ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KRØDSHERAD KOMMUNE

Transkript

1 2008 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KRØDSHERAD KOMMUNE

2

3 - Skatteinntekter - Eiendomsskatt - Generelle - Premieavvik - Brutto - Netto Innholdsfortegnelse RÅIMANNENS FORORD Dcli: ÅRSBERETNING REGNSKAP 2 i. Innledning 2 2. Generelle utviklingstrekk 3 På landsbasis 3 For Krødsherad kommune 3 - Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat 3 - Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn 4 - Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter 4 - Utvikling i kommunens folketall 5 - økonomiplan for Krødsherad kommune 6 - Kritiske faktorer framover 7 - Små fondsreserver 7 3. Driftsregnskapet 8 - Generelle kommentarer dri ftsregnskapet 9 Frie inntekter Andre skatter 9 statstilskudd 9 Andre driftsinntekter/driftsutgifter 10 - Momskompensasjon 10 pensjon 10 Avviksforklaring andre driftsinntekter/driftsutgifter 10 Renter! avdrag og utlån 10 Netto driftsresultat 11 Disponering av netto driftsresultat 11 Udisponert netto driftsresultat (mindreforbruk 2008) 14 Netto driftsramme (driftsinntekter!driftsutgifter) sektorvis 14 Sektor I: Administrasjon og felles drift 16 Sektor 2: Oppvekst 17 Sektor 3: Helse, sosial og omsorg 19 Sektor 6: Teknisk, næring og miljø 20 Nøkkeltall driftsregnskapçi 22 - Skattedekingingsgrad! rammetilskuddsgrad i % av brutto driftsutgifter 22 resultatgrad i % av brutto driftsinntekter 23 - Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 23 - Mva-kompensasjon investeringer i % av brutto drifisinntekter 23 rente-og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter 23

4 - Anleggsmidler 4. Investeringsregnskapet 24 Generelle kommentarer 24 Kommentarer ut fra økonomisk oversikt investeringsregnskapet 24 - Investeringsinntekter 26 - Investeringsutgifter 26 Finansieringstransaksjoner 27 - Finansieringsbehov 28 -Udekket Balanseregnskapet 29 Balansen aktiva 29 - Omløpsmidler, likviditet og arbeidskapital Balansen passiva 32 - Kortsiktig gjeld 33 - Langsiktig gjeld og gjeldsgrad 33 - Egenkapital og soliditet Finansforvaltning 38 Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold) 38 Plassering av likviditet/ betingelser 39 Plassering i aksjer/andeler 39 Oppsummering/ effekt på kommunens økonomi 40 Rapporteringshyppighet/endringer 40 Del 2: ÅRSBERETNING FRA SEKTORENE Administrasjon / felles drift (sektor 1) Organisasj onskart Sentraladministrasjonen Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 2007 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Oppvekst (sektor 2) Organisasjonskart sektor Oppvekst Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 2007 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Helse, sosial og omsorg (sektor 3) Organisasjonskart for sektor Helse-sosial og omsorg Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 2007 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter

5 - Note - Note - Note - Note - Note - Note avsetninger 4. Teknisk, næring og miljø (sektor 6) Organisasjonskart for sektor Teknisk, næring og miljø Utviklingstrekk siste 3 år Endring i bruk av midler fra 2007 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Del 3: ÅRSREGNSKAP Regnskapsskjemaer 73 Skjema la og 1B Drift 73 Skjema 2A og 2B Investering 75 Balanse økonomiske oversikter 78 Drift 78 Investering 79 Anskaffelse og anvendelse av midler 80 Avsetninger og bruk av avsetninger Noter 81 - a) Innledning 81 - Regnskapsprinsipper 81 Vurderingsregler 81 - Organisering av kommunens virksomhet b) Pliktige noter iht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 82 Note I : Spesifikasjon av endring i arbeidskapital 82 2: Pensjon 83 Note 3 : Garantiforpliktelser 85 4 : Utlån I fordringer 85 Note 5 : Aksjer og andeler 87 Note 6: Fondsmidler og bruk 88 Note 7: Kapitalkonto 89 8 : Salg av finansielle anleggsrnidler og avkastning c) Andre Noter 91 9 : Anleggsmidler 91 10: Investeringsoversikt 92 - Note 11: Lånegjeld/ låneoversikt og minste lovlige avdrag 94 - Note 12: Regnskapsmessig udekket beløp investering 95 - Note 13: Regnskapsmessig mindreforbruk drift 96 Note 14: Likviditetsreserve 96 - Note 15: Selvkosttjenester 97 - Note 16: Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet 98 Note 17: Endring i regnskapsprinsipp ad. ressurskrevende brukere 98 18: Årsverk og lønn ordfører, rådmann, revisjon og kontrollutvalg 99

6 4. Fulistendighetserklæring Revisjonsberetning 102

7 RÅDMANNENS FORORD. Året et hektisk år - mange utford ringer. Regnskapsåret 2008 har også vært et trangt økonomisk år. Kommunen har ikke nådd budsjettert skatteinngang, og lønnsutgiftene har økt mer enn forutsatt i budsjettsammenheng. Regnskapet viser til tross for dette et mindreforbruk i forhold til budsjett med kr ,-. Sektorene har stort sett brukt sine rammer fullt ut. Mindreforbruket på bunnlinjen oppstår hovedsaklig grunnet: o Positiv rentebalanse i forhold til budsjett o Et positivt premieavvik i forhold til pensjon. økonomiplan for perioden Vedtatt økonomiplan for inneværende periode forutsetter en anslagsvis økning i frie inntekter som følger; skatteandel 2,4% økning, rammetilskudd årlig vekst med 4,5%. Til grunn for rammetilskuddsøkningen ligger en forutsetning om årlig økning i folketallet med 15 innbyggere. I 2008 har innbyggertallet i Krødsherad økt med 16. Aldersfordelingen er også viktig i denne sammenheng, se nærmere kommentar under utviklingstrekk. I 2008 har kommunens lønnskostnader oversteget de frie inntektene. I Ø.P.- periodens 3 siste år er lagt til grunn en årlig lønnsvekst med 5,5, 4,5 og 5,5%. Dette medfører et økende behov for frie inntekter. Hvis kommunens tjenestetilbud skal opprettholdes på dagens nivå, er vi således avhengig av styrking i frie inntekter fra statlig hold, alternativt årlig driftstilførsel fra kommunens Everk, evt. innføring av eiendomsskatt. Stabil og innsatsvillig arbeidsstokk. I likhet med tidligere år vil rådmannen rose kommunens ansatte for den store innsats de gjør innenfor begrensede økonomiske rammer. Til tross for gjentatte innsparinger er sykefraværet redusert i Totalt sett, inkl. egenmeldinger, har det gått ned fra 7,85% i 2007 til 6% i 2008, noe som må sies å være svært positivt. Trivsel på arbeidsplassen er vektlagt, og skal fortsatt prioriteres høyt i alle sektorer. Kompetanseutvikling skal også vektiegges i årene framover. Ei bygd i god utvikling. Til tross for at Krødsherad, i likhet med mange av landets kommuner, har hatt flere stramme økonomiske år, skjer det ei god utvikling i kommunen vår. o Fokus på økt bosetting ser ut til å bære frukter. o De aller fleste av våre bedrifter er i positiv utvikling, og knoppskyting skjer. o Store investeringsprosjekter er fullført pånorefjell. o Fase I av sentrumsutvikling Noresund er gjennomført. Sentrurnsbygg åpnes sommeren Fase 2 blir startet opp vår/sommer o Tilrettelegging rundt skole/samfunnshus Krøderen er gjennomført.

