Einset, Tingvoll. Arkeologisk rapport nr. 2015:

Transkript

1 Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 2015: Einset, Tingvoll Einset (Enset), gnr/bnr. 138/2, 138/50, 138/73, 138/76, 138/77, 138/78, 138/82, 138/94, 138/95 & 138/98 i Tingvoll kommune Aaron Johnston

2 2 Vedlegg nr.3

3 Innhald Forord Samandrag Bakgrunn og formål med undersøkinga Området Kulturhistorisk riss Automatisk freda kulturminne Lausfunn Nyare tids kulturminne Strategi og metode Visuell overflateregistrering Maskinell sjakting Manuell prøvestikking Undersøkinga Sjakter Prøvestikk Dokumentasjon Resultat Automatisk freda kulturminne Konklusjon

4 4 Vedlegg nr.3

5 Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein bygning, ein veg, eit gravminne, ein steinalderbuplass, ei kokegrop eller eit jarnvinneanlegg. Det kan også vere stader det knyter seg historiske hendingar, tru eller tradisjonar til. Kulturminna representerer både uerstattelege kjelder til kunnskap om fortidige samfunn, og ein ressurs for oppleving og bruk i dag og i framtida. Kulturminne frå forhistorisk tid og mellomalder (eldre enn 1537) er automatisk freda i kraft av sin høge alder, jf. Kulturminneloven 4. Frå tida før skriftlege kjelder, er dei materielle leivningane dei einaste kjeldene til å forstå menneska og det samfunnet dei levde i. Kulturminne frå nyare tid (yngre enn 1536) kan også ha høg verdi. Særleg verdifulle kulturminne kan bli vedtaksfreda, jf. Kulturminneloven 15 og 19. Alle type kulturminne og kulturmiljø kan dessutan bli verna som omsynssonar, jf. Plan og bygningsloven HOVEDPERIODE UNDERPERIODAR 14C-ÅR (før notid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidlegmesolitikum b.p f.kr. Mellommesolitikum b.p f.kr. Seinmesolitikum b.p f.kr. Yngre steinalder Tidlegneolitikum b.p f.kr. Mellomneolitikum A b.p f.kr. Mellomneolitikum B b.p f.kr. Seinneolitikum b.p f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder b.p f.kr. Yngre bronsealder b.p f.kr. Eldre jarnalder Førromersk jarnalder b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romartid b.p e.kr. Yngre romartid b.p e.kr. Folkevandringstid b.p e.kr. Yngre jarnalder Merovingertid b.p e.kr. Vikingtid b.p e.kr. Mellomalder Mellomalder e.kr. Nyare tid Nyare tid 1537 e.kr. Figur 1. Kronologiske perioder Då kun eit fåtal av alle kulturminne er kjent, er kulturminneforvaltninga avhengig av arkeologiske registreringar for å kunne uttale seg til plansakar, jf. Kulturminneloven 9. Om ei planlagt utbygging kjem i konflikt med automatisk freda kulturminne, må tiltakshavar søke om dispensasjon frå lovverket. Ved ei slik «frigjeving» blir det føresett at tiltakshavaren dekkjer utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkingar, jf. Kulturminneloven 10. På denne måten vil ikkje kunnskapen om kulturminna gå tapt, men bli dokumentert for framtidige generasjonar. 5

6 1.0 Samandrag Denne arkeologiske undersøkinga blei føreteke på Einset, gbnr. 138 i Tingvoll kommune, i samband med den planlagte utbygginga av Einset Industriområde. Feltarbeidet blei utført av prosjektleiar Harald Bentz Høgseth og arkeolog Aaron Johnston i perioden august 2014, og rapporten blei ferdigstilt i april Av metodar blei det nytta visuell overflateregistrering, maskinell sjakting og manuell prøvestikking. Totalt blei det funne ein lokalitet med automatisk freda kulturminne innanfor planområdet: Bosetning-aktivitetsområde (Eldre jarnalder) ID

