KRØDSH]ERAD KOMMUN1E. VE?d fcten 3V. Krødsherad

Transkript

1 KRØDSH]ERAD KOMMUN1E VE?d fcten 3V Krødsherad

2

3 - Utvikling - Utvikling - Kritiske - Skatteinntekter - Rammetilskudd - Eiendomsskatt - Premieavvik - Skattedekingingsgrad/ - Brutto - Netto - Mva-kompensasjon - Netto 2015 Innholdsfortegnelse Del 1: ÅRSBERETNING REGNSKAP 2 1. Innledning 2 2. Generelle utviklingstrekk 3 På landsbasis 3 For KrØdsherad kommune 3 - Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat 4 - Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn 5 i kommunens kommunale avgiftsinntekter 6 i kommunens folketall 6 - økonomiplan 2012 for KrØdsherad kommune 8 faktorer framover 9 3. Driftsregnskapet 10 - * Generelle kommentarer driftsregnskapet 12 Frie inntekter Andre skatter 12 Generelle statstilskudd 12 Renter og avdrag 13 Netto avsetninger 13 * Netto driftsramme særskilte momenter og sektorvis sammenligning mot budsjett 18 Andre drifts inntekter! driftsutgifter 18 Momskompensasjon 18 pensjon 18 Sektor I: Administrasjon og felles drift 19 Sektor 2: Oppvekst 19 Sektor 3: Helse og omsorg 20 Sektor 6: Teknikk, næring og miljø 21 Sektor 8: NAV 22 * Resultatstørrelser driftsregnskapet 23 Brutto driftsresultat 23 Netto driftsresultat 24 Mindreforbruk! Udisponert netto driftsresultat 25 * Nøkkeltall driftsregnskapet 26 rammetilskuddsgrad i % av brutto driftsutgifter 26 resultatgrad i % av brutto driftsinntekter 26 driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 26 investeringer i % av brutto driftsinntekter 27 rente-og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter 27

4 - Investerings - Finansieringstransaksjoner - Udekket - OmlØpsmidler, - Anleggsmidler - Langsiktig - Egenkapital 4. Investeringsregnskapet 28 * Generelle kommentarer 28 * Kommentarer ut fra Økonomisk oversikt investeringsregnskapet 28 inntekter 30 - Investeringsutgifter Finansieringsbehov Balanseregnskapet 33 * Balansen aktiva 33 likviditet og arbeidskapital * Balansen passiva 37 - Kortsiktig gjeld 38 gjeld og gjeldsgrad 38 og soliditet 40 Del 2: ÅRSBERETNING SEKTORENE Sentraladministrasjon / felles drift (sektor 1) Organisasjonskart Sentraladministrasjonen Kommentarer til avvik på sektorens netto driftsramme Endring i bruk av midler fra 2010 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Oppvekst (sektor 2) Organisasjonskart sektor Oppvekst Kommentarer til avvik på sektorens netto driftsramme Endring i bruk av midler fra 2010 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Pedagogiske satsningsområder og utviklingsarbeid Beredskapsarbeid Trafikksikkerhet Vedlikehold Oversikt over investeringsprosjekter Helse og omsorg (sektor 3) Organisasjonskart for sektor Helse og omsorg Kommentarer til avvik på sektorens netto driftsramme Endring i bruk av midler fra 2010 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter

5 - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Note - Regnskapsprinsipper - Vurderingsregler - Organisering avsetninger 4. Teknikk, næring og miljø (sektor 6) Organisasjonskart for sektor Teknikk, næring og miljø Kommentarer til avvik på sektorens netto driftsramme Endring i bruk av midler fra 2010 til /5 Tjenesteyting/ Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter NAV (sektor 8) Organisasjonskart for sektor NAV Kommentarer til avvik på sektorens netto driftsramme Endring i bruk av midler fra 2010 til Oversikt over sektorens tjenesteyting Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan Oversikt over investeringsprosjekter Del 3: ÅRSREGNSKAP Regnskapsskjemaer 44 Skjema la og 1B Drift 82 Skjema 2A og 2B Investering 84 Balanse Økonomiske oversikter 87 Drift 87 Investering 88 Anskaffelse og anvendelse av midler 89 Avsetninger og bruk av avsetninger Noter 90 a) Innledning av kommunens virksomhet b) Pliktige noter iht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 91 1: Spesifikasjon av endring i arbeidskapital 91 2: Pensjon 92 3 : Garantiforpliktelser 95 Note 4: Utlån 96 Note 5: Aksjer og andeler 97 6: Fondsmidler og bruk 98 7: Kapitalkonto 99 Note 8 : Salg av finansielle anleggsmidler og avkastning c) Andre Noter 100 Note 9 : Anleggsmidler : Investeringsoversikt 102 Note 11: Lånegjeld/ låneoversikt og minste lovlige avdrag : Regnskapsmessig udekket /udisponert beløp investering : Regnskapsmessig mindreforbruk drift : Endringer i regnskapsprinsipp 107

6 - Note - Note 15: Selvkosttjenester : Arsverk og lønn ordfører, rådmann, revisjon og kontrollutvalg Fulistendighetserklæring Revisjonsberetning 113

7 5. Balanseregnskapet 4. Investeringsregnskapet 3. Driftsregnskapet 2. Generelle utviklingstrekk 1. Innledning 2011 Regnskap Årsberetning Krødsherad kommune

