KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 3 MØTE NR.: 04/7 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Driftsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 04/66 REGNSKAP OG ÅRSMELDING PS 04/67 BEHANDLING AV PREMIEAVVIK PS 04/68 BØLGEN INVEST ASA - TEGNING AV AKSJER. 255 PS 04/69 SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV FREI OG KRISTIANSUND KOMMUNER 000 PS 04/70 OMFORDELING AV AKSJER I NEAS 255 PS 04/71 NYE REGLER FOR FORELDREBETALING I BARNEHAGENE A10 &13 PS 04/72 PS 04/73 PS 04/74 PS 04/75 KIRKELANDET KIRKE 40 ÅRS JUBILEUM I ÅR SØKNAD OM STØTTE TIL NYTT HØYTALERANLEGG SØKNAD OM TILSKUDD PR TIL ISTANDSETTING AV TOLLBODEN-BYGNINGEN I KRISTIANSUND COMFORT HOTEL FOSNA - SØKNAD OM UTESERVERING AV BRENNEVIN KRISTIANSUND BARDRIFT AS-SØKNAD OM UTESERVERING AV ALKOHOL UTENFOR NO NAME BAR U63 U63 &18 PS 04/76 SØKNAD OM ADRESSEENDRING AV NAUSTVEIEN 45 L32 PS 04/77 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER Unnt. off. PS 04/78 Unnt. off. PS 04/79 Unnt. off. PS 04/80 PS 04/81 KLAGE DAT AVSLAG PÅ SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE KLAGE DAT AVSLAG PÅ SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE KLAGE DAT AVSLAG PÅ SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE BALANSERINGSPROSJEKTET ORIENTERING OM GJENNOMFØRING OG FREMDRIFT I ARBEIDET Q50 &02 Q50 &02 Q50 &02 100

2 PS 04/82 RS "CHRISTIANSUND". VIDERE KOMMUNALT ENGASJEMENT. 256 PS 04/83 RÅDHUSET LEIEFORHOLD - SØKNAD FRA FISKHANDLER OLE LØVOLD AS, AVERØY, OM OVERTAKELSE AV LOKALENE TIL MORBÆRTREET 614 &52 PS 04/84 PARTNERSKAP OG STATUS SOM PILOTKOMMUNE - FOREBYGGENDE HELSE. G10 PS 04/85 SKATTEINNGANGEN I APRIL 2004

3 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler : Dato: 04/979/4103/ Terje Bloch Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /66 Bystyret REGNSKAP OG ÅRSMELDING 2003 Regnskapene for 2003 for Kommunekassen og Kristiansund havn KF er tilsendt tidligere. Årsmeldingen og regnskapet for Kristiansund kommunale sundbåtvesen KF følger vedlagt denne sak. Revisjonsberetningene og Kontrollutvalgets uttalelse til regnskapene blir utdelt på møtet. Premieavvik Premieavviket for 2002 på 6,7 mill. kroner ble inntektsført i driftsregnskapet for 2003 og kostnadsført med samme beløp i Premieavviket for 2003 er inntektsført i driftsregnskapet for 2003 med 14,7 mill. kroner. Etter regnskapsforskriftene må bystyret velge om dette premieavviket på 14,7 mill. kroner for 2003 skal kostnadsføres i sin helhet i 2004, eller kostnadsføres over 15 år med like store beløp. Det alternativ som velges må følges i årene fremover. Det vises til egen sak om premieavvik. Forslag til VEDTAK: Regnskapene 2003 for Kommunekassen, Kristiansund havn KF og Kristiansund kommunale sundbåtvesen KF godkjennes. Kommunekassens regnskapsmessige overskudd kr ,06 avsettes til disposisjonsfond. Det regnskapsmessige overskudd for Kristiansund havn KF kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Årsmeldingen 2003 for Kommunekassen, Kristiansund havn KF og Kristiansund kommunale sundbåtvesen KF tas til etteretning. Anton Monge Rådmannen i Kristiansund Kjell. A. Rasmussen økonomisjef