7 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er den planlagte utbygginga av eit nytt industriområde. Det eksisterande Einset Industriområde skal utvidast på heile eller delar av eigedommane gnr/bnr. 138/2, 138/50, 138/73, 138/76, 138/77, 138/78, 138/82, 138/94, 138/95 & 138/98 i Tingvoll kommune. Figur 2: Plankart. Før planarbeidet kunne godkjennast blei det stilt krav om arkeologisk registrering. I det omkringliggande landskapet er det registrert fleire arkeologiske lokalitetar. I alt 11 ulike bosetning- aktivitetsområde og gravminner er kjent annafor ein 1,5 km radius frå planområdet (kapittel 4). Formålet med registreringa var å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk freda kulturminne, jf 9 i kulturminneloven av 9. juni

8 3.0 Området Planområdet ligg langs nordsida av E39, rett før brua som krysser Langsetvågen frå Einset til Øygarden, nært den austlege enden av Aspøya. Landskapet skrånar ned mot fjorden i søraust. Vettafjellet med sine 372 moh ligg 3 km vest for planområdet, og Melåsen (251 moh) ligg i aust. Langsetvågen skiljer Aspøya frå Tingvollhalvøya. Figur 3: Oversiktskart. Innafor planområdet består landskapet for det meste av lavtliggande, myrlendt og tre- og graskledte område. I vest og sørvest er området allereie utbygd, med fleire fabrikkar og eit grustak. Heile dette området ligg utanfor det som skal undersøkast i denne fasen. Figur 4: Flyfoto med planområdet markert. 8

9 Innafor planområdet stig landskapet frå omlag 8 moh i søraust til omlag 25 moh i nord og vest. I Nordvest er området vårt avgrensa av ei bratt, trekledt skråning som stig frå 25 moh til omlag 50 moh. Spredte bustadhus ligg langs Einsetvegen i nord og Einsetåsen i vest. I sør er det parkering og butikkar på andre sida av E39. Fv 296 går gjennom planområdet, frå E39 i sør og forbi Eisetvegen i nord. Figur 5: Gamalt gardshus på Einset nært den nordlege grensa av planområdet. Tatt mot nordvest. Figur 6: Grusuttak nært senter av planområdet. Tatt mpt nordvest. 9

10 Eit stort grønt, graskledt jorde går frå krysset mellom E39 og Fv 296, i det sørvestlege hjørnet av planområdet (figurane 7 og 8). Jordet måler omlag 600 m frå det gamle gardshuset på Einset (figur 5) til den nordaustlege grensa til planområdet. Figur 7: Stort jorde som utgjer den autlege halvdelen av planområdet. Tatt mot nordaust. Figur 8: Jordet i austlege halvdel, tatt mot sør. 10

11 Den noverande undersøkinga blei konsentrert til det nordaustre hjørnet av planområdet. Her skrånar terrenget slakt frå det gamle gardshuset. Jorda var godt drenert, utan myrlendte område, og den var ikje omrota og forstyrra av landbruk. Figur 9: Utsikta frå den sørvestre enden av planområdet. Tatt mot nordaust. Figur 10: Myrområde i den nordlege halvdelen av planområdet. Tatt mot sør. 11

12 Som følgje av havstigning (transgresjon) og landheving (regresjon) har havnivået endra seg gjennom heile forhistoria. Då isen byrja å smelte etter sist istid steig havet relativt raskt, men samtidig byrja også landet å heve seg på grunn av mindre trykk frå isen. Resultatet blei ein påfølgande regresjon. I Møre og Romsdal ligg dei førhistoriske strandlinjene difor høgare enn dagens havnivå, men utviklinga er forskjellig frå område til område. David Simpson ved Bergen museum har utarbeida et program som gjer det mulig å skrive ut lokale strandforskyvingsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud frå Om ein føresett at fangstfolk i steinalderen busette seg nær sjøen, kan lokale strandlinjekurver både nyttast til å vurdere funnpotensial og til å datere eventuelle funn. Figur 11. Strandlinjekurve for Einset, Tingvoll kommune (kurve 68), etter skjema utarbeidet av David N. Simpson, mars 2001 (jf, Svendsen & Manglerud 1987, Bondevik, Svendsen og Manglerud 1998). 12

