VEDLEGG TIL PLANOMTALE. Fv 63 Korsmyra-Indreeide - rassikring. Fv 63 Hp 2/3 Stranda kommune Norddal kommune. Region midt

Transkript

1 VEDLEGG TIL PLANOMTALE Fv 63 Korsmyra-Indreeide - rassikring Fv 63 Hp 2/3 Stranda kommune Norddal kommune Region midt April 2016

2 Reguleringsplan fv 63 Korsmyra-Indreeide, rassikring. Innkomne merknader ved offentleg ettersyn. Møre og Romsdal fylkeskommune, brev Saknar omtale av korleis ein skal forstå «vinterstid» og forventa driftsperiode for ein vinterveg i tunnel. 2. Sikringssone rundt kulturminne må visast som omsynssone D - bandlegging (H730) til liks med sjølve kulturminnet, og ikkje som omsynssone C - kulturmiljø (H570). 3. Ønskjer at resten av planområdet omkring kulturminnet og ned til anleggsbeltet vert regulert til omsynssone C - kulturmiljø (H570), og at det er her det vert oppført gjerde under anleggsperioden. Føresegnene bør justerast tilsvarande. 4. Vurderer løysinga for skredvollen og inngrepa i gamlevegen som akseptable. Vurdering Statens vegvesen: 1. Forventa opningstid for vintertunnelen er no tatt inn i innleiinga til kapittel 6 i planomtalen. 2. I plankartet er omsynssonene for sikringssona endra i samsvar med merknaden. 3. Vi oppfattar at fylkeskommunen meiner sikringssona skal sikre mot utilsikta inngrep nærare kulturminna enn anleggsbeltet vist i planen. Føresegnene stiller allereie krav om inngjerding/sikring av anleggsbeltet for å hindre utilsikta inngrep utover dette. Ei ekstra sikringssone tilfører ikkje noko juridisk til planen. Statens vegvesen meiner ein bør legge vekt på plansituasjonen etter utbygging, og utforme dei permanente omsynssonene i samsvar med dette. 4. Tatt til vitande. Fylkesmannen, brev For å synleggjere grunnlaget for valt løysing ved Indreeide ønskjer Fylkesmannen at dei ulike påhoggsalternativa blir vist på eitt kart saman med dei ulike interessene ved Indreeide. 2. Etter kontakt med Miljødirektoratet har Fylkesmannen avklart at slåttemyr, utforming intermediær beitemyr ikkje er ein utvald naturtype. 3. Ønskjer at planområdet blir utvida ved Indreeide, og at restlokaliteten med beitemyr utanfor anleggsområdet blir vist med omsynssone for bevaring naturmiljø. 4. Ber om at kantsona blir sikra med ei buffersone mellom elva og anleggsområdet. 5. Har motsegn til utbetring av kurve ved Korsmyra. Behov og verknader er ikkje godt nok skildra i planomtalen. 6. Har motsegn til utviding av rasteplassen ved Korsmyra. Behov og verknader er ikkje godt nok skildra i planomtalen. 7. Minner om at tiltak i landskapsvernområde må ha løyve frå verneområdestyret, og at slikt løyve normalt må ligge føre vedtak etter anna lovverk. Vurdering Statens vegvesen: 1. Statens vegvesen har ikkje kapasitet til å teikne ut alle alternativ med anleggsområde. I avsnitt er tatt inn eit døme på ei meir nordleg linje, der beitemyra og kulturminneområdet er vist. Utstrekninga på anleggsområdet er svært usikker.

3 2. Omtalen av beitemyrlokaliteten er justert i samsvar med riktig status for naturtypen, jf. avsnitta 5.9.2, og Vi oppfattar at Fylkesmannen meiner sikringssona skal sikre mot utilsikta inngrep i naturtypelokaliteten utover anleggsbeltet vist i planen. Føresegnene stiller allereie krav om inngjerding/sikring av anleggsbeltet for å hindre slike inngrep. Ei ekstra sikringssone tilfører ikkje noko juridisk til planen. Statens vegvesen meiner ein bør legge vekt på plansituasjonen etter utbygging, og utforme dei permanente omsynssonene i samsvar med dette. 4. I utforminga av planen har vi bevisst avgrensa planen slik at kantsona mot elva ligg utanfor planområdet. Vi trur dette gir vel så stor tryggleik mot inngrep som at elva med kantsona blir innlemma og vist som eige formål. Krav om sikring av kantsona er tatt i føresegnene ( Det ekstra vegarealet for å rette ut fylkesvegkurva ved Korsmyra er tatt ut av planen. 6. Arealet av rasteplassen ved Korsmyra er justert i samsvar med den prosjekterte løysinga, og planomtalen er supplert med grunngjeving og skisser, jf. avsnitt 6.1 og Fylkesmannen har trekt motsegna til planen i brev av Oppdatert planmateriale blir sendt over til Fylkesmannen med søknad om godkjenning etter g) i verneforskrifta parallelt med oversending til kommunane. Om verneområdestyret rekk å fatte vedtak før planvedtak i kommunane er ikkje avklart. Direktoratet for mineralforvaltning, brev DMF peikar på at mineralressursar er ein ikkje fornybar ressurs, og rår til at så mykje som mogeleg av massane blir nytta til eigna formål framfor å bli deponert. Vurdering Statens vegvesen: 1. Bruk av tunnelmassane er vurdert saman med kommunane. Prosessane som er sett i gang vil vise kva som kan gjennomførast. Dette gjeld særleg avklaring i arbeidet med reguleringsplanen for Geiranger. NVE, brev NVE er nøgde med at brua ved Indreeide skal etablerast utan vesentlege inngrep i sjølve elva, og at elva så langt råd skal settast tilbake til naturtilstanden når anleggsperioden er over. Vurdering Statens vegvesen: 1. Tatt til vitande. Mattilsynet, brev Ingen merknader. Vurdering Statens vegvesen: 1. Tatt til vitande.

4 Stranda Energi, brev Det må leggast ned rør til straumforsyning frå den gule tårnkiosken ved Indreeide og inn på eksisterande høgspentline ved Korsmyra. (2 stk. 125 mm, ev. 160 mm). Vurdering Statens vegvesen: 1. Straumforsyning blir tatt høgde for i byggeplanlegginga. Stranda Hamnevesen, e-post Ber om at deponiområde ikkje blir bestemt før det pågåande arbeidet med reguleringsplan for sjø- og landområde i Geiranger er avklart og transport av tunnelmasser ned Ørnevegen er utgreidd. Vurdering Statens vegvesen: 1. Om tunnelmassane kan brukast til utfylling i Geiranger må avklarast i reguleringsplanen for Geiranger. Der må også mogleg transport avklarast. Stranda kommune er ansvarleg for dette planarbeidet. Tidspunkt for utbygging av fv 63 Korsmyra - Indreeide avheng av vedtak og prioriteringar i Møre og Romsdal fylkeskommune, og fylkeskommunen må vurdere om framdrifta bør tilpassast planarbeidet i Geiranger. For vedtak av reguleringsplanen for fv 63 Korsmyra-Indreeide er spørsmålet underordna. Eidsdal og Norddal Bondelag, Eidsdal/Norddal Sau og geit og Norddal bonde- og småbrukarlag, brev Meiner landbruket ved Indreeide er tillagt lite vekt trass i lovnader på tidlegare møte. 2. Etterlyser verdisetting og vurdering av inngrepet opp i mot landbruk i konsekvensutgreiinga. 3. Går klart inn for alternativ 4 i nordre ende av dyrkateigen, og ber om at den blir vurdert på nytt. Jordstykket som ein vil krysse med veg har ei bortimot ideell arrondering, er lettbrukt og produktivt, og vil tape mykje verdi. Ei avkorting i enden av stykket vil gje mindre verdiforringing. 4. Meiner det ikkje er bra at gamlevegen blir tatt inn i anleggsområdet. Vegen er viktig for tilgang til beiteområdet for husdyr og som turtrasé. Det må gå klart fram i planen som formål i plankart og i føresegner korleis den skal settast i stand att med høveleg trasé og stigning. 5. Peiker på at storfe er viktig for beiting i området. 6. Stør merknader frå grunneigarar om tilretteleggingar tatt inn i planen. Vurdering Statens vegvesen: 1. Landbruksinteressene er tillagt stor vekt i denne saka og er hovudårsaka til at påhogget er trekt nærare vegen enn det som var skissert tidlegare i prosessen. Dette blei gjort etter innspel primært frå landbruksgrupper og dei som driv med dyr i området. Det blei understreka at det er svært viktig å bevare samanhengande beiteområder, og at desse er meir marginalt for drift enn dyrka mark.

5 2. Landbruk er omtala særskilt i avsnitt 5.11 og i planomtalen, jf. også grunngjevinga for valt løysing i avsnitt I avsnitt inngår verdisetting og vurdering av konsekvensar av valt løysing. 3. Alternativ 4 vist i figuren i avsnitt er forkasta på grunn av sterk konflikt med kulturminna i området. Eit kryss i nordenden av teigen tilfredsstiller heller ikkje krav til sikt. 4. Gamlevegen vil bli røyvd uansett alternativ. Det er sett krav i føresegnene som sikrar tilbakeføring av vegfaret om lag i same trasé som i dag. Det vil nødvendigvis bli noko stigning der vegen kryssar skredvollen. Utforming av skredvollen er nærare skildra i avsnitt 6.1 i planomtalen, og vil bli optimalisert ytterlegare i byggeplanfasen, om ønskjeleg i samråd med brukarane. 5. Storfe fall ut av opplistinga av dyreslag i omtalen av landskapsverdiar i avsnitt 5.6, men var inne i øvrige relevante avsnitt. Dette er retta opp i planomtalen. 6. Sjå vurderingar under dei enkelte grunneigarane. Egil Berge og Magne Skuset, brev Planen må ta omsyn til at vegen til påhogget ved Indreeide ligg på tvers av vindretninga og er utsett for snødriv, slik at skavlar ikkje legg seg over vegbana. Like eins må fonnvernet byggast tilstrekkeleg stort. 2. Det må leggast til rette for at det seinare kan drivast ein tunnelarm som kjem ut på Korsmyra med tanke på vidareføring mot ein ny tunnel frå Korsmyra til platået ovanfor Hole/Hotell Utsikten. Meiner dette er framtidsretta, og koplar det mot trafikkproblem inkludert som følgje av eventuell heilårstunnel frå Opplendskedal til Strynefjellet og flodbølgje frå Åkerneset. Vurdering Statens vegvesen: 1. Oppsamling av drivsnø er vurdert grundig i planarbeidet, og veganlegget er tilpassa dette. Det same gjeld dimensjonering av skredvollen. 2. Statens vegvesen ser det ikkje som ei aktuell problemstilling å legge til rette for ein framtidig tunnelarm til Korsmyra. Kryss i fjell er ikkje tillate etter tunnelnormalane, og ein tunnel frå Korsmyra til Hole ser vi uansett ikkje eit som eit sannsynleg prosjekt i framtida. Kjell Narve Indreeide, brev Det må til ei kvar tid frå mai til oktober, leggast til rette slik at beitedyr kan ferdast uhindra i området. Det må dermed gjerdast midlertidig rundt anleggsområdet, slik at det ikkje skjer uhell med dyr. 2. Det må byggast undergang på vestsida av ny bru, slik at dyra kan passere uhindra, uavhengig av trafikk, stenging, osv. Tenker her på ei enkel forlenging av brua ( 2m), slik at dette går inn på ein enkel måte. 3. Gjerding / sikring av tunnellinnslag, blir SVV sitt ansvar 4. Dei gamle gråsteinsbruene må ikkje skadast, og SVV må plastre svingen mot vest i elveløpet, slik at det held seg stabilt mot myrkanten. Bruene må her rettast opp litt, slik at dei held seg oppe i lang tid framover