8 Årsberetning regnskap Krødsherad kommune INNLEDNING Netto driftsresultat er regnskapsmessig sett tilnærmet i balanse (negativt med kr ,-), men er 6,1 millioner bedre enn regulert budsjett. De mest sentrale elementer oppsummeres som følger; Rammetilskudd og inntekts-/formueskatt viser samlet 1,97 millioner bedre enn budsjett. Eiendomsskatt ble 1,06 millioner bedre enn budsjettert. Rentenetto vedrørende kommunens innskudd og lånemidler utgjør 1,39 millioner bedre enn budsjett. Sektorenes netto driftsrammer totalt sett bidrar også med 2 millioner bedre enn budsjettert. Føringer knyttet til årets og tidligere års premieavvik gir alene en mindreutgift på 0,54 millioner. Strømlbioenergikostnader for alle kommunale bygg ble 0,3 millioner mindre enn budsjettert. Videre bidrar diverse merinntekter positivt inn i form av; konsesjonsgebyrer, brukerbetalinger innen helse og omsorg, samt salgsinntekter knyttet til oppmålingstjenester/digitale kart. Med utgangspunkt i netto driftsresultat og hensyntaking av budsjetterte og øremerkede avsetninger til fond og bruk av fondsavsetninger samt overføringer til investeringsregnskapet, har Krødsherad kommune i 2011 et renskapsmessig mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket fremkommer således som et resultat av kommunens samlede driftsinntekter, driftsutgifter, finansinntekter, finansutgifter samt netto avsetninger. Sum investeringsutgifter i 2011 er på 6,12 millioner kroner. Beløpet er knyttet til en rekke prosjekter blant annet bygging av tilrettelagte boliger (2,55 millioner), utbygging av Slettemoen vannverk (1,4 millioner) og trafikksikring for Noresundanlegget (1,21 millioner). Den økonomiske situasjonen til kommunen er fortsatt utfordrende. De frie inntektene øker ikke nok til å dekke utgiftene til kommunens aktiviteter. Rammetilskuddsgrad i form av hvor stor prosent av driftsutgiftene som dekkes av rammetilskuddet som fri inntekt viser en viss oppgang i Dette skyldes blant annet at tidligere øremerkede midler, som tilskudd til barnehagedrift, nå er innlemmet i rammetilskuddet. Dette bidrar imidlertid ikke til en netto inntektsøkning totalt sett. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er også i 2011 negativ med -0,03 %, og er ikke innenfor anbefalt norm på 3%. En løpende utfordring er å få framtidige regnskap/budsjett i balanse samt opprettholde kommunens tjenestetilbud. Utfallet av kommende lønnsoppgjør sammen med usikkerheten vedrørende utviklingen i de frie inntekter gir usikre rammebetingelser. Kommunen bør dessuten ha en Økonomi som gir mulighet til oppbygging av fondsreserver til investeringer Krødsherad kommune har også i 2011 fortsatt kommunesamarbeid med våre nabokommuner Sigdal, Modum, Ringerike og Hole. Det samarbeides hovedsakelig om; datanettverk, legevaktordning, jordmortjeneste, krisesenter, kommunelege, innkjøpsavtaler, PP-tj eneste og barnevemstjeneste. Tjenester til arbeidsgiverkontroll har i 2011 blitt kjøpt fra øvre-eiker kommune. I 2011 har også kommunen inngått samarbeid med Drammen kommune om kjøp av branntjenester og feietjenester. Slikt samarbeid gir positive effekter i form av kompetanseutveksling og faglig styrking, større nettverk av ressurspersoner og redusert sårbarhet. StØrre enheter gir fordeler ved innkjøp. Felles fremleggelse av saker til Fylkesmannen gir større tyngde for vårt felles distrikt. Det må imidlertid bemerkes at den økonomiske effekten ved samarbeid er begrenset. Kjøp av tjenester fra andre kommuner gir sjelden kostnadsgevinster. 2

9 Kommunen står kontinuerlig overfor Økonomiske utfordringer. Ressurssituasjonen oppleves for alle sektorer som marginal. Det jobbes imidlertid kontinuerlig med å løse utfordringene på effektiv og god måte, slik at vi kan opprettholde et best mulig tilbud til bygdas innbyggere på tross av stramme rammebetingelser. Noresund \ 3c. OzU Måiit Lesteberg (rådmann) (.. Anne-Berit Hamre Narum (Regnskapssj ef) 2. GENERELLE UTVIKLINGSTREKK På Iandsbasis. Med svak vekst blir statsgjeldsproblemene i mange europeiske land uhåndterbare, noe som truer stabiliteten i hele eurosonen, med potensielle negative ringvirkninger også for land utenfor området. Selv om norsk Økonomi så langt har klart seg svært godt gjennom finanskrisa, vil også vi være utsatt i en slik situasjon. Sett i forhold til fordringene har den norske stat ingen gjeld av betydning, men gjelda er rekordhøy både i husholdningene og i kommunesektoren. For kommunesektoren har høy befolkningsvekst, statlige satsinger og svak egenfinansiering vært viktige drivere. Både sysselsettingen og investeringene har økt sterkt. Med lave renter er gjelda lett å bære. Men om inntektsveksten skulle bli lav og rentene Øke, vil det bli vanskelig å begrense gjeldsveksten. Denne lærdom bør vi trekke av utviklingen i Europa. Kommunesektoren ser nå ut til å stramme inn. Sysselsettingen har avtatt noe og investeringene og konsumet - den delen av tjenesteytingen som ikke finansieres av brukerbetalinger, men av skatter, rammetilskudd og andre overføringer fra staten - har falt i Investeringene i kommunesektoren er fortsatt på et høyt nivå og gjelda fortsetter å Øke, men gjeldsøkningen i 2011 synes å være lavere enn de to foregående år. Etterslepet i vedlikehold av bygg/anlegg og veier er fremdeles betydelig i kommunesektoren, og er vanskelig å hente inn med de eksisterende Økonomiske rammer for kommunene. Kommunenes Sentralforbund har derfor foreslått overfor staten at kommunene og staten samarbeider om en mekanisme som kan gi god oversikt over vedlikeholdsbehovet, bidra til at kommuner og fylkeskommuner ivaretar denne realkapitalen og at staten tar høyde for dette i de framtidige Økonomiske opplegg. Befolkningsvekst og pensjonskostnader vil gi kommunesektoren store utfordringer framover. Kommunene må fortsatt legge til rette for bedre tjenestetilbud gjennom effektivisering av virksomheten. Undersøkelser, som er foretatt av Kommunenes Sentralforbund, viser at kommunesektoren arbeider systematisk med effektivisering av virksomheten og at det gir resultater. For Krødsherad kommune. KrØdsherad kommune har også hatt befolkningsvekst de siste 4 år, gjennomsnittlig 22 personer pr. år. Våre sektorer har stort sett mestret å ta opp denne befolkningsvekst uten å bygge ut 3

