ÅRSMELDING

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009 Rådmannen har ordet 3 Årsberetning 5 Bistand og omsorg 16 Helse og rehabilitering 19 Kommunaltekniske tjenester 24 Kultur 29 Plan og natur 34 Sosialtjenesten innenfor NAV 39 Skole og barnehage 42 Informasjon, økonomi og IKT 46

2 Politisk organisering i 2009 Kommunestyre (47) Kontrollutvalg Formannskap (11) - Klagenemd - Fast utvalg for plansaker 5 medl. fra formannskap - Lønnsutvalg - Arbeidsgiverrepr. til amdinistrasjonsutvalg Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Eldres råd Omsorgsutvalg Trafikksikkerhetsutvalg Rådet for funksjonshemmede Div. råd og utvalg Administrativ organisering i 2009 Avd. for plan og natur Avd. for kultur Avd. for kommunaltekniske tjenester Avd. for informasjon økonomi og IKT Rådmannen Strategi og personal Avd. for skole og barnehage Avd. for bistand og omsorg NAV sosiale tjenester Avd. for helse og rehabilitering Forsidebilde: Odd Georg Skjemstad

3 RÅDMANNEN HAR ORDET Utviklingstrekk Steinkjer kommune opplever også i 2009 en meget positiv vekst i folketallet. Kommunen passerer for første gang i historien innbyggere. Dette understreker at Steinkjer er en kommune i vekst. Det er fødselsoverskuddet som er hovedårsaken til at folketallet øker nye steinkjerbygg kom til verden i fjor. Inn- og utflytting viste en netto tilflytting på 144 i Befolkningsveksten gjør at Steinkjer kommune kan regne med en viss økning i rammeoverføringer/frie inntekter fra staten fremover. Steinkjer er et attraktivt sted å bo. Her har vi aktive grendesentra, en av landets best bevarte gjenreisningsbyer, bygder i utvikling, rike kulturminner, fjord og fjell lett tilgjengelig, Norges geografiske midtpunkt, et rikt handels- og kulturliv, og ikke minst slagordet og ambisjonen Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune jobber aktivt for å bedre sin hjemmeside samt å øke tilbudet av tjenester på nett. I 2009 kom Steinkjer kommunes nettside på en delt 3. plass av ca 700 testede kommunale og statlige sider. Nettstedene ble testet på mange kriterier gruppert etter tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Kommunen ble også nominert til årets tilgjengelighetspris i I 2009 ble byggingen av ny E 6 gjennom Steinkjer sentrum avsluttet gjennom åpningen av traseen Figga Vist. Med dette har kommunen fått en moderne vegtrase på strekningen Vist Selli. Den nye traseen har gitt grobunn for økt næringsvirksomhet både på Sørsileiret og Nordsileiret. På Sørsileiret åpnet Amfi Zebra i 2009 det største varehuset i Midt- Norge. En betydelig leietaker er Coop Obs! Hypermarked. Samfunnet er i stadig utvikling og kommunene må tilpasse seg denne utviklingen bla gjennom felles kommunale løsninger. Både INVEST-samarbeidet, Innherredssamarbeidet og kontakten mot Trondheim er viktig med tanke på omstilling og modernisering. Kommunestyret vedtok i møte 14. oktober 2009 kommuneplanen for perioden Denne fastslår som kommunens overordnede mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag. Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapningen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Tjenesteproduksjonen Foto: Erling Bergh Steinkjer kommune har en forholdsvis stor andel eldre innbyggere og det ble våren 2009 gjennomført strukturelle endringer innenfor bistand og omsorg for å sikre best mulig samlet tjenestetilbud til innbyggerne. Prosessen resulterte bla i vellykket etablering av felles tildelingskontor for omsorgstjenester, men har også vært krevende for brukere, pårørende og ansatte og resulterte i at det allerede høsten 2009 ble igangsatt evaluering av deler av organisasjonsendringen. Torunn Austheim begynte i stillingen som rådmann Før hun tiltrådte var Erling Bergh konstituert i stillingen. 3

4 Det er fortsatt stort press på heldøgns omsorg og pleie og det ble i 2009 igangsatt utbygging ved Steinkjer sykehjem. I tillegg er det gjennomført en opprustning / oppgradering av Egge Helsetun. INVEST-samarbeidet har resultert i etablering og tilsetting i stilling som kommuneoverlege for Steinkjer, Inderøy og Verran. Det er store forventninger om godt driv i det forebyggende og helsefremmende arbeid fremover. I tillegg er det gjennom interkommunalt samarbeid arbeidet med å få på plass et distriktsmedisinsk senter lokalisert i lokalene til Egge Helsetun. Kommunens helseapparat ble i 2009 stilt på prøve i forbindelse med svineinfluensa pandemien. Nødvendige tiltak ble satt i verk og informasjon om pandemien og betydningen av å bli vaksinert ble kunngjort i lokalaviser og på kommunens hjemmeside. Vaksinasjonsprogrammet ble gjennomført på en meget effektiv måte og med gode tilbakemeldinger fra innbyggerne. Det er økende press på barnevernstjenesten og saksmengden gir betydelige kapasitetsutfordringer. I et forsøk på økende effektivisering og kvalitetsforbedring ble det i 2009 gjort organisatoriske endringer som forventes å gi effekt fremover. Det er sterkt fokus på forebyggende tverrfaglig samhandling for utsatte barn og unge og igangsatt arbeid høsten 2009 skal videreutvikles i 2010 i tett dialog mellom alle involverte aktører. Innenfor kommunaltekniske tjenester fremheves gjennomført og pågående ISO-sertifisering som en klar styrke for sentrale og viktige funksjoner for Steinkjersamfunnet. Det har også i 2009 vært mye byggeaktivitet i kommunen noe som har ført til stort press på planleggings- og byggesakssiden i kommunen. Det er fortsatt økning i antallet som mottar økonomisk sosialhjelp i Steinkjer. Antallet saker er imidlertid redusert, noe som i all hovedsak skyldes kvalifiseringsprogrammet opplæring, arbeidstrening og oppfølging for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Behovet for barnehageplasser har vært økende de siste årene, men tilbudet har økt i takt med etterspørselen og Steinkjer kommune hadde full barnehagedekning ved hovedopptaket i Gjennomførte elevundersøkelser tyder på at barna trives godt i Steinkjerskolene, mens resultatet av nasjonale prøver på 5. og 7.trinn viser at kommunen ligger litt under landsgjennomsnittet. Opprustningsplan for skolene i Steinkjer er i gang og i 2009 startet arbeidet med bygging av ny Beitstad skole. Økonomi Kommunens årsregnskap er gjort opp med et netto driftsresultat på 34,1 mill. kroner og et regnskapsmessig overskudd på 19,3 mill. kroner. Samlet er dette et betydelig bedre resultat enn budsjettert. Kommunens netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (resultatgraden) er 2,9 % i Til sammenligning var resultatgraden -0,2 % i 2008 og - 0,5 % i Resultatgraden tilfredsstiller i 2009 de statlige anbefalingene om at indeksen bør være om lag 3 %. Kommunens frie fondsmidler utgjør 12,2 mill. kroner ved utgangen av 2009, en økning på 10,2 mill. kroner sammenlignet med Tas hensyn til det udisponerte overskuddet fra 2009 gir dette kommunen en økonomisk buffer på over 30 mill. kroner. Kommunens samlede fondsmidler (d.v.s. ubundne og bundne driftsfond og investeringsfond) har økt fra 36,8 mill. kroner ved utgangen av 2008 til 59,5 mill. kroner ved utgangen av Sjøl om kommunens regnskap for 2009 er gjort opp med et godt resultat er det mørke skyer i horisonten. Kommunens vedtatte økonomiplan for perioden innebærer et omstillingsbehov/effektiviseringskrav på 5 mill. kroner fra I tillegg har regjeringen gitt signaler om at kommunesektoren må ta sin del av et stramt økonomisk opplegg gjennom statsbudsjettet for Når det videre hensyntas at det også for 2009 var ubalanse i den løpende drifta i kommunen (samlet sett viser driftsregnskapet for avdelingene et merforbruk på 2,4 mill. kroner i 2009), må det tas grep i kommunen for å skaffe et større økonomisk handlingsrom. Dette arbeidet er startet opp i 2010 og vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av 1. halvår KOMMUNESTYRETS SAMMENSETNING I 2009: Representanter Antall M K Arbeiderpartiet Senterpartiet Høyre Kristelig Folkeparti Fremskrittspartiet Venstre Sosialistisk Venstreparti Ordfører: Bjørn Arild Gram (Sp) 4