13 4.0 Kulturhistorisk riss 4.1 Automatisk freda kulturminne Ei oversikt over freda kulturminne er å finne på eller som wmsteneste i ein andre nettportalar (t.d. På garden Einset er det fleire kjente funn (kap. 4.2) Figur 12: Tabell over kjente kulturminne innanfor 1,5 km radius av planområdet. ID Distance to site Site type Dating m (NE) Gravminne Bronsealder - jernalder m (NE) Gravminne Førreformatorisk tid m (NE) Bosetningaktivitetsområde m (E) Bosetningaktivitetsområde m (SE) Bosetningaktivitetsområde m (SE) Bosetningaktivitetsområde m (SE) Bosetningaktivitetsområde Steinalder Steinalder Førreformatorisk tid Førreformatorisk tid Førreformatorisk tid m (SE) Gravminne Bronsealder - jernalder m (SE) Bosetningaktivitetsområde m (SE) Bosetningaktivitetsområde m (SE) Bosetningaktivitetsområde Folkevandringstid Jernalder Senneolitikum Bronsealder - jernalder 13

14 Figur 13: Flyfoto med dei kjente kulturminna markert. 4.2 Lausfunn Det er gjort funn av fleire arkeologiske gjenstandar på garden Einset, og i området rundt. (Svendsen, 2008): 14

15 15 Vedlegg nr.3

16 4.3 Nyare tids kulturminne Ei oversikt over ein del verneverdige bygningar og andre byggverk frå nyare tid er å finne i det såkalla SEFRAK-registeret. Dette er tilgjengeleg som wms-teneste, mellom anna på og Figur 14: Kart med dei SEFRAK-registrerte bygningane i området. 16

17 5.0 Strategi og metode Strategi og metode blei valt ut frå terreng, arealbruk og vegetasjon i området. Det blei først foretatt ei visuell overflateregistrering med bruk av jordbor. Det blei ikkje funne spor etter synlege strukturar, og heller ikkje trekollag blei registrert med jordbor. Heile planområdet er på omlag m 2. Ein del av dette området, omlag m 2 er allereie utbygd som industriområde, og derfor ikkje undersøkt i dette arbeidet. Omlag m 2 var myrlendt terreng. Her blei det gravd ei søkesjakt (Sjakt I) med gravemaskin. Det viste seg at myra var opptil 3 m djup. Dette området blei derfor ikkje undersøkt vidare. Bonden fortalte oss, den første dagen, at størstedelen av det graskledte jordet som dekker den austlege halvdelen av planområdet, består av myr som er djupare enn 3 m. Her har det tidlegare blitt grave med gravemaskin for å betre dreneringa. Det blei derfor avgjort at denne undersøkinga skulle fokusere på eit mindre område som ikkje var omrota og forstyrra. Dette området langs den nordaustre grensa av planområdet, målte omlag 125 m langt og 60 m breidt (figur 15). Figur 15: Flyfoto som viser kva område som blei undersøkt. 5.1 Visuell overflateregistrering Metoden inneber at markoverflata blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.b. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, ei ca 1 meter lang metallstang der det er frest ut eit spor som gjer det mogleg å ta ut en profil av grunnen der ein stikk. Ved moglege funn blir det gjerne opna ei sjakt eller eit prøvestikk for å påvise 17

18 eldstader, golvnivå, dyrkingslag el.l, avgrense kulturminna, og eventuelt ta ut kolprøver for datering. 5.2 Maskinell sjakting Metoden inneber at ein nytter gravemaskin med flatt graveskjær/pusseskjær til forsiktig å skrape av det øvste matjordslaget. Spor etter blant anna eldstader og stolpehol etter hus er ofte synlege rett i overkant av den sterile overgrunnen under. Sjaktene har ei bredde på om lag 3 meter. Ved undersøking av større område blir sjaktene lagt parallelt, med innbyrdes avstand på om lag meter. 5.3 Manuell prøvestikking Metoden inneber at ein bruker spade og fjerner torva i eit om lag 40 x 40 cm stort område. Massen blir gravd opp mekanisk, bøtte for bøtte, og sålda i såld med 4 mm maskevidde. Såldingen fjernar jord, sand o.l. og gjer det mogleg å påvise steinredskapar som økser og pilspissar, eller avfall frå tilverking av slike, som t.d. flintavslag. Uttakstaden for kvart bøttelag blir markert i profilen for kvart bøttelag, for eventuelt å kunne relatere funn til riktig jordlag. Både positive og negative prøvestikk blir kartfesta, for slik å kunne avgrense eventuelle lokaliteter. 18

