Krodsherad ÅRSBERETNING REGNSKAP. fofn ov Norfje)? KR0DSHERAD KOMMUNE

Transkript

1 2010 OG fofn ov Norfje)? Krodsherad ÅRSBERETNING KR0DSHERAD KOMMUNE REGNSKAP

2 v

3 2. Generelle utviklingstrekk 3 1. Innledning 2 Del 1: ÅRSBERETNING REGNSKAP 2 Innholdsfortegnelse På landsbasis 3 / 3. Driftsregnskapet 11 - økonomiplan for Krødsherad kommune 8 - Utvikling - Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn 5 - Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter 6 - Utvikling Kritiske faktorer framover 8 Generelle kommentarer driftsregnskapet 12 - Eiendomsskatt - Andre - Generelle Andre driftsinntekter/driftsutgifter 13 - Momskompensasjon - Premieavvik - Avviksforklaring Netto driftsresultat 14 Sektor 1: Administrasjon og felles drift 21 Sektor 3: Helse og omsorg 24 Sektor 8: NAV 26 Sektor 6: Teknikk, næring og miljø 28 - Skattedekingingsgradl - Netto - Mva-kompensasjon - Netto 13 - Skatteinntekter - Brutto resultatgrad i % av brutto driftsinntekter 30 rente-og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter pensjon 13 andre driftsinntekter/driftsutgifter 14 rammetilskuddsgrad i % av brutto investeringer i % av brutto driftsinntekter 31 NØkkeltall driftsregnskapet 30 i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat 4 i kommunens folketall 6 statstilskudd 13 Disponering av netto driftsresultat 15 Udisponert netto driftsresultat (mindreforbruk 2009) 19 driftsutgifter 30 For KrØdsherad kommune 4 Frie inntekter 12 skatter 12 Renter! avdrag og utlån 14 Netto driftsramme (driftsinntekter/driftsutgifter) sektorvis 19 Sektor 2: Oppvekst 23 driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3 i

4 - Langsiktig - Egenkapital 4. Investeringsregnskapet 32 Generelle kommentarer 32 Kommentarer ut fra økonomisk oversikt investeringsregnskapet Balanseregnskapet 38 likviditet og arbeidskapital 38 Balansen aktiva 38 - Investeringsutgifter - Finansieringsbehov - Investeringsinntekter - Finansieringstransaksjoner - Udekket - Omløpsmidler, - Anleggsmidler - Kortsiktig 2. Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 2009 til Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Pedagogiske satsningsområder og utviklingsarbeid Beredskapsarbeid 62 Del 2: ÅRSBERETNING FRA SEKTORENE Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 2009 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Administrasjon / felles drift (sektor 1) Oppvekst (sektor 2) Organisasjonskart Sentraladministrasjonen Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 2009 til Vedlikehold Helse og omsorg (sektor 3) Trafikksikkerhet Oversikt over sektorens tjenesteyting Organisasjonskart sektor Oppvekst Oversikt over investeringsprosjekter Organisasjonskart for sektor Helse og omsorg 64 Balansen passiva gjeld og gjeldsgrad 42 og soliditet 44 gjeld 41

5 1. Organisasjonskart for sektor Teknikk, næring og miljø Teknikk, næring og miljø (sektor 6) Oversikt over sektorens tjenesteyting Utviklingstrekk siste 3 år Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 2009 til Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note 11: Lånegjeld! låneoversikt og minste lovlige avdrag : Regnskapsmessig udekket /udisponert beløp investering : Regnskapsmessig mindreforbruk drift 118 9: Anleggsmidler : Investeringsoversikt 113 c) Andre Noter 111 1: Spesifikasjon av endring i arbeidskapital 102 2: Pensjon : Garantiforpliktelser 106 4: Utlån 106 5: Aksjer og andeler 107 6: Fondsmidler og bruk 109 7: Kapitalkonto 110 8: Salg av finansielle anleggsmidler og avkastning 111 avsetninger b) Pliktige noter iht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning Vurderingsregler - Organisering - Regnskapsprinsipper 101 a) Innledning 101 Drift 98 Investering 99 Avsetninger og bruk av avsetninger Økonomiske oversikter Noter 101 Balanse 97 Anskaffelse og anvendelse av midler 100 av kommunens virksomhet 101 Skjema la og IB Drift 93 Skjema 2A og 2B Investering Regnskapsskjemaer 93 Del 3: ÅRSREGNSKAP Oversikt over sektorens tjenesteyting Oversikt over investeringsprosjekter Endring i bruk av midler fra 2009 til Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Organisasjonskart for sektor NAV NAV (sektor 8) 76

6 - Note - Note - Note - Note 14: Endringer i regnskapsprinsipp : Selvkosttjenester : Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet : Arsverk og lønn ordfører, rådmann, revisjon og kontrollutvalg Fulistendighetserklæring Revisjonsberetning 125

7 5. Balanseregnskapet 4. Investeringsregnskapet 3. Driftsregnskapet 2. Generelle utviklingstrekk 1. Innledning 2010 Regnskap Årsberetning Kidsherad kommune

