Arkeologisk rapport Reguleringsplan/-endring for Gossen feriesenter. Breivik Indre gbnr. 2/6, Aukra kommune Eirin Husby Frey

Transkript

1 Arkeologisk rapport 2017 Reguleringsplan/-endring for Gossen feriesenter Breivik Indre gbnr. 2/6, Aukra kommune Eirin Husby Frey

2

3 Innhold Forord... ii 1. Sammendrag Bakgrunn og formål med undersøkelsen Tiltaket Tidligere funn fra nærområdet Området Strategi og metode Visuell overflateregistrering Maskinell sjakting Undersøkelsen Synlige strukturer Sjakter Dokumentasjon Resultat og konklusjon Litteraturliste Vedlegg Figurliste Figur 1: Kronologiske perioder.... ii Figur 2. Plankart Figur 3. Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet Figur 4. Kartet viser Sefrak-registrerte bygninger innenfor planområdet Figur 5. Oversiktskart Figur 6. Topografisk kart over planområdet Figur 7. Oversikt over nedre del av planområdet. Sett mot nord. Foto: Eirin Husby Frey Figur 8. Oversikt over nedre del av planområdet før sjakting. Til venstre i bildet sees løen som er registrert i Sefrak med ID Sett mot sørvest. Foto: Eirin Husby Frey Figur 9. Øvre del av planområdet ved Tangeveien før sjakting. Sett mot sørøst. Foto: Eirin Husby Frey Figur 10. Kart over planområdet med sjakter... 9 Figur 11. Sjakt Sett mot sørvest. Foto: Eirin Husby Frey Figur 12. Sjakt Sett mot sørøst. Foto: Eirin Husby Frey Figur 13. Sjakt 3 sett mot sørvest. Foto: Eirin Husby Frey Figur 14. Sjakt 12 sett mot nordøst. Foto: Eirin Husby Frey i

4 Forord Et kulturminne er et spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø, for eksempel en bygning, en vei, et gravminne, en steinalderboplass, ei kokegrop eller et jernvinneanlegg. Det kan også være steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminnene representerer både uerstattelige kilder til kunnskap om fortidige samfunn, og en ressurs for opplevelse og bruk i dag og i fremtiden. Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet i kraft av sin høye alder, jfr. Kulturminneloven 4. Fra tida før skriftlige kilder, er de materielle levningene de eneste kildene til å forstå menneskene og det samfunnet de levde i. Kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1536) kan også ha høy verdi. Særlig verdifulle kulturminner kan bli vedtaksfredet, jfr. Kulturminneloven 15 og 19. Alle typer kulturminner og kulturmiljø kan dessuten bli vernet som hensynssoner, jfr. Plan og bygningsloven HOVEDPERIODE UNDERPERIODER 14C-ÅR (før nåtid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidligmesolitikum b.p f.kr. Mellommesolitikum b.p f.kr. Senmesolitikum b.p f.kr. Yngre steinalder Tidligneolitikum b.p f.kr. Mellomneolitikum A b.p f.kr. Mellomneolitikum B b.p f.kr. Senneolitikum b.p f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder b.p f.kr. Yngre bronsealder b.p f.kr. Eldre jernalder Førromersk jernalder b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romertid b.p e.kr. Yngre romertid b.p e.kr. Folkevandringstid b.p e.kr. Yngre jernalder Merovingertid b.p e.kr. Vikingtid b.p e.kr. Middelalder Middelalder e.kr. Nyere tid Nyere tid 1537 e.kr. Figur 1: Kronologiske perioder. Da kun et fåtall av alle kulturminner er kjent, er kulturminneforvaltninga avhengig av arkeologiske registreringer for å kunne uttale seg til plan- og byggesaker, jf. Kulturminneloven 8 og 9. Ved eventuelle funn av automatisk freda kulturminner, kan søker enten forsøke å tilpasse planene slik at disse ikke kommer i konflikt med tiltaket, eller søke om dispensasjon fra lovverket. Ved et eventuelt dispensasjonsvedtak kan det bli stilt vilkår om arkeologisk utgravning før iverksetting av tiltaket, for slik å sikre at kunnskapen ikke går tapt for fremtidige generasjoner. ii

5 1. Sammendrag Denne arkeologiske undersøkelsen ble foretatt på Breivik Indre gbnr. 2/6 i Aukra kommune, i forbindelse med privat reguleringsplan/-endring for Gossen feriesenter. Feltarbeidet ble utført av Eirin Husby Frey og Susanne Iren Busengdal i perioden og rapporten ble ferdigstilt Totalt ble det brukt 8,5 dagsverk på saken. Av metoder ble det benyttet maskinell sjakting og visuell overflateregistrering. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner. 1