19 6.0 Undersøkinga Registreringsarbeidet blei utført av prosjektleiar Harald Bentz Høgseth og arkeolog Aaron Johnston i perioden august 2014, og utgjorde totalt 11 dagsverk. Maskin med førar var frå Ola Holmeide Maskin, og stilte med ei 12 tonns CAT 312CL gravemaskin med ei 130 cm brei pusseskuff. Figur 16: Maskina som blei brukt. 6.1 Sjakter Det blei totalt åpna 9 sjakter (A-I) med maskin innafor planområdet. 8 av sjaktene (A-H) blei gravd heilt nordaust i planområdet, som låg rett sør for gardshuset på Einset. Ei enkel sjakt (I) blei gravd innafor myrområdet, der det viste seg at myra var opptil 3 m djup. Figur 17: Flyfoto med alle sjaktene markert. 19

20 Figur 18: kart med alle sjaktene markert. Sju av sjaktene (B-G og I) var alle negative. Det vil seie at det ikkje blei gjort arkeologiske funn her. Figur 19: Sjaktene A, B og F. Tatt mot sørvest. 20

21 Vedlegg nr.3 Figur 20: Sjaktene A, D og E. Tatt mot nordaust. Figur 21: Profilkant i sjakt I som blei gravd i myra. Tatt mot nord. 21

22 Vedlegg nr.3 Figur 22: Sjakt C med mogleg dreneringsgrøft. Tatt mot sørvest. I sjaktene A og F blei det funne arkeologisk interessante lag; eitt trekolhaldig lag med funn av nokre flintavslag. Det blei tatt prøve av dette kolhaldige laget. 14C-analyse viser til ei datering til perioden f.kr. Det vil seie innafor den eldste delen av Eldre Jarnalder; Førromersk Jarnalder. Dette laget blei registrert i den nordre delen av begge sjaktene A og F. Figur 23: Profilkant i sjakt A. 22

23 Figur 24: Profilkant i sjakt F. 23

24 Figur 25: Tabell over alle sjaktene. No. Orientation L x B x D Description and comments A NW - SE 17.50m x 3m x 1m m B NW - SE 34m x 3.50m x 0.30m m C NW - SE 42m x 4m x 0.30m 0.50m D NW - SE 22m x 4.50m x 0.30m 0.70m E NW - SE 28m x 3.50m x 0.30m 0.40m F NE - SW 20m x 2.70m x 0.30m 1.40m G NE - SW 22m x 2.70m x 0.25m 0.40m H NE - SW 16m x 3m x 0.30m 0.60m I NE - SW 5m x 5m x 2.60m Positive Trench. Dark brown peaty layers covering a dark brown black charcoal layer and light brown sand and gravel subsoil. A charcoal sample (#1/KP AJ/Beta ) was retrieved from (layer 7) approximately 1m deep, dated to Cal BC 385 to 200. One modern cable runs N S across the centre of the trench. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering light yellow brown sand with frequent stones. Two modern drains run W E and NW SE across the width of the trench. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering brown gravel layers. Three modern drains run NW SE across the trench width. One possible curvi-linear drain runs NE SW across the centre of the trench. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering light yellow brown sand with frequent stones. Two modern drains run N S and two modern drains run NW SE across the width of the trench. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering light orange brown sand with frequent stones. Two modern drains run N S across the width of the trench. Positive Trench. Dark brown peaty layers covering a dark brown black charcoal layer and light brown sand and gravel subsoil. A charcoal sample (#2/KP AJ /Beta ) was retrieved from (layer 7) approximately 1.10m deep, dated to Cal BC 375 to 195. Four modern stone filled drains run NW SE across the southern half of the trench. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering light yellow brown sand and rounded stones. Negative Trench. Dark brown peaty topsoil covering light yellow brown sand and rounded stones. Sondage excavated at northern edge of the trench. Large stone filled drain runs NE SW across the length of the trench. Negative Trench. Deep dark brown peat covering light grey blue brown sand and gravel rounded stones. 24

