RØYKEN KOMMUNE. En slagkraftig og offensiv vekstkommune. Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 1

Transkript

1 RØYKEN KOMMUNE En slagkraftig og offensiv vekstkommune Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 1

2 Innholdsfortegnelse Side Forord 2 Formål 4 Visjon, hovedmål og hovedstrategier 4 Røyken som næringsvennlig vekstkommune 5 Røyken kommune som tilrettelegger for næringslivet 6 Satsingsområder Eksisterende næringsvirksomhet og arealer 7 Innovasjon og entreprenørskap 8 Samferdsel 9 Samarbeid og nettverk 10 Omdømme 11 Organisering og roller 12 Begrepsliste 13 Vedlegg Tidsplan for gjennomføring av mål Tallfakta om næringslivet i Røyken Røyken sammenlignet med 4 nabokommuner Forord Næringsplanen for Røyken kommune ble etter høring vedtatt av Røyken kommunestyre den Næringsplanen har status som temaplan til kommuneplanen for perioden Planen skal rulleres hvert 4. år. Utvalget for næringspolitikk besluttet å fremskynde rulleringen av næringsplanen til en Nærings- og innovasjonsplan. Planen er med hensikt gjort kortfattet. De viktigste mål fra næringsplanen fra trekkes fram, noen nye mål har kommet til og målene er generelt blitt mer spisset enn tidligere. Det er lagt vekt på at målene skal være konkrete og kunne etterprøves. Etter høring og vedtak i kommunestyret skal Nærings- og innovasjonsplanen kunne danne innspill til budsjettet for 2017 og videre framover. Arbeidet med Nærings- og innovasjonsplanen har vært organisert som et prosjekt med utvalg for næringspolitikk som styringsgruppe. Utvalget har bestått Erling Nilsen (H), Jostein Rensel (KrF), Susanne Vist (H), Børre Pettersen (Ap) og Ragnhild M. Hartviksen-Oksholen (Ap). Planen har vært utformet og bearbeidet i seks etterfølgende møter i utvalget i løpet av 1. halvår Administrativt prosjektansvarlig har vært kommunalsjef Jan Erik Lindøe med bistand fra Røyken Næringsråd og daglig leder Hilde Thorud. Næringslivet i Røyken har vært rådspurt og kommet med innspill. I tillegg har for noen spesifikke områder konsulent Bjørn Langvik vært innleid. Langvik har arbeidet med næringsplaner i både Asker og Bærum kommuner. Røyken skal være en slagkraftig og offensiv vekstkommune for etablering og drift av næringsvirksomhet. Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 2

3 Planen legger vekt på satsingsområdene nedenfor, da disse er viktige for næringslivet, samtidig som de er områder som kommunen kan gjøre en jobb som tilrettelegger på/for. Eksisterende næringsvirksomhet og arealer Innovasjon og entreprenørskap Samferdsel Samarbeid og nettverk Omdømme Organisering og roller Næringsarealer og infrastruktur er også svært viktige satsingsområder, og som kommunen er en viktig tilrettelegger for. Næringsarealer ivaretas gjennom oppfølging av kommuneplanen, og for infrastruktur utarbeides egne planer fra utvalget for klima, miljø og samferdsel. I herværende plan er derfor næringslivets behov for næringsarealer bare begrenset oppsummert under satsingsområde næringsvirksomhet, mens satsingsområde samferdsel er begrenset til næring og til forhold som kommunen selv har mest beslutningsmyndighet på. Satsingsområdene er tilpasset og faller innenfor fylkeskommunens nye regionale plan for verdiskaping og næringsutvikling 2016, vedtatt For hvert av satsingsområdene er angitt målene som Røyken kommune kan påvirke gjennom foreslåtte strategier og tiltak. I tillegg er for hvert av satsingsområdene gjengitt noen fakta oftest i form av tall. Dette for å sette målene i perspektiv. Som vedlegg til Nærings- og innovasjonsplanen følger en tidsplan, en enkel statistisk oversikt om næringslivet i Røyken og en sammenligning på viktige parametere i næringslivet mellom Røyken, Asker, Lier og Hurum kommuner. Det understrekes at Nærings- og innovasjonsplanen ikke er en plan for næringslivet i Røyken. Slike planer må eventuelt næringslivet selv lage. Nærings- og innovasjonsplanen legger opp til vekst i næringslivet som minst tilsvarer forventet vekst i befolkningen. Veksten i befolkningen er i kommuneplanen som ble vedtatt kvantifisert til 2 % per år og med vekst i alle kommunens tettsteder. Ved at næringslivet skaper arbeidsplasser som er tilpasset innbyggernes kompetanse og ønsker, vil Røyken bli mer kortreist, inn/og utpendling vil reduseres, egendekningen på arbeidsplasser vil øke og verdiskapingen likeså. Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 3

4 Formål Planen skal være et redskap for politikere og administrasjon i Røyken kommune til å gi gode rammevilkår, være med på å bygge omdømme og understøtte det lokale næringslivet. Næringslivet selv skal etablere, drive og utvikle de ulike næringer. Visjon, hovedmål og hovedstrategier Visjon Hovedmål En utviklingsorientert og handlekraftig kommune. Sammen skaper vi nye arbeidsplasser i Røyken Røyken skal innen 2020 være en av de mest fremgangsrike kommuner målt i antall nyetableringer og vekst i eksisterende næringer Hovedstrategier Være synlig, aktiv og imøtekommende overfor nyetableringer og eksisterende næringsliv. Ha tilstrekkelig med lett tilgjengelige nærings- og boligarealer Støtte opp under næringslivets behov og utfordringer Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 4