5 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I 2009 Steinkjer Nord-Trøndelag Folketall Fødselsoverskudd Netto tilflytting Befolkningsvekst Folketall ÅRSBERETNING Årsberetningen gir utfyllende kommentarer til årsregnskapet og bør sees i sammenheng med regnskapet med obligatoriske regnskapsskjema og noter. 1. Regnskapsresultat avvik Regnskapet for 2009 er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. REGNSKAPSRESULTAT - AVVIK Avdeling Beløp Budsjett Avvik Rådmannen / felles utgifter Bistand og omsorg Helse og rehabilitering Kommunaltekniske tjenester Kultur Plan og natur Skole og barnehage Informasjon, økonomi og IKT NAV - sosiale tjenester SUM driftsavdelingene Skatter og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Renter og avdrag kommunal drift - netto Renter og avdrag utlån Kalkulatoriske renter og avskrivninger Diverse felles Interne finansieringstransaksjoner Avsetning negativt fond renovasjon Regnskapsmessig mindreforbruk Årsregnskapet for 2009 viser et regnskapsmessig overskudd på 19,3 mill. kroner. Overskuddet forklares med lavere rente- og avdragsutgifter enn budsjettert, innsparing knyttet til avsetning til dekning av lønnsoppgjør, lavere pensjonskostnader (premieavviket) og udisponerte frie inntekter. Også for 2009 er det ubalanse i den løpende drifta (samlet sett viser driftsregnskapet for avdelingene et merforbruk på 2,4 mill. kroner). Dette betyr at det pågående arbeidet med å skaffe et økonomisk handlingsrom innenfor drifta er nødvendig. Overskuddet gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet ut over det som var budsjettert for

6 Regnskapsresultat i perioden : i kroner Regnskapsresultat Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. 2.1 Driftsinntekter Inntektsart ( i kroner) 2006 % 2007 % 2008 % 2009 Salgs-/leieinnt./brukerbet , , , Refusjoner , , , Rammetilskudd , , , Øvrige tilskudd/overf , , , Skatter , , , Sum driftsinntekter , , , Tabellen viser at inntektene i 2009 har økt med 12 % fra foregående år. Dette er mer enn året før og betydelig mer sammenlignet med Rammetilskuddet utgjør en stadig større andel av inntektene, mens skattene utgjør en mindre andel. Refusjoner viser også en betydelig økning. Her inngår bl.a. barnehagetilskudd til kommunale barnehager med 17,8 mill. kroner. Refunderte sykepenger utgjør 40,6 mill. kroner som er 5,2 mill. mer enn foregående år. 2.2 Driftsutgifter Utgiftsart ( i kroner) 2006 % 2007 % 2008 % 2009 Lønn og sosiale utgifter , , , Kjøp av tjenester , , , Overføringer , , , Sum driftsutgifter , , , Utgiftsveksten i 2009 har vært 10 % som er det høyeste i perioden. I likhet med 2008 øker driftsinntektene mer enn driftsutgiftene samlet sett. Dette er en viktig forutsetning for å opprettholde handlingsrommet i økonomien. Den løpende drifta i avdelingene viser også for 2009 et merforbruk totalt sett. Selv om sluttresultatene i perioden har vært tilfredsstillende er det viktig å ta grep for å bringe den løpende drifta i balanse. 6

7 2.3 Kapitalutgifter i kroner Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Utlån/avdrag på utlån Netto avdragsutgifter Sum netto rente-/avdragsutgifter Utbytte fra kommunale aksjeselskap Ordinære rente- og avdragsutgifter viser økning i perioden for så å avta betydelig i Dette skyldes betydelig lavere renteutgifter sammenlignet med foregående år og har sammenheng med at finanskrisen endret rentebildet totalt når det gjaldt p.t. renter. Effekten av dette ble betydelig i Steinkjer kommune ettersom størstedelen av lånemassen ved inngangen til 2009 var knyttet til flytende rente. 2.4 Driftsresultat i kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. I oppstillingen ovenfor er avskrivninger ikke medtatt i driftsutgiftene. Som det går fram av tabellen svinger resultatet betydelig i perioden. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Mens kommunen de to siste årene har måttet bruke av tidligere avsetninger for å balansere regnskapet, er regnskapet for 2009 gjort opp med et netto driftsresultat på 34,1 mill. kroner. Dette er en kraftig resultatforbedring i forhold til foregående år. Netto resultatgrad Netto resultatgrad i prosent 1,1-0,5-0,2 2,9 Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Fylkesmannen har anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene over tid. For første gang på mange år viser regnskapet i Steinkjer kommune et slikt nivå. 7