8 o o o Kommunen har full barnehagedekning og gode grunnskoletilbud. Behovet for tilbud til de eldre er i statig endring, og det arbeides kontinuerlig med tilpasninger innenfor sektoren. Et videre arbeid i tråd med kommunens visjon vår framtid, mitt ansvar er viktig, slik at hele befolkningen tar del i bygdas framtidige utvikling. Noresund Marit Lesteberg rådmann.

9 Finan sf0rvaltning Balanseregnskapet Investeringsregnskapet Driftsregnskapet Generelle utviklingstrekk 2008 Regnskap Årsberetning KNdsherad kommune

10

11 vedrørende premieavvik og arbeidsgiveravgift premieavvik har også positiv virkning på netto mest sentrale elementer oppsummeres som følger; Rentenetto vedrørende kommunens innskudd og lånemidler utgjør 1,6 millioner bedre enn budsjett. Netto pensjonsføringer Netto driftsresultat er positivt med 2 millioner og er 1,57 millioner bedre enn budsjett. De 1. INNLEDNING 2 effektiv og god måte, slik at vi kan opprettholde et best mulig tilbud til bygdas innbyggere på tross av stramme rammebetingel ser. for flere som marginal. Det jobbes imidlertid kontinuerlig med å løse utfordringene på en Kommunen står kontinuerlig overfor økonomiske utfordringer. Ressurssituasjonen oppleves Krødsherad kommune har også i 2008 fortsatt kommunesamarbeid med våre nabokommuner Ringerike kommune. Slikt samarbeid gir positive effekter i form av kompetanseutveksling og faglig styrking, større nettverk av ressurspersoner og redusert sårbarhet. Større enheter gir arbeidsgiverkontroll, legevaktordning, j ordmortj eneste, innkj øpsavtaler, PP-tj eneste og barnevernstjeneste. Fra og med 2008 har kommunens feieordning i sin helhet blitt ivaretatt av fordeler ved innkjøp. Felles fremleggelse av saker til Fylkesmannen gir større tyngde for vårt begrenset. Kjøp av tjenester fra andre kommuner gir sjelden kostnadsgevinster. Sigdal, Modum, Ringerike og Hole. Det samarbeides hovedsakelig om: datanettverk, felles distrikt. Det må imidlertid bemerkes at den økonomiske effekten ved samarbeid kan være inntektene har blitt redusert. Skattedekningsgrad og ramrnetilskuddsgrad viser at mindre andel utvikler seg ikke i takt med økende lønnsutgifter. Siste år viser også en tendens til at større fortsetter kan det bli vanskelig å få framtidige regnskap/budsjett i balanse samt opprettholde kommunens tjenestetilbud. Kommunen bør dessuten ha en økonomi som gir mulighet til oppbygging av fondsreserver til investeringer andel av driftsinntektene blitt bundet opp til tilbakebetaling av lån. Hvis denne utviklingen av driftsutgiftene dekkes av inntekts-/ formuesskatt og rammetilskudd. De frie inntektene Den økonomiske situasjonen til kommunen har forverret seg noe fra 2007 til De frie Noresund med hele 11,47 millioner i investeringsutgifter. Ellers har opprusting av Krøderen samfunnshus, videreutvikling av Glesnernoen boligområde og ferdigstillelse av ornsorgssboliger på Krøderen stått sentralt. På investeringssiden har det største prosjektet utgiftsmessig i 2008 vært Sentrumsutvikling ,- mot et mindreforbruk i 2007 på kr ,-. Mindreforbruket fremkommer således som et resultat av kommunens samlede driftsinntekter, driftsutgifter, finansinntekter, Etter avsetninger til fond, bruk av fondsavsetninger og overføringer på 1,03 millioner til investeringsregnskapet, har vi i 2008 et regnskap som samlet viser et mindreforbruk. Krødsherad kommunes regnskap for 2008 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr finansutgifter samt netto avsetninger. lønn og vare-/tjenestekjøp på ca 0,5 millioner. De frie inntektene rammetilskudd og inntekts og formueskatt viser samlet ca i millioner kroner i mindreinntekter enn budsjettert. Teknisk, næring og miljø et merforbruk på 0,69 millioner kroner som i stor grad er relatert til energi og vedlikeholdsutgifter for kommunale bygg. Sektor I Administrasjon og felles drift gitt 0,4 millioner kroner i merinntekter sett opp mot budsjett. driftsresultat med 1,7 millioner. Ved fokus på netto driftsrammer til sektorene har sektor 6 viser etter fratrekk av spesielle føringer vedrørende premieavvik pensjon et merforbruk ad. Kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer i grunnskole og omsorgsboliger har imidlertid DEL 1: Årsberetning regnskap Krødsherad kommune 2008