6 5. Vegen frå tunnellinnslag og til RV 63, må leggast so høgt at den blåser rein for snø om vinteren. Den blir på tvers av vindretninga. 6. Masseuttaket som er nord for Oppskredtunnelen, må oppfyllast og stellast til att. Vurdering Statens vegvesen: 1. Det er tatt inn føresegner om sikring av anleggsområdet som tar hand om dette. 2. Vegen vil vere stengt i beitesesongen, og beitedyr kan gå fritt i området. Det vil difor ikkje vere behov for undergang. 3. Tunnelmunningen vil bli forsvarleg sikra, og dette er vegvesenet sitt ansvar. 4. Bruene og elvesvingen ligg utanfor planområdet, og blir ikkje røyvd av utbygginga. Statens vegvesen vil ikkje gjennomføre andre tiltak i området. 5. Oppsamling av drivsnø er vurdert grundig i planarbeidet, og veganlegget er tilpassa dette. 6. Innspelet om tilstelling av massetaket nord for Oppskredtunnelen vil bli drøfta med kommunen og Fylkesmannen. Vi tar ikkje stilling til det her. Georg Indreeide, brev Gamlevegen høyrer til bruka på Indreeide og må leggast inn i planen som eget formål. 2. Det må lagast ein plan for inngjerding av påhogg på Indreeide i anleggstida, denne må inn i bestemmelsene. 3. Konsekvensane for landbruk er ikkje tatt nok hensyn til (vil beitedyr som skal melkast trekke inn i dalen når den blir so avsperra?) -mindre beiting i 3-4 år; hvilken konsekvens gir det for kulturlandskapet? 4. Det må komme ferist på bru og i tunnelåpning, beitedyra trekker dagleg frå øst og vest i dalen på dette punktet. 5. Gamlevegen må takast hensyn til og stellast til slik att det går å køyre den med traktor, det samme gjeld vei frå gammal klopp over elva. Her må det finnast eit høveleg kryssingspunkt for driftsveg og ny veg, og leggast til rette for det. 6. Det er inntegna autovern på begge sider av elva, dette er ei ulempe for beiting og slått og går ikkje an å ha. 7. Vegskråningane der vegen kryssar dyrka jord må leggast med helling 1:8 for passering med traktor, og skråning mot elv på dyrka jord må murast slik att den kan haustast maskinelt. 8. Det må vere bom på vei i T-krysset, for å stenge den sommarstida. 9. Det er ønskelig att veien blir flytta til nordenden av dyrka mark. Vurdering Statens vegvesen: 1. Det er ikkje aktuelt å regulere gamlevegen til særskilt vegformål. Vegfaret inngår i Landbruk-, natur- og friluftsformål (LNF) som i kommuneplanen i dag. Reguleringsplanen endrar ikkje på dette. 2. Det er tatt inn føresegner om sikring av anleggsområdet som tar hand om dette. 3. I anleggsperioden vil tiltaket sperre for dyr som normalt ville trekke oppover dalen mellom Eidselva og gamlevegen. Ovanfor tunnelpåhogget ved gamlevegen vil det vere ope for trekkande dyr. Vi reknar med at beitande dyr i området vil tilpasse seg

7 situasjonen og utnytte området både nord og sør for anleggsområdet. Vi kan likevel ikkje utelukke at beitefordelinga i dalføret kan endre seg mellombels, t.d. for meir stadbundne melkekyr samanlikna med ungdyr/avgjeldna kyr. Kor mykje mindre beitetrykket vil bli i området i anleggsperioden vil vi ikkje spekulere i, men trur ikkje det vil få vesentlege langsiktige verknader. 4. Vi vurderer det som mest aktuelt å stenge av bru og tunnelopning med grind. Det vil ikkje vere trafikk på vegen i beitesesongen, og med det ikkje behov for ferist. 5. Det er sett krav i føresegnene som sikrar tilbakeføring av gamlevegen om lag i same trasé som i dag. Det vil nødvendigvis bli noko stigning der vegen kryssar skredvollen. Utforming av skredvollen er nærare skildra i avsnitt 6.1 i planomtalen, og vil bli optimalisert ytterlegare i byggeplanfasen, om ønskjeleg i samråd med brukarane. Eventuelle behov for driftsavkøyrsle frå ny veg vest for elva vil bli avklara i byggeplanfasen. 6. Tryggleiksomsyn gjer at det må settast opp rekkverk på delar av strekninga. 7. Vegskråningane aust for elva er no teikna med helling 1:8. Nærast elva er hellinga 1:6. Med unntak av ved brua over elva er planområdet trekt bort frå elva. Dette er gjort for å unngå inngrep i elvekanten. Ved brua vil elvekanten bli stelt til med tilstrekkeleg bæreevne, og opparbeidd som dyrka mark om lag så nær elva som tilgrensande areal. 8. Det vil være bom på vegane i kryssområdet slik at sommarveg (eksisterande veg) blir stengt fysisk vinterstid og vintervegen (tunnelen) blir stengt sommarstid. 9. Å legge vegen i nordenden av teigen er forkasta på grunn av at påhogget i så fall vil gi sterk konflikt med kulturminna i området. Eit kryss i nordenden av teigen tilfredsstiller heller ikkje krav til sikt. Georg Indreeide og Aslak Klempe, brev (Samstundes som Statens vegvesen var i ferd med å sende over planforslaget til kommunane kom eit brev med innspel til planen frå Georg Indreeide. Av tidsomsyn var det ikkje mogleg å vurdere innspela før oversending og påfølgjande politisk handsaming og offentleg ettersyn. Brevet blir difor tatt inn i merknadshandsaminga no etter offentleg ettersyn.) 1. Ønskjer som første alternativ ei løysing som går tvert over elva frå nordenden av stykket og inn i bakken. 2. Mogleg alternativ to er ein kurva trasé nedst over det dyrka stykket. Grunngjeving for begge alternativ er: - minst inngrep i arrondering og drift av stykket - synleg inngrep i landskapet blir minst mogleg - gamlevegen blir ikkje berørt - kan få eit anlegg som er heilt rassikkert - det har vore inngrep i elva før, sist ved vegvesenet sitt anlegg av riksvegen på 90-talet Vurdering Statens vegvesen: 1. Å legge vegen i nordenden av teigen er forkasta på grunn av at påhogget i så fall vil gi sterk konflikt med kulturminna i området. Med eit alternativ som skissert vil

8 tunnelportalen komme lenger inn i terrenget enn gamlevegen. Gamlevegen må då leggast høgare opp og mot vest og vil uansett komme svært nær tunnelmunningen. Eit kryss i nordenden av teigen tilfredsstiller heller ikkje krav til sikt nordover mot Indreeide. 2. Ein kurva trasé har nokre problem i tillegg. Dette gjeld både minimumskrav til vinkel i krysset og problem med overgang mot eksisterande veg. Dette er nærare skildra sist i avsnitt 6.1. Ei kurveforma linje aukar behovet for rekkverk, og kan gi problem med sikt i krysset. Ein kurva trasé vurderer vi difor som heilt utelukka. Ei løysing lenger nord vil gi mindre arronderingsulemper på det dyrka arealet. Rasfaren er også mindre med mindre behov for skredsikring lenger nord. Dette må vegast opp i mot vegtekniske krav og omsyn til kulturminner, kulturlandskap og beiting, og naturmiljø, inkludert inngrep i elva. At det tidlegare er gjort inngrep i elva andre stader rettferdiggjer ikkje nye inngrep. Statens vegvesen meiner den valte løysinga gir den beste avveginga av omsyna som gjer seg gjeldande ved Indreeide.