8 kommunens innskudd og lånemidler utgjør 0,97 millioner bedre enn budsjett. millioner). Netto driftsresultat er negativt med 0,78 millioner kroner og 2,5 millioner bedre enn 1. INNLEDNING Årsbeietning regnskap Krødsherad kommune 2010 mindreutgifter kjøp av oppholdstjenester knyttet til barneverntiltak og merinntekter brukerbetaling opphold Kryllingheimen. Sektor oppvekst kommer ut med et mindreforbruk på statstilskudd til private barnehager. Sektor NAV har et merforbruk på 0,64 millioner hovedsakelig knyttet til utbetaling av sosialhjelp. Sektor Teknikk, næring og miljø kommer har vii 2010 et regnskap som samlet viser et mindreforbruk. Krødsherad kommunes regnskap for 2010 viser et regnskapsmessig niindreforbruk på kr ,- mot et mindreforbruk i kommunens tjenestetilbud. Utfallet av kommende lønnsoppgjør sammen med usikkerheten vedrørende utviklingen i de frie inntekter gir usikre rammebetingelser. Kommunen bør regulert budsjett. De mest sentrale elementer oppsummeres som følger; Rammetilskudd og bioenergikostnader på alle kommunale bygg som føres under sektoren utgjorde alene 1,41 inntekts-/formueskatt viser samlet 1,2 millioner bedre enn budsjett. Rentenetto vedrørende 0,28 millioner når man hensyntar frie midler i form av skjønnsmidler bamehage/førskole og Etter avsetninger til fond, bruk av fondsavsetninger og overføringer til investeringsregnskapet, samlet sett ut med et merforbruk på 2,56 millioner kroner. Merutgifter for strøm! års premieavvik pensjon, momskompensasjon og mottatte konsesjonsgebyrer. Sektor Helse, mindreforbruk på 3,29 millioner hovedsakelig knytte til føringer knytte til årets og tidligere Ved fokus på netto driftsrammer til sektorene har sektor AdminstrasjonlFellesdrift et 2009 på kr ,-. Mindreforbruket fremkommer således som et resultat av kommunens millioner av netto merforbruket. sosial og omsorg har et mindreforbruk på 0,62 millioner som blant annet er knyttet Netto driftsresultat var i 2010 negativt, men oppdekking iht. budsjettert bruk av frie fond og regnskapsmessig mindreforbruk. samlede driftsinntekter, driftsutgifter, finansinntekter, finansutgifter samt netto avsetninger. til Meierigården og Engseth (2,08 millioner) utviklingsprosjekt knyttet til Noresund sentrum blant annet utbygging av Slettemoen vannverk (3,76 millioner), kjøp av tomter og bygg knyttet Sum investeringsutgifter i 2010 er på 12,99 millioner. Beløpet er knyttet til en rekke prosjekter inndekking av Øremerkede midler iht. forbruk fra bundne fond gir i bunnhinjen et Den økonomiske situasjonen til kommunen har forverret seg litt fra 2009 til De frie (1,55 millioner) og diverse skoleopprustingsprosjekter m!lekeplasser (til sammen 1,69 En løpende utfordring er å få framtidige regnskap/budsjett i balanse samt opprettholde negativ med -0,55% og er ikke innenfor anbefalt norm på 3%. formuesskatt og rammetilskudd. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er i 2010 og rammetilskuddsgrad viser at en litt mindre andel av driftsutgiftene dekkes av inntekts-/ Krødsherad kommune har også i 2010 fortsatt kommunesamarbeid med våre nabokommuner inntektene Øker ikke nok til å dekke utgiftene til kommunens aktiviteter. Skattedekningsgrad Sigdal, Modum, Ringerike og Hole. Det samarbeides hovedsakelig om: datanettverk, arbeidsgiverkontroll, legevaktordning, jordmortjeneste, krisesenter, kommunelege, dessuten ha en Økonomi som gir mulighet til oppbygging av fondsreserver til investeringer inngå samarbeid med Drammen kommune om branntjeneser. Slikt samarbeid gir positive innkjøpsavtaler, PP-tj eneste, barnevernstj eneste og feieordning. Fom 2011 vil kommunen også 2

9 effekter i form av kompetanseutveksling og faglig styrking, større nettverk av ressurspersoner og redusert sårbarhet. Større enheter gir fordeler ved innkjøp. Felles fremleggelse av saker til Fylkesmannen gir større tyngde for vårt felles distrikt. Det må imidlertid bemerkes at den Økonomiske effekten ved samarbeid kan være begrenset. Kjøp av tjenester fra andre kommuner gir sjelden kostnadsgevinster. Kommunen står kontinuerlig overfor økonomiske utfordringer. Ressurssituasjonen oppleves for alle sektorer som marginal. Det jobbes imidlertid kontinuerlig med å løse utfordringene på effektiv og god måte, slik at vi kan opprettholde et best mulig tilbud til bygdas innbyggere på tross av stramme rammebetingelser. 2. GENERELLE UTVIKLINGSTREKK På Iandsbasis. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås av det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, til 2,3% i 2010, mens veksten i de frie inntekter anslås til 1,8%. Dette innebærer at nivået på de frie inntektene har blitt omlag som anslått i budsjettopplegget for 2010, mens nivået på de samlede inntektene blir noe lavere. Den beregnede inntektsveksten for 2010 tar ikke hensyn til den ekstraordinære økningen i rammetilskudd på 1 mrd. som regjeringen bevilget på slutten av året Inntektsveksten for 2010 vil uansett bli betydelig lavere enn i 2009, noe som har sammenheng med at den finanspolitiske tiltakspakken mot finanskrisen bidro til svært høy inntektsvekst i Aktivitetsveksten i kommunesektoren totalt er fortsatt høy, selv om foreløpige beregninger ser ut til at den blir noe redusert i forhold til Investeringene ligger på et historisk høyt nivå, og synes å være høye innenfor de fleste tjenesteområder. Gjeldsøkningen bidrar til at kommuner og fylkeskommuner blir mer utsatt for økte driftsutgifter når rentenivået igjen vil stige. I 2010 ser driftsutgiftene ut til å vokse raskere enn inntektene, noe som trekker i retning av at driftsresultatene i kommunene blir lavere. På den andre siden ser netto renteinntekter ut til å Øke, og dette trekker i retning av økt netto driftsresultat, mens lavere kapitalgevinster enn i 2009 kan trekke i motsatt retning. Når det tas hensyn til den ekstraordinære økningen i rammetilskuddet på I mrd. kr., anslås at gjennomsnittlig netto driftsresultat i 2010 kan komme på om lag samme nivå som i (Jfr. anslag fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal Økonomi). Den demografiske utviklingen på landsbasis med flere barn i barnehagealder og flere eldre trekker isolert sett i retning av Økte utgifter i kommunesektoren. Det har vært en sterk vekst i det kommunale tjenestetilbudet de siste årene. Barnehagesektoren har hatt den klart høyeste veksten, over 15% årlig, regnet fra Det har også vært høy vekst i brutto driftsutgifter til pleie- og omsorg. KS stiller i tidsskriftet Kommunene og norsk Økonomi spørsmål om hvordan det kan ha seg at kommunene i sterk grad har prioritert Økte tjenester på bekostning av sunn kommuneøkonomi. De konkluderer med at svaret kan ligge i at kommunene ser det som sin oppgave å skape et balansert tjenestetilbud til innbyggerne. Der staten nøyer seg med satsninger på enkeltområder, må kommunene avveie en rekke ulike behov mot hverandre. Kommunene kan ikke la åpenbare behov ligge udekket å begrense satsningen til et fåtall statlige satsningsområder. Sterk vekst i det private forbruket har også bidratt til at velgerne 3