10 ansvarlig tjenestetilbudene, noe som generelt sett har medført en positiv Økonomisk virkning av befolkningsøkningen. Oppvekstsektoren er litt spesiell i denne sammenheng. Barnehagene har statlige bemanningsnormer som skal oppfylles, noe som har medført behov for bemanningsøkning innenfor barnehageområdet. Dette har i neste omgang resultert i reduksjoner i oppvekstsektoren forøvrig. KrØdsherad kommune har fortsatt en lav netto lånegjeld pr. innbygger, hensyntatt ansvarlig lån til KrØdsherad Everk. (Total lånegjeld 66,78 mill. - lån 35.mill, netto 31,78 mill,): kr ,- pr. innbygger). Total lånegjeld har også for vår kommune økt noe de senere år, men ikke avskrekkende, total økning i siste 5-års periode ca. 7 mill. kr, eller pr. innbygger. Krødsherad kommune har også nytt godt av lave rentesatser de senere år. En økning i renta vil også for vår kommune få klart negative konsekvenser, 1% renteøkning vil en brutto rentekostnadsøkning på omlag kr i Økte årlige driftskostnader, forholdet vil bedres noe ved hjelp av sannsynlig renteøkning på ansvarlig lån til KrØdsherad Everk. Gjeld som forholder seg til KrØdsherad kommunes pensjonsforpliktelser har, i likhet med for landet forøvrig, økt vesentlig de senere år, fra 112 mill, i 2007 til 171 mill i Krødsherad kommune har de to siste år avsatt midler for å møte evt. negative premieavvik, og framtidige utgiftsføring av positive premieavvik. Totalt har vi nå opparbeidet fond på kr. 1.1 mill, og slik fondsoppbygging synes å være en fornuftig avsetning i forhold til våre forholdsvis små netto driftsresultater. Også KrØdsherad kommune har, i likhet med generelle trekk for de øvrige av landets kommuner, et etterslep på vedlikeholdssektoren, spesielt på bygg/anlegg og kommunale veger, men også på vann og avløpssiden. Til tross for at vi har forsøkt å avsette midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering, har vi fortsatt en langt vei å gå. Vi er nok imidlertid ikke de svakeste i klassen på dette området. Krødsherad kommune har systematisk gjennomført årlige effektiviseringstiltak, noe som har medført at vi også i 2011 har et netto driftsresultat omlag i balanse. Vi klarer imidlertid ikke pr. dato å oppnå et anbefalt netto driftsresultat i størrelsesorden 3% av driftsinntektene, noe som for KrØdsherad kommunes vedkommende tilsier ca. 4,5 mill, i positivt netto driftsresultat. Fortsatt fokus på god Økonomistyring og effektivisering er viktig også for Krødsherad kommune. * Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal Økonomi anbefaler at netto driftsresultat over tid må være 3 % av driftsinntektene. For KrØdsherad kommune har det vært følgende utvikling de siste årene: L IF Drittsinntekter I Netto driftsresultat fl fl fl fl 10,92 L 3,24 fl 1,62 4,60 fl -0,55-0,03 [ Krødsherad kommunes regnskap 2011 viser at netto driftsresultat negativt med kr ,- utgjør -0,03 % av driftsinntektene, dvs ikke innenfor normen på 3%. 4

11 * Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn Lønnskostnader (ekskl.oppg.pi.reiseutg.og godtgj.) utgjør 62% av kommunens totale driftsutgifter. Effekt av netto føringer knyttet til premieavvik pensjon på lønnskostnader er inkludert i de årlige lønnskostnader. Dette har de fleste år hatt en reduserende årseffekt, og virker reduserende på lønnskostnader med ca 0,54 millioner kroner i Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde Skatt Rammetilskudd O Lønn Refusjoner Frie inntekter i form av skatt og rammetilskudd har hatt en oppgang fra 2010 til 201 I på 14,01 millioner kroner (16%) mens netto lønnskostnader (etter fratrekk av sykepenge-/fødsels pengerefusjon) har hatt en oppgang på 3,54 millioner (4%). Tildelt rammetilskudd har Økt med 14,6 millioner siste år. Dette skyldes i stor grad innlemming av tidligere Øremerkede midler i rammetilskuddet. Fra er barnehagetilskuddet innlemmet i rammetilskuddet med ca. 9 millioner kroner. Innlemmet fom er også midler til skolen ad. leksehjelp/utvidet timetall/lovpålagt skyss (kr ,-) og tidligere Øremerket tilskudd til Kvalifiseringsprogrammet innen sektor NAV (0,42 millioner). Rammetilskuddet er også Økt med tilskudd til Krisesenter (kr ,-) og tilskudd fysioterapeut (kr ,-). SkjØnnsmidler grunnet omlegging i inntektssystemet på 0,9 millioner kroner er dessuten en del av rammetilskuddet for

12 .. * Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter Det kommunale avgiftsnivået har nådd en Øvre grense som ikke kan tøyes noe særlig. Dette innebærer at vi de senere år stort sett bare har justert i forhold til prisindeks. Lovverk/forskrifter setter begrensninger for avgiftsnivået for brukerbetalinger. Det er innenfor vann-, avløps- og renovasjonsområdet dessuten krav til seivkost, slik at kommunen ikke kan ta mer betalt enn hva tjenesten koster. * Utvikling i kommunens folketall Innbyggertallet har i 2011 økt med 22 innbyggere når man sammenligner innbyggertall pr med De siste 4 år har vist en Økende trend, med en forholdsvis stor økning siste 2 år Innbyggertall TabelIJ graf: Utvikling innbyggertall totalt hnbyggertall Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene 0-5 år, 6-15 år og år : ;.: år år H_16-66 år 6

13 Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene år, år og over 90 år år âr 100 over 9Oår I tillegg til innbyggertallet totalt er det er også viktig for kommunens Økonomi hvilke alderssammensetning våre innbyggere har. Dette ut fra rammeoverføringer fra staten og kommunens utgiftsside. Aldersgruppen 0-5 år har vært stabil siste år (+1). Det har også kun vært marginal Økning i aldersgruppen 6-15 år (+4) og aldersgruppen mellom år (+5). I aldersgruppen år er det imidlertid en større Økning (+14), mens aldersgruppene over 80 år er stabil (-2). For å korrigere inntektsveksten for endringer i alderssammensetning og øvrige vektede kriterier, benyttes en kostnadsnøkkel som gjenspeiler at kostnadene ved å produsere kommunalt tjenester varierer for forskjellige aldersgrupper og oppgaver. Nedenstående tabell viser samlet indeks for beregnet utgiftsbehov og de ulike delindeksene. FØrste skritt i utgiftsfordelingen er å beregne den enkelte kommunes del av den totale summen på landsbasis for det enkelte kriterium. Deretter blir den enkelte kommunes del av landets innbyggertall regnet ut (dvs. innbyggertallet i kommunen dividert med innbyggertallet i landet pr.!.juli foregående år. Deretter blir det beregnet en indeks for det enkelte kriterium etter følgende formel: Indeks = kommunens del av kriterium kommunens del av innbyggerne. Eksempelvis; En kommune som har indeks 1,0 for innbyggere 6-15 år har like stor del av landets 6-15 åringer som av landets innbyggertall totalt. En kommune som har indeks 1,1 for samme kriterium, har 1+% større andel av 6-l5åringene. Tabell: Kostnadsnøkkel for korrigering av kommunesektorens samlede inntekter: Innbygger 0-2 år Innbygger 3-5 år Innbygger 6 - år Innbygger 16 - år Innbygger 23 - år Innbygger 67 - år Innbygger 80 - år Innbygger 90 år og over Basiskriterium Reiseavstand innen sone Reiseavstand til nabokrets

