Statens vegvesen. Fv 63 Korsmyra Indreeide, skredfarekartlegging for Dok. nr. i Sveis: Oppdrag: påhuggene til ny tunnel

Transkript

1 2 Statens vegvesen Fv 63 Korsmyra Indreeide, skredfarekartlegging for Dok. nr. i Sveis: Oppdrag: påhuggene til ny tunnel Statens vegvesen Region midt plan- og Oppdragsgiver: Dato: prosjekteringsseksjonen Planfase: Reguleringsplan Arkivkode: 461 Ant. vedlegg: 9 Kommune: Stranda, Norddal Vegnr.: Fv 63 HP: 1-2 Km: UTM 33 ref.: Ø93223 N EUREF 89 Geoteknisk kategori: 2 Utarbeidet av: Halgeir Dahle Sign.: Kontrollert av: Knut Inge Orset Sign.: 1. Innledning I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for strekningen Korsmyra Indreeide på Fv 63 er det utført skredfarekartlegging ved påhuggsalternativene for en ny tunell. På denne strekningen er det ca 15 snøskredpunkt, ett isskredpunkt og fare for flomskred i nordenden av strekninga. Figur 1 viser tunnelpåhugg, kjente skredbaner og registrerte skred på veg. Noen vintre er vegen skredstengt i flere dager på grunn av skred og skredfare. Planlagt tunnel skal gjøre strekningen trygg mot snøskred. Kartlagt skredfarenivå er relatert til Statens vegvesens akseptkriterier for skred på veg (NArundskriv 2014/08), se kapittel 2. Følgende skredfaretyper er vurdert: Snøskred Steinsprang (steinskred) Jordskred Flomskred Arbeidet har vært utført slik: 1. Forarbeid med sammenstilling av grunnlagsmateriale og identifisere potensielle løsneområder. Ansvarlig person: Halgeir Dahle 2. Feltarbeidet har vært utført 12. mars, 12. august, 27. august 2014 ved påhuggsområdene av følgende personer: Halgeir Dahle og Knut Inge Orset 3. Etterarbeidet er utført av: Halgeir Dahle og Knut Inge Orset (skredsimulering) Figur 1. Kart over tunnel og påhuggsområdene. Påhuggsområdene er vist med svart linje, kjente skredbaner i røde polygon og registrerte skred som firkanter. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Abels gate 5 Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 7030 TRONDHEIM Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 3 4 Grunnlagsmateriale Aktsomhetskart (snøskred, steinsprang og jord- og flomskred) Topografiske kart og terrengmodeller Flyfoto (digitale) Berggrunns- og løsmassekart Historiske kilder o Skrednett.no o NVDB o Lokalkjente (Kåre Berge, Oddmar Indreeide, Harald Indreeide) o Entreprenør (Mesta) Meteorologiske data Trasebeskrivelse og trafikkforhold 2. Akseptnivå for skred på veg (restrisiko) Akseptnivået for skred på veg fastsettes etter skredsannsynlighet pr. enhetsstrekning (1 km) og ÅDT som vist i figuren nedenfor (NA-rundskriv 2014/08). Dette er altså retningslinjer for hvor stor restrisiko for skred man kan akseptere for nybygget veg. Matrisen nedenfor angir akseptabel (grønn), tolererbar (gul) og uakseptabel (rød) strekningsrisiko. Ny veg kan planlegges med både tolererbar og akseptabel strekningsrisiko, men dersom risikonivået blir i gult område må det gjøres en nytte- kostanalyse for hvorfor man ikke sikrer mot skred til akseptabelt nivå (grønn). Mer om dette i NA-rundskriv 2014/08. For reguleringsplanen Korsmyra - Indreeide er fremskrevet ÅDT estimert til 460 kjøretøyer i perioden trafikken legges i ny tunnel. I matrisen nedenfor er det stiplet et område som er aktuelt for denne reguleringsplanen. Man kan altså akseptere (grønn) at vegen blir skredstengt hvert 20. år for hver km. Strekningen planlegges sikret som tofelts tunnel som benyttes i snøskredperioden 1. november til 1. mai. Denne perioden kan justeres dersom skredsituasjonen tilsier det. Om vinteren er det ingen omkjøringsmuligheter fra Geiranger, men ferge til Hellesylt settes inn når vegen er stengt. Om sommeren er det veg mot Strynefjellet og ferje til Hellesylt. Prosjektgruppa for reguleringsplanen har utarbeidet et notat om trafikkmengder og tunnelklasse og der er fremskrevet trafikkmengde til år 2040 estimert til ca 460 kjøretøyer pr døgn. Avgrensinger ved rapporten Skredfarevurderingene er utført for områdene som er aktuelle som påhugg for ny tunnel. Figur 2. Risikoakseptkriterier for skred på veg. For reguleringsplanen Korsmyra - Indreeide er handlingsrommet innenfor stiplet firkant.