5 Røyken som næringsvennlig vekstkommune. Det er viktig for kommunen å utnytte sine fortrinn for å tiltrekke seg nye, og beholde viktige næringer. Det er et godt nivå på Røyken kommunes tjenester og tilbud. Røyken kommune har de siste årene ligget på plass mellom 20 og 40 på NHOs årlige kommune-nm. Kommune-NM forteller om en kommunes konkurransekraft overfor andre kommuner hva gjelder næringsvirksomhet. Antall arbeidsplasser er for få. Vekst skal skje ved systematisk satsing på gründere og på bedre tilrettelegging for eksisterende næringsliv. Røyken har godt med nærings- og boligarealer i kommunen. Flere av nabokommune har arealknapphet for nyetableringer innen f.eks. storhandel, logistikk, lager og industri. Prisnivået for alle typer næringsetableringer ligger over nivået som gjelder i Røyken. Nabokommunene mot nord og mot vest har alle et større press på boligmarkedet enn Røyken. For bedriftsledere som skal beslutte hvor bedriften skal lokaliseres er de lokale boligmuligheter for ansatte av betydning. For næringslivet er det viktig at det offentlige har en rask og forutsigbar saksbehandling av alle typer saker fra/til næringslivet. Røyken kommune skal tilstrebe dette. Røyken har de siste 3 år hatt en stor befolkningsvekst på i gjennomsnitt 2,4 % per år. Befolkningsvekst er en viktig forutsetning for vekst også i næringslivet. Den tendens man kan se i Asker og Bærum av forgubbing i arbeidslivet, er ikke til stede i Røyken. Yrkesdeltagelsen i Røyken er svært høy. Arbeidslivet i Røyken er kjennetegnet av svært mye pendling. I alt 73 % av sysselsatte røykenbøringer pendler ut av kommunen for arbeid, mens bare 27 % er kortreiste, og 46 % av arbeidsplassene i Røyken dekkes opp ved innpendling. Kompetansekravene som stilles til arbeidsplasser i Røyken, avviker lite fra den kompetansen som innehas av dem som daglig pendler ut av kommunen. Pendlingen skaper køer og kaos på veiene, gir handelslekkasje og miljøskader og fører til merkostnader for familiene, bedriftene og kommunen. Røyken kommune skal arbeide for at flere velger å arbeide og handle i egen kommune. Verdistigningen i næringslivet i Røyken er for lav. Mangfold er viktig, men næringssammensetningen har i dag overvekt på næringer med lav lønnsevne og lave marginer. Som en næringsvennlig kommune ønsker Røyken å samhandle med næringslivet på en aktiv og løsningsorientert måte. Kommunen selv skal benytte det lokale næringslivet mer. Det skal etableres et kontaktforum mellom kommunens ledelse og næringslivsaktører som næringsråd og de største bedrifter. Røyken kommune er og vil i stadig sterkere grad, engasjere seg på klima- og miljøtiltak innen områder som f.eks. samferdsel, bolig og næringsbygg. Dette er viktig da det i seg selv er næringer som spås å ville vokse i tiden framover. Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 5

6 Kommunens rolle som tilrettelegger for næringslivet. Hva og hvor mye kommunen kan påvirke næringslivet som tilrettelegger, sier ikke noe om hvilken betydning det har for næringslivet. F.eks. kan kommunen helt og holdent selv velge sin egen organisering og drift i egen eller andres regi, mens dette ellers har liten betydning for næringslivet - bare jobben blir gjort. På den annen side er det meget viktig for næringslivet at det skjer innovasjon og entreprenørskap, men at det nok er slik at kommunen har relativt lav påvirkningsmulighet. Det betyr imidlertid ikke at denne påvirkningsmuligheten ikke har betydning. Fremstillingen nedenfor er ikke i absolutte termer. Den er ment som et hjelpemiddel for å diskutere hvordan kommunen best kan få mest ut av sitt påvirkningsarbeid gjennom tilrettelegging. Å underbygge og utvikle Røyken som en attraktiv næringskommune, kan visualiseres på følgende måte: 1 Begrenset til næring og til forhold som kommunen selv har mest beslutningsmyndighet på. 2 Det vises også til kommuneplanens arealdel for konkretisering på næringsområder-/arealer. Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 6

7 Satsingsområde: Eksisterende næringsvirksomhet og arealer Mål: Antall arbeidsplasser skal hvert år øke med minst halvparten av befolkningsøkningen Hvert år å rapportere på lokale kjøp og bruk av lokale leverandører Minst nye kvm skal hvert år tas i bruk til næringsvirksomhet Kommunen skal i sine planer ha tilrettelagt for nye næringsarealer tilsvarende 10 års behov Verdiskapingen i privat sektor skal hvert år øke med 5 % Omsetning i varehandelen skal hvert år øke med mer enn 40 mill Strategi/tiltak Tilrettelegge for helseklynge på Bråset og logistikk klynge på Røyken Næringspark Utvikle Slemmestad og Spikkestad som tettsted for handel, kultur og tjenesteyting Samarbeide med nabokommuner i lokaliseringsvalg/flytting av virksomheter til Røyken Legge til rette for at kommunen og kommunens selskaper i større grad skal handle lokalt Skaffe kunnskap om faktisk bruk av næringseiendommer/-arealer og oversikt over behov på sikt Tilrettelegge for nye næringsarealer/-lokaler årlig og på lengre sikt Gjennomføre kampanjer for kortreist handel og arbeid Fakta (tall fra 2014/utgangen av 2014) arbeidsplasser i Røyken Tilsvarende sider flere arbeidsplasser da for: i (46 %) av arbeidsplassene er innpendlere, spesielt fra Drammen, Asker og Hurum sysselsatte Næringsarealer bosatt i Røyken Innovasjon og entreprenørskap (27 %) arbeider i egen kommune Samarbeid og nettverk Organisering (73 %) pendler og ut til roller spesielt Oslo, Asker, Bærum, Drammen og Lier - Innen kommunen er xxx. Xxx* netto kvm i bruk til næringsvirksomhet, og yyy.yyy* mål avsatt til ny og hele Omsetning planen privat blir næringsliv på 10 på 115,3 sider. mrd. kr - Verdiskaping privat næringsliv på 1,6 mrd. kr - Verdiskaping per ansatt: kr Omsetning varehandel ca. 860 mnok, kr per innbygger. Gjennomsnitt i landet: kr Kilde: SSB og Brønnøysundregisterne *tall/verdier fra SSB o.a kilder vil bli satt inn i planen etter høringsrunden Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 7