25 6.2 Prøvestikk Det blei totalt gravd tre prøvestikk innafor planområdet (AJ1 og HBH 1 og 2). Prøvestikk AJ1 blei gravd inn i sjaktkanten på sjakt A, medan HBH1 og 2 blei gravd inn i sjaktkanten på sjakt F. Stikka blei gravd gjennom det trekolhaldige laget for å sjå om laget var funnførande. Alle desse prøvestikka var positive, med funn av eitt flintavslag i kvart. Trekollaget og prøvestikka ligg på omlag moh. Figur 26: Flyfoto som viser prøvestikka. 25

26 Figur 27: Kart med prøvestikka markert. 6.3 Dokumentasjon Kulturminne, funn, sjakter og prøvestikk blei fotografert og kartfesta. Det blei nytta eit Nikon D-3100 kamera, og teke 147 bilete (sjå vedlegg 1). Bileta er sortert, merka og arkivert ved bruk av Fotostation. Kartfestinga blei gjort av Aaron Johnston, ved bruk ein GPS GETAC PDA, og bearbeida ved hjelp av ArcMap. Alle teikningane er også reinteikna, georeferert og vektorisert, som grunnlag for innlegging i kulturminnedatabasen Askeladden. Totalt blei det teke to kolprøver. Dei blei begge sendt til treastsbestemmelse og C14-datering (vedlegg 2 og 3). 26

27 7.0 Resultat Undersøkinga resulterte i funn av totalt eitt automatisk freda kulturminne. Totalt blei det gravd tre prøvestikk og 9 søkesjakter i denne undersøkinga. To av sjaktene var positive, og inneheld eit lag med trekolholdig masse. Dei tre prøvestikka blei gravd i profilkantane til desse to positive sjaktene, for å finne om laget var funnførande. Figur 28: Flyfoto med planområdet og den nye lokaliteten markert. 7.1 Automatisk freda kulturminne Bosetning- aktitivtetsområde, ID Lokaliteten blei registrert ved at det dukka opp eit trekolhaldig lag i Sjakt A og F (figur 29). Laget (lag 7) var mellom 0,1 og 0,3 m tjukt, og låg omlag 1m 1,1 m under markoverflata. Det inneheld mykje trekol, eindel fragmenter av greiner og bark, samt småstein og sand. Dette var ei feit masse, der det og blei funne flint. Flintfragmenta blei funne i dei tre prøvestikka, eitt i kvart stikk. Prøvestikk AJ1 blei gravd inntil sjaktkanten i sjakt A, gjennom lag 7. Her blei det funne eit flintavslag. Prøvestikk HBH1 og 2 blei på same måte gravd gjennom lag 7, men inntil sjaktkanten i sjakt F. I kvart av desse stikka blei det funne ein liten flintbit. Dei er begge sannsynlegvis slått. Alle desse tre flintfunna har noko avrunda kantar og er patinert. Det blei sendt inn to trekolprøver til 14 C-datering. Dette resulterte i dateringar til f.kr og f.kr. Det kan tyde på at vi har hatt ei aktivitet/bosetning i dette området frå den eldste delen av Jarnalder. Flintavslaga tyder på ein endå eldre aktivitet, men har nok kome frå 27

28 ein annan stad i området. Det skråande terrenget og aktiviteten opp gjennom forhistoria og historia kan ha gjort at desse flintfunna blei funne nettopp her. Det kan synest som om det trekolhaldige lag 7 fortsetter oppover mot gardshuset i nord, men det er berre den delen av det som ligg innafor planområdet som er målt og tatt med i lokaliteten her. Og lag 7 innafor planområdet måler omlag 12 m langt og 6 m breidt. Det er den synlege delen av laget innafor sjaktene A og F som er grunnlaget for desse måla. På nordaust- og nordvestsida av lokaliteten er det moderne grøfter med trerader. Figur 29: Lokaliteten markert med Sjakt A og F. 28