8 2.5 Rente- og avdragsbelastning Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 5,8 5,6 5,7 4,4 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Fylkesmannen anbefaler at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Indikatoren ligger under dette nivået for alle år i perioden. 2.6 Investeringer i kroner Brutto investeringsutgift Utlån/avdrag Kjøp av aksjer/andeler Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner Bruk av avsetninger Egenkapital Sum finansiering Udekket Brutto inv.utg. i prosent av driftsinnt. 7,3 6,1 5,2 8,8 Egenkapital i prosent av fin.behov 0,0 0,3 1,5 0,1 Investeringene i 2009 er betydelig høgere enn de foregående årene. Ifølge Fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen er ubetydelig d.v.s. at investeringene lånefinansieres nesten fullt ut. Store investeringsprosjekter i 2009 var: bygging av ny skole i Beitstad, utvidelse av Steinkjer sykehjem, rehabilitering av Egge helsetun, kommunale veger og utbygging innenfor vann og avløp. Foto: Odd Georg Skjemstad 8

9 2.7 Balansen i kroner Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer/andeler/sertifikater/obl SUM OMLØPSMIDLER Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr, maskiner Faste eiendommer/anlegg SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld SUM GJELD Fond Regnskapsmessig resultat Kapitalkonto Likviditetsreserve Regnskapsmessig merforbruk inv.regnsk Endring regnskapsprinsipp SUM BOKFØRT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Foto: Odd Georg Skjemstad 9

10 2.8 Lånegjeld Lånegjelda har utviklet seg slik i perioden. i kroner Lånegjeld pr avdrag i året bruk av lån i året Lånegjeld pr Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld *) Antall innbyggere pr Brutto gjeld pr. innbygger i kroner Brutto gjeld i prosent av driftsinnt Netto gjeld pr. innbygger i kroner *) Netto lånegjeld er her beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Dette er den definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Ifølge Fylkesmannen bør ikke lånegjelda overstige % av brutto driftsinntekter. Som det går fram av tabellen er indikatoren stabil i Steinkjer og under anbefalt nivå i hele perioden. Pr var lånegjelda 50/50 fordelt mellom fastrenteavtaler og flytende rente. 2.9 Soliditet Gjeldsgrad 10,2 19,6 17,8 13,2 Egenkapitalprosent 8,9 4,9 5,3 7,0 Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Gjeldsgrad = Gjeld/egenkapitalen viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. Egenkapitalprosenten = Egenkapitalen/sum eiendeler viser hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Tabellen viser at gjeldsgraden har økt i perioden for så å vise en markert forbedring i Egenkapitalprosenten er lav i hele perioden. 10

11 2.10 Fonds Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. i kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM Disposisjonsfondene er styrket med kr 10,2 mill. kroner i ,8 mill. kroner kommer fra disponering av regnskapsmessig overskudd for Bundne driftsfond øker med netto 7,8 mill. kroner sammenlignet med Økningen forklares med avsatt opsjonsleie (økning om lag 1 mill. kroner), overføring av midler gjennom tiltakspakken til vedlikehold (utgjør 2,06 mill. kroner) samt endringer i bruk/ avsetning av prosjektmidler innenfor avdelingene. Når det gjelder fondsmidler innenfor vann og avløp er disse redusert fra 9,9 mill. kroner pr til 6,4 mill. kroner pr Negativt fond innenfor renovasjon pr med 4,7 mill. kroner er inndekt i sin helhet i Av dette er 3,5 mill. kroner finansiert over kommunens ordinære driftsregnskap og skal føres tilbake til disposisjonsfondet ved bruk av framtidige gebyrinntekter fra renovasjon. Ubundne investeringsfond. Det er heller ikke ved utgangen av 2009 innestående midler på eiendomsfondet. Bundne investeringsfond øker med netto 2,1 mill. kroner sammenlignet med Av dette er 1,3 mill. kroner erstatning vedrørende Steinkjer torg. Midlene er satt av til bruk i Likviditetsanalyser i kroner Omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld Arbeidskapital Arbeidskapitalen har økt gjennom hele perioden og bidratt til å lette likviditetssituasjonen spesielt i Likviditeten er imidlertid fortsatt stram. Økningen i 2009 skyldes i det vesentlige ubrukte lånemidler pr og økningen av fondsmidler Likviditetsgrad 1 1,3 1,2 1,4 1,7 Likviditetsgrad 2 0,6 0,5 0,5 0,9 Arbeidskapitalen i prosent av driftsinnt. 4,5 3,4 6,4 10,1 Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter. Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad er under de anbefalte minsteverdier for hele perioden. Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for 2009 er landsgjennomsnittet (for alle kommunene u/oslo) for arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 22,1 %. 11