10 5 39. i har krever bedre offentlige tjenester. Dersom dette er svaret, kan de store Økonomiske ubalansene vi nå ser i noen grad være et utsiag av at kommunene for stor grad forsøkt å rette opp i ubalanser i tjenestetilbudet skapt av sterk konjunkturoppgang. For Krødsherad kommune. Som det går fram av årsberetningen har KrØdsherad kommune en vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på totalt ca 5,8 1% (kr ,-) ved sammenligning av regnskapstall fra 2009 og Inkludert i dette er også kr i skjønnstilskudd relatert til spesielle lokale forhold, og kr ,- mottatt i forbindelse med regjeringens finansielle tiltakspakke på slutten av 2010,-. Netto vekst i frie inntekter blir således ,- Netto lønnsutgifter har i samme tidsrom Økt med ca 5,92% (kr ,-), dette til tross for at antall stillingshjemler har vært holdt konstant. KrØdsherad kommune har vært igjennom en rekke nedskjæringsprosesser og stillingsreduksjoner. Det eneste området som har hatt stilingsøkninger de siste årene er barnehagene. Dette grunnet endrede åpningstider og klar politisk holdning til at det alltid skal være mulig å få barnehageplass i Krødsherad. Til tross for stort fokus på god ressursutnyttelse, har KrØdsherad kommune fortsatt utfordringer når det gjelder nivået på driftsutgiftene. LØnnsoppgjØrene blir kostbare for Krødsherad kommune, hovedsakelig p.g.a. at vi har mange arbeidstakere i lavlønnsgruppene og mange med full ansiennitet, noe som har gitt stor uttelling i mange av de siste års lønnsoppgjør. Aktivitetsnivået har vært stort også i KrØdsherad, flere store investeringer er gjennomført, dels med låneopptak noe som gir utfordringer for framtidig driftsutgiftsnivå. De senere års låneopptak har imidlertid hovedsaklig blitt foretatt til skoleutbedring og kirkeutbedring (rentekompenserte lån) samt VA - investeringer (lån som inngår i årlig selvkost mht. rente og avdragsbelastning). Utviklingen i KrØdsherads befolkningstall er gledelig i Hele 47 innbyggere, eller en prosentvekst på 2,2. Gledelig er det også at denne prosentveksten er størst i de yngre aldersgrupper, spesielt i aldersgruppene 0 og 20 Aldersgruppene og viser imidlertid en nedgang, mens de Øvrige aldersgrupper stort sett holder seg stabile. KSs vurdering av kommunenes Ønske om å balansere tjenestetilbudet utover regjeringens spesielle satsningsområder, gjelder også for KrØdsherad kommune. Kommunen må i sine disponeringer vurdere det helhetlige tilbudet i lokalsamfunnet. Imidlertid er det reelt for KrØdsherad at tilbud som ikke blir prioritert fra sentralt hold, blir holdt på samme nivå eller redusert noe. Dette er helt nødvendig, da den reelle veksten i frie inntekter ikke kompenserer fullt ut for lønnsveksten, og således ikke gir mulighet til justering for prisvekst. KrØdsherad kommune er imidlertid i den heldige stilling at vi har vårt eget Everk, og kommunen har i flere år valgt å benytte overskudd herfra inn i driften for å opprettholde tjenestenivået. Dette har imidlertid ført til at KrØdsherad kommune etter hvert har lave fondsreserver. Midler fra overskudd i KrØdsherad Everk ble i tidligere år i sin helhet avsatt til fond for framtidige investeringer. * Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal Økonomi anbefaler at netto driftsresultat over tid må være 3 % av driftsinntektene. For KrØdsherad kommune har det vært følgende utvikling de siste årene: 4

11 * Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn kroner utgjør -0,55 % av driftsinntektene. KrØdsherad kommunes regnskap 2010 viser at netto driftsresultat negativt med 0,78 millioner 3,181 10,92 fl 3,24 1,62 4,60-0, slutten av året. Effekt av netto føringer knyttet til premieavvik pensjon på lønnskostnader er også inkludert. Dette har de fleste år hatt en reduserende årseffekt, og virker reduserende på lønnskostnader med ca 1,1 million kroner i Inkludert i de frie inntektene for 2010 ligger imidlertid 0,6 millioner kroner i skjønnsmidler relatert til lokale forhold samt 0,5 millioner kroner mottatt ekstra iht. finansiell tiltakspakke på pengerefusjon) har hatt en oppgang på 4,92 millioner. Prosentmessig sett er stigningen litt LØnnskostnader totalt utgjør 63% av kommunens totale driftsutgifter Skatt og rammetilskudd er kommunens største inritektskilde og lønnskostnader største driftsutgift. Frie inntekter i form av skatt og rammetilskudd har hatt en oppgang fra 2009 til 2010 på 4,94 millioner kroner mens netto lønnskostnader (etter fratrekk av sykepenge-/fødsels I LDriftsinntekter [ Netto driftsresultat fl større for lønn enn for de frie inntekter I 2007 I Skatt RammetHskudd ) ) ]L Lønn ) I Refusjoner I _[rle inntekter!

12 * Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter Det kommunale avgiftsnivået har nådd en Øvre grense som ikke kan tøyes noe særlig. Dette innebærer at vi de senere år stort sett bare har justert i forhold til prisindeks. Det er innenfor vann-, avløps- og renovasjonsområdet dessuten krav til seivkost, slik at kommunen ikke kan ta mer betalt enn hva tjenesten koster. Vanngebyrene ble i 2009 forhøyet som følge av økte vedlikeholds- og investerings /avskrivningskostnader i forbindelse med Slettemoen vannverk. Renovasjonskostnadene har Økt forholdsvis mye grunnet økte leveringskostnader og underdekning i seivkost tidligere år. * Utvikling i kommunens folketall Innbyggertallet har i 2010 økt med 47 innbyggere når man sammenligner innbyggertall pr med De siste 3 år har vist en liten økende trend, men en forholdsvis stor økning siste år. I tillegg til innbyggertallet totalt er det er også viktig for kommunens Økonomi hvilke alderssammensetning våre innbyggere har. Dette ut fra rammeoverføringer fra staten og kommunens utgiftsside. Aldersgruppen 0-5 år viser en relativt stor oppgang (+27) og oppgangen er også markant for gruppen år. Det er en nedgang i aldersgruppen 6-15 år og aldersgruppene mellom år, mens aldersgruppene over 67 år er relativt stabile, med en total økning på kun 7 personer siste år. For å korrigere inntektsveksten for endringer i alderssammensetningen, benyttes en forenklet kostnadsnøkkel som gjenspeiler at kostnadene ved å produsere kommunale tjenester varierer for de ulike aldersgruppene. Tabell: Kostnadsnøkkelen for korrigering av kommunesektorens samlede inntekter Til korrigering av de samlede inntektene Alder (vekting) 0-5 0, , , , , , ,054 Sum 1,000 6