29 Figur 30: Planskisse av lokaliteten ID I sjaktenen A og F blei det registrert 11 ulike lag i profilkantane. Det var ein tydeleg definert trekolkonsentrasjon i lag 7 (sjå tabellen nedanfor i figur 31). Figur 31: Tabelloversikt over laga i sjaktene A og F. No. Interpretation Depth (Approx.) Description 1 Turf layer 0.09m Turf. Dark brown, soft, silty sand with frequent turf and roots. 2 Mixed topsoil 0.20m Mixed topsoil/ploughsoil layer. Compact mid brown silty sand with frequent stones and occasional orange flecks. 3 Mixed layer 0.19m Dark brown grey silty sand with frequent small stones. 4 Peaty lens 0.04m Dark brown peat. 5 Mixed layer 0.15m Dark brown silty sand with occasional stones. 29

30 6 Peat layer 0.14m Dark brown peat. 7 Charcoal rich layer 0.25m Dark grey brown/black silty sand with frequent small to large stones and occasional charcoal lumps. Two charcoal samples taken from approximately 1m 1.10m below the ground surface within layer (7) were dated to Cal BC 385 to 195. Three flints were also recovered from within layer (7). 8 Peat layer 0.32m Dark brown peaty layer with frequent charcoal lumps. 9 Gravel 0.20m Yellow brown sand and gravel 10 Sand 0.04m Grey brown sand 11 Peat layer 0.04m Dark brown peaty layer and small stones. 12 Natural subsoil Not excavated Brown sand and gravel Figur 32: Funnliste P.stikk ID/Sjakt lag Type Antall Råstoff AJ 1, Sjakt A 7 Avslag 1 flint HBH 1, Sjakt F 7 Avslag 1 flint HBH 2, Sjakt F 7 Avslag 1 flint 30

31 Figur 33: Foto og skisse av profilkanten i sjakt F. Tatt mot søraust. 31

32 Figur 34: Foto og skisse av profilkanten i sjakt A (med prøvstikk AJ1). Tatt mot sørvest. 32

33 Figur 35: Foto og skisse av profilkanten i sjakt A. Tatt mot nordaust. 33

34 Figur 36: Foto og skisse av profilkanten i sjakt F. Tatt mot nordaust. 34

35 Figur 37: mogleg trestolpe som blei funne (og teikna) i profilkanten i sjakt F, under lag 7. 35

36 8.0 Konklusjon Innafor planområdet blei undersøkinga konsentrert til den nordaustre enden, og registrert jf. Kulturminneloven 9. Delar av planområdet var allereie utbygd med industri, medan andre delar bestod av opptil 3 m djup myr. Slik blei det ikkje mogleg å grave prøvestikk eller søkesjakter over heile planområdet. Av metodar blei det både nytta visuell overflateregistrering, maskinell sjakting og manuell prøvestikking. Figur 38: Flyfoto med den nye lokaliteten ID Undersøkinga har resultert i funn av ein automatisk freda kulturminnelokalitet. Denne er registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, med ID , og er tilgjengelege for publikum som wms-teneste og via nettstaden 36

37 9.0 Litteraturliste Nettstader: Bondevik, Stein, John Inge Svendsen og Jan Mangerud (1998). Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in coastal basin deposits of western Norway. Journal of Quaternary Science, 13(6): Svendsen, John Inge og Jan Mangerud (1987). Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross section of western Norway, Journal of Quaternary Science, 2: Svendsen, Frode (2008). Innberetning om befaring/registrering Einset, Tingvoll. 37

38 10.0 Vedlegg 1. Fotoliste 2. Kulturminner 3. Dateringsrapport 4. Prøver 5. Treartsbestemming 38