12 Etter nærmere fem år med konjunkturoppgang har det nå skjedd en klar avmatning i norsk økonomi. Fall i boliginvesteringene ledet an, muligens utløst av boligfinansieringskrisen i begynte å bite her hjemme, etter flere år med renteoppgang og høy gjeldsoppbygging hos husholdningene. USA som utviklet seg utover høsten Men den underliggende årsaken var at renta På landsbasis 3 Krødsherad kommunes regnskap 2008 viser at netto driftsresultat positivt med 2 millioner kroner kun utgjør 1,62% av driftsirmtektene. Inkludert her er en betydelig bedre rentenetto enn budsjettert. Totale inntektsrenter utgjør 1,6 millioner kroner mer enn budsjettert, mens 7,90 3,18 10,92 3,24 1,62 driftsresultat Netto L I I Driftsinntekter følgende utvikling de siste årene: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultat over tid må være 3 % av driftsinntektene. For Krødsherad kommune har det vært Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat siste år. Selv om 2006 var et spesielt godt år, har dekningsgraden også sunket fra 2007 til Skattedekningsgrad og rarnmetilskuddsgrad i % av brutto driftsutgifter har vært synkende de innkjøpsposter de siste årene, noe som medfører reduserte aktiviteter og innkjøp. lønn og lonnsrelaterte kostnader. Men også på investerings- og innkjøpssiden forøvrig øker Også i Krødsherad kommune har utgiftsnivået økt utover det forventede, spesielt gjelder dette kostnadene. Kommunen har ikke hatt mulighet for indeksjustering eller høyning av sine For Krodsherad kommune ikke har vært fullfinansiert, og at kommunene har måttet bruke av sine frie midler til dette. Sterkere kostnadsvekst enn forutsatt i budsjettoppleggene har ført til at øremerkede satsninger Det ligger således an til fortsatt fall i netto driftsresultat for kommunesektoren i pensjonskostnader som det ikke tas særlig hensyn til i statens opplegg for Kostnadene for kommunesektoren, så vel lønninger som investeringskostnader og priser på kommuneøkonomien. andre innkjøp, har økt vesentlig i På toppen av dette kommer økte rente- og Også i kommunesektoren har veksten bremset opp. Det gjelder først og fremst konsumet, men for Dersom nedgangen i netto driftsresultat ikke skulle fortsette i like høyt tempo, måtte også i noen grad sysselsettingen. Tilstrammingen er ikke overraskende i lys av den markante nedgangen i kommunesektorens netto driftsresultater fra 5,5% i 2006 til 2,5% i 2007 og anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2008 om en realvekst på bare 0,1 % i de frie inntektene veksten i driftsutgiftene bremses. 2. GENERELLE UTVIKLINGSTREKK

13 driftsutgift. Frie inntekter i form av skatt og rammetilskudd har hatt en marginal oppgang fra skatteregler som fikk ekstraordinære virkninger for dette året og som en må se på som engangstilfelle. Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde og lønnskostnader største 2007 til 2008 (1,75 millioner kroner). Året 2006 fikk spesielt positivt utslag med omlegging av * Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn 4 innebærer at vi de senere år bare har justert i forhold til prisindeks. Det er innenfor vann-, betalt enn hva tjenesten koster. Det kommunale avgiftsnivået har nådd en øvre grense som ikke kan tøyes noe særlig, dette avløp- og renovasjonsområdet dessuten krav til seivkost, slik at kommunen ikke kan ta mer Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter Feinntekter Refusjoner I Lønn [Rammetilskudd J J[ Skatt frie inntekter, jf. grafisk illustrasjon. Netto lønnskostnader har krysset en barriere der netto Lønnskostnader totalt utgjør 67% av kommunens totale driftsutgifter. Det er valgt å vise netto lønnskostnader etter fratrekk av sykepenge-/fødseispengerefusjon sett opp mot utviklingen i lønnskostnader er større erm de frie inntektene skatt og rammetilskudd. I 2008 har kommunen vært gjennom et dyrt Iønnsoppgjør både sentralt og lokalt. Totalt har dette medført en lønnsvekst på ca 7% for Krødsherad kommune. renteutgiftene er i tråd med budsjett. Av dette følger at stor del av positivt netto driftsresultat skyldes finansinntekter og ikke elementer i kommunens driftsaktiviteter.

14 I irrnbyggertall Tabell/ graf: Utvikling inn byggertall totalt folketall. Det er også viktig for kommunens økonomi hvilke alderssammensetning våre 6-15 år. Den største økningen er i aldersgruppen år. hinbyggertallet har i 2008 økt med 16 innbyggere. Årene forut har vist en synkende trend. Aldersgruppen 0-5 år viser en liten nedgang, mens det er en svak oppgang i aldersgruppen Det er verdt å merke seg at kommunestyret i sitt økonomiplanvedtak har forutsatt et økende innbyggere har. Dette ut fra rammeoverføringer fra staten og kommunens utgiftsside år Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene år, år og over 90 år ! år Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene 0-5 år og 6-15 år Innbyggertall * Utvikling i kommunens folketall a år 5

15 0-16 år og 8 innbyggere i aldersgruppen år. Vedtatt økonomiplan for inneværende På inntektssiden er det foretatt justeringer i forhold til forventede endringer i de frie inntektene skatt og rammetilskudd. Til grunn for rammetilskuddsøkningen ligger en forutsetning om en årlig økning i folketallet med 15 innbyggere, anslått fordeling 7 innbyggere i aldersgruppen periode forutsetter en anslagsvis økning i frie inntekter som følger; skatteandel 2,4% årlig økning og rammetilskudd ca 4,5% gjennomsnittlig årlig vekst. 5,5%. I okonorniplanperiodens 3 neste år er det lagt til grunn en årlig lønnsvekst med 5,5%. 4,5% og 6 Merforbruk (-) I Mindreforbruk (+) Sum netto driftsramme Teknikk, næring og miljø Til fordeling drift Helse. sos. og omsorg Oppvekst Admin./ fellesdrift _00jL_ _oooj Rammetilskudd Skatt Tabell: Utklipp av gjeldende økonomiplan nivå er vi, i likhet med mange andre kommuner, avhengig av styrking i frie inntekter. økonomiplanen viser således at hvis kommunens tjenestenivå skal opprettholdes på dagens av kommunen. Ideelt sett skulle tilførte midler fra E-verket vært benyttet til investeringer og videreutvikling - Total tilførsel kr. 5 mill, herav avsatt til fond kr ,- tilførsel kr.5 mill, herav avsatt til fond kr ,- - Renteinntekt Total - Total tilførsel kr. 5 mill, ingen avsetning til fond ansvarlig lån kr ,- + kontantuttak kr ,-. I økonomiplanperioden er følgende inntekter fra Krødsherad E-verk lagt inn i driftsbudsjettet: * Okonomiplan for Krodsherad kommune