3 Terreng- og klimabeskrivelse Indreeidsdalen har orientering Nord-Sør og har fjelltopper på over 1800 moh (Skorene). Fjellsidene er bratte og har ofte skredvifter i bunnen hvor skredmaterialet kommer fra flomskred, snøskred og steinsprang (hellingskart er vist i vedlegg 9). I bunnen av dalen er dalbredden varierende fra smal i sør til bredere i nord. I fjellsidene er det flere kløfter/botner som danner lesider ved snødrift og danner løsneområder for snøskred. De fleste skredhendelser på veg langs strekningen er snøskredhendelser. Løsmassemektigheten er tynn i fjellsidene, men er til dels tykk i dalbunnen. Området har et kaldere klima enn ut mot kysten. I tillegg ligger vegstrekningen høyt ( moh). Nedbørsmengden er som for kysten. Årsnedbøren i området er ifølge senorge.no på mm. Døgnnedbør med femårs gjentaksintervall er ca mm. Normal årsmaksimum av snødybde er cm i dalbunnen og cm på fjelltoppene. 4. Skredfareanalyse Påhugg Indreide Aktsomhetskartene for skred (vedlegg 1-3) viser at det er teoretisk fare for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred på strekningen fra nordenden av Eidsvatnet helt til og med tunnelpåhugget (se figur 1). Aktsomhetskartene baserer seg i hovedsak på grove terrengmodeller og er ikke basert på befaringer og historiske skredregistreringer. Langs denne 2 km lange strekningen er det registrert 2 skredhendelser i atlas.nve.no. Begge hendelsene er snøskred av eldre årgang (år 1679 og 1699) hvor begge førte til tap av menneskeliv og hvor skredene har gått over veg og helt ned til Eidsvatnet (se figur 1 for lokalitet). En tredje skredhendelse er vist i NVDB og er et steinsprang som er registrert på feil sted (riktig sted skal være Møllseter). Skredregistreringene i Statens vegvesen strekker seg maksimalt 30 år tilbake i tid og vi kjenner til at det har gått snøskred over og nært veg mellom Leitet og Gjerdeløneset. Det er ikke registrert steinspranghendelser ved påhuggsområdet. Det finnes riktignok en del steinblokker i terrenget, men de fleste av disse har nok kommet sammen med snøskredene. Jordskred forekommer sjeldent i dalen, men flomskred langs bekkeløp forekommer og kan komme ned mot vegen fra østlige dalside. Ingen slike skredhendelser er registrert i NVDB, men fra flybilder og feltarbeid er det tydelig at det forekommer, som vist i figur 3. Det forventes ikke flomskred med vesentlig skadepotensiale på denne strekningen. Figur 3. Flomskred ved ferist, øst for påhugg ved Indreeide. Ukjent år og fotograf.