14 Landbrukskriterium Innvandrer 6 - år, ekskl. Skandinavia NorskfØdte med innvandrerforeldre 6 - år, eks. Skandinavia Flyktninger uten integreringstilskudd Dødelighetskriterium Barn 0 - år med enslig forsørger Fattige UfØre år Opphopingsindeks Urbanitetskriterium Psykisk utvilingshemmede 16 år og over Ikke gifte - år og over Barn i - år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning * økonomiplan for Krødsherad kommune økonomiplan drift er iht. K- 143/li videreført lik år 2012 uten mye i usteringer på inntekts- og utgiftssiden. Oppvekstsektoren skal imidlertid fordele rammekutt over to budsjettår. Deler av kuttet lånes fra budsjett 2013 ved bruk av midler fra disposisjonsfond (kr ,-). Det viser seg årlig at det er svært vanskelig å legge en realistisk Økonomiplan for kommende 4-års periode, økte kommunale oppgaver iht. statlige vedtak som må gjennomføres påvirker hele tiden forutsigbarheten. Varierende fullfinansiering av disse oppgaver er med på å skape usikkerhet, og påvirker hele tiden muligheten for å videreføre eksisterende tjenestetilbud. De politiske signalene er at tjenestetilbudet til våre innbyggere skal opprettholdes. I økonomiplanperioden er følgende inntekter fra KrØdsherad E-verk lagt inn i driftsbudsjettet: For alle årene beregnes renteinntekter på ansvarlig lån til 3 måneders NIBOR-rente +0,5 (jf.k 100/08 og K-143/1 1) og legges inn i driften. Det er i budsjett 2012 og Økonomiplan kalkulert med en rente på 4% som gir et rentebeløp på 1,4 millioner inn i drift. E-verket skal dessuten bidra med årlig tilførsel av utbytte som skal tilføres fondsreserven. økonomiplan drift er som nevnt i hovedsak lik 2012-tall, men en underliggende politisk målsetting for de kommende års budsjettprosesser er en nedtrappende bruk fra disposisjonsfond inn i driften. I 2012 er det for opprinnelig budsjett vedtatt at kr ,- skal brukes fra disposisjonsfond og inn i drift, mens tilsvarende for 2011 var ,-. Fondsreservene har hatt en synkende tendens de siste år og må bygges opp. Kommunens totale Økonomi tilsier at driftsutgiftene må reduseres og driftsinntektene Økes. I 2011 har det vært foretatt en grundig gjennomgang for å vurdere muligheter og reduksjoner. 8

15 Tabell: Utklipp av gjeldende økonomiplan Skatt Rammetilskudd Til fordelino drift Admin./ fellesdrift Oppvekst Helse, sos. og omsorg NAV Teknikk, næring og miljø Sum netto driftsramme Merforbruk (-) I Mindreforbruk (+) Kritiske faktorer For fjerde året på rad har Krødsherad kommune hatt positiv befolkningsutviki ing, med gjennomsnittlig befolkningsvekst pr. år 22 innbyggere. Det kan tyde på at den bevisste satsningen kommunen har hatt på stedsutvikling og bolyst de senere år har gitt gode resultater. Utfordringen framover vil være fortsatt å opprettholde og videreutvikle denne positive tendensen, og å sørge for deltakelse fra alle våre innbyggere for åjobbe fram kommunens visjon: Vår framtid, mitt ansvar. * Utvikling i antall eldre og hjelpetrengende. Krødsherad kommune hadde pr. 2011, 25 sykehjemsplasser, herav 23 langtidsplasser og 2 korttidsplasser. Dette gir en dekningsgrad på 7,2% for innbyggere i aldersgruppen fra 67 år og oppover. Tilsvarende dekningsgrad for framskrevet samme aldersgruppe til 2020 tilsier et behov for 31 plasser. I tillegg til de 25 plassene inne på Kryllingheimen har kommunen 6 sykehjemsplasser i Sundestugua, disse benyttes pr. i dag som omsorgsboliger til utleie. Vi har også 10 omsorgsleiligheter i tilknytning til Krylingheimen. Disse leilighetene er tilrettelagt for framtidig deling til enerom. Således skulle kommunen ha forholdsvis god sykehjemsdekning også for framtiden. Forøvrig går aldersgruppen 80+ noe ned fram mot 2020 (- 17). Det er denne aldersgruppen som antas å ha størst behov for sykehjemsplasser. De senere år har vist at stadig yngre mennesker også har behov for tilbud fra kommunens omsorgstjeneste. En oppbygging av hjemmetjenesten synes å være nødvendig. * Samhandlingsreformen. Reformen byr på utfordringer også for Krødsherad kommune. Vi tilrettelegger nå 2-3 plasser for døgnoppholdlø- hjelp ved ominnredning av eksisterende pasientrom og tidligere kontor på Kryllingheimen. Bevisst satsning på rekruttering av sykepleiere ser også ut til å sette oss i stand til å etablere heldøgns sykepleiebemanning i løpet av Dette sammen med tilrettelagt økt legebemanning ved institusjon vil gi oss muligheter til å vurdere ø-hjelps plasser lokalt fra Forøvrig deltar vi sammen med kommunene i Midt-Buskerud og Ringeriksregionen samt Vestregionen, i felles arbeid med tilrettelegging i 9