4 Side 4 av 43 ØKONOMISEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/986/4235/04 Kjell A. Rasmussen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /67 REGNSKAP 2003 BEHANDLING AV PREMIEAVVIK OG PENSJONSMIDLER. Behandling av pensjonsutgifter i regnskapet nye forskrifter Fra og med regnskapet for 2002 er 13 i de kommunale regnskapsforskriftene endret til å omhandle føring av pensjonsutgifter. Bakgrunnen har vært at pensjonspremien kan svinge mye fra år til år avhengig av bl.a. selskapenes avkastning og varierende lønnsoppgjør. Budsjettmessig kan dette være vanskelig å håndtere. Forskriften sier derfor at regnskapet kan belastes med en langsiktig kostnad, dvs en jevn premie som ikke avhenger så mye av forholdene i enkelte år. Dette betyr at pensjonskostnadene tilnærmet skal behandles på samme måte som i private bedrifter og i henhold til regnskapsloven. I tillegg skal regnskapet inneholde størrelsen på pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsen. Forsikringsteknisk beregning og NRSP-beregninger. For å beregne jevn premie må det foretas egne NRSP-beregninger (beregning i henhold til Norsk Regnskapsstandard for Pensjon). Disse må utføres av aktuar og er levert av selskapene. Den forsikringstekniske premieberegningen etter forsikringsloven tar hensyn til demografiske forhold (alder, dødelighet og sannsynlighet for uførhet), lønn og grunnlagsrente. NRSPberegningene etter regnskapsloven gjør i tillegg forutsetninger om fremtidig lønnsutvikling, G-regulering, avkastning på pensjonsmidlene og sannsynligheten for å ta ut AFP (Avtalefestet pensjon). Den forsikringstekniske premieberegningen sier hvor høy premien og fondsoppbygningen må være for å dekke opptjente rettigheter på beregningstidspunktet, og pensjonsmidlene forrentes med grunnlagsrenten (3 % fra 2004). AFP inngår ikke i beregningene. NRSP-beregningen viser fremtidige forpliktelse under forutsetning om en viss lønnsutvikling, G-regulering, langsiktig rente og uttak av AFP. Premien blir en gjennomsnittlig årlig kostnad. Når selskapets avkastning er lavere enn den forutsatte langsiktige rente i NRSP-beregningen, vil premien som må betales være høyere enn kostnaden som beregnes. Dette var tilfelle i

5 Side 5 av 43 Premieavvik. Forskjellen mellom forsikringsteknisk beregning (det som faktisk innbetales forsikringsselskapet) og NRSP-beregningen (kostnad = jevn premie ) kalles premieavviket. Det skal beregnes arbeidsgiver avgift på dette. For 2003 var samlet premieavvik 12,9 mill. kroner, mens arbeidsgiveravgiften utgjør 1,8 mill kroner. I henhold til de nye forskriftene er disse beløp inntektsført og forbedrer dermed regnskapsresultatet tilsvarende. Arbeidsgiveravgiften skal ikke betales. Forskriftene sier videre at differensen ett år skal føres i driften det påfølgende med motsatt fortegn enten med hele beløpet eller med 1/15 hvert år fremover. 15 år er fastsatt med bakgrunn i en antakelse om at de ansatte i kommunen har gjennomsnittlig 15 år igjen til pensjonsalderen. Dette betyr at med inntektsføring i 2003 skal et tilsvarende beløp eller 1/15 utgiftsføres i Kommunen står fritt. Men har man valgt prinsipp én gang, må samme prinsipp følges i årene fremover. På grunn av usikkerheten som rådet første året har departementet uttalt at man kan angre hva man gjorde ved behandling av premieavviket for Det viser seg at alle selskapene har behandlet amortiseringen for 2002 likt dvs. avskriving over 15 år når de har beregnet premieavviket for Dette er gjort uavhengig av hvilke prinsipp man la seg på for premieavviket i For enkelhets skyld foreslår rådmannen at kommunen endrer prinsipp når det gjelder premieavviket for 2003 dvs at dette amortiseres over 15 år. Dette vil i tillegg gi en reserve de første årene som kan brukes til å stå i mot overraskende utgifter og inntektssvikt. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse. Pensjonsmidlene står som fond i pensjonsordningen i forsikringsselskapene til dekning av opptjente pensjonsrettigheter. Pensjonsmidlene utgjorde ved årsskiftet 463 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsen etter NRSP-beregningen er en kalkulert størrelse og utgjorde 555 mill. kroner ved årsskiftet. Den sier hvilken forpliktelse kommunen har fremover for dagens ansatte under betingelsene som ligger til grunn for beregningen - nåverdien. Normalt vil beregnet forpliktelse være lavere en pensjonsmidlene. Foreliggende beregninger viser at forpliktelsen er høyere enn pensjonsmidlene. Dette henger sammen med at fremtidig uttak av AFP er med i beregning av forpliktelsen. AFP er ikke fondsbasert og dekkes fortløpende direkte over drift. Det er ingen fondsmidler knyttet opp mot ordningen. Pensjonsmidlene i forsikringsselskapene og pensjonsforpliktelse etter NRSP-beregningen er ført i balansen. Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter vil rådmannen foreslå at formannskapet overfor bystyret avgir følgende i n n s t i l l i n g 5

6 Side 6 av Forskjellen mellom pensjonspremie etter forsikringsteknisk beregning og pensjonskostnad etter NRSP-beregning dvs premieavviket utlignes over 15 år 2. Utgiftsføring av kr ,- i 2004 dekkes ved bruk av overskudd fra Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef 6