9 Statens vegvesen Fv 63 Korsmyra Indreeide, skredfarekartlegging for Dok. nr. i Sveis: Oppdrag: påhuggene til ny tunnel Statens vegvesen Region midt plan- og Oppdragsgiver: Dato: prosjekteringsseksjonen Planfase: Reguleringsplan Arkivkode: 461 Ant. vedlegg: 9 Kommune: Stranda, Norddal Vegnr.: Fv 63 HP: 1-2 Km: UTM 33 ref.: Ø93223 N EUREF 89 Geoteknisk kategori: 2 Utarbeidet av: Halgeir Dahle Sign.: Kontrollert av: Knut Inge Orset Sign.: 1. Innledning I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for strekningen Korsmyra Indreeide på Fv 63 er det utført skredfarekartlegging ved påhuggsalternativene for en ny tunell. På denne strekningen er det ca 15 snøskredpunkt, ett isskredpunkt og fare for flomskred i nordenden av strekninga. Figur 1 viser tunnelpåhugg, kjente skredbaner og registrerte skred på veg. Noen vintre er vegen skredstengt i flere dager på grunn av skred og skredfare. Planlagt tunnel skal gjøre strekningen trygg mot snøskred. Kartlagt skredfarenivå er relatert til Statens vegvesens akseptkriterier for skred på veg (NArundskriv 2014/08), se kapittel 2. Følgende skredfaretyper er vurdert: Snøskred Steinsprang (steinskred) Jordskred Flomskred Arbeidet har vært utført slik: 1. Forarbeid med sammenstilling av grunnlagsmateriale og identifisere potensielle løsneområder. Ansvarlig person: Halgeir Dahle 2. Feltarbeidet har vært utført 12. mars, 12. august, 27. august 2014 ved påhuggsområdene av følgende personer: Halgeir Dahle og Knut Inge Orset 3. Etterarbeidet er utført av: Halgeir Dahle og Knut Inge Orset (skredsimulering) Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Abels gate 5 Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 7030 TRONDHEIM Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

10 Figur 1. Kart over tunnel og påhuggsområdene. Påhuggsområdene er vist med svart linje, kjente skredbaner i røde polygon og registrerte skred som firkanter. 2

11 3 Grunnlagsmateriale Aktsomhetskart (snøskred, steinsprang og jord- og flomskred) Topografiske kart og terrengmodeller Flyfoto (digitale) Berggrunns- og løsmassekart Historiske kilder o Skrednett.no o NVDB o Lokalkjente (Kåre Berge, Oddmar Indreeide, Harald Indreeide) o Entreprenør (Mesta) Meteorologiske data Trasebeskrivelse og trafikkforhold Strekningen planlegges sikret som tofelts tunnel som benyttes i snøskredperioden 1. november til 1. mai. Denne perioden kan justeres dersom skredsituasjonen tilsier det. Om vinteren er det ingen omkjøringsmuligheter fra Geiranger, men ferge til Hellesylt settes inn når vegen er stengt. Om sommeren er det veg mot Strynefjellet og ferje til Hellesylt. Prosjektgruppa for reguleringsplanen har utarbeidet et notat om trafikkmengder og tunnelklasse og der er fremskrevet trafikkmengde til år 2040 estimert til ca 460 kjøretøyer pr døgn. Avgrensinger ved rapporten Skredfarevurderingene er utført for områdene som er aktuelle som påhugg for ny tunnel.

12 4 2. Akseptnivå for skred på veg (restrisiko) Akseptnivået for skred på veg fastsettes etter skredsannsynlighet pr. enhetsstrekning (1 km) og ÅDT som vist i figuren nedenfor (NA-rundskriv 2014/08). Dette er altså retningslinjer for hvor stor restrisiko for skred man kan akseptere for nybygget veg. Matrisen nedenfor angir akseptabel (grønn), tolererbar (gul) og uakseptabel (rød) strekningsrisiko. Ny veg kan planlegges med både tolererbar og akseptabel strekningsrisiko, men dersom risikonivået blir i gult område må det gjøres en nytte- kostanalyse for hvorfor man ikke sikrer mot skred til akseptabelt nivå (grønn). Mer om dette i NA-rundskriv 2014/08. For reguleringsplanen Korsmyra - Indreeide er fremskrevet ÅDT estimert til 460 kjøretøyer i perioden trafikken legges i ny tunnel. I matrisen nedenfor er det stiplet et område som er aktuelt for denne reguleringsplanen. Man kan altså akseptere (grønn) at vegen blir skredstengt hvert 20. år for hver km. Figur 2. Risikoakseptkriterier for skred på veg. For reguleringsplanen Korsmyra - Indreeide er handlingsrommet innenfor stiplet firkant.

13 5 3. Terreng- og klimabeskrivelse Indreeidsdalen har orientering Nord-Sør og har fjelltopper på over 1800 moh (Skorene). Fjellsidene er bratte og har ofte skredvifter i bunnen hvor skredmaterialet kommer fra flomskred, snøskred og steinsprang (hellingskart er vist i vedlegg 9). I bunnen av dalen er dalbredden varierende fra smal i sør til bredere i nord. I fjellsidene er det flere kløfter/botner som danner lesider ved snødrift og danner løsneområder for snøskred. De fleste skredhendelser på veg langs strekningen er snøskredhendelser. Løsmassemektigheten er tynn i fjellsidene, men er til dels tykk i dalbunnen. Området har et kaldere klima enn ut mot kysten. I tillegg ligger vegstrekningen høyt ( moh). Nedbørsmengden er som for kysten. Årsnedbøren i området er ifølge senorge.no på mm. Døgnnedbør med femårs gjentaksintervall er ca mm. Normal årsmaksimum av snødybde er cm i dalbunnen og cm på fjelltoppene.

14 6 4. Skredfareanalyse Påhugg Indreide Aktsomhetskartene for skred (vedlegg 1-3) viser at det er teoretisk fare for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred på strekningen fra nordenden av Eidsvatnet helt til og med tunnelpåhugget (se figur 1). Aktsomhetskartene baserer seg i hovedsak på grove terrengmodeller og er ikke basert på befaringer og historiske skredregistreringer. Langs denne 2 km lange strekningen er det registrert 2 skredhendelser i atlas.nve.no. Begge hendelsene er snøskred av eldre årgang (år 1679 og 1699) hvor begge førte til tap av menneskeliv og hvor skredene har gått over veg og helt ned til Eidsvatnet (se figur 1 for lokalitet). En tredje skredhendelse er vist i NVDB og er et steinsprang som er registrert på feil sted (riktig sted skal være Møllseter). Skredregistreringene i Statens vegvesen strekker seg maksimalt 30 år tilbake i tid og vi kjenner til at det har gått snøskred over og nært veg mellom Leitet og Gjerdeløneset. Det er ikke registrert steinspranghendelser ved påhuggsområdet. Det finnes riktignok en del steinblokker i terrenget, men de fleste av disse har nok kommet sammen med snøskredene. Jordskred forekommer sjeldent i dalen, men flomskred langs bekkeløp forekommer og kan komme ned mot vegen fra østlige dalside. Ingen slike skredhendelser er registrert i NVDB, men fra flybilder og feltarbeid er det tydelig at det forekommer, som vist i figur 3. Det forventes ikke flomskred med vesentlig skadepotensiale på denne strekningen. Figur 3. Flomskred ved ferist, øst for påhugg ved Indreeide. Ukjent år og fotograf.

15 Området der tunnelportalen er inntegnet kan være utsatt for skredvind ved store skredhendelser i følge lokal informant, men at skredmassene når ned mot tunnelpåhugget er det mindre fare for. En enkel utløpsanalyse (A-B modellen) av potensielle snøskred antyder at snøskredmassene kan nå ned mot planlagt tunnelpåhugg (se vedlegg 7). I figur 4 viser svart linje hvor vertikalprofilen benyttet i A-B-modellen er hentet fra. Denne modellen omfatter snøskredutløp med en returperiode på ca 100 år. En skredsimulering av et potensielt løsneområde øst for Indreeidshornet er vist i figur 4. Løsneområdet er stort og i simuleringen er det mye snø i løsneområdet. Figuren viser skredutbredelse og største skredhastighet. A-B modellen og skredsimuleringen viser at svært store og sjeldne skred kan nå ned til tunnelportalen, men at hastigheten til skredmassene er lav. 7

16 Figur 4. Simulert skredhastighet og omriss av de mest fremtredende skredløpene i påhuggsområdet. Svart linje angir posisjon for vertikalprofil til bruk i A-B-modellen (vedlegg 7). 8

17 9 Påhuggområdene ved Korsmyra Aktsomhetskartene for skred viser at det er en teoretisk fare for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred i påhuggsområdene ved Korsmyra (se vedlegg 4-6). For påhugget ved rasteplassen på Korsmyra viser disse kartene helt marginal fare for disse skredtypene, men hvor flom- og jordskred og snøskred er mest sannsynlig. Påhugget nede i Ørnevegen er i følge kartene også utsatt for snøskred og jord- og flomskred, men ikke utsatt for steinsprang. Aktsomhetskartene baserer seg i hovedsak på grove terrengmodeller og er ikke basert på befaringer og historiske skredregistreringer. Det er registrert én skredhendelse i området ved Korsmyra. Dette var et snøskred 9. mars 2002 som dekte vegen i 440 m lengde. Dette var en snørik vinter og skredet ble løst ut av et stort snøfall døgnet i forveien (ref. xgeo.no). Dette er det eneste kjente skredet som har gått på veg i påhuggsområdene. Skredet har sannsynligvis løsnet øst for Turrvasshornet i ca meters høyde. Skredet ble karakterisert som et årsskred. Utbredelsen av dette skredet er skissert i rød skravur i figur 5. Løsneområdet til dette skredet er noe usikkert på grunn av at området øst for Turrvasshornet har varierende terrenghelling. Det er også blitt antydet (muntlige kilder) at skredet muligens løsnet fra Eidshornet. Skredsimuleringer antyder at dette ikke er realistisk. Skredutløpet har vært vanskelig å gjenskape og en snøskredsimulering er vist i figur 5. Her kommer skredmassene kun ned på veg nord for rasteplassen. A-B-modellen (se vedlegg 8) antyder også et kortere utløp enn hva som virkelig skjedde i Dette understreker at snøskredet i 2002 var av sjelden art. Påhuggsalternativet i Ørnevegen er utenfor området hvor skredet gikk i Løsmassedekket er svært tynt i området vest for dagens veg og er i følge løsmassekartene til NGU bestående av «Bart fjell, stedvis tynt dekke» og i mindre områder «Tynn morene». Områdene med potensiell fare for jord og flomskred har svært lite løsmasser og der det er morenemasser er terrenget slakere enn 25, noe som tilsier at det ikke er sannsynlig med store jordskred i området. Når det gjelder flomskred vil disse i stor grad følge forsenkinger og bekkefar i terrenget. Det er ikke registrert noen flomskred på veg og dette er en god indikator på at faren for flomskred ved begge påhuggsalternativene er liten. Steinsprang kan utløses i områder som er brattere enn 45. Vest for påhuggsalternativet oppe ved Korsmyra er det en ca 80 m høy bergskrent hvor steinsprang kan løses ut (se figur 6). Her er det en til dels grov ur som er dannet av steinsprang fra skrenten. Det er ikke observert noen ferske steinsprang eller steinsprang ned mot dagens veg. Fallhøyden er relativt beskjeden og eventuelle steinsprang vil ikke få høy nok energi til å treffe eventuell ny veglinje.