8 Satsingsområde: Innovasjon og Entreprenørskap Mål Med start i 2017 å etablere innovasjonssentra for både levebrøds- og vekstbedrifter i Slemmestad, Spikkestad og i Røyken sentrum Øke antall nyetableringer med minst 200 hvert år Samarbeide aktivt med grunnskolen og videregående skole om entreprenørskapsaktiviteter Avholde konkurranse og kåre Årets Gründer i Røyken Gjennomføre kurs i bruk av/søknader til det det offentlige virkemiddelapparat Etablere verktøy for tilgang til egenkapitalfinansiering for vekstbedrifter Strategi/tiltak Definere spesifikt innhold og driftsmodeller for ulike typer (stedstilpassede) innovasjonssentra Øremerke midler til tiltak på næringsbudsjettet til arbeidet med innovasjon og entreprenørskap Arbeide aktivt for etablering av nye virksomheter, sette mål og rapportere på aktiviteter Øke skolens bevisstgjøring på og kunnskapen til lokalt næringsliv Utøve offentlig oppmerksomhet til gründerskap Arbeide for økt bruk av finansieringsordninger overfor gründere og vekstbedrifter Fakta (tall fra 2014/utgangen av 2014) 1498 foretak nyetableringer (av foretak) i 2014 Ungt Entreprenørskap gjennomfører næringsprogram i både grunnskole og videregående skole i samarbeid med kommune/fylke, Røyken Næringsråd og lokalt næringsliv Etablerertjenesten i Røyken Næringsråd tilbyr etablererkurs til 100 deltakere hvert år Næringslivet i Røyken har mye å hente på å bli en bedre bruker av de ulike virkemidler Kilde: SSB og Innovasjon Norge Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 8

9 Satsingsområde: Samferdsel 1 1 Begrenset til næring og til forhold som kommunen selv har mest beslutningsmyndighet på, jfr. også arbeidet til eget politisk utvalg for klima, miljø og samferdsel. Endelig versjon av Nærings- og innovasjonsplanen vil bli harmonisert og gjort kompatibel med planen fra politisk utvalg for klima, miljø og samferdsel. Mål Tidlig i 2017 å få utredet behov og lokalisering for energistasjon/veiserviceanlegg langs riksvei 23 Bussfrekvensen til og fra arbeid i Røyken skal i rushtiden innen 3 år være hvert 15. minutt Opprette ringbusstilbud i kommunen innen 3 år Bruk av kollektivtransport på arbeidsreiser i, fra og til Røyken, skal innen 3 år øke med 10 % poeng Trafikkmessige hindre for etablering og drift av bedrifter i Røyken skal søkes eliminert/redusert I perioden skal det foretas konsekvensutredning av ny Røykenvei (fylkesvei 165 og 167) Strategi/tiltak Ha løpende fokus på tiltak og forhold innen vei og bane som kan gjøre Røyken mer næringsvennlig Ha kunnskap om næringslivets transportbehov på gods- og personsiden, inklusive kundesiden Bidra med å utfordre trafikkselskapene til å ivareta næringslivets behov for persontransport Oppfordre bedriftene til å tilrettelegge for arbeidsreiser ved bruk av kollektivtrafikk og sykkel Fakta (fra 2016) Nytte og personbiltransport på RV 23 har ingen servicetilbud innenfor Røykens grenser Til/fra arbeid internt i Røyken har bussene mellom tettstedene i hovedsak avgang hvert 30. minutt Spikkestadutvalget mener fremtidig utvikling av veisystem og transporttilbud (bil, buss, båt, tog) i «sørkorridoren» må vurderes helhetlig. Spikkestadutvalget ber om at utarbeidelse av en systemanalyse som omfatter Oslofjordforbindelsen, Riksvei 23, E18 Lier, Røykenveien og Slemmestadveien innlemmes i NTP Til arbeidsplassene i Røyken skjer *xx % av arbeidsreisene med bil, *yy % med buss, *zz% med tog og *cc % med sykkel *xx % av innpendlerne til Røyken benytter bil. *yy % benytter bane og buss *xx % av utpendlerne fra Røyken benytter bil. *yy % benytter bane og buss *tall/verdier fra SSB o.a kilder vil bli satt inn i planen etter høringsrunden Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 9

10 Satsingsområde: Samarbeid og nettverk Mål Røyken Næringsråd skal være samarbeidspartner på tjenestesiden. Samarbeidet skal styrkes Bedre samarbeidet mellom kommune, fylkeskommune, skole og næringsliv på lærlingeordninger Bidra til at det blir gjennomført en næringslivskonferanse hvert år Samarbeide med nærliggende kommuner og næringsnettverk om næringsutvikling Røyken skal ha en effektiv og imøtekommende saksbehandling overfor næringslivet Strategi/tiltak Videreutvikle samarbeidet med Røyken Næringsråd både i kvalitet og omfang Systematisk samarbeid med skole og næringsliv for å sikre lærlingordninger og rekruttering Bidra til et godt samarbeid med private og offentlige næringsaktører i regionen Ledere og medarbeidere i kommunen skal jevnlig bevisstgjøres på sin rolle i næringslivssaker Fakta (fra 2015) Røyken kommune har outsourced mye av sin operative næringsvirksomhet til Røyken Næringsråd Røyken Næringsråd er paraplyorganisasjon for næringsbedrifter i Røyken med ca. 250 medlemmer Røyken Næringsråd samarbeider med næringsrådene i regionen Grunnskolen og videregående skole følger programmene til Ungt Entreprenørskap Røyken kommune samarbeider om næringsutvikling fra prosjekt til prosjekt med andre kommuner og offentlige næringsaktører som Vestviken, Vestregionen og Samarbeidsalliansen Osloregionen Kilde: Respektive hjemmesider Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 10