13 Tabell? graf: Utvikling innbyggertall totalt Innbyggertai Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene 0-5 år, 6-15 år og år I -.---_-.... i -å E år.- 6-l5år åj Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene år, år og over 90 år år àr over goår

14 i * økonomiplan for Krødsherad kommune økonomiplan drift er iht. K- 131/10 videreført lik år 2011 uten justeringer på inntekts- og utgiftssiden. Det viser seg årlig at det er svært vanskelig å legge en realistisk økonomiplan for kommende 4-års periode, økte kommunale oppgaver iht. statlige vedtak som må gjennomføres påvirker hele tiden forutsigbarheten. Varierende fullfinansiering av disse oppgaver er med på å skape usikkerhet, og påvirker hele tiden muligheten for å videreføre eksisterende tjenestetilbud. De politiske signalene er at tjenestetilbudet til vår innbyggere skal opprettholdes. I økonomiplanperioden er følgende inntekter fra KrØdsherad E-verk lagt inn i driftsbudsjettet: For alle årene beregnes renteinntekter på ansvarlig lån til 3 måneders NIBOR-rente +0,5 (jf.k 100/08 og K-131/10) og legges inn i driften. E-verket skal dessuten bidra med årlig tilførsel av utbytte som skal tilføres fondsreserven. økonomiplan drift er som nevnt vedtatt lik 2011-tall, men en underliggende politisk målsetting for de kommende års budsjettprosesser er en nedtrappende bruk fra disposisjonsfond inn i driften. I 2011 er det vedtatt at kr ,- skal brukes fra disposisjonsfond og inn i drift. Fondsreservene blir stadig mindre. Kommunens totale økonomi tilsier at driftsutgiftene må reduseres og driftsinntektene økes. I 2011 vil arbeidsgrupper bli dannet for å vurdere muligheter. Strukturelle endringer og tjenestereduksjoner kan måtte bli nødvendig. Tabell: Utklipp av gjeldende økonomiplan j!tiii teiicl Skatt I. Rammetilskudd Til fordeling drift _690][ Admin./ fellesdrift FOppvekst Helse, sos. og omsorg ] NAV Teknikk, næring og miljø Sum netto driftsramme fl Merforbruk(-) I Mindreforbruk(+) oil o 0 0 Kritiske faktorer framover. For tredje året på rad har Krødsherad kommune hatt positiv befolkningsutvikling. Ar , år , år innbyggere. Det kan tyde på at den bevisste satsningen kommunen har hatt på stedsutvik]ing og bolyst de senere år har gitt gode resultater. Utfordringen framover vil være fortsatt å opprettholde og videreutvikle denne positive tendensen, og å sørge for deltakelse fra alle våre innbyggere for å jobbe fram kommunens visjon: Vår framtid, mitt ansvar! 8

15 sykehjemsplasser =25 plasser =27 plasser = 31 plasser Alders gruppe År 2010 År 2015 År 2020 økning Antall 7,2% dekning 7,2% dekning 7,2% dekning personer Fram mot år 2020 ser en framskriving etter middels befolkningsvekst ut som følger: Totalt KrØdsherad Everk. Disse midler ble tidligere benyttet til oppbygging av kommunens på landsbasis vel 60% av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for Buskerud utgjør vel 40% fondsreserve og bidro således positivt til god kommunal egenandel ved investeringer, noe som førte til lav lånebelastning. Brutto lånebelastning pr innbygger er kr ,- (inngående balanse 2010), mens netto lånebelastning pr. innbygger er kr (hensyntatt ansvarlig lån til Krødsherad Everk). Kommunenes gj eldsbelastning målt ved netto lånegjeld eksklusive pensj onsforpliktelser, utgjør Fortsatt har KrØdsherad kommune forholdsvis lav netto lånebelastning pr. innbygger. Utviklingen i kommunesektorens lønnskostnader ser ut til å fortsette. Det store problemet i denne sammenheng er at kommunene ikke får kompensert for økte lønnskostnader fullt ut via eller vurdere andre inntektsmuligheter som eiendomsskatt. statlige rammeoverføringer. Dette medfører behov for gjentatte stillingsreduksjoner og lite rom for dekning av andre utgiftsøkninger. Kommunene blir tvunget til å redusere i tjenestetilbudet Denne reformen vil by på utfordringer også i Krødsherad kommune. Kommunen samarbeider i denne forbindelse med Midt-Buskerud og Ringeriksregionen samt Vestregionen for å møte denne reformen på en best mulig måte. Statlig fullfinansiering og et godt avtaleverk i forhold Alle samarbeidskommunene deltar nå i et prosjekt hvor vi vurderer hvilke behov! tjenester vi bør/kan dekke innenfor egen kommune, og hva vi bør/kan samarbeide om. Vurdering av samarbeidsbehov er i god rute. Denne reformen vil kunne innvirke på vår bygningsbehov, men fortsatt er det svært usikkert hva som blir utfallet av denne reformen. (-20) i lo-årsperioden. Det er denne aldersgruppen som har, og forventes å ha, størst behov for sykehjemsdekning også for framtiden. Vi ser også at aldersgruppen 80+ går noe ned sykehjemsplass. En oppbygging av hjemmetjenesten synes imidlertid å være nødvendig, men Hvis ovenstående anslag er tilnærmet riktige, har kommunen forholdsvis god dette medfører ikke utbyggingsbehov. med 6 sykehjemsplasser. Disse benyttes i dag til annet formål, men er ferdigstilt som et slik måte at de forholdsvis enkelt skal kunne ombygges til enerom. Krødsherad kommune har i dag totalt 25 sykehjemsplasser fordelt på 23 heltidsplasser og 2 avlastningspiasser. Disse benyttes fullt ut. I tillegg har kommunen Sundestuga som er bygget sykehjemsplasser, noe som møter behovet for framtiden (31 plasser). Den demografiske utviklingen med flere eldre gir også utsiag for KrØdsherad kommune. * Utvikling i antall eldre. I tillegg har kommunen omsorgsleiligheter i tilknytning til Kryllingheimen. Disse er bygget på * Samhandlingsreformen til helseregionen er her svært viktig. * Lønnsutvikling. * KrØdsherad kommunes driftsbudsjett. I flere år har KrØdsherad kommune hatt behov for å balansere sitt driftsbudsj ett med midler fra 9