18 Figur 5. Simulert skredhastighet og omriss av kjente skredløp i påhuggsområdet. Svart linje angir posisjon for vertikalprofil til bruk i A-B-analyse (vedlegg 8). Påhuggsalternativer er vist som tykk svart linje. 10

19 Figur 6. Alternativt påhuggsområde ved Korsmyra rasteplass. Bergskrent med mulig løsneområde for steinsprang. Påhugget er skissert i området hvor personen er på bildet. 11

20 12 5. Anbefalinger og konklusjon På strekningen mellom Geiranger og Eidsdal kan man akseptere skredstengt veg hvert tjuende år pr. kilometer. Det er i hovedsak snøskred som fører til stengt veg ved dagens situasjon. Ved Indreeide er planlagt påhugg til tunnel lagt i ytterkanten av et mulig skredutløp. Her er området også noe utsatt for skredvind. Ved å trekke betongportalen noe lengre ut enn hva terrenget tilsier og samtidig bygge en mindre ledevoll/plog mot skred, vil man oppnå en skredtrygg vegstrekning ved portalen (se figur 7). Det er viktig å vektlegge utformingen av vegbane, portal og voll slik at drivsnø ikke legger seg opp i vegbanen. Vegstrekninga øst for Eidsvatnet har blitt utsatt for snøskred i historisk tid. Det er ingen registrerte snøskred på strekninga i NVDB og det kreves ikke skredsikring her. Det kan likevel bli aktuelt å se på eventuelle terrengtiltak siden det er tilgjengelig tunnelmasse fra anlegget. Figur 7. Grov skisse av ledevoll ved Indreeide. Toppen av vollen er skissert som tykk blå linje. Det er viktig at sørsiden av vollen blir brattest mulig. Lengde, høyde og plassering, er ikke fastlagt. To alternative lokaliteter for påhugg ved Korsmyra skisseres. Begge påhuggene vil tilfredsstille dagens krav til sikkerhet mot skred på veg. Påhugget sørvest for Korsmyra er tryggere mot snøskred. Det ikke er registrert snøskred i dette området. Påhugget nord for Korsmyra er noe utsatt for snøskred. Dette vil medføre at man ved sjeldne snø- og værforhold kan komme til å måtte stenge vegen på grunn av skredfare. I ytterste konsekvens kan valg av denne lokaliteten føre til at man senere må diskutere å forlenge tunnelen. Risikoreduserende tiltak som nedsprenging av skred og varsling med lyssignal kan være aktuelt å iverksette dersom man velger dette påhugget. Det vil da medføre investerings- og driftskostnader. Dersom bevilgningen til tunnel drar ut i tid er det mulig å se på risikoreduserende tiltak som utløsning av skred (aktiv skredkontroll) overvåking og skredvarsling. Det presiseres at strekningen fra Grande til Geiranger også er skredutsatt. Denne strekningen er ikke vurdert i denne rapporten.

21 13 6. Referanser NVE (2011): Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Veileder, 45s. Statens vegvesen (2013): Akseptkriterier for skred på veg. NA-rundskriv 2014/08.

22 7. Vedlegg 14

23 Vedlegg 1. Aktsomhetskart for jord- og flomskred ved Indreeide. Skravert areal angir aktsomhetsområder. 15

24 Vedlegg 2: Aktsomhetskart for steinsprang ved Indreeide. Mørk skravur angir løsneområder, lys skravur angir utløpsområde. 16

25 Vedlegg 3: Aktsomhetskart for snøskred ved Indreeide. Mørk skravur angir løsneområder, lys skravur angir utløpsområde. 17

26 Vedlegg 4: Aktsomhetskart for jord- og flomskred ved Korsmyra. Skravert areal angir aktsomhetsområder. 18

27 Vedlegg 5: Aktsomhetskart for steinsprang ved Korsmyra. Mørk skravur angir løsneområder, lys skravur angir utløpsområde. 19

28 Vedlegg 6: Aktsomhetskart for snøskred ved Korsmyra. Mørk skravur angir løsneområder, lys skravur angir utløpsområde. 20

29 Vedlegg 7: A-B-modell ved Indreeide for terrengprofil vist i figur 4 21

30 Vedlegg 8: A-B-modell ved Korsmyra for terrengprofil vist i figur 6 22

31 Vedlegg 9: Terrenghelling 23

32 Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 2015: Indreeide i Norddal Korsmyra i Stranda Breivik gnr/bnr. 64/1, 2, 3, 4 i Norddal kommune Mølsæter gnr/bnr. 111/1, 2 i Stranda kommune Aaron Johnston

33 2

34 Innhald Forord Samandrag Bakgrunn og formål med undersøkinga Området Kulturhistorisk riss Automatisk freda kulturminne Strategi og metode Visuell overflateregistrering Maskinell sjakting Manuell prøvestikking Undersøkinga Sjakter Prøvestikk Dokumentasjon Resultat Automatisk freda kulturminne Nyare tids kulturminne Konklusjon

35 4

36 Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein bygning, ein veg, eit gravminne, ein steinalderbuplass, ei kokegrop eller eit jarnvinneanlegg. Det kan også vere stader det knyter seg historiske hendingar, tru eller tradisjonar til. Kulturminna representerer både uerstattelege kjelder til kunnskap om fortidige samfunn, og ein ressurs for oppleving og bruk i dag og i framtida. Kulturminne frå forhistorisk tid og mellomalder (eldre enn 1537) er automatisk freda i kraft av sin høge alder, jf. Kulturminneloven 4. Frå tida før skriftlege kjelder, er dei materielle leivningane dei einaste kjeldene til å forstå menneska og det samfunnet dei levde i. Kulturminne frå nyare tid (yngre enn 1536) kan også ha høg verdi. Særleg verdifulle kulturminne kan bli vedtaksfreda, jf. Kulturminneloven 15 og 19. Alle type kulturminne og kulturmiljø kan dessutan bli verna som omsynssonar, jf. Plan og bygningsloven HOVEDPERIODE UNDERPERIODAR 14C-ÅR (før notid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidlegmesolitikum b.p f.kr. Mellommesolitikum b.p f.kr. Seinmesolitikum b.p f.kr. Yngre steinalder Tidlegneolitikum b.p f.kr. Mellomneolitikum A b.p f.kr. Mellomneolitikum B b.p f.kr. Seinneolitikum b.p f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder b.p f.kr. Yngre bronsealder b.p f.kr. Eldre jarnalder Førromersk jarnalder b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romartid b.p e.kr. Yngre romartid b.p e.kr. Folkevandringstid b.p e.kr. Yngre jarnalder Merovingertid b.p e.kr. Vikingtid b.p e.kr. Mellomalder Mellomalder e.kr. Nyare tid Nyare tid 1537 e.kr. Figur 1. Kronologiske perioder Då kun eit fåtal av alle kulturminne er kjent, er kulturminneforvaltninga avhengig av arkeologiske registreringar for å kunne uttale seg til plansakar, jf. Kulturminneloven 9. Om ei planlagt utbygging kjem i konflikt med automatisk freda kulturminne, må tiltakshavar søke om dispensasjon frå lovverket. Ved ei slik «frigjeving» blir det føresett at tiltakshavaren dekkjer utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkingar, jf. Kulturminneloven 10. På denne måten vil ikkje kunnskapen om kulturminna gå tapt, men bli dokumentert for framtidige generasjonar. 5

37 1.0 Samandrag Denne arkeologiske undersøkinga blei føreteke på Breivik (gnr 64 bnr 1, 2, 3 og4) i Norddal kommune og Mølsæter (gnr 111 bnr 1 og 2) i Stranda kommune. Arbeidet blei gjort på grunn av eit planlagt tunellprosjekt frå Indreeide i Norddal til Korsmyra i Stranda, like vest for dagens Fylkesveg 63 mellom Eidsdal og Geiranger. Feltarbeidet blei utført av feltleiar Aaron Johnston og arkeolog Guro D. Sanden i perioden frå 22.september til 10.oktober 2014, og rapporten blei ferdigstilt i februar Av metodar blei det nytta visuell overflateregistrering, maskinell sjakting og manuell prøvestikking. Totalt blei det funne ein lokalitet med automatisk freda kulturminne innanfor planområdet: Bosetning- aktivitetsområde, ID Figur 2: Oversiktskart. 6

38 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er eit planlagt tunellprosjekt mellom Indreeide i Norddal kommune, og Korsmyra i Stranda kommune. Planområdet i den nordre tunellinnslaget (Indreeide) måler omlag 300m langt og 200m breidt, medan det søndre planområdet måler omlag 70m langt og 30m breidt. Tunellen vil bli omlag 5 km lang, og vil erstatte ein rasutsatt del av den eksisterande Fv 63 i dette området. Figur 3: Plankart med 6 alternative tunellinnslag ved Indreeide. Ved Indreeide ligg er planområdet dominert av graskeldte jorder nedanfor ei bratt skråning, omlag 600m søraust for Eidsvatnet (figur 3). Ved Korsmyra i sør ligg planområdet i ei bratt skråning, like ved parkeringa til utsiktspunktet på toppen av Ørnevegen (figur 4). 7

39 Figur 4: Plankart med to alternative tunellinnslag ved Korsmyra. I figur 5 nedanfor viser den gule stipla linja ei rute som blei planlagt først. Men i løpet av den første veka med feltarbeid, blei det endra til at den ruta som vises med blå stipla linje skulle nyttast. Ei endeleg avgjering om dette blir basert på geologiske undersøkingar. Figur 5: Flyfoto som viser ruta til den nye tunellen. Før planarbeidet kunne godkjennast blei det stilt krav om arkeologisk registrering. Det er tidlegare kjent to freda kulturminne innanfor ein 1km radius frå planområdet ved Indreeide. Planområdet ved Korsmyra ligg innanfor området (Geirangerfjorden) som er på UNESCO si liste over verdas kultur- og naturarv (figur 6). 8

40 Formålet med registreringa var å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk freda kulturminne, jf 9 i kulturminneloven av 9. juni Figur 6: Mølsæter som er ein del av området på UNESCO si liste over verdas kultur- og naturarv. 9

