskudd til privat bamehage kr ,-

17 som kommunen har videreformidlet var ikke budsjettert inn, heller ikke boligtilskudd kr 15.,- og andre tilretteleggingstilskudd fra staten til sammen kr 2.,-. Tilskuddene fremkommer således som merinntekter under generelle statstilskudd. Kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer i grunnskolen og omsorgsboliger samt rentekompensasjon knyttet til skolerehabilitering har mindreinntekter på kr 212.,- sett i forhold til budsjett. Tilskuddene blir beregnet ut fra en markedsrente og markedsrenta har vært lav i 29. Renteutgifter knyttet kompensasjonslånene er imidlertid tilsvarende redusert. Andre driftsinntekter /driftsutgifter Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen innført fra finansieres ved trekk i rammetilskuddet. Kommunen budsjetterer momskompensasjon under funksjon rammetilskudd som refusjon fra staten under sektor 1 Administrasjon! felles drift. Reelt mottatt momskompensasjon inntektsføres imidlertid på de ulike tjenestested og en budsjettregulering foretas tertialvis ut til tjenestestedene. Regnskapet 29 viser totalt sett,62 millioner kr mer enn budsjettert i momskompensasjon drift og kr 79.,- i mindreinntekter sett i forhold til regulert budsjett vedrørende momskompensasjon investering. Premieavvik pensjon Det er for 29 netto inntektsført kr ,- som premieavvik pensjon, årets og amortisert premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift av premieavvik. Beløp knyttet til premieavvik pensjon blir ikke budsjettert. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring over de neste 1 5 årene. Som årets rene premieavvik 29 betalte vi kr 63 I.54,- mer enn beregnet pensjonskostnad til KLP og kr ,- mindre enn beregnet kostnad til SPK. Jfr. Note 2 Pensjon. Avviksforklaring av andre driftsinntekter og driftsutgifter under sektorenes driftsrammer Avviksforklaring på andre driftsinntekter og driftsutgifter er gjort på netto driftsramme til den enkelte sektor med fokus på de største avvik vedrørende driftsinntekter og driftsutgifter sett mot regulert budsjett. Det vises til pkt. sektorspesifikke kommentarer drift. Renter! avdrag og utlån Renteinntekter overstiger budsjettet med,32 millioner kroner, herav,22 millioner kroner i merinntekter bankinnskudd og,1 mill kroner i merinntekter renter utlånte formidlingslån. Totale renteutgifter er 2,2 millioner mindre enn budsjettert. Besparelsen er hovedsakelig knyttet til renteutgifter investeringslån, men kr 22.,- er mindreutgifter knyttet til renter formidlingslån og kr 15.,- er merutgifter forsinkelsesrenter. Det er betalt 3,7 millioner kroner i ordinære avdrag på investeringslån (kr 31.,- mer enn budsjettert). 11

18 Renteutgifter og innbetalte renter av formidlingslån er ført i driftsregnskapet, mens avdrag og mottatte avdrag på formidlingslån er ført i investeringsregnskapet. Utlån i driftsregnskapet i 29 omfatter kun sosiale utlån. Kr ,- er utlånt og ,- er mottatt i avdrag. Netto utlån er bedre enn budsjett. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er 6,29 millioner kr og 6,96 millioner bedre enn budsjettert. Viktige elementer til det positive netto driftsresultatet utenom sektorenes netto driftsrammer er; Rentenetto på innskudd/lån ble bedre enn budsjettert med 2,3 millioner. Rammetilskudd og inntekts-/formuesskatt viser samlet ca,65 millioner kroner i merinntekter enn budsjettert. Elementer innen netto driftsrammer til sektor I Administrasjon og felles drift og sektor 3 Helse, sosial og omsorg bidrar også til positivt netto driftsresultat. (jf. etterfølgende Pkt. Netto driftsramme sektorvis); * Sektor 1 Administrasjonlfellesdrift fremstår med netto mindreforbruk på 1,83 millioner, der blant annet inntektsføring av premieavvik pensjonsordningene under lønnsområdet bidrar med,34 millioner i mindreforbruk, mottatt momskompensasjon sett opp mot budsjett bidrar positivt med,54 millioner, og salgsinntekter (hovedsakelig konsesjonsgebyrer) gir merinntekter på,82 millioner. Netto merforbruk lønn (,75 millioner) og merforbruk vare/tjenestekjøp (,97 millioner) oppveies i stor grad av gjenstående budsjettmidler på disposisjonsposter under sektoren (1,62 millioner), blant annet gjenstående midler etter utførte reguleringer til sektorene knyttet til lønnsforhandlinger. * Sektor 3 Helse, sosial og omsorg kommer totalt sett ut med et netto mindreforbruk i sin driftsramme på 1,38 millioner kroner. Momenter som blant annet bidrar til mindreforbruket er; Netto besparelse lønn innen sektoren inkl. sykelønnsrefusjon utgjør,67 millioner sett opp mot budsjett. Testamentarv salg av Hagalia, som er valgt klassifisert som en drifisinntekt til framtidige trivselstiltak, gir en merinntekt på,61 millioner. * Sektor 2 Oppvekst kommer ut med et merforbruk på,85 millioner kroner som imidlertid må sees i sammenheng med ikke budsjettregulerte merinntekter; frie skjønnsmidler barnehagene og statstilskudd videreformidlet til privat barnehage. Ved hensyntaking av disse har sektoren et mindreforbruk på,9 millioner. * Sektor 6 Teknisk, næring og miljø kommer så si ut i balanse sett i forhold til budsjett med et lite merforbruk på,6 millioner kroner i sin netto driftsramme. Netto driftsresultat tar ikke hensyn til avsetninger til fond eller bruk av avsetninger fra fond. Netto driftsresultat viser om kommunelovens krav er oppfylt: At dette dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Disponering av netto driftsresultat Netto avsetninger inklusive overføringer til investeringsregnskapet utgjør 1,78 millioner kroner der 6,36 millioner kroner er avsatt til fond, 4,96 millioner kroner er brukt av fondsavsetninger og,38 millioner er overført til investeringer i investeringsregnskapet. Det vises til detaljert sektorvis tabelloppsett. Det er også valgt å gi en sammenfattende beskrivelse av hovedtrekk knyttet til avsetninger og bruk av avsetninger; 12