12 3. Låneporteføljen Steinkjer kommune hadde ved utgangen av 2009 en låneportefølje på 763,1 millioner kroner. Porteføljen består av flytende lån som utgjør ca 50 % og fastrenteposisjoner som utgjør ca 50 %. Kommunens flytende lån er knyttet til 3M nibor og rentejusteres hver 3. måned - med tillegg eller fratrekk for en fremforhandlet margin. Ved årsskiftet var prisen på flytende lån, før marginjustering, 2,05 %. Fastrenteposisjonene har følgende utløpstidspunkt, volum og rente: Utløpsmåned og -år volum i mill rente nov 10 (Husbanken) 63 3, (Husbanken) 16 3, sept , mar ,67 15.des , des ,72 Fastrenteandelen fremover Dersom man legger til grunn at planlagte låneopptak gjennomføres til flytende rente, det betales avdrag som planlagt, eksisterende fastrenter får stå urørt til de løper ut av seg selv og at det ikke tas grep for å etablere nye fastrenter - vil forholdet mellom lån med fast og flytende rente utvikle seg slik det er illustrert i grafen under. andel av porteføljen Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje fast rente (v. akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 andel av flytende lån der renten er sikret med FRA Fastrenteandelen fremover Dersom man legger til grunn at planlagte låneopptak gjennomføres til flytende rente, det betales avdrag som planlagt, eksisterende fastrenter får stå urørt til de løper ut av seg selv og at det ikke tas grep for å etablere nye fastrenter - vil forholdet mellom lån med fast og flytende rente utvikle seg slik det er illustrert i grafen under. 0 mar. 10 jun. 10 sep. 10 des. 10 mar. 11 jun.. 11 sep. 11 des. 11 mar. 12 Kilder til kreditt Kommunen benytter flere kilder for lån. Tabellen nedenfor viser at Kommunalbanken er største långiver. Lånegiver 2009 andel Kommunalbanken ,59 KLP / Kommunekreditt ,27 Verdipapirmarkedet 0 0,00 Husbanken ,14 (tall i 1.000) ,00 jun. 12 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 0,0 Nøkkeltall Om nøkkeltall pr 31. desember gjelder følgende: gjennomsnittlig porteføljerente var 3,12 %. gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) i porteføljen var 2,18 år. største enkeltlån i porteføljen var 200 mill. (flytende rente) innløsningsverdi (samlet overkurs dersom lånene skulle innfris ved årsskiftet) er 0,76 % eller knapt 6 millioner kroner. Disse tallene knytter seg til fastrentedelen av låneporteføljen. lånevolum som skal refinansieres innen ett år var 0,-. Avvik og regelverk Det har ikke funnet sted vesentlige markedsendringer for lån med kommunal risiko det siste året. Kommunens finansreglement er overholdt i 2009 og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Det er vedtatt en ny finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner i Denne trer i kraft fra 1. juli Administrasjonen vil legge frem forslag til endring av eksisterende finansreglement i våren Rapporteringskravene i den nye forskriften er tilfredsstilt gjennom omfanget av denne rapporten. 12

13 Benchmarking Kommunens gjennomsnittlige lånerente sammenlignes løpende med en referanserente som er relevant for kommunal lånerisiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (kommunal risiko) med en rentebinding (durasjon) på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: Avdrag Det er betalt 35 millioner i avdrag på lån i Avdrag på lån i Husbanken er inkludert i dette tallet. Utsikter fremover Som en konsekvens av finanskrisen reduserte sentralbankene over hele verden sine styringsrenter kraftig fra høsten I 2009 har rentene vært på et lavt nivå, men noen få sentralbanker har så smått begynt å heve styringsrenten igjen. I Norge nådde styringsrenten sin bunn den 17. juni med et nivå på 1,25 %. Denne renten holdt Norges Bank frem til 28. oktober, da den ble hevet til 1,5 %. Den 16. desember ble styringsrenten på nytt hevet med 0,25 prosentpoeng, slik at den nå er 1,75 %. Ut fra rentebanen til Norges Bank forventes det at renten vil bli hevet ytterligere og dette kan en se på prisene i FRA-markedet (som priser nivået på 3M nibor på tidspunkter frem i tid). Pr dato ligger 3M nibor på 2,28 % og det forventes slik utvikling: Juni ,50 % September ,68 % Desember ,88 % Mars ,08 % Juni ,28 % September ,48 % Forventningen om økt rente i 2010 er innarbeidet i kommunens budsjett. Forventet kortrente Kurven viser hvordan markedet priser utviklingen for den korte renten i et lengre perspektiv (til 2021): 3 2 3m nibor ,12,

14 Lånemarkedet I forbindelse med finanskrisen innførte en sentral långiver til kommuner og fylkeskommuner, Kommunekreditt, utlånsstopp. Dette skjedde høsten I løpet av 2009 er Kommunekreditt solgt fra Eksportfinans til KLP. Kommunekreditt har så vidt begynt å låne ut penger igjen og det antas at de sammen med KLP har et fullverdig utlånstilbud på plass i løpet av Det midlertidige bortfallet av Kommunekreditt som långiver til nye lån har ikke påvirket kommunen i Ekstern bistand Kommunen benytter ekstern rådgivning i arbeidet med låneporteføljen. 4. Redegjørelse om likestilling og mangfold Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. I vedtatt kommuneplan for perioden er det i tillegg tatt inn følgende: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingslederne (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2009: Ledere Kvinner Menn Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Toppledelse 5 55,6 4 44,4 9 Enhetsledere 35 72, ,1 48 Sum ledere 40 70, ,8 57 Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste årene. Gjennomsnittlig årslønn for ledere: Ledere Kvinner Menn Totalt Toppledelse Enhetsledere Sum ledere Forskjellen i lønn for ledere skyldes ulike fagområder og markedsutfordringer. For Steinkjer kommune samlet (alle ansatte) vises til følgende tall pr. utgangen av 2009: Antall årsverk Antall arbeidstakere Kjønn Antall Prosentv. andel Antall Prosentv. andel Gjennoms. stillingsprosent Gjennomsnittlig årslønn Kvinner 922,32 78, , Menn 253,61 21, , Totalt 1175, , Kjønnsfordelingen er endret de siste 2 år gjennom at andelen kvinner er redusert med nær 3 prosentpoeng andelen menn økt tilsvarende. Gjennomsnittlig stillingsprosent har økt med ca. 1 prosentpoeng både for kvinner og menn i samme periode. Forskjell i lønn skyldes forskjell i stilling. 14