41 3.0 Området Det nordlege planområdet, ved Indreeide, ligg på grøne, graskledte marker nedanfor ei bratt skråning like ved Fv 63. Mens denne undersøkinga pågjekk var det ikkje avgjort nøyaktig kvar tunellopninga skulle vere. Det blei arbeidd utifrå seks ulike alternativ, og områda for alle desse alternativa blei undersøkt. I dette området går også «Gamlevegen» mot Geiranger forbi garden på Indreeide i nord og tilnærma parallelt med Fv 63 (figur 7). Figur 7: Landskapet ved Indreeide. Ei rekke med kyr viser kvar «Gamlevegen» gjekk. Tatt mot nordvest. Fv 63 mellom Eidsdal ved Norddalsfjorden i nord til Geiranger ved Geirangerfjorden i sør, går gjennom dalområde med svært bratte fjell på begge sider, og så ned den svingete Ørnevegen. Den planlagte tunellen vil føre til at ein unngår eit svært rasutsatt område på vinterstid. Figur 8: Landskapet ved Indreeide. Tatt mot nord. Landskapet i planområdet ved Indreeide er relativt flatt, og består for det meste av graskledte jorder som ligg omlag 467 moh. Ei lita elv renn gjennom landskapet som ellers er myrete og vått med dårleg drenert jord. Mot vest srår terrenget bratt oppover mot «Gamlevegen» som går langs ein flat rygg omlag 472 moh. På eitt flatt, steinete platå like over planområdet, på ca 10

42 491 moh, ligg fleire torvbygde hustufter og ein mogleg steinmur som synlege prov på tidlegare befolking av dalen og seterdrift (figur 9). Figur 9: Landskapet ved Indreeide. Tatt mot aust. Bonden beskreiv tidlegare forsøk på å utbetre jordsmonnet her med å grave dreneringsgrøfter (figur 10). Desse moderne forstyrringane i jordsmonnet var tydeleg fleire stader over området. Ellers var matjordlaget relativt tynt, og undergrunnen bestod av lys oransjebrun grus og stein. Figur 10: Kart som viser omlag kvar dreneringsgrøftene blei gravd ved Indreeide. I den søndre halvdelen av planområdet ved Indreeide var det eit tjukt lag med mørk brun myrjord. Tjukkelsen på myrlaget varierte frå omlag 2m til 3,4m på det djupaste. Under dette bestod sterilen hovudsakleg av kompakt lys gråbrun sand og stein. Berre tre søkesjakter (B, C og D) blei gravd i dette området, på grunn av at området var vanskeleg tilgjeneleg for gravemaskina (figur 11). 11

43 Figur 11: Myrjord ved Indreeide. Tatt mot nordvest. Ved Korsmyra er den planlagte tunellopninga lagt til området like nordvest for den eksisterande parkeringsplassen ved utsiktspunktet på toppen av Ørnevegen. Landskapet rett ved vegen er flatt og myrete, og ligg på omlag 615 moh. Det er to alternative tunellinnslag som begge ligg i skråninga i nordvest, omlag moh. Figur 12: Landskapet ved Korsmyra. Tatt mot nord. Som tidlegare nevnt ligg denne delen av undersøkingsområdet innanfor avgrensinga til Vestnorsk Fjordlandskap som er på UNESCO si liste over verdsarv. Frå utsiktspunktet er det ei særs fin utsikt ned mot Mølsæter og Geiranger (figur 11). 12

44 Figur 13: Utsikt frå planområdet ved Korsmyra. Tatt mot søraust Som følgje av havstigning (transgresjon) og landheving (regresjon) har havnivået endra seg gjennom heile forhistoria. Då isen byrja å smelte etter sist istid steig havet relativt raskt, men samtidig byrja også landet å heve seg på grunn av mindre trykk frå isen. Resultatet blei ein påfølgande regresjon. I Møre og Romsdal ligg dei førhistoriske strandlinjene difor høgare enn dagens havnivå, men utviklinga er forskjellig frå område til område. David Simpson ved Bergen museum har utarbeida et program som gjer det mulig å skrive ut lokale strandforskyvingsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud frå Om ein føresett at fangstfolk i steinalderen busette seg nær sjøen, kan lokale strandlinjekurver både nyttast til å vurdere funnpotensial og til å datere eventuelle funn. 13

45 Figur 14: Strandlinjekurve for Indreeide Korsmyra, Stranda and Norddal kommune (kurve 100), etter skjema utarbeidet av David N. Simpson, mars 2001 (jf, Svendsen & Manglerud 1987, Bondevik, Svendsen og Manglerud 1998). 14

46 4.0 Kulturhistorisk riss 4.1 Automatisk freda kulturminne Ei oversikt over freda kulturminne er å finne på eller som wmsteneste i ein andre nettportalar (t.d. Det er tidlegare kjent to freda kulturminne innanfor 1km frå planområdet ved Indreeide (figurane 15 og 16). Detaljert informasjon om desse er å finne på Riksantikvaren sin database Askeladden (vedlegg 2). Figur 15: Tabell over kjente kulturminne innanfor 1 km radius av planområdet. ID Avstand fra Lokalitet Datering planområdet m (N) Gravhaug Førreformatorisk m (N) Gravhaug Yngre jernalder tid Figur 16: Flyfoto med planområdet og kjende kulturminner avmerka. 15

47 5.0 Strategi og metode Strategi og metode blei valt ut frå terreng, arealbruk og vegetasjon i området. Det blei utført visuell overflateregistrering over begge planområda. Ved Korsmyra var terrenget svært bratt, og undersøkinga med jordbor viste at under eit tynt vegetasjonslag var det berre myrjordlag som låg rett på grunnfjellet. På grunnlag av dette blei det ikkje foretatt prøvestikking. Det var og for bratt til at ein kunne kome til med gravemaskin. Ved Indreeide blei det derimot gravd både prøvestikk og søkesjakter. Totalt 20 prøvestikk blei gravd i skråninga i vest. Ti søkesjakter blei og gravd i denne delen. Dei blei hovudsakleg lagt til dei flate, graskledte partia, då myra var for vanskeleg tilgjengeleg for gravemaskina. 5.1 Visuell overflateregistrering Metoden inneber at markoverflata blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.b. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, ei ca 1 meter lang metallstang der det er frest ut eit spor som gjer det mogleg å ta ut en profil av grunnen der ein stikk. Ved moglege funn blir det gjerne opna ei sjakt eller eit prøvestikk for å påvise eldstader, golvnivå, dyrkingslag el.l, avgrense kulturminna, og eventuelt ta ut kolprøver for datering. 5.2 Maskinell sjakting Metoden inneber at ein nytter gravemaskin med flatt graveskjær/pusseskjær til forsiktig å skrape av det øvste matjordslaget. Spor etter blant anna eldstader og stolpehol etter hus er ofte synlege rett i overkant av den sterile overgrunnen under. Sjaktene har ei bredde på om lag 3 meter. Ved undersøking av større område blir sjaktene lagt parallelt, med innbyrdes avstand på om lag meter. 5.2 Manuell prøvestikking Metoden inneber at ein bruker spade og fjerner torva i eit om lag 40 x 40 cm stort område. Massen blir gravd opp mekanisk, bøtte for bøtte, og sålda i såld med 4 mm maskevidde. Såldingen fjernar jord, sand o.l. og gjer det mogleg å påvise steinredskapar som økser og pilspissar, eller avfall frå tilverking av slike, som t.d. flintavslag. Uttakstaden for kvart bøttelag blir markert i profilen for kvart bøttelag, for eventuelt å kunne relatere funn til riktig jordlag. Både positive og negative prøvestikk blir kartfesta, for slik å kunne avgrense eventuelle lokaliteter. 16

48 6.0 Undersøkinga Registreringsarbeidet blei utført av arkeologane Aaron Johnston og Guro D. Sanden i perioden 24.september-10.oktober (ikkje alle dagar), og utgjorde totalt 16 dagsverk. Maskinførarar frå SR Maskin AS stilte med en 7,5 tonn SK 75SR Kobelco gravemaskin med ei 120 cm brei pusseskuff. Figur 17: Gravemaskina i arbeid. Figur 18: Planområdet ved Indreeide med nokre opna sjakter. Tatt mot nordaust. 6.1 Sjakter Det blei totalt åpna 10 sjakter (A-J) med maskin innafor planområdet ved Indreeide. Desse blei gravd der det var mogleg å kome til med gravemaskin. Seks av desse sjaktene (E, F, G, H, I og J) blei plassert på det flate partiet av graskledte jorder, mens tre sjakter (B, C og D) blei gravd i myrområdet rett sør for det graskledte jordet. Ei sjakt (A) blei gravd i utkanten av elvegrusen på vestsida av den vesle elva. Alle sjaktene var funntomme (negative). 17

49 Figur 19: Flyfoto med sjaktene A-J avmerka. 18

50 Figur 20: Tabell over alle sjaktene. No. Orientation L x B x D Description and comments A NE - SW 9m x 2.50m x 0.30m B NE - SW 3.50m x 2.10m x 2m C W - E 4m x 2m x 3.40m D W - E 3.50m x 2.30m x 2.70m E W - E 35m x 2.50m x 0.40m F NW - SE 29m x 2.50m x 0.30m m G W - E 38m x 2.50m x 0.50m 0.60m H NW - SE 45m x 3m x 0.20m m I W - E 29m x 3m x 0.40m 1.20m J NW - SE 13m x 2.50m x 0.50m 0.80m Negative Trench. Deep peat bog covering light grey and stones. Negative Trench. Deep peat bog covering light grey and stones. Negative Trench. Deep peat bog covering light grey and stones. Negative Trench. Deep peat bog covering light grey and stones. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering light brown stoney gravel subsoil. Landscape slopes gently downwards to the northwest. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering orange brown stoney gravel subsoil. Landscape slopes gently downwards to the northwest. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering orange brown stoney gravel subsoil. Landscape slopes gently downwards to the northwest. One drain runs NE - SW across the eastern edge of the trench. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering orange brown stoney gravel subsoil. Landscape slopes gently downwards to the northwest. One drain runs NE - SW across the centre of the trench. One drain runs NW - SE across the western half of the trench. One plastic pipe runs NW - SE across the eastern half of the trench. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering orange brown stoney gravel subsoil. Landscape slopes gently downwards to the northwest. One drain runs NE - SW across the centre of the trench. One drain runs NW - SE across the western half of the trench. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering brown stoney gravel subsoil. Landscape slopes gently downwards to the northwest. One drain runs NE-SW across the centre of the trench. Two plastic drainage pipes run W - E across the western half of the trench. 19