11 Satsingsområde: Omdømme Mål Utarbeide en kommunikasjonsstrategi for å styrke omdømmet til kommunen og næringslivet Ordfører og rådmann skal gjennomføre 12 bedriftsbesøk hvert år Gjennomføre 2 «jobbe lokalt» kampanjer hvert år i samarbeid med næringslivet Vurdere å utarbeide en aktivitetskalender «Hva skjer i Røyken» for innbyggere og besøkende Innhente og markedsføre/gi omtale til en god historie fra næringslivet hver måned Utvalg for næringspolitikk skal gjennomføre 2 dialogmøter med næringslivet hvert år Strategi/tiltak Analysere behov og forutsetninger for informativ informasjon om næringslivet i Røyken Vektlegge synliggjøring av næringslivet i Røyken også overfor innbyggere og turister Skape oppmerksomhet om lokale muligheter og suksesser Være oppmerksom på og systematisk fange opp de gode historier Skape arenaer for kontakt mellom kommunens ledelse og næringslivsaktører Fakta Undersøkelser viser: - Godt omdømme, god profilering og synlighet er viktige faktorer for å øke næringsattraktivitet - Kommunens tilbud innen skole, idrett og frivillighet har betydning for næringslivets etablering og vekstvilje - Næringslivet er opptatt av at politisk og administrativ ledelse er synlige i næringslivets saker Det er viktig at utviklingen i næringslivet systematisk tas opp til politisk drøftelse og eventuell behandling Det er en kommunal oppgave å vise åpenhet og invitere til samarbeid om gode, felles løsninger overfor næringslivet Røyken har små næringer som innbyggere og besøkende knapt har hørt om Kilde: Utvalget for næringspolitikk, Røyken kommune og Styret i Røyken Næringsråd Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 11

12 Satsingsområde: Organisering og roller Mål Vurdere å bygge opp og organisere en «Invester i Røyken»- funksjon 1 Røyken Eiendomsutvikling AS skal ha en mer aktiv rolle i kommunens nærings- og stedsutvikling Tjenester utført av Røyken Næringsråd for kommunen skal kontraktfestes Styrke kommunens personalressurser på næringsområdet Gjennomføre en årlig næringslivskonferanse i samarbeid med Røyken Næringsråd 1 Med «Invester i Røyken» menes dedikerte ressurser for å attrahere bedrifter til kommunen. En løsning kan være å tillegge en slik funksjon til Røyken Eiendomsutvikling AS. Strategi/tiltak Styrke kommunens rolle som tilrettelegger for både nytt og eksisterende næringsliv Være tydelig på hva kommunens rolle er og hva næringslivet selv skal ta hånd om Avklare kriterier for samarbeid der kommunale tiltak/tjenester gjennomføres av andre Bidra til å bygge opp møtesteder der næringslivet i kommunen kan møtes Fakta (fra 2016) Gjeldende næringsplan er fra Planen følges opp av Røyken kommune ved Kommunalavdeling for næring og kultur og Røyken Næringsråd Røyken kommune har ingen ansatte utover kommunalsjefen som arbeider med næringsutvikling Røyken kommune baserer seg på at deler av det operative arbeidet på eiendom og lokaler skal skje gjennom de heleide selskapene Røyken Eiendom AS og Røyken Eiendomsutvikling AS Røyken kommune baserer seg på at Røyken Næringsråd står for drift av Røyken Næringshage, gjennomfører Etablererkurs, gir veiledninger til gründere og gjør prosjekter etter avtale Røyken Næringsråd er en forening og står for ulike arrangementer og rådgivning for medlemmene Røyken Næringsråd har 1,8 fast ansatte. I tillegg leies inn personell til spesielle prosjektbehov Kilde: Røyken kommune og Røyken Næringsråd Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 12

13 Begrepsliste Arbeidsplass Sysselsatte bosatt Verdiskaping i privat næringsliv Verdiskaping per ansatt Omsetning varehandel Foretak Nyetablering Ungt Entreprenørskap Det offentlige virkemiddelapparat Etablererkurs Vestregionen Pr definisjon sysselsatte mellom år som mot betaling arbeider mer enn 1 time per uke. Telles på et telletidspunkt i desember hvert år Sysselsatte som er bosatt i Røyken og som har arbeid i Røyken eller i en annen norsk kommune eller på kontinentalsokkelen Summen av lønnskostnader + driftsresultat på foretak registrert i kommunen Verdiskaping per ansatt. Ansatte arbeider i eller utenfor kommunen Omsetning av handelsvarer over disk og tilknyttet e-handel. Engros-/grossistsalg og salg/reparasjon av motorvogner er ikke med En juridisk enhet som må være registrert for bl.a. å kunne drive næringsvirksomhet Antall nye foretak som er etableres. Nyregireringer/eierskifte i eksiterende foretak telles ikke med Ungt Entreprenørskap er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Privat og offentlig finansiert Tilskudds-/støtteorganer som Norsk Forskningsråd, Skattefunn, Innovasjon Norge, Oslofjordfondet etc. Grunnleggende kurs i etablering av egen virksomhet. Gjennomføres av Røyken Næringsråd ca. 10 ganger pr år. Finansieres ved overføringer fra fylkeskommunen Vestregionen består av 15 kommuner i 3 fylker og 2 fylkeskommuner. Vestregionen skal være en attraktiv, bærekraftig og dynamisk kompetanse- og verdiskapings-region i Norge og Europa Samarbeidsalliansen Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen består av 75 kommuner og 4 fylkeskommuner. Samarbeidsalliansen skal styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Vestviken «Jobbe lokalt» kampanje Region Vestviken ble dannet i 2012 av Røyken kommune, Lier kommune og Hurum kommune for å ivareta regional utvikling på tvers Etter kampanje som Asker i flere år har gjennomført for å fortelle om lokalt næringsliv og muligheter for kortreist arbeid. Kommunen vil i tilfelle profilere også eksempelbedrifter Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 13