4 7 8 Området der tunnelportalen er inntegnet kan være utsatt for skredvind ved store skredhendelser i følge lokal informant, men at skredmassene når ned mot tunnelpåhugget er det mindre fare for. En enkel utløpsanalyse (A-B modellen) av potensielle snøskred antyder at snøskredmassene kan nå ned mot planlagt tunnelpåhugg (se vedlegg 7). I figur 4 viser svart linje hvor vertikalprofilen benyttet i A-B-modellen er hentet fra. Denne modellen omfatter snøskredutløp med en returperiode på ca 100 år. En skredsimulering av et potensielt løsneområde øst for Indreeidshornet er vist i figur 4. Løsneområdet er stort og i simuleringen er det mye snø i løsneområdet. Figuren viser skredutbredelse og største skredhastighet. A-B modellen og skredsimuleringen viser at svært store og sjeldne skred kan nå ned til tunnelportalen, men at hastigheten til skredmassene er lav. Figur 4. Simulert skredhastighet og omriss av de mest fremtredende skredløpene i påhuggsområdet. Svart linje angir posisjon for vertikalprofil til bruk i A-B-modellen (vedlegg 7).

5 9 10 Påhuggområdene ved Korsmyra Aktsomhetskartene for skred viser at det er en teoretisk fare for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred i påhuggsområdene ved Korsmyra (se vedlegg 4-6). For påhugget ved rasteplassen på Korsmyra viser disse kartene helt marginal fare for disse skredtypene, men hvor flom- og jordskred og snøskred er mest sannsynlig. Påhugget nede i Ørnevegen er i følge kartene også utsatt for snøskred og jord- og flomskred, men ikke utsatt for steinsprang. Aktsomhetskartene baserer seg i hovedsak på grove terrengmodeller og er ikke basert på befaringer og historiske skredregistreringer. Det er registrert én skredhendelse i området ved Korsmyra. Dette var et snøskred 9. mars 2002 som dekte vegen i 440 m lengde. Dette var en snørik vinter og skredet ble løst ut av et stort snøfall døgnet i forveien (ref. xgeo.no). Dette er det eneste kjente skredet som har gått på veg i påhuggsområdene. Skredet har sannsynligvis løsnet øst for Turrvasshornet i ca meters høyde. Skredet ble karakterisert som et årsskred. Utbredelsen av dette skredet er skissert i rød skravur i figur 5. Løsneområdet til dette skredet er noe usikkert på grunn av at området øst for Turrvasshornet har varierende terrenghelling. Det er også blitt antydet (muntlige kilder) at skredet muligens løsnet fra Eidshornet. Skredsimuleringer antyder at dette ikke er realistisk. Skredutløpet har vært vanskelig å gjenskape og en snøskredsimulering er vist i figur 5. Her kommer skredmassene kun ned på veg nord for rasteplassen. A-B-modellen (se vedlegg 8) antyder også et kortere utløp enn hva som virkelig skjedde i Dette understreker at snøskredet i 2002 var av sjelden art. Påhuggsalternativet i Ørnevegen er utenfor området hvor skredet gikk i Løsmassedekket er svært tynt i området vest for dagens veg og er i følge løsmassekartene til NGU bestående av «Bart fjell, stedvis tynt dekke» og i mindre områder «Tynn morene». Områdene med potensiell fare for jord og flomskred har svært lite løsmasser og der det er morenemasser er terrenget slakere enn 25, noe som tilsier at det ikke er sannsynlig med store jordskred i området. Når det gjelder flomskred vil disse i stor grad følge forsenkinger og bekkefar i terrenget. Det er ikke registrert noen flomskred på veg og dette er en god indikator på at faren for flomskred ved begge påhuggsalternativene er liten. Steinsprang kan utløses i områder som er brattere enn 45. Vest for påhuggsalternativet oppe ved Korsmyra er det en ca 80 m høy bergskrent hvor steinsprang kan løses ut (se figur 6). Her er det en til dels grov ur som er dannet av steinsprang fra skrenten. Det er ikke observert noen ferske steinsprang eller steinsprang ned mot dagens veg. Fallhøyden er relativt beskjeden og eventuelle steinsprang vil ikke få høy nok energi til å treffe eventuell ny veglinje. Figur 5. Simulert skredhastighet og omriss av kjente skredløp i påhuggsområdet. Svart linje angir posisjon for vertikalprofil til bruk i A-B-analyse (vedlegg 8). Påhuggsalternativer er vist som tykk svart linje.