51 Figur 21: Sjakt C. Tatt mot nordaust. Figur 22: Sjakt J med moderne dreneringsgrøft. Tatt mot aust. 20

52 Figur 23: Indreeide, med nokre gravde sjakter. Tatt mot nordvest. Figur 24: Utsikt frå nordenden av planområdet ved Indreeide. Tatt mot sør. 6.2 Prøvestikk Det blei totalt gravd 20 prøvestikk innafor planområdet. Ingen av desse var funnførande som sådan. Nokre av prøvestikka blei gravd utanfor området som vil bli berørt av prosjektet. Grunnen til dette er at det under Statens Vegvesen sitt forarbeide i området (Fagrapport kulturminne og kulturmiljø fv. 63 Korsmyra Indreeide), blei notert to moglege hustufter omlag 50m utanfor planområdet. Eitt prøvestikk (GDS 1) blei gravd i området for ei av tuftene for om mogleg å finne gjenstandsmateriale eller daterbart materiale herifrå. Det blei og gravd fire prøvestikk (AJ 2, 3, 4 og GDS 9) langs «Gamlevegen». I tillegg blei det gravd eitt stikk (AJ 1) under overhenget til ein kampestein, «Kråkesylvsteinen». Denne kan ha blitt nytta til ly/hellar. 21

53 Figur 25: Flyfoto som viser prøvestikka som blei gravd utanfor sjølve planområdet. Hustuftene Dei såvidt synlege spora etter to moglege hustufter, låg på eit flatt steinete platå like vest for planområdet. Det blei funne eit tynt lag med trekol i prøvestikk GDS 1, som blei gravd gjennom den eine synlege strukturen. Ei trekolprøve blei tatt ut herifrå, og behandla før den blei sendt til 14 C-datering. Resultatet viser til ei datering til Vikingtid ( e.kr.). Det er sannsynleg at den andre tufta, og sikkert fleire, mindre synlege strukturar i området, er av same datering. Figur 26: Platået med hustuftene. Tatt mot sør. 22

54 Figur 28: Profilteikning av GDS 1. Figur 27: Prøvestikk GDS 1. Kråkesylvsteinen Også i prøvestikket (AJ 1) under Kråkesylvsteinen blei det funne eit tynt lag med trekol. Den store kampesteinen utgjer i seg sjølv eit visuelt kjennemerke i landskapet. Den ligg omlag 100 m aust for planområdet ved Indreeide. Eit overheng som gir godt med plass og god ly for ver og vind, gjer at steinen kan vere ein potensiell hellar. Det blei tatt ut trekolprøve som blei behandla og sendt inn til 14 C-datering. Og resultatet her viser til ei datering til moderne tider ( e.kr.). Figur 29: Prøvestikk AJ 1. Figur 30: Profilteikning av AJ 1. 23

55 Gamlevegen til Geiranger Eit anna område av interesse, men som låg utanfor sjølve planområdet, var Gamelvegen. Vegen går forbi garden på Indreeide, og meir eller mindre parallelt med Fv 63. Denne vegen går langs den vestre grensa av planområdet, og kan såleis bli påverka av det seinare arbeidet. Figur 31: Gamlevegen vises i forgrunnen i dette biletet. Tatt mot søraust. Her blei det gravd fire prøvestikk (AJ 2, 3, 4 og GDS 9). I AJ 2 blei det notert ei tynn linse med mørk grå silt og lag av kvit silt/sand. Moglege hjulspor vistes som fordjupningar langs den gamle vegen. Det blei funne ein trekolbit i det mørk grå siltlaget, omlag 0,15m under overflata. Sidan det ikkje blei observert noko kollag i prøvestikket, blei ikkje dette sendt inn til datering. Figur 32Prøvestikk AJ 2. Tatt mot sørvest. Figur 33: Prøvestikk AJ 2. Tatt mot sør. 24

56 Figur 34: Planteikning av prøvestikk ved Gamlevegen. 25

57 6.3 Dokumentasjon Kulturminne, funn, sjakter og prøvestikk blei fotografert og kartfesta. Det blei nytta eit Nikon D-3100 kamera, og teke 203 bilete (sjå vedlegg 1). Bileta er sortert, merka og arkivert ved bruk av Fotostation. Kartfestinga blei gjort av Aaron Johnston, ved bruk av GPS med GETAC PDA, og bearbeida ved hjelp av ArcMap. Alle teikningane er også reinteikna, georeferert og vektorisert, som grunnlag for innlegging i kulturminnedatabasen Askeladden. Totalt blei det teke tre kolprøver. Av desse er to sendt til C14-datering (vedlegg 3 og 4). 26

58 7.0 Resultat Undersøkinga resulterte i funn av totalt fire automatisk freda kulturminne, innanfor ein lokalitet. 7.1 Automatisk freda kulturminne I Statens Vegvesen sin rapport «Fagrapport kulturminne og kulturmiljø fv. 63 Korsmyra- Indreeide», er det beskrevet to torvhus og ein samanrast steingard på Haugane. Dette platået ligg omlag 500m sør for tunet på Indreeide, og informasjonen om dette har kome frå ei munnleg overlevering. Det blir og nemnt at det i bygdeboka (Kleive 1975:15) er skrive om torvuttak i myrane rett ved. Vidare står det at tuftene minner mykje om eldre stølstufter, og at dei blir tolka som tufter frå nyare tid. Bosetning- aktivitetsområde, Haugane, ID Under den visuelle overflateregistreringa som blei utført i forkant av gravinga, blei det registrert tre moglege hustufter, samt ein mogleg steinmur. Dette sammenfaller med det som er beskrevet i Statens Vegvesen sin rapport, og i tillegg blei det registrert ei mogleg tuft til. Utan vidare undersøkingar, ville ein kunne gå ut ifrå ein datering til nyare tid, og ein funskjon som seter. Det blei likevel gravd eitt prøvestikk (GDS1) innafor den vestre vollen til ei rektangulær tuft (Tuft 1). Vollen var omlag 0,4m høg. Det blei funne trekol i dette prøvstikket, som blei behandla og sendt inn til 14 C-datering. Resultatet frå dateringa viser til perioden e.kr, altså til Vikingtida. Det er sannsynleg at fleire av strukturane som er registrert her er frå same perioden, sjølv om dette ikkje kan avklarast utan vidare undersøkingar. Det blei ellers ikkje funne noko kulturlag eller gjenstandsmateriale i denne begrensa undersøkinga. Figur 35: Kart med Lokalitet ID markert. 27

59 Figur 36: Flyfoto med dei tre tuftene og steingarden markert. Figur 37: Tabell over alle strukturar. No. Interpretation L x W x D Description Tuft 1 Remains of a 10m x A possible rectangular turf-built structure rectangular shaped turfbuilt 7.50m x located approximately 50m to the west of structure possibly used as temporary seasonal shelter for shepherds during the summer months. 0.40m the proposed tunnel Indreeide entrance. The wall remains are only just visible as a low turf bank with a possible entrance to the north. A charcoal sample was taken 0.22m below the ground surface Tuft 2 Tuft 3 Steingard Remains of a rectangular shaped turfbuilt structure possibly used as temporary seasonal shelter for shepherds during the summer months. Remains of a rectangular shaped turfbuilt structure possibly used as temporary seasonal shelter for shepherds during the summer months. Possible wall may be all that remains of an animal enclosure. 9m x 7m x 1m 10m x 8m x 0.30m 14m x 1.30m x 0.20m and was dated to cal AD A possible rectangular turf-built structure located approximately 100m to the west of the proposed tunnel Indreeide entrance. The wall remains are only just visible as a low turf bank with a possible entrance to the north. A possible rectangular turf-built structure located approximately 80m to the west of the proposed tunnel Indreeide entrance. The wall remains are only just visible as a low turf bank with a possible entrance to the north. A possible wall visible as a 14m long line of large rounded stones. 28

60 Lokaliteten på Haugane kan representere ei seterbosetning frå Vikingtid, der dei har budd i sommarhalvåret. Her er altså tre små tufter (torvhus) og rester av ein steingard. Frå lokaliteten er det god utsikt i alle retningar, og grunnen er eit tørt platå dekt med gras og stein. Platået ligg på omlag 490 moh. Herifrå skrår terrenget nokså bratt ned mot nord og aust. Gamlevegen går forbi ikkje langt nedanfor platået, i skråninga mot aust. 29

61 Figur 38: Oversiktsbilete med dei tre tuftene og steingarden markert. Tatt mot søraust. Figur 39: Planteikning av lokaliteten ID

62 Figur 40: Tuft 1. Tatt mot søraust. Figur 41: Tuft 2. Tatt mot aust. Figur 42: Tuft 3. Tatt mot sør. Figur 43: Steingard. Tatt mot sørvest. 7.2 Nyare tids kulturminne Figur 44: Landskapet ved Indreeide planområde, med Gamlevegen i forgrunnen. Tatt mot sør. Det foreligger ingen datering på Gamlevegen (figur 44), men ein antek at den har blitt anlagt i nyare tid. Den ligg på eit nivå omlag 483 moh, og går langs ein flat rygg/terrasse frå Indreeide i sør mot Geirangerfjorden i nord. Eit parti av denne vegen kan bli øydelagt av tunellarbeidet. Vegen er fortsatt brukt som krøttersti den dag i dag (figur 45). 31

63 Figur 45: Landskapet ved Indreeide. Kyrne går langs Gamlevegen. Tatt mot nordaust. Figur 46: Landskapet ved Indreeide. Tatt mot sør. 32

64 8.0 Konklusjon Heile området ved Indreeide er registrert jf. Kulturminneloven 9. Planområdet ved Korsmyra blei kun undersøkt med visuell overflateregistrering med bruk av jordbor. Av metodar blei det både nytta visuell overflateregistrering, maskinell sjakting og manuell prøvestikking. Figur 47: Flyfoto med planområdet ved Indreeide og lokaliteten ID markert. Figur 48: Kart med planområdet ved Indreeide og lokaliteten ID markert. 33