15 Kvinners lønn utgjør i dag 92,7 % av menns lønn. Dette er en reduksjon på 1,3 prosentpoeng fra Følgende oppsett viser gjennomsnittlig årslønn og stillingsprosent for arbeidstakere på de ulike fagområder. Oppsettet gjenspeiler kommunens organisering. Fagområde Gjennomsnittlig årslønn Gjennomsnittlig stillingsprosent Administrasjon ,8 Bistand omsorg ,0 Helse ,9 Kultur ,8 Plan og natur ,8 Skole og ,1 barnehage Sosiale tjenester ,6 Tekniske ,8 tjenester Totalt ,3 Forskjell i gjennomsnittlig årslønn har bl.a. sammenheng med ulik kompetansesammensetning på områdene, herunder antall ufaglærte, faglærte, høgskoleutdannede osv. og i hovedsak styrt av sentral tariffavtale. Steinkjer kommune har stor fokus på at kjønnene skal likebehandles ved lokale lønnsforhandlinger. Steinkjer kommune har også stort fokus på ufrivillig deltid. Det er i denne forbindelse etablert et prosjekt innenfor bistand og omsorg som jobber aktivt med dette. Selv om dette er et vanskelig område på grunn av turnusordninger, har prosjektet allerede gitt resultater. Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitiske dokument bygger på prinsippet om at kvinnelige og mannlige medarbeidere skal ha like muligheter og rettigheter som ansatte i kommunen, på tvers av avdelingsstrukturen. På likelønnsområdet har kommunen tydeliggjort en intensjon om lik avlønning for arbeid av lik verdi. Én av utfordringene i dette arbeidet er at det forhandles lønn lokalt med hjemmel i 4 ulike forhandlingshjemler, noe som kan føre til utilsiktede lønnsforskjeller mellom arbeidstakergrupper på samme nivå. Kommunen har en lønnspolitisk plan som bygger på prinsippene nedfelt i de tre aktuelle kapitler i Hovedtariffavtalen, med kjønnsnøytrale kriterier. Steinkjer kommune har ved siste gjennomgåtte oversikt ansatte i faste og midlertidige stillinger som representerer til sammen ca 45 nasjonaliteter, fordelt på stillinger innenfor de fleste av sektorene. Når det gjelder rekruttering til stillinger, tilstrebes det så langt det er mulig å få til en god kjønnsfordeling i ansattegruppene, og det oppfordres derfor i kunngjøring av ledige stillinger til at det underrepresenterte kjønnet bør søke, innenfor flere av fagfeltene. Det tilrettelegges for en rekke praksisplasser i egen regi og i samarbeid med NAV for yrkesvalghemmede, som mottar ulike former for støtte gjennom NAV, og innvandrere som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Totalt tilbys ca 50 slike praksisplasser pr. år fordelt på de fleste av kommunens tjenesteområder. Steinkjers likestillingspris i 2009 ble tildelt kommunens tjenesteenhetsleder for enheten Arbeidssentralen, arbeid og aktivisering. Prisen ble tildelt ut fra et mangfoldsperspektiv til en leder med ansvar for tilrettelegging av bl.a. arbeidstreningsplasser for mennesker som ellers faller utenfor i samfunnet. Kommunen har et eget program for seniorpolitiske tiltak, der siktemålet er å oppmuntre arbeidstakere fra 62 år til å stå i arbeid lengre. Så langt ser det ut til at tiltaket benyttes av begge kjønn og på en slik måte at hensikten oppnås pensjoneringsalder for uttak av AFP, ser ut til å ha økt med ca et halvt år. Kommunen legger sterk vekt på kompetanseutvikling, og har egen kompetanseplan for hver enkelt avdeling og tjenesteenhet. Kompetanseheving på området likestilling og mangfold har også vært tema blant de folkevalgte, og i tillegg hadde kommunen 3 deltakere på kurs i regi av likestillings- og diskrimineringsombudet i des der tiltak og rapportering på likestilling og mangfold var tema. I avdelingene har de ulike tjenesteenheter egne virksomhetsplaner, og innenfor flere av områdene utarbeides det egne likestillingsplaner både i forhold til tjenesteyting og i arbeidsgiverpolitikken. 15

16 BISTAND OG OMSORG 1. Tjenester og oppgaver i avdelingen 2. Mål og måloppnåelse Avdeling for bistand og omsorg betjener 1164 brukere ved utgangen av 2009 fordelt på ulike tjenesteområder. Antall årsverk pr er 370 og antall faste ansatte er 660 personer. Ny organisering i avdelingen ble operativ fra Det ble etablert et nytt Tildelingskontor og 4 nye tjenesteenheter: Tjenesteenhet sykehjem Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet hjemmetjenesten sør Tjenesteenhet hjemmetjenesten nord Antall tjenesteenheter ble redusert fra 9 til 4, men hver tjenesteenhet består av et ulikt antall seksjoner. Avdelingen har totalt 14 seksjoner. Det ble opprettet et nytt ledernivå med seksjonsledere som er fagledere med ansvar for daglig drift av personal og fag på sin seksjon. Tildelingskontoret informerer om tjenestetilbudet, avklarer funksjonsnivå og bistands behov, og tar beslutninger om hvilke tjenester som skal innvilges. De fatter skriftlig vedtak for følgende tjenester: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistent, langtids- og kortidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i eldresenter, avlastningsopphold, omsorgsbolig, trygghetsalarm, dagtilbud, matombringing og støttekontakt i boliger for funksjonshemmede. Bistand og omsorgsavdelingens ansvarsområde er regulert etter Lov om helsetjenester i kommunen, Lov om sosiale tjenester, forskrift om Kvalitet i pleie og omsorgstjenesten, Lov om pasientrettigheter og Lov om helsepersonell. Faglige mål - hovedmål Avdeling for bistand og omsorg skal være en serviceavdeling som med sin virksomhet, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer i henhold til lover og forskrifter, bidrar til å fremme helse, sosial trygghet og livskvalitet for kommunens innbyggere. Avdeling for bistand og omsorg skal medvirke til at eldre og funksjonshemmede i kommunen kan leve et mest mulig selvstendig liv preget av trygghet, respekt og trivsel. Delmål Avdelingen skal i tett samhandling med brukere/pårørende søke å opprettholde egenfunksjon og forbygge behov for bistand og omsorgstjenester. Avdelingen skal gi nødvendig behandling og bistand i eget hjem. Avdelingen skal gi tilbud om bolig og tilrettelagte tjenester som er tilfredsstillende i forhold til brukers funksjonsevne. Avdelingen skal gi tilbud om plass med heldøgns bistand - og omsorgstjeneste når de andre ovennevnte delmål ikke er tilstrekkelige. Avdelingen skal bidra til å utvikle bistand - og omsorgstjenester i tett samarbeid med ulike nivå i tiltakskjeden, og være med å bidra i den strategiske utviklingen av helsetjenestene i kommunen. Arbeidsmiljømessige mål - hovedmål I avdeling for bistand og omsorg er mennesket den viktigste ressursen på arbeidsplassen. Alle ansatte må sammen ha fokus på å ivareta en god fysisk, psykisk og sosial helse for seg selv og i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å mestre en arbeidshverdag innen for dette område. Delmål Avdeling for bistand og omsorg ønsker å: Sikre at avdelingens arbeid med helse, miljø og sikkerhet gjennomføres etter gjeldende lover og forskrifter. Sikre at sykefraværet reduseres gjennom et målrettet arbeid for å bedre arbeidsmiljøet. Dette kan vi ivareta gjennom bevisstgjøring innenfor følgende faktorer: - Ergonomi - Psykososialt arbeidsmiljø - Tydelig kommunikasjon - Tilbakemelding - Informasjon - Likestilling - Øke stillingsstørrelsene i avdelingen - Tilstedeværende ledelse Miljømessige mål Sikre at utslipp og avfall til det omkringliggende miljø holdes innenfor de rammer og krav som stilles til virksomheten. Kommunene har en forholdsvis stor andel eldre beboere. Det har vært nødvendig å gjøre strukturelle endringer jfr. omorganiseringen for å tilpasses dagens situasjon. Noe skyldes befolkningsutviklingen i kretsene og noe skyldes kostnadsutvikling i kommunal sektor. Omorganiseringen har vært en krevende prosess for brukere, pårørende og ansatte. Avdelingen må stå faglig ansvarlig for en rettferdig, likeverdig og effektiv tjenestetildeling uavhengig av bosted innad i kommunen. Helt sentralt i all tjenesteproduksjon i avdelingen er fokus rettet mot å nyttegjøre og utvikle den formelle og erfaringsbaserte kompetansen blant ansatte best mulig. Ved opprettelse av tildelingskontoret har avdelingen fått en bedre oversikt 16