16 Driftsregnskapet forbindelse med samhandlingsreformen, herunder kompetanseutvikling og framtidig vurdering av ø-hjelpstilbud. Så langt ser det således ut til at Krødsherad kommune mestrer endringene i forbindelse med samhandlingsreformen på en god måte. * Barnehageutbygging. Krødsherad kommune står overfor en stor utbygging av 4-avdelings barnehage på Krøderen. Dette vil måtte medføre låneopptak som igjen får betydning for driftsbudsjettet. Barnehagen planlegges også å ha økt kapasitet i forhold til dagens antall plasser, noe som vil medføre økt bemanningskrav, og således også Økte driftsutgifter. Disse kostnader blir en utfordring å irmarbeide i framtidige driftsbudsjetter. * LØnnsutvikling. Utviklingen i kommunens lønnskostnader ser ut til å fortsette med manglende full dekning av kostnadsøkningen fra statlig hold. De stadig gjentagende effektiviseringsprosessene sliter på en liten organisasjon, og det blir således svært viktig å tenke økonomi, men samtidig trivsel i alle ledd for å ivareta et godt arbeidsmiljø for våre ansatte. * Behov for god økonomistyring. Administrasjonen og formannskapet arbeider kontinuerlig med økonomistyringen. Sektorene har i liten grad egne Økonomimedarbeidere. Samarbeidet mellom Økonomiavdelingen og sektorene er således svært viktig i denne sammenheng. Administrasjonen har stort fokus på dette området. Rådmannen vil berømme de økonomiansvarlige for grundig og godt arbeid sammen med en forståelse for helheten i kommunen. 3. DRIFTSREGNSKAPET Krødsherad kommunes årsbudsjett drift er vedtatt på bakgrunn av budsjettskjema la og 1B. Kommentering av budsjettavvik for året blir derfor gjort på bakgrunn av disse skjemaer. Regnskapsskjema la gir en oversikt over hvilke midler kommunen har tilgjengelig til bruk! fordeling i drift til sammen 110,71 millioner kroner i form av; frie disponible inntekter (108,04 mill), netto renteinntekter/utgifter og avdrag på lån (netto utgift -3,36 mill), netto avsetninger (5,91 mill inntektsført) og overføringer til investerings regnskapet (0,12 mill). Frie disponible inntekter er som tidligere nevnt alle former for skatteinntekter (inntekt, formue, eiendom og konsesjonsinntekter), rammetilskudd og andre generelle statstilskudd. Etter fratrekk av netto forbruk i drift i løpet av året i form av total netto driftsramme, til sammen 104,73 millioner kroner, fremkommer mindreforbruket i 2011 på 5,98 millioner kroner. Iht. K-sak 13 1/10 er budsjettet for 2011 vedtatt med en netto driftsramme for hver av kommunens 5 hovedsektorer. Avviksforklaring på sektorområdene er derfor avgrenset til forklaring av avvik mellom regnskap og regulert budsjett på netto driftsrammenivå. Ved større avvik vil de største avvik vedrørende driftsinntekter og! eller driftsutgifter kort bli kommentert. I netto driftsramme inngår; alle salgsinntekter, refusjoner, overføringer (ikke statlige), utlån og alle driftsutgifter. Avskrivninger tas også med, men fremgår med samme beløp på inntekts og utgiftssida og har således ingen direkte effekt på sektorenes netto driftsrammer. 10

17 -. REGNSKAPSSKJEMA la Regnskap Budsjettj Avvik DRIFTSREGNSKAPET Skatt på inntekt og formue Ordfriært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre skatter Generelle statstilskudd Sum frie inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter A vdrag på lån Netto finans og gjeld i ubundne avsetninqer TY bundne avsetninger Bruk av tidt års mfridreforbr Bruk av ubundne avsetnfriger S Bruk av bundne avsetnfriger Netto avsetninger Overført til fri v.budsjett Sum overf. Inv.budsjett i Til fordeling drift L Admin./fellesdrift Oppvekst Helse, sos. og omsorg Teknikk, næring og miljø NAV Sum netto driftsramme Mindreforbruk/overskudd ] Utvikling i Krødsherad kommunes totale netto driftsramme rnettodrft&am

18 - Skjønnstilskudd - Inntektsutjevning GENERELLE KOMMENTARER DRIFT Frie inntekter Skatteinntekter KrØdsherad kommune hadde en skatteinngang (formue og inntektsbeskatning) i 2011 på 48,85 millioner kroner, dvs. 2,41 millioner mer enn vedtatt budsjettert skatteinngang på 46,44 millioner kroner. KrØdsherad kommunes skatteinngang i 2011 er på 99,2% av landsgjennomsnittet. Dette resulterte i et totalt trekk i inntektsutjevningen for 2011 på kr ,-. Trekket er gjort i forbindelse med utbetaling av rammetilskuddet. Rammetilskudd KrØdsherad kommune har netto fått tildelt 55,21 millioner kroner i rammetilskudd i 2011, dvs. 0,44 millioner mindre enn budsjettert, hovedsakelig knyttet til trekket i inntektsutjevningen. Jnnbyggertilskudd har imidlertid Økt litt som følge av økning i antall innbyggere. Mottatt rammetilskudd fordeler seg som følger: - Innbyggertilskudd - Småkommunetilskudd kr 49,96 mill kr 4,84 mill kr 0,9 mill kr -0,49 mill Eiendomsskatt Eiendomsskatt i KrØdsherad kommune er knyttet til skatt på verker og bruk. InntektsfØrt eiendomsskatt er på 1,54 millioner og er hele 1,06 millioner større enn budsjettert. Dette som følge av retaksering og oppjustering samt innlemming av flere verker og bruk slik som distributører av kraft og linjenett. Andre skatter Herunder kommer konsesjonsinntekter knyttet til vassdragsreguleringer. InntektsfØrt beløp kr ,- er kr ,- høyere enn budsjettert. Konsesjonsinntektene 2011 er avsatt til Kraftfond under bundet driftsfond, men kr ,- av disse er videre bevilget til vedlikehold av vei Fagernes-Ruud (Jf. K-70/l 1 og K-l42/l 1). Generelle statstilskudd Vi har i 2011 mottatt kr 2,23 mill i generelle statstilskudd som er 0,36 mill mindre er enn budsjett. Kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer i grunnskolen og omsorgsboliger samt rentekompensasjon knyttet til skolerehabilitering har mindreinntekter på 0,56 mill kr sett i 12