65 Undersøkinga har resultert i funn av fire automatisk freda kulturminne, på ein lokalitet. Desse er registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, med ID , og er tilgjengelege for publikum som wms-teneste og via nettstaden Planområdet ved Korsmyra blei undersøkt med visuell overflateregistrering og bruk av jordbor. Grunnen her bestod av myr som låg rett oppå grunnfjell. Difor blei det ikkje gravd prøvestikk i dette området. Det var og for bratt til å kunne bruke gravemaskin. Etter den første undersøkinga ved Indreeide, med visuell overflateregistrering og bruk av jordbor, blei det gravd 20 prøvestikk med spade. Jordmassane frå prøvestikka blei sålda. Her blei det ikkje gjort gjenstandsfunn i nokon av prøvestikka. Det blei derimot tatt ut to trekolprøver som seinare blei sendt inn til 14 C-analyse. Deretter blei det brukt gravemaskin til å opne 10 søkesjakter. Ingen funn blei gjort i desse sjaktene. Den arkeologiske lokaliteten (ID ) som blei registrert under dette arbeidet, ligg like utanfor planområdet ved Indreeide. Basert på tidlegare kjent informasjon om hustufter som vises i overflata på platået Haugane, 500m sør for tunet på Indreeide, blei det gravd eitt prøvestikk gjennom ei av tuftene. Her blei det tatt ut trekol som blei sendt inn til 14 C-analyse. Resultatet viser til Vikingtid, og gjer ei sannsynleg datering til dei andre strukturane som og blei registrert på Haugane. Som nemnt ligg dette området utanfor sjølve planområdet (ca 50m unna), og vil nok ikkje bli berørt av prosjektet. Gamlevegen representerar eit kulturminne frå nyare tid, sjølv om det ikkje foreligg ei vitenskapleg datering av denne strukturen. Beroande på kva for eit alternativ som blir valgt i dette området, kan parti av Gamlevegen bli berørt av tunellarbeidet. 34

66 9.0 Litteraturliste Nettsider: Bondevik, Stein, John Inge Svendsen og Jan Mangerud (1998). Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in coastal basin deposits of western Norway. Journal of Quaternary Science, 13(6): Svendsen, John Inge og Jan Mangerud (1987). Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross section of western Norway, Journal of Quaternary Science, 2: Statens Vegvesen. Fagrapport kulturminne og kulturmiljø fv. 63 Korsmyra Indreeide. (Predevelopment landscape survey) 35

67 9.0 Vedlegg 1. Fotoliste 2. Kulturminner 3. Prøver 4. Dateringsrapport 36

68 Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner Økolog Vatne Notat

69 Tittel: Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner. Notat nr: Forfatter: Steinar Vatne Dato: Sider: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Midt Kontaktperson hos oppdragsgiver: Pernille Ibsen Lervåg Refereres som: Vatne, S Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner. Økolog Vatne Notat Forsidefoto: Oversikt over planområdet for påhugg i Indreeiddalen. Beita myr i forkant. Steinar Vatne, tatt Produsert av: Økolog Vatne. Org nr MVA. Grindal, 7393 Rennebu. Tlf vatne.steinar@gmail.com SAMMENDRAG/FORORD På oppdrag for Statens Vegvesen region midt har Økolog Vatne naturtypekartlagt planområder for to tunnelpåhugg i Stranda og Norddal kommuner i forbindelse med ny vintertunnel. Under feltarbeidet blei en naturtypelokalitet med verdi B kartlagt, men ingen rødlistearter blei påvist. Takk til Statens Vegvesen region Midt ved kontaktperson Pernille Ibsen Lervåg for tildeling av oppdraget. Dag-Inge Øyen, NTNU, for diskusjon og informasjon om naturtypen slåttemyr (og beitemyr), og Oddvar Hansen, NINA, for diskusjon og informasjon om biologien til mnemosymesommerfugl. Steinar Vatne, Grindal,

70 BAKGRUNN Statens Vegvesen region Midt planlegger en ny vintertunell på fylkesvei 63 mellom Norddal og Stranda kommuner (Figur 1). Pernille Ibsen Lervåg, kontaktperson hos Statens Vegvesen, har engasjert Økolog Vatne for å kartlegge naturtyper og viktige artsforekomster ved planlagte påhugg. Nærmere bestemt gjelder dette områdene Millommyrteigane-Haugane ved Indereide (Figur 2) i Norddal og like sør for parkeringsplass ved Korsmyra i Stranda (Figur 3). Statens vegvesen skal selv utrede konsekvenser for naturmangfoldet. Figur 1. Planområdet for veiprosjektet. I oppdraget inngikk kun kartlegging av tunellpåhoggene. Kart levert av oppdragsgiver

71 Figur 2. T.v.: Planområdet i Indereidedalen. Påhugg nærmest fylkesveien (rød, vinklet strek og svart stiplet linje) var det aktuelle området for kartlegging her. T.h.: Planområdet sør for Korsmyra. Påhugg (rød, vinklet strek og svart, tjukk linje) like ved fv63. Utsnitt av prosjektskisser levert av oppdragsgiver. METODE Omfanget av oppdraget er i anbudsdokumentet beskrevet slik: «Formålet med anskaffelsen er å kartlegge eventuelle naturtyper samt viktige artsforekomster ved de to planlagte påhugg ved hhv Indreeide i Norddal kommune og Korsmyra i Stranda kommune.» Kartlegginga skulle gjøres i henhold til DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Nye faktaark for naturtyper i forbindelse med revisjon av håndbok 13 er imidlertid benyttet jf. instruks fra Miljødirektoratet (Angell-Petersen 2014). Det er forsøkt å benytte Natur i Norge 2.0 som basis for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon (Halvorsen m.fl. 2015). Rødlistestatus følger rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015) og rødliste for naturtyper 2011 (Lindegaard og Henriksen 2011).

72 Feltarbeidet blei gjort 12. august 2015 av Steinar Vatne med gode værforhold (opphold), og tidspunktet var passende for å kartlegge karplanter, evt. moser og lav, og naturtyper. Det var imidlertid noe tidlig for beitemarksopp og andre jordboende sopp. Naturbase, artskart og andre relevante databaser og rapporter har blitt undersøkt for å fange opp eksisterende kunnskap om området. Artsfunn vil bli offentliggjort via Artsobservasjoner og naturtypebeskrivelser sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal for innlegging i Naturbase. RESULTATER Tidligere undersøkelser Indereidsdalen i Norrdal kommune er tidligere kartlagt av Jordal og Gaarder (1995), Jordal og Gaarder (1997), Norderhaug m. fl. (2004), Jordal (2011), i tillegg til flere andre som har registrert artsfunn i Artskart. I Naturbase vises enkelte naturtypelokaliteter i nærheten av de to påhuggene, men de ligger lenger enn 100 m fra de to planlagte påhuggene (Figur 4). Den mest nærliggende lokaliteten (ca 100 m sørøst for påhugg i Indereidsdalen) er BN Indereidsdalen:Ljåsteinberga, en naturbeitemark med verdi B. Videre finnes flere naturbeitemarkslokaliteter sør for dette. Figur 3. Utsnitt fra Naturbase ( ) som viser naturtypelokaliteten BN (naturbeitemark, B-verdi) som er registrert sør for Indereide, Norddal kommune, nær påhugget. Sør for utsnittet finnes også flere naturbeitemarkslokaliteter. I området rundt Ørneveien, nordvest for Geiranger, Stranda kommune vises tre naturtypelokaliteter (Figur 5), en naturbeitemark og to edelløvskogslokaliteter. Ingen av disse ligger innenfor prosjektområdet.

73 Prosjektområdet i Stranda ligger innenfor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. I faktaarket for verneområdet står bl.a. følgende: «Alle soleksponerte rasmarker i kombinasjon med berg og kantkratt innanfor verneområdet vert rekna som nasjonalt eller internasjonalt viktige. Her finn ein mellom anna den raudlista mnemosynesommarfuglen og andre varmekjære insekt og karplanter.» Figur 4. Utsnitt fra Naturbase ( ) som viser naturtypelokaliteter som er registrert i området sør for Korsmyra i Stranda kommune. Nede til høyre to edelløvskogslokaliteter (begge A-svært viktig) og til venstre en naturbeitemark (B-viktig). Figur 5. Utsnitt fra Artskart ( ) sør for Indereide. Artsfunn vises som grønne, røde og orange prikker (sirkler, triangler). Noen av de eldre funnene har dårlig koordinatpresisjon.

74 I Artskart vises en del funn av beitemarksopp, andre sopp, karplanter og fugler i Indereidsdalen (Figur 6), men det er trolig dårlig koordinatpresisjon på flere av de eldre funnene. Mange av artene er knytta til naturbeitemark, bl.a. flere rødlistede beitemarksopp. To av punktene (alle beitemarksopp registrert av John Bjarne Jordal og Geir Gaarder i ) vises innen tiltaksområdet for påhugget her, men riktig funnsted er mest sannsynlig innen naturtypelokaliteten BN på andre sida av veien (John Bjarne Jordal pers. medd). Figur 6. Utsnitt fra Artskart ( ) sør for Indereide. Artsfunn vises som grønne triangler og orange sirkler. Det vises ingen registrerte arter innenfor en 100-metersone rundt planlagt påhugg sør for Korsmyra (Figur 7). I nærområdet er det derimot en del funn av karplanter, beitemarksopp og insekter. Naturtypebeskrivelsene for de to edelløvskogslokalitetene BN og BN , samt flere rapporter (bl.a. Ødegaard m.fl. 2011) vitner også om at noen rasmarker og kulturmarker i dalen er leveområde for mnemosynesommerfugl (NT). Det er ingen artsfunn i Eidsdalselva oppstrøms Indereide, men lenger ned i vassdraget finnes registreringer av vannlevende insekter, fossekall og noen våtmarksfugl (bl.a. storspove VU).