16 slår sterkt ut for Krødsherad kommune. Dette kan på sikt påvirke antall sysselsatte og positiv retning. Det er imidlertid viktig med økning i barnefamilier, og økt bosetting i således i siste instans tjenestetilbudet til våre brukere. o Økt lønnsnivå i kommunesektoren, spesielt blant arbeidstakere med lang yrkeserfaring, kommunen blant de som framtiden i skal ha sitt arbeid de i nye turistforetakene på Norefjell. o Det kan synes som om befolkningsnedgangen har stagnert og er i ferd med å snu i 7 Regnskapsåret 2008 viser et mindreforbruk på ,-. Det er fortsatt usikkerhetsfaktorer rundt skatteinngarigen for I tillegg er resultatet av årets lønnsoppgjør ukjent. Det synes nåværende tidspunkt. Det er absolutt nødvendig å vise forsiktighet og å foreta helhetlig disponeringsvurderinger i budsj ettsammenheng således viktig at overskuddsmidlene avsettes til fond, og at de ikke de ikke disponeres på Krødsherad kommune har i de siste årene benyttet oppsparte midler til investering, vedlikehold reinvestering. Dette har medført at vi i dag har svært små fondsreserver. og økt aktivitet. Dessuten har vi avhendet kommunal eiendom og benyttet midlene til også statens anslag. Foreløpig ( pr. mars 2009) ser dette greit ut. Kommunen er frie inntekter. positiv rentebalanse og positivt premieavvik pensjon. Skatteanslaget for 2009 følger imidlertid svært avhengig av god forutsigbarhet i forhold til statlige overføringer av inn tilsvarende statsbudsjettets anslag. Mindreforbruket i 2008 er i stor grad knyttet til o Krødsherad kommune nådde ikke budsjettert skatteinngang for Anslaget var lagt gjennomføringen bør være nærmest brukergruppene. Dette betinger imidlertid fullfinansiering fra statlig hold, noe som ikke har vært tilfelle de senere årene. o Økte oppgaver til kommunesektoren er i og for seg positivt, da ansvaret for * Kritiske faktorer framover * Små fondsreserver.

17 7581 Skatt på eiendom Ordinært rammetilskudd DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT Skatt på inntekt og formue I Regnskap Budsjett Avvik Tabell økonomisk oversikt drift iht. KOSTRA 8 RES.EKST.FINANS.TRANSAKS MINDREFORBRUK ) ) Sosiale utgifter ] Avskrivninger BRUTTO DRIFTSRESULTAT Avdrag på lån I Netto utlån _969) NETTO AVSETNINGER II - Varer og tjenester i tjenesteprod [ SUM ORIFTSUTGXFTER Sum bruk av avsetninger/fond [ Sum avsetninger til investering fl Varer og tjenester som erstatter i Sum avsetninger til fond I i71 Fordelte utciifter Motpost avskrivninger I Renteutgifter I. 102 Renteinntekter og utbytte ]l i i Lønnsutgifter Overføringer L Overføringer m/motytelse Andre salgs-og leieinntekter Brukerbetalinger Generelle statstilskudd [ OOO7[ Andre skatter DRIFTSREGNSKAPET

18 på 45,2 millioner kroner. Krødsherad kommune hadde en skatteinngang (formue og inntektsbeskatning) i 2008 på 43,5 Tillagt selskapsskatt på 2,39 millioner kroner som utbetales som en del av rammetilskuddet, er millioner kroner, dvs hele 1,72 millioner kroner mindre enn vedtatt budsjettert skatteinngang Krødsherad kommunes skatteinngang i 2008 på 96,1% av landsgjennomsnittet. Dette resulterte Skatteinntekter Frie inntekter 9 Herunder kommer kompen sasj onstilskudd kryttet til investeringer i grunnskolen og rnarkedsrente og markedsrenta har vært økende i omsorgsboliger samt rentekompensasjon knyttet til skolerehabilitering med samlede merinntekter på kr ,- sett i forhold til budsjett. Tilskuddene blir beregnet ut fra en budsjett. Vi har i 2008 mottatt kr 5,19 mill i generelle statstilskudd som utgjør 1,46 mill mer enn Generelle statstilskudd Herunder kommer konsesjonsinntekter knyttet til vassdragsreguleringer. Inntektsfort beløp i samsvar med budsjett er kr ,- Konsesjonsinntektene 2008 er avsatt til Kraftfond under bundet driftsfond og videre inntektsført i driftsregnskapet til dekning av Prosjekt veksthus i Krødsherad (jf. K-1 1/08). Andre skatter Eiendornsskatt i Krødsherad kommune er kun knyttet til skatt på verker og bruk. Inntektsført eiendomsskatt er kr ,- og i tråd med budsjett. Vi har en liten merinntekt på kr ,-. Eiendomsskatt Innbyggertilskudd - Regionaltilskudd - Selskapsskatt - Skjønnstilskudd - Inntektsutjevning - kr 25,68 mill kr 5,30 mill kr 2,39 mill kr 0,41 mill kr 0,20 mill Mottatt rammetilskuddet fordeler seg som følger: måned. På grunn av positiv endring i innbyggertallet fikk Krødsherad en gevinst på 0,54 kr ,- mer enn budsjettert. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i midten av mai Krødsherad kommune har netto fått tildelt 33,98 millioner kroner i rammetilskudd i 2008, dvs. millioner kroner. Dette sammen med mottatt inntektsutjevning på 0,2 millioner kroner forklarer avviket i forhold til budsjettert rammetilskudd. Rammetilskudd mottatt i forbindelse med utbetaling av rammetilskuddet. i et tillegg i inntektsutjevningen for 2008 på til sammen kr 0,2 millioner kroner. Tillegget er GENERELLE KOMMENTARER DRIFT