19 forhold til budsjett. Tilskuddene blir beregnet ut fra en markedsrente og markedsrenta har vært lav i Renteutgifter knyttet til kompensasjonslånene er imidlertid tilsvarende redusert. Videre inngår under generelle statstilskudd kr ,- i boligtilskuddsmidler fra Husbanken som ikke er budsjettert. Disse midlene blir videreformidlet etter søknad. Renter/ avdrag Renteinntekter totalt overstiger budsjettet med kr ,-. Renter på bankinnskudd ble kr ,- høyere enn budsjettert, merinntekter renter utlånte formidlingslån kr , -og merinntekter ad. renter kommunale krav kr ,-. Imidlertid ble det en sprekk på renter ad. ansvarlig lån til E-verket på kr ,- sett opp mot budsjett. Det var budsjettert med en renteinntekt ad. dette lånet på 4 %, mens den reelle rente ble kun 3,37% (3 mnd.nibor + 0,5% iht. vedtak). Totale renteutgifter er kr 0,93 millioner mindre enn budsjettert. Besparelsen er hovedsakelig knyttet til renteutgifter investeringslån, men kr ,- er mindreutgifter knyttet til renter formidlingslån og kr I.800,- er merutgifter forsinkelsesrenter. Det er betalt 3,75 millioner kroner i ordinære avdrag på investeringslån, dvs.kr ,- mindre enn budsjettert som følge av ekstraordinære innfrielser og forskyvninger i tidspunkt for låneopptak. Renteutgifter og innbetalte renter av formidlingslån er ført i driftsregnskapet, mens avdrag og mottatte avdrag på formidlingslån er iht. gjeldende regelverk ført i investeringsregnskapet. Netto avsetninger Netto avsetninger inklusive overføringer til investeringsregnskapet utgjør netto inntektsført 6,04 millioner kroner i driftsregnskapet. Til fond er avsatt 4,47 millioner kroner, 10,38 millioner kroner er brukt av fondsavsetninger (inklusive innhenting av mindreforbruk 2010 på 2,98 mill) og netto ,- kroner er overført til investeringer i investeringsregnskapet. I 2011 er det således inntektsført mer fra fond enn hva som er avsatt. Det vises til detaljert sektorvis tabelloppsett der også budsjettavvik fremgår. Bruk og avsetning knyttet til bundne driftsfond er i stor grad ikke budsjettregulert da dette er øremerkede midler som uansett skal disponeres iht. egne retningslinjer/forutsetninger. Det er også valgt å gi en sammenfattende beskrivelse av hovedtrekk knyttet til foretatte avsetninger og bruk av avsetninger; Bundne avsetninger - (1,02 millioner kroner) Bundne avsetninger, som hovedsakelig ikke er blitt budsjettregulert, omfatter øremerkede tilskudd og avsetninger som ikke står til kommunestyrets frie disposisjon, men er bestemt til særskilte formål. Det er til sammen avsatt 1,02 millioner til bundne fond i 2011 som følger; * Innen sektor administrasjonlfelles drift er det avsatt til Kraftfond (kr ,-) samt diverse pliktige renteavsetninger (kr ,-). * Innen sektor oppvekst er diverse øremerkede midler avsatt innen skole og barnehage (til sammen kr ,-). * Innen sektor helse/omsorg er avsatt Øremerkede midler bl.a. knyttet til gaver, stimuleringsmidler og utvikling av frisklivsentral (til sammen kr ,-). Videre er avsatt netto boligtilskuddsmidler (kr ,-). 13

20 * J teknisk sektor er avsatt midler knyttet til; overskudd driftsdel ad. infrastrukturfond Norefjell, viltforvaltningsmidler, utsiktsrydding langs vei, og netto overskudd seivkost renovasjon (til sammen kr ,-). Bruk av bundne avsetninger (1,4 millioner kroner) Det er til sammen brukt! inndekt 1,4 millioner fra bundne driftsfond i 2011 som følger; * Innen sektor administrasjon! felles drift er det brukt fra kraftfond til Vestsideveien (kr ,-), kommuneplan (kr ,-) samt til Kulturnæringssenter og etablerer veiledning (til sammen kr ,-). * Innen sektor oppvekst er det inndekt fra tidligere avsatte skjønnsmidler samt Øremerkede midler innen skole og bamehage (til sammen kr ,-). * Innen sektor helse/omsorg er bruk av trivselsassistenter inndekt fra testamentarisk gave (kr ,-) samt inndekking for bruk av gavemidler, eldresenter og kursing (kr ,-). * Innen teknisk sektor er det inndekt fra selvkostfond kalkulert underskudd knyttet til selvkostberegninger for 2011 herav ad. avløp (kr 8.000,-) og ad. vann (kr ,). Videre er kommunale veier inndekket iht. bl.a. årsbudsjett (kr ,-) og Øremerkede midler fra tidligere år brukt til sluttfinansiering av prosjekt Min Eiendom (kr ,-). Ubundne avsetninger - (3,45 millioner kroner) I tillegg til avsetning av vedtatt disponert mindreforbruk 2010 på 2,98 millioner kroner til disposisjonsfond (herav kr ,- til utjevningsfond pensjon), er det i 2011 avsatt utbytte fra E-verket (kr ,-), renter til næringsfond (kr ,-), lærlingmidler oppvekst (kr ,-) samt integreringsmidler flyktninger (kr ,-). Bruk av ubundne avsetninger (6 millioner kroner) Det er i 2011 til sammen brukt 6 millioner av disposisjonsfond iht. vedtak. Vedtak om bruk av ubundne avsetninger er innregulert ved å Øke budsjettfor driftsutgifter. * Innen sektor administrasjon! felles drift er det totalt inntektsført 4,16 millioner fra ubundne fond. I opprinnelig årsbudsjett ble 2,83 millioner budsjettert inn for å få budsjettbalanse. Inkludert i totalbruk ubundne fond er også 1,04 millioner fra næringsfond ad. dekning betaling ad. F192 Vestsideveien. Videre er det iht. vedtak dekket inn fra disposisjonsfond vedrørende tilskudd til; styrketrening, driftstilskudd Kryllingen, erkjentlighetsgaver og etablererstøtte (totalt kr ,-). * Innen sektor helse/omsorg er eldre overførte midler ad trivselsassistenter dekt opp fra disposisjonsfond samt utdanningsstipend sykepleierutdanning og utstyrsutgifter knyttet til samhandlingsreformen (totalt kr ,-). * Innen teknisk sektor er totalt inndekt 1,6 millioner fra disposisjonsfond, herav 1,2 millioner knyttet til vedtak om Økt driftsramme for sektoren. Videre er kommunale veier tilført kr iht. vedtak, samt at utbedring av leikeplass/akebakke er oppdekt (kr ,-). Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk (2,98 millioner kroner) Mindreforbruket 2010 ble i 2011 hentet inn fra balansen og disponertlavsatt til fond iht. K-41/1 i med 2,48 millioner kroner til disposisjonsfond fritt og 0,5 millioner kr til utjevningsfond pensjon. Overført til investeringsregnskapet (totalt minus kr ,-) Overføring til investeringsregnskapet fra drift fremgår totalt sett med et minusbeløp på kr ,- i Minusbeløpet fremkommer pga korreksjon av tidligere års feil ad momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekt rundkjøring Noresund. I 2011 fikk vi 14