75 Generelt om naturtyper og artsmangfold Veikanten langs fv63 sørover fra parkeringsplassen ved Korsmyra (figur 8), og langs gamleveien mot Haugset var relativt artsrik og inneholdt mange kulturmarksarter, og enkelte seter-og fjellplanter: brudespore, skogmarihånd (evt. også flekkmarihånd), harerug, fjellmarikåpe, setergråurt, småengkall, føllblom, hvitmaure, øyentrøst, blåklokke, gullris, legeveronika, tepperot, tiriltunge, hårsveve, hårfrytle, smyle, trefingerurt, sølvbunke, hvitbladtistel, svarttopp, røsslyng, blåkoll, kattefot, gulaks og fjelltimotei. Øvre del av skjæringa er i gjengroing med gran, ulike vierarter, bjørk og gråor. Jf. NiN 2.0 kan typen karakteriseres som Sterkt endret fastmark med preg av seminaturlig eng (T40), med tilsvarende kalkrikt artsinventar som T32-C-7. Under telefonlinja som går parallelt med fv63 er det delvis tilsvarende vegetasjon, men den er prega av gjengroing og jevnlig rydding av kratt. Engpreget i veikanten på nedsida av fylkesveien er dårligere utvikla. Til tross for en rik flora med flere krevende arter, blei veikantene under tvil ikke kartlagt som naturtypen Engpreget erstatningsbiotop-veikant, i hovedsak siden den ikke oppnår terskelverdien for rødlistearter. Engpregede veikanter er kjent som leveområde for mnemosynesommerfugl (rødlista som NT-nær trua), spesielt ved nærhet til rasmarker (Direktoratet for naturforvaltning 2010), men mnemosynesommerfugl er sterkt knytta til optimalt habitat, og vil sjelden vandre ut fra dette (Oddvar Hansen pers. medd.) Veikanten er i noen grad avskjerma fra andre kulturmarkslokaliteter og rasmarker med dokumenterte funn av arten, og trolig er den dermed av mindre verdi som leveområde for arten. (Vertsplanten lerkespore og mnemosynesommerfugl blei imidlertid ikke registrert under feltarbeidet, men kunne ha vært bedre ettersøkt). Det er trolig svakt potensial for rødlistede beitemarksopp. Figur 7. T.v.: Veikanten sør for Korsmyra (Stranda kommune) var ganske artsrik og blei under tvil ikke kartlagt som naturtypen Engpregede erstatningsbiotoper- veikant. T.h.: frodig

76 høystaudeskog med innslag av kulturmarksplanter langs bekk og traktorvei der tunnelåpningen er planlagt. Det meste av området for planområdet sør for Korsmyra er imidlertid boreal løvskog dominert av bjørk, med innslag av gråor, rogn, selje, vier-arter og einer. Stedvis finnes middelaldrende bjørk og enkelte gamle seljetrær, men som regel er skogen ung eller i tidlige gjengroingsfaser. Lungeneversamfunnet er omtrent fraværende på rikbarkstrær (enkelte vrenge-arter Nephroma sp. finnes), og det var lite jordboendesopp å se. Området har trolig vært hardt utnytta som beitemark i tidligere tider, noe som delvis setter preg på vegetasjonen. Jamfør NIN 2.0 er det i stor grad snakk om frisk, kildeprega til tørkeutsatt høystaudeskog i mosaikk med storbregneskog. Det er noe innslag av lågurtskog, delvis fremdeles med svakt hevdpreg (beitepreg). Bl.a. kan nevnes gulaks, harerug, skogstorkenebb, småengkall, sløke, fjelltistel, tyrihjelm, vendelrot, mjødurt, tepperot, turt, harestarr, hvitbladtistel hengeving og strutseving. Innen dette området finnes også en skogsbekk, en eldre hustomt og to gamle traktorveier. Ingen delområder her blei vurdert å oppnå terskelverdier for kartlegging som viktige naturtyper (f.eks. Rik boreal løvskog), og potensialet for forekomst av rødlistearter er trolig svakt. Det er imidlertid noe usikkerhet knytta til jordboende sopp i skog og beitemarksopp i veikanten, som ikke er godt undersøkt. I planområdet for påhugget i Indredalen er det nærmest veien fulldyrka mark (T45). Langs elva og på andre siden av den er det en mosaikk av naturbeitemark, boreal hei, myr og kilder. Stedvis er området glissen tresatt (bjørk) eller med et busksjikt av einer. Området er beita av sau, med et middels høyt beitetrykk. Det er lite preget av nyere inngrep, kun et par nyere bruer og noen faste traktorspor. Hoveddelen av beitemarka, på Haugane, kan karakteriseres som fattig til intermediær eng, (T32-C-2 og -4), og mye hadde et nitrofilt preg (T32-C-6), er grasdominert (en del sølvbunketuer og finnskjegg) og har et svært sparsomt innslag av urter (bl.a. blåklokke, tepperot og legeveronika). Skjelljordtunge var den eneste beitemarksoppen som blei observert, og potensialet for mer krevende arter virka svakt (men det var noe tidlig på sesongen for å bekrefte dette). Boreal hei (T31) utgjør videre store arealer, i hovedsak fattigintermediær lynghei med sterkt beitepreg. Mer kalkrik og urterik naturbeitemark og boreal hei (stedvis jevne overganger mellom disse) finnes bl.a. langs med elva og på grunnlendte knauser/hauger litt oppi dalsida (typen fortsetter trolig et stykke oppover lia). Her finnes bl.a. harerug, kattefot, blåklokke, fjellmarikåpe, gullris, føllblom, gulaks, tiriltunge og hvitmaure. Det er under noe tvil ikke avgrensa naturtypelokaliteter her (naturbeitemark i mosaikk med boreal hei), fordi det er usikkert om området oppnår C-verdi da artsmangfoldet er relativt fattig, det for det meste er fattig eller nitrofilt preg, og det ikke er påvist krevende og rødlista beitemarksopp.

77 Figur 8. T.v: Små flekker med rik boreal hei finnes på grunnlendte partier ovenfor planlagt tunnelpåhugg i Indereidsdalen. Det er trolig større sammenhengende område med rik boreal hei lenger opp i dalsida. T.h.: Beitemarka ved «Haugane» var artsfattig og prega av sølvbunketuer og ellers gradvise overganger til fattig boreal hei. Mange små bakkemyrer, trolig mest intermediær myrflate (V1-C-3), men både fattigere og middelsrike myrflater forekommer også, samt mange små kildefremspring og kildebekker. Det høye beitetrykket bidrar trolig til at det er utydelige skiller mellom kilder og omgivende myrflater. Artsmangfoldet ikke særlig rikt: litt harerug og øyentrøst finnes i de rikeste partiene, men ellers mindre krevende arter som tepperot, finnskjegg, duskull, bukkeblad, flekkmarihånd, røsslyng, tyttebær, krekling og hvitlyng. Mosefloraen er dominert av torvmoser, også i kildene. Ingen karakteristiske kildeplanter blei observert, og eventuelle slike vil nok være holdt tilbake av beiting. Områdene med myr- og kilder er avgrensa som naturtypen Slåttemyr med utforminga Beitemyr, og har fått verdi B-viktig. Elva oppstrøms Indereide blei ikke undersøkt med tanke på vannlevende organismer under eget feltarbeid. Elvekanten er ved planområdet stedvis endra i fbm. landbruk, bruer og veier, men har for det meste intakt elveløp med skog, myr eller beitemark som kantvegetasjon. Vannkvaliteten i nedre del av Eidsdalselva er karakterisert som «små-middels, kalkfattig, klar» (Størset og Klausen 2012). Den lakseførende strekninga når ikke opp til Eidsvatnet. Den mest nærliggende naturtypen er trolig Svært kalkfattig bekk. En grundigere undersøkelse av bunndyr og vannkvalitet for denne strekningen anbefales for å kunne verdivurdere naturtypen. Naturtypen Elveløp er forøvrig rødlista som NT-nær truet.

78 Naturtypelokaliteter En naturtypelokalitet er kartlagt, beitemyra «Haugane sør» (figur 9) og er vurdert som viktig (B). Se vedlegg for fullstendig lokalitetsbeskrivelse. Figur 9. Naturtypelokaliteten «Haugane sør» (rødt polygon) er kartlagt som beitemyr og er vurdert som viktig-b. Rødlistearter Ingen rødlistearter blei påvist under feltarbeidet. Potensial for rødlista beitemarksopp og skogsopp er vurdert som svakt, men det er noe usikkerhet knytta til dette, da feltarbeidet var noe tidlig i soppsesongen. Potensial for rødlista insekter knytta til kulturmark og engprega veikanter er usikkert, da dette ikke er undersøkt under feltarbeidet. For andre artsgrupper er det trolig ikke (eller lavt) potensial for rødlistearter. Rødlista naturtyper Fem rødlista naturtyper blei påvist under feltarbeidet, men elveløp og kulturmarkseng inngår ikke i den kartlagte naturtypelokaliteten (se diskusjon om disse over). Tabell 2. Rødlista naturtyper innen prosjektområdene til de to påhuggene. Naturtype Rødlistekategori Type forekomst Elveløp NT Trolig kalkfattig bekk/elv Boreal hei DD Kalkfattig boreal hei Kulturmarkseng VU Naturbeitemark, ulike utforminger Svak kilde og kildeskogsmark NT Svak kilde Åpen myrflate NT Intermediær myrflate

79 REFERANSER Litteratur Angell-Petersen, I. 2014: Utkast til nye faktaark for DN-håndbok 13 kartlegging og utprøving i Miljødirektoratet. Notat datert Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne. 40 s. DN-rapport Halvorsen, R., Bendiksen, E., Bratli, H., Bryn, A., Jordal, J.B., Svalheim, E.J., Vandvik, V., Velle, L.G., & Øien, D.-I Beskrivelser av utvalgte enheter for kartlegging i målestokk 1:5000 etter NiN versjon 2.0 og artslister som viser diagnostiske arters fordeling langs viktige lokale komplekse miljøvariabler. Natur i Norge, Kartleggingsveileder (versjon 2.0.3), Del C4: 1 00 (Artsdatabanken, Trondheim; Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Jordal, J.B. & Gaarder, G., Biologiske undersøkelser i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Beitemarkssopp og planter i naturenger og naturbeitemarker. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport s. Jordal, J.B Supplerande kartlegging av naturtypar i kulturlandskapet i Norddal og Stranda i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport 2011: s. Jordal, J.B. & Gaarder, G., Biologiske undersøkelser i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport nr s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Norderhaug, A., Hansen, S. & Jordal, J.B., Storfjordprosjektet. Fagrapport om kulturlandskapet i indre Storfjorden og om utfordringar for forvaltninga. Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga, Molde. Rapport nr s. Størset, L. og Klausen, T.R Miljøundersøkelser i ferskvann, Møre og Romsdal Sweco. 19 s. Muntlige kilder Dag-Inge Øyen, NTNU, Trondheim, pr. telefon Oddvar Hansen, NINA, Trondheum, pr. telefon

80 VEDLEGG Naturtypelokalitetbeskrivelse (se separat pdf-fil) Befaringsrute ved planlagte påhugg Sporlogg (blå strek), i Indreeiddalen, Norddal kommune. Sporlogg (blå strek), sør for Korsmyra, Stranda kommune.