19 Momskompensasjonsordningen innført fra finansieres ved trekk i rammetilskuddet ,- som kommunen har videreformidlet og andre mindre tilretteleggingstilskudd fra Kommunen budsjetterer momskompensasjon under funksjon rammetilskudd som refusjon fra Momskompensasjon Andre driftsinntekter /driftsutgifter staten kr ,- fremkommer også som merinntekter under generelle statstilskudd. 10 er mottatt i avdrag. Netto utlån er i tråd med budsjett. Utlån i driftsregnskapet i 2008 omfatter kun sosiale utlån. Kr ,- er utlånt og ,- Renteutgifter og innbetalte renter av formidlingslån er ført i driftsregnskapet, mens avdrag og avdragsbetalinger fort i investeringsregnskapet (lån Glesnemoen). Dette i tråd med gjeldende mottatte avdrag på formidlingslån er ført i investeringsregnskapet. Videre er ekstraordinære regnskapsregler. Renteinntekter overstiger budsjettet med 1,6 millioner kroner, herav 1,5 millioner kroner i merinntekter bankinnskudd og kr , i merinntekter renter utlånte formidlingslån. Renteutgifter betalt på investeringslån er i henhold til budsjettert. budsjettert). Det er betalt 2,88 millioner kroner i ordinære avdrag på investeringslån (kr ,- mer enn Renter! avdrag og utlån mot regulert budsjett. Det vises til pkt. sektorspesifikke kommentarer drift. enkelte sektor med fokus på de største avvik vedrørende driftsinntekter og driftsutgifter sett Avviksforklaring på andre driftsinntekter og driftsutgifter er gjort på netto driftsrarnme til den d riftsrammer Avviksforklaring av andre driftsinntekter og driftsutgifter under sektorenes de neste 15 årene. Som årets premieavvik 2008 betalte vi 2,04 millioner mer enn beregnet som prernieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring over premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift av premieavvik. Premieavvik pensjon blir ikke pensjonskostnad til KLP og kr mindre enn beregnet kostnad til STPK. Dette gir til budsjettert. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes Det er for 2008 netto inntektsført 1,73 millioner som premieavvik pensjon, årets og amortisert sammen stort utslag i form av inntektsføring i drift, under sektor i Administrasjon! felles drift, mot fordring prernieavvik pensj on. Premieavvik pensjon inntektsføres imidlertid på de ulike tjenestested og en budsjettregulering foretas tertialvis ut til forhold til regulert budsjett vedrørende momskompensasjon investering. Det er imidlertid mottatt 0,48 millioner kr mer enn budsjettert i momskompensasjon drift. tjenestestedene. Regnskapet 2008 viser totalt sett 0,51 millioner kr i mindreinntekter sett i staten under sektor i Administrasjon! felles drift. Reelt mottatt momskompensasjon relatert til barnehage/førskole under sektor oppvekst. Statlig tilskudd til privat barnehage kr Videre har kommunen mottatt kr ,- mer i skjønnsmidler til barnehage/førskole enn budsjettert. Disse midlene går inn under definisjonen frie inntekter, men er allikevel direkte

20 elementer til det positive netto driftsresultatet er bedre rentenetto på innskudd/lån enn budsjettert (1,6 millioner) og positivt netto inntektsfort ikke budsjettert premieavvik pensjon inklusive arbeidsgiveravgift (1,7 millioner). Rammetilskudd og inntekts-/formuesskatt viser samlet ca i millioner kroner i mindreinntekter enn budsjettert, mens kompensasjonstilskudd mot budsjett. Oppsummert er kommunens netto merinntekter/ mindreforbruk på budsjettposter større enn mindreinntekter/ merforbruk på andre budsjettposter. Sektorenes forvaltning av sine netto driftsramme (jf. Pkt. Netto driftsrarnme sektorvis) viser; knyttet til investeringer i skole og omsorgsboliger har gitt 0,4 millioner i merinntekter sett opp Netto driftsresultat er 2,0 millioner kr og 1,57 millioner bedre enn budsjettert. Viktige il og inndekking iht. tidligere vedtak boligtilskudd (kr ). Videre er midlertidig Bjørevei innen omsorg (kr ,-), dekning fra krafifond vedrørende prosjekt Veksthus til inndekking av underskudd selvkost vann (kr ,-), oppfolgingsarbeid rusmisbruk Bruk av bundne avsetninger Bundne avsetninger, som hovedsakelig ikke er blitt budsjettregulert, omfatter øremerkede tilskudd og avsetninger som ikke står til kommunestyrets frie disposisjon, men er bestemt til avsetningene har vært avsetninger til Kraftfond (kr ,-), pliktige renteavsetninger (kr avløpsområdet (kr ,-). og opplæring innen oppvekst og helse (kr ,-), og avsetning av overskudd seivkost særskilte formål. Det er til sammen avsatt 1,39 millioner til bundne fond i 2008 der største ,-), atelier Anders Kjær (kr ,-), avsetning av ørernerkede midler til kompetanse Bundne avsetninger - (1,39 millioner kroner) av hovedtrekk knyttet til avsetninger og bruk av avsetninger; Netto avsetninger inklusive overføringer til investeringsregnskapet utgjør kr. 0,764 millioner vises til detaljert sektorvis tabelloppsett. Det er også valgt å gi en sammenfattende beskrivelse kroner der 5,42 millioner kroner er avsatt til fond, 5,68 millioner kroner er brukt av fondsavsetninger og 1,03 millioner er overført til investeringer i investeringsregnskapet. Det Disponering av netto driftsresultat lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat tar ikke hensyn til avsetninger til fond eller bruk av avsetninger fra fond. Netto driftsresultat viser om kommunelovens krav er oppfylt: At dette dekker renter, avdrag på barnehagene og statstilskudd videreformidlet til privat barnehage. driftsramme som i all hovedsak er relatert til sektorens nye ansvarsområder for kommunale driftsramme på 0,15 millioner kroner. inntektsføring av premieavvik pensjonsordningene under lønnsområdet gir mye av forklaringen. Sett bort fra denne spesielle føringen under sektor i sitt ansvarsområde, har sektoren et merforbruk på ca.0,5 millioner hovedsakelig knyttet til merforbruk vare/tjenestekjøp og lønn. må sees i sammenheng med ikke budsjettregulerte merinntekter; frie skjønnsmidler bygg i form av høyere energiutgifter og vedlikeholdsutgifter enn budsjettert. * Sektor 2 Oppvekst kommer ut med et merforbruk på 1,1 millioner kroner som imidlertid * Sektor 6 Teknisk, næring og miljø har et merforbruk på 0,69 millioner kroner i sin netto * Sektor 3 Helse, sosial og omsorg kommer totalt sett ut med et netto mindreforbruk i sin * Sektor i Administrasjonlfellesdrift fremstår med netto mindreforbruk på 1,2 millioner, der (1,36 millioner kroner, Krødsherad (kr ,-), dekning trivselsassistenter fra testamentarisk gave (kr ,-) Det er til sammen brukt 1,36 millioner av bundne fond i 2008 der de største beløpene er knyttet Netto driftsresultat