7 Side 7 av 43 ØKONOMISEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/998/4228/ Kjell A. Rasmussen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /68 BØLGEN INVEST ASA - TEGNING AV AKSJER. Innledning. I brev av inviteres kommunen til tegning av aksjer i Bølgen Invest AS gjennom et prospekt datert 9. mars Selskapet skal i generalforsamlingen vedta kapitalforhøyelsen og omdanne selskapet til et allmennaksjeselskap (ASA). Aksjekapitalen skal forhøyes fra kr til minimum kr og maksimum kr ved tegning av minimum aksjer og maksimum aksjer pålydende kr 50 til tekningskurs kr 100. Tegningen finner sted i tidsrommet 19. mars til og med 19. mai Av prospektet går det bl. a. frem at selskapet skal gå inn med aktiv eierkapital i foretak med vekst- og lønnsomhetspotensial i regionen. Forretningsformålet er investering i innovative og kunnskapsbaserte virksomheter med betydelig markedspotensial. Hovedfokus vil være innenfor IKT, energi, miljø, marin, maritim samt kultur. Videre går det frem av prospektet at det offentlige ved SIVA, Møre og Romsdal Fylke, Kristiansund kommune, Frei kommune, Tingvoll kommune, Tustna kommune og Gjemnes kommune har vedtatt emisjonsdeltakelse med til sammen kr hvorav Kristiansund er størst med kr Tidligere behandling. I PS 02/81 behandlet bystyret følgende vedtak: Kommunen gir et foreløpig tilsagn om eventuelt å tegne aksjer for pålydende 2,5 mill. kroner, pluss overkurs til sammen 5 mill. kroner i Bølgen Invest AS u.s. Beløpet dekkes av avsatte midler i forbindelse med det ekstraordinære utbyttet fra NEAS. Det er en forutsetning for tilsagnet at målsetningen NOK 50 mill. i kapital blir nådd innen 2 år. Ønsker Bølgen Invest AS å starte selskapet med lavere kapitalbase, forbeholder kommunen seg rett til å vurdere tilsagnet på nytt.

8 Side 8 av 43 Ved at kapitalbasen i selskapet vil bli vesentlig lavere en forutsatt fremmer rådmannen legger rådmannen frem saken på nytt i henhold til forutsetningen i vedtaket. Dersom de offentlige deltakerne tegner etter de opprinnelige tilsagn, vil den offentlige andel bli liggende mellom 36,2 % og 72,3 %. Rådmannen er ikke kjent med nye opplysninger siden saken var oppe forrige gang og foreslår derfor at bystyret opprettholder sitt tilsagn. Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at formannskapet overfor bystyret avgir følgende i n n s t i l l i n g Bystyret vedtar i henhold til vedlagt prospekt å tegne aksjer pålydende NOK 50 i Bølgen Invest AS til kurs NOK 100. Utgiftene kr ,- dekkes i henhold til forrige vedtak av fond etter ekstraordinært utbytte fra NEAS. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

9 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/956/3966/ Geir H. Aakvik/Harald Svendsen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /13 Driftsutvalget /69 SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV FREI OG KRISTIANSUND KOMMUNER AV FREI OG KRISTIANSUND KOMMUNER Folkeavstemningen om sammenslåing av Frei og Kristiansund kommuner 21. og 22. mars ga følgende resultat: Antall stemmeberettigede Antall avgitte stemmer Antall ja-stemmer Andel ja-stemmer Oppmøteprosent Frei ,5 % 67,6 % Kristiansund ,5 % 39,5 % Folkeavstemningen er rådgivende og det er kommunestyrene som avgjør spørsmålet om kommunene skal søke om å bli sammenslått til én kommune. Resultatet i Kristiansund ble en lav frammøteprosent, men med et svært tydelig flertall for sammenslåing. For Frei ble situasjonen motsatt. Det ble et knapt flertall for å slå sammen de to kommunene, men dette flertallet baserer seg på en høy valgdeltakelse (ca 30 % høyere deltakelse enn ved de siste kommunevalgene). Avstemningsresultatene gir derfor grunnlag for å innstille på at det i begge kommunene fattes positive vedtak om sammenslåing. Prosessen videre Med virkning fra ble det vedtatt en ny Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Loven inneholder i mye større grad enn tidligere lov bestemmelser og detaljerte føringer for hvordan sammenslåingsprosessen skal gjennomføres. Forutsatt positive sammenslåingsvedtak i begge de to kommunene, oversendes vedtakene til Kommunal- og regionaldepartementet via fylkesmannen. Departementet vil som et ledd i forberedelsene av resolusjonen innhente uttalelser fra Møre og Romsdal fylkeskommune som har uttalerett, men ikke uttaleplikt i denne saken. Imens vil Møre og Romsdal fylke ta kontakt med kommunene og innkalle kommunestyrene til et felles drøftingsmøte. Saker som skal drøftes på dette møtet, er: Valg av fellesnemnd og fullmakter for denne Tidspunkt for sammenslåing Navn på den nye kommunen Antall representanter i det nye kommunestyret Valg av revisjonsenhet for fellesnemnda Opprettelse av andre fellesorgan for å sikre gjennomføring av prosessen.