14 1. Tidsplan for gjennomføring av mål sammenstilling. Side 2 2. Tallfakta om innbyggere og næringslivet i Røyken. Side 4 3. Røyken sammenlignet med 4 nabokommuner. Side 13 Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 14

15 1. Tidsplan for gjennomføring av mål - sammenstilling 1 Arbeide med Oppfylle mål Administrative oppgaver Ansv. Kostnad Vedtak nærings- og innovasjonsplan Ajourføre/supplere planen Årlig å rapportere på foregående år 2 Satsingsområder/- mål Eksisterende næringsvirksomhet og arealer Antall arbeidsplasser skal hvert år øke med minst halvparten av befolkningsøkningen Hvert år å rapportere på lokale kjøp og bruk av lokale leverandører Minst nye kvm skal hvert år tas i bruk til næringsvirksomhet Kommunen skal i sine planer ha tilrettelagt for nye næringsarealer tilsvarende 10 års behov Verdiskapingen i privat sektor skal hvert år øke med 5 % Omsetning i varehandelen skal hvert år øke med mer enn 40 mnok Innovasjon og Entreprenørskap Etablere innovasjonssentra i Slemmestad og Spikkestad innen 2019 Øke antall nyetableringer med minst 200 hvert år Samarbeide aktivt med grunnskolen og videregående skole om entreprenørskaps-aktiviteter Avholde konkurranse og kåre Årets Gründer i Røyken Gjennomføre kurs i bruk av/søknader til det det offentlige virkemiddelapparat Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 15

16 Samferdsel Bussfrekvensen til/fra arbeid i Røyken skal morgen/ettermiddag innen 3 år være hvert 15.minutt Opprette ringbusstilbud i kommunen innen 3 år Bruk av kollektivtransport på arbeidsreiser i/fra/til Røyken skal innen 3 år øke med 10 % poeng Trafikkmessige hindre for etablering og drift av bedrifter i Røyken skal søkes eliminert/redusert I perioden skal det foretas konsekvensutredning av ny Røykenvei (fylkesvei 165 og 167) Samarbeid og nettverk Røyken Næringsråd skal være samarbeidspartner på tjenestesiden. Samarbeidet skal styrkes Bedre samarbeidet mellom kommune, fylkeskommune, skole og næringsliv på lærlingeordninger Bidra til at det blir gjennomført en næringslivskonferanse hvert år Samarbeide med nærliggende kommuner og næringsnettverk om næringsutvikling Røyken skal ha en effektiv og imøtekommende saksbehandling overfor næringslivet Omdømme Utarbeide en kommunikasjonsstrategi for å styrke omdømmet til kommunen/næringslivet Ordfører og rådmann skal gjennomføre 12 bedriftsbesøk hvert år I samarbeid med næringslivet å gjennomføre 2 «jobbe lokalt» kampanjer hvert år Innhente og markedsføre/gi omtale til en god historie fra næringslivet hver måned Utvalg for næringspolitikk skal gjennomføre 2 dialogmøter med næringslivet hvert år Organisering og roller Tjenester utført av Røyken Næringsråd for kommunen skal kontraktfestes Røyken Eiendomsutvikling AS skal ha en mer aktiv rolle i kommunens nærings- og stedsutvikling Styrke kommunens personalressurser på næringsområdet Gjennomføre en årlig næringslivskonferanse i samarbeid med Røyken Næringsråd 1 Det skal i høringsperioden utarbeides intern tiltaksplan på kostnader/ansvar 2 Det anbefales at rådmannen årlig rapporterer på hvert av målene om hvorvidt målene er nådd eller ikke, og hvilke tiltak som skal settes inn dersom respektive mål ikke er nådd Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 16

17 2. Tallfakta om innbyggere og næringslivet i Røyken Stor befolkningsvekst siste 10 år o innbyggere per Årlig befokningsøkning i Røyken Kilde: SSB Befolkningsveksten skyldes i hovedsak innflytting o Netto innenlands innflytting utgjør 48 % o Netto innvandring direkte fra utlandet utgjør 30 % Befolkingsøkningen i Røyken har bestått av Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innflyttting Kilde: SSB 0223 Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 17

18 Andel fremmedkulturelle 1 på vei oppover Antall i befolkningen i Røyken med landbakgrunn fra Pr Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Øvrige I % av alle 7,1 % 8,2 % 8,9 % 9,3 % 9,9 % 10,8 % 12,2 % 13,5 % 14,4 % 15,4 % Kilde: SSB Her definert som Innvandrere og norskfødte med (to) innvandrerforeldre Utdanningsnivået er stigende Utdanningsnivå på Røykens befolkning > 16 år 5,6 5,8 6,1 6,4 6,6 6,7 7,3 7,5 8, Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang > 4 år Kilde: SSB God vekst i antall innbyggere i arbeidsdyktig alder Befolkningen år i Røyken, endring og andel av disse som er i arbeid Pr Befolkning år Endring fra året før Andel i arbeid 71 % 73 % 74 % 74 % 72 % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % Kilde: SSB og Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 18

19 Helse- og sosial, handel og bygg sysselsetter flest Arbeidsplasser i de ulike næringer i Røyken Pr utgang 2014 antall i % Helse- og sosialtjenester Varehandel, reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Undervisning Forretningsmessig tjenesteyting Transport og lagring Off.adm., forsvar, sosialforsikring Industri Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Personlig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Uoppgitt Finansiering og forsikring Bergverksdrift og utvinning Elektrisitet, vann og renovasjon % Kilde: SSB Stor forskjell på hvilke næringer som hatt vekst de siste 5 år Endring i arbeidsplasser i Røyken de siste 5 år - fordelt på næring Arbeidsplasser ved utgangen av Endring Endring % Næring Helse- og sosialtjenester % Varehandel, reparasjon av motorvogner % Bygge- og anleggsvirksomhet % 85 Undervisning % Forretningsmessig tjenesteyting % Transport og lagring % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift % Industri % Personlig tjenesteyting % Overnattings- og serveringsvirksomhet % Jordbruk, skogbruk og fiske % Informasjon og kommunikasjon % 00 Uoppgitt % Finansiering og forsikring % Bergverksdrift og utvinning % Elektrisitet, vann og renovasjon % Kilde: SSB % Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 19