16 av driftsinntektene. For KrØdsherad kommune er netto lånegjeld (inngående balanse 2010) på 21% av de totale driftsinntekter. Mange og gjentatte prosesser i forhold til reduksjon av driftsutgifter tærer på vår organisasjon. Det blir negativt stress når vi årlig må bruke mye energi på å redusere kostnader og justere arbeidsmetoder. Dette er imidlertid helt nødvendig også i årene framover. Det er sunt for en organisasjon å hele tiden tenke jobb smartere, men det er en stor utfordring å gjøre slike gjentatte prosesser positive og samtidig kunne benytte de totalt knappe ressursene på god og framtidsrettet planlegging. * God økonomistyring. Administrasjonen og formannskapet arbeider kontinuerlig med økonomistyringen. Sektorene har i liten grad økonomimedarbeidere, selv om denne tjenesten nå er styrket noe i omsorgssektoren. Sentraladministrasjonens økonomiavdeling (kommunekassa) bistår alle sektorer med det løpende økonomiarbeidet. Totalt har Økonomiavdelingen 4,2 årsverk som skal dekke både budsjett-, regnskaps- og lønnsarbeid, skatte- og avgiftsinnkreving, og bistand til! oppfølging av den totale kommuneøkonomien. Dette er en liten bemanningsressurs og såldes sårbar, men erfarne og dyktige medarbeidere sørger for god oppfølging. 10

17 ØKONOMISK OVERSIKT Skatt på inntekt og formue oool DRIFT Regnskap Budsjett Avvik Tabell Økonomisk oversikt drift iht. KOSTRA 11 MERFORBR.IMINDREFORBR I11,Ii NETOAVSETNINGER SUM DRIFTSUTGIFTER [ Fordelte utoifter Varer og tjenester som erstatter Avskrivninger I - 0 Sosiale utgifter i i Varer og tjenester tjenesteprod l[ Lønnsutgifter Overføringer SUM DRIFTSINNTEKTER i Sum avsetninger til investering Avdrag på lån I Sum bruk av avsetninger/fond Sum avsetninger til fond I RES.EKST.FINANS.TRANSAKS.]. i s1l Motpost avskrivninger Netto utlån L Renteutgifter i i I Renteinntekter og utbytte j L Ar er Overføringer m/motytelse Andre salgs-og leieinntekter Brukerbetalinger L Andre skatter Skatt på eiendom Generelle statstilskudd Ordinært rammetilskudd DRIFTSREGNSKAPET

18 - Småkommunetilskudd - Skjønnstilskudd,ord. GENERELLE KOMMENTARER DRIFT Frie inntekter Skatteinntekter KrØdsherad kommune hadde en skatteinngang (formue og inntektsbeskatning) i 2010 på 49,4 millioner kroner, dvs kr ,- mer enn vedtatt budsjettert skatteinngang på 49,16 millioner kroner. KrØdsherad kommunes skatteinngang i 2010 er på 98% av landsgjennomsnittet. Dette resulterte i et totalt tillegg i inntektsutjevningen for 2010 på kr ,-. Tillegget er mottatt i forbindelse med utbetaling av rammetilskuddet. Rammetilskudd Krødsherad kommune har netto fått tildelt 40,64 millioner kroner i rammetilskudd i 2010, dvs. 0,95 millioner mer enn budsjettert. Merinntekter ad. rammetilskudd forklares som følger; Kommunene ble høsten 2010 tildelt ekstramidler i form av frie inntekter. Dette utgjorde for Krødsherad 0,51 mill kr. I tillegg fikk kommunen etter søknad innvilget 0,3 mill kr i ekstra skjøimsmidler som følge av en ny tung bruker i andre halvår. Videre mottok vi 0,05 mill som en ekstra restutbetaling ordinært skjønnstilskudd, 0,04 mill i økt innbyggertilskudd og inntektsutjevning totalt for 2010 på kr 0,05 mill. Mottatt rammetilskuddet fordeler seg som følger: - Innbyggertilskudd - Skjønnstilsk.-ekstra - Inntektsutjevning kr 34,29 mill kr 5,7 mill kr 0,3 mill kr 0,3 mill kr 0,05 mill Opprinnelige skjønnsmidler i 2010 kr ,- er tildelt Krødsherad på grunnlag av en totalvurdering av kommunens økonomiske forhold. Fylkesmannen understreker imidlertid at skjønnsmidler er ingen påregnelig inntekt, og må i den grad disse budsjetteres med, budsjetteres svært forsiktig. Eiendomsskatt Eiendomsskatt i Krødsherad kommune er kun knyttet til skatt på verker og bruk. Inntektsført eiendomsskatt er kr ,- og kr mindre enn budsjettert. Andre skatter Herunder kommer konsesjonsinntekter knyttet til vassdragsreguleringer. Inntektsført beløp kr ,- er kr ,- høyere enn budsjettert.- Konsesjonsinntektene 2010 er avsatt til Kraftfond under bundet driftsfond, men kr ,- er dekt inn igjen i driftsregnskapet til dekning av Prosjekt veksthus i Krødsherad iht. vedtatt avtale med Næringshagen gjeldende for perioden (jf. K-1 1/08). 12