10 Kommunestyrene i Frei og Kristiansund kan samme dag som dette drøftingsmøtet er avholdt, hver for seg sette møte og gjøre vedtak på disse punktene som tidligere er drøftet. Dette forutsetter at de problemstillingene som er reist ovenfor er tilstrekkelig utredet og drøftet, enten i fellesmøtet eller i forkant av fellesmøtet. Det antas at et slikt møte først vil bli avholdt etter sommerferien. Med bakgrunn i bl.a. disse vedtakene skal det utformes en felles søknad om sammenslåing, som sendes kommunal og regionaldepartementet, med kopi til Møre og Romsdal fylke. Vedtaksresolusjonen vil bl.a. inneholde: Navn på den nye kommunen Tidspunkt for sammenslåing Antall representanter i det nye kommunestyret Vedtak om sammenslåing blir gjort av Kongen i statsråd. Vedtaksresolusjonen legger rammene for selve sammenslåingsprosessen. 17 i inndelingsloven gir kongen fullmakt til å gjøre vedtak om og å treffe de bestemmelser som er nødvendig for å gjennomføre sammenslåingen, herunder gjøre unntak fra valglov, kommunelov og enkelte særlover. Fellesnemnd Sammensetning Fellesnemnda velges av og blant representantene i de to kommunestyrene Fellesnemnda skal avspeile innbyggertallet i kommunene Minste antall representanter fra hver kommune er 5 Dersom avspeile innbyggertallet innebærer en forholdsmessig avspeiling, betyr dette at fellesnemnda skal ha minimum 5 representanter fra Frei og 16 fra Kristiansund (se imidlertid siste kulepunkt nedenfor) Fellesnemnda velger selv leder og nestleder Ønsker kommunene at fellesnemnda skal ha en annen sammensetning enn det som er beskrevet her, må dette reguleres i resolusjonen. Ordførerne i kommunene har bl.a. drøftet om fellesnemnda bør bestå av et likt antall representanter fra de to kommunene. Oppgaver for fellesnemnda Fellesnemnda har som oppgave å samordne og forberede selve sammenslåingsprosessen. Oppgaver som ligger til fellesnemnda: Fellesnemnda har ansvaret for det forberedende arbeidet med budsjett for det første driftsåret til den sammenslåtte kommunen (nytt kommunestyre vedtar budsjettet) Nemnda skal gi departementet (fylket) uttalelse om budsjettet til hver av kommunene hvert år fram til sammenslåingen er gjennomført. Nemnda kan selv opprette utvalg til å løse saker som ikke er av prinsipiell karakter. Nemnda kan få utvidede fullmakter (eks leie av kontor, kjøp av utstyr, tilsette personell i den nye kommunen, inkl. rådmann). Kommunestyrene må ta stilling til hvor stor fullmakt nemnda skal ha. Nemnda bør foreslå ny politisk og administrativ organisering. Nytt kommunestyre gjør endelig vedtak. Fellesnemndas budsjett vedtas av begge kommunestyrene. Funksjonsperioden til fellesnemnda går ut når nytt kommunestyre er konstituert