17 over behovet for bistand- og omsorgstjenester i hele kommunen. Saker innvilget i 2009: 1656 Saker avslått i 2009: 93 Klagesaker: 12 Gjennomsnittlig behandlingstid på sakene er 17 dager. Kommunestyret innarbeidet i økonomiplanen (vedtatt av kommunestyret ) utbygging av Steinkjer Sykehjem med 10 plasser. Disse plassene er klar for innflytting i april Likeledes ble det vedtatt å foreta en oppussing av 40 plasser ved Egge Helsetun. Pasientrommene var ferdig rehabilitert i november I forbindelse med ombyggingen i 6 måneder har kommunen hatt 10 færre plasser enn ordinært, og det har gått tilfredsstillende. Ventelisten til institusjonsopphold har vært ca. 25 søkere, mens det ble økning på søker listen til 45 på slutten av året. 3. Arbeidsmiljø/ likestilling Gjennomsnittlig fravær i 2009: Totalfravær Langtidsfravær Korttidsfravær 15,1 % 12,6 % 2,5 % Sykefraværet (totalt) i avdelingen har økt fra 12,9 % i Det arbeides aktivt med HMS arbeid, men mange sliter helsemessig og tempoet er høyt i virksomheten. Omorganiseringsprosessen har stilt krav til ansatte om endring i ansvar, rutiner og arbeidsområder, og dette har også resultert i noe fravær på enkelte tjenestesteder. Sykefraværet i avdelingen er følgelig sammensatt. Avdelingen har fokus på å ivareta og utvikle et godt arbeidsmiljø. Dette er grunnleggende for kvaliteten på de tjenestene kommunen yter til brukerne. Det arbeides aktivt med større stillingsandeler og fleksible arbeidstidordninger for ansatte på alle enhetene. Dette vil videreutvikles i 2010 i nær samhandling med arbeidstakerorganisasjonene og verneombudene. Avdeling for bistand og omsorg domineres av kvinnelige ansatte og det er ønskelig med større andel menn. Avdelingen har også sett på tildeling av tjenester sett fra et likestillingsperspektiv. Dette arbeidet vil avdelingen følge opp i Dette gjelder også tjenestetilbudet i sykehjem og innen hjemmebaserte tjenester til innvandrere i kommunen. 4. Økonomi Samlet viser regnskapet for avdelingen en merutgift på 2,3 mill kroner ift budsjett for Avviket skyldes hovedsakelig merutgifter i forbindelse med vikarinnleie ved sykefravær og ferie tilsvarende 1,5 mill kr. Alle tjenestesteder har en minimal grunnbemanning som krever innleie av vikar ved fravær jfr. sikre faglig forsvarlig drift. Sykefraværet er høgt (totalfravær 15,1 %), og det påfører avdelingen store kostnader. Ekstrainnleie og overtid utløser en merutgift på kr. Økte utgifter skyldes behovet for å ivareta faglig forsvarlig helsehjelp til brukere spesielt ved utagering, vanskelig adferd og terminal pleie. Inntektssvikt knyttet til ressurskrevende brukere pga. strengere kriterier for refusjon har også påvirket avdelingenes samlede resultat. De fleste enhetene har innenfor driftsbudsjettene drevet ressurseffektivt med streng budsjettkontroll gjennom hele året. 5. Øvrige kommentarer a. Viktige hendelser Steinkjer kommune ble utvalgt til å delta i Kvalitetskommuneprogrammet og prosjektet ble igangsatt fra Prosjektet er et trepartsamarbeide og er initiert av Kommunal- og regionaldepartementet og varer ut Hovedfokus i prosjektet er rettet mot reduksjon av sykefravær i kommunen samt kvalitetsarbeide i pleie- og omsorgsektoren og oppvektsektoren. Avdeling for bistand og omsorg har gjennom 2009 hatt 4 prosjekter gående innenfor programmet. Prosjekt fast vikar i Sentrum bistand og omsorg / Hjemmetjenesten sør Prosjekt nærvær i Boliger for funksjonshemmede Prosjekt eldre og kosthold ved Steinkjer sykehjem Prosjekt uønsket deltid muligheter og begrensninger i Avd. bistand og omsorg b. Forholdet til brukerne Avdeling for bistand og omsorg gjennomfører brukerundersøkelser annen hvert år. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2009, ny undersøkelse våren Tilbakemelding fra tidligere år har vært god, men likevel er kommunen opptatt av at tjenestene kan bli bedre og må utvikle seg i forhold til nye krav og forventninger som stilles. Tilbakemeldingen fra brukerne er at tilgjengelighet og brukermedvirkning er klare forbedringsområder. Avdelingen har et klart mål om jobbe aktivt med å utvikle disse områdene. Avdelingen har i 2009 økt bruk av ansvarsgrupper og individuelle planer, hvor aktiv brukermedvirkning har hatt og har en betydelig rolle. Tverrfaglig samarbeid både på ledernivå og på brukernivå har vært sentralt for arbeidet i Dette for å samordne kommunens tjenester bedre for den enkelte bruker og for at innbyggere skal oppleve et helhetlig tilbud som gir bedre kvalitet. I ulike typer plan- og utviklingsarbeide har avdelingen vært bevisst på å ha med brukerrepresentanter. Avdelingen har dialog og samarbeid med lag og organisasjoner i hele kommunen. Dette må til enhver tid videreutvikles. 17