20 Økning i tilveksten av arbeidsplasser de siste år Årlig endring i sysselsatte i Røyken (arbeidsplasser i kommunen) de siste 10 år Gj.snitt Ved utgangen av siste 10 år Endring Kilde: SSB, %-vis større økning i befolkning enn i arbeidsplasser siste 10 år. Egendekningen har gått ned Arbeidsplasser og befolkning i Røyken siste 10 år - fra utgang 2004 til utgang 2014 økning økning økning økning økning økning egendekning egendekning arb.plasser % befolkning % sysselsatte % utgang 2004 utgang 2014 i kommunen i kommunen bosatt i kommunen ,1 % ,7 % ,3 % 52 % 50 % Kilde: SSB, og Ansatte med høyere utdanning tar 75 % av veksten i arbeidsplasser 25% % endring arbeidsplasser i Røyken siste 10 år Andeler med og uten høyere utdanning 20% 15% 10% 5% 0% 5% 14% Røyken Endring arbeidsplasser hvor ansatte ikke har høyere utdanning Endring arbeidsplasser hvor ansatte har høyere utdanning Kilde: SSB, Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 20

21 Sysselsatte bosatt har utdanningsnivå som de som arbeider i kommunen 40,0 % 30,0 % 28,3 % Ingen endring i Røyken siste 10 år. Men uansett økende krav til utdanning 31,4 % 35,0 % 20,0 % Andel av sysselsatte Røykenbøringer m/høyere utdanning Andel av arbeidsplasser i Røyken hvor ansatt har høyere utdanning Kilde: SSB Arbeidsdeltaking fra kvinner og menn, og på arbeidsplassene o Forholdsvis flere kvinner som arbeider i kommunen Røyken: Arbeidsplasser og sysselsetting etter kjønn Røykenbøringer i arbeid Arbeidsplasser i Røyken Menn Kvinner Kilde: SSB Forholdsvis ung arbeidsstyrke men alder øker noe Aldersutvilingen i Røyken fra 2004 til ,9 42,5 41,7 40,6 Sysselsatte Røykenbøringer Arbeidsplassene i Røyken Kilde: SSB Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 21

22 Virksomheter 1 jevnført til folketallet. Stor økning i 2015 Antall virksomheter i Røyken pr har økt de senere år En virksomhet er en geografisk enhet av et foretak som er innrettet for å tjene penger Endring ved utgangen av siste år Røyken ,8 % Kilde: SSB Virksomhet er det som tidligere het bedrift i statistisk sammenheng Forholdsvis få store bedrifter med mange ansatte Røyken har 65 virksomheter med >20 ansatte, dvs ansatte og over ansatte ansatte ansatte ansatte Antall virksomheter Kilde: SSB, God netto tilvekst av nye foretak Antall foretak i Røyken. Årlig utvkling Endring siste år Nyetableringer % Kilde: SSB Offentlig virksomhet og primærnæringer er ikke med Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 22

23 Etablererfrekvensen Etableringsfrekvens for foretak i Røyken Antall nyetableringer pr 1000 innbygger pr år ,8 11,0 11,2 9,8 10,1 10,2 10, Kilde: SSB og OBS: Offentlig virksomhet og primærnæringer er ikke med Omsetningen i privat næringsliv Privat næringsliv i Røyken omsetter for mnok Varehandel (49 %) og bygg (17 %) er dominerende Varehandel inkl engros Bygg Forretningsmessig tjenesteyting Produksjon Tjenesteyting, inkl HK Helse- og sosialtjenester Transport og lagring Øvrige Kilde: Ravninfo mars Regnskapsår 2014 Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 23

24 Private foretak med størst omsetning (tall i mnok) Foretak registrert i Røyken Næring Oms. Driftsresultat ELOPAK AS Engros SPIKKESTAD Kilde Ravninfo mars Regnskapsår 2014 Postadresse KRANOR AS Tjeneste SLEMMESTAD STENSETH & RS ENTREPRENØR AS Bygg ÅROS SVEIN TRANSETH SPORTSWEAR AS Engros SLEMMESTAD HAUCON NORGE AS Engros ÅROS AS BYGGFORM Engros SLEMMESTAD H C PETERSEN NORGE AS Engros RØYKEN OMSORGSPARTNER AS Helse RØYKEN ØST-RIV AS Bygg SLEMMESTAD TEKNOS NORGE AS Engros SPIKKESTAD RØYKEN EIENDOM AS Tjeneste RØYKEN MASKINPAKKING AS Produksjon SLEMMESTAD FINN GUSTAVSEN AS Engros 92 5 HYGGEN DOKA NORGE AS Tjeneste 87 6 ÅROS GAS & DIESEL POWER AS Produksjon 79 8 SPIKKESTAD LARS-CHRISTIAN BRAATHEN AS Handel 69 1 SLEMMESTAD MILAS AS Engros 67 7 SPIKKESTAD NIBU AS Engros SPIKKESTAD PLUS PACK AS Engros 62 2 SLEMMESTAD GST BYGGMONTERING AS Bygg 60 3 SPIKKESTAD Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 24