19 (,4 (kr Bundne avsetninger - (2,7 millioner kroner) Bundne avsetninger, som hovedsakelig ikke er blitt budsjettregulert, omfatter øremerkede tilskudd og avsetninger som ikke står til kommunestyrets frie disposisjon, men er bestemt til særskilte formål. Det er til sammen avsatt 2,7 millioner til bundne fond i 29, herav avsetninger til Kraftfond (kr 213.,-), pliktige renteavsetninger (kr 179.,-), avsetning av salgsinntekter I-Iagalia testamentarisk gave (kr 544.,-), avsetning overskudd selvkost vannområdet (kr 916.,-) og avløpsområdet (kr ). samt avsetning av øremerkede midler innen; skole, barnehage (kr 134.,-), omsorg/nav (kr 26.,-), og midler innen teknisk sektor knyttet til viltforvaltning og BU-midler (kr 141.,-). Bruk av bundne avsetninger millioner kroner) Det er til sammen brukt,4 millioner av bundne fond i 29 knyttet til; dekning fra kraftfond vedrørende prosjekt Veksthus Krødsherad (kr 2.,-), dekning trivselsassistenter fra testamentarisk gave (kr 1.,-) og det er foretatt diverse inndekkinger av tiltak finansiert av øremerkede midler innen helse og oppvekst (kr ,-). Ubundne avsetninger - ( 3,66 millioner kroner) I tillegg til avsetning av mindreforbruk 28 på 1,24 millioner kroner er det til disposisjonsfond avsatt; avvikling av likviditetsreserve drift (kr 1,84 millioner kr), overføring av midler til 21 ad. Noresund skole (,45 millioner kr), midler fra E-verket (,1 millioner kr) og renter til næringsfond (kr ,-). Bruk av ubundne avsetninger ( 1,48 millioner kroner,) Det er til sammen brukt 1,48 millioner av disposisjonsfond iht. vedtak der de største beløpene er knyttet til; dekning prosjektstilling teknisk (kr 43.,-), dekning integreringsutgifter innen oppvekst og omsorg (kr 568.), tilleggsbevilgning barnevern og legeutgifter (kr 23.,-), dekning trygghetsalarrn (kr 47.,-), dekning vifte svømmehall (kr 5.,-), dekning ad. utbetalt etablererstøtte (kr 45.,-), og dekning messehagl kirker (kr 5.,-). Videre er det foretatt mindre inndekkinger iht. vedtak (til sammen kr 87.,-). Overført til investeringsregnskapet ,-) Videre er det overført kr ,- iht. vedtak til investeringsregnskapet. Dette er vedtak om overføring av mottatt momskompensasjon investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet for 5 investeringsprosj ekter: Prosjekt NAV- kontorlokaler (kr ,-), prosjekt NAV- inventar (kr ,-), prosjekt Sentrumsutvikling Noresund (kr 54.25,-), prosjekt Infrastrukturfond (kr 4.72,-), og prosjekt biler omsorg (kr ,-). Kr 89,- er dessuten overført fra drift knyttet til prosjekt Estetikk langs veiene. Tabell: Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet - spesifisering pr sektor ADMIN./FELLESDRIFT (Sektor 1) Regnskap 9 Budsjett 9 Avvik Fra E-verket K-136/8 1 1 Disponering mindreforbruk 28 K-47/ i Awikling likviditetsreserve drift K-16/ i Renter næringsfond Renter komp.utv.midl (tidl.lærernes studiefond) Sum til ubundne avsetninger Konsesjonsinntekter til kraftfond K-136/ Renter kraftfond Renter fond testamentarisk gave Renter selvkostfond vann Renter selvkostfond avløp Renter viltfond

20 Lr) LF) ÇD jo ( O D I Ifl G m r f4 C r) D Co Oi. -1 Q rr r-. in - -I. < co c-) - ÇD(.D C J t.l rj Co LI,-1..v r C r-. Oi m o jo C J (. o OLfl rl t c.. In L( LI (. jo r.. m (. O (.Dco, in o r in m LI Co --r, LI jo - In en - en i-. r%.. -I co CJ r, o r- r J 4 (. Co OLI - C-) - I. i. GI o ro- co.. N c rd D - - Lf( Lf( C N- s co 1-4 (. C i r r-i s S 1.. G). I m G) E - jflg)g) a ILI -v D IÄJ G) Z. G) c. > --O > io G) lo in G) (fl >. = Q > LLJ < > j5 E.... I-.. t E E I.. I.. G)Q43 22 LIJ 2D in LflZ=U1 in ûûin Z ûn i: L. G) 1- co - G). c -o - OD - G) ( G) C G) G) Ci) G) t > In in > z Ci 3ZG)E G) C G) GI lu u -.SctW > -o -4 ZG)- - 2G) (fl c Z -_-aj. 2D >,. uj 1 (r1 in c44. Et _ G) E>E E > DO t3 o D O9-in in <Vin Z in - 11) G) >o. - G) 2 Co o.2 - G) - G) Eo.) (13 (JD.;= G) c 22 > oo.4.1 G) 4- G) o In 34 cc. E E t 55 D c. G) G) - c. -ö OcoLI in I i t z 3. = 1 Dl E G) G)