21 avsetninger til disposisjonsfond iht. vedtak; utbytte fra E-verket (kr ,-) renter ad. Det er til sammen brukt 1,17 millioner av disposisjonsfond iht. vedtak der de største beløpene Bruk av ubundne avsetninger (1,17 Næringsfond ( kr ,-) og integreringsmidler (kr ,-). millioner kroner) I tillegg til avsetning av mindreforbruk 2007 på 3,154 millioner kroner, er de største Ubundne avsetninger - (4,03 millioner kroner) 12 SUM OVERF. INV.REGNSKAPET Skiløype Råen NETTO AVSETNINGER Sum til ubundne avsetninger Sum bruk av bundne avsetninger Dekn.geb.transaksj.Nes.P.Sparebank ADMIN./FEU..ESDRIFT (Sektor 1) Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik Etablererstøtte fra næringsfond (P803) K-76/ Innkjøpssamarbeid (P807) Vestsideveien K-13/ Prosjekt veksthus i Krødsherad K-11/ Sum til bundne avsetninger Sum bruk av ubundne avsetninger Renter næringsfond Renter komo.utv.midl (tidl.lærernes studiefond i 309 i Utbytte fra E-verket K-52/ Disponering mindreforbruk 2007 K-53/ Anders Kjær atelier øremerket Komp.utlegg lån Fellesrådet K-132/ Bruk av tidl.års mindreforbr. K-53/ Renter kraftfond Renter fond testamentarisk gave Renter selvkostfond vann Renter selvkostfond avløp Renter viltfond Konsesjonsinntekter til kraftfond K-153/ sektor Tabell: Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet - spesilisering pr investeringsregnskapet for 3 investeringsprosjekter: Prosjekt Sentrumsutvikling Noresund (kr Videre er det overført 1,03 millioner kroner iht. vedtak til investeringsregnskapet. Dette er vedtak om overføring av mottatt momskompensasjon investeringer fra driftsregnskapet til ,-), prosjekt Rundkjøring (kr ,-) og prosjekt Infrastrukturfond (kr ,-). Overført til investeringsregnskapet (1,03 Noresund K-52/ millioner kroner) dekning utredning Vestsideveien (kr ,-) og dekning utbetalt etablererstøtte (kr ,-). Videre er det foretatt mindre inndekkinger iht. vedtak (kr ,-). er knyttet til dekning prosjektstilling teknisk (kr ,-), dekning ekstrabemanning HSO (kr ,-), dekning av omstilling HSO (kr ,-), dekning veilys (95.000,-), dekket med (kr ,-) og det er foretatt diverse inndekkinger av tiltak finansiert av øremerkede midler primært innen helse og oppvekst (kr ,-)

22 inndekning Aktiv skoledag (P851) Sum til bundne avsetninger Sum bruk av ubundne avsetninger : 0 Kompetansemidler (P853) Voksenopplæring (P862) Kulturell skolesekk, fylkesmidler (P856) I-, 1,, Veilys K-31/ Sum til bundne avsetninger Viltforvaltning - oversk Prosjektstilling teknisk K-66/ Sum til ubundne avsetninger TEKNISK, NÆRING & MILJØ (Sekt. 6) Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik Overskudd selvkost 2008 AVLØP NETTO AVSETNINGER [ SUM OVERF. INV.REGNSKAPET [ J [ Sum bruk av bundne avsetninger Hjelp barn/unge psyk.syke (P844) Til ubundne avsetninger Omstilling HSO F-65/ Boligtilskudd - Oppd.utg.testamentarisk gave Trivselsassistenter (P849) K-153/ Bruk av ubundne avsetninger [m til bundne avsetninger [ 0 [ Stimuleringsmidler opplæring (P843) Integreringsmidler 08 - Trivselsassistenter K-31/ HSO, midler til ekstra bemanning fra 07 K-156/ SOSIAL,OORektor ] Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik SUM OVERF. INV.REGNSKAPET overføring K Oppfølgingsarbeid rusmisbruk (P901) Fysisk aktivitet (P837) iht.tidl.vedtak Div Utdanning ad, rus/psykisk helse (P902) NETTO AVSETNINGER [ Sum bruk av bundne avsetninger Fysisk aktivitet (P837) Kompetansemidler barnehagene (P860) Til ubundne avsetninaer OPPVEKST (Sektor 2) Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik

23 M.komp. P439 Rundkjøring K-63/ M.komp. P427 Sentrumsutvikling Noresund K-63/ NETtO AVSETNINGER J [ Sum bruk av bundne avsetninger Innkjøpssamarbeid/kursing (P807) Midlertidig Bjørevei K-83/ Underskudd seivkost 2008 VANN Sum bruk av ubundne avsetninger Glasrud 14 budsjett. driftsinntekter og driftsutgifter i netto driftsrammer fordelt til drift sett mot regulert sektorområdene er derfor avgrenset til forklaring av de største avvik vedrørende jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning ledd. Avviksforklaring på statlige), utlån og alle driftsutgifter. Avskrivninger tas også med, men fremgår med samme beløp på inntekts- og utgiftssida og har således ingen direkte effekt på sektorenes netto driftsrammer. utgifter for hver av kommunens 4 sektorer (Jf. Regnskapsskjema I B minstekravet til spesifisering av netto driftsramrne for avviksforklaring mot regulert budsjett, til fordeling drift ) er Iht. K-sak 153/07 er budsjettet for 2008 vedtatt med netto driftsramme. Sum inntekter og sum Netto driftsramme er en summering av alle salgsinntekter, refusjoner, overføringer (ikke Etter fratrekk av netto forbruk i drift i løpet av året i form av netto driftsramme, til sammen 80,12 millioner kroner, fremkommer mindreforbruket i 2008 på 1,24 millioner kroner. netto avsetninger (0,26 mill) og overføringer til investeringsregnskapet (-1,03 mill). Frie disponible inntekter er som tidligere nevnt alle fonner for skatteinntekter (inntekt, formue, eiendom og konsesj onsinntekter), rammetilskudd og andre generelle statstilskudd. tilgjengelig til bruk! fordeling i drift til sammen 81,36 millioner kroner i form av frie Regnskapsskjema la Driftsregnskapet gir en oversikt hvilke midler kommunen har disponible inntekter (83,32 mill), netto renteinntekter/utgifter og avdrag på lån (-1,19 mill), SEKTORVIS NETTO DRIFTSRAMME (DRIFTSINNTEKTER/ DRIFTSUTGIFTER) mindreforbruk i 2008 på kroner. Kommunestyret må ta stilling til hvordan dette Netto driftsresultat hensyntatt netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet viser udisponert netto driftsresultat. Krødsherad kommune kommer ut med et regnskapsmessig mindreforbruket skal disponeres. Udisponert netto driftsresultat SUM OVERF. INV.REGNSKAPET ] [ -I M.komp. P600 Infrastrukturfond Krødsherad Fiskeforening K-47/ Vegutbedring Plassebakken - grind F-107/