19 Kommunen har mottatt kr 0,57 mill kr mer i skjønnsmidler til barnehage/førskole enn budsjett. budsjettert. Disse midlene går inn under definisjonen frie inntekter, men er allikevel direkte relatert til barnehage/førskole under sektor oppvekst. Statlig tilskudd til privat barnehage på fremkommer således som merinntekter under generelle statstilskudd. Vi har i 2010 mottatt kr 5,15 mill i generelle statstilskudd som utgjør 1,05 mill mer enn 1.12 mill kr som kommunen har videreformidlet var ikke budsjettert inn. Tilskuddene 13 Denne tekniske beregningen ad. pensjonskostnad som i 2010 genererer en redusert driftsutgift knyttet til lønnsområdet innehar ikke reelle likvider, og mindreutgiften bør om mulig føres mot mindreforbruket til nye vedtak. eget utjevningsfond for å unngå likviditetsproblemer ved eventuell disponering av dette Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring over de neste 15 årene. Som årets rene premieavvik 2010 (eks.arb.g.avg.) betalte vi 1,32 mill kr mer Note 2 Pensjon. enn beregnet pensjonskostnad til KLP og kr 1.744,- mindre enn beregnet kostnad til SPK. Jfr. Det er for 2010 netto inntektsført hele 1,1 mill som premieavvik pensjon, årets og amortisert pensjon blir ikke budsjettert. premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift av premieavvik. Beløp knyttet til premieavvik Premieavvik pensjon staten under sektor I Administrasjon! felles drift. Reelt mottatt momskompensasjon Momskompensasjonsordningen innført fra finansieres ved trekk i rammetilskuddet. Kommunen budsjetterer momskompensasjon under funksjon rammetilskudd som refusjon fra inntektsføres imidlertid på de ulike tjenestested og en budsjettregulering foretas tertialvis ut til tjenestestedene. Regnskapet 2010 viser totalt sett 1,2 millioner kr mer enn budsjettert i momskompensasjon drift og 0,42 mill i merinntekter sett i forhold til budsjett vedrørende momskompensasjon investering. I 2010 er 20% av totalt regnskapsført momskompensasjon investering pliktig overført til investeringsregnskapet. Dette utgjør 0,22 mill kr i pliktig overføringstransaksjon for kommunen under avsetninger som gir negativt utsiag for totalt mindre/merforbruk for Momskompensasjon Andre driftsinntekter Idriftsutgifter senere tidspunkt enn antatt ved budsjettering. lav i Renteutgifter knyttet kompensasjonslånene er imidlertid tilsvarende redusert. Kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer grunnskolen i og omsorgsboliger samt rentekompensasjon knyttet til skolerehabilitering har mindreinntekter på 0,64 mill kr sett i forhold til budsjett. Tilskuddene blir beregnet ut fra en markedsrente og markedsrenta har vært Videre er ferdigstilling og sluttmelding til Husbanken for prosjekter knyttet til skolerehabilitering og kirkebygg blitt noe forsinket slik at kompensasjonsberegning inntraff på Generelle statstilskudd

20 Avviksforklaring av andre driftsinntekter og driftsutgifter under sektorenes driftsrammer Avviksforklaring på andre driftsinntekter og driftsutgifter er gjort på netto driftsramme til den enkelte sektor med fokus på de største avvik vedrørende driftsinntekter og driftsutgifter sett mot regulert budsjett. Det vises til pkt. sektorspesifikke kommentarer drift. Renterl avdrag og utlån Renteinntekter totalt overstiger budsjettet med kr ,-. Renter på bankinnskudd ble kr ,- høyere enn budsjettert, merinntekter renter utlånte formidlingslån kr ,-og merinntekter ad. kommunale krav med mer kr ,-. Imidlertid ble det en sprekk på renter ad. ansvarlig lån til E-verket på hele kr ,- sett opp mot budsjett. Det var budsjettert med en renteinntekt ad. dette lånet på 4%, mens den reelle rente ble kun 3% (3 mnd.nibor + 0,5% iht. vedtak). Totale renteutgifter er 0,88 millioner mindre enn budsjettert. Besparelsen er hovedsakelig knyttet til renteutgifter investeringslån, men kr ,- er mindreutgifter knyttet til renter formidlingslån og kr 3.000,- er merutgifter forsinkelsesrenter. Det er betalt 3,47 millioner kroner i ordinære avdrag på investeringslån (kr ,- mer enn budsjettert). Renteutgifter og innbetalte renter av formidlingslån er ført i driftsregnskapet, mens avdrag og mottatte avdrag på formidlingslån er iht. gjeldende regelverk ført i investeringsregnskapet. Utlån i driftsregnskapet i 2010 omfatter kun sosiale utlån. Kr ,- er utlånt og kr ,- er mottatt i avdrag. Netto utlån er kr bedre enn budsjett. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er negativt på 0,78 millioner kr og er 2,5 millioner kr bedre enn regulert budsjett. Viktige elementer til mindre negativt netto driftsresultatet enn budsjettert utenom sektorenes netto driftsrammer er; Rarnmetilskudd og inntekts-/formuesskatt viser samlet ca 1,2 millioner kroner i merinntekter enn budsjettert. Rentenetto på innskudd/lån ble bedre enn budsjettert med 0,97 millioner. Mottatt kompensasjonstilskudd og rentekompensasjon knyttet til investeringer i grunnskole og omsorgsboliger er imidlertid 0,64 millioner kr mindre enn budsjettert og påvirker netto driftsresultat negativt. Elementer innen netto driftsrammer til sektorene forklarer også netto driftsresultat. (jf. etterfølgende Pkt. Netto driftsramme sektorvis); * Sektor 1 Administrasjon/fellesdrift fremstår med netto mindreforbruk på 3,29 millioner, der blant annet inntektsføring av årets og amortisert premieavvik pensjonsordningene under lønnsområdet bidrar med hele 1,1 millioner i mindreforbruk, teknisk føring vedrørende momskompensasjon sett opp mot budsjett bidrar positivt med 1,53 millioner samt merinntekter på 0,47 millioner vedrørende konsesjonsgebyrer. Merforbruk vare/tjenestekjøp (1,26 millioner) oppveies i stor grad av gjenstående budsjettmidler på disposisjonsposter under sektoren (1,01 millioner), blant annet gjenstående midler etter utførte reguleringer til sektorene knyttet til lønnsforhandlinger. 14