6 Anbefalinger og konklusjon På strekningen mellom Geiranger og Eidsdal kan man akseptere skredstengt veg hvert tjuende år pr. kilometer. Det er i hovedsak snøskred som fører til stengt veg ved dagens situasjon. Ved Indreeide er planlagt påhugg til tunnel lagt i ytterkanten av et mulig skredutløp. Her er området også noe utsatt for skredvind. Ved å trekke betongportalen noe lengre ut enn hva terrenget tilsier og samtidig bygge en mindre ledevoll/plog mot skred, vil man oppnå en skredtrygg vegstrekning ved portalen (se figur 7). Det er viktig å vektlegge utformingen av vegbane, portal og voll slik at drivsnø ikke legger seg opp i vegbanen. Vegstrekninga øst for Eidsvatnet har blitt utsatt for snøskred i historisk tid. Det er ingen registrerte snøskred på strekninga i NVDB og det kreves ikke skredsikring her. Det kan likevel bli aktuelt å se på eventuelle terrengtiltak siden det er tilgjengelig tunnelmasse fra anlegget. Figur 6. Alternativt påhuggsområde ved Korsmyra rasteplass. Bergskrent med mulig løsneområde for steinsprang. Påhugget er skissert i området hvor personen er på bildet. Figur 7. Grov skisse av ledevoll ved Indreeide. Toppen av vollen er skissert som tykk blå linje. Det er viktig at sørsiden av vollen blir brattest mulig. Lengde, høyde og plassering, er ikke fastlagt. To alternative lokaliteter for påhugg ved Korsmyra skisseres. Begge påhuggene vil tilfredsstille dagens krav til sikkerhet mot skred på veg. Påhugget sørvest for Korsmyra er tryggere mot snøskred. Det ikke er registrert snøskred i dette området. Påhugget nord for Korsmyra er noe utsatt for snøskred. Dette vil medføre at man ved sjeldne snø- og værforhold kan komme til å måtte stenge vegen på grunn av skredfare. I ytterste konsekvens kan valg av denne lokaliteten føre til at man senere må diskutere å forlenge tunnelen. Risikoreduserende tiltak som nedsprenging av skred og varsling med lyssignal kan være aktuelt å iverksette dersom man velger dette påhugget. Det vil da medføre investerings- og driftskostnader. Dersom bevilgningen til tunnel drar ut i tid er det mulig å se på risikoreduserende tiltak som utløsning av skred (aktiv skredkontroll) overvåking og skredvarsling. Det presiseres at strekningen fra Grande til Geiranger også er skredutsatt. Denne strekningen er ikke vurdert i denne rapporten.

7 Referanser 7. Vedlegg NVE (2011): Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Veileder, 45s. Statens vegvesen (2013): Akseptkriterier for skred på veg. NA-rundskriv 2014/08.

8 15 16 Vedlegg 1. Aktsomhetskart for jord- og flomskred ved Indreeide. Skravert areal angir aktsomhetsområder. Vedlegg 2: Aktsomhetskart for steinsprang ved Indreeide. Mørk skravur angir løsneområder, lys skravur angir utløpsområde.

9 17 18 Vedlegg 3: Aktsomhetskart for snøskred ved Indreeide. Mørk skravur angir løsneområder, lys skravur angir utløpsområde. Vedlegg 4: Aktsomhetskart for jord- og flomskred ved Korsmyra. Skravert areal angir aktsomhetsområder.

10 Vedlegg 5: Aktsomhetskart for steinsprang ved Korsmyra. Mørk skravur angir løsneområder, lys skravur angir utløpsområde. 19 Vedlegg 6: Aktsomhetskart for snøskred ved Korsmyra. Mørk skravur angir løsneområder, lys skravur angir utløpsområde. 20

11 21 22 Vedlegg 7: A-B-modell ved Indreeide for terrengprofil vist i figur 4 Vedlegg 8: A-B-modell ved Korsmyra for terrengprofil vist i figur 6

12 Vedlegg 9: Terrenghelling 23