24 I 498 Sum frie inntekter Andre skatter Generelle statstilskudd Skatt på eiendom Skatt på inntekt og formue Ord/nært rammetilskudd DRIFTSREGNSKAPET 2006 I 2007 I REGNSKAPSSKJEMA la Budsjett Avvik 15 Mindreforbruk Teknikk, næring og miljø Helse, sos. og omsorg Ooovekst i Admin./fellesdrift Til fordeling drift I I -i Sum overf. Inv.budsjett i i Overført til /nv.budsiett Netto avsetninger Bruk av ubundne avsetninqer Bruk av tid/. års m/ndreforbr. Bruk av bundne avsetniriaer Netto finans og ajeld Renteutgifter Renteinntekter oq utbytte Tabell Regnskapsskjema A vdrag på lån / ubundne avsetninoer Til bundne avsetninger Di I I il O , la Driftsregnskapet iht. KOSTR4 r Regnskap

25 regnskapsår (jf. Søylediagram), fremgår fra 2007 til 2008 tilsynelatende en økning i driftsutgifter på 0,54 millioner og en økning i driftsinntekter på 1,21 millioner. Imidlertid var driftsutgifter på 0,25 millioner og økning i driftsinntekter på 0,42 millioner fra 2007 til regnskap 2008 mot regulert budsjett, merinntekter drift på 0,97 millioner og mindreutgifter drift på 0,22 millioner kroner. Dette gir et positivt avvik netto drift på 1,2 millioner kroner. Ved å se på forholdsmessig utvikling mellom driftsutgifter og driftsinntekter de 3 siste Ved hensyntaking av avskrivninger på 0,79 millioner i 2007 gir dette en nedgang i Som det fremkommer i tabell har sektor Administrasjon og felles drift, ved å sammenligne ikke avskrivningskostnader og motpost til denne tatt med i tallframstillingen for 2007 og og utgifter vedrørende Kroderbanen. Overføringer viser et lite merforbruk på OM1 millioner. millioner. Dette er merutgifter i forbindelse med revisjon, kontrollutvalg, arbeidsgiverkontroll Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tienesteproduksion viser et merforbruk på 0,13 Kjøp av varer og tjenester inkl, moms fremkommer separat sett med et merforbruk på 0,88 Bolyst. med hovedvekt på felles servicetjenester som edb, telefon og serviceavtaler. Resterende er spredd på en rekke tjenesteområder under sektor 1, herunder politisk styring og prosjekt millioner kroner. Merforbruket er i stor grad knyttet til kjøp under administrasjon (0,59 mill) Lønnsområdet i sektor 1 kommer ut med 0,87 millioner kroner i mindreforbruk. Under sektor I millioner ikke dekket opp av sykelønnsrefusjon og er i hovedsak knyttet til ikke budsjettert denne inntektsføringen hadde det vært et merforbruk lønn på 0,83 millioner. Av dette er 0,66 lønnsforbruk mot inntekt til prosjekt Bolyst (0,4 millioner) samt økte lønnsutgifter vedrørende administrasj on! politisk styring /felles serviceenhet. kr 1,7 millioner som netto inntekt på utgiftsarter for pensjon og arbeidsgiveravgift. Sett bort fra er imidlertid foringer knyttet til årets og amortisert premieavvik pensjon ført med til sammen Budsjettavvik driftsutgifter - (0,22 millioner i mindreutgifter) Rq,rk.p00 R, 1,,Lp0? R,qnI,.p Dr0b%qift,r Netto drift II II j Drittsinntekter i j Driftsutgifter Admin./fellesdrift Regnskap 06 II Regnskap 07 II Regnskap 08 II Budsjett 08 Avvik 08 Sektor 1: Administrasjon o felles drift

26 Samlet merinntekt driftsinntekter sektor i på 0,97 millioner forklares i stor grad i form av Budsjettavvik driftsinntekter - (0,97 millioner i merinntekter) Ikke budsjettert refusjon sykelønn utgjør 0,16 millioner og merinntekter refusjoner fra andre, overføringer fra fylkeskommunen med 0,58 millioner. Dette er ikke budsjettregulerte overføringer fra fylkeskommunen til prosjekt Bolyst (0,48 millioner) og midler mottatt til atelier Anders Kjær (0,1 millioner) Rr.,I, 0? D Netto drift II II I II i I Oppvekst Regnskap 06 I Regnskap 07 II Regnskap 08 I Budsjett 08 II Avvik 08 I Driftsinntekter Dhftsutgfter ,97 millioner og økning i driftsinntekter på 1,52 millioner fra 2007 til Økning i økning i driftsinntekter. Fra 2007 til 2008 fremgår tilsynelatende en økning i driftsutgifter på statstilskudd til barnehage/førskole og øremerkede kompetansemidler/opplæringsmidler fra regnskapsår (jf. Søylediagram), fremgår at årlig økning i driftsutgifter er større enn årlig avskrivningskostnader og motpost til denne tatt med i taliframstillingen for 2007 og Ved hensyntaking av avskrivninger på 0,82 millioner i 2007 gir dette en økning i driftsutgifter på driftsutgifter er hovedsakelig knyttet til økte lønnskostnader og kjøp av private barnehagetjenester fom. 2008, mens økte driftsinntekter for det meste er relatert til økt Ved å se på forholdsmessig utvikling mellom driftsutgifter og driftsinntekter de 3 siste 2,79 millioner og en økning i driftsinntekter på 2,34 millioner. Imidlertid var ikke staten. regulert budsjett, merinntekter drift på 2,65 millioner og merutgifter drift på 3,75 millioner. Dette gir et negativt avvik netto drift på 1,1 millioner kroner. Som det fremkommer i tabell har sektor Oppvekst, ved å sammenligne regnskap 2008 mot Sektor 2: Oppvekst Salgsinntekter totalt har en merinntekt på 0,08 millioner, der purregebyr kommunale krav og konsesjonsgebyrer spesielt bidrar til merinntekter. det 0.03 millioner i mindreinntekt i budsjettert rnomskompensasjon fra staten. som hovedsakelig består av erstatninger fra forsikringsselskap, utgjør 0,18 millioner. Videre er Det må hensyntas at sektor i har 0,37 millioner kroner i budsjettmidler på diverse disposisionsposter som går med til oppdekking på de andre utgiftsområdene.