6 2. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er arbeidet med privat reguleringsplan/- endring for Gossen feriesenter, gbnr 2/6 Breivik Indre i Aukra kommune. Formålet med registreringa var å undersøke forholdet mellom planarbeidet og eventuelle automatisk freda kulturminne, jf 9 i kulturminneloven av 9. juni Tiltaket Den planmessige bakgrunnen er tiltakshavers ønske om å utvide og videreutvikle Gossen feriesenter. Med den nye reguleringsplanen vil feriesenteret bygges ut med bl.a. hotell, båthavn og badeplass. Det totale planområdet er på om lag 72,3 daa. Figur 2. Plankart. Før planarbeidet kunne godkjennes ble det stilt krav om arkeologisk registrering, da det innenfor plangrensene var potensiale for å gjøre funn av automatisk fredete kulturminner. 2.2 Tidligere funn fra nærområdet De nærmeste kjente automatisk fredete kulturminnene ligger sørøst for planområdet mot Aukratangen. Her er det registrert flere kokegropslokaliteter og gravrøyser fra bronsealder/jernalder. 2

7 - ID kokegropsfelt fra romertid - ID kokegropsfelt fra førromersk jernalder - ID gravfelt fra bronsealder/jernalder Det er ingen kjente løsfunn fra gården og det er ikke registrert løsfunn i nærheten av planområdet. En oversikt over fredete kulturminner er å finne på eller som wmstjeneste i andre nettportaler (f.eks. En oversikt over gjenstander som er innlevert til museum er tilgjengelig på En del av disse er også kartfestet og fotografert. Figur 3. Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet. Det er to Sefrak-registrerte bygninger innenfor planområdet: - ID , løe fra ca ID , våningshus fra ca

8 Figur 4. Kartet viser Sefrak-registrerte bygninger innenfor planområdet. En oversikt over en del verneverdige bygninger og andre byggverk fra nyere tid er å finne i det såkalte SEFRAK-registeret. Dette er tilgjengelig som wms-tjeneste, blant annet på 4

9 3. Området Planområdet er om lag 72,3 daa og ligger på gbnr. 2/6 Breivik Indre på sørvestsiden av Gossen i Aukra kommune. Topografien består hovedsakelig av dyrkamark som benyttes til grasproduksjon, samt noe utmark i form av bergknauser og små myrområder i sør. Planområdet strekker seg fra Tangeveien i nordøst ned til strandlinjen i sørvest. Langs den nordlige grensen av planområdet renner Breivikelva. Landskapet stiger med om lag 20 meter fra sørvest til nordøst. Løsmassene innenfor planområdet er marine strandavsetninger. Figur 5. Oversiktskart. Figur 6. Topografisk kart over planområdet. 5

10 Figur 7. Oversikt over nedre del av planområdet. Sett mot nord. Foto: Eirin Husby Frey. Figur 8. Oversikt over nedre del av planområdet før sjakting. Til venstre i bildet sees løen som er registrert i Sefrak med ID Sett mot sørvest. Foto: Eirin Husby Frey. Figur 9. Øvre del av planområdet ved Tangeveien før sjakting. Sett mot sørøst. Foto: Eirin Husby Frey. 6

11 moh Som følge av havstigning (transgresjon) og landheving (regresjon) har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon. I Møre og Romsdal ligger de førhistoriske strandlinjene derfor generelt høyere enn dagens havnivå, men utviklingen er forskjellig fra område til område. David Simpson ved Bergen museum har utarbeidet et program som gjør det mulig å skrive ut lokale strandforskyvingsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud fra Om en forutsetter at fangstfolk i steinalderen bosatte seg nær sjøen, kan lokale strandlinjekurver både benyttes til å vurdere funnpotensial i et område og til å datere eventuelle funn C år bp Figur 7: Strandlinjekurve for Breivik Indre i Aukra kommune etter skjema utarbeidet av David N. Simpson, mars 2001 (jfr. Svendsen & Mangerud 1987, Bondevik, Svendsen og Mangerud 1998). 7

12 4. Strategi og metode Strategi og metode ble valgt ut fra terreng, arealbruk og vegetasjon i området. Dyrkamarka ble maskinelt sjaktet, mens det i utmarksområdet ble foretatt en visuell overflateregistrering. 4.1 Visuell overflateregistrering Metoden innebærer at markoverflaten blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.v. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Ved mulige funn blir det gjerne åpnet en sjakt eller et prøvestikk for å påvise ildsteder, gulvnivå, dyrkingslag eller lignende, avgrense kulturminnene, og eventuelt ta ut kullprøver for datering. 4.2 Maskinell sjakting Metoden innebærer at en benytter gravemaskin med flatt graveskjær/pusseskjær til forsiktig å skrape av det øverste matjordslaget. Spor etter blant annet ildsteder og stolpehull etter hus kan være synlige i den sterile grunnen under. Sjaktene har en bredde på ca. 3 meter. Ved undersøkelse av større områder blir sjaktene lagt parallelt, med innbyrdes avstand på ca meter. 8