21 hensyntaking av disse har sektoren et mindreforbruk på 0,28 millioner. driftsrainme på 0,62 millioner kroner. Dette er blant annet knyttet til mindreutgifter vedrørende kjøp av oppholdstjenester knyttet til barneverntiltak (0,45 millioner) og merinntekter brukerbetalinger opphold Kryllingheimen. Merforbruket er hovedsakelig knyttet til utbetalt sosialhjelp. * Sektor 3 Helse, sosial og omsorg kommer totalt sett ut med et netto mindreforbruk i sin * Sektor 8 NAV kommer ut med et merforbruk på 0,64 millioner kroner i sin driftsramme. 15 (kr ,-). Det er til sammen brukt! inndekt 1,98 millioner fra bundne driftsfond i Veksthus KrØdsherad (kr ,-) samt dekt fra ørpenfond og ungdomsklubb (kr ). vedlikehold barnehagene (kr ,-) samt brukt Øremerkede midler innen skole Bruk av bundne avsetninger renteavsetninger (kr ,-) og øremerkede midler til Kulturnæringssenter (kr ,-). Bundne avsetninger, som hovedsakelig ikke er blitt budsjettregulert, omfatter øremerkede tilskudd og avsetninger som ikke står til kommunestyrets frie disposisjon, men er bestemt til særskilte formål. Det er til sammen avsatt 1,1 millioner til bundne fond i stimuleringsmidler (til sammen kr ,-). viltforvaltning og BIJ-midler (til sammen kr ,-). (til sammen kr ). Bundne avsetninger - (1,1 millioner kroner) en sammenfattende beskrivelse av hovedtrekk knyttet til avsetninger og bruk av avsetninger; fondsavsetninger (inklusive innhenting av mindreforbruk 2009 på 4,5 mill) og 0,22 millioner er Netto avsetninger inklusive overføringer til investeringsregnskapet utgjør -3,75 millioner kroner der 5,64 millioner kroner er avsatt til fond, 9,6 millioner kroner er brukt av overført til investeringer i investeringsregnskapet. I 2010 er det således inntektsført mer fra fond enn hva som er avsatt. Det vises til detaljert sektorvis tabelloppsett. Det er også valgt å gi Disponering av netto driftsresultat renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat tar ikke hensyn til avsetninger til fond eller bruk av avsetninger fra fond. Netto driftsresultat viser om kommunelovens krav er oppfylt: At dette dekker bygg som føres under sektoren utgjorde alene 1,41 millioner av netto merforbruk. Videre er det innen vannsektoren foretatt et større vedlikehold ved utskifting av vannledning på over 1 million kroner som gir direkte utsiag på netto driftsramme. driftsramme på 2,56 millioner. Merutgifter for strømlbioenergikostnader på alle kommunale driftsrarnme. Dette må imidlertid sees sammenheng i med ikke budsjettregulerte merinntekter; frie skjønnsmidler barnehagene og statstilskudd videreformidlet til privat barnehage. Ved * Sektor 2 Oppvekst kommer ut med et merforbruk på 1,41 millioner kroner i netto * Sektor 6 Teknisk, næring og miljø kommer samlet ut med et merforbruk i sin netto * Innen sektor administrasjon/felles drift er avsatt til Kraftfond (kr ,-), diverse pliktige * Innen Sektor oppvekst er diverse Øremerkede midler avsatt innen skole og barnehage * Innen sektor helse/omsorg er avsatt Øremerkede midler bl.a. knyttet til gaver og * I sektor NAV er det avsatt Øremerkede midler til Kvalifiseringsprogrammet (kr ,-). * I teknisk sektor er avsatt midler knyttet til overskudd driftsdel ad. infrastrukturfond Norefjell, (1,98 * Innen sektor administrasjon! felles drift er det dekt fra kraftfond vedrørende prosjekt * Innen sektor oppvekst er det inndekt fra tidligere avsatte skjønnsmidler barnehagene til millioner kroner)

22 * Innen sektor helse/omsorg er bruk av trivselsassistenter inndekt fra testamentarisk gave (kr ,-) samt inndekking for bruk av boligtilskudd med mer (kr ,-). * Innen sektor NAV er utgifter ad. rusmisbruk oppdekt fra tidligere års mottatte Øremerkede midler (kr ,-). *Innen sektor teknikk/næring/miljø er det inndekt fra fond kalkulert underskudd knyttet til selvkost-beregninger for 2010 herav ad. avløp (kr ,-) og ad. vann (kr ,-). Videre er det i 2010 foretatt inndekking knyttet til korrigering av tidligere års for mye avsatt beløp til selvkostfondene; ad. avløp (kr ,-) ad. vann (kr ,-). Dette hovedsakelig som følge av for lav prosentsats brukt de siste 10 år mht. beregning av kapitalkostnad og restverdi ad. eldre investeringer. Ellers er utgifter knyttet til Noresund stadion inndekt under teknisk (kr ,-). Ubundne avsetninger - (4,54 millioner kroner) I tillegg til avsetning av mindreforbruk 2009 på 4,51 millioner kroner til ulike disposisjonsfond er det i 2010 avsatt renter til næringsfond (kr ,-). Mindreforbruket 2009 ble fordelt som følger; kr ,- til utjevningsfond pensjonskostnader, kr ,- fordelt med 1/3 til hver av sektor helse/omsorg, sektor oppvekst og teknisk sektor, og resterende til disposisjonsfond fritt (3,29 millioner). Bruk av ubundne avsetninger (3,1 millioner kroner) Det er i 2010 til sammen brukt 3,1 millioner av disposisjonsfond iht. vedtak. Vedtak om bruk av ubundne avsetninger er innregulert ved å Øke budsjettfor driftsutgifter. * Innen sektor administrasjon/ felles drift er det inntektsført 1,84 millioner fra fond, dvs 0,4 millioner mer enn i opprinnelig årsbudsjett der 1,44 millioner er budsjettert inn for å få budsjettbalanse. Det er også fattet vedtak i løpet av 2010 om støtte til Villa Fridheim for nedbetaling av lån (kr ,-), sti-/løypeplan Norefjell (kr ,-) samt noen flere mindre beløpsvedtak (til sammen kr ,-). * Innen sektor oppvekst er det inndekt overførte midler fra 2009 ad. Noresund skole (kr ,-) samt overførte integreringsmidler (kr ,-). *Innen sektor helse/omsorg er midler til disposisjon iht. disponering av mindreforbruk 09 hentet inn (kr ,-) samt eldre overførte midler ad trivselsassistenter og trygghetsalarm (til sammen kr ,-). * Innen teknisk sektor er til sammen inndekt 0,53 mill fra disposisjonsfond, herav midler til disposisjon iht. disponering av kommunens årsresultat 09 (kr ,-), dekning tannlegekontor (kr ,-), dekning asfaltering Rikhaugen (kr ,-) og dekning gatebelysningspunkter (kr ,-). Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk (4,51 millioner kroner) Mindreforbruket 2009 ble i 2010 hentet inn fra balansen og disponertlavsatt til fond iht. K-63/10 (jf. kommentar under ubundne avsetninger). Overført til investeringsregnskapet (kr ,-) Videre er det overført kr ,- til investeringsregnskapet. Dette er pliktig overføring av 20% momskompensasjonsinntekter ad. investeringer 2010 fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet iht. regelverk. Prosjekt Infrastrukturfond investering er tilført iht. vedtekter tilhørende momskompensasjon (kr ,-). Videre er overført beløp benyttet til inndekking på følgende investeringsprosj ekter; Kryllingheimen ekstr.ord. vedlikehold (kr ,-/P459) og Noresundanlegget ekstr.ord.vedlikehold (kr ,-/P460). 16