11 Lederen i fellesnemnda kaller sammen det nyvalgte kommunestyret til konstituerende møte innen utløpet av oktober måned. Lederen i fellesnemnda leder møtet fram til ny ordfører er valgt. Funksjonsperioden til kommunestyrene i eksisterende kommuner varer fram til sammenslåingen er et faktum. Deres ansvar er likevel (i perioden etter nytt valg) avgrenset til å avslutte virksomheten i de eksisterende kommunene. Saksbehandling i fellesnemnda Reglene i kommunelovens 59 om lovlighetskontroll gjelder også for vedtak gjort av fellesnemnda. Kommunelovens regler for valg og saksbehandling i folkevalgte organ gjelder 3 medlemmer fra ett av kommunestyrene kan be statlige myndigheter om å kontrollere om et vedtak er blitt til på lovlig måte (legalitetskontroll). Statlige myndigheter kan på eget initiativ foreta kontroll om vedtak er blitt til på lovlig måte. Reglene om åpne møter og kjønnsrepresentasjon gjelder. Fellesnemnda vil ha en svært viktig funksjon i tiden framover til sammenslåingen er et faktum. Det er derfor viktig å drøfte nøye hvilken fullmakter nemnda skal ha og hvordan sammensetningen skal være. Får nemnda små fullmakter, blir det flere saker som må behandles i kommunestyrene og risiko for ikke sammenfallende vedtak. Engangskostnader i forbindelse med sammenslåingsprosessen Staten dekker mellom 40 og 60 % av engangskostnadene i forbindelse med kommunesammenslåing. Kommunene må på grunnlag av et spesifisert budsjett som synliggjør de enkelte kostnadselementene, sende en søknad til departementet. Rådmannen vil foreslå at det nedsettes en administrativ gruppe fra begge kommunene til å utrede et slikt budsjett. Det vil i forkant av fellesmøtet bli forsøkt avklart hvilke overgangsregler som vil komme til anvendelse når det gjelder eiendomsskatt i den sammenslåtte kommunen. På grunnlag av resultatet ved folkeavstemningen tilrår rådmannen at utviklingsutvalget overfor bystyret innstiller på følgende VEDTAK: 1. Kristiansund kommune vil søke om at Kristiansund og Frei kommuner slås sammen til en kommune. 2. Rådmannen bes ta kontakt med Møre og Romsdal fylke og Frei kommune for å forberede et fellesmøte i samsvar med inndelingslovens Rådmannen bes ta kontakt med Frei kommune for i fellesskap utrede et budsjett for og en søknad om dekning av engangskostnadene ved sammenslåingen og andre, relevante tilskuddsmidler. Anton Monge rådmann Helge Carlsen kommunalsjef

12 Side 12 av 43 ØKONOMISEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/120/4159/ Kjell A. Rasmussen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /70 OMFORDELING AV AKSJER I NEAS. Kravet og dommen. Krav om omfordeling av aksjene NEAS ble fremsatt av Frei kommune i 1997 med bakgrunn i aksjonæravtalen av 1990 som hadde en passus om omfordeling av aksjer når folketallet i minst én kommune endret seg med mer 10 %. Frei mente at aksjene skulle overdras uten vederlag. En fullstendig omfordeling etter folketallet pr 31/ ville gi Fei 14 nye aksjer, mens Aure, Averøy og Kristiansund ville få 1 aksje hver. På den annen side ville Smøla måtte avgi 7 aksjer Tustna 1 aksje og Tingvoll 9 aksjer. Rettskraftig dom fra slår fast at omfordeling av aksjer pr skal skje ved at Frei overtar til sammen 14 opprinnelige aksjer med henholdsvis 6 fra Smøla, 1 fra Tustna og 7 fra Tingvoll. Vederlaget ble fastsatt til kr ,- pr aksje med tillegg av 6 % renter fra Frei måtte i tillegg betale saksomkostninger. Tilbakeholdt utbytte og renter utgjør til sammen kr ,- som kan brukes til delvis finansiering av aksjekjøpet. Ekstraordinært utbytte i forbindelse med den rettede emisjonen mot Trønder Energi AS kr ,- av dette. Dommen sier ingenting om Aure, Averøy og Kristiansund som på dette tidspunkt heller ikke hadde fremsatt krav om omfordeling. Ny aksjonæravtale. På et aksjonærmøte ble aksjonærene med unntak av Frei enige om å oppheve den opprinnelige aksjonæravtale og senere endringer. Gjeldende aksjonæravtale inneholder ingen bestemmelser om omfordeling av aksjer. Det kan derfor være tvilsomt om Aure, Averøy og Kristiansund kan kreve omfordeling siden verken aksjonæravtalen eller dommen berører dette. Dette går frem av en advokatuttalelse fra april i år til Smøla, Tustna og Tingvoll.

13 Side 13 av 43 Rådmannen vurderer saken slik at det ikke er noe stort spørsmål for Kristiansund å få 1 opprinnelig aksje i tillegg til de man har (457 opprinnelige aksjer). Dessuten har saken en økonomisk side idet en må betale for aksjen. Aure har fattet vedtak om ikke å kreve omfordeling. I tillegg virker det som at de tre kommunene som eventuelt må avgi aksjer ikke ønsker dette. Med bakgrunn i ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at formannskapet fatter følgende VEDTAK: Kristiansund kommune krever ikke omfordeling av aksjene i NEAS. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