25 Antall daglige pendlere Netto utpendling Pendling til/fra Røyken i de 6 største kommunene Oslo Asker Bærum Drammen Lier Hurum Øvrige Fra Røyken Til Røyken steder Kilde: SSB, pr 4 kvartal 2014 Sum utpendling: Sum innpendling: Pendlingsmønsteret forteller om rekruttering til nye arbeidsplasser Sammenstilling nye arbeidsplasser i Asker, kortreiste sysselsatte og pendling Røyken Totalt Endringer per år kv økning i antall arbeidsplasser i Røyken økning i utpendling økning i innpendling økning i antall Røykenbøringer i jobb økning i antall kortreiste Røykenbøringer Kilde: SSB, og Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 25

26 Mesteparten av økning i arbeidsplasser besatt av innpendlere siste 3 år Ø k n i n g Kilde: SSB, og Endring arbeidsplasser/sysselsatte i Røyken Arbeidsplasser i kommunen 622 Sysselsatte bosatt i kommunen utpendlere innpendlere kortreiste Stor utpendling også i bransjer hvor det finnes godt med arbeid Pr 4. kvartal 2014 Arbeidsplasser i Røyken Sysselsatte som pendler inn til Røyken Sysselsatte som pendler ut av Røyken Kortreist Netto utpendling fra Røyken Teoretisk netto utpendling fra Røyken Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogne Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Kilde SSB Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 26

27 3. Røyken sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Røyken (21.038), Asker (59.571), Hurum (9365), Lier (25.378) og Bærum ( ). Tallene i parentes er antall innbyggere pr Øvrige tall i analysen er fra (utgangen av) 2014 og er med unntak av verdiskapingstallene hentet fra SSB. For noen forhold er det sett på utviklingen siste 10 år. Befolkningsøkningen siste 10 år Befolkningsøkningen i Røyken har de siste 10 år vært på nesten 22 %. Det er den største økningen av disse kommunene. Hurum har hatt den minste økningen med kun drøyt 6 %. Størst Befolkningsøkning i % siste 10 år Minst Røyken Asker Lier Bærum Hurum 21,7 17,1 16,8 15,3 6,5 Innflytting, innvandring og egenproduksjon siste 10 år. Nettotall Innflytting innenlands. Hele 48 % av befolkningsøkningen i Røyken de siste 10 år skyldtes netto (innenlandsk) innflytting. Dette er høyest av alle. Til sammenligning var % - tallene i Asker og Hurum 14 og 11. Størst Netto innflyttings andel i % av befolkningsøkningen siste 10 år Minst Røyken Lier Bærum Asker Hurum Innvandring. Røyken har (motsatt) en mindre andel av befolkningsveksten de siste 10 år knyttet til netto innvandring enn nabokommunene, kun 30 %. Hurum er i særklasse den kommune hvor nesten all befolkningsvekst (hele 83 %) har hatt sin årsak i netto innvandring. Størst Netto innvandrings andel i % av befolkningsøkningen siste 10 år Minst Hurum Asker Bærum Lier Røyken Fødselsoverskudd er definert som antall nyfødte minus antall døde. Røyken har ligget midt på treet de siste 10 år. Fødselsoverskuddet har vært lavt i Hurum. Ingen har imidlertid negative tall. Størst Fødselsoverskuddets andel i % av befolkningsøkningen siste 10 år Minst Bærum Asker Røyken Lier Hurum Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 27

28 Utdanningsnivå. 32 % av de som er bosatt i Røyken og er over 16 år har fullført utdanning utover videregående skole. Det er verken spesielt høyt eller lavt. Bærum og Asker ligger svært høyt. (Tallene i parentes angir andelen som har fullført mer enn 4 år utover videregående skole). Høyest Andel i % av befolkningen > 16 år med utdanning utover videregående skole Lavest Bærum Asker Lier Røyken Hurum 50 (19) 47 (17) 33 (9) 32 (8) 29 (5) Utdanningsnivå hos sysselsatte som er bosatt i kommunen Utdanningsnivå hos sysselsatte som er bosatt i Røyken ligger på samme nivå som tilsvarende i Lier, og noe over gjennomsnittet av befolkningen siden de yngre sysselsatte i større grad enn de eldre har høyere utdanning. Bærum og Asker har svært høyt utdanningsnivå på arbeidskraften som er bosatt i kommunene. Høyest Utdanningsnivå på bosatte sysselsatte. Andel i % med høyere utdanning Lavest Bærum Asker Lier Røyken Hurum Arbeidsplassenes krav til utdanning Av de som arbeider i Røyken har 35 % høyere utdanning. Dette er samme % - andel som de sysselsatte som er bosatt i Røyken. Teoretisk er det således ikke behov for verken import eller eksport av humankapital. I Bærum har 51 % av arbeidsplassene ansatte med høyere utdanning. Høyest Utdanningsnivå på arbeidsplassene Andel i % med høyere utdanning Lavest Bærum Asker Røyken Lier Hurum Egendekning arbeidsplasser Egendekningen av arbeidsplasser er forholdet mellom antall arbeidsplasser i kommunen og antall sysselsatte som bor i kommunen. Med egendekning på over 100 er kommunen avhengig av netto innpendling for daglig arbeidskraft. For Asker, Hurum og særlig Røyken er situasjonen motsatt: Utpendling blir nødvendig da det er for få arbeidsplasser. Særlig Røyken er rammet. For å oppnå 100 % måtte Røyken skape flere arbeidsplasser: Omtrent en dobling. Høyest Egendekning arbeidsplasser i % Lavest Bærum Lier Asker Hurum Røyken Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 28