13 5. Undersøkelsen Registreringsarbeidet ble utført av Eirin Husby Frey og Susanne Iren Busengdal i perioden og utgjorde totalt 4 dagsverk. Maskinselskap var Odd Småge A/S som stilte med en 15 tonns gravemaskin med en ca. 120 cm bred pusseskuff. Maskinførere var Frank Småge og Øyvind Hoem. Værforholdene var gode og hadde ingen innvirkning på undersøkelsen. 5.1 Synlige strukturer Det ble ikke påvist synlige kulturminner som er automatisk fredete. 5.2 Sjakter Det ble totalt åpnet 15 sjakter med maskin innenfor planområdet. Sjakt 1-11 lå på jordet langs med Breivikelva, mens sjakt ble åpnet på jordet langs Tangeveien. Figur 10. Kart over planområdet med sjakter. Alle sjaktene var negative. 9

14 Figur 11. Sjakt Sett mot sørvest. Foto: Eirin Husby Frey. Figur 12. Sjakt Sett mot sørøst. Foto: Eirin Husby Frey. 10

15 Sjaktene ble så langt det lot seg gjøre lagt på skrå i forhold til møneretningen på husene i området. Denne orienteringen ble valgt for å bedre fange opp spor etter eventuelle forhistoriske langhus. Sjaktene varierte i lengde, men alle var ca. 3 meter brede. Den innbyrdes avstanden mellom sjaktene var rundt 15 meter. På jordet langs Breivikelva var matjordsdybden om lag 30 cm. I sørvest fantes mye stor stein, mens undergrunnen ble mer steinfri lengre mot nordøst. Undergrunnen bestod hovedsakelig av en blanding av gul sand og nevestor stein. Lengst sørvest var det også en del større stein. Undergrunnen bar preg av å være omrotet, da leire og torv lå blandet ned i undergrunnsmassene. Torvdannelse nærmest Breivikelva og flere steinsatte veiter tyder på at den naturlige dreneringen ikke har vært optimal. På jordet langs Tangeveien var matjordsdybden rundt 40 cm. Undergrunnen var mer homogen her enn ved Breivikelva og bestod av rød-brun sand med nevestor stein. Her synes den naturlige dreneringen å være bedre og undergrunnen oppfattes som intakt. I sjakt 12 og 13 ble det observert større områder leiraktig materiale av skarp, rød farge. Dette ble tolket til å være pulverisert tegl, muligens fra et nedraset tak. På flyfoto fra 1968 kan det imidlertid ikke sees noen bygninger på dette jordet. Figur 13. Sjakt 3 sett mot sørvest. Foto: Eirin Husby Frey. Figur 14. Sjakt 12 sett mot nordøst. Foto: Eirin Husby Frey. 5.3 Dokumentasjon Sjakter og prøvestikk ble fotografert og kartfestet. Det ble benyttet et Canon EOS 1000D kamera, og tatt 55 bilder (se vedlegg 1). Bildene er sortert, merket og arkivert ved bruk av Fotostation. Kartfestingen ble gjort av Eirin Husby Frey, ved bruk av GPS/PDA og bearbeidet ved hjelp av ArcMap. 11

16 6. Resultat og konklusjon Hele området er registrert jfr. Kulturminneloven 9. Av metoder ble det både benyttet visuell overflateregistrering, maskinell sjakting. Undersøkelsen resulterte ikke i funn av nye automatisk fredete kulturminner. Området innehadde et potensiale for førreformatoriske funn, og da spesielt bosetningsspor fra bronsealder/jernalder, dette basert på topologi og funn gjort lengre sør på Aukratangen. Sjaktingen avdekket imidlertid at det var foretatt terrenginngrep på det nederste jordet ved Breivikelva. Dette kan ha fjernet eventuelle kulturminner. Flere steinsatte veiter peker imidlertid mot at den naturlige dreneringen her ikke har vært optimal, noe som kan være en forklaring på fraværet av forhistoriske spor. 12

17 7. Litteraturliste Bondevik, S., J. I. Svendsen & J. Mangerud 1998: Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine Transgression in the coastal basin deposits of western Norway, Journal of Quaternary Science, 13(6): GISLink karttjeneste: Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: Simpson, D. N. 2001: Excel spreadsheet prepared March 2001 Svendsen, J. I & J. Mangerud 1987: Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross-section of Western Norway, Journal of Quaternary Science, 2: Tilvekst: Tilveksten til arkeologisk avdeling, Vitenskapsmuseet. Elektronisk versjon. I årene har de årlige tilvekstbeskrivelsene til den arkeologiske samlingen på Vitenskapsmuseet blitt utgitt i trykt form i forskjellige tidsskrifter, henholdsvis årsberetningene til "Foreningen til norske fortidsmindesmerkers Bevaring", "Det kgl. norske videnskabers selskabs Skrifter" samt årbøker og årsberetninger til "Det kongelige norske videnskabers Selskab". Tekstdelen av tilvekstkatalogene fra har, som en del av Dokumentasjonsprosjektet og Museumsprosjektet, blitt konvertert til elektronisk form. Universitetsmuseenes arkeologiske gjenstandsamlinger: 13

18 8. Vedlegg 1. Fotoliste 14

19 15

20 16

21 17

22 18

23 19

24 1

25 Fylkeshuset, 6412 Molde Telefon mrfylke.no