14 Side 14 av 43 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/4/4447/04 A10/&13 Petter Ingeberg Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /71 NYE REGLER FOR FORELDREBETALING I BARNEHAGENE Med virkning fra 1. mai 2004 er det innført nasjonale forskrifter om foreldrebetalingen i barnehagene. (Se vedlegg) Maksimalprisen for en heldagsplass skal ikke settes høyere enn kroner per måned, maksimalt kroner per år. Kostpenger kan komme i tillegg. Foreldrebetaling for deltidstilbud skal settes lavere enn betalingen for et heldagstilbud. Videre skal kommunen sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon for 2. barn og minimum 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen og skal også tilbys i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Alle kommuner skal også ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Maksimalpris og søskenmoderasjon i Kristiansund Alle de 15 barnehagene i Kristiansund har nå regulert foreldrebetalingen slik at ingen overstiger maksimalprisen. De private barnehagene er også tilsendt de nye forskriftene og bedt om å regulere foreldrebetalingen og søskenmoderasjonen i samsvar med de nasjonale bestemmelsene. Kommunen vil følge dette opp som tilsynsmyndighet ovenfor barnehagene. Når det gjelder søskenmoderasjon i de kommunale barnehagene så har man inntil i dag følgende regulativ i forhold til søskenmoderasjon: Pkt. 1.3 SØSKENMODERASJON Dersom en familie har flere barn i kommunal barnehage gis det søskenmoderasjon. Denne beregnes i forhold til summen av antall barnehageplasser som familien disponerer. Når summen av barnehageplasser ikke overstiger 100 %, gis det ikke moderasjon. Det gis 25 % moderasjon for % plass. Det gis 50 % moderasjon for % plass. Det gis 75 % moderasjon for den del som overstiger 300 %. Søskenmoderasjon kommer ikke til anvendelse for barn som har plass i skolefritidsordning. I samsvar med den nye forskriften foreslås pkt. 1.3 i betalingsregulativet endret slik: SØSKENMODERASJON Dersom familien har flere barn, som bor fast sammen og som går i barnehage gis det søskenmoderasjon. Dette gjelder også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune.

15 Side 15 av 43 Det gis 30 % moderasjon for barn nummer to. Det gis 50 % søskenmoderasjon for barn nummer tre og eventuelt barn nummer fire Dersom barna er tildelt ulik oppholdstid, regnes det barn med høyeste oppholdstid som barn nummer en, det barn med nest høyest oppholdstid som barn nummer to, osv. Søskenmoderasjon kommer ikke til anvendelse for barn som har plass i skolefritidsordning. De budsjettmessige konsekvensene av endringen i pkt 1.3 er relativt små. De fleste av de ca. 40 barna dette angår har i dag en søskenmoderasjon på 25 %. Mindreinntekten per barn per måned som følge av at det innføres en moderasjon på 30 % utgjør kr. 137 per heltidsplass per måned og vil totalt utgjøre knapt kroner på årsbasis. Mindreinntektene legges inn i forbindelse med 1. tertial 2004 og økonomiplan for kommende år. Reduksjon eller fritak for foresatte med dårlig betalingsevne Når det gjelder bestemmelsen om reduksjon eller fritak til barnefamilier med dårlig betalingsevne så ivaretas dette i pkt 1.2 i gjeldende betalingsregulativ som har følgende ordlyd. Foresatte med lav inntekt og evt. dårlig betalingsevne eller som mener å ha andre særskilte grunner for det, kan søke om redusert betalingssats. Søknadsskjema fås ved henvendelse til sosialkontoret. Søknaden behandles og avgjøres av sosialkontoret. I den forbindelse opplyses det at sosialkontoret for ca. fem år siden fikk overført kroner fra budsjettet til barnehagene for å ivareta denne type søknader. Slik mulighet for betalingsreduksjon gjelder også foresatte med barn i private barnehager. Med utgangspunkt i det som her er nevnt legges saken fram for driftsutvalget med følgende Forslag til VEDTAK 1. Punkt 1.3 i betalingsregulativet for barnehagene endres slik med virkning fra 1. mai 2004: SØSKENMODERASJON Dersom familien har flere barn, som bor fast sammen og som går i barnehage gis det søskenmoderasjon. Dette gjelder også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Det gis 30 % moderasjon for barn nummer to. Det gis 50 % søskenmoderasjon for barn nummer tre og eventuelt barn nummer fire Dersom barna er tildelt ulik oppholdstid, regnes det barn med høyeste oppholdstid som barn nummer en, det barn med nest høyest oppholdstid som barn nummer to, osv. Søskenmoderasjon kommer ikke til anvendelse for barn som har plass i skolefritidsordning. 2. Justering av budsjettet for barnehageområdet, ca kr i mindreinntekt per år, som følge av den nye forskriften om foreldrebetaling skjer i forbindelse med 1. tertial 2004 og i forbindelse med økonomiplan for de kommende årene. 3. Kommunalsjefen fører, på vegne av rådmannen, tilsyn med at de ikke-kommunale barnehagene følger den nye forskriften om foreldrebetaling og søskenmoderasjon. Anton Monge rådmann Just Ingebrigtsen