21 dekn.fra dekn.fra ørem. tilbakebetalt forskutterte midler til rundkjøring fra SVV inklusive moms. Denne momsen fikk vi kompensert tidligere år og må herav også tilbakebetale. Prosjekt Infrastrukturfond investering er tilført iht. vedtekter tilhørende momskompensasjon (kr ,-/P600) og prosjekt tilrettelagte boliger (kr ,- [P466) jf. vedtak K-52/1 1. Beregnet overført pliktdel investeringsmoms fra drift til investering (40% i 2011) utgjør kr ,-. Denne inngår som del av overføringen av midler knyttet til de to nevnte prosjekter P600 og P466. Tabell: Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet - spesifisering pr sektor ADMIN./FELLESDRIFT (Sektor 1) Regnskap 2011 Budsjett Avvik Disp.mindreforbruk 2010 til disp.fond K-40/ Disp.mindreforbruk 2010 til utgj.fond pensjon K-40/ Utbytte E-verket K-41/ Renter næringsfond Vedtekter Sum til ubundne avsetninger (540-art) Konsesjonsinntekter til kraftfond K-131/ Renter kraftfond Renter fond testamentarisk gave Renter infrastrukturfond drift Renter selvkostfond vann Renter selvkostfond avløp Renterviltfond Sum til bundne avsetninger (550-art) Bruk av tidl.års mindreforbr. (930-art) K-41/11 [ [ 0 Disp.fond til inndekking driftsregnskapet K-131/ Vestsideveien F192, - Næringsfond K-96/ Styrketrening K-44/ Kryllingen, driftstilskudd K-57/ Erkjentlighetsgaver K-58/ Etablererstøtte fra næringsfond (P803) K-76/ Sum bruk av ubundne avsetninger (940-art) Vestsideveien F192, - Kraftfond K-96/ Etablererveiledning 2011 K-131/ Kommuneplan (P811) Ad. Kulturnæringssenter (P907) Oppd.gebyr trans. Nesbanken des -1-1 Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNING ER i Infrastrukturfond invest.mva tillegges jf.vedtekter. P Tilrettelagte boliger, mva komp.skal inngå finans. K-52/ Reversering momskomp.forskuttering rundkj.(p439) SUM OVERF. INV.REGNSKAPET

22 OPPVEKST (Sektor 2) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Lærlingmidler til 2012 K--146/ Til ubundne avsetninger (540- art) Kulturell skolesekk (P856) Gavemidler fra foreldre N.bh. (P857) Voksenopplæring oppvekst (P862) Problemadferdsprosj.oppv. (P863) Arbeidslivsfag Kr.sk. (P865) Sum til bundne avsetninger (550-art) Sum bruk av ubundne avsetninger (940-art) Aktiv skoledag (P851) Kompetansemidler (P853) Kompetansemidler barnehagene (P860) Skjønnsm.barnehagene til vedl.h. (P864) Utdanningsvalg Krøderen skole (P866) Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNINGER SUM OVERF INV.REGNSKAPET HELSE OG OMSORG (Sektor 3) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Til ubundne avsetninger (540-art) Boligtilskudd, netto avsetning Stimuleringsmidler opplæring (P843) Gaver Kryllingheimen (P908) UWikling frisklivssentral > (P915) Sum til bundne avsetninger (550-art) Trivselsassistenter (P849) K-31/ Utdanningsstipend sykepleierutd. (P914) K-9/ Utstyr samhandlingsreformen K-79/ Bruk av ubundne avsetninger (940-art) Trivselsassistenter (P849) K-131/ Kryllingheimen gavekonto (P908) Kryllingheimen eldresenter (P909) Fristilling midler til kursing ( ) Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNINGER SUM OVERF. INV.REGNSKAPET : 16

23 oversk. oppgradering oversk.drift TEKNIKK, NÆRING & MILJØ (Sekt. 6) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Sum til ubundne avsetninger (540-art) Infr.str.fond.Norefjell Avsetning seivkost 2011 RENOVASJON Viltforvaltning Utsiktsrydding langs vei (P886) Sum til bundne avsetninger (550-art) Kommunale veier K-131/ K-48- Kommunale veier, grusing 142/ Økt driftsramme TNM 2011 K-68/ Leikeplass/akebakke - K-134/ Sum bruk av ubundne avsetninger (940-art) Oppd.underskudd seivkost 2011 AVLØP Oppd.underskudd seivkost 2011 VANN Skjønnsm.bh,dekning vei v/bh. (P864) Kommunale veier (-131/ K-70- Fagernes-Rud kommunal vei (P887) 142/ Min Eiendom (P878) Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNINGER SUM OVERF. INV.REGNSKAPET 0 0] 0 NAV (Sekt. 8) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Integreringsmidler flyktninger K-114/ Sum til ubundne avsetninger Sum til bundne avsetninger (550-art) Sum bruk av ubundne avsetninger Sum bruk av bundne avsetninger (950-art) NETTO AVSETNINGER SUM OVERF. INV.REGNSKAPET