39 Vedlegg 1: Fotoliste Photo No. Description Direction facing DSC_0600 Southwestern edge of development area Northeast DSC_0601 Flat, quarried area located at the northwestern North edge of development area DSC_0602 Southwestern edge of development area Northeast DSC_0603 Southwestern edge of development area Northeast DSC_0604 Southeastern edge of development area North DSC_0605 Machine used for excavation North DSC_0606 Southern edge of development area North DSC_0607 Southern edge of development area Southwest DSC_0608 Southeastern edge of development area Southwest DSC_0609 Southeastern edge of development area Southeast DSC_0610 Eastern edge of development area Southwest DSC_0611 Eastern edge of development area Southwest DSC_0612 Northeastern edge of development area Northeast DSC_0613 Northwestern edge of development area West DSC_0614 Northern edge of development area Northeast DSC_0615 Northern edge of development area Northeast DSC_0616 Farmhouse at the northeastern edge of the Northeast development area DSC_0617 Northeastern edge of the development area Southwest DSC_0618 Northeastern edge of the development area Southwest DSC_0619 Northeastern edge of the development area Southwest DSC_0620 Northeastern edge of the development area Southwest DSC_0621 Sjakt A Northeast DSC_0622 Sjakt A Northeast DSC_0623 Sjakt A East DSC_0624 Sjakt A Southeast DSC_0625 Sjakt A East DSC_0626 Sjakt A, cable in trench East DSC_0627 Sjakt A Southwest DSC_0628 Sjakt A Southwest DSC_0629 Sjakt B Southeast DSC_0630 Sjakt B East DSC_0631 Sjakt B Northwest DSC_0632 Sjakt B West DSC_0633 Working shot, machine used in excavation Southeast DSC_0634 Sjakt C Northeast DSC_0635 Sjakt C North DSC_0636 Sjakt C, possible drain Northeast DSC_0637 Sjakt C, possible drain North DSC_0638 Sjakt C, possible drain Southwest DSC_0639 Sjakt C Southwest DSC_0640 Sjakt C Southwest DSC_0641 Sjakt D Southeast DSC_0642 Sjakt D Southeast 39

40 DSC_0643 Sjakt D, profile DSC_0644 Sjakt D, profile DSC_0645 Sjakt D DSC_0646 Sjakt D DSC_0647 Northeastern edge of the development area DSC_0648 Sjakt E DSC_0649 Sjakt E DSC_0650 Sjakt E DSC_0651 Sjakt E DSC_0652 Sjakt E DSC_0653 Sjakt A DSC_0654 Northeastern edge of the development area DSC_0655 Northeastern edge of the development area DSC_0656 Sjakt A DSC_0657 Sjakt A DSC_0658 Sjakt A, profile DSC_0659 Sjakt A, profile DSC_0660 Sjakt A DSC_0661 Sjakt F DSC_0662 Sjakt A, profile DSC_0663 Sjakt A, profile DSC_0664 Sjakt F, profile DSC_0665 Sjakt F, profile DSC_0666 Sjakt F DSC_0667 Sjakt F DSC_0668 Sjakt F DSC_0669 Sjakt F DSC_0670 Northwestern edge of the development area DSC_0671 Northwestern edge of the development area DSC_0672 Centre of the development area DSC_0673 Centre of the development area DSC_0674 Centre of the development area DSC_0675 Centre of the development area DSC_0676 Centre of the development area DSC_0677 Centre of the development area DSC_0678 Centre of the development area DSC_0679 Centre of the development area DSC_0680 Centre of the development area DSC_0681 Centre of the development area DSC_0682 Northwestern edge of the development area DSC_0683 Northwestern edge of the development area DSC_0684 Sjakt A DSC_0685 Sjakt A DSC_0686 Sjakt A DSC_0687 Sjakt A, cable in trench DSC_0688 Sjakt F DSC_0689 Sjakt F DSC_0690 Sjakt G Northeast North Northwest Northwest Southwest Southeast Southeast Southeast Northwest North Northeast Southwest Southwest Northwest Northwest Northeast North Southeast Southwest Northeast Northeast Northwest Northwest Southwest Southwest Northeast Northeast West West Southeast Northwest East Northwest West Southeast North East Northeast Northeast North Northeast Southwest Southwest Northeast Northeast Northeast Northeast Southwest 40