16 Side 16 av 43 kommunalsjef VEDLEGG Forskrift om foreldrebetaling i barnehager Fastsatt ved kongelig resolusjon av 23. april 2004 med hjemmel i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) 15a og 4 fjerde ledd. Fremmet av Barne- og familiedepartementet. 1 Maksimalgrense for foreldrebetalingen Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn kroner per måned og maksimalt kroner per år. Betaling for kost kan komme i tillegg. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer. 2 Deltidstilbud Foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud. Med deltidstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid under 41 timer. 3 Moderasjonsordninger Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter 1. 1.ledd i den barnehage barnet har plass. Reduksjon skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige. Kommunen kan gi lokale retningslinjer om hvordan søskenmoderasjonen skal forvaltes. Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. 4 Unntak Mulighet for å gå utover maksimalgrensen Foreldrebetalingen kan settes høyere enn den gjeldende maksimalgrensen når: a. barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske årsaker eller b. kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. For slikt unntak fra maksimalgrensen kreves det samtykke fra barnehagens foreldreråd. Barnehageeier må legge fram slik dokumentasjon at foreldrerådet kan etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om det vil gi sitt samtykke. 5 Klage til fylkesmannen Vedtak om foreldrebetaling kan påklages til fylkesmannen. 6 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. mai 2004.

17 Side 17 av 43 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/970/4482/ Ingard Warvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /72 KIRKELANDET KIRKE 40 ÅRS JUBILEUM I ÅR 2004 SØKNAD OM STØTTE TIL NYTT HØYTALERANLEGG I forbindelse med planlegging av bygging av ny kirke på Kirkelandet, oppstod det en heftig debatt i Kristiansund både i forbindelse med utformingen og plasseringen av bygget. I 1964 stod det meget moderne bygget ferdig og Kirkelandet kirke ble innviet 24. mai samme år. Kirkelandet kirke har en stil som rent arkitektonisk, markerer en åpen og inkluderende kirke og kristiansunderne har, etter som årene har gått, blitt meget glade i kirken sin. Men, det klages over at menigheten har vanskeligheter med å høre godt i kirken. Det samme gjelder under forskjellige kulturarrangement i kirken. Høytaleranlegget i Kirkelandet kirke er ikke tilfredsstillende og gir svært dårlig lydkvalitet i alle sammenhenger, noe som delvis skyldes at kirken er vanskelig akustisk, men også at høytaleranlegget er for utgående. Kirken har både hørerstaver til bruk samt teleslynge, men både mikrofoner, høytalere på veggen og det tekniske apparaturet er gammelt. Et nytt anlegg er stipulert til kr , og dette er noe Kristiansund menighet ikke makter alene. I anledning av at Kirkelandet kirke har 40-årsjubileum 24. mai, har Kristiansund menighet sendt en søknad til Kristiansund kommune hvor de søker om midler til å finansiere et nytt høytaleranlegg i kirken. Kommunalt ansvar: Kommunenes økonomiske ansvar for Den norske kirke er nedfelt i kirkeloven av 7. juni I loven står det bl.a. at kommunen utreder utgifter etter budsjettforslag som gjelder bygging, drift og vedlikehold av kirker. Dette skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Konklusjon: Kirkelandet kirke har i de senere år utviklet en betydelig aktivitet og etablert en viktig arena for utøvelsen av kirkelig kultur og annen utøvende kultur hvor kirkerommet er en naturlig arena.

18 Side 18 av 43 Med bakgrunn i det generelle kommunale ansvaret Kristiansund kommune har, samt at Kirkelandet kirke har 40-årsjubileum, ser Kristiansund kommune positivt på at det tas et ekstra løft for å oppgradere forholdene og opplevelsene i kirken. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Just Ingebrigtsen kommunalsjef