24 NETTO DRIFTSRAMME - SÆRSKILTE MOMENTER OG SEKTORVIS SAMMENLIGNING MOT BUDSJETT Andre driftsinntekter /driftsutgifter Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen innført fra finansieres ved trekk i rammetilskuddet. I driftsregnskapet budsjetteres kompensasjonsberettigede utgifter uten moms. Momskompensasjonsutgiften blir regnskapsført på egen utgiftsart og blir oppveid av tilhørende regnskapsføring på inntektsart for kompensasjon uten at disse budsjetteres. Under driftsinntekter vil driftskompensasjonen på 3,54 millioner kroner fremgå som en merinntekt for overføringer til kommunen, mens tilsvarende beløp fremgår som merutgift under overføringer driftsutgifter. Momskompensasjon ad. investeringer er imidlertid budsjettert under funksjon rammetilskudd som refusjon fra staten under sektor i Administrasjon! felles drift. Reelt mottatt momskompensasjon investeringer inntektsføres imidlertid på de ulike tjenestesteder og en budsjettregulering gjøres ut til tjenestestedene. Inkludert regnskapsføring og budsjettregulering ad. korreksjon tidligere år vedrørende momskompensasjon rundkjøring (kr ,-1P439), samt overføring til investering iht. K-52/1 I ad. tilrettelagte boliger (kr /P466) og iht. vedtekter momskompensasjon til infrastrukturfond investering (kr ,-1P600), fremgår kr ,.- som en mindreiimtekt ad. momskompensasjon investering på driftsrammen. (Beregnet 40% pliktdel investeringsmoms til investering utgjør kr ,-) Premleavvik pensjon Det er for 2011 netto inntektsført 0,54 mill som premieavvik pensjon, årets og amortisert premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift av premieavvik. Beløp knyttet til premieavvik pensjon blir ikke budsjettert. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring over de neste 10 årene fom. premieavvik 2011 (tidligere premieavvik tilbakeføres over 15 år). Som årets rene premieavvik 2011 (eks.arb.g.avg.) betalte vi 1,23 mill kr mer enn beregnet pensjonskostnad til KLP og kr ,- mindre enn beregnet kostnad til SPK. Jfr. Note 2 Pensjon. Denne tekniske beregningen ad. pensjonskostnad som i 2011 totalt sett genererer en redusert driftsutgift knyttet til lønnsområdet innehar ikke reelle likvider, og mindreutgiften bør om mulig føres mot eget utjevningsfond for å unngå likviditetsproblemer ved eventuell disponering av dette mindreforbruket til nye vedtak. 18

25 Sektor 1: Administrasion o felles drift Admin./fellesdrift Regnskap 09 I Regnskap 10 II Regnskap 11 II Budsjett 11 fl Avvik 2011 I Netto driftsramme I fl II I II I Ved å sammenligne regnskap og regulert budsjett for 2011 har sektor Administrasjon og felles drift et avvik i netto driftsramme med 0,86 millioner i form av netto mindreutgifter/merinntekter. Det positive avviket kan forklares som følger; Netto inntektsføring av premieavvik pensjon gir mindreutgifter med 0,54 millioner kroner (jf. kommentarer i eget pkt. ovenfor). Salgsinntekter er 0,24 millioner bedre enn budsjettert, herav utgjør merinntekter konsesjonsgebyrer 0,13 millioner. Diverse andre budsjettavvik på sektorens utgifts- og inntektsside som samlet gir resterende mindreforbruk knyttet til netto driftsramme. Ved å se på utviklingen i regnskapsført netto driftsramme de tre siste år fremgår en årlig netto økning i ramma for sektoren fra 9,1 mill i 2009, 12,2 mill i 2010 og 14,5 mill i For sektor Administrasjonl felles drift kan netto premieavvik som føres for året som ikke budsjetteres gi varierende utslag på regnskapsført netto driftsramme. Vestsideveien i form av utgifter til fylkeskommunen og overføringer fra E-verket påvirker regnskapsført netto driftsramrne for 2011 med en netto økning på 0,7 millioner. Netto driftsram m e Adm.IFeIIes drift (regnsk.taii) Sektor 2: ODDvekst Oppvekst Regnskap 09 II Regnskap 10 II Regnskap 11 II Budsjett 11 Avvik 2011 I fl Netto driftsramme II fl I II I Ved å sammenligne regnskap og regulert budsjett for 2011 har sektor Oppvekst balanse i netto driftsramme. Sektorens tjenesteområder knyttet til skole, barnehage, SF0 samt administrasjon og fellesutgifter har således samlet sett holdt seg innenfor budsjettert ramme. 19

26 Ved å se på utviklingen i regnskapsført netto driftsramme de tre siste år fremgår en årlig netto økning i rammen for sektoren fra 27,3 mill i 2009, til 29,6 mill i 2010 og til 36,2 mill i Den forholdsvis store økningen i rammen siste år er knyttet til at statstilskudd barnehagene fom ble innlemmet i det generelle rammetilskuddet til kommunen. Tidligere ble dette inntektsført på tjenesteområdet barnehage innen sektoren. Netto driftsramme Oppvekst (regnsk.tafl) I : ) ) Sektor 3: Helse o omsorg Helse og omsorg Regnskap 09 Il Regnskap 10 I Regnskap ii Il Budsjett 11 II Avvik 2011 I I Netto driftsramme fl II I Ved å sammenligne regnskap og regulert budsjett for 2011 har sektor Helse og Omsorg også tilnærmet balanse i netto driftsramme med et mindreforbruk/nierinntekt på kr ,- sett opp mot en ramme på 43,2 millioner. Sektorens tjenesteområder samlet sett har holdt seg innenfor budsjettert ramme. Sektorens salgsinntekter i form av brukerbetalinger og refusjoner er netto større enn lønnsutgifter og vare- og tjenestekjøp. Sektoren har blant annet mottatt betydelig mer i brukerbetalinger enn budsjettert knyttet til Kryllingheimen sykehjem, og tilskudd til ressurskrevende brukere ble større enn budsjettert (kr ,-). Videre velges kommentert at det under PU fremgår en besparelse (0,34 mill) og at barnevemsområdet viser en netto merutgift (0,3 mill). Ved å se på utviklingen i regnskapsført netto driftsramme de tre siste år fremgår en endring i netto driftsramme for sektoren fra 40,95 mill i 2009, til 39,86 mill i 2010 og 42,9 mill i Nedgangen i driftsramma fra 2009 til 2010 var knyttet til at kommunens sosialtjenestedel i 2010 i sin helhet var flyttet fra sektor Helse og Omsorg til ny sektor NAV. 20