27 Dette budsjettert. Av dette er 1,11 millioner ikke dekket opp av sykelønnsrefusjon og vedrører i Lønnsutgifter til sektoren viser et negativt avvik på 2,82 millioner kroner sett i forhold til hovedsak netto merutgifter lønn barnehagene/førskole (0,31 millioner) og grunnskole (0,87 Merutgifter knyttet til vare- og tjenestekjøp som inngår i tienesteproduksionen er isolert sett ca barnehagene/førskole ( 0,16 millioner). millioner). Dyrt lønnsoppgjer i 2008 etter sentrale og lokale forhandlinger har generert høyere lønnsutbetalinger. millioner), skolelokaler (0,12 millioner), grunnskole (0,12 millioner), administrasjon (0,15) og 0,75 millioner inkl. mva. Vesentlig del av merforbruket er knyttet til skoleskyss (0,22 18 Etter hensyntaking av disse midler blir reelt merforbruk sektor oppvekst kun 0,06 mill. * Tilretteleggingstilskudd fra NAV 0,02 mill * Skjønnsmidler til barnehager/førskole ut over budsjetterte midler 0,62 mill * Statlig driftstilskudd til videreformidling Lesteberg familiebarnehage 0,40 mill frie midler som; ikke budsjettregulerte generelle statstilskudd (frie midler/810 arter) mot driftsutgifter. Dette er Netto merforbruk utover budsjett 1,1 millioner kroner kan i all hovedsak forklares med mindreinntekt (-0,02 millioner). Andre merinntekter er refusjoner fra Utdanningsforbundet mfl (0,06 millioner), lærlingtilskudd skolesekk (0,05 millioner). Salgsinntekter i form av økte brukerbetalinger viser en liten (0,03 millioner) og overføringer fra fylkeskommunen av øremerkede midler til kulturell ha disse elevene. Merinntekter refusjoner fra kommuner utgjør 0,18 millioner kroner. Dette er ikke budsjetterte refusjoner for salg av skoleplasser til gjesteelever fra andre skoler til dekning av utgifter ved å budsjettregulert statlig basistilskudd vedrørende voksenopplæring i norsk og samfunnsfag for Det er mottatt ca. 0,64 millioner kroner i merinntekter refusjoner fra staten, herav ikke innvandrere (0,38 millioner) som i hovedsak er overført til Modum kommune. Videre er det barnehage og skole (0,21 millioner), merinntekter statstilskudd leirskole (0,03 millioner) og merinntekter statstilskudd førskole (0,02 millioner). mottatt; ikke budsjetterte statlige øremerkede koinpetansemidler til kompetanseheving i (0,18 millioner). til grunnskolene (1,11 millioner), barnehage/førskole (0,37 millioner) og skolelokaler/skyss Ikke budsjettert sykelønnsrefusjon utgjør 1,71 millioner kroner, hvorav hoveddelen er knyttet Budsjettavvik driftsinntekter - (2,65 millioner i merinntekter) sammen 74 millioner kroner. Merutgifter blir delvis dekket av oppvekstsektorens budsjettmidler på disposisionsposter, til framkommer isolert sett med 0,9lmillioner. private barnehagetjenester dvs. videreformidlet statlig tilskudd og kommunalt tilskudd til Lesteberg familiebarnehage (til sammen 0,52 millioner). Videre er det kjøpt tjenester fra Samlet merforbruk av kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon er knyttet til ikke budsjettregulert kjøp av Modum kommunen til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere (0,31 millioner) som ikke er budsjettregulert. Budsjettavvik driftsutgifter - (3,75 millioner i merutgifter)

28 - Regnskap millioner. Dette gir et positivt avvik netto drift på 0,15 millioner kroner. Ved å se på forholdsmessig utvikling mellom driftsutgifter og driftsinntekter de 3 siste økning i driftsutgifter (0,64 millioner) og en nedgang i driftsinntekter (1,02 millioner). regnskapsår (jf. Søylediagram), fremgår tilsynelatende at sektor 3 fra 2007 til 2008 har en 2008 mot regulert budsjett, merinntekter drift på 2,67 millioner og merutgifter drift på 2, og Ved hensyntaking av avskrivninger på 0,9 millioner i 2007 gir dette en nedgang Imidlertid var ikke avskrivningskostnader og motpost til denne tatt med i tallframstillingen i Som det fremkommer i tabell har sektor Helse, sosial og omsorg, ved å sammenligne regnskap 19 knyttet til merutgifter innen pleie og omsorg. Innenfor pleie og omsorg i hjemmet er det hjemmesykepleie fremtvinges spesielt ved tjenester som krever mye ressurser og rnerutgifter i hjemmesykepleie i form av overtid og utgifter til ekstravakter. Overtidsbruk i fagkompetanse. Mangel på sykepleiere fremtvinger økt bruk av de man har. Det er også sett. Inkludert er også ca. 0,22 millioner i lønnsbesparelser knyttet til barnevern. Av merforbruket er 0,94 millioner ikke dekket opp vhja. sykelonnsrefusjon og er i all hovedsak Hele 2,25 millioner kroner er knyttet til høyere lønnsutgifter enn budsjettert for sektoren totalt Budsjettavvik driftsutgifter - (2,52 millioner i merutgifter) Netto drift fl fl fl fl I Driftsutgifter II Regnskap 07 1) Regnskap 08 Budsjett 08 II Avvik 08 I Driftsinntekter Helse, sos. og omsorg av Kryllingheimanlegget og omsorgsboliger. bortfall av husleieinntekter omsorgsboliger (1,9 millioner i 2007) som følge av flytting av 2007 primært i form av fordringsført statstilskudd ressurskrevende brukere (1,3 millioner) og Nedgangen i driftsinntekter skyldes hovedsakelig mindre sykelønnsrefusjon (0,71 millioner) og vedlikehold omsorgsboliger til teknisk i Statlig refusjon er for øvrig høyere i 2008 enn statstilskudd psykisk helsearbeid (0,24 millioner). Nedgang i driftsutgifter fra 2007 til 2008 er i stor grad knyttet til nedgang i sektorens kjøp av varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon (-1,89 millioner) som følge av at sektor teknisk fom har tatt over vedlikehold i driftsutgifter på 0,26 millioner og nedgang i driftsinntekter på 1,92 millioner fra 2007 til D DrhiF., 0 O R,qnk.p 07 R,q,.k.p 00 Sektor 3: Helse. sosial o omsorg