29 Private og offentlige arbeidsplasser I Røyken er kun 70 % av arbeidsplassene i privat sektor. Det er lavest av de nevnte kommunene. Tallet er viktig fordi det er privat sektor som har vokst mest de siste år se nedenfor. Det er i Lier det er størst andel private arbeidsplasser med hele 81 %. Høyest Andel private arbeidsplasser i % Lavest Lier Bærum Asker Hurum Røyken Sysselsettingsgrad, år I Røyken er hele 71,4 % av befolkningen mellom år i arbeid og bidrar til skatteinntekter. Det er best av alle. Sysselsettingsgraden har de siste år vært nedadgående i de fleste kommuner i Norge uten at man helt vet hvorfor. Høyest Andel sysselsatte, år i % Lavest Røyken Bærum Lier Asker Hurum 71,4 70,9 70,1 69,7 64,2 Økningen i arbeidsplasser siste 10 år Røyken har hatt en god % økning i arbeidsplasser de siste 10 år, hele 19 %. Dette er % - vis like under økningen i befolkningen, men i nominelle tall fremdeles for lite til å hente inn på befolkningsveksten og øke egendekningen mye. Spesielt de siste 3 år har Røyken hatt en god økning. Lier har hatt størst % - vis økning i perioden. Hurum har hatt nedgang i arbeidsplasser de siste 10 år. Størst Økning arbeidsplasser i % siste 10 år Minst Lier Røyken Bærum Asker Hurum Økningen i arbeidsplasser på sektor siste 10 år I Lier har privat sektor de siste 10 år stått for 98 % av alle (netto) nye arbeidsplasser. Røyken utmerker seg ikke med vekst i privat sektor det er snarere motsatt. I Hurum er det bortfallet av private arbeidsplasser som har skapt den negative utviklingen. Størst Privat sektors andel i % av økt antall arbeidsplasser siste 10 år Minst Lier Bærum Asker Røyken Hurum Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 29

30 Økning i arbeidsplasser og i befolkning siste 10 år Forholdet mellom økning i antall arbeidsplasser og økning i befolkningen i Røyken de siste 10 år er 0,239, dvs. at for hver nye innbyggere økte antallet arbeidsplasser med bare 239. En god næringsutvikling indikerer at det bør være 500 arbeidsplasser per nye innbygger. (I 2014 var dog tallet for Røyken 525/1000). Selv om veksten de siste 3 år har vært bedre i Røyken, er et lavt utgangspunkt årsak til at det er et stykke å gå for å få bedre balanse mellom sysselsatte bosatt og arbeidsplasser. Særlig Lier har hatt en formidabel vekst. Størst Økning i arbeidsplasser sammenholdt med økningen i befolkningen siste 10 år Minst Lier Bærum Asker Hurum Røyken 0,897 0,795 0, ,239 Pendling Pendlingen forårsaker køer, som igjen forårsaker høyere kostnader til infrastruktur, til sosiale tilbud og til familieliv. Selv med god egendekning skal nødvendig pendling oppstå grunnet naturlig dynamikk i arbeidslivet. Andelen sysselsatte som pendler ut fra Røyken er på hele 73 %. Det er høyest av alle. Innpendlingen til Røyken er på 46 %. Lavest innpendling har Hurum med bare 27 %. Minst Andel sysselsatte i % som pendler ut for arbeid Størst Bærum Hurum Lier Asker Røyken Minst Andel arbeidsplasser i % dekket av innpendlere Størst Hurum Røyken Asker Bærum Lier Kortreist arbeid Med kortreist arbeids(tager) menes at sysselsatt både bor og arbeider i egen kommune. Ingen pendling er nødvendig. I Røyken er det det kun 27 % av sysselsatte som er kortreist. Høyest Andel i % som både bor og arbeider i samme kommune Lavest Bærum Hurum Lier Asker Røyken Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 30

31 Nyetablering (foretak) Er foretak kan ha som formål å drive innen næring eller innen annet, som f.eks. innen frivilligheten, idretten. Røyken ligger lavt i etablering av nye foretak. Asker er på topp. Høyest Nyetableringer av foretak per 1000 innbygger Lavest Asker Bærum Lier Røyken Hurum 12,8 12,4 11,2 10,6 8,3 Bedriftstetthet En bedrift er en forretningsmessig enhet som er til for å tjene penger. Røyken har lavest bedriftstetthet, hvilket kan sees i sammenheng med forholdsmessig færre nyetableringer. Lier har størst bedriftstetthet, med hele 112 bedrifter pr 1000 innbyggere. Høyest Antall bedrifter per 1000 innbygger Lavest Lier Asker Bærum Hurum Røyken Kommune-NM NHO måler hvert år kommunenes attraktivitet og vekstkraft sett i forhold til næringslivet. Følgende hovedparametere inngår: Arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet I 2015 ble Sola nr. 1 av 428 kommuner. Plasseringene i våre kommuner ble Rangering i NHOs kommune NM 2015 (grunnlagstall 2014) Bærum Asker Lier Røyken Hurum nr. 2 nr. 4 nr. 15 nr.37 nr. 244 Røyken har de siste årene ligget mellom 20 og 40. plass hvilket er bra. Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 31

32 Verdiskaping og omsetning/driftsmarginer (Pr mars 2016 regnskapstall fra hovedsakelig 2014) Verdiskaping er definert som summen av samlede driftsresultater og lønnskostnader for foretakene. Ved utdrag fra Brønnøysund på alle AS, ASA, KS og NUFer 1 som har hovedkontor/er registrert i respektive kommune fremkommer: Kommune Verdiskaping i mnok Opp/ned siste år? Ant ansatte Verdiskaping pr ansatt i mnok Omsetning i mnok Driftsmargin Hurum * , % Røyken ned , % Lier opp , % Asker ned , % Bærum ned , % Bærum kommer høyt da kommunen ofte er norsk kontoradresse for store internasjonale konsern. Både Bærum og Asker hadde en dårlig utvikling siste år. Mest Bærum som gikk ned med 18 mrd kr i verdiskaping og med en driftsmargin som gikk fra 10 % til 2 %. *) For Hurum må opplyses at tallene inkluderer et par større NUF uten virksomhet i kommunen annet enn å være registrert. Uten disse ville verdiskapingen per ansatt vært på 0,476 mnok og omsetningen redusert til 2,451 mnok. 1 AS, ASA, KS og NUF utgjør ca. 95 % av alle. Antall ansatte er heltids og deltids som er ansatt i foretaket. Arbeidssted kan være utenfor kommunen. Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 32