23 Tabell: Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet sektor - spesifisering pr ADMIN./FELLESDRIFT (Sektor 1) Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik Disponering mindreforbruk 2009 K-63/ Renter næringsfond Vedtekter Sum til ubundne avsetninger (540-art) Konsesjonsinntekter til kraftfond K-111/ Renter kraftfond Renter fond testamentarisk gave Renter infrastrukturfond drift i 062 Renter gavekonto Kr.heimen Renter eldresenterkonto Renter selvkostfond vann Renter selvkostfond avløp Renter viltfond Kulturnæringssenter, øremerket (P907) Sum til bundne avsetninger (550-art) Bruk av tidl.års mindreforbr. K-63/ [ 0 Bruk av likviditetsreserve [ o Disp.fond til inndekking driftsregnskapet K-111/ Sti-løypeplan Norefjell K-109/ Kunstverk K-47/ Villa Fridheim, dekning lån K-89/ Kryllingen, tilskudd K-90/ Etablererstøtte fra næringsfond (P803) K-76/ Sum bruk av ubundne avsetninger (940-art) Prosjekt veksthus i Krødsherad K-1i/ ørpenfond dekn. dikt! toner K-79/ Ungdomsklubb (P852-avsluttet) Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNINGER Pliktig mva.komp til investering (20%-hoveddel) SUM OVERF. INV.REGNSKAPET OPPVEKST (Sektor 2) Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik Til ubundne avsetninger (540- art) Aktiv skoledag (P851) Kompetansemidler (P853) Gavemidler fra foreldre N.bh. (P857)_ i i 533 Kompetansemidler barnehagene (P860) ProbIemadferdsprosjoppv. (P863) Arbeidslivsfag Kr.sk. (P865) Utdanningsvalg Kr.skole (P866) Sum til bundne avsetninger (550-art)

24 Overføring midler oppvekst fra 2009 K-108/ Integreringsmidler dekn.skoleutq. (P906) K-114/ Sum bruk av ubundne avsetninger (940-art) Kulturell skolesekk (P856) Voksenopplæring (862) Skjønnsm.barnehagene til vedl.h. (P864) Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNINGER I 0 SUM OVERF. INV.REGNSKAPET I Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik [ [jubundne avsetninger (540-art) Coop-midler testamentgave K-119/ Gaver Kr-yllingheimen (P908) Eldresenter produktsalg eldre år (P909) Stimuleringsmidler opplæring (P843) Sum til bundne avsetninger (550-art) HO-fond K-63/ Trivselsassistenter (P849) K-31/ Trygghetsalarm K-153/ Bruk av ubundne avsetninger (940-art) Trivselsassistenter (P849) K-111/ Boligtilskudd nndekking iht. vedtak Fysisk aktivitet (P837) Eldresenter netto materielikjøp 2010 ørem.midler Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNINGER ] SUM OVERF. INV.REGNSKAPET NAV (Sekt. 8) Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik Sum til ubundne avsetninger Kvalifiseringsprogrammet Sum til bundne avsetninger (550-art) of 0 Sum bruk av ubundne avsetninger 0 O 0 Rusmisbruk/styrk (P901) Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNINGER SUM OVERF. INV.REGNSKAPET 0 [ 18

25 Sum til ubundne avsetninger (540-art) Infr.str.fond.Norefjell - oversk.drift Viltforvaltning - oversk Min Eiendom - BU midler (P878) Sum til bundne avsetninger (550-art) Kommunal vei, asfaltering Rikhaugen F-103/ Gatebelysningspunkter K-68/ TNM-fond oppdekking merforbruk diverse anlegg K-63/ (-0,22 mill). Frie disponible inntekter er som tidligere nevnt alle former for skatteinntekter (inntekt, formue, eiendom og konsesjonsinntekter), rammetilskudd og andre generelle tilgjengelig til bruk! fordeling i drift til sammen 96,43 millioner kroner i form av frie Regnskapsskjema la SEKTORVIS NETTO DRIFTSRAMME (DRIFTSINNTEKTERI DRIFTSUTGIFTER) vann og avløp. mindreforbruk i 2010 på kr ,-. Netto driftsresultat var negativt, men oppdekking udisponert netto driftsresultat. Krødsherad kommune kommer ut med et regnskapsmessig Netto driftsresultat hensyntatt netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet viser allikevel en bunnlinje med mindreforbruk. Eksempelvis ble årsbudsjett 2010 (K-1 11/09) saldert med bruk av 1,44 millioner fra disposisjonsfond. Dette er i sin helhet inntektsført fra fond i tråd med budsjett. Det er i 2010 også inntektsført til sammen 0,72 millioner som en korreksjon for tidligere års (sum siste 10 år) vedrørende for mye avsatt til selvkostfond for Kommunestyret må ta stilling til hvordan mindreforbruket som framkommer etter foretatte fondstransaksjoner skal disponeres. Udisponert netto driftsresultat TEKNIKK, NÆRING & MIUØ (Sekt. 6) iht. budsjettert bruk av frie fond og inndekking av Øremerkede midler fra bundne fond, gir Driftsregnskapet 3,18 mill), netto avsetninger (3,98 mill inntektsført) og overføringer til investerings-regnskapet gir en oversikt over hvilke midler kommunen har disponible inntekter (95,85 mill), netto renteinntekter/utgifter og avdrag på lån (netto utgift - statstilskudd. Regnskap 2010 Budsjett 2010 Awik HO-fond K-63/ Tannlegekontor egenandel kommunen K-125/ Sum bruk av ubundne avsetninger (940-art) Oppd.underskudd selvkost 2010 AVLØP Oppd.underskudd seivkost 2010 VANN Korreksj. AVLØP eldre år Korreksj. VANN eldre år Noresund stadion Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETFO AVSETNINGER M.komp.Infr.str.fond P600 (del av pl2o% tot.) SUM OVERF. INV.REGNSKAPET