41 DSC_0690 Sjakt G DSC_0691 Sjakt G DSC_0692 Sjakt G DSC_0693 Sjakt G DSC_0694 Sjakt H DSC_0695 Sjakt H DSC_0696 Sjakt H DSC_0697 Sjakt H DSC_0698 Sjakt H DSC_0699 Sjakt I DSC_0700 Sjakt I DSC_0701 Sjakt I DSC_0702 Sjakt A DSC_0703 Sjakt A DSC_0704 Sjakt A, profile DSC_0705 Sjakt A, profile DSC_0706 Sjakt A, profile DSC_0707 Northeastern edge of the development area DSC_0708 Working shot DSC_0709 Working shot, sjakt A DSC_0710 Sjakt A, profile DSC_0711 Sjakt A, profile DSC_0712 Sjakt A, profile DSC_0713 Sjakt A, profile DSC_0714 Sjakt A, profile, AJ 1 DSC_0715 Sjakt A, profile, AJ 1 DSC_0716 Sjakt A, profile, AJ 1 DSC_0717 Sjakt A, profile, AJ 1 DSC_0718 Sjakt A, profile DSC_0719 Sjakt A, profile DSC_0720 Sjakt A, profile DSC_0721 Sjakt A, profile DSC_0722 Sjakt A, profile, AJ 1 DSC_0723 Sjakt F, working shot DSC_0724 Sjakt F, profile DSC_0725 Sjakt F, profile DSC_0726 Sjakt F, profile DSC_0727 Sjakt F, profile DSC_0728 Wood retrieved from Sjakt F DSC_0729 Wood retrieved from Sjakt F DSC_0730 Sjakt F, profile DSC_0731 Sjakt F, profile DSC_0732 Sjakt F, profile, sample holes DSC_0733 Sjakt F, profile, in-situ flints in bags DSC_0734 Sjakt F, profile, in-situ flints in bags DSC_0735 Sjakt F, profile, in-situ flints in bags DSC_0736 Sjakt F, profile, in-situ flints in bags DSC_0737 Sjakt F, profile, in-situ flints in bags Southwest Southwest Northeast Northeast Southwest Southwest West Northeast North East South South Northwest North Northeast North North Southwest North Northeast North Northwest North Northwest Northeast Northeast Northeast Northeast Southwest Southwest Southwest North Northeast Southwest Northwest Northwest Northwest Northwest Northeast North North Northeast Northeast Northeast Northeast Northeast 41

42 DSC_0738 Sjakt F, working shot DSC_0739 Farmhouse located at the northeastern edge of the development area DSC_0740 Farmhouse located at the northeastern edge of the development area DSC_0741 Farmhouse located at the northeastern edge of the development area DSC_0742 Northeastern edge of the development area DSC_0743 Farmhouse located at the northeastern edge of the development area DSC_0744 Northeastern edge of the development area DSC_0745 Farmhouse located at the northeastern edge of the development area DSC_0746 Northeastern edge of the development area West Southwest Southwest Northwest Southwest North Southwest North South 42

43 43 Vedlegg nr.3

44 44 Vedlegg nr.3

45 45 Vedlegg nr.3

46 46 Vedlegg nr.3

47 47 Vedlegg nr.3

48 48 Vedlegg nr.3

49 49 Vedlegg nr.3

50 50 Vedlegg nr.3

51 51 Vedlegg nr.3

52 52 Vedlegg nr.3

53 53 Vedlegg nr.3

54 54 Vedlegg nr.3

55 55 Vedlegg nr.3

56 56 Vedlegg nr.3

57 Vedlegg 2: Kulturminner 57

58 58 Vedlegg nr.3

59 59 Vedlegg nr.3

60 60 Vedlegg nr.3

61 61 Vedlegg nr.3

62 62 Vedlegg nr.3

63 63 Vedlegg nr.3

64 64 Vedlegg nr.3

65 65 Vedlegg nr.3

66 66 Vedlegg nr.3

67 67 Vedlegg nr.3

68 Vedlegg 3: Dateringsrapport 68

69 69 Vedlegg nr.3

70 70 Vedlegg nr.3

71 Vedlegg 4: Prøver Sample ID KP number 1 KP AJ Sample ID (Beta) Sjakt/Stikk Context Soil Type Sjakt A Charcoal rich layer (7) Charcoal rich soil Kommentar Sample taken from dark brown black layer (layer 7) was retrieved from approximately 1m below ground surface. A charcoal sample (#1/KP AJ/Beta ) was sent for processing. 2 KP AJ Sjakt F Charcoal rich layer (7) Charcoal rich soil Dating: Cal BC 385 to 200 Sample taken from dark brown black layer (layer 7) was retrieved from approximately 1.10m below ground surface. A charcoal sample (#2/KP AJ/Beta ) was sent for processing. Dating: Cal BC 375 to 195 Total = 2 samples sent for processing. 71

72 Vedlegg 5: Treartsbestemming 72