19 Side 19 av 43 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/463/3911/ Ingard Warvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /73 SØKNAD OM TILSKUDD PR TIL ISTANDSETTING AV TOLLBODEN- BYGNINGEN I KRISTIANSUND Vedlegg: Beskrivelse av Det nye Tollbodenprosjektet inkl. kostnadsoverslag og finansieringsplan. Det nye Tollbodenprosjektet ble presentert for kommunens politiske ledelse i februar i år. Historikk: I november og desember 1999 ble prosjekt Tollboden/Dødeladen presentert og behandlet i henholdsvis i formannskap, sak nr. 206/99, og bystyre, sak 92/99 vedtatt at å bevilge kr til prosjektet i 2000 samt at tilsvarende beløp ble satt inn i økonomiplana i 2001 og Med bakgrunn i forannevnte bevilgning, ble det i hovedutvalget, sak 18/2000 vedtatt å inngå en samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommune v/kultur- og utdanningsetaten og Dødeladen kultursted for tilsvarende tidsrom. Om søknaden: Anne Elisabeth Gjeldnes og Frode Alnæs har presentert en langsiktig visjon og plan hvor istandsetting av Dødeladen var første fase. I fase 2 ønsker de nå å starte arbeidet med utviklingen av Tollbodenbygningen, sannsynligvis den eldste bygningen av denne størrelse i Kristiansund. Ideene for anvendelsen av bygget er bl.a. satt opp i en søknad til Norsk Kulturråd fra november Disse ideene er samlet i prosjektbeskrivelsen som følger vedlagt. I brev av gir Norsk kulturråd etter tilrådning fra Faglig utvalg for kulturbygg beskjed om at det er fattet følgende vedtak: Kr bevilges under forutsetning av at kommunen og fylkeskommunen også bidrar med midler, og at finansieringen for øvrig går i orden. De totale ombyggingskostnader for Tollbodenprosjektet er estimert til kroner. Av dette er det søkt om offentlig støtte på 1,7 mill kroner, det resterende er privat kapital som skytes inn i bydelen. Det søkes Kristiansund kommune om et tilskudd på kr Tilsvarende beløp søkes også fra Møre og Romsdal fylke. Tilskuddene kan eventuelt fordeles over 2 eller 3 år.

20 Side 20 av 43 I retningslinjene for utbetaling av midlene fra Norsk kulturråd forutsetter det at disse er benyttet innen 2 år. På vegne av prosjektet meddeles fra Tollboden eiendom AS at de i påvente av vedtak fra Kristiansund kommune og kulturavdelinga i Møre og Romsdal Fylke, er innvilget en utsettelse av tidsfristen på 6 måneder. Ifølge opplysninger innhentet fra saksbehandler i kulturavdelinga i Møre og Romsdal Fylke er det pr. dato ikke gjort noe vedtak i saken der. De stiller seg i utgangspunktet positivt til søknaden, og regner med at vedtak blir gjort 12. mai. Fra søkerens egne argumenter for å støtte prosjektet noteres: Delta i å utvikle og markedsføre Kristiansund by og regionen Bevaring av og aktivitet i byens eldste hus(1600-tallet)og bevaringsbyen Heinsa) Gjøre de spesielle kulturskattene tilgjengelig for alle Øke kulturtilbudet i distriktet og skape et møtested for alle generasjoner Spre kunnskap om by og region til andre Konklusjon: Kristiansund kommune har merket seg at aktiviteten i og rundt Dødeladen har vært stor og positiv for virksomheten og byen, og virksomheten har fungerer som et kraftsenter og verktøy for utvikling av kulturhistoriske Innlandet/gamlebyen i Kristiansund. Rådmannen er av den formening at formålet med prosjektet vil utvide og inspirere til nye kulturtilbud i regionen, det vil kunne skape nye arbeidsplasser i skjæringen mellom næring og kultur og det vil føre til ent løft i utviklingen av de gamle bydelene og Innlandet. Rådmannen er videre av den oppfatning at en eventuell offentlig medfinansiering/ støtte i prosjektet må knyttes opp mot en kulturavtale mellom Tollboden/ Dødeladen og kommunen, slik at barn og unge kan bruke bryggene/ området aktivt til kultur- og historieaktiviteter, både som utviklingssted og sted for framføringer. Tahiti-festivalen har etablert seg som landskjent sommerfestival med et ikke ubetydelig besøk med de kulturhistoriske bygningene Dødeladen og Tollboden som naturlige arenaer. Fra en forsiktig start med 500 besøkende i år 2000, har festivalen utviklet seg til å bli en sommerfestival med et forventet besøk på inneværende år. Rådmannen mener utvikling av området har betydning for både handelsnæring, reiselivsnæring og Kristiansund som kommune- og regionsenter. Det er derfor av avgjørende betydning at området videreutvikles under den entusiasme som råder i bydelen og rådmannen har derfor forventninger til det videre arbeidet som er skissert i søknaden. Forslag til VEDTAK: 1 Kristiansund kommune bevilger kr til prosjektet pr år i 2004, 2005 og Dette under forutsetning at Møre og Romsdal Fylke bidrar med minst tilsvarende beløp til prosjektet og at prosjektet blir realisert med støtte fra Norsk Kulturråd. Beløpet dekkes årlig innenfor kulturmidlene som er avsatt til kulturminnevern, Kristiansund kommune v/rådmannen utarbeider en samarbeidsavtale med Tollboden/ Dødeladen gjeldende for samme tidsperiode, men med årlige rulleringer. Avtalen skal gjenspeile Kristiansund kommunes kultursatsing på barn og unge. Rådmannen i Kristiansund