18 Nøkkeltall og KOSTRA analyse Personalressurser (pr ) Økonomiske ressurser Årsverk Ansatte Tot. - sykefravær Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % ,1 % ,0 Steinkjer Kommunegr. 13 Gj.snitt alle kommuner u/oslo Brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og oms.tjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,38 0,40 0,43 0,47 0,43 0,47 Hjemmetjenester Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb år Mottakere av kjernetj.til hjemmeboende, pr innb. 80 år og over Korr. brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 2,0 2,1 1,3 1,2 1,4 1,4 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Andel innbyggere år som er beboere på institusjon. Prosent 1,3 1,7 1,8 1,5 1,9 1,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon. Prosent 9,7 9,6 13,0 12,3 14,3 13,9 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutg. % 15,2 15,8 14,0 13,9 14,2 14,1 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Prosent 98,7 98,7 93,8 94,0 93,8 93,9 Andel beboere på tidsbegrenset opphold. Prosent 32,5 36,3 27,2 21,0 25,0 20,7 Dagtilbudet ved Egge helsetun Foto: Leif Arne Holme 18

19 HELSE OG REHABILITERING 1. Tjenester og oppgaver i avdelingen 2. Mål og måloppnåelse Ressurser: Avdelingen hadde 6 enheter og stabstjenester med 117,35 årsverk fordelt på 179 medarbeidere i I tillegg koordinerte avdelingen avtaler med 17 fastleger og 11 fysioterapeuter i privat praksis. Oppgaver og ansvarsområder er folkehelsearbeid, miljøretta helsevern og smittevern, omsorgslønn, jordmortjeneste, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), avlastning barn og unge, barnevern, kreftsykepleie, fysio- og ergoterapitjenester, legevakt og legetjenester, habiliterings- og rehabiliteringstilbud og dagtilbud for personer med psykiske problemer, fysisk funksjonssvikt og psykisk utviklingshemming. Tjenesteenhet barn og familie Enheten har 32,88 årsverk og 47 ansatte samt koordinering av avtaler med psykolog og 1 årsverk jordmor. Enheten består av svangerskapsomsorgen, Home start, Åpen barnehage, Helsestasjon - og skolehelsetjenesten, Fysio - og ergoterapitjenesten for barn, Familiesenteret, og PPT. Tjenesteenhet avlastning for barn og unge Enheten har 11 årsverk fordelt på 21 ansatte. Avlastning barn og unge har ansvar for å gi avlastning til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Tjenesten har gitt tilbud om hjemmebasert avlastning, avlastning i institusjon og tilsynsordning utenom skoletid. I Avlastningsboligen er det 5 plasser, og enheten har hatt avtaler med 17 hjemmeavlastere. Tjenesteenhet dag - og døgnrehabilitering Enheten har 21,58 årsverk fordelt på 32 ansatte. I tillegg administrerer enhetsleder oppfølging av samarbeid og avtaler med 11 privatpraktiserende fysioterapeuter som har driftstilskudd (utgjør 8,5 årsverk). Steinkjer kommune ble pålagt å ta imot et årsverk turnusfysioterapeut fra og med Enheten har ansvar for rehabiliteringsdagtilbud, - hjemmetjenester og - sengepost. I tillegg har enheten ansvar for koordinering av tilbud om tekniske hjelpemidler i kommunen, kjøkkentjeneste og drift av vaskeriet ved Egge Helsetun. Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Enheten har 13,49 årsverk fordelt på 19 ansatte. Arbeidssentralen har ansvar for tiltakene Dagtilbud for psykisk og fysisk funksjonshemmede, Verksted for personer med psykiske lidelser og Rehabilitering og kvalifisering i Lia. I tillegg har enheten ansvar for prosjektet TIO år og Integreringsprosjektet. Tjenesteenhet legevakt og legetjenester Enheten har 18 årsverk fordelt på 37 ansatte. Enheten har ansvar for legevaktstilbudet og legevaktsamarbeid med Verran og Snåsa deler av døgnet. I tillegg administreres 17 fastlegeavtaler. Tjenesteenhet barnevern Enheten har 16,3 årsverk fordelt på 17 ansatte. Tjenesten har ansvar for å gi råd og veiledning til foreldre og samarbeidspartnere, undersøke bekymring for barn, iverksette og følge opp tiltak, godkjenne og føre tilsyn med fosterheimer, gi uttalelse i saker om adopsjon og samvær og skal drive generelt forebyggende arbeid. Avdeling for helse og rehabilitering skal fremme helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Tjenestene skal bidra til at brukerne oppnår størst mulig grad av mestring og egenomsorg. Tjenesteytingen skal være preget av effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, åpenhet, tilgjengelighet og dialog samt fremme mangfold og toleranse i befolkningen. Alle tjenesteenheter har selvstendig ansvar på sitt område for å fokusere på antidiskriminering og tilgjengelighet, gjennom å vurdere for eksempel fysisk tilgjengelighet, språk, samhandlingskompetanse og tilrettelegging av datateknologi/informasjon. Koordinerende enhet har hatt spesiell fokus på dette via tema på møtene i Koordinatorforum. Helse Nord-Trøndelag og Invest kommunene har gjennom prosjektgrupper samarbeidet om å legge planer for etablering av et Inn-Trøndelag DMS (distriktsmedisinsk senter). Miljøretta helsevern og smittevern er ivaretatt gjennom kjøp av tjenester fra PreBio AS Innherred. Kommunelege 1 har hatt faste samarbeidsmøter med tjenesten som ivaretar kontroller og tilsyn. Tilsyn (totalt 52) med barnehager (15), skoler (3), basseng (3), campingplasser (4) og solarier (10) har blitt prioritert. Svineinfluensapandemien krevde ressurser fra flere helsetjenester store deler av året. Vaksinasjonsprogrammene både til risikogruppene og befolkningen for øvrig var vellykket. Ca personer ble vaksinert, herav ved legekontorene og ved massevaksineringen i Rådhuset. Ungdommer i videregående skoler og studenter ved HINT hadde lav oppmøtefrekvens. 19

20 Omsorgslønn: Det ble innvilget 8 av 13 søknader på omsorgslønn, av disse var det 5 nye. Det ble ikke fremmet noen klager. Tjenesteenhet barn og familie Enheten har vært sentral i avviklingen av massevaksinering i forbindelse med svineinfluensaen. Dette har gått ut over ordinære oppgaver ved noen skoler og i tverrfaglig samarbeid. Enheten har vært pådriver i Modellkommuneforsøket Barn av psykisk psyke og foreldre med rus 0 6 år. Jordmorressursen kjøpes fra Helse Nord-Trøndelag, og ble økt fra % i august. Det var i 2009 en klar økning i antall konsultasjoner for gravide og økt tverrfaglig samhandling. Familiesenteret med målgruppe 0-6 år, har gitt tilbud både individuelt (35 forespørsler) og i grupper (91 konsultasjoner). De startet flere gruppetilbud i 2009, bl.a. babymassasje, unge mødre, foreldregruppe til foreldre med for tidlig fødte og flyktninger og den norske hverdagen. Det ble født 258 barn i Pga uvanlig mange premature i 2008, har det også vært større behov for oppfølging fra hjelpe-/støtteapparatet. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har brukt mye tid og ressurser ved flere krisetilfeller i Steinkjer. Sentrale myndigheters krav om innføring av HPV vaksine i barneskolen har tatt mye av tiden til skolehelsetjenesten, og det har gjort det vanskeligere å følge opp barn med spesielle behov og samhandling på tvers av tjenester. Undervisning relatert til psykisk helse ble utført både i ungdomstrinnet og i videregående skole. Helsestasjon for ungdom har vært et godt supplement til skolehelsetjenesten med konsultasjoner (396 mer enn i 2008), og psykolog har fulgt opp 11 ungdommer siste året. Fysio- og ergoterapitjenesten for barn har hatt en økning i antall henvisninger og konsultasjoner (411 mer enn i 2008). I 2009 var det 115 nye barn og 197 barn totalt. Av disse fikk ca 50 barn med habiliteringsbehov og deres familier lengre og tettere oppfølging med bred tverrfaglig innsats. PP- tjenesten ble i 2009 økt med 1,5 årsverk. På grunn av langtidssykmelding i 1 årsverk det meste av året, ble ikke ressursen fullt utnyttet. Tjenesten hadde også i 2009 problemer med fristoverskridelser i sakkyndighetsvurderinger og ventelister på over 6 måneder til utredning/testing av henviste barn. Målet om å jobbe med systemretta arbeid i barnehager og skoler ble ikke nådd. Tjenesten hadde 135 nye brukere og 667 saker til behandling. Det var en økning på 30 saker i forhold til i Åpen barnehage har hatt besøk av 97 barn, 86 voksne og totalt 70 familier i nasjoner var representert, samt at familier fra Verran og Inderøy har brukt tilbudet. Partnerskap med Turistforeningen og Barnas turlag har resultert i turdeltakere. I de månedlige søndagsturene til Svarttjønna, deltok 97 barn og 86 voksne. Home-start har hjulpet 14 familier og 29 barn, og tjenesten har samarbeidet med 15 familie- kontakter. Vaksinasjonskontoret hadde 910 konsultasjoner og 676 samtaler og henvendelser. Det har også vært pågang fra nabokommuner, og disse har fått hjelp så framt tjenesten har hatt kapasitet til det. I juli ble det opprettet 1,5 årsverk helsesøster i Asylmottaket for flyktninger. Tjenesten har fungert svært godt og har ivaretatt helsekartlegging, blodprøvetaking, samtaler og veiledning. Enheten har jobbet kontinuerlig med kommunikasjon, samhandling og arbeidsmiljø dette året, og hadde et gjennomsnittlig sykefravær i 2009 på 5,3 %. Tjenesteenhet avlastning for barn og unge Tjenesten ga tilbud til 35 barn og unge i Rekruttering av hjemmeavlastere har vært vanskelig også dette året, og mangel på avlastningsheimer har ført til ekstra trykk på tjenesten i boligen. Det ble utarbeidet detaljerte mål og tiltaksplaner for den enkelte bruker, samt internkontrollsystemer. Dette har blitt et meget bra arbeidsverktøy for å kvalitetssikre tjenesten. Foreldremøter og foreldresamtaler ble gjennomført som planlagt. Det har blitt jobbet aktivt i forhold til arbeidsmiljøet med blant annet gjennomføring av 4 samlinger med Friskgården. Enheten har hatt 3 tilsyn i Farmasøytisk tilsyn ga ingen avvik, Arbeidstilsynet ga ingen avvik og Fylkesmannen hadde 2 avvik. Avvikene ble umiddelbart lukket. Det har vært et økende samarbeid med blant annet barnevern det siste året med de tilleggsutfordringene dette har gitt. Sykefraværet i 2009 har gjennomsnittlig vært på 12,3 %. Dette skyldes i stor grad forhold utenfor arbeid. Tjenesteenhet dag - og døgnrehabilitering Lokalene ved dag- og døgnrehabilitering fikk i 2009 en omfattende ansiktsløftning samtidig som tjenestetilbudene har vært gjennomført planmessig og med god kvalitet. Antall personer på rehabilitering var noe mindre enn året før, men antall konsultasjoner har steget med nesten 100 i Arbeid med fagprogrammet har vært prioritert og har generelt styrket kompetansen gjennom hospiteringer, internundervisning og kurs i henhold til kompetanseplanen. Både Arbeidstilsynet og Mattilsynet var på tilsyn i Enheten fikk svært gode tilbakemeldinger fra begge tilsynsorganene. Stadig tidligere utskriving fra sykehusene medførte behov for tettere oppfølging av pasienter og høyere kompetanse hos personalet. Kronisk syke og eldre med funksjonsfall med behov for vedlikeholdstrening ble dermed ikke prioritert. Det har vært satset på å forebygge sykefravær og styrket samarbeid gjennom teambygging, personalmøter og medarbeidersamtaler. Dagrehabilitering hadde imidlertid et sykefravær på 14,4 %, som er noe høyere enn tidligere. Årsakene til fraværet knyttes ikke til arbeidssituasjonen. Sykefraværet ved Døgnrehabilitering ble redusert fra 11,5 % i 2